Energi og miljøstudentenes avis 8.årgang nr..3, oktober 2006 http://www.ntnu.no/emil 4X Bow down Bow down Before the power of EMIL Or be crushed Be crushed By Our jolly tub of doom!
EMIL-Avis 8.årgang, nr. 3, oktober 2006 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMIL- Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr vær-varsomplakaten. redaktør -Jarle Vikør Ekanger Leiar 3 Styresiden 4 Odd Roger Enoksen hilser 5 Badetest 6 Ingrids trønderskole 7 Se til Sverige 8 Russland og energi 9 Monotont kosthold 10 Terror på Stripa 12 EMILs Imm.ball 14 Ode til badekar 15 Dikt 16 journalister -Sverre Skalleberg Gjerde -Leif Ragnar Rundquist Parr -Jan Olav Owren -Steinar Beurling -Ingrid Bjørshol Holm -Kristine Gjøsæter poet -Eivind Vrålstad fotograf -Kari Dahle Haukland takk til - Google bildesøk - Info-Hilde layout -Jarle Vikør Ekanger -Sverre Skalleberg Gjerde kontakt emil-avis@list.stud.ntnu.no dølinje 29. september opplag 300
Det er med glede eg kan meddele at EMIL er historiske. Som dei første i BadCom si historie har vi vunne Fartskar 4 gonger på rad! Og smak på dette: det er fyrste gong skipsbyggjarane TAPER 4 gonger på rad! Ein stor takk til årets fyrstisar, som opprettheldt tradisjonen! EMIL- Avis er samtidig dei første til å skrive om rykta om at planar for å lage ei nisje til Det Gyldne Kar, frå no av i all enkelheit berre kalla EMIL sitt Gyldne Kar, er under utarbeiding, bak ryggen på Hybertsen! Karet, og EMIL-kontoret, fortener såpass. Men kvifor denne ubetinga suksessen innan akkurat badekarpadling? Ein skulle jo tru at skipsbyggjarane reint grunnlagsmessig burde ha marginane på si side? For å belyse denne problemstillinga vil eg trekkje inn det heitaste i nyhendebildet denne veka; do-vanar, og bruke skilnaden mellom franske og norske sådanne til å trekkje parallellar mellom Mannholsk og EMILsk sedvane for å ta opp nye medlemmer. Først nokre begrep. Den observante og globetrottande lesar kjenner sjølvsagt til omgrepet fransk dass, eller fransk toalett om du vil. Som de sikkert hugsar vart vår tidligare redaktør, Slangen, deportert til eit liv på vin og croissantar etter diverse stygge tildragingar i realitysuksessen Omega-bølgen. Som de sikkert no skjønar, kjære lesarar, vart han og deportert til den frykta franske Kjære EMIL arar! dassen. Ein fransk dass er enkelt fortalt eit hol i golvet. I Frankrike vert dette på hånleg vis kalla for ein tyrkisk dass, og ingen skal komme og påstå at dette er i respekt for tyrkisk kultur og tradisjon! Nei, tenk heller på den skitne og skjeggete tyrkaren som dukkar opp i den franske folkesjela kvar gong samtalar kjem inn på franske dassar? Kvar vil sjå til oss sjølve! I Noreg er det vanleg å kalle noko så simpelt som eit urinal for eit pissoir! Legg merke til den litt franske schwungen, som sannsynlegvis vart adoptert ei tid før Noreg vart til verdas mest superiore sosialdemokrati. Oppsummert; franskmenn rakkar ned på sine eigne avtreder, medan vi nordmenn gjer vårt beste for å skape ei positiv stemning rundt noko så simpelt som eit urinal. Parallell? Som einkvar EMILar veit, gjer vi vårt beste for å vise at vi er glade i førstisane våre. Forutan ein forrykande fadderperiode har vi drive konstant oppmuntring med tanke på Fartskaret. Og kven kan vel anna enn å smelte av Hyrd Christine sitt blendande smil og hennar varme omtanke for årets fyrstisar? Samstundes vert nye skipsbyggjarar hundsa rundt med fisk, grus og dytt. Om ikkje anna kan dei i alle fall prate om kor ille dei har det? Det er tydeleg kven som er den tyrkiske dassen i denne historia! Badekarpadlinga har likevel framstått like mykje som ei eldprøve for årets fyrstisar som EMIL s Renselser helga før. Trass alt var ikkje alt som det skulle vere før hegemoniet på Nidelva var stadfesta nok ein gong. Presset på dei unge og uskyldige har då og vore stort. Det var meir rimeleg å snakke om krav enn forventningar. De skal vinne badekarpadlinga var like naturleg info som Info-Hilde veit alt, og litt til, då nye treklemmarar skulle setjast inn i grunnverdiane i studentlivet. Skjønt, eldprøve? Det ser ut som skipsbyggarspirane har gjort det til ein tradisjon å tape, så kanskje det er på tide med nye utfordringar? Som redaktør tek eg difor med dette til orde for at EMIL innstiftar ein ny konkurransetradisjon; issegling med dusjforheng. Dette skal sjølvsagt foregå i dertil eigna badekar med meiar, og framdrifta skal altså segl av dusjforheng stå for. Rein logikk tilseier jo at om skipsbyggarane ikkje beherskar sitt eige fag (skipsbygging, red. anm), så beherskar kanskje me i EMIL vindkrafta tilstrekkeleg dårleg til å skape ein spennande konkurranse? Men om neste års fyrstisar skal fortsetje å vere pissoiret i denne historia er me avhengige av dykk. Så møt opp på Gen.Fors og bli engasjert! Jarle Vikør Ekanger Redaktør
Styresiden Da er skoleåret i full gang, komiteene er oppe og går, og vi i styret kan sette oss ned i sofaen på kontoret og nyte synet av en velfungerende linjeforening. Den nye førsteklassen har vist seg å være en knallbra gjeng, som ikke har vært noe problem å dra med på noe som helst gjennom de ukene som har gått til nå. Vi håper virkelig at det fortsetter, og at tunge dager med matte og kretsteknikk ikke ødelegger våre sprudlende førstiser. Først og fremst: Takk til badekargjengen, dere stod i mot det enorme interne presset (som særlig vi i styret var skyld i) og tok hjem det gyldne kar igjen. Nok et år skal det stå på plassen sin på EMIL-kontoret, denne gangen som beviset på at vi har gjort noe ikke en gang båtbyggerne fra Tyholt har klart vunnet fartskar fire ganger på rad. Showkargjengen skal heller ikke glemmes, et nydelig showkar kanskje for fint for konkurransen! Etter en tid med mye moro som har skjedd, med renselser (håper dere ikke har blitt alt for skremt av rensesjefen, Birgitte, hun er egentlig ganske snill) og imm.ball med tilhørende fantastisk nachspiel, blir det nok litt færre virkelig store arrangementer framover. Men både KomPåTur, kjelleren og idrettskom kommer til å bidra til lek og moro utover høsten. Dessuten har Link varslet at det blir fem bed.press.er utover høsten, noe som absolutt kan bli verdt å få med seg. Vi vil samtidig påpeke at det ikke er for seint å melde seg inn i noen som helst komite, uansett om man går i første eller femte. Gå inn på emilweb (www.ntnu.no/emil) og finn ut hvem som er leder, send en mail, spør pent og det vips så ordner det seg nok skal du se. I løpet av høsten har også koordinator i EnergiKontakten, Fredrik Christensen blitt pappa. Vi i styret gratulerer så mye, og ønsker lykke til med den lille. Til slutt en oppfordring: Det er snart tid for generalforsamling, og da skal det velges et nytt styre. Har du lyst til å løpe rundt med flosshatt og bånd, utvikle din egen internhumor, ta i mot neste års førsteklassinger og gå på alle andre styrers imm.ball.? Da er det bare å møte opp. Eller, møt opp uansett og stem fram dine favoritter. Gen.fors. er EMILs høyeste organ, og en hver engasjert emiler bør finne veien dit. Sted og tid kommer plutselig! Spis et tre og klem en blomst Hilsen Styret PS! Om dere skulle lure: Mari er ikke gravid, Håkon er ikke faren og Christine er verken blond eller på tilbud. 4 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006
Olje og energiministeren hilser til de nye studentene Kjære nye studenter ved Energi- og miljøstudiet ved NTNU, dere har gjort et godt studievalg! Når dere nå har valgt NTNU, og vært av de heldige som har kommet inn her, er det sentrale og nødvendige yrker dere kvalifiserer dere for. Norge har bruk for studenter som velger realfag, og vi har bruk for studenter som spesialiserer seg for de utfordringene vi har i energisektoren. Debatten som nå går om strømpriser og energiforsyning viser at dere har valgt et fag som berører folk flest i hverdagen sin. Sikker tilgang på energi og nye måter å utnytte denne på, blir stadig viktigere for at et moderne samfunn skal fungere. Norge er fra naturens side rikelig utstyrt med råolje, naturgass, vann, vind og biovarme. Denne energirikdommen er viktig for velferd, verdiskaping og for arbeidsplasser. Regjeringen har et mål om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være verdensledende innenfor forskning og utvikling av miljøvennlig energi. For å nå dette målet må vi være av de beste når det gjelder kunnskap og kompetanse. Kompetanse innenfor energi, elkraftteknikk og prosessteknikk er byggesteiner, som sammen med annen kunnskap om samfunn og miljø, gir energinasjonen Norge flere ben å stå på. Jeg besøkte NTNU i juni i år, i forbindelse med en konferanse om CO2-håndtering. Da fikk jeg et godt innblikk i det unike forskningsmiljøet som er her. NTNU er en viktig arena for forskning og videreutvikling av fremtidsrettet teknologi, noe som vil være svært viktig for Norge i årene som kommer. Lykke til med studiene alle sammen se frem til en spennende studietid, og mange utfordrende arbeidsoppgaver i framtiden! Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai 2006 http://www.ntnu.no/emil 5
Myke nipler: Badesteder i Trondheim Trondheims badesteder var i vår tomme og vonde. EMIL Avis dro ut for å sjekke om sommerbading er bedre. Sverre Gjerde og Steinar Beurling Perlen fra i vår, Korsvika, skulle nå testes etter sommerforhold. Og kriteriene var også denne gangen badeforhold, badetemperatur, babes, vær og strandliv. Førsteinntrykket var betraktelig bedre enn i vår. Været var upåklagelig noe som var tydelig på antall studenter som hadde funnet veien til Vika i dag, og stemningen blant EMIL Avis utsendte ble betraktelig bedre da vi kjente lukten av sommergress. Stranden så ikke like ille ut i sommer som i vår. Tangen var borte, men det var likevel vondt å komme seg ut fra stranden og det var altfor mye småstein i vannkanten. Men over en liten fjellknaus og ned på andre siden oppdaget vi derimot en fin stupekant. Fin overraskelse. Ovenfor stranden var det også en stor gressplen med grillemuligheter, og mange personer ble observert mens de drev diverse strandsport. Negativt med grusveier med vonde steiner istedenfor stier uten grus. Dette kombinert med manglende strandvolleyballnett gir ikke full pott. Badetemperaturen var det heller ingenting å si på. Vårens gode overraskelse og en kjempesommer førte til forventninger om sydentemperaturer. De utsendte ble litt skuffet da vannet viste seg å holde under 20 grader, men det var likevel godt mulig å ligge lenge ute i vannet uten å få krampe. Kun det viktigste gjenstår: Vårtesten førte til stor skuffelse på babefronten, men sommertesten viser at når temperaturen i vann og vær øker spretter alle badekåte trønder- og studentjenter frem fra vinterdvalen og kaster klærne på land, og seg selv ut i vann. Det går rykter om at de flotteste av disse var førstisser på EMIL. Konklusjonen blir da: Korsvika er et koselig sted. Fint å bade så lenge du liker å hoppe eller stupe uti vannet. Masse herlige EMIL-jenter og et ok strandliv gir Vika en fullt ut godkjent karakter. VM i fitness ble i år arrangert i Korsvika Vurdering Sted Badetemperatur Vær Babes Strandliv Totalinntrykk 6 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006
Wrøøy! Æ e trønder, æ, å hærregud korr tøff æ e! Er du nyinnflytta i Trondheim og har følelsen av at du skiller deg like godt fra lokalbefolkningen som olje fra vann? Eller kanskje du, til tross for å ha bodd i bartebyen i opptil flere år, fortsatt er like forvirra i trønderjungelen? Fortvil ikke! Her kommer redningen for alle innflyttere som ønsker å utgi seg for å være ækt trønder! Ingrid Bjørshol Holm Språk Sjø Alle setninger på trøndersk (med unntak av spørsmål) skal avsluttes med ordet sjø, som er en forkortelse for frasen skjønner du. Dette har altså ingenting med sjøen å gjøre. Hainnhoinn i bainn Har du som mål å uttrykke deg på en god og brei trønderdialekt, er det et must å benytte seg av tykk l- og n- lyd. Dette kan man øve på ved å si hainnhoinn i bainn et titalls ganger etter hverandre, eller man kan rett og slett lime tungen fast i ganen omtrent 2 cm bak fortennene. Alternativ nummer to er sannsynligvis enklest å gjennomføre. Klar På trøndersk tilsvarer dette ordet sliten. For å unngå (små)pinlige misforståelser må det i setningssammenheng, alá æ e så klar, derfor ikke forveksles med en seksuell invitt. Lænt Trøndersynonym for artig/morsomt. Æ e i a, æ Brukes om man går i a-klassen på skolen, og etterfølges med suksess av en motpart som uttykker Æ e i a, æ å. Mat og drikke Karsk Denne fiffige miksturen av hjemmebrent og kaffe regnes som Trøndelags nasjonaldrikk. Det hersker likevel en viss uenighet om framgangsmåten for å lage den perfekte karsken. Enkelte hevder at man skal legge en 50-øring i bunnen av en kopp, helle på kaffe til den blir skjult, og til slutt fylle på mengden sprit som trengs for at den kommer til syne igjen. Andre, derimot, påstår at miksturen skal bestå av kaffe med så heftig styrkegrad at mynten flyter på toppen, og at man skal helle på sprit til den rett og slett går i oppløsning. Trøndersodd Trøndersk festmåltid som hyppig serveres både i bryllup og konfirmasjon. Består hovedsakelig av kjøtt, kjøttboller, gulrot, potet og kraft. Kuriositet som beviser rettens ruvende plass i det trønderske miljø: i 1985 ble det utrolig nok satt opp et stykke på Trøndelag Teater ved navn Trøndersodd. Utseende Klesdrakt Den klassiske oppfatningen av trønderbunaden er gjerne skinnvest, tennissokker og mokasiner, og dette er helt klart et antrekk noe enhver trønder med respekt for seg selv er i beholdning av. Trønderbart Er du hankjønn og skal bo i Norges midtregion er det så klart obligatorisk med mustasjepryd under nesa. For husk: Det bli itj fart uten trønderbart! Tar du disse opplysningene til etterretning skulle du nå ha alle forutsetninger for å kunne stemme i med vår alles kjære Åge, og remje høyt og brutalt: Æ e trønder, æ, å hærregud korr tøff æ e! EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai 2006 http://www.ntnu.no/emil 7
Klima, olje og gass Se til Sverige Norge er per dags dato en av verdens ledende energinasjoner. Dette er mye tuftet på at vi har vunnet i geografisk lotto - vi har olje og gass. Sverre Skalleberg Gjerde Men er vi egentlig så heldige? Har ikke oljen i den senere tiden vist seg å bli en sovepute for det norske folk. Mens andre land har begynt å se på alternativer har vi som en gammel krøsus bygd opp pengebingen vår for å kunne nyte godt av den når vi blir gamle. Det er på høy tid å dukke opp fra vår dam med penger og kikke oss litt rundt omkring før toget er gått og Norge har blitt et u-land i energisammenheng. Et land som Sverige har ikke hatt olje og gass, og har derfor blitt tvunget til å se på alternative løsninger. Det kan vise seg å bli gull verdt i framtiden. Svenske myndigheter har nå gått så langt at de har lagt fram en plan for å bli uavhengig av olje i 2020 (Det er ikke det samme som at de er kvitt oljen, men ingen sektorer skal være avhengig av tilgangen på olje). I praksis er målsetning å benytte seg av 40-50% oljebaserte drivstoff. Totalt skal dessuten energiforbruket reduseres med 20%. Nå kan en si at dette er kun visjoner, og det er ingen garanti for at de kommer til å oppnå disse ambisiøse målene. Men det er i hvert fall håndfaste ambisjoner de kommer med. Et viktig moment for å nå denne målsetningen er å øke satsingen på biodrivstoff. Her har svenskene drevet på en stund med forsøksprosjekter i mindre skala, og generelt er svenskene godt i gang med bioenergi. Blant annet fyres flere varmekraftverk på biomasse. Det antas at jord- og skogbruk kommer til å produsere 12-14 TWh årlig i 2020. Selvsagt er ikke alt rosenrødt i Sverige heller. De tidligere planene om å avvikle atomreaktorene er de nå på vei bort fra. Og selv om kjernekraft er CO2-nøytralt fører det med seg en del konsekvenser som ikke kan betegnes om ubetydelige. Norge har dessuten et objektivt ansvar, vil jeg påstå, for å utnytte rikdommen vi har skaffet oss gjennom olje- og gassvirksomhet til å rydde opp etter forurensingen vi har vært sterkt delaktige i å skape. Å bidra til utvikling av nullutslipps- og energigjerrige kjøretøy kunne vært en måte å rydde opp etter seg. Eventuelt kan man bidra ved å forske på alternative teknologier for kraftproduksjon. Herunder kan blant annet thoriumreaktoren nevnes som et spennende prosjekt som kan lede til en kjernereaktor med langt mindre problemer enn dagens uranreaktorer har. Dessuten har faktisk Norge de 3.største reservene i verden, i følge wikipedia. Det er langt fram, mye grunnleggende forskning som skal gjøres, masse penger som skal svis av, og her kan og bør Norge bidra stort. Men per dags dato krangles det mest om man skal bygge gasskraft. Skulle nesten ønske jeg var svensk... Mitt klima Har du nokon gong site på eit fly og kjent at EMIL-hjarta knyt seg i bringa når det byrjar å akselerere bortover rullebanen? Nå er det mogleg å gjere opp for litt av skaden vi påfører miljøet. På internett sida 8 www.mittklima.no kan ein kjøpe ein billett som nullar ut CO2-utsleppet frå ei flyreise? og det er slettes ikkje dyrt. Pengane som folk betalar blir bruka til å støtte klimatiltak i u-land. Billetten tek ikkje omsyn til utslepp av vassdamp og kritikarar kan seie at det heile blir litt som avlat, men utsleppa av CO2 blir i alle fall reduserte der det er billigast å redusere dei. Les meir om klimanøytrale flyreiser på www.mittklima.no! http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006
EMIL ut i verden Russland og energi Det er så mange som er ute og reiser og det er så mange som lærer seg nokre gloser på eit språk. Men dette er nå ei historie. Historia om då eg var på tur i Russland i sommar, pluss litt fakta om energi og miljø i Russland. Øyvind August Rui Det er august og eg bur hjå eit ektepar i St. Petersburg. Mannen gjer meg eit samandrag av Russland si historie. Han snakkar russisk, han har ei laus framtann og eg trur han går på noko medisinar, fordi augelokka opnar seg svært sakte etter at han har blunka. Alle årstal forsvinn i den lause framtanna. Han har vanskeleg for å hugse alle tsarane, kanskje er det medisinen. Eg har gjeve opp å spørje når eg ikkje forstår og har i staden gått over i nikkemodus. Berre avslutinga av foredraget hans fekk eg med meg. Eg elskar Russland, sa han to gonger, ein gong høgt og opp mot himmelen og ein gong viskande mot verandagolvet. Så såg han på meg og sa: Russland må ein forstå i hjertet. For Russland kan vel ikkje alltid seiast å vera definisjonen på rasjonalitet. Det viser mellom anna strida vi har hatt og har om tungmetall i laks. Russland har alltid hatt ein diskusjon med seg sjølv om landet skal vera ope mot Europa, eller om det skal vera meir inneslutta. Aftenposten skreiv ein dag på leiarplass at det ser ut som om Russland får panikk når dei blir avhengig av nokon. Men ingen kan seie at Russland ikkje kjem til å bli viktige i åra framover. Dei rådar over 25% av verdas skogsressursar, dei er verdas andre største eksportør av olje og dei har om lag ein tredjedel av gassreservane i verda, berre for å nemne noko. Eg spør vertinna mi kor mykje dei betalar for energi. Det er mange energiberarar. Dei har gass, radiatorar, straum og varmtvatn. Men det er likevel enkelt fordi alt er på fastpris. Beløpet er det same kvar månad, året rundt. Målar er det berre på straumen og prisen for ein kwh er fast. Prisane er og subsidierte. Men å lage ein fri marknad ville vore ei særs upopulær avgjer å ta. Hans Wilhelm Steinfeld har sagt at om russarane må betale marknadspris på energi så blir det ein ny revolusjon. Samarbeid Noreg-Russland Det er mykje el-produksjon frå atomkraft i Russland, mellom anna i St. Petersburg og i Murmansk. Her har norske styresmakter jobba i fleire år med å støtte sikringstiltak. Tiltaka har som mål å ikkje utvide levetida på kraftverka, men berre sikre dei medan dei går. Eit døme på tiltak er å sponse eit dieselaggregat. Bellona har engasjera seg i mange av atomsakene i Russland, blant anna med å rydde opp i gamle atomubåtbasar i nord. Men arbeidet er ikkje alltid lett. Den tidlegare ubåtkapteinen Aleksander Nikitin vart tiltala for spionasje då han hjelpte Bellona med opplysningar om radioaktivt avfall. Russland er framleis skeptiske til utanlandske organisasjonar og organisasjonar i det heile. Russland er eit land der presidenten får styre i fred. Eg såg ein kveld på nyhenda at statsbudsjettet blei lagt fram. Nokon postar hadde auka frå året før, medan andre hadde gått ned. Og det var det. Ingen analyser, intervju eller meiningar frå ein opposisjon. Russland i utvikling Om Russland har eit stort potensial når det gjeld energi så er nok potensialet større når det gjeld miljø. Ein skulle tru at det var nok fornybar energi å hauste i Russland. For eksempel vindkraft frå dei lange kystane og frå fjella, bioenergi frå skogane og solenergi i dei sørlege områda. Russland har då i alle fall ratifisert kyotoprotokollen. Men det er førebels netto inntekt for dei. Sidan mykje industri vart nedlagt saman med kommunismen er CO2-utsleppa lågare no enn dei var i 1990. Russland sit vel litt fast i gamal tankegang når det gjeld energi, det er dei store kraftverka og røyrleidningane som tel. Det er og ein stor del av innbyggjarane som ikkje får ta del i den økonomiske veksten som landet opplever. Men russarane er stolte og patriotiske som verten min var då han fortalte Russland si historie. Og sjølv om ikkje opposisjonen og media er så kritiske, så er det ting som endrar seg. Medan eg var i Russland styrta eit fly som skulle til St. Petersburg. Vertinna mi sa til meg, tydeleg stolt:?fortel dei slikt i Noreg? Her hos oss fortel dei alt.? Nå innrømmer altså styresmaktene at fly styrtar i Russland, det gjorde dei ikkje tidlegare. Og for å løyse eit problem er det vel nødvendig å starte med å erkjenne at ein har eit problem. Kanskje blir det og fleire innrømmingar på energisida etter kvart? Om du vil lese meir om Russland? www.bellona.no, http://odin.dep.no/ ud/norsk/tema/nordomraadene/ EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai 2006 http://www.ntnu.no/emil 9
Vi har det gøy med mat: Testing av monotont kosthold En students hverdag består av et monotont kosthold, med mye frossenpizza og øl. Kostholdsekspertene advarer, men er det så farlig? Vi tok det til det ekstreme, og testet ut kun en matvare en hel skoledag. Først ut: Kristine med sjokolade Sverre S. Gjerde Kristine Gjæsæter Steinar Beurling Før klinfæst på Samfundet er det viktig å forberede seg godt. Den grønne toppen ligger alt fremme på pulten hjemme. Å kle seg i grønt garanterer likevel ikke suksess. Skjønnheten skal jo som kjent komme innenfra. Derfor er planen klar; et kilo sjokolade, og jeg lar meg sjekke opp med sjekkereplikker av typen Har du spist mye sukker, du som er så søt? Å spise et kilo sjokolade i løpet av en skoledag skulle da heller ikke være noen heksekunst. Tenker en på den helsemessige risikoen det er å knaske i seg to kilo gulrøtter, med fare for både forstoppelse og kjeven ut av ledd, burde sjokoladespising gå som en lek. 09.00: Med stjerne i øynene og skyhøye forventninger av en sukkersøt dag, tar jeg fatt på første plate. Planen for dagen er klar, trekvart plate i timen bør være overkommelig. Særlig for et dessertmenneske som meg! 09.45: Har fått godkjent it en og feirer med mer sjokolade. Humøret er oppadgående! 10.09: På plass i R1, klar for de fantastisk givende it-forelesningene. Jammen godt å ha sjokoladen å slå seg på når gjentakelsene blir for irriterende. 10.15: 1 down, 4 to go! 10.20: Kjenne på meg at det har blitt en god del sukker nå, lopper i blodet, maur i baken. Akkurat nå frista det utrolig å hoppe nedover trappa i auditoriet. 10.24: Ååh, Monica har brødskive med skinke på! Salt! Det så godt ut det! 11.22: Ferdig med andre plate, og magen står på spreng. Ikke tale om at det er plass til tre plater til! 11.50: Nå går alt seint; tiden, it-foreleseren og sjokoladeinntaket! Har litt dårlig samvittighet av å sitte med så mye sjokolade uten å dele noen ting. 12.19: Full stopp. Magen vil ikke mer. At det er steikvarmt og klamt i kjel 5, og Emilforelesning på programmet hjelper ikke akkurat. Jeg er rimelig klar for å kaste inn håndkleet, men med god oppbakking og litt press fra de andre rundt meg, fortsetter jeg, uten den helt store given. 12.48: Dette går aldri bra. For det første er det vanvittig mye sjokolade igjen, og tiden suser av gårde. Det er dessuten helt uutholdelig i auditoriet. 13.15: Jeg er en hårsbredd fra å gi opp sjokoladespisingen, igjen, og humøret har sunket betraktelig fra første plate, men jeg gir opp emilforelesningen i stedet, og trasker til glassgården i stedet. Bedre å gjøre noe fornuftig, som emil-øving. 13.55: Endelig ferdig med plate nummer tre! 14.04: Nora er mektig imponert i det jeg utbryter Denne var god! om den nyåpnede påskesjokoladen. 14.16: Vannflaska er tom for n-te gang, og må fylles. I gangen møter jeg Eivind og Sverre Gulrot. Sukkeret gikk rett i fletta på meg i det jeg reiste meg, og jeg har ikke sjanse for fem flate til å stå i ro. Beina går i ett, og jeg føler meg egentlig nesten litt godfull. Neste fest skal jeg satse på sjokolade! 14.20: Tilbake til Emiløvinga, fremdeles i superhumør. Har hatt stabilt bra humør i nesten ti minutter nå, men det svinger fort fra topp til bunn. Sverre kommer på visitt med Heidi, hun som egentlig skulle spist sjokolade, men som feiga ut! Fikk litt ny giv av det, og vips forvant et par biter til! Fordi påskesjokoladen var så god, og jeg er en smule lei av Crispo, sper jeg ut påskesjokoladen, og spiser annenhver bit! 14.35: Jeg er overtalt til å stille til roopptak for fartskar, som endelig er klar for sjøsetting, men jeg føler det kan bli litt urettferdig; jeg stiller jo tilnærmet dopet. 14.50: Skal en snartur innom kjel 5 for å høre om de nærmer seg ferdig med øving de som ble igjen der. På vei opp trappa vil sjokoladen fortere opp enn meg. Nora, pass på sjokoladen min, jeg må spy! Vel inne på toalettet har magen roet seg, og jeg spretter stolt ut! 15.15: FARTSKAR FLYTER!!! Og det ser utrolig bra ut! Jeg feirer i stor stil. Med sjokolade så klart! 15.19: Åregaffelen på fartskaret knekker av og synker. Jeg trøstespiser sjokolade. Det minker, det minker! Og det er fremdeles nesten en time igjen. 15.50: Møter Sverre i glassgården. Han spiser en sjokoladebit, jeg tar den siste, og med det er det tomt for sjokolade i posen min. Jeg setter kursen for sentrum, rimelig høy på sukker. Skal det nevnes at jeg tryna på sykkelen på vei ned til samfundet? 10 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006
Testing av monotont kosthold, forts. Så er det Sverres tur. Han tester et litt sunnere alternativ, gulrot. Dette må da være bra! Kl 0900: Det er eksperimentstart. Undertegnede er ved godt mot, men kanskje litt skeptisk. 2kg gulrot er ikke så mye, men likevel, jeg spiser aldri så mye mat i løpet av en skoledag. Første tygge lover godt. Gulrot er godt formen er flott. En halvtime og tre gulrøtter senere er konklusjonen den samme. Men så starter problemene. Magen begynner å bli uggen, og det er ingen moralske støttespillere rundt meg. Dette blir en lang dag Den neste timen går i samme dur, en melkekartong hjelper litt, men ikke mye. Rundt kl 11 begynner ting å stabilisere seg, dvs venne seg til at ting ikke er som det skal. Dessuten er det flere mennesker å prate med, og det hjelper på humøret. Plutselig, rundt 11:30 er motivasjonen på topp igjen, etter 8 gulrøtter. Dette varer kun en halvtime. Så er alt tilbake til den samme, gufne følelsen. Det eneste som hjelper er tanken på at jeg tross alt er over halvveis. 13:15: Sitat Eivind: Du har gulrotånden fra helvete. Resten av dagen går stort sett med guffen mageknip. Siste gulrot (nummer 18) inntas rundt kl 15:30. Konklusjon: Gulrot er ikke en matrett som anbefales i større mengder. Man blir guffen i magen, får mageknip, og det tar tid å bli kvitt disse problemene. Ting var ikke tilbake til normal tilstand før et godt stykke utpå dagen derpå. Lider du av A-vitaminmangel finnes det mange gode kosttilskudd på markedet. Gå for et av disse. Til slutt slipper vi til Steinar. Som den ølhunden han er, er det naturlig å teste ut hvordan det går å spise usaklige mengder chips (Siden dette er naturlig tilbehør til øl). 11:00 - Står på Bunnpris Samfundet og innser at jeg må krype til korset og velge litt forskjellige typer chips. 11:10 - Treffer sjokolade-kristine ved inngangen til EL-bygget. Jeg gleder meg. 11:15 - Salt og Pepper åpnes. Chips er godt :) 11:24 - Jeg trenger vann! 11:26 - Vann og chips er en vinner 11:35 - Jeg ser på posen med chips og syns det ser mye ut. 11:46 - Chipsposer er større en før. Det må de være. 12:14 - Jeg er lei av salt og pepper. Legger den bort og åpner posen med paprikachips 12:26 - Jeg har en rar smak i munnen og lurer på hvor den kommer fra. 12:58 - Jeg trenger mer vann. 1,5kg chips er latterlig mye 13:05 - Saltoverdose! 13:07 - Chips er ikke godt lenger. Har en vond bismak i munnen. 13:40 - Anslagsvis 400 gram er fortært. Tempoet har gått ned. 14:15 - Går ut en tur, men glemmer chipsen min. Jeg er like glad. 14:40 - Lei av paprika også nå. Åpner sourcream & onion. Min favoritt. 14:41 - NAM! 14:49 - Vann er bedre enn chips 15:13 - Folk stjeler chipsen min. Jeg er glad. 16:06 - Ikke mye igjen av sourcream & onion nå. 16:06 - Øl er nam 16:21 - Jeg kapitulerer. Antar at jeg har spist ca 600 gram med chips. 16:30 - Jeg har lyst på ordentlig mat Konklusjon: CHips i store mengder gir en uggen saltsmak i munnen som sitter lenge. Kur: Lindre med øl... EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai 2006 http://www.ntnu.no/emil 11
9-11 Femårsjubileum -Trønderterror rammer sentralbyggene Terror er et ord som dukker opp igjen og igjen i uttallige sammenhenger. I Trondheim er vi foreløpig spart for de helt store aksjonene, uten tvil takket være Abakus' våkne antiterrorenhet Abakustus. Likevel er det viktig å ikke sovne hen, glemme de overhengende truslene og skru igjen budsjettkrana. Av denne grunn bringer Emil-Avis et utdrag av en tenkt case brukt som øving på et av de mange rep-kursene til Abakustus, for å demonstrere hvordan terroren brått en dag kan lamme den tilsynelatende trygge Bartebyen. El Serpiente 9. november 2001 kl 07:58 Gløshaugen aner fred og ingen fare, matematikkprofessorene i sentralbygget ankommer jobben og tar heisen opp i toppen som en hver vanlig arbeidsdag. På Oppdal har NTNUI seilflygingsklubb initieringskurs. Cessnaer drar opp to seilfly, nr 11 og 175. Rett etter avgang er det klart at de to barteinnehavende nybegynnerne i flyene ikke har rent mel i posen. Ved hjelp av en knallbarsk trønderkarsk kamuflert som en vennlig kopp kaffi, settes pilotene ut av spill. Bartemennene kaprer seilflyene, og setter umiddelbart kursen mot Trondheim. kl 8:01 En mann med tandemsykkel T93 er på vei til på Ila, når han stanses av en haiker med trønderdialekt. Haikeren tar kvelertak på den stakkars mannen med et RBK-skjerf, og truer han til å tråkke som Landis i retning Elgeseter bru. kl 8:10 To bebartede menn stiger opp i den 77.ende buss nr 5 i Munkegata. Sjåføren blir truet med Xl1 og glovarm Rett-i-koppen, og må gi fra seg kontrollen til de truende Verdalingene som smeller pedalen i bånn i retning Gløshaugen. kl 8:46 Et seilfly bulker i Sentralbygg I, i vinduet til en fremstående matematikkprofessor hvis navn ikke kan frigis til norsk presse på dette tidspunktet. Den dypt konsentrerte professoren blir så satt ut av dette fremmedlegemet som trenger seg inn i hans kontor at han faller ut av den tankerekken han har sittet og pønsket på siden 1998 for å motbevise Fermats siste sats. 3 år med matematisk forskningsarbeid går fløyten. kl 9:03 Det andre seilflyet til NTNUI smeller inn i Sentralbygg II, i lunsjrommet til Dept. of Industrial Economics and Technology Management, der morgenens Espresso-and- Networking Teambuilding-Session går for fulle maskiner. Det grimme gliset til den uflidde Bartemannen i seilflyet sjokkerer de latteslurpende Ind.Øk'erne i den grad at businesskortene kastes på gulvet og samtlige gjemmer seg under nærmeste pult. Nyhetene når namsmannen i Stjørdal, som stenger av all seilflytrafikk inn og ut av Værnes flyplass. kl 9:21 Alle broer over Nidelva stenges for trafikk. kl 9:45 Buss nr 5 fra Munkegata smeller inn i Hovedbygget i en rasende fart. kl 10.05 InfoHilde og resten av mannskapet på hjørnet evakueres 3m vekk fra Elbygget, ved hjelp av Ohma Elektra som dessverre ikke har lengre aksjonsradius. Samtidig raser en kaffetrakter ned i Sentralbygg I på grunn av et turbulent vindkast som får utfolde seg gjennom professorens åpne vindu. Den glovarme kaffen varmer opp betongsøylene, og bygget raser. kl 10.10 Døra på rektors kontor ramler av hengslene i Hovedbygget, grunnet dype vibrasjoner i strukturen forårsaket av buss nr 5. Rektor Torbjørn Digernes sitter på VG-nett og går glipp av all moroa. Samtidig smeller tandemsykkelen inn i et tre på vei opp Høgskolebakken. Sjåførens heroiske innsats hindret den smertefrie maktovertakelsen av kjøretøyet som Verdalingen hadde tenkt seg. 12 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006
kl 10.28 Ind.øk'erne kommer til hektene i Sentralbygg II. Pulter, stoler og annet inventar blir hugget til pinneved av ivrige ind.øk-hender som jakter på businesskort spredt på gulvet. Vibrasjonene velter Sentralbygg II. Den 11. november kl 09.00 Rektor Torbjørn Digernes identifiserer Verdalingen Finn Spaden som hovedmistenkt for terrorhandlingene. Finn Spaden er leder for Verdalen Karsk & Base, internasjonalt kjent under navnet Al- Svaida. Verdalen Karsk & Base har tidligere blitt nektet å hoppe fra Sentralbyggene, og har truet med represalier. Digernes sier til Adressa at han har identifisert en ondskapens omdreiningsakse midt i Matte 1- pensum, og at alle de som ikke er medarbeidere logisk nok er motarbeidere, og systematisk vil få seg en trøkk 16 av en gedigen villig Koalabjørn. To måneder senere. kl 12.30 Nyheten når en stappfull SITO Dragvoll, der studentene gnir seg i geiteskjegget over terroraksjonen mot Gløshaugen, men fordømmer dens utilitaristiske karakter. EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai 2006 http://www.ntnu.no/emil 13
Imm.ball 2006 Nok en gang braket EMILs legendariske IMM-ball i gang. Nydusjete og rensede ankom førstiser, akkompagnert av faddere og andre skuelystne Prinsen Hotell for å feire at en ny generasjon hadde trått inn i EMILs rekker. Stemningen var til å ta og føle på, og alt lå til rette for en heidundrende fest! Tore Zeiner Ingrid Holm For oss førstiser var dette en spesiell begivenhet; vi var jo endelig fullverdige (les: fiskesloluktende) medlemmer av verdens beste linjeforening! De fleste kom likevel ned på bakkenivå av de lite mettet sitt alkoholbehov. Etter middag og velskrevnetaler hev både gammel og ung seg ut på dansegulvet, enkelte mer energiske enn andre. Bandet oste av energi, og lirte av seg den ene slageren etter den andre, om de enn måtte bevege seg ut av metalsjangeren for en kveld. Alkoholinntaket sosialdemokratiske prisene i baren. Undertegnede sanset flere bekymringsfulle, alkoholtørste EMILansikter, og mange hadde kanskje forventet en litt mer rimelig belønning etter en dag med såpass spenstige prøvelser. Økonomiske bekymringer til tross, det var tydelig at folk fikk økte, til tross for prisene, i takt med stemningen, noe som tydelig kunne merkes ved at flere prominente medlemmer av EMILs styre faktisk lot hattene fly! Om det var stemningene eller følelsene som fikk Espen til å rette tungen sin inn mot Mari, er for oss et ubesvart spørsmål. Huspoeten på sin side, var fornøyd med å smile bredt framfor kameraet. Festen utartet seg etter hvert til å bli en knall suksess, og få forlot Prinsen uten et tilfreds glis om munnen, om det så bar på nachspiel eller i andre retninger. 14 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006
Bro, bro brille. Emilere er så jævla snille. EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai 2006 Langdistanseklining anbefales av 9 av 10 fastleger. http://www.ntnu.no/emil 15
Til Bjørg L. Kjører E-6 til Hell Sammen Med Kjell Bilen har propell Og en blodrød L Det e r en gammel Laurel Da plutselig et smell Som i en karusell Kjæsja i et fjell Kjører videre lell Alexander Graham Bell Kommer med en Dell Og en liten tarantell Vi tar n med som trell Så kommer Wilhelm Tell Med masse dataspell Og en sliten makrell Er dere med el? Og råner stripa i kveld? Men vi har så mye gjeld At vi kan ke inn på Shell og fylle bensin til oss selv Og så er bilen så grell Full av potetskrell Og en bjørneskinnsfell Badekarpadlingen 2006 Etter et enromt press gjennom hele fadderperioden og ukene etter fikk endelig førsteklassen vår vist hva de er gode for lørdag 23. september. Da gikk årets badekarpadling av stabelen. Etter en litt vel spennende start kunne fartskargjengen ta i mot en velfortjent hyllest fra en ekstatisk EMIL-gjeng. Stort sett alt som kunne krype og gå var samlet for å heie fram årets badekargjeng. EMIL-avis registrerer og at de såkalte skipsbyggerne taper for 4. gang på rad, og at Smørekoppen heller ikke i år klarte å stille oppi fartskar, til tross for at det faktisk er denne linjeforeningen som har badekarpadlingen. Derimot klarte Timini, nanoteks linjeforening, som da hadde eksistert i ca 2 uker å stlle båt. Riktignok var ikke dobbeltsculler den helt store suksessen, men vi må huske at nanoteknologien er en umoden teknologi, som trenger tid på å utvikle seg til noe brukbart. Vi venter spent på fortsettelsen. Og jo, hvis det var noen tvil - ingen andre enn Smørekoppen og Marin hadde vunnet fartskar før EMIL kom på banen (eller i elva), og ingen av disse har klart å vinne fire ganger på rad. Våre kjære førsteklassinger, dere gjorde oss HISTORISKE! Takk... Vi vil ta inn på hotell Men uten særlig hell Endte opp på bordell Der møtte vi et vell Av kvins som sa: schnell! Og sløste med EL Vi er klare for sprell 16 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006