L Ql.0 E Ql Ul Ql o "" L Z 01 C C Ql L o... L o Ul ":; Ql L ::t. C 10 rn ::t. Ul L o Z L o... C 10 01 L o
MiniBank gir deg kontanter dfzjgnet rundt -hele uk en. Na beh0ver du ikke lenger stresse for a rekke banken 'f0r ordincer stengetid hvis du bare skal ta ut kontanter. Uavhengig av bankens apningstid kan du, som var kunde, hente dine kontanter nar som heist - d0gnet rundt - sa sant du har penger pa kontoen. Stikk innom og fa ordnet med minibank-kortet - elier be om ncermere informasjon om minibanken. Velkommen til minibank - 24-timersbanken ~\~ )~ i ~4;r;" / I~)' ~, i
SID E 22 Revisoreksa men vihen 78 Vi har sakset kommentarer til revisoreksamen fra tidsskriftet Regnskap og Revisjon nr. 6/1978. 24 Hva er revisjon? Redaksjonen er avsluttet 20/11-78 og vi benytter anledningen til a onske yare medlemmer en riktig GOD JUL og GODT NYTTAR. Etter planen kommer neste nummer av BANKREVISOR'N i februar 1979. Vi rna darfor be om at innlegg er oss ihende innen 1/2-79. RED. ~
- 1 _ ARSOPPGJ f(j R ARSOPPGJ f(jr A RSOPPGJ f(j R 000000000 I forrige nummer av Bankrevisor'n var det med at redigert utdrag av statsautorisert revisor Kaare Eimhjel1en's foredrag holdt pa Norsk Bankrevisorforenings landskonferansa i are I foredraget korn Eimhjellen inn pa utarbeidelsen av Revisjonsveiledning i bank (RVB), og hadds ogsa med enkelte utdrag fra derma. Siden arsoppgjoret er nrer forestaende har vi med samtykke fra revisjonssjefskretsen hentet fra kapittel 3 Revisjonsmetoder, avsnitt 8 arsoppgjorsrevisjon (prinsipper). Avsn1tt 8 ar 1nnde1t s11k: 1. Arbeide med balansen 2. Resultat- og balanseanalyse 3. Sluttbehand11ng 4. Styrets forslag til arsregnskap og arsberetning 5. Forhold inntradt attar utgangen av regnskapsaret 6. Revisjonsarbeidet gjennom aret.
- 2-3.8.1 l\rbcidet NED 8ALAtJ!?EI1 1. Nar man skal bestemme omfanget av den del av revisjonen som skal utf res i tas hensyn til i forbindelse med balansepostene, skal act hvilken grad systemet for inten kontroll er utbygd 09 hvordan dette virker i praksis. 2. Oet rna V2re klart at hovedhensikten med revisjonen er a fa bekreftet (a) eiendeler 09 (b) gjeld. Arbeidet som utf res rna v~re slik at det ikke bare er en overvaking av den interne kontroll, men 09S8 tar sikte pa a sikre at aile eiendeler 09 gjeld er kommet med i er skikkelig vurdert. balansen 09 at de F l~ende prinsipper skal tas i betraktning ved avgj relse av type 09 ornfang av n dvendige kontrolltiltak for a fa bekreftet balanspostene: d. oet skal tas hensyn til viktigheten av de forskjelji~c poster, med skille mellom de poster som bare kan bekreftes i detalj og de hvor en total beregning av deres rimelighet lett kan gj res, for eksempel hvis den interne kontroll er tilfredsstillende 09 en total kontroll av rimeligheten av periodiske renter kan gj res kan den detaljerte kontroll av utregningene holdes pa et minimum. b. For meget tid skal ikke brukes pa poster som i forhoid til kontiene totalt er ubetydelige, nar kontiene skal bekreftes ved en total bereqning. En slik beregning vii normalt inkludere en sammenligning med tilsvarende poster for tidligere ar., c. Hvor spesielle kategorier av eiendeler bestar av relativt fa poster som lett kan bekreftes, vii det normalt v~re lite fordelaktig a kontrollere ved stikkpr ver, oq det vii v~re fordelaktig a fa bekreftet slike poster fullstendig (for eksempel investeringer). StOrrelsen skal tas hensyn til ~ade absolutt og i forhold til nettoverdien av eiendeler og overskudd i banken~
- J - 3. Ekscmpler pa forhold som kan gj re en post vesentlig, selv om bel pet ikke er betydelig, er vist nedenfor: a. Posten kan i sin form v~re spesielt utsatt for tap eller urettmessig ervervelse (lett realiserbare eiendeler) h. Det finnes ingen alternative revisjonsmetoder eller kontroller sam vii gj re det mulig a utf re en total beregning. c. Forandring i bankens aktiviteter kan 91 grunnlag for mer detaljert bekreftelse. d. Offentlige krav kan n dvendiggj re en gjennomgaelse av poster som er ubetydelige i forhold til regnskapet totalt, men som etter deres innhold krever en mer detaljert bekreftelse. En alminnelig rettesnor vedr rende omfanget av arbeidet med balansen som skal utf res, finnes i programmet for arsregnskap. 3. 8. 2 RESULTAT- OG Bl\LAl~SEAm\LYSE 1. Oversikter over resu1tatanalyser ska1 arkiveres under pkt. Q i arsmappen. F1erarige oversikter arkiveres under pkt. 8 i permanentmappen. Det utarbeides/innhentes f01gcndc oversikter: a. Inntekter og kostnader, avskrivninger m.v., overf ringer oq disponeringer i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Oversiktene b r sammen1ignes med regnskapsf rende enheter innenfor samme konsern og med andre banker, normtall, og med tidligere ar. Vesentlige avvik unders kes oq forklares pa eget ark. b. Avkastning i % av gjennomsnittlige balansetall sam sammenholdes med forventede avkastningsprosenter. Oversiktene b r sammenlignes i tid med samme regnskapsf rendc enhet og pa tvers dvs. med bankens andre. regnskapsf rende enheter. Avvik unders kes og forklares pa eget ark.
- 4-2. Oversiktene over balanseanalyser arkiveres som nevnt J.8.2.1. under Det utarbeides/innh~ntes analyse av: a. Balanseposter i % av gjennornsnittlig forvaltningskapit?l. oversiktene b r sammenlignes med regnskapsf rende enheter innenfor samme konsern og med andre banker, norrntall og med tidligere ar. Vesentlige avvik unders kes og fork lares pa eget ark. b. 0kning i utlan i % av kning av innskudd. c. UtI an i % av innskudd, akkumulerte tall. d. Egenkapital i h.h.t. gjeldende bestemmelser. e. Beholdning av aksjer i h.h.t. gjeldende bestemmelser. f. Bankbygg i h.h.t. gjeldende bestemmelser. q. Garantier for kunder i h.h.t. gjeldende bestemmelser. h. Likvidets reserver i h.h.t. gjeldende bestemmelser. i. Plasseringsplikt i h.h.t. kredittloven. j. Prim~rreserver i h.h.t. kredittloven. 3. Forholdstallene skal v~re utregnet pa samme grunnlag fru ar til annet, oq det skal lages et notat pa et passendc skjema som oppgir det grunnlag som er brukt for a komme frem til de oppgitte tall. 3.3.3 SLUTTBEHANDLING 1. Nedarbeiderne skal f r rapporter og arbeidspapirer b1ir gjennomgatt av revisor, pase at: a. Revisjonsarbeidet er fullf rt og arbeidspapirene er komplette b. At notater for oppf lging er utarbeidet 2. NK eller medarbeider skal ha f lgende mapper, dokumenter og papirer ferdige og fullstendige nar rapporter og arbeidspapirer skal gjennomgnr med revj 501':
- 5 - a. Den permanente revisjonsmappe. b. Den arlige revisjonsmappe. Revisjonsprogra~net i den ~rlige mappe skal v~re fu~'f rt 09 signert av de mcdarbeiderne som har utf rt arbcidet. Papirene i mappen skal v~re nummerert 09 krysshenvist slik som beskr~vet i denne revisjonsveiledning. c. Hvis regnskapet er trykt, skal en korrekturkopi v~re for handen, forutsatt at en slik er tilgjengelig pa det tidspunkt regnskapet bilr gjennomgatt. d. En kopi av resultatregnskapet 09 balansen fra forrige ar, paf rt tall med r dt blekk fra innev~rende e. De endelige anmerkninger til passende innledning satt opp av ar. revisor, med I'It< e1ier medarbeider 09. hvor det passer, et forsjag til brev om svakheter. f. Kapi av styrets arsberetning. (J. Forriqc,"irs revisjonsberetning. 3. Hver a\' postene i balansen oq hvor det er aktuel t i resultatregnskapet, skal rnerkes rned r dt blekk pa h yrc side med henvisning til avsnittsbokstaven i arsmappen og nummer til dokumentasjon under dette avsnittet hvor den detaljerte dokumentasjon finnes. For eksempel, hvis en balanse inneholder en post "Statskasseveksler" ska1 det settes pa kopien med r dt blekk ved siden av posten pa h yre side, E 13. Idette ti1fel1e ville "13" viere nummeret til dokumentasjonen under avsnitt E i arsmappen, sam gir den detaljerte oppstilling over beholdningstallene og presise detaljer om grunnlaget for vurdering og kontroll.
- 6-3. e.4 STYRETS FORSLAG TIL' ARSREGNSKAP QG ARSBERETNING Regnskapet skal V~rG Sluccbehandlet og Arsberetning utarbeidet av styret f0r revisjonsheretninqen blir undcrskrevet.revisor rna pdse at styrets atsbcretning inneholdcr de opplysninger som kreves i henhold til lov, forskriftcr og vedtekter. Hvis revisor skal skrive sin beretning uten at styrets arsberetning er avgitt, rna han i sin beretning qi klart uttrykk for at styrets beretning ikke foreligger. Videre rna revisor da ta med aile farhold sam etter hans mening har betydning ved bed mmelsen av bank ens stilling eller drift, og sam ikke fremqar av ~rsoppgj ret. 1.3.5 forhgld INNTRAoT ftter UTGl\NGEN l\v REr';NSi<".a.PSARET 1. Visse farhold sam ikke er tatt hensyn til ved regnskapsavslutningen, kan oppsta etter balansedatoen. Disse ~an v~rc sa viktige at de b r gj res kjent overfor bankens vc'rstc organ gjcnnom styrets i'trsberetning, jfr. aksjclovcn/ regn,skapsloven. Dcrsom slike forhold ikkc blir omtall i styrc'ts ilrsbcrctning, skal revisor gj re merknad om de:'ttc og om mulig gi n dvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Ogso3. i slike til feller rna revisor tidligst mulig ta kontakt med styret og kontrollkoniteen og papeke at det kan bli n dvendig d ta forholdet med i revisjonsberetningen hvis n dvendige opplysninger ikke blir gitt i styrets beretning 3.,.. 6 RE\'ISJONSARBEIOET GJENNOH ARET 1. Revisjonen rna gjennomga og kartlegge bankens systemer og det interne kontrollopplegg for a kunne velge et hensiktsrnessig omfang av sine revisjonshandlinger. oetaljarbeidet skal v~re spredt over aret og v~re rnest rnulig a jour. Revisjonen rna pase at den far seg forelagt aile nye rutiner og systemet eller endringer' i gamle til vurdering. Revisjonsopplegget ma jus teres i henhold til disse endringer.
- 7-2. Da banken gjerne nsker a kunne fremlegge arsregnskapct sa tidlig som mulig, er det viktig at mest mulig av revisjonsarbeidet i forbindelse med arsregnskapet er utf0rt f0r.~rets slutt. Dette kan planleggcs s]ik; a. LJqc et program sammen med de forskjellige (lvdclingcr for tidspunktene nar de enkelte arbeidsavsnitt skal v~re klare for revisjon. b. Gj re ferdig ait detaljarbeidet i den utstrekning det er mulig, f r arsavslutningen. c. Fa kontrollert sa langt som mulig, f r arsavslutningen, tilgang/avgang av faste aktiva og inntekter av disse 09 andre investeringer. d. Utsendelse av saldoopp0aver 09 saldoerkjennelser i l pet av aret. c. Foreta fortl pende vurdering av usikre cngasjementcr. f. Bringe pa det rene prinsippene for vurdering av eiendeler og gjeld og registreringen av disse. g. Sette opp fortl pende anmerkninger til revisor sam dekker aile saker av prinsipiell betydning som kommer opp under arbeidet med arsoppgj ret (2.2.3.2). h. Skrive til styret ved avslutningen av den l pende revisjon 09 ta opp aile utilfredsstillende forhold i systemet for intern kontroll og foresia mulige forbedringer (2.2.3.1-2.2.3.7). 3. Hvor bilag danner grunnlaget for revisjonsarbeidet fore Iigger den risiko at tallene blir forandret e11er manipulert med etter at det l pende revisjonsarbeidet er avsluttet. Den I pende revisjon rna derfor "lases", slik at verdien av revisjonsarbeidet ikke kan delegges ved senere posteringer gjort av bankens personale. Dette kan 9j!lCle f.eks. : Interimskonti, avregninqskonti, bankmellomv~rende, kassabok eller liqnende.
- 8 _ I kapittel 5 Arsoppgjorsrevisjon i RVB gar man halt ned pa de enkelte regnskapsposter. Kapitlet ar inndelt suk: 1. Vurdering av den interne kontroll 2. Balansen 2.1 Balansen, revisors oppgaver 2.2 2 3 3. Resultatregnskap " revisjonsprogram - generelt " " " - de enkelte poster 3.1 Res ultatregns kap, revisors oppgaver 3 2 3-3 " " " " 4. Styrets beretning revisjonsprogram - genere1t " " - de enkelte poster Bankrevisor'n vii komme tilbake til dette kapitlet i at senere nummer. -8-
- 9 - Revisors beretni n9 Sparebankenes Sikringsfond Revisjonskontoret tar OPP endsl sporsmal om offentliggjorelse av revisors beretning. Datte gjelder forst og fremst sparebankrevisorene, men Bankrevisor'n mattar gjerne kommentarer fra savel sparebanksom forretningsbankrevisorer. -0- OFFENTLIGGJ0RELSEN AV REVISORS BERETNING Etter bestemmelsen skal revisor ikke Lenger gi regnskapet pategninq om at det er revidert, men dette skal komme til uttrykk i beretninqen. Revisors beretning, styrets beretning, kontrollkomiteens melding og bankens resultatregnskap oq balanse skal if lge spare bank Levens 33 sendes samtliqe forstandere senest 8 dager f r avholdelsen av det forstanderskapsm te som behandler arsregnskapet. Nevnte beretninger 00 melding skal en ten f res eller klebes inn i arsoppqj rsboken som tilleqg til det innf rte resultatregnskap og balanse. If lqe sparebanklovens 22 har en innskyter rett til a f5 fremlacrt bade arsoppgj r, revisjonsberetning, loy og vedtekter. I star utstrekning trykker imidlertid sparebankeneopp reqnskap og styrets beretning eller utdrag av denne, i form av regnskapsfoldere, arsberetninger eller i avisform for utdeling i distriktet. Nesten inqen av disse trykksaker tar med revisors beretning. Vi er i tvil am det ut fra en revisjonsmessiq betraktning er tilfredsstillende med en informasjon am regnskap og virksomhet som ikke er underby~qet med en samtidig kunnqj ring av revisors beretninq oq vii av den qrunn gjerne h re hva et utvalg av bankrevisorer mener om saken. Vi har for eqen del stilt oss f lgende sp rsmal: 1. Hvilke~ betydning vii det fa for revisors stilling nar hans navn og utta1else om arsoppgj ret sl yfes bade i kunngj ringen i avisene oq i de andre trykksaker (regnskaps olderne 0.1.) sam er nevnt ovenfor. 2. ViI revisor V2re forsiktigere med a uttale seq hvis han vet at hans beretning skal publiseres i store opp1ag til alminnelig utdeling. ViI det V2re en akseptabel utvikling. 3. ViI man kunne anta at revisor lettere vii fa geh r for sitt syn pa arsoppgj ret nar styret oq forstanderskapet vet at beretninqen publiseres.
- 10-4. Forstanderskapet fastsetter,arsregnskapet pa grunnlag av mottatte arsberething fra styret, kontrollkomiteens uttalelse oq revisors beretning. Det er vanligvis f rst etter fastsettelsen av re9nskapet at nevnte trykksaker sendes ut til offentliqheten. Er revisors beretning av mindre interesse nar forstanderskapet har fastsatt regnskapet. 5. Er det tilstrekkelig i trykksakene bare a nevne at innskyterne har rett til a fa arsoppgj r oq revisors beretning fremlagt i banken. 6. De fleste trykksaker har med vurderinger, opplysninger og statistikk som revisor ikke har uttalt seg om i sin beretning. Ran trykkin0en av revisors beretning misforstas derhen at han qar god for innholdet av hele trykksaken. Revisors beretning ~ar ikke bare pa regnskapet, men omfatter ogs& styrets arsmeldinq. Hvis hensikten med reqnskapsfolderen og tilsvarende trykksaker er & informere publikum om bank ens stilling 00 drift, er det er sp rsmal om ikke styrets fullstendiqe arsmeldinq burde v~re med. Vikti9 informasjon til vurdering av bankens stillinq og drift finnes bade i styrets arsmelding og i noter til regnskapet. Alternativet for revisor er at regnskapsfolderne ikke betraktes som regnskapsinformasjon av interesse for revisor, men betraktes som reklamemateriale og PR-stoff. Det vi nsker svar pa kan saledes todeles: 1. B r revisors beretning v~re med i de publikasjoner som arlig trykkes av sparebankene og som inneholder arsregnskap og styrets arsmelding eller utdrag av denne? 2. B r styrets fullstendige arsmelding v~re med i de samme trykksaker som ofte blir benevnt "Reqnskap oq arsmelding"? Hed hilsen S~BANKENES SIKRINGSFOND "/' I,JONSKONTORET.1, vh~,~ pe~ Thorp \.,
- 11 - RUNOSKR'V FRA BANKINS PEKSJONE N Det er kommet 4 rundskriv siden forrige nummer: 18/1978 til kontrollkomit~ene i sparebankene vedrorende komit~ens meldeplikt til Bankinspeksjonen. Det er sparebanklovens 25-grense for hoyeste kreditt som kan gis en enkelt kunde som omhandles i sirkulreret. Vi bar merke oss avsnitt 10 og 12 der revisor har fatt en utvidet plikt. Sirkulreret gjengis i sin helhet pa de folgende sider. Samtidig gjor vi oppmerksom pa folgende 3 sirkulrerer som ar kornmet, men som vi imidlertid ikke har funnet nodvendig a gjengi: 19/1978 ( 17/10-78) 20/1978 (2611 0-78) 21/1978 (27/10-78) Er til styrene i forretnjngsbankene og omhandler LOV OM SELVEIENDE FORRETNINnSBANKER. Er til sparebankene og omhandler OVERGANGSREGLER OM INNSKYTERNES, DET OFFENTLIGES OG DE ANSATTES VALG AV MEDLENMER OG VARAMEDLEMMER AV FORSTANDERSKAPET I SPAREBANKENE - LOV OM ENDRINGER I SPAREBANKLOVEN AV 10.JUNI 1977. Er til forretningsbankene og sparebankene og omhandler OPPRETTELSE AV BANKFILIALER OG -AVDELINGER. LOV OM SAMTYKKE TIL UTBYGGING AV N RINGSVERKSEMD OG RETTLEIING OM STADVAL (ETABLERINGSLOVEN) AV 20.FEBRUAR 1976 NR. 5 OG FORSKRIFTER FASTSATT VED KGL.RES. AV 10. DES EMBER 1976.
BANKINSPEKSJONEN Klingenberggt. 7 Postboks 1238-Vika OSLO 1-12 - Oslo, september 1975. Rundskriv nr. 18/1978. Til kontrollkomiteene i sparebankene. KOMITEENS MELDEPLIKT TIL BANKINSPEKSJONEN Sparebanklovens 25 fastsetter grenser for h yeste kreditt som en bank kan gi en enkelt kunde. Bestemmelsen er av sentral betydning for en betryggende forvaltning av bankenes innskuddsmidler, og overtredelser av bestemmelsen har gjentagne ganger f rt til tap utover vedkommende banks egne ressurser. Ved lov av 10. juni 1977 ble sparebanklovens 25 f rste ledd gitt et tillegg 80m palegger kontrollkomiteen a melde fra til Bankinspeksjonen dersom banken yter kreditt i strid rued paragrafens f rste til sjuende ledd. Bankinspeksjonen vi! understreke at det er viktig for et betryggende tilsyn med bqnkene at palegget om meldeplikt blir n ye overholdt. I den sammenheng er det n dvendig at kontrollkomiteene legger opp rutiner for gjennomgaelse av bankenes st rre engasjementer, slik at komiteene regelmessig gjennomgur de av bankenes kreditter som er sa store at det er naturlig a vurdere dem i relasjon til bestemmelsene i sparebanklovens 25. Det er bankens samlede engasjement med vedkommende kunde som skal legges til grunn ved vurderingen av om det foreligger meldeplikt. Ogsa kausjons-, diskonterings- og garantiansvar rna derfor tas med i beregningsgrunnlaget. Nar en kunde har bestemmende innflytelse over et selskap som ogsa har kreditt i banken, rna selskapets kreditt regnes sammen med kundens kreditt. Det samme gjelder nar to eller flere selskaper har samme eierinteresser. For diskonteringskreditter og kassekreditter skal bevilget bel p - eller ved overtrekk saldoen - legges til grunn ved vurderingen. Nar kreditt er sikret med pant i fast eiendom, vii sp rsmalet om grensene etter 25 er overskredet i mange tilfelle avhenge av en vurdering av takster. Ved lovendringen av 10. juni 1977 ble det tidligere uttrykk i 25 "offentlig takstll endret til "forsvarlig lanetakst 11. Loven pabyr ikke at takstverdien skal fastsettes etter nrermere bestemte regler. Fa den ann en side understreker endringen at de organer som bevilger
- 1) _ kredittene rna foreta en selvstendig vurdering av takster og pase at den verdsettelse av sikkerheter som danner grunnlag for kredittgivningen i det enkelte tilfelle er forsvarlig. Takseringen rna saledes v<ere basert pa en i'orsiktig verdiangivelse som gir rimelig trygghet for at pant innenfor 60 % av taksten vi! gi dekning ved realisasjon av pantet ogs. under vesentlig endrede forhold. Kontrollkomiteen rna pa. egne vegne ta stilling til om disse kravene kan anses oppfylt. Etter at lanegrensene i sparebanklovens 25 ble hevet ved den siste lovendrin~en} er det s.:erlig grunn til a vurdere foreliggende takster med kt aktsornhet. Sp rsmalet om meldeplikt gjelder ogs. byggelan. Nar meldeplikt kan v<ere aktuelt pa grunn av. lanets st rrelse, rna kontrollkomiteen kontrollere at det foreligger en tilfredsstillende finansieringsplan rned betryggende konverteringstilsagn fra offentlig eller privat kredittinstitusjon. Det rna ogsa pases at det er fastsatt rutiner som sikrer at de regler kontrollkomiteen har godkjent for utbetalingen av lanet blir fulgt, jfr. 25 fjerde ledd i soarebankloven. Bankinspeksjonen forutsetter at kontrollkomiteen i samrad med revisor komrner frem til en praktisk ordning for gjennomf ringen av rneldeplikten. En vil tilra at kontrollkomiteen rutinemessig innhenter oppgaver over alle engasjementer som, uansett sikkerhet, er st rre enn halvparten av bankens bol{f rte ansvarlige kapi tal. Oppgavene rna inneholde spesifiserte oppstillinger over de konti det enkelte engasjementet fordeler seg pa, hvilke sikkerheter som er stillet og hvilkc..conti de dekker. Det rna ogsa gis opplysninger om hvilke takster som foreligger. Oppgavene utarbeides av administrasjonen og rna attesteres av revisor. Revisor rna ogsa bekrefte at alle engasjementer som omfattes av meldeplikten er rned. Det vil bero pa forholdene hvor ofte korniteene b r foreta kontroll sorn det her er tale om. Da det dreier seg om gjennorngaelse av et fatall engasjementsoppgaver, antar en at det rna kunne foretas gjennomgaelse en gang hvert kvartal. S~rlige forhold kan irnidlertid tilsi hyppigere gjennomgaelser av ett eller flere engasjernenter. Resultatet av gjennomgaelsene rna protokolleres. Dersorn komi teen finner at et engasjement er i strid rned sparebanklovens 25, skal komi teen underrette Bankinspeksjonen. Dette skal gj res ved brev fra komi teens formann til Bankinspel{sj onen. Kopi av vedkommende engasj ementsoppgave vedlegges brevet og kommenteres eventuelt i dette. I brevet til inspeksjonen skal det srerskilt opplyses om kontrollkomiteen mener at engasjementet innebrerer tapsrisiko.
- 14 - Det skal gis melding om aile engasjementer som er i strid med bestemmelsene i sparebanklovens 25 - altsa ogsa engasjementer som Bankinspeksjonen tidligere har tatt opp med banken el1er f&tt melding om. Dersom komi teen er i rimelig tvil om et engasjement er i strid med 25, b r Bankinspeksjonen underrettes. Heldeplikten for kontrollkomiteen er innf rt av hensyn til bankens sikkerhet. Nar et engasjement Qverstiger den lovbestemte grense for kreditt til enkelt kunde, vi! det kunne vise seg a vrere av avgj rende betydning at Bankinspeksjonen snarest mulig blir gjort kjent med forholdet. Inspeksjonen vii da fa h ve til a vurdere engasjementet, gi palegg om redusjon eller ytterligere sikring av det og til a f lge det ved maneds- eller kvartalsvise oppgaver fra banken inntil engasjernentet er tilfredsstillende regulert. De arbeidsoppgaver kontrollkorniteen har etter andre bestemmelser i sparebankloven eller etter sin instruks, gjelder fortsatt uten innskrenkninger. Bankinspeksjonen vii srerskilt minne om at kontrollkomiteen ogsa rna ha sin oppmerksomhet rettet mot eventuell tapsfare ved andre engasjementer. Ganske srerlig gjelder dette engasjementer, som uten at de kommer i strid med 25 f rste til sjuende ledd, er sa store at det kan vrere sp rsmal am engasjementene star i misforhold til sparebankens fond og virkemidler, jfr. paragrafens.attende ledd.. f.. Rundskrivet vedlegges i tre eksemplarer. Det bes notert i komiteens protokoll nar rundskrivet har vrert referert og behandlet av komiteen. BANKINSPEKSJONEN
- 15 - Revisjonspersonalets valgbarhet... I siste nummer av KONTAKT - NBF's organ nr. 15 av november 1978 har vi saks et: "REVISJONSPERSONALIITS VALGBARRET. NBF har i et brev til Norsk Bankrevisorforening tatt opp dette sporsmalet og anmodet for~ningen om a medvirke til at man kan komme frem til enighet om revisjonspersonalets valgbarhet i de ulike organer i bankene. I sitt brev har forbundet pekt pa at lovbestemmelsene i utgangspunktet rammer ansvarlig revisor, og at det ar forst i Banklnspeksjonens forskrifter at det settes likhetstegn mellam banklovenes revisorbegrep og he Ie revisjonspersonalet. Forbundet har i en henvendelse til Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslatt unntakene i forskriftenes 7 end ret til: "De som er ansatt i egenskap av revisjonssjef eller forsterevisor er ikke valgbare. It Departementet har gitt uttrykk for at man syns de nevn~e bestemmelser bor vurderes nrermere med tanke pa a la deler av revisjonspersonalet fa samme rettigheter som de ovrige ansatte. Forbundet kan forsta at forsterevisor, i tillegg til revisjonssjef, bor holdes utenfor valgene av hensyn til vedkommendes uavhengige og kritiske kontroll, men presiserer at de ovrige i revisjonen skal ha de samme rettighet~r som andre ansatte. NBF begruthier sitt syn med at de revisjonsansatte utgjor en stor gruppe (4-5 % av de ansatte) som det er uholdbart a holde utenfor valgene, og at forbundet arbeider for full likhet for sine medlemmer. Det pekes ogsa pa at denne gruppen ikke er sa berort av uavhengighets- eller habilitetsbegrepet, idet de revisjonsan'satte i mange banker utferer arbeid som i andre banker blir utfert av de ansatte i bokholderiet. Forbundet vii felgelig ga inn for at de ansatte i revisjonen, med de unntak som er nevnt, rna vrere fullt valgbare til de forskjellige tillitsverv i bankene."
- 16 - Datta forslag/initiativ fra NBF vil utvilsomt fa en star innflytelse pa vare medlemmers fremtidige arbeidssituasjon. Vi rna derfor fa vare medlemmers syn pa denne viktige sak. Vennllgst send dine kommentarer snarest til BANKREVISOR'N. - 00 - I forbindelse med spars mal om revisjonspersonalets valgbarhet har BANKREVISOR'N henvendt seg til en av vare revisorer som samtidig er forbundsstyremedlem i Norske Bankfunksjonrerers Forbund, Willy Krogll, for a fa hans syn pa saken: - 00 - Nar det gjelder revisjonspersonalets valgbarhet til bankenes styrende organer, og til de avtalefestede samarbeidsorganer, sa har jag gjort meg opp en mening om datta, ut i fra mitt daglige arbeid som revisor og som aktiv organisasjonsmann, forbundsstyremedlem i Norske Bankfunksjonrerers Forbund. styrende or~aner: Banklovene etterlater vel ingen tvil am at den ansvarlige revisor rammes, og derfor ikke er valgbar. Men etter min mening er det tvil am banklovens rammer revisorassisten~ene, for det er Bankinspeksjonens forskrifter om revisjon i forretnings- og sparebanker som setter Iikhetstegn mellom ansvarlig revisor og resten av revisjonspersonalet. Dette forholdet ble tatt opp i styremote i NBF, og i brev til Kommunal- og arbeidsdepartementet av 17/12-77, fremkom folgende forslag: n 7, siste Iedd, siste punktum, i forskriftene av 23/12-77 am de ansattes rett til repro i bankenes styrende organer: De sam er ansatte i egenskap av revisjonssjef eller forsterevisor er ikke valgbar. It Jag synes en slik endring vii kiargjore revisjonspersonalets
- 17 - situasjon Idag, og synes ogsa det er riktig og forsvarlig at en sa star gruppe som det her ar snakk om, ca. 1.000, skal ha de samma rettigheter som de andre ansat~ i bank. For det forste mener jegdet er prlnsipielt galt at ikke de ansatte skal ha like organisasjonsmessige rettigheter, og for det andre synes jeg at det krav om Integritet som b1lr paberopt av revisororganer, virker noe kunstig. Detta gjelder valg til forstanderskap og representantskap, imidlertid er jag enig i at de revisoransatte kommer pa kollisjonskurs ved valgbarhet til styret i bankene. Men dette ar ting som jag haper bllr lost pa kort tid ved at samarbeid mel lam myndighetene, Bankinspeksjonen og NBF. Avtalefestede organer: Ved valg til very i henhold til Overenskomstens 13, 14 og 15 synes det klart etter min mening at det ikke er forbudshjemmel i lovverket eller forskrifter mot revisorpersonalets valgbarhet. Ut i fra det samme likhetsprinslpp for de ansatte som ovenfor nevnt, og ogsa det at mange i revlsjonen idag utforer arbeld som horer innen under bokholderiet, mener jeg at de revisoransatte ar valgbare til tillitsverv i Overenskomsten. Men forutsetningen er selvfolgelig at de foreslatte kandidater innen revisjonen er villige til a ta very. Imidlertid vii jeg ogsa under dette punkt komme med ett unntak. Banksjefens stedfortreder faller utenfor Overenskomsten, og etter min mening kunne det tilsvarende gjores med den ansvarlige revisors stedfortreder. Da er det to i revisjone? som vii dekke det med en uavhengig og kritisk kontroll ansvarsmessig sett, og jeg synes det vii vrere rart om de andre 1 revisjonsavd. skulle gjore en darligere jobb, fordl de innehar et verv i tillitsmannsapparetet innen NBF. 00000
- 18 _ Bankrevisor'n har ogs~ mottatt innlegg ira Sparebankenes Slkringsfond, Revisjonskontoret som har et annet syn pa revisjonspersonalet som funksjonrerenes t111itsmenn: 00 REVISJO. N3PERSONALET SOM FUNKSJONJeRENES TILLITRHENN (KVINNER) Sikringsfondets revlsjonskontor har i den senere tid hatt noen henvendelser fra banker og revisorer om det er riktig at medlemmer av revisjonspersonalet lar seg velge til funksjon~renefr tillitsmenn(kvinner). Be9runnelsen har blant annet v~rt at revisjonspersonalet pa grunn av sin spesielle stilling star friere overfor dern de skal forhandle med. Jeg refererer i det etterf lgende til sparebankbestemmelser, men forholdene er de samme for forretningsbankrevisorene. Revisorene er organisasjonsmessig plassert i sin spesielle stilling for a oppna uavhengiqhet til dem som skal kontrolleres, nemliq bankens ledelse og tjenestemenn for vrig. Det er sagt at hele revisjonsyrkets berettiqelse hviler pa dette kravet. Uavhenaiqheten er da ogsa ettertrykkeliq fastslatt i lov 09 forskrifter. Jfr. for eksempel sparebanklovens 35 hvor det heter: "Tillits- og tjenestemenn i sparebanken kan ikke ViE!re revisor. Det samme qjelder dem som star i et samarbeids-, underordnings- eller avhenqiqhetsforhold til - - - styret eller tjenestemann som har anvar for eller del tar i utf relsen av sparebankens bokf ring eller formuesforvaltning." Denne uavhengighet er videre forsterket ved at de som skal kontrolleres ikke skal ha innflytelse pa ansettelses- og l nnsvilkarene. Ansvarlig revisors vilkar bestemmes av forstanderskapet eller representantskapet og revisjonspersonalets vilkar av kontrollkomiteen og ansvarlig revisor. Nar det gjelder ansvarlig revisor er det vel ingen som mener at han i kraft av sin stilling kan opptre som representant hverken for ledelsen eller bankens vrige ansatte. Nar det gjelder revisjonspersonalet er tydeliq meningene mer delte, noe som rna ha sin arsak i den form bankrevisjon er organisert pa. F rst rna vi skille ut de revisorer som er ansatt av og l nnes av administrasjonen. Disse utf rer et godt og kvalifisert kontrollarbeide pa vegne av ledelsen, men vi! pa grunn av sine ansettelsesvilkar ikke falle inn under revisjonsforskriftenes bestemmelser om revisjonspersonalet. Ansvarlig revisor kan i den utstrekninq han finner det forsvarlig bygge pa disses arbeid, men de arbeider ikke pa hans ansvar, jfr. forskriftenes 2. I kraft av sine ansettelses- og avl nningsvilkar rna disse betraktes som bankens tjenestemenn.
- 19 - Nar det gjelder revisjonspersonalet som arbeider etter revisjonsforskriftenes bestemmelser, har vi helt Klare og utvetyaige bestemmelser om habilitet og uavhengighet. I revisjonsforskriftenes 5 heter det at taushets- og inhabilitets bestemmelsene i sparebanklovens 19 tredje ledd, 21 og 35 f rste og annet ledd 9jelder ogsa for revlsjonspersonalet. Det kan derfor lkke sies klarere enn 35 f rste ledd at revisjonspersonalet ikke kan v~re tjenestemann i banken, jfr. annet avsnitt av denne artikkel. Revisjonspersonalet star i samme stilling til inhabilltetssp rsmalet som ansvarlig revisor selv. Pa den rent lovrnessige bakgrunn har Revisjonskontoret reist sp rsmalet om medlemmer av revisjonspersonalet som altsa ikke er tjenestemenn, kan v~re tillitsmenn(kvinner) for de ansatte og om disse er tjent med a ha tillitsmenn som ikke tilh rer deres egen gruppe. En annen side er om tillitsmannsvervet kan kombineres med revisjonsarbeidet ut fra rent faglige og holdningsmessige prinsipper. En tillitsmann er de ansattes representant overfor ledelsen i forhandlinqer oq tvistesp rsmal om l nns- oq vrige arbeidsvilkcir. -En tillitsmann er en slaqs oppmann i saker sam oppstar funksjonrerene i mellom. En tillitsmann er kontaktleddet til funksjon~renes faqforeninq, NBF. En tillitsmann rna va:re forberedt pe. at det kan oppsta situasjoner hvor meningene er delte oq det kan komme til konflikt. Da rna han ta parti for den ene part, funksjonrerene. Det er jo derfor han er valgt som tillitsmann. A innta en objektiv, kritisk og uavhengig stilling til disse saker er en umulighet for tillitsmannen. Skal revisorene be hal de" den inteqritet og tillit som er tillagt dem etter loven, rna de sta fritt til aile grupper de skal kontrollere. Ogsa revisor vii komme i konfliktsituasjoner til bade ledelse og funksjona:rer, men pa en revisjonsfaglig bakgrunn, ikke med utganqspunkt i funksjon~rinteresser. Etter min mening tilsier de krav til habilitet som er referert ovenfor og alminnelig akseptert revisjonsetisk holdning at kombinasjonen revisjonspersonale og funksjona:renes tillitsmann ikke er holdbar. Skal en revisor representere funksjona:rene som tillitsmann(kvinne rna han identifisere seq med demo Denne situasjon vii rokke ved grunnpilaren for revisjon, nemlig objektivitet og uavhengighet. Den er allerede pa grunn av den organisasjonsform bankrevisjon har, betviit av blant andre revisorenes egne foreninger, am ikke NBRF. A svekke objektivitets- og uavhengighetskriteriene ved at revisjonspersonalet engasjerer seg sam tillitsmenn for funksjon~rene vii kanskje sette mer fart i diskusjonene am ledeisestyrt intern ~evisjon og lovbefalt ekstern ~evisjon. Det kan bli en fruktbar diskusjon sam kan avklare mer enn tillitsmannssp ~smillet. Jeq tenker blant annet pa revisjonspersonalets valgbarhet etter banklovene. 22.11.1978 pt/er
- 20 _ Rev i sjons Ii He.ratu r ~A~ET ~ Fortg Paul Vardal har i host kommet ut med en ny ajourfort utgave av boka "Revisoryrket". Boka er forst og fremst ajourfort p.g.a. endringer i Aksjeloven av 4.juni 1976, endringer i lov om revisjon og revisor, samt Handelsdepartementets forskrifter om revisjon og revisor av 28.desember 1976. Boka bygger i det alt vesentlige pa den tidligere utgaven, og er oversiktlig og systematisk i sin oppbygging. Den er inndelt i hovedkapitler og underavsnitt med tallsystematikk. Dessuten har den en ganske fin litteraturhenvisning, nemlig til hvert kapittel. Paul Vardal skriver dessuten lett. Han har en rekke gode formuleringer og klare uttrykksmater. Skrifttypen gjor likeledes boka lettlest. Av det faglige stoffet er det absolutt kapitlet om Revisors ansvar som er fyldigst beskrevet, med referater fra rettsaker mot revisor. Dette gjor det hele mer konkret.
- 21 Blant de ting som man kanskje vii savne i boka, ar et stlkkordregister. Noe annet som kanskje kan virke litt underlig, ar at i vedleggene sa har han inntatt "Forskrifter om revisjon i forretnlngsbanker" pa nynorsk, mens boka og aile de andre vedleggene ar pa bokmal. Denne lapsus burde vert unngatt. Spesielt interessant for bankrevisorer bor vrere avsnittet om Lovgivningens inhabl11tetsregler. Her pekar han pa inhabl11tetsreglene som ar gitt for a sikre revisors llavhengige stilling overfor det foretak han reviderer. Og det er spesielt viktig at revisor innehar en fri og uavhengig stilling overfor ledelsen. Vardal peker pa dat for hold at dersom revisor kun ar knyttet til et foretak, vil hans Uavhengighet lett kunne bli illusorisk. Han bruker begrepet Ufunksjon.-errevisor u som karakteristikk pa de revisorene som er ansatt i banker og forsikringsselskape~ Han ser imidlertid at det ar vanskelig for en revisor a ofra seg pa flere oppdrag, og skisserer et par losninger pa problemet. Det er enten a ha en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom revisor og hans medarbeidere, eller en egan intern revisjonsavdeling som kan ta seg av viktige deler av kontrollen gjennom spasialopplrerte funksjonrerer. I kapitlet om Revisors uavhengighet peker han ogsa pa viktigheten av dette for revisor. Det ar det som hele revisjonsinstitusjonen hviler pa. Derfor ar det spesielt interessant a lese avsnittet om Omstendigheter som kan bidra til a svekke revisors uavhengighet. Han peker her pa en rekke forhold som; Okonomisk avhengighet, valg/ansettelse av revisor, revisor som aksjeeier/medeier, revisor som kreditor, prestisjphensyn, revisor som radgiver og revisors medvirkning ved avslutning og faring av bokene. Boka er etter min mening lettlest og god og kan anbefales til aile som er interessert i revisoryrket og faget revisjon. Oyvin Berntzen.
- 22 - Revisoreksamen varen 1978 Revisoreksamen varen 1978 ble holdl i fagene skatterett, bedriftsokonomi/regnskap og rettsfaere. Eksamen i revisjon har bare vreft i hostsemesteret. Revisoreksamen omfaller fagene Revisjon ReUstaare $katlerett (vekllau 4) { 1) (" 1) 1. Innforing i bedriftsokonoml 2. Aegnskapsanalyse 09 vurdering. 3. Kostnads- og induslriregnskap. 4. Aegnskapspraksis og 10VglVnlng. 5. Finansiering/investering/budsjettering. Hvert av disse kursene!eller 2 vek! tall i distriktshogskolesammenheng. Proven i bedriltsokonomi/regnskap til revisoreksamen vii sflledes omfatte 10 vekhah som tilsvarer 112 ars fulilidsstudium. Kanskje er deue noe av forklaringen iii den hoye strykprosenten.! tiiiegg rna praksiskandidalene besta (ikke darligere karakter enn 3.0) en sceskilt prove i bedriftsokonomil regnskap. «Karakter gis etter en skala 1--6, der 1 er beste karakter. Det gis halve karakterer. For a besta eksamen rna kandfdaten oppna 2,75 eller bedre i gjennomsnitl 09 lngen enkeltkaraklerer dfuligere enn 3.0~, jff. 5 i forskriftene. Qvergangsordningen for praksiskandidatene utloper j 1979. Denne ordning gar i korthel ul pa al man kan bli registrert revisor hvis man lar sin praksis godkjent av Revisornldet og bestar eksamen som nevnt ovenfor. Teorikandidatene i nedentstaende skjema er studenter ved det okonom[sk/administrative studium ved distriktshogskolene. Ikke aile disse tar sikte pi! revisoreksamen. leserne bar ogsa vrere oppmerk som pa at kandidatene bestar sin dheksamen dersom man har karakteren 40 eller bedre_ Man bor ha dene lorhold i tankene nar man leser resultatene i det lolgende. Strykprosenlene til revisoreksamen kan kanskje synes avskrekkende. mens strykprosenlen Iii dh-eksamener er lorholdsvis modera\. Resullatene Ira tidligere revisoreksamener er publisert i delte tidsskriit nr. 3/76, 6/76, 3/77, 6/77 og 3178- BEDRIFTS0KONOMI/REGNSKAP 62 % av 'kandidatene slrok. Sammen med retts;lrere er delte del vanskeligste fage! a besta. Strykprosenlen har ikke endrel seg Ira i fjor. Faget er omfahende. Pensum iii denne proven skal vrere innholde! av folgende kurs ved distriktshogskolen: RESULTAT AV SENSUREN I BEDRIFTSCKONOMI/REGNSKAP' Karak!er 2,5 Karakter 3,0 Karakter 3,5 Tolall Gjennomeller bedre eller dltrligere snittskar. Antal! % Anlall % Antal! % Antall % 10 21 8 17 29 62 47 100 3,50 STRYKPROSENT I BEDRIFTSCKONOMIIREGNSKAP: H0ST 75 Host 76 H0ST 77 VAR 78 60 83 62 62 RESULTAT AV SENSUREN I SKATTERETT: Karakler 2.5 Karakler 3,0 Karakter 3,5 Tolall Gjennomeller bedre eller darligere snittskar. Antall "to Anlall "to Antall % Antall % Teori kandidater 58 35 45 27 64 38 167 100 3,07 Praksis kandidater 26 29 30 33 34 38 90 100 3,08 Tolalt 84 33 75 29 98 38 257 100 3,08 STRYKPROSENT I SKATTERETT: H0ST 75 VAR 76 HeiST 76 VAR 77 H.elST 77 VAR 78 Teorikandidater 32 55 33 28 33 38 Praksis kandidaler 28 32 24 35 36 38 Tolall 30 46 29 30 34 38 -
- 23 - SKATTERETT 38 % av kandidatene slrok i fagel. Det er den hoyeste strykprosent siden varen 1976. Vi kan ogsa merke oss at slrykprosenlen i ar var lik for praksis- 09 leorikandidater. RETTSlJERE 58 % av kandidatene strok. Dette er noe hoyere enn j IjOL Her er del praksiskandidalene som trekker nedover - de er oppe j en strykprosent pa hele 79, Dette slar selvsag! ogs<1 ul pa gjennomsnillskarak!eren. Denne er lik fjorarels for teodkandidatene, men noe darligere for praksiskandidatene, Nar del gjelder beregninger av strykprosenten, er karakteren her sat! Iii 4.5. Stryk blir ikke spesifisert i fagel rettslrere 09 kan dermed vrere 4.5-6. RESULTAT AV SENSUREN I RETTSUERE Karakter 2,5 Karakler 3,0 Karakler 3,5 Totall Gjennomeller bedre eller darliger snlttskar, Anlall % Anlall % Anlall % Antall % TeoTikandidater 47 26 48 27 86 47 181 100 3.29 Praksiskandidaler 4 5 14 16 67 79 85 100 3.76 Totall 51 19 62 23 153 58 266 100 3.49 STRYKPROSENT I RETTSUERE H0ST 75 VAR 76 H0ST 76 VAR 77 H0ST 77 VAR 78 TeoTikandidater 33 57 60 51 47 47 Praksiskandidater 63 72 70 78 64 79 Totalt 51 63 65 59 56 58 00
- 24 - Hva er REVISJON?! Vi har undersokt endsl revisjonsprogrammer (revisjonshandlinger) og funnat at revisjon ar at revisor skal: 1 kontrollere 2. kontrollsummere 3 avstemme It. sammenligne 5. sammenholde 6. pase 7. folge opp 8. undersoke 9. vurdere 10. - utarbelde 11. - gjennomga 12. - gjennomlese 13 - telle opp 14. - sette opp 15 - redegjore for 16. - teste 17. - sjekke 18. - verifisere 19.-- velge ut 20. -?
- 25 - BANKREVISOR'N REDAKTOR Age Loken Bergen Bank, Oslo Tlf. (02) 40 08 97 RE OAKSJONSMEDLE M MER oyvin Berntzen Jan DOksreter Torbjorn Janassen Jahn-Roy Pettersen fiibrf STYRET u Andresens Bank A/S, Oslo Tlf. (02) 48 49 50 Bergen Bank, Bergen Tlf. (05) 21 76 00 Bondernes Bank, stavanger Tlf. (045) 26060 Sparebankenes Sikringsfond Revis j ons kontoret, Os 10 Tlf. (02) 11 00 75 Formann~ Nestformann: Kasserer: Styremedlemmer: Arve Gjetnes Sparebanken Oslo Akershus, Oslo, Tlf. (02) 41 60 20 Thorlaif Mestue Modum Sparebank, Vikersund, Tlf. (02) 85 72 20 Kjell Hakon Lae Kreditkassen, Oslo, Tlf. (02) 48 58 34 Bjorn Hampland Bankenes Betallngssentral, Oslo, Tlf. (02) 1540 13 Jan Doksreter Bergen Bank, Bergen Tlf. (05) 21 76 00
Innhold dette nummer Arsoppgjersrevisjon SID E Arsoppgjore{ nrermer seg mad raske skrltt. Mad samtykke fra revlsjonssjefkretsen har vi hentet fra Revisjonsvei1edning 1 Bank (RVB) vnder kap'ittel om Revisjonsmetoder - ARSOPPGJORSREVISJON (Prinsipper). 9 Reviso rs beretning Sparebankenes Sikrlngsfond, Revlsjonskontoret tar opp sporsmalet om revisors beretnlng bor vrere med i aile publikasjoner som inneholder arsregnskap/styrets arsberetning. 11 Bankinspeksjonens rundskriv Rundskriv 18/1978 berorer revisor og ar gjengitt 1 sin helhet. 15 Revisjonspersonalets valgbarhet Denne debatt har blusset opp 19jen blant revlsorene. Norske Bankfunksjonrerers Forbund har gjort at utspl11 qverfor myndlghetene for a gl revisjonspersonaret samma mullghet sam ovrige bankansatte til a ta valg til ulike organer i bank. Frs KONTAKT - NBF's organ nr. 15 BV november 1978 har vi sakset NBF's syn. Pa de folgende sider har vi 2 1nnlegg vedrorende samme sak. 20 Revisjons litteratur Oyvln 5erntzen har sett nzrmere pa Paul VARDAL: REVISORYRKET som kom ut 1 host.
REVISJONSSI4EF" KNUT ROMDAIilL NORGES BAN~ OSLO 1 06 000312:;;1 SkalDe anskaffe bolig? BOSPARELANet gunstig tilbud fra ~PAREBANKEN. 9 ~UJillITl~rnillill ill~rn OSLO AKERSHUS Hovedkontor, 0vre Siottsgate 3, tlf. 41 60 20. Kantor Grensen 3, tlf. 337370. Tilsluttede banker: Bcetum Spare bank, Eidsvoll Sparebank. Enebakk Spare hank, Folio Sparebank, Frogn Sparebank. Gjerdrum Sparebank, Hurdal Sparebank. HAndverkernes Sparebank, Nannestad Spare bank, OppegArd Spare bank. Raumnes Spare bank. Skedsmo Sparebank, Serum Spare bank. Ullensaker SOBrebank.