Hakkespettskader Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte
Hakkespettskader på trestolper Når stolpen er angrepet av råte og stokkmaur, vil hakkespetten lage flere hull i samme tverrsnitt eller langs stolpen for å få tak i innsektene
Hakkespettskader på trestolper Inngangshull til reir eller soveplass
Hakkespettskader på trestolper Flere hakkespetthull i samme område kan gi store mekaniske svekkelser
Hakkespettskader på trestolper Netting som beskyttelse etter et større hakkespettangrep
Hakkespettskader på trestolper Hakkespetten har laget en såkalt spettsmie, hvor konglen kan festes
Hakkespettskader på trestolper Ved et stagfestet har det utviklet seg en sprekk og muligens råte Hakkespetten har utvidet sprekken for å finne insekter eller for å feste en kongle
Hakkespettskader på trestolper Hakkespetthull under travers
Hakkespettskader på trestolper Penetrering av kreosotimpregnert skall pga. spettsmie
Hakkespettskader på trestolper Hakkespetten har laget en spettsmie som har penetrert det ytre impregnerte skallet
Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse i bunnen av spettsmien Råte pga spettsmie
Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse 50 cm under bunnen av spettsmien Sprekk Råte pga spettsmie
Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse 100 cm under bunnen av spettsmien Råte pga sprekk Råte pga spettsmie
Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse 150 cm under bunnen av spettsmien Råtekanalen fortsetter ned til jordbandet hvor det er et kraftigere råteangrep Råte pga sprekk Råte pga spettsmie
Oppsummering mht hakkespettskader Plutselig svikt i det ytre impregnerte og beskyttende skallet initierer gradvis svikt Mekanismer Årsaker Sprekk I uimpregnerte lommer kan det oppstå råte når stolpen sprekker under tørking. Råten oppstår gjerne i sprekkbunnen hvor fukt kan samles. Spettsmie Hakkespetten kan utvide trange sprekker for å nå insekter eller for å feste kongler. Impregneringen penetreres og råte kan oppstå i bunnen av smia hvis vann ledes inn til kjerneveden. Hakkespetthull Hakkespetten kan lage store hull med tanke på reir eller soveplass. Vanninntrengning og nitrogenholdig avfall kan fremme råtedannelse.
Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre spetter Hvitryggspett Dvergspett Tretåspett
Hakkespettarter Flaggspett Utbredelse i hele Europa Standfugl, viser omstreifende tendens i invasjonsår Opptrer både i barskog og lauvskog og tette og spredte skogsområder opp til fjellet Spiser insekter, larver, nøtter, bær og frø Territorier på 100-400 mål Mot slutten av vinteren sitter den i toppen av høye trær / stolper og trommer Markerer reviret om våren med tromming Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Lite standhaftig reirbygger. Begynner ofte på flere reir før den gjør seg ferdig Åpningen i reirhullet er så liten at en større fugl vanskelig kan passere Dypt reirrom 4-10m over bakken
Hakkespettarter Grønnspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig i lavlandet opp til Nordland Ingen typisk skogsfugl. Foretrekker vekslende kulturmark, spredte trær, enger og utmark. Territorier er større om vinteren enn om sommeren. Fjerner seg sjelden langt fra reiret i hekketiden. Jakten foregår hovedsakelig på bakken etter maur. Spiser også larver, biller og sommerfugler Har ikke for vane å tromme, men kaller på hunnen med hakking Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Begynner å hakke ut reir om vinteren, og jobber for fult ca 6uker i mars-april. Hulldiameter 5-6cm, til et rom på 10-15cm i diameter og 25-56cm høyt
Hakkespettarter Svartspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig på Østlandet, Møre, Trøndelag og nord til Nordland eller Passvik Foretrekker øde, vidstrakte og høyereliggende barskoger med gamle høye trær., men finnes også i lauvskog av bjørk og bøk Tilbringer hele året i det samme territoriet, som er meget stort. ( inntil 30 000mål) Jager som andre spetter inntrengere i territoriet Spiser larver, maur, biller og insekter Ekspert på hakking og tromming Hakker ut reir 20-30 dager i mars-april Vanligste tresort er furu Reiråpningen er 11-14 cm høy og 8-11 cm bredt. Reirrommet er inntil 60 cm dypt Reiret kan brukes flere år på rad, men nytt reir i nærheten av det forrige foretrekkes
Mulige årsaker til hakkespettangrep Frittstående og godt synlige objekt i skrånende terreng Tilfredsstiller hakkespettens sikkerhetskrav til sove- og reirplass Tilbyr godt overblikk over de nærmeste omgivelsene Gode objekt å tromme på Tilfredsstiller akustiske krav i parringstiden Naturlige objekt ved matsøk I sprekker søkes det etter insekter eller lages spettsmier Råtne stolper med hulrom I naturen kan fremmede objekt framkalle sterkere reaksjoner enn naturlige objekt Superstimulering ved ubalanse i naturen (manglende reirtær og mat kombinert med tilgang på stolper) Store stolper er mer utsatt enn små (dj< 220-230mm) Grønnspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 350mm Flaggspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 280mm
Mulige årsaker til hakkespettangrep Biotop langs 22kV linjen Holen-Straumen på nordsiden av Brusdalsvannet
Mulige årsaker til hakkespettangrep Mastekonstruksjon H-mast Jordbandsdiameter fra 23-32cm Mastehøyde fra 11-16m
Mulige årsaker til hakkespettangrep Trase To parallelle linjer (132kV og 22kV) gir en svært brei trase Skrånende terreng og høydedrag Furuskog og blandingsskog
Mulige årsaker til hakkespettangrep Topografi
Mulige årsaker til hakkespettangrep Ca 40 % av mastene som står nær furuskog har hakkespetthull I lauvskog og småvokst blandingsskog ble det ikke registrert angrep
Mulige årsaker til hakkespettangrep Hakkespetthullenes lokalisering på stolpen
Konsekvenser av hakkespettskader i trestolper Omfang ca 67 % av norske elverk har hakkespettplager ca 80% av linjenettet er utsatt Styrkereduksjon Redusert mekanisk kapasitet Redusert personsikkerhet Følgeskader Kostnader Beskyttelsestiltak Reparasjonskostnader Utskiftingskostnader
Konsekvenser av hakkespettskader i trestolper Kostnader 72,5kV linjer hos elverk A Utskifting av 72,5kV mast : Kr 70-80 000,-/ mast Nettingkledning av samtlige master (95km) : 2 mill kroner Årlige kostnader med tetting av mindre hull : Kr 50 000,- 66/132kV linjer hos elverk B 5700 mastepunkt 2700 mastepunkt kledd med netting 75% av 132kV linjene 40 av 66kV linjene Kostnad for kledning med netting : Kr 1500-2000,/mast Totalkostnad (1990) : 5-6 millioner Utskifting av mast ( overføringstap ikke med) : Kr 14-18000,-/mast
Konsekvenser av hakkespettskader i trestolper Kostnader Elverk C Årlige kostnader med beskyttelse og reparasjon : Kr 250 000,- Utskifting av mast : Kr 5-25000/ mast Støping i hakkespetthull : Kr 1000,-/ stolpe
Konsekvenser av hakkespettskader
Konsekvenser av hakkespetthull Spenningskonsentrasjoner ved hullkanten i en bjelke når hulldiameter d er liten i forhold til høyden h Bøyespenningene ved hullkanten er erfaringsmessig ca 2 ganger nominell spenning ved B Bøyespenningene ved A er lite påvirket av hullet
Konsekvenser av hakkespetthull Spennings-konsentrasjoner ved hullkant i bjelke når hulldiameter d er stor i forhold til stolpediameter Bøyespenningene ved hullkanten (B) er erfaringsmessig ca 2 ganger nominell spenning ved B Når d/h > 0,5 er de største spenningene ved B Når d/h < 0,5 er de største spenningene ved C
Konsekvenser av hakkespetthull Hakkespetthull i limtremast på linjen Kikut-Nerdrum Stolpen er reparert med fyllmasse av epoksy Hakkespetten har laget nye hull etter reparasjonen
Konsekvenser av hakkespetthull Hakkespetthull i limtremast på linjen Kikut-Nerdrum
Konsekvenser av hakkespetthull Limtrestolpe Skalltykkelse 75mm Hakkespetthull 10 hull oppover stolpen Noen av hullene er tettet med fyllmasse
Konsekvenser av hakkespetthull 11 10,5 Hakkespetthullenes posisjon og dimensjon ved hull i 11m høy limtremast Høyde over jordband [m] 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 220 230 240 250 260 270 280 290 Sidekant i kvadratisk tverrsnitt [mm]
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Sprøtt brudd ved tre hakkespetthull Bruddsted ca 3m fra jordband (rotenden er kappet) Bruddlast ca 16kN
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Brudd langs epoksytetting på trykksiden
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Reirplass ved bruddstedet
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Reirplass på bruddstedet Uthulning Minste skalltykkelsen er ca 20mm
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Hullets horisontale diameter er ca 80mm 80mm
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Skalltykkelse ca 40mm
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Brudd på hullets strekkside Sprøtt brudd
Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Brudd på hullets trykkside
Konsekvenser av hakkespetthull Stolpene er ca 7,7m lange fra jordband til topp Forholdet mellom jordbandsdiameter og toppdiameter Dt / Dj = 1,2-1,3 Brudd oppsto i hakkespetthullene inntil nederste hakkespetthull var ca 4,7m over jordbandet ( 0,6h ) Ved gjennomgående hull 4,7m over jordband ble: Bruddlasten redusert med ca 25% Bruddsted i hakkespetthull
Konsekvenser av hakkespetthull Avstand fra markband (m) 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Virkningen av hakkespetthull i stolper med ulik spissing, Skalltykkelse 50mm DG/DF=1,5 DG/Df = 1,75 uten hull DG / DF = 1,75l DG / DF = 1,4 Dg / DF = 1,3 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1011121314151617181920212223242526272829303132 Bøyespenning (N/mm2)
Kjente forebyggende tiltak mot hakkespettskader i trestolper Oppsetting av reirkasser Stolper med hull beholdes ved siden av nye Oppsetting av grove gamle stolper nær linja Hekkebiotop langs kraftledningen Skremsler Vindmøller Oppsetting av plasthakkespett Oppsetting av rovfugl - eller mårprofil Lydskremsler Fysiske hindringer Påsmøring av seigt luktstoff Plastbelegg Netting Bandasje av fiberduk
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Sveiset netting med d=1,2mm, er benyttet som beskyttelse mot hakkespettangrep Hakkespetten brukte ca 1 døgn på å gå gjennom nettingen og 60 cm ned i stolpen
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Inngangshull tettet med netting Spetten lager ofte nye hull like ved
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Stort hull tettet med netting
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Hakkespetten har laget hull i stolpen, som er reparert med epoksy og pålagt netting Hakkespetten har laget nye hull ved å hakke gjennom nettingens maskevidde
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer Nettingen bør være: Flettet Tråddiameter d > 2mm Maskevidde ca 10-15 mm For å redusere sannsynligheten for mastebrann bør: Første og siste mast i nettingkledde seksjoner jordes. Ved lange seksjoner bør også enkelte master inne i seksjonen jordes. Ved hakkespettbeskyttelse av ledende materiale må det tas hensyn til: Kravet om isolasjonsholdefasthet til jord og til sterkstrømforskriftenes bestemmelser om isolerte og uisolerte barduner
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer Stolpen beskyttes mot hakkespettangrep med blå plast
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer Det var svært fuktig under plasten etter et års bruk Risikoen for råte øker
Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Skremsler Hakkespettprofilen er tenkt å markere at stolpen og reviret er opptatt Erfaring har vist at hakkespetten venner seg til den simulerte spetten og går løs på den
Reparasjoner Igjenfylling Synes å ha liten effekt mht. fremtidige hakkespettangrep Råte kan oppstå mellom trematerialet og fyllmassen Ofte begrenset bedring av styrken pga. manglende samvirke mellom stolpen og fyllmassen Skadestedet er ofte i et lite belastet område av stolpen Blikkplater for å hindre vanninntrengning Hakkespetten lager nye hull Kanaljern langs stolpen Stive partier som kan gi ugunstig kraftfordeling