S T U D I E P L A N Master i brukersentrert mediedesign Studiet er akkreditert av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) i mai 2005, og godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet i august 2005. Oppstart (tidligst) i august 2007. Høgskolen i Gjøvik Desember 2005
Innhold Rasjonale for studiet 3 Studiets varighet, omfang og nivå 3 Mål for studiet 3 Målgruppe og opptakskrav 4 Studiets innhold, oppbygging og progresjon 5 Arbeidsmåter 6 Krav til selvstendig arbeid 7 Vurdering 7 Internasjonalisering 8 Emne 1 Brukskvalitet og menneskelige faktorer 8 Emne 2 Brukerorientert informasjonsarkitektur 9 Emne 3 Medieteknologi i et historisk og samfunnsmesssig perspektiv 11 Emne 4 Brukskvalitetsmetodikk 13 Emne 5 Forskningsmetode 14 Emne 6 Masteroppgaveseminar 16 Emne 7 Prosjektstyring og systemutvikling 17 Emne 8 Valgbart emne fra HiG, HiL eller HiHm 18 Emne 9 Særpensum 19 Emne 10 Mastergradsoppgave 19 h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 2
Rasjonale for studiet Vi omgir oss i stadig større grad med medieprodukter og mediesystemer som ikke nødvendigvis har vært designet med utgangspunkt i brukernes forutsetninger, men i all hovedsak for å besørge bestemte tekniske funksjoner. Fra et teknisk synspunkt kan dette være utmerkede innretninger, men alt for ofte forsømmes brukskvaliteten. Noe som kan resultere i frustrasjon hos brukeren (i beste fall), at brukeren spiller tid, at brukeren gir opp, eller alvorlige sikkerhetsmessige problemer av ulik type og i siste instans negative konsekvenser for applikasjonens suksess. I en situasjon der datamaskiner har blitt allemannseie og der «digitale brukergrensesnitt» og «digitale interaksjonsmiljøer» dessuten stadig oftere eksisterer uavhengig av datamaskiner som sådan, er det viktigere enn noensinne å kunne utvikle systemer som åpner for interaksjon basert på høy grad av intuitivitet og brukervennlighet. Høgskolen i Gjøviks Master i brukersentrert mediedesign representerer et forsøk på å møte denne utfordringen på en produktiv måte. Studiet kan betraktes som en videreføring og fordypning i forhold til Høgskolen i Gjøviks medietekniske bachelorutdanninger. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et yrkesrettet høyere grads masterstudium av 120 studiepoengs omfang. Studiet kan tas på heltid fra tidligst høsten 2007. Normert studietid for heltid er 2 år. Mål for studiet Studietilbudet er først og fremst næringslivsrettet, men kvalifiserer også til arbeid innen offentlig forvaltning og til doktorgradsstudier. Studiet skal gi studentene bevissthet og kunnskaper om menneskelige faktorer og sluttbrukeres behov og forutsetninger ved design av brukergrensesnitt og interaksjonsmiljøer i digitale medier. Studiet fokuserer også på praktiske metoder for optimalisering av produkters og tjenesters brukskvalitet og skal sette studentene i stand til å initiere, lede og utføre brukervennlighetsarbeid i prosjekt- og utviklingssammenheng. Fordi det er et viktig mål at studentene ved fullført studium har en type handlingskompetanse som har relevans i arbeidsmarkedet, inkluderer studiet emner om etablering av brukervennlige informasjonsarkitekturer og systemutviklingsmetodikk. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 3
Målet er at studentene etter endt utdanning blant annet skal kunne arbeide som prosjektledere eller som eksperter på brukskvalitet eller brukerorientert informasjonsarkitektur i utvikling av kommersiell programvare, pedagogisk programvare, multimedieapplikasjoner, elektroniske publikasjoner, e-læringsapplikasjoner, e-handelsapplikasjoner, kommersielle og offentlige web-tjenester, brukerdialoger i interaktive systemer og brukergrensesnitt for forbrukerelektronikk. De vil også kunne utvikle løsninger for brukergrupper med funksjonshemninger og spesielle behov. Utdanningen vil dekke et behov på et område der det for øyeblikket ikke finnes dedikerte utdanningstilbud i Norge verken på bachelor- eller mastergradsnivå. Det nærmeste dedikerte utdanningstilbudet (med en begrenset faglig overlapping og et annet rekrutteringsgrunnlag) er et forholdsvis nyopprettet mastergradsstudium i «interaksjonsdesign» ved Institutt for industridesign ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Målgruppe og opptakskrav Master i brukersentrert mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik bygger på UFDs forskrifter om mastergrad av 2. juli 2002, 3, «Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang». Søknadsfristen er normalt 15. april. Søkere til mastergradsstudiet må ha fullført bachelorgrad eller likeverdig utdanning av minimum tre års omfang (se nærmere beskrivelse under). For å bli tatt opp til mastergradsstudiet kan studentene ha en av følgende bachelorgrader fra Høgskolen i Gjøvik: Bachelor i medieteknikk Bachelor i mediemanagement Bachelor i mediedesign Bachelor i informatikk Bachelor i ingeniørfag, datateknikk Bachelor i informasjonssikkerhet Eller annen bachelor-, ingeniør- eller cand.mag.-grad der fordypning i medieteknikk og/eller informatikk og/eller medier og kommunikasjon inngår med minimum 80 studiepoeng, eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang der integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innen medieteknikk og/eller informatikk og/eller medier og kommunikasjon inngår i graden. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 4
Høgskolen vil i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor. Som eksempel kan et planlagt bachelorstudium ved Høgskolen i Lillehammer, med arbeidstittel «IKT og psykologi», nevnes. Studiets innhold, oppbygging og progresjon Mastergradsstudiet er et toårig heltidsstudium (120 poeng). Studiet er sammensatt av emner på 10 studiepoeng samt en mastergradsoppgave på 30 studiepoeng. Studiets oppbygging og progresjon ser slik ut: 1. semes ter Emne 1. Brukskvalitet og menneskelige faktorer (10 studiepoeng) Emne 2. Brukerorientert informasjonsarkitektur (10 studiepoeng) Emne 3. Medieteknologi i et historisk og samfunnsmessig perspektiv (10 studiepoeng) 2. semester Emne 4. Brukskvalitetsmetodikk (10 studiepoeng) Emne 5. Forskningsmetode (10 studiepoeng) Emne 6. Masteroppgave-seminar (10 studiepoeng) 3. semester Emne 7. Prosjektstyring og systemutvikling (10 studiepoeng) Emne 8. Valgbart emne fra HiG, HiL eller HH (10 studiepoeng) Emne 9. Særpensum (10 studiepoeng) 4. semester Emne 10. Mastergradsoppgave (30 studiepoeng) I det andre semesteret vil studentene få oppnevnt veileder til mastergradsavhandlingen og planleggingen av arbeidet med avhandlingen vil begynne. I masteroppgaveseminaret i samme semester skal studentene arbeide med utforming av problemstilling samt begynne å utarbeide et av masteravhandlingens kapitler, for eksempel teorikapitlet. Gjennom særpensum-emnet i tredje semester skal de også arbeide med teoristoff som skal støtte arbeidet med mastergradsoppgaven. I det fjerde semesteret arbeider studenten under veiledning med mastergradsoppgaven. Det forutsettes at masteroppgave-seminaret (emne 6), særpensumet (emne 9) og selve mastergradsoppgaven (emne 10) på tilsammen 50 studiepoeng representerer en faglig progresjon i forhold til studiets praktisk-teoretiske kjernefag (emnene 1, 2 h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 5
og 4) på til sammen 30 studiepoeng. Sammenlagt vil dette utgjøre et faglig kjerneområde på 80 av 120 studiepoeng. I direkte tilknytning til disse 80 studiepoengene kommer den nødvendige forskningsmetodeemnet (emne 5) på 10 studiepoeng. Studiets resterende 30 studiepoeng fordeler seg på de tre «støtte-emnene» Medieteknologi i et historisk og samfunnsmessig perspektiv (emne 3), Prosjektstyring og systemutvikling (emne 7) og Valgbart emne fra HiG, HiL eller HiHm (emne 8). Disse tre emnene er viktige for utdanningen substans og profil: Emne 3. Medieteknologi i et historisk og samfunnsmessig perspektiv skal gi en god forståelse av den samfunnsmessige og informasjonsteknologiske konteksten som brukersentrert mediedesign inngår i og i den forbindelse, for eksempel, utstyre studentene med en kritisk forståelse av sentrale begrep (og honnørord) som «interaktivitet». Emne 7. Prosjektstyring og systemutvikling skal gi de nyutdannede kandidatene handlingskompetanse som gjør dem attraktive på et stadig mer variert og sammensatt arbeidsmarked. Emne 8. Valgbart emne gjør at studentene kan bli kjent med spesifikke applikasjonsområder der kunnskap om brukersentrert design med stor fordel kan anvendes i utviklingssammenheng. Arbeidsmåter Emnene er organisert som en kombinasjon av forelesninger og seminarer. I tillegg kommer studentenes egne studier av pensumlitteraturen (hver emne på 10 studiepoeng vil normalt ha et pensum på om lag 700 sider) og obligatoriske arbeidsoppgaver underveis i emnet (for eksempel essayskriving, laboratorieøvelser, scenariobygging og prototypingsarbeid). De obligatoriske arbeidsoppgavene må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i det aktuelle emnet. Det legges vekt på studentaktive læringsformer og på å gi studentene faglig veiledning underveis i arbeidet med hver emne. Arbeidet med emnene skal gi studentene erfaring med ulike teoretiske og metodiske tilnærminger, og mulighet til å utføre ulike praktiske oppgaver underveis i studiet. Hvert emne avsluttes med et eksamensarbeid som det gis gradert karakter på. Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer og utstrakt bruk av formativ-iterativ underveisevaluering. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 6
Krav til selvstendig arbeid I mastergraden inngår selvstendig arbeid bestående av: 1) et oppgaveseminar som inkluderer selvstendig arbeid med teorigrunnlag og problemstilling (10 studiepoeng); 2) særpensum etter eget valg godkjent av veileder (10 studiepoeng); og 3) et mastergradsprosjekt som dokumenteres i en mastergradsoppgave (30 studiepoeng). Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, selvstendig refleksjon, kritisk analyse og modning. Arbeidet med mastergradsoppgaven skal gi faglig fordypning, økt innsikt i vitenskapelige forskningsmetoder og øvelse i å anvende teori og metoder i et konkret forskningsarbeid. Mastergradsoppgaven skal normalt være på 60 80 sider. Mastergradsarbeidet kan utføres individuelt eller av flere studenter i samarbeid. Innleveringsfristen er 1. mai for eksamen i vårsemesteret og 1. november for eksamen i høstsemesteret. Vurdering Det gis karakterer på alle emner. Endelig karakter på mastergradsstudiet fastsettes ved at følgende resultater slås sammen: Resultat for emnene 1 7 tilsvarer tilsammen 70/120 Resultat av det selvstendige arbeidet (som inkluderer emnene 8, 9 og 10 med emne 10 som selve mastergradsoppgaven) tilsvarer 50/120 På alle delkomponenter brukes graderte karakterer. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de respektive emnebeskrivelsene. Avsluttende vurdering av det selvstendige arbeidet gjøres på følgende grunnlag: Det settes en foreløpig karakter på mastergradsoppgaven. Kandidaten gir en muntlig presentasjon (forelesning) av oppgaven på 30 minutter. Det avholdes en muntlig eksaminasjon med utgangspunkt i mastergradsoppgaven og særpensum. Det settes en endelig samlet karakter på det selvstendige arbeidet basert på den foreløpige karakteren og den muntlige prestasjonen (dvs. resultat av presentasjon og eksaminasjon). h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 7
Internasjonalisering For studenter som ønsker å erstatte deler av studietilbudet med et opphold ved universiteter i utlandet, vil det bli lagt til rette for dette i tredje semester. Høgskolen har allerede utvekslings- og samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. Emne 1 Brukskvalitet og menneskelige faktorer Studiepoeng: 10 Innledning Fokus på den kritiske faktoren brukervennlighet eller bruks-kvalitet ved utvikling av eksempelvis kommersiell programvare, pedagogisk programvare, multimedieapplikasjoner, e-handels-løsninger, webtjenester og håndholdte enheter er ingen selvfølgelighet noe som altfor ofte resulterer i frustrasjon hos brukeren (i beste fall) eller sikkerhetsmessige problemer av ulik type, og i siste instans alvorlige negative konsekvenser for applikasjonens suksess. Mål Faget skal bidra til å gi studentene bevissthet og kunnskaper om menneskelige faktorer og sluttbrukereres behov og forutsetninger for design av brukergrensesnitt i digitale medier. Emnets temaer Brukskvalitet: sentrale konsept (inkludert mentale modeller, affordance, constraints, mapping, visibility, feedback) Persepsjon Hukommelse Menneskelige feilhandlinger Design for alle: funksjonshemmede og teknologibruk Kunnskap i hodet, i kroppen, i grensesnittet, i verden Metaforer og idiomer i grafiske brukergrensesnitt Undervisningsform og arbeidskrav Forelesninger. Obligatoriske arbeidskrav: skriving av to essay (à 1500 2500 ord) og aktiv deltakelse ved gjennomføring av praktiske gruppeoppgaver. Vurderingsform Essay og skriftlig eksamen, 3 timer. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 8
Pensum (et utvalg av slik eller tilsvarende) Carroll, John M. (red.) 2003. HCI models, theories, and frameworks: towards a multidisciplinary science. San Francisco: Morgan Kaufman Dillon, Andrew. 2003. Designing usable electronic text: ergonomic aspects of human information usage. Andre utgave. London: Taylor & Francis Dix, Alan, et al. 1997. Human-computer interaction. Andre utgave. New Jersey: Prentice Hall Dourish, Paul. 2004. Where the action is: the foundations of embodied interaction. Cambridge, Massachusetts: The MIT Press Normann, Donald. 2002 [1988]. The design of everyday things. New York: Basic Books (opprinnelig publisert som The psychology of everyday things) Emne 2 Brukerorientert informasjonsarkitektur Studiepoeng: 10 Innledning Det er åpenbart at informasjons-arkitekturen legger avgjørende premisser for en applikasjons effektivitet og brukervennlighet. Faget introduserer en rekke brukerorienterte tradisjoner og prinsipper for kategorisering og organisering av informasjon, bygging av aksessstruktur, og design av navigasjons- og søkeinnretninger. Faget gir samtidig en praktisk innføring i design av ulike typer informasjonsarkitekturer. Informasjonsarkitektur har i senere tid utkrystallisert seg som et sentralt kunnskapsfelt ved utvikling av store og komplekse nettsteder, tunge e-handelsapplikasjoner og interaktive webtjenester. Mål Ved å trekke veksler på flere etablerte fagtradisjoners tilnærming til bygging av informasjonsarkitekturer skal studenten etter gjennomført emne kunne bidra til å utvikle rasjonelle og brukervennlige informasjonsarkitekturer for blant annet kommersielle og offentlige nettsteder. Emnets temaer Kodeksboken. Kodeksbokens informasjonsteknologiske innretninger i et evolusjonært perspektiv. Global og lokal aksesstruktur i kodeksboken h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 9
Klassifisering. Hierarkiske klassifikasjonssystemer, fasettbaserte klassifikasjonssystemer Indeksering. Automatiske metoder, intellektuelle metoder, thesaurusbygging Informasjonsgjenfinning. Indeksering, søkespråk, matching, rangering, boolske operatorer, metadata Informasjonsstrukturer. Sekvensiell struktur, matrisestruktur, hierarkisk trestruktur, hyperstruktur, dyp kontra grunn struktur Emnekart (topic maps) Søkemotorer Sosial navigasjon i «informasjonsrommet» Collaborative filtering Asossiativ navigasjon Undervisningsform og arbeidskrav Forelesninger. Obligatoriske arbeidskrav: skriving av to forholdsvis korte essay (à 1500 2500 ord) og aktiv deltakelse ved gjennomføring av to praktiske gruppeoppgaver (eksempelvis prototyping av brukerorienterte informasjonsarkitekturer). Vurderingsform Skriftlig eksamen, 3 timer. Pensum (et utvalg av slik eller tilsvarende) Belew, Richard K. 2000. Finding out about: a cognitive perspective on search engine technology and the www. Cambridge: Cambridge University Press Browne, Glenda, and Jonathan Jermey. 2001. Website indexing: enhancing access to information within websites. Adelaide: Auslib Press Kahn, Paul og Krzysztof Lenk. 2001. Mapping websites. Amsterdam: BIS Publishers Langridge, Derek. 1992. Classification: its kinds, elements, systems and applications. New York: Bowker Marcella, Rita og Arthur Maltby (red.). 2000. The future of classification. Aldershot: Gower Morrogh, Earl. 2003. Information architecture: an emerging 21st century profession. New Jersey: Prentice Hall Mulvany, Nancy. 2005. Indexing books. Second edition. Chicago: University of Chicago Press Munro, Alan J., Kristina Höök og David Benyon (red.). 2003. Designing information spaces: the social navigation approach London: Springer-Verlag (Ny og utvidet utgave av Social navigation of information space, 1999) h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 10
Park, Jack og Sam Hunting (red.). 2002. XML topic maps: creating and using topic maps for the web. Harlow: Addison Wesley Rosenfeld, Louis og Peter Morville. 2002. Information architecture: for the world wide web. Second edition. Sebastopol: O Reilly Emne 3 Medieteknologi i et historisk og samfunnsmessig perspektiv Studiepoeng: 10 Innledning I kurset fokuseres det på utviklingen av logiske, materielle og sosiale informasjons- og medieteknologiske innretninger og institusjoner gjennom historien: Blant annet språk, mnemoniske hukommelsesteknikker, skrift, matematikk, introduksjonen av kodeksboken i det andre århundret av vår tidsregning, Gutenbergs innovasjon i det femtende århundret, framvoksteren av en «borgerlig offentlighet» i det tidlig moderne Europa, framvoksteren av et offentlig skolevesen og introduksjonen av fotografiet, skrivemaskinen og telefonen i det nittende århundret, introduksjonen av filmen, radioen, fjernsynet, den elektroniske datamaskinen og hyperteksten i det tyvende århundret. Ved å bringe historien til medie- og teknologistudier og dermed situere dagens medier og medieteknologi i historien vil det kunne åpenbare seg interessante historiske paralleller til dagens medie- og informasjonsteknologiske utvikling som kan ha produktiv nytteverdi i utviklings- og designsammenheng. Samtidig vil en historisk tilnærming kunne bidra til kritisk refleksjon i forhold til ahistorisk teknologimarkedsføring og en utbredt teknologideterminisme omkring vår tids digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Gjennom hele historien har dominerende kommunikasjonsmodi bidratt til å definere og gi kraft til ulike samfunnsformasjoner. I den forbindelse tar kurset opp teknologiens sosiale karakter og hvordan medieteknologi kan bidra til både vedlikehold og endring av den sosiale orden. Kurset inviterer også til kritisk drøfting av påstander om at vi har lagt industrisamfunnet bak oss og har gått over i «informasjonssamfunnet». Videre fokuseres det på hvordan vår tids hurtige utvikling av ny medie- og informasjonsteknologi vil kunne påvirke demokratiet. I den forbindelse tematiseres det såkalte informasjonssamfunnets enorme overvåknings-, kontroll- og styringspotensial, tendenser til konsentrert eierskap og internasjonal mediemonopolisering, og videre, hvordan digital teknologi favoriserer ikke-territoriale institusjoner, og dermed muliggjør at h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 11
politisk makt i større grad enn tidligere overføres fra nasjoner og folkevalgte organer til transnasjonale konsern og globale finansmarkeder. Mål Gjennom kurset skal studentene få kunnskaper om sentrale medieog informasjonsteknologier og deres konstituerende egenskaper, sosiale karakter og utvikling gjennom historien. Studentene skal kunne anvende denne kunnskapen til kritisk vurdering av populære forestillinger og retorikk omkring vår tids medie- og informasjonsteknologi (som for eksempel begrepet «interaktivitet»). Undervisningsform og arbeidskrav Forelesninger og seminarer. Obligatorisk arbeidskrav: skriving av tre forholdsvis korte essay (à 1500 2500 ord). Vurderingsform Skriftlig eksamen, 3 timer. Pensum (et utvalg av slik eller tilsvarende) Braa, Kristin, Per Hetland og Gunnar Liestøl (red.). 1999. Nettsamfunn. Oslo: Tano Aschehoug Briggs, Asa, and Peter Burke. 2002. A social history of the media: from Gutenberg to the Internet. Cambridge: Polity Press Castells, Manuel. 2001. The Internet galaxy: reflections on the Internet, business, and society. Oxford: Oxford University Press Coyne, Richard. 1999. Technoromanticism: digital narrative, holism, and the romance of the real. Cambridge, Massachusetts: MIT Press Crowley, David og Paul Heyer (red.). 1999. Communication in history: technology, culture, society. Tredje utgave. New York: Longman Dreyfus, Hubert L. 2001. On the Internet. London og New York: Routledge Eisenstein, Elizabeth L. 1982. The printing press as an agent of change: communications and cultural transformations in early-modern Europe. Cambridge: Cambridge University Press Haugsbakk, Geir. 2000. Interaktivitet, teknologi og læring: en forstudie. Oslo: Unipub Forlag Lievrouw, Leah and Sonia Livingstone (red.). 2002. The handbook of new media. London: Sage Mathiesen, Thomas. 1999. Industrisamfunn eller informasjonssamfunn?: innspill til belysning av den høymoderne tid. Oslo: Pax Noble, David F. 2001. Digital diploma mills: the automation of higher education. New York: Monthly Review Press h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 12
Slaatta, Tore (red.). 2002. Digital makt: informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter. Makt- og demokratiutredningen 1998 2003. Oslo: Gyldendal Thompson, John B. 1995. The media and modernity: a social theory of the media. Cambridge: Polity Press Winston, Brian. 1996. Technologies of seeing: photography, cinematography and television. London: British Film Institute Emne 4 Brukskvalitetsmetodikk Studiepoeng: 10 Mål Faget skal bidra til å gi studentene teoretisk og praktisk kunnskap om metoder som benyttes for å gi produkter høy brukskvalitet. Mer akademiske problemstillinger og betraktninger omkring brukskvalitetstemaet vil også bli tatt opp, for å gi studentene et grunnlag for selv å føre slike diskusjoner. Kurset skal sette studentene i stand til å initiere, lede og utføre brukskvalitetsarbeid i prosjekt- og utviklingssammenheng. Emnets temaer Brukersentrert design: ideologi og begreper Brukermedvirkning Brukskvalitetsarbeidets livssyklus Formativ-iterativ brukertesting Standarder og retningslinjer for brukskvalitetsarbeid Scenariometodikk Brukerrepresentasjoner: utvikling av personas Oppgave- og aktivitetsanalyse Heuristisk evaluering Brukskvalitetstesting i laboratorium Undervisningsform og arbeidskrav Forelesninger. Obligatoriske arbeidskrav: Aktiv deltakelse ved gjennomføring av to praktiske gruppeoppgaver (hvorav minst en gjennomføres i skolens «usability-laboratorium»). Obligatorisk prosjektfremføring og innlevering av sluttrapport. Vurderingsform Evaluering av prosjektarbeider og skriftlig eksamen, 3 timer. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 13
Pensum (et utvalg av slik eller tilsvarende) Carroll, John M. 2000. Making use: scenario-based design of humancomputer interactions. Cambridge, Massachusetts: MIT Press Carroll, John M. (ed.). 2003. HCI models, theories, and frameworks: towards a multidisciplinary science. San Francisco: Morgan Kaufman Cooper, Alan. 1999. The inmates are running the asylum. Indianapolis: Macmillan Computer Publishing Dix, Alan, et al. 1997. Human-computer interaction. Andre utgave. New Jersey: Prentice Hall Gay, Geri, and Helene Hembrooke. 2004. Activity-centered design: an ecological approach to designing smart tools and useble systems. Cambridge, Massachusetts: MIT Press Gulliksen, Jan og Bengt Göransson. 2002. Användarcentrerad systemdesign: en process med fokus på användare och användbarhet. Lund: Studentlitteratur Nielsen, Jacob. 1993. Usability engineering. Boston: Academic Press Preece, Jenny, Yvonne Rogers og Helen Sharp (red.). 2002. Interaction design: beyond human-computer interaction. New York: John Wiley Emne 5 Forskningsmetode Studiepoeng: 10 Innledning Akademisk virksomhet krever et reflektert forhold til epistemologi, vitenskapelig tenkning og arbeidsmåte. Det anses derfor som nødvendig at studenter på mastergradsnivå er godt orientert om metodiske problemstillinger knyttet til innhenting og behandling av informasjon og kunnskap. Kurset vil fokusere på anvendelse av vitenskapelig tenkning og forskningsmetodikk innenfor kvantitative og kvalitative forskningstradisjoner. Kurset vil inneholde tre hovedelement som samlet vil gi studentene oversikt og kunnskap om ulike stadier av forskningsprosessen. Første del vil gi studentene en innføring i hva man mener med vitenskap, hvordan man finner fram til og vurderer gode forskningsspørsmål, hvordan man arbeider systematisk med forskningslitteratur, samt etiske problemstillinger som reiser seg i sammenheng med vitenskap og forskning. Andre del vil fokusere på valg og bruk av ulike forskningsdesign, psykometri, validitetsproblematikk, samt rasjonalet bak hypotesetesting. Tredje del vil ta for seg presentasjon og behandling av datamaterialet, noe som h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 14
innbefatter en gjennomgang av grunnbegreper innenfor slutningsstatistikk. Hovedformålet er å sette studentene i stand til kritisk å vurdere den kunnskap de selv skal tilegne seg, gjøre studentene i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere egne empiriske arbeider. Mål Studentene skal ha kunnskaper om og forstå utgangspunktet for vitenskapelig tenkning ha kunnskaper om og forstå hvordan vitenskapelig tenkning skiller seg fra andre kilder til kunnskap ha kunnskaper om og forstå de viktigste prinsippene forskere følger i forskningsprosessen ha kunnskaper om de viktigste feilkildene i forskningsprosessen og hvordan de kan forebygges ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne forstå hovedtrekkene i metodene som presenteres i vitenskapelige artikler ha tilstrekkelig bakgrunn til å kunne benytte og evaluere metodetilnærminger og design for enklere forskningsprosjekt ha kunnskaper om og forstå begrepene og rasjonalet som benyttes innenfor enklere statistiske analysemodeller Vurdering Hjemmeoppgave på omlag 3500 4000 ord. Pensum (slik eller tilsvarende) Bordens, K.S. and B.B. Abbott. 2005. Research design and methods: a process approach, 6 ed. McGraw-Hill Graziano, A. M. & Michael L. Raulin, M. L. 2004. Research methods: a process of inquiry (with student tutorial CD-ROM), 5/E, Allyn & Bacon Cherulnik, P. D. 2001. Methods for behavioral research a systematic approach. Sage Chalmers A.F. 1999. What is this thing called science? Milton Keynes: Open University Press (ca. 150 s.) Giere, Ronald N. 1991. Understanding scientific reasoning. Fort Worth: Holt Rinehart & Winston (ca. 70 s.) Dessuten leser studentene fagessay og artikler av relevans i forhold til de ulike fordypningene. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 15
Emne 6 Masteroppgaveseminar Studiepoeng: 10 Innledning Arbeidet med å utforme en mastergradsoppgave står sentralt i studiet. I løpet av dette kurset skal studentene lære om og få erfaring med vitenskapelig skrivemåte og med hvordan en avhandling bygges opp. I fellesskap vil det bli lest utvalgte eksempler på vitenskapelig tekst, og karakteristiske trekk ved sjanger og skrivemåte vil bli diskutert. Hovedvekten legges imidlertid på at studentene selv kommer i gang med egen skriving. De skal arbeide med å formulere mål og problemstillinger og begynne å skrive et teorikapittel. På samlingene skal studentene legge fram det de har skrevet og være med i diskusjon av eget og medstudenters arbeid. Emnet inngår i studentenes selvstendige arbeid. Mål Gjennom emnet skal studentene arbeide med presentasjon og framstilling av eget teorigrunnlag og formulere mål, hovedproblemstilling og eventuelle delproblemstillinger for eget mastergradsprosjekt få innsikt i det vitenskapelige språket, i akademisk tekst som sjanger, i kildebruk og sitat- og referanseteknikk lese og diskutere eksempler på vitenskapelig tekst med vekt på struktur og presentasjon av teori, metode og problemstilling legge fram utkast til teorikapittel til kritisk diskusjon på seminaret få erfaring med å gi andre respons på deres avhandlingstekster Vurdering For å få kurset godkjent må studentene legge utdrag fra arbeidet med egen mastergradsoppgave fram til diskusjon. De må også være opponent (dvs. være kritisk leser og innlede til diskusjon) i forhold til teksten til to medstudenter. Pensum (slik eller tilsvarende) Pensum vil være konsentrert om en hovedbok tilsvarende: Booth, Wayne C. (m.fl.). The craft of research. 2 ed. Chicago: University of Chicago Press I tillegg skal studentene knytte et selvvalgt teoripensum på 400 sider til arbeidet med emnet. Pensumet skal være teoristoff studenten ønsker å bruke i forbindelse med mastergradsoppgaven. Det godkjennes av veilederen på mastergradsoppgaven. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 16
Emne 7 Prosjektstyring og systemutvikling Studiepoeng: 10 Innledning Prosjektstyring som arbeidsform får stadig større utbredelse og anvendes innen et bredt spekter av arbeidsoppgaver, også ved utvikling av multimedie-applikasjoner og interaktive web-tjenester. Mål Studentene skal gjennom faget lære seg å perfeksjonere prosjektet som arbeidsform. Studentene skal også gjøre seg kjent med moderne systemutviklingsmodeller og deres relevans i prosjektsammenheng. Studentene skal få et innblikk i ulike utfordringer på forskjellige stadier i et utviklingsprosjekts forløp. Imidlertid er fagets siktemål først og fremst å gjøre studenten i stand til effektivt å anvende og implementere kunnskap fra studiets kjernefag i prosjekt- og systemutviklingssammenheng. Emnets temaer Prosjektstyringsteori Prosjekt som arbeidsform Metoder og teknikker for prosjektplanlegging Systemutviklingsmodeller: Tradisjonelle (fossefallsmodellen) kontra moderne (iterative og inkrementelle) utviklingsmodeller og deres innflytelse på prosjektstyringen Kvalitetsplanlegging Analyse, design, implementering, testing, vedlikehold Bruk av IT-basert prosjektstyringsverktøy Undervisningsform og arbeidskrav Forelesninger. Obligatoriske arbeidskrav: aktiv deltakelse i et praktiske gruppeprosjekt. Vurderingsform Skriftlig eksamen, 3 timer. Pensum (et utvalg av slik eller tilsvarende) Bang, Stig, et al. 1996. Kvalitetsstyring i systemudvikling. København: Teknisk Forlag Burke, Rory. 1999. Project management: planning and control. Tredje utgave. Chichester: John Wiley h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 17
England, Elaine og Andy Finney. 2002. Managing multimedia: project management for web and convergent media. Tredje utgave. Harlow: Addison-Wesley Friedlein, Ashley. 2001. Web project management: delivering successful commercial web sites. San Francisco: Morgan Kaufmann Meister, David og Thomas P. Enderwick. 2001. Human factors in system design, development and testing. Hoboken, New Jersey: Lawrence Erlbaum Statens informasjonstjeneste. 1999. Verdensveven: formidling av offentlig informasjon. Oslo: Statens informasjonstjeneste Winograd, Terry (red.) 1996. Bringing design to software. Reading, Massachusetts: Addison-Wesley Emne 8 Valgbart emne fra HiG, HiL eller HiHm Studiepoeng: 10 I tredje semester vil studentene kunne velge ett relevant emne (10 studiepoeng) som tilbys ved andre mastergradsutdanninger ved de tre innlandshøgskolene. Dette åpner blant annet for at studentene kan bli kjent med spesifikke applikasjonsområder der kunnskap om brukersentrert design bør anvendes i utviklingssammenheng. Valg av emne avtales for hver student. Følgende emner er så langt aktuelle: m as ter i medieteknikk ( hig) E-handel- og betalingsystemer m as ter i inform a s j o n ssikkerhet ( hig) Informasjonssikkerhet og samfunnets sårbarhet m as ter i film - og fjer n s y n s viten s kap ( hil, lilleha mmer) Film- og fjernsynssjangrer Mediebegivenheter Filmmusikk m as ter i språk, kul t ur og digit al kom m u n ikas j o n ( h h, hamar) Humanistiske perspektiver på digital kommunikasjon og kompetanse Mediekultur og estetikk m as ter i medier, inf orm as j o n og samfu n n sk o n t a k t ( hihm, ren a ) Medierett: produksjon, bruk og formidling i et analogt og digitalt perspektiv h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 18
Emne 9 Særpensum Studiepoeng: 10 Studentene må lese et selvvalgt pensum med teoristoff som vil støtte arbeidet med mastergradsoppgaven. Dette pensumet velges i samråd med veileder og godkjennes også av han eller henne. Emne 10 Mastergradsoppgave Studiepoeng: 30 Et mastergradsprosjekt skal dokumenteres i en mastergradsoppgave (30 studiepoeng). Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, selvstendig refleksjon, kritisk analyse og modning. Arbeidet med mastergradsoppgaven skal gi faglig fordypning, økt innsikt i vitenskapelige forskningsmetoder og øvelse i å anvende teori og metoder i et konkret forskningsarbeid. Mastergradsoppgaven skal normalt være på 60 80 sider. Mastergradsarbeidet kan utføres individuelt eller av flere studenter i samarbeid. Innleveringsfristen er 1. mai for eksamen i vårsemesteret og 1. november for eksamen i høstsemesteret. h i g mas ter i b r ukers entrert med iedes i gn 19