GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg. Centrica. Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato:

GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg Centrica Rapportnr.: 2015-0282, Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato: 2015-09-17

Table of contents 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING... 5 3 MATERIALE OG METODER... 6 3.1 Feltarbeid 6 3.2 Biologiske analyser 8 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 11 3.4 Avvik fra program/retningslinjer 17 4 RESULTATER... 18 4.1 Prøvetaking 18 4.2 Sedimentkarakterisering 18 4.3 Kjemiske analyser 20 4.4 Biologiske analyser 24 4.5 Konklusjoner 28 5 REFERANSER... 29 Appendiksrapport på CD Appendiks A - Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring - biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page ii

Forord Grunnlagsundersøkelsen på Fogelberg i 2014 er utført i fellesskap av DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) og MOLAB, og koordinert av Statoil v/ Linn Pedersen. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet ved Fogelberg i Norskehavet. Toktet, som også inkluderte visuell kartlegging samt en rekke lokaliteter i Barentshavet, ble gjennomført i tre deler, hvorav del 1 var Norskehavet. Følgende personell deltok i del 1: Del 1: 24.mai 31. mai Sam-Arne Nøland (DNV), toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV, skiftleder) Lars Ulvestad (DNV, skiftleder) Rozemarijn Keuning (DNV) Astrid Jevne (DNV) Odd Strandvoll (MOLAB) Thomas Trulsen (MOLAB) Frode Volden (AUR-Lab) Fra Fugro deltok 2 surveyors: Olav Bjørnø Daniel-Samuel Bejenaru Kjemiske analyser/sedimentkarakterisering: Kornstørrelsesfordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: THC: NPD og PAH: Eli Ellingsen Eli Ellingsen Terje Pedersen, Gunn-Mari Michaelsen, Hilde Larsen, Anja Gull, Pål Torgersen, Anne Berdal, Irene Weber-Sørensen Helene Tvete, Harald Borud, Anita Wolff Kalstad Helene Tvete De kjemiske analysene er utført hos Molab AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos Molab AS, avdeling Glomfjord. Biologiske analyser: Jon Kristian Haugland (krepsdyr) Amund Ulfsnes (pigghuder) Per-Bie Wikander (bløtdyr) Fredrik Melsom (børstemark, varia) DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page iii

Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland og Jørgen Nordstrøm har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks Sam Arne Nøland Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Christian Volan, Øyvind Fjukmoen, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Øyvind Fjukmoen Prosjektleder: Sam-Arne Nøland DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page iv

1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Det er samlet inn sedimentprøver fra 13 stasjoner i forbindelse med installasjon av produksjonsenhet på Fogelberg (PL477, blokk 6407/12). Følgende analyser er gjennomført: Sedimentkarakterisering ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM) Sedimentanalyser for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC), NPD, PAH og metaller Analyser av makrofauna i sedimentene Undersøkelsen ved Fogelberg 2014 viser: Sedimentene er karakterisert som silt og leire og veldig fin sand. Innholdet av TOM varierer fra 2,6 til 3,3 % THC-konsentrasjonen varierer fra 2 til 4 mg/kg. PAH-konsentrasjonen varierer fra 0,034 til 0,066 mg/kg NPD-konsentrasjonen varierer fra 0,04 til 0,05 mg/kg Innholdet av barium varierer fra 121 til 2033 mg/kg. Det høyeste innholdet av Ba er funnet ved FB-1, 250 m nordvest for feltsenter. Innholdet av Cd, Cr, Hg, Pb, Ti og Zn er lavt. Samfunnsindeksene på Fogelberg er høye, og sammen med artssammensetningen reflekterer de en sunn og uforstyrret bløtbunnsfauna. Med unntak av forhøyede bariumkonsentrasjoner på tre stasjoner viser sedimentene på Fogelberg ingen tegn til kontaminering eller forstyrrelse. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 1

Undersøkelsen ved Fogelberg 2014 viser følgende: Kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) Sedimentene er karakterisert som silt og leire og veldig fin sand. Innholdet av TOM varierer fra 2,64 3,32 %. Spredningen på feltet er liten. Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Statistiske uteliggere 50% - intervall Statistisk ekstremverdi dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Totalmengde Hydrokarboner (THC) THC-konsentrasjonene er lave og varierer fra 2 4 mg/kg. Det er én statistisk uteligger og én statistisk ekstremverdi. Baritt barium (Ba) Ba-konsentrasjonene varierer fra 121 2033 mg/kg. De to stasjonene med høyest Ba-innhold er definert som statistiske ekstremverdier, og stasjonen med tredje høyest innhold er definert som statistisk uteligger. Med unntak av disse tre stasjonene er det liten spredning i Bakonsentrasjonene ved Fogelberg. Bunnfauna Samfunnsindeksene er høye, og sammen med artssammensetningen reflekterer de en sunn og uforstyrret bløtbunnsfauna. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 2

1.2 Resumé Sediment samples have been collected from 13 stations in connection with the installation of a production unit at Fogelberg (PL477, blokk 6407/12).The following analyses have been performed: Sediment characterisation of grain size distribution and totalt organic matter (TOM) Sediment analyses of total hydrocarbon content (THC), NPD, PAH and metals Analyses of the macro fauna community in the sediments. The 2014 survey shows: The sediments are characterized as silt and clay and very fine sand The TOM content varies from 2,6 to 3,3 % The THC-concentration varies from 2 to 4 mg/kg. The PAH-concentration varies from 0,034 to 0,066 mg/kg The NPD-concentration varies from 0,04 to 0,05 mg/kg The Ba concentration varies from 121 to 2033 mg/kg The highest Ba concentration is found at FB-1, 250 m NW of the field center The concentrations of Cd, Cr, Hg, Pb, Ti and Zn are low The community indices at Fogelberg are high, and together with the species composition they reflect a healthy and undisturbed macro benthic fauna. With the exception of three stations with elevated concentrations of barium the sediments at Fogelberg show no sign of contamination or disturbance. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 3

The baseline survey at Fogelberg 2014 shows: Grain size distribution and total organic matter (TOM) The sediments are characterized as silt and clay and very fine sand. The TOM content varies from 2.64 to 3.32 %, and the variation in the field is small. How to read the box plots interval with minimum and maksimumvalue (excluding outliers and ekstreme values) median Statistical outliers 50% - interval Statistical extremum iet 50 % of all stations have median in the interval Total Hydrocarbon Content (THC) The THC concentrations are low and vary from 2 to 4 mg/kg. There is one statistical outlier and one statistical extreme value. Baritt barium (Ba) The Ba-concentrations varies from 121 to 2033 mg/kg. The two stations with the highest Ba-concentrations are defined as statistical extreme values, and the station with the third highest concentration as a statistical outlier. With exception from these three stations there are small variations in the field. Macro benthic fauna The community indices are high, and together with the species composition they reflect a healthy and undisturbed macro benthic fauna. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 4

2 INNLEDNING I forbindelse med installasjon av produksjonsenhet på Fogelberg (PL477, blokk 6407/12) har DNV GL og Molab på vegne av Centrica gjennomført grunnlagsundersøkelse av sedimenter ved Fogelberg i Norskehavet. Undersøkelsen er basert på Program for overvåking i Region IX og grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2014 (DNV, 2014b). Figur 1.2-1 T.v.: Felt og vernede områder ved Fogelberg; T.h.: Målte strømretninger ved Fogelberg i perioden 10.2-27.4 2010. Det ble også utført visuell kartlegging på samme lokalitet samt langs en planlagt rørledningstrase fra Fogelberg til Åsgard B. Resultatene fra de visuelle kartleggingene er rapportert separat (DNV, 2014a), mens foreliggende rapport presenterer resultatene fra sedimentundersøkelsen. Vedleggsrapporten (vedlagte CD) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport (biologi) og kvalitetssikring Appendiks C Analyserapport (kjemi) Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 5

3 MATERIALE OG METODER Programmet for undersøkelsen er en del av Program for overvåking i Region IX og grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2014 (DNV, 2014b) (Appendiks E), og er beskrevet i resultatkapittelet. 3.1 Feltarbeid 3.1.1 Gjennomføring Toktet, som også omfattet flere lokaliteter i Norskehavet og Barentshavet, ble utført fra det kombinerte fiske- og forskningsfartøyet «Birkeland». I Norskehavet foregikk innsamlingen i perioden 24. mai til 31. mai. Denne rapporten presenterer kun resultatene fra sedimentundersøkelsen på Fogelberg. Prøvetaking ble gjort i et aksekors med økende avstand fra utslippspunktet, totalt 13 stasjoner. Plassering er valgt etter bunn- og strømforhold. Stasjonskart er vist i Figur 3.1-1. Figur 3.1-1 Stasjonsoversikt og koraller ved Fogelberg. Undersøkelsen omfattet innsamling og kjemiske og biologiske analyser av sedimenter, samt karakterisering av sedimentene. Prøvetaking og analyser er gjennomført iht. Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og DNV GLs og MOLABs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083 og 032). Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 2014c), se Appendiks A i vedlagte CD. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Det ble også utført visuell kartlegging ved hjelp av ROV på Fogelberg. Resultatene fra den visuelle kartleggingen er rapportert separat (DNV, 2014a). Prøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 6

Langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B15) Ekstra langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) Kortarmet van Veen grabb (B26) Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B23) Mottaksbord i rustfritt stål Målesylinder Vaskebord Sikter (5 mm og 1,0 mm runde hull) DNVs vinsj med aggregat leid inn fra Karmøy Winch. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegere. Medbrakte dypfrysere ble benyttet for lagring av kjemiske prøver. 3.1.2 Kvalitetssikring I tillegg til fartøyets/fugros navigasjonssystem (beskrevet i toktrapporten) var det montert opp et separat navigasjonssystem (GPS fra Garmin og kartplotterprogram fra Nobeltec). Systemet, som var plassert i arbeidscontaineren på dekk, gjør det greit for skiftleder å sjekke ut hvor fartøyet til enhver tid befinner seg, samt at alle posisjoner blir lagret hvert 10 min. Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Biolaboratory Management System; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. Fogelberg var det første feltet på toktet der det ble tatt sedimentprøver. På første stasjon viste det seg at målt dyp på vinsjen ikke stemte overens med dypet som ble registrert på ekkoloddet om bord. Normalt vil vinsjen gi et mer nøyaktig dyp enn ekkoloddet (bl.a. fordi luftbobler fra truster-aktiviteter vil kunne påvirke ekkoloddmålingene), men forskjellen mellom de to indikerte at vinsjen viste feil dyp. Det viste seg vanskelig å justere/kalibrere vinsjen, og både ekkoloddregistreringene og stasjonsdypet fra vinsjen ble registrert. I etterkant av toktet ble dybderegistreringene sjekket nærmere ved å benytte registreringene fra ROVen (som ansees som meget sikre og nøyaktige): 1) ROVen var nede på to av sedimentstasjonene, og dypet derfra ble sammenlignet med ekkolodd/vinsj-registreringene fra toktet. Dette stemte ikke helt overens, og ROV-dypet ble da benyttet for å justere dypet på de andre stasjonene ved å 2) sammenligne ROV-dypet på de to sedimentstasjonene med batymetridata i kartgrunnlaget (i GIS). Dette viste seg å stemme meget godt, og 3) i rapporten er batymetrien i kartgrunnlaget benyttet på samtlige sedimentstasjoner på Fogelberg. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 7

3.2 Biologiske analyser 3.2.1 Makrobenthos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur 3.2-1. Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) ble kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av disse er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 8

F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.2-1 Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. 3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). Alle analysene er basert vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Will- DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 9

iams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi-Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD. 3.2.4 Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver, er gitt i Biolaboratory Management System (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNV GLs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV GL. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere artsystematikken som er i kontinuerlig endring. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMSvaliderte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under stereomikroskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. Står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. Eksempelvis indikerer Byblis c.f. gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå). Detaljer om kvalitetssikringsrutiner og -resultater er omtalt i Appendiks B. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 10

3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 3.3.1 Oversikt over analyseparametere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt % fordeling fra 63-2000µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOM i sedimentet -THC, sum C12-C35 -NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser -PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser -Olefiner (1-tetradecene, 1-hexadecene og 1- octadecene) -Ester og Eter (petrofree og finagreen) - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn 3.3.2 Sedimentkarakterisering 3.3.2.1 Kornstørrelsesfordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K: Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 11

SD estimeres ved: 84-16 95 5 SD 4 6.6 SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skevhet): Sk estimeres ved: 16 84 2Md 5 95 2Md Sk 2 84 16 2 95 5 Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K: K estimeres ved: 95-5 K 2.44 75 25 K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell 3.3-1 og Tabell 3.3-2. Tabell 3.3-1 Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984). Mesh diameter (m) Beskrivelse 4000-2 Grus 2000-1 1000 0 Grov sand 500 1,0 355 1,5 Medium sand 250 2,0 180 2,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 12

Tabell 3.3-2 Tolkning av beskrivende størrelser. Indeksverdi Tolkning Standardavvik (SD) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk 3.3.2.2 Totalt organisk materiale De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 20 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble tørket ved 105 C i minst 20 timer, avkjølt og veid, og deretter glødet ved 480 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter glødingen (glødetap) ble regnet ut, og vekttapet utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. To sedimentstandarder med et kjent innhold av TOM ble analysert sammen med prøvene. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat glødet sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble kontrollert. 3.3.3 Kjemiske analyser 3.3.3.1 Hydrokarboner Prøveopparbeidelse: Sedimentprøvene til analyse av THC (n-c12 til n-c35), PAH og NPD ble opparbeidet med forsåpning med påfølgende ekstraksjon med dikormetan og opprensing på silika-kolonne etter bytte av løsningsmiddel til heksan. De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3.3-2. Kvantifisering: Innholdet av THC ble bestemt ved bruk av GC-FID, mens innholdet av PAH og NPD ble bestemt ved bruk av GC-MS. THC ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c35 alkan. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standardkurve av referanseoljen boreslamsolje HDF 200, som er benyttet ved tidligere overvåkningsprosjekter. Boreslamoljen som er foreslått benyttet i forslag til ny aktivitetsforskrift, EDC95-11, ble sammenliknet med HDF200; begge standardkurver viser DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 13

en R2 >0,999 i en 4-punkts kurve (0,1-1 mg/ml) og R2 >0,998 i en 7-punkts kurve (0,1-10 mg/ml). Demings regresjon viser ingen forskjell mellom de to 7 punkts kurvene. (Slope 1,256 [1,098 to 1,413]. Intercept -0,0581 [-0,2362 to 0,1199]). Figur 3.3-1 GC-FID kromatogram; EDC 400 er vist øverst og HDF95-11 nederst. I tillegg ble fire tilfeldige prøver i ulike konsentrasjonsområder fra fjorårets sedimentovervåkingsprosjekt kjørt og beregnet ut fra begge kurvene: Tabell 3.3-3 Resultater fra sammenlikning av prøver beregnet ved bruk av ulike referanseoljer. Prøve nummer Beregnet med EDC95-11 Beregnet med HDF200 %vis forskjell mg/kg forskjell 1 5,5 4,8-12 0,68 2 4,9 4,2-13 0,65 3 12,8 11,8-7,7 0,99 4 45,9 43,5-5,2 2,40 EDC95-11 gir gjennomgående noe høyere resultater enn HDF200, men det er ikke signifikant da forskjellen er mindre enn metodens usikkerhet, og demings regresjon viser heller ingen forskjell mellom de to resultatene i de fire prøvene (Slope 0,957 [0,956 to 0,958]; Intercept -0,443 [-0,452 to -0,433]). På bakgrunn av at det ikke er påvist en signifikant forskjell mellom resultater beregnet ut fra de to ulike kurvene, benyttes HDF200 som ekstern standardkurve i årets prosjekt. PAH og NPD ble bestemt ved GC-MS med deuturerte forbindelser som internstandarder samt en ekstern standardkurve. Alle resultater er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 14

Figur 3.3-2 Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner (THC, PAH, NPD, olefiner, eter) i sedimenter. 3.3.3.2 Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP-AES. Bestemmelse av Cd er utført i hht. NS-EN 14385. Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN 1483. 3.3.3.3 Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements ("Guidelines for Data Aquisition and DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 15

Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry", Anal.chem. 52 (1980) p. 2242-2249). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene(loq) kan finnes i Tabell 3.3-4. Tabell 3.3-4 Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC 1 3 Sum NPD * 0,01 0,03 Sum PAH * 0,001 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb Ti 0,5 1 2 3 Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver 3.3.3.4 Kvalitetssikring Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk materiale Kalsiumkarbonat blir glødet ved 480 C sammen med sedimentprøvene, og vekttapet blir kontrollert. Husstandarder ble analysert regelmessig i prosjektperioden. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 16

Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden 1999-2012. Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra program/retningslinjer Deteksjonsgrensen for bestemmelse av THC er 1 mg/kg. I hht retningslinjene skal kvantifiseringsgrensen være 1 mg/kg. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 17

4 RESULTATER 4.1 Prøvetaking Stasjonsdypet på Fogelberg var 273-329 m. Sedimentet ble hovedsakelig beskrevet som sandig/siltig leire med grus. Stasjonsplassering er vist i Figur 4.1-1. Prøvetaking ble utført etter programmet uten nevneverdige problemer. Figur 4.1-1 Sedimentstasjoner på Fogelberg 2014. 4.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) Kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.2-1 og Figur 4.2-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet er klassifisert som veldig fin sand og silt og leire, andel sand varierer fra 42 til 58 %. Innholdet av TOM varierer fra 2,6 til 3,3 %. Stasjonsdypet varierer fra 268 m til 321 m. Variasjonen i stasjonsdyp gjenspeiles i hverken kornstørrelsesfordeling eller organisk materiale. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 18

Tabell 4.2-1 Fogelberg 2014, kornfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) FB1 66 250 279 2,82 Veldig fin sand 40,9 53,2 5,9 3,52 FB2 66 500 279 2,90 Veldig fin sand 46,3 51,5 2,1 3,85 FB3 66 1000 274 3,28 Veldig fin sand 46,3 53,1 0,6 3,85 FB4 156 250 306 3,32 Silt og leire 53,4 44,9 1,7 4,25 FB5 156 500 321 2,69 Veldig fin sand 41,9 55,4 2,8 3,81 FB6 156 1000 307 3,31 Silt og leire 56,7 43,3 0,0 4,47 FB7 246 250 305 2,64 Silt og leire 51,9 44,3 3,8 4,15 FB8 246 500 309 2,77 Veldig fin sand 46,8 53,2 0,0 3,93 FB9 246 1000 291 3,24 Veldig fin sand 48,0 50,4 1,6 3,94 FB10 246 2000 300 3,28 Silt og leire 52,8 41,9 5,3 4,21 FB11 336 250 281 2,94 Veldig fin sand 37,7 53,7 8,5 3,40 FB12 336 500 277 2,87 Veldig fin sand 40,5 58,0 1,6 3,57 FB13 336 1000 268 2,90 Veldig fin sand 40,7 56,0 3,3 3,57 Min. 2,64 37,7 41,9 0,0 3,40 Max. 3,32 56,7 58,0 8,5 4,47 Figur 4.2-1 Fogelberg 2014, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2014 er vist øverst til venste. Sedimentprøve fra FB5 øverst til høyre.. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 19

4.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.3-1 og Figur 4.3-1. Figur 4.3-4 viser fordelingen av THC og Ba relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.3-1 Fogelberg 2014, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD FB1 66 250 3 0,3 0,051 0,01 0,05 0,03 FB2 66 500 4 1,0 0,056 0,01 0,04 0,00 FB3 66 1000 2 0,2 0,051 0,01 0,04 0,01 FB4 156 250 3 0,4 0,058 0,01 0,04 0,00 FB5 156 500 2 0,5 0,042 0,01 0,04 0,01 FB6 156 1000 3 0,4 0,063 0,00 0,05 0,01 FB7 246 250 3 0,8 0,034 0,02 0,04 0,01 FB8 246 500 3 0,2 0,051 0,01 0,04 0,00 FB9 246 1000 3 0,1 0,061 0,01 0,05 0,00 FB10 246 2000 2 0,3 0,066 0,02 0,04 0,01 FB11 336 250 3 0,3 0,053 0,01 0,04 0,00 FB12 336 500 3 0,5 0,050 0,00 0,04 0,00 FB13 336 1000 3 0,5 0,057 0,02 0,04 0,00 Min. 2 0,034 0,04 Max. 4 0,066 0,05 Figur 4.3-1 Fogelberg 2014. THC-innhold (mg/kg) i toppsediment (0-1cm) fra tre parallelle prøver. THC-konsentrasjonen (0-1 cm) ved Fogelberg er lav, 2 4 mg/kg, og kromatogrammene viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. I 2012 ble det generelle bakgrunnsnivået for THC for hele Region 6 oppgitt til 4, 1 mg/kg, mens LSC (Limit of Significant Contamination) ble beregnet til 5,7 mg/kg (Mannevik 2013). Hydrokarboninnholdet ved Fogelberg ligger altså innenfor det man kan forvente i et upåvirket område. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 20

Innholdet av PAH og NPD er også lavt; 0,034 0,066 mg/kg PAH og 0,04 0,05 mg/kg NPD. Bakgrunnsverdier og LSC for PAH var henholdsvis 0,085 og 0,111 mg/kg for PAH i 2012. Tilsvarende for NPD var 0,078 og 0,120 mg/kg. Ingen av verdiene overstiger bakgrunnsnivå eller grenseverdien LSC. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.3-2 og Figur 4.3-3. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur 4.3-4 viser fordelingen av Ba og THC relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonene ved Fogelberg varierer mellom 121 2030 mg/kg. Ved stasjonene FB-1, FB-11 og FB-2, som ligger nærmest feltsenteret mot nordvest og nordøst, er innholdet av Ba betydelig høyere enn ved de resterende stasjonene. FB-1 er stasjonen med høyest innhold av Ba. I 2012 ble det generelle bakgrunnsnivået for barium for hele Region 6 oppgitt til 179 mg/kg, mens LSC (Limit of Significant Contamination) ble beregnet til 281 mg/kg (Mannevik 2013). De tre nevnte stasjonene har alle konsentrasjoner over grenseverdien for kontaminert sediment. Også FB4 og FB7, beliggende 250 m mot hhv. sørøst og sørvest, ligger noe over denne verdien. I forbindelse med leteboringen i 2010 ble det analysert metallinnhold i sedimentprøver før og etter boring (DNV 2010). Kjerneprøvene ble samlet inn ved hjelp av ROV, prøvepunktene er vist i Figur 4.3-2. Punktene 2-TS, 3-TS og 4-TS ble analysert før boring, og bariumkonsentrasjonene lå mellom 85 og 136 mg/kg. Av disse var det kun 3-TS og 4-TS som ble analysert etter boring, og verdiene var henholdsvis 223 og 212 mg Ba/kg. Den høyeste bariumkonsentrasjonen etter boringen i 2010 ble målt på 9-S (446 mg/kg), resten lå under 250 mg/kg. Som det går frem av figuren er det kort avstand fra 3-TS til FB1, der det ble påvist 2030 mg Ba/kg. Ettersom det ikke har vært aktivitet i området etter 2010 må den høye bariumverdien på FB1 antas å stamme fra topphullsboringen med vannbasert borevæske i 2010. FB-12 7240200 6-S FB-3 7240000 10-S FB-11 5-S 9-S Well 2010 2-TS 7-S FB-1 3-TS FB-2 7239800 Inst. 2014 8-S 4-TS FB-7 7239600 FB-8 FB-4 7239400 FB-5 393800 394000 394200 394400 394600 394800 395000 Figur 4.3-2 Stasjonsplassering nærmest senter på Fogelberg 2014 inkl. prøvepunkter fra leteboring i 2010 (i rødt). Merk at alle stasjonene fra 2014 ikke er inkludert i figuren. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 21

Det er kun små variasjoner mellom stasjonene av de øvrige undersøkte metallene (Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn), og alle konsentrasjoner er lavere enn LSC fra 2012. Figur 4.3-3 viser kun bariumkonsentrasjoner ettersom verdiene for de øvrige metallene er lave og variasjonene små. Tabell 4.3-2 Fogelberg 2014, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD FB1 66/250 2033 794 0,08 0,01 17,1 1,1 6,6 0,6 0,01 0,00 12,5 1,0 427 12 33 3 FB2 66/500 811 281 0,08 0,00 16,8 0,5 6,3 0,1 0,01 0,00 13,4 0,4 401 4 33 1 FB3 66/1000 226 26 0,08 0,00 16,2 0,9 5,9 0,4 0,01 0,00 12,8 0,9 404 15 32 2 FB4 156/250 316 20 0,07 0,00 16,1 0,3 5,7 0,2 0,01 0,00 12,3 0,4 415 4 31 1 FB5 156/500 121 98 0,05 0,01 12,7 1,3 4,0 0,8 0,01 0,00 7,4 2,6 348 11 23 4 FB6 156/1000 175 21 0,06 0,00 15,5 0,5 5,4 0,3 0,01 0,00 10,4 0,8 390 13 30 1 FB7 246/250 309 53 0,05 0,00 18,0 7,1 6,0 2,7 0,01 0,00 7,4 1,3 464 180 30 8 FB8 246/500 251 97 0,06 0,01 13,5 0,3 4,4 0,3 0,01 0,00 8,7 0,9 349 2 25 1 FB9 246/1000 166 16 0,06 0,00 14,6 0,4 5,0 0,3 0,01 0,00 10,3 0,3 375 21 28 1 FB10 246/2000 216 45 0,07 0,01 16,8 0,7 5,6 0,3 0,01 0,00 13,3 1,1 426 16 32 2 FB11 336/250 650 127 0,07 0,00 15,3 0,2 4,8 0,1 0,01 0,00 11,0 0,2 390 6 28 0 FB12 336/500 235 15 0,06 0,00 13,4 0,3 4,1 0,1 0,01 0,00 9,2 0,3 348 9 25 1 FB13 336/1000 185 19 0,07 0,00 14,1 0,5 4,5 0,3 0,01 0,00 10,7 0,8 354 11 27 1 Min. 121 0,05 12,7 4,0 0,01 7,4 348 23 Max. 2033 0,08 18,0 6,6 0,01 13,4 464 33 Figur 4.3-3 Fogelberg 2014, Ba-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 22

Fogelberg Colored according to THC Sized accoring to Ba DS1.THC FB-13 (185) 7,2405e+006 4 7,24e+006 FB-12 (235) FB-11 (649) FB-2 (811) FB-3 (226) 3,5 FB-1 (2033) Fogelberg 7,2395e+006 FB-7 (308) FB-8 (251) FB-4 (315) 3 FB-9 (165) FB-5 (121) 2,5 7,239e+006 FB-10 (216) FB-6 (175) 3,92e+005 3,925e+005 3,93e+005 3,935e+005 3,94e+005 3,945e+005 3,95e+005 Øst 2 Figur 4.3-4 Fogelberg 2014. Fordeling av THC og Ba relatert til stasjonsplassering. Sirklene er farget etter innhold av THC, og størrelse relatert etter Ba. Ba-konsentrasjonen er oppgitt i parentes etter stasjonsnavn. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 23

4.4 Biologiske analyser Polychaeta dominerer faunaen på Fogelberg med hensyn til antall taxa og antall individer (52 % av antall taxa og 67 % av antall individer), se Figur 4.4-1. Pigghuder, hvorav mange anses som følsomme for kontaminering (Newton og McKenzie, 1995), bidrar til 5 % av artsantallet. Antall individer og taxa på hver stasjon er vist sammen med utvalgte samfunnsindekser i Tabell 4.4-1 og illustrert i Figur 4.4-2. Samfunnsindeksene H, ES 100 og J er meget høye for alle stasjoner på Fogelberg, og viser kun mindre svingninger. Indeksene og artsfordelingen gjenspeiler en sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Figur 4.4-1 Fordelingen av antall taxa (S) og antall individer (N) innen hoveddyregrupper på Fogelberg, 2014. Juvenile ikke inkludert. Tabell 4.4-1 Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5 m 2, og utvalgte samfunnsindekser på Fogelberg, 2014. Juvenile ikke inkludert. Dyp Retning Avstand (m) ( ) (m) S N H J ES 100 FB1 279 66 250 124 786 6,0 0,86 51 FB2 279 66 500 121 733 5,9 0,86 49 FB3 274 66 1000 127 731 5,9 0,85 50 FB4 306 156 250 120 745 5,9 0,86 49 FB5 321 156 500 110 766 5,8 0,85 46 FB6 307 156 1000 125 799 6,0 0,87 50 FB7 305 246 250 111 755 5,7 0,84 46 FB8 309 246 500 118 861 6,0 0,87 49 FB9 291 246 1000 123 851 6,1 0,88 52 FB10 300 246 2000 109 604 5,9 0,87 49 FB11 281 336 250 119 780 5,8 0,85 49 FB12 277 336 500 107 742 5,9 0,87 48 FB13 268 336 1000 124 783 5,8 0,84 48 De ti mest vanlige artene for hver stasjon er vist i Tabell 4.4-2. Ingen av artene er særlig dominerende, og på hver stasjon utgjør de ti mest tallrike artene fra 36 til 48 %. Sammen med artssammensetningen indikerer dette et mangfoldig og uforstyrret bunnfaunasamfunn. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 24

Tabell 4.4-2 De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Fogelberg, 2014. FB1 Antall % Kum% FB2 Antall % Kum% Spiochaetopterus typicus 77 10 10 Spiochaetopterus typicus 64 9 9 Notoproctus 49 6 16 Abra longicallus 33 5 13 Abra longicallus 40 5 21 Paradiopatra fiordica 31 4 17 Octobranchus floriceps 30 4 25 Notoproctus 30 4 22 Onchnesoma steenstrupii 26 3 28 Onchnesoma steenstrupii 29 4 26 Paradiopatra quadricuspis 21 3 31 Limopsis aurita 27 4 29 Chaetozone setosa complex 20 3 33 Paradiopatra quadricuspis 27 4 33 Paradoneis lyra 20 3 36 Amythasides macroglossus 20 3 36 Limopsis aurita 17 2 38 Limopsis cristata 17 2 38 Notomastus 16 2 40 Chaetozone setosa complex 17 2 40 Total antall taxa 124 Total antall taxa 121 FB3 Antall % Kum% FB4 Antall % Kum% Spiochaetopterus typicus 80 11 11 Notoproctus 44 6 6 Limopsis minuta 37 5 16 Amythasides macroglossus 40 5 11 Notoproctus 36 5 21 Abra longicallus 36 5 16 Paradiopatra fiordica 25 3 24 Bathyarca pectunculoides 33 4 21 Abra longicallus 24 3 28 Onchnesoma steenstrupii 29 4 24 Amythasides macroglossus 23 3 31 Limopsis minuta 29 4 28 Onchnesoma steenstrupii 22 3 34 Octobranchus floriceps 26 3 32 Apseudes spinosus 20 3 37 Paradoneis lyra 25 3 35 Notomastus 20 3 39 Paramphinome jeffreysii 23 3 38 Spiophanes kroyeri 19 3 42 Spiochaetopterus typicus 23 3 41 Total antall taxa 127 Total antall taxa 120 FB5 Antall % Kum% FB6 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii 75 10 10 Amythasides macroglossus 46 6 6 Paradoneis lyra 37 5 15 Spiophanes kroyeri 39 5 11 Amythasides macroglossus 31 4 19 Abra longicallus 34 4 15 Spiophanes kroyeri 31 4 23 Entalina tetragona 28 4 18 Onchnesoma steenstrupii 28 4 26 Notoproctus 26 3 22 Laetmatophilus tuberculatus 26 3 30 Bathyarca pectunculoides 25 3 25 Nephtys hystricis 25 3 33 Paradoneis lyra 25 3 28 Levinsenia gracilis 23 3 36 Paramphinome jeffreysii 24 3 31 Abra longicallus 22 3 39 Chaetozone setosa complex 23 3 34 Bathyarca pectunculoides 20 3 42 Nephtys hystricis 21 3 36 Total antall taxa 110 Total antall taxa 125 FB7 Antall % Kum% FB8 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii 80 11 11 Amythasides macroglossus 41 5 5 Abra longicallus 54 7 18 Notoproctus 40 5 9 Amythasides macroglossus 48 6 24 Onchnesoma steenstrupii 36 4 14 Onchnesoma steenstrupii 40 5 29 Paramphinome jeffreysii 33 4 17 Paradoneis lyra 31 4 34 Paradoneis lyra 31 4 21 Bathyarca pectunculoides 28 4 37 Abra longicallus 29 3 24 Octobranchus floriceps 23 3 40 Levinsenia gracilis 29 3 28 Spiophanes kroyeri 22 3 43 Protodorvillea kefersteini 28 3 31 Nephtys hystricis 19 3 46 Spiophanes kroyeri 27 3 34 Protodorvillea kefersteini 19 3 48 Bathyarca pectunculoides 27 3 37 Total antall taxa 111 Total antall taxa 118 Forts. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 25

Tabell 4.4-2 forts. FB9 Antall % Kum% FB10 Antall % Kum% Amythasides macroglossus 51 6 6 Notoproctus 36 6 6 Paradoneis lyra 41 5 11 Limopsis minuta 35 6 12 Abra longicallus 36 4 15 Chaetozone setosa complex 28 5 16 Paramphinome jeffreysii 34 4 19 Amythasides macroglossus 26 4 21 Spiophanes kroyeri 33 4 23 Abra longicallus 25 4 25 Chaetozone setosa complex 26 3 26 Onchnesoma steenstrupii 23 4 29 Lumbrineris aniara complex 24 3 29 Paradiopatra quadricuspis 22 4 32 Euchone incolor 23 3 31 Paradoneis lyra 20 3 36 Paradiopatra quadricuspis 22 3 34 Myriochele heeri 18 3 39 Octobranchus floriceps 22 3 37 Notomastus 18 3 42 Total antall taxa 123 Total antall taxa 109 FB11 Antall % Kum% FB12 Antall % Kum% Limopsis minuta 98 13 13 Abra longicallus 45 6 6 Spiochaetopterus typicus 33 4 17 Amythasides macroglossus 43 6 12 Amythasides macroglossus 33 4 21 Paradoneis lyra 31 4 16 Abra longicallus 30 4 25 Notoproctus 30 4 20 Notoproctus 27 3 28 Octobranchus floriceps 26 4 24 Paradiopatra quadricuspis 25 3 32 Euchone incolor 21 3 26 Paradiopatra fiordica 24 3 35 Protodorvillea kefersteini 21 3 29 Limopsis cristata 21 3 37 Spiochaetopterus typicus 19 3 32 Bathyarca pectunculoides 21 3 40 Bathyarca pectunculoides 19 3 34 Euchone incolor 19 2 42 Onchnesoma steenstrupii 19 3 37 Total antall taxa 119 Total antall taxa 107 FB13 Antall % Kum% Antall % Kum% Notoproctus 67 9 9 Amythasides macroglossus 59 8 16 Abra longicallus 44 6 22 Spiochaetopterus typicus 40 5 27 Onchnesoma steenstrupii 33 4 31 Paradiopatra quadricuspis 27 3 34 Paradoneis lyra 25 3 38 Spiophanes kroyeri 22 3 40 Chaetozone setosa complex 19 2 43 Octobranchus floriceps 19 2 45 Total antall taxa 124 Total antall taxa DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 26

Figur 4.4-2 Univariate indekser på Fogelberg, 2014. Antall arter (S), snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1 m 2 ), samt antall individer (N) per 0,5 m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks H og ES 100. Juvenile ikke inkludert. Likhetsanalyser Likhetsanalyser av faunasammensetningen på de ulike stasjoner ble utført basert på similaritetsmatriser utregnet fra forskjeller i mengder av de ulike arter på de enkelte stasjonene (likhetsindekser). Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Analysene er utført etter at juvenile individer er fjernet fra datasettet. Resultatene er vist i Figur 4.4-3 og Tabell 4.4-3, og viser et relativt homogent samfunn. 60 Transform: Square root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Transform: Square root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: 0,11 FB10 70 FB3 FB5 Likhet (%) 80 90 FB2 FB1 FB11 FB4 FB12 FB9 FB6 FB8 FB7 100 FB9 FB5 FB7 FB6 FB8 FB3 FB10 FB1 FB2 FB13 FB4 FB11 FB12 FB13 Figur 4.4-3 Dendrogram og MDS-plott, Fogelberg 2014 (eks. juvenile). Faunaen ved Fogelberg kan likevel deles inn i to grupper, men forskjellene mellom gruppene er liten. Gruppeinndelingen indikerer at stasjonsdypet kan være viktigste bidragsyter til faunaforskjellene. På FB1, som er den eneste stasjonen som skiller seg ut mhp. kjemiske parametere (relativt høyt innhold av barium), er det ingen tegn til forstyrrelse i faunaen. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 27

Tabell 4.4-3 Inndeling i faunagrupper, Fogelberg 2014 (eks. juvenile). Gr. 1: FB1, -2, -3, -4, -10, - 11, -12 og -13 Gr. 2: FB5, -6, -7, -8 og -9 Ingen klart dominerende arter. Notoproctus, Abra longicallus og Spiochaetopterus typicus er mest tallrike og bidrar med ca. 6 % hver. Ingen klart dominerende arter. Amythasides macroglossus, Paramphinome jeffreysii og Paradoneis lyra er mest tallrike og bidrar med ca. 6 % hver. Bioenv-analysen viser (noe overraskende) ingen relevant korrelasjon (korr. faktor 0,39 for stasjonsdyp, TOM, grus og og THC) mellom variasjonene i fauna og variasjonene i de abiotiske faktorene. Sedimentbeskrivelsen fra prøvetakingen indikerer imidlertid at prøvene fra de dypeste stasjonene (gruppe 2) inneholdt mindre grus enn de øvrige stasjonene. Dette er ikke fanget opp i kornfordelingsanalysene, men kan være en mulig forklaring. 4.5 Konklusjoner Sedimentet på Fogelberg er klassifisert som veldig fin sand og silt og leire. Innholdet av TOM, THC og PAH/NPD er lavt. Det er påvist forholdsvis høye konsentrasjoner av barium på stasjonene nærmest feltsenter, høyest ved FB1, 250 m nordvest for feltsenteret og ca. 100 m sørøst for brønnen som ble boret i 2010. Samfunnsindeksene på Fogelberg er meget høye, og sammen med artssammensetningen reflekterer de en sunn og uforstyrret bløtbunnsfauna. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 28

5 REFERANSER ACS Committee on Environmental Improvements (1980). Guidelines for Data Aquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry, Anal.chem. 52 (1980) p. 2242-2249. Bray, J.R. & J.T. Curtis 1957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr. 27: 325-349. Buchanan, J.B. (1984), Sediment analysis. In "Methods for the study of marine benthos". Editors: Holme, N.A., and A.D. McIntyre. Blackwell Scientific Publications, Oxford, UK, pp. 41-65. DNV 2014a: Sedimentovervåking 2104 Fogelberg Pipeline. DNV GL report No. 2014-1506. DNV 2014b. Program for overvåking i Region IX og grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2013 (DNV-dokument 1FJDFWL-3, 2014). DNV 2014c. Grunnlagsundersøkelser og visuell kartlegging i Norskehavet og Barentshavet 2014 Toktrapport. DNV GL-Rapp. Nr. 2014 0953. DNV 2010. Monitoring of drilling at Fogelberg. DNV Report No.: 2010-1143. Faksness, L. G., 1998. Miljøundersøkelser Vøring og Barentshavet 1998: Kornstørrelsesfordeling. Sintef rapport STF66 F98151. Jackson, J. E., 1991. A user s guide to principal components, Wiley, 1991, pp 45-47. Kingston, P.F., 1987. Field effects of platform discharges on benthic macrofauna. Philosophical Transactions of the Royal Society of London, Series B, 316, 545-565. Klif 2011. Retningslinjer for miljøovervåking. TA 2848. Kruskal, J.B. & M. Wish. 1978. Multidimensional scaling. Sage Publishers. California. 93s. Lance, G. N. & W.T. Williams, 1967: A general theory of classificatory sorting strategies. II. Clustering systems. -Computer Jour. 10: 271-277. Newton, L.C. & McKenzie, J.D., 1995. Echinoderms and oil pollution: a potential stress assay using bacterial symbionts. Marine Pollution Bulletin, 31, 453-456. Pielou, E.C., 1966: An introduction to mathematical ecology. Wiley-Interscience, New York. Sanders, H. 1968. Marine Benthic Diversity: A Comparative Study. The American Naturalist 102 (925): 243-283 Shannon, C.E. & W.W. Weaver 1963: The mathematical theory of communities. University of Illinois Press. Urbana, Illinois. 117 pp. DNV GL Report No. 2015-0282, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 29