Voksnes læring på egne vilkår

Voksnes læring på egne vilkår Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er interesseorganisasjonen for studieforbundene i Norge, en paraply for frivillig sektors læringslandskap. Studieforbundene har på linje med folkehøgskolene tradisjoner helt tilbake til 1864. I dag står ca 20 forbund med ca 435 medlemsorganisasjoner for nesten 50.000 kurs årlig med over 600.000 registrerte deltakere. Studieforbundene arrangerer kurs og studieringer i et mangfold emner og på mange nivå, fra begynner- til universitetsnivå. De fleste kursene er ubundet av pensa, men det kan også gis mulighet for eksamen. Kursvirksomheten har en profil som går på likeverd, like muligheter, demokratisk læring, et humanistisk verdigrunnlag og en sterk tro på enkeltmenneskets evner og mulighet for utvikling på egne vilkår. Vofo arrangerer bl.a. årlige Læringsdager for voksne (tidl. Uka for voksnes læring) og samarbeider i et bredt nettverk nasjonalt og internasjonalt med bl.a. Kunnskapsdepartementet, VOX, Universitets- og Høgskolerådet, Norgesuniversitetet, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning, Utdanningsforbundet, Folkehøgskolerådet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), Nordisk Nettverk for Voksnes Læring, European Association for the Education of Adults, EUs Grundtvigprogram, UNESCO Institute of Education og International Council for Adult Education. www.vofo.no Dette heftet er utgitt av Vofo i februar 2006. Heftet kan bestilles på tlf. 22 41 00 00

Konsekvenser Offentlige tilskudd til studieforbundene i Norge Voksenopplæringsforbundet

Offentlige tilskudd til studieforbundene i Norge KONSEKVENSER 2006 Til deg som ser dette heftet I løpet av få år er det statlige tilskudd til studieforbundene, deres opplæringstiltak og deres deltakere mer enn halvert. Samtidig er tilskuddsordninger slått sammen og delvis forsvunnet. På det høyeste for noen år siden ble det bevilget ca 240 millioner til hele feltet og summen var delt opp i tilskudd til særlige målgrupper, til ordinære studieringer, studieringer på høyskole/universitetsnivå, forsøk og utvikling, medarbeiderskolering og administrasjon av studieforbundenes nett av lokale avdelinger. I 2006 skal en bevilgning på kun 101 millioner dekke alle disse formålene og områdene. Vi har vært vitne til en politisk utvikling som har fått og får store og dramatiske konsekvenser for frivillig sektors voksenlæring. Nedleggelse av lokale avdelinger, avvikling av viktige, men ikke lønnsomme tilbud, tiltagende markedsorientering, utarming av lokalt lærings- og kulturliv, oppsigelser, færre kurs og færre deltakere eller uforsvarlig mange deltakere pr. kurs er noen av konsekvensene vi ser. Men like viktig er de konsekvenser vi ikke ser. Hva skjer for eksempel i et lokalsamfunn der kurstilbudene forsvinner? Hva skjer med individer og grupper som mister verdifulle tilbud? Svaret på slike spørsmål vet vi først om noen år. Dersom trenden ikke snus. Ved å peke på og belyse noen viktige konsekvenser av de svært dramatiske kuttene studieforbundene er blitt utsatt for de seinere årene, håper vi å snu trenden. Politikk er jo å ville, og det kan godt være å ville noe annet og bedre enn det vi har sett til nå. Les heftet. Bruk heftet. Styrk studieforbundene. Oslo i februar 2006 Voksenopplæringsforbundet Sturla Bjerkaker Annet opplag mars 2006 3

1999 2005 2006 1995 1996 1997 1998 1999 Voksenopplæringsforbundet - Konsekvenshefte Tilskuddsutvikling til studieforbund 1999 2006 230 000 000 210 000 000 209 507 000 206 784 000 212 988 000 212 948 000 190 000 000 170 000 000 150 000 000 181 294 000 164 378 000 155 883 000 130 000 000 110 000 000 90 000 000 101 771 000 70 000 000 50 000 000 Tallene i denne grafen er hentet fra de årlige statsbudsjettene og omfatter tilskudd til studieforbundenes virksomhet, inkl. tilskudd til administrasjon, allmenne kurs/studieringer og kurs for særlige målgrupper ( 24 i Lov om voksenopplæring). Tilskuddet er mer enn halvert siden. Til sammenligning mottar studieforbundene i Sverige inneværende år ca. 1,3 milliarder SEK til sin virksomhet. 80000 70000 60000 50000 40000 30000 0 10000 0 Kursutvikling 1995 De grafiske framstillingene i dette heftet baserer seg på offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå og viser en del konsekvenser av nedskjæringene i de offentlige tilskudd til studieforbundene, se Ill. 1. Ill. 2 viser utviklingen i antall godkjente kurs/studieringer i regi av studieforbundene i perioden 1995 til og med. Nedgangen er jevn og nokså systematisk, fra ca. 70.000 kurs i 1995 til under 50.000 kurs i, en nedgang på ca. 30 prosent. Tall for 2005 kommer fra SSB i mai 2006, men uoffisielt kan mange studieforbund allerede i mars melde om betydelig nedgang i aktiviteten. 4

1998 1999 1998 1999 Voksenopplæringsforbundet - Konsekvenshefte 30000 Estetiske fag og håndverksfag Organisajons- og ledelsesfag 25000 0 15000 Natur, øko.-, miljø- og friluftsfag Trend Estetiske Trend Org. og Ledelse Trend Natur-øko-miljøfriluftsfag 10000 5000 0 Kursutvikling de største fag 1998 I SSBs statistikk er studieforbundenes kurs delt inn i 11 fagområder. De største er Estetiske fag og håndverksfag (bl.a. kulturrelaterte fag), Organisasjons- og ledelsesfag (bl.a. demokratirelaterte fag) og fag innen natur, økologi, miljø og friluft (bl.a. jegerprøven). Alle fag viser nedgang, slik det generelle bildet er, mens den siste gruppen i denne grafen er den som holder seg best. 3000 2500 Samfunnsfag Samferd.- og komm. fag Realfag, industri- og tekniske fag Tjenesteyting og servicefag 1500 1000 500 0 Kursutvikling små fag 1998 - Samme tendens som for store fag - se over. 5

1999 1999 Voksenopplæringsforbundet - Konsekvenshefte 6000 5000 Oslo Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland 4000 3000 1000 0 Kursutvikling og trender noen fylker 1999 2008 Illustrasjonen bekrefter forrige framstilling og viser at nedgangen i antall kurs er størst i distriktene, her representert ved Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. 6000 5500 Oslo Hordaland Trend Oslo Trend Hordaland 5000 4500 4000 3500 3000 2500 Trender Oslo Hordaland 1999 2008 Illustrasjonen sammenligner utviklingen i antall godkjente kurs i henholdsvis Oslo og Hordaland. Selv om tilskuddene reduseres over tid, er det i tettbygde strøk et større marked som gjør at kursaktiviteten lettere kan opprettholdes, mens de i distriktene forsvinner fordi studieforbundene ikke lenger har mulighet til å opprettholde et desentralisert tilbyderapparat. Alle disse eksemplene viser en sammenheng mellom offentlige tilskudd til og aktivitetsutviklingen i studieforbundene. Når det gjelder den innbyrdes fordelingen mellom fagområdene, vil andre trender spille inn. For eksempel utgjorde språkfag en mye større andel av studieforbundenes aktivitet på 1970-80 tallet enn de gjør idag. 6

Konsekvenser av lavere tilskudd til studiearbeid Nedgang i grisgrendte strøk - dokumentasjon fra Studieforbundet Folkeuniversitetet Sammen med AOF og Bygdefolkets Studieforbund er Folkeuniversitetet det studieforbund som uten sammenligning har hatt størst aktivitet utover i landet. For en del år tilbake hadde forbundet tilbud i så og si alle landets kommuner og vel 200 avdelinger som ga tilbud. Ferske tall fra Folkeuniversitetet viser nå følgende for perioden : 11,2 % nedgang i kommuner med mer enn 25 000 innbyggere 44,8 % nedgang i kommuner med 2 500-5000 innbyggere 31,2% nedgang i kommuner med mindre enn 2 500 innbyggere I de aller minste kommunene er nok forklaringen at mange avdelinger var borte allerede i, jf. at nedskjæringene har pågått i mer enn 4 år. Samlet nedgang de to minste kategoriene ( kommuner med færre enn 5000 innbyggere) er 38,7% og altså 11,2% for kommuner med mer enn 25 000. Hvilken type kurs blir borte - dokumentasjon fra Studieforbundet Solidaritet (SO) 1. Tre somaliske damer, som selv har vært utsatt for omskjæring, bedriver en omfattende, oppsøkende virksomhet i somaliske miljøer i Norge for å få kvinner til å delta på kurs om omskjæring og tvangsekteskap. Av og til kan utgangspunktet være et annet, som for eksempel et tilbud om å treffes noen ganger for å lage mat, for å snakke om barna, eller for å snakke om hvordan man har det i Norge. Uansett utgangspunkt; hver eneste gang blir det et kurs. Resultatene er veldig gode. Mange bedyrer under eller etter kurset at de aldri (mer) vil gå med på at deres døtre omskjæres eller tvangsgiftes. Det er en hel del utgifter med dette. Lokaler skal leies, materiell som lysbilder og kopier av avisutklipp og av hefter mot omskjæring på somalisk som en av kvinnene har laget, skal bekostes. Knapt nok dette dekkes i dag av vårt tilskudd. Alle de tre kvinnene arbeider gratis, men bruker såpass mye tid på dette at de på lengre sikt må motta en eller annen form for kompensasjon. Mange av deltagerne på kursene kommer også fra forhold med enten dårlig økonomi, eller der «mannen i huset» krever at det ikke skal koste noe. Store deltageravgifter er uaktuelt. Det ville føre til at det ikke kom deltakere. Ofte har de tre kvinnene også tatt fra egen lomme for å dekke trikke- og togbilletter for deltagere. Tiltakene gjennomføres i regi av en av lokalforeningene i vår medlemsorganisasjon, Innvandrernes Landsorganisasjon. Også en annen medlemsorganisasjon i SO, Islamic Relief Norge, har vært involvert. Ingen av disse har midler til å bekoste denne virksomheten. Hvis ikke SO har en snarlig økonomisk mulighet til å øke timestøtten, eller gi lærerne et minimum av lønn for strevet, vil sannsynligvis hele denne virksomheten, som egentlig bør økes i omfang, bli lagt død. 2. En annen lokalorganisasjon i Innvandrernes Landsorganisasjon arrangerer gjennom hele året kurs i tyrkisk folkedans og tyrkisk musikk for ungdom i Drammen mellom 14 og 20 år. Alle kurs er lagt til lørdager og søndager, i den hensikt å holde ungdom sysselsatt i spesielt helgene. Hvert år er det rundt 100 ungdommer som aktiviseres på denne måten. De fleste er ungdom med tyrkisk bakgrunn der jenter og gutter er noenlunde jevnt fordelt, men det er også et innslag av norske ungdommer. I tillegg til at det da foregår en naturlig «integrering», er dette et tilbud til ungdom som tilhører en 7

gruppe som man lenge har ment at man har problemer med i Drammen. Ettersom mange foreldre synes dette er viktige tiltak, har det vært mulig å ta ut en deltageravgift. Her er smertegrensen imidlertid nådd, da deltageravgiften har økt i takt med at tilskuddet fra SO har blitt kraftig redusert. Disse kursene har også utgifter til leie av lokaler, utgifter som i det siste har økt. Det er også umulig å skaffe gratis lærerkrefter. Den forening som arrangerer disse kursene, vurderer å måtte legge ned hele, eller deler av virksomheten. Mellom 10 og 15 kroner i økt timestøtte fra SO, vil kunne redde den. Det har vi imidlertid ikke penger til. Alternativet er å sende ungdommene ut på gata. 3. En annen av våre medlemsorganisasjoner, Art of Living, holder kurs basert på ulike typer av teknikker for økt selvinnsikt og økt selvfølelse. En del av denne virksomheten retter seg mot ungdom fra 18 år og oppover som misbruker såkalt partydop. Det har, så langt, ikke vært registrert et eneste tilbakefall hos de ungdommer som har gjennomgått slike kurs. Lærerne har tatt ut et minimum av lønn. Den oppsøkende virksomheten har vært gjort kostnadsfritt fra lærernes side, selv om det koster å komme inn på de steder der partydop brukes. Det har vært tatt ut relativt stor deltageravgift allerede, noe som i seg selv er verdt å merke seg da dette handler om ungdommer man må overtale til å gjøre noe annet enn å dope seg for å få «den rette følelsen». En enda høyere deltakeravgift vil utvilsomt føre til færre, eventuelt ingen, deltakere. I og med at SO har vært nødt til å senke sin timestøtte til disse kursene, er den i ferd med å gå såpass kraftig i underskudd at virksomheten planlegges nedlagt. Den har allerede blitt sterkt redusert, først og fremst på grunn av at lærerne ikke lenger har råd til å gjennomføre det antall kurstimer som er nødvendig. Virksomheten har vært omtalt i flere blader og tidsskrifter. Samme organisasjon bedriver lignende virksomhet i fengslene. Denne virksomheten var for en tid siden omtalt i et TV program. På forespørsel til en av de innsatte om hva dette hadde betydd for ham, var svaret: «Jeg har i hvert fall skjønt mer av både hva jeg har gjort tidligere og hvorfor». Og vedkommende fortsatte: «Uten dette kurset, hadde jeg sikkert fortsatt som før når jeg hadde kommet ut. Denne gangen tror jeg at jeg skal klare å skaffe meg en annen virkelighet». Lærerne i denne virksomheten jobber gratis, men det er utgifter til reise og opphold. Mye av dette har blitt dekket gjennom våre timetilskudd. Målgruppen tilsier at det er vanskelig å ta store deltakeravgifter. Fengselsvesenet har heller ikke økonomi til å bekoste dette, selv om det også kan være at de ikke prioriterer det. På grunn av vårt stadig synkende tilskudd, er det umulig å øke denne virksomheten, selv om det finnes et potensiale for det. I verste fall, vil virksomheten minske eller opphøre helt. 4. SO har de seneste 10 åra jobbet i økende grad med egne kurs i organisasjonsoppbygging. Gjennom dette arbeidet har vi bidratt til at nye organisasjoner og foreninger har blitt stiftet, at organisasjoner og foreninger har blitt mer synlige og aktive, og dermed bedre bidratt til det nødvendige og mangfoldige organisasjons- og foreningslivet i Norge. En hel del av de kurs vi har avholdt, har hatt innvandrere og innvandrerorganisasjoner som målgruppe. En annen viktig målgruppe har vært mennesker som på ulike måter «faller utenfor», eller som på andre måter sliter med hverdagen, enten det gjelder boligløshet, fattigdom, psykiske problemer, eller kombinasjoner av dette og mye mer, og som har hatt et sterkt ønske om å organisere seg for å bedre kunne ta vare på sine interesser og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. Vi ser helt klart at arbeidet med de ovennevnte gruppene har vært særdeles viktige i et demokratiperspektiv og også gitt dokumenterbare resultater i denne retningen. Det sier seg selv at disse gruppene har svak økonomi. Organisasjoner og foreninger som ikke har startet opp virksomhet, har heller ikke store midler til disposisjon. Til nå har vi derfor tilbudt slike kurs relativt billig, ikke minst i forhold til hva som tas av såkalte konsulenter på det kommersielle markedet. Det vi ikke har fått inn i form av deltakeravgifter, har vi forsøkt å kompensere med statstilskuddet. Derfor har det vært mulig også for disse gruppene å tilegne seg nødvendig kunnskap for å gjøre sine stemmer hørt i det demokratiske organisasjons- og frivillighets-norge. Med de kutt vi nå har vært utsatt for, har vi ikke lenger noen som helst mulighet til å holde deltakeravgiften på et nødvendig rimelig nivå. Vi har allerede «bestillinger» på 8

organisasjonsutviklingskurs som er i ferd med å falle bort, på grunn av den prisøkning vi har vært tvunget til å foreta. Vi ser dette som et alvorlig problem, både i forhold til demokratiutvikling og i forhold til mangfoldet i norsk organisasjons- og foreningsliv. Flere kurs som blir borte - dokumentasjon fra Folkekulturforbundet Husflidslag holder 2.157 kurs med 15.001 deltakere og får 2.954.159 kroner i støtte fra potten 35 % kutt betyr at bare 1.402 kurs får støtte. En reduksjon på 712 kurs. Folkedans er et truet fag, som over tid har stått i fare for å forvitre. Satsing på utdanning av instruktører, bl.a i samarbeid med Rff-senteret og NTNU, Trondheim, gjør at vi ser en positiv trend. Men uten kurs og lokale arrangører greier vi ikke å opprettholde denne kunnskapen. Det er i tillegg mange av lagene som holder kurs for særlige målgrupper. Det betyr at laget og kurset tilrettelegger for å ha med seg personer som av en eller annen grunn trenger noe ekstra. Innvandrere, funksjonshemmede etc. kommer inn under denne ordningen. Kursene kan være vanlige kurs som holdes for alle, men som har med en eller flere fra særlige målgrupper, eller det kan være kurs kun for disse. Folkekulturforbundet har med dagens ordning mulighet for å finansiere de ekstra kostnadene dette medfører for laget. Med et kutt på 35 % vil det bli umulig for oss å gjøre. Også disse personene, som virkelig trenger noe ekstra, kommer til å bli lidende under kuttet. Til nå har Folkekulturforbundet finansiert store deler av disse kursene (utover potten fra UFD som er spesielt beregnet for målgruppa) for å øke aktiviteten. Det må vi slutte med. Her kan vi nevne f eks; - Kurs i Verdal Fengsel - Kurs i Vadsø Fengsel - Kurs for Downs foreningen i Østfold - Kurs på asylmottak bl.a. i Lom, Nittedal og Ringebu ( med flere) - Samarbeid med Asker kommune om kurs for innvandrere (introduksjonsloven) - Samarbeid med Vågå kommune om kurs for innvandrere (introduksjonsloven) Statsstøtte studieforbund eksempel - dokumentasjon fra Senterpartiets Studieforbund Tallrekken under viser utviklingen av statstilskudd til Senterpartiets Studieforbund de siste 10 årene; fra 650 484,- i 1995 til 94 000 i 2006 1995 650 484 311 700 300 000 260 000 200 000 200 000 2005 148 000 2006 94 000 Senterpartiets Studieforbund har de siste fire årene brukt hele statstilskuddet til kursstøtte til lokallag -ikke ett øre til drift. Størrelsen på statstilskuddet blir fastlagt ut fra gjennomførte kurstimer de siste tre årene. Aktiviteten i SpS har vært jevn. SpS har ikke penger til å utbetale tilskudd til alle avsluttede tiltak, og dermed kommer disse ikke med på statistikken som tilskuddet blir beregnet ut fra. Nå på nyåret 2006 har vi mange innrapporteringer på avsluttede tiltak for 2005 som vi ikke hadde midler til å utbetale. Det blir en vond sirkel. Dette er situasjonen per i dag. Hvis ikke det nå skjer noe i forbindelse med Revidert Statsbudsjett, må Senterpartiet, Senterkvinnene og Senterungdommen vurdere om de fortsatt skal ha sitt eget studieforbund. 9

Studieforbundene må styrkes Studieforbundene og frivillig sektor er viktige bidragsytere i framtidens kompetanse- og kulturpolitikk. Vi setter danning og egenutvikling i sentrum for opplæringstiltak som både skaper mennesker og arbeidsplasser. Dette heftet har beskrevet noen konsekvenser av den offentlige politikk overfor sektoren de senere årene. Kan vi med et slikt utgangspunkt være optimistiske og ha tro på framtiden? I Soria Moria-erklæringen er økt støtte til voksenopplæring nevnt spesielt både under avsnittet Etter- og videreutdanning og avsnittet En ny og helhetlig kulturpolitikk. Vi siterer: Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter. Regjeringen vil øke satsingen på kompetanseutviklende tiltak. Regjeringen vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å legge det økonomiske grunnlaget for at ansatte kan ta utdanning. Det er behov for et system for tilstrekkelig finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon, slik at retten til etter- og videreutdanning blir reell. Regjeringen vil: utvikle permisjonsordninger og bidra til bedre mulighet til opplæring på arbeidsplassen arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter vurdere å fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring arbeide for at voksne med rett til fornyet grunnskoleopplæring får denne retten oppfylt styrke informasjonsarbeidet, slik at flere blir kjent med sine muligheter for etter- og videreutdanning styrke retten til å få prøvet egen realkompetanse øke den offentlige støtten til voksenopplæring (vår kursivering) En ny og helhetlig frivillighetspolitikk Gjennom frivillig arbeid aktiviseres folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Frivillige organisasjoner yter betydelige økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. Allmenne moderniseringsprosesser og en generell individualisering i samfunnet setter frivillig sektor under press. Regjeringen vil: formelt gi frivillig virksomhet status som egen sektor gjennom etablering av et frivillighetsregister. Dette vil åpne for et enklere regelverk når det gjelder skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift utrede muligheten for en varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner respektere organisasjonenes egenart ved å redusere bruken av prosjektmidler. En større andel av tilskuddmidlene skal tildeles i form av frie midler stimulere til økt aktivitet gjennom å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner og vurdere kriteriene for tilskudd tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens organisasjonsstruktur for å inkludere nye organisasjoner, organisasjonsformer og ad hoc engasjement videreutvikle frivillighetssentralene foreta en gjennomgang av tildelingen av Frifond-midler og sikre at de frivillige organisasjonene får sin rettmessige andel av de økte tippemidlene. Økning i overskuddet fra Norsk Tipping skal komme kultur og frivillig sektor til gode som reell økning øke voksenopplæringsmidlene som er av stor betydning for arbeidet i frivillige organisasjoner (vår kursivering) 10

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring Departementet foreslår en bevilgning på 131.188.000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70) er redusert med 54 mill. kroner (fra 2005-bud sjettet til 101 mill, vår merknad) for å skaffe rom til andre tiltak. Sitater fra KUF-komiteens innstilling 2005/2006: Studieforbundene (post 70): Komiteen mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet og er viktige både for voksenopplæring og folkeopplysning. Komiteen er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen i hele landet. Komiteen vil videre legge vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet om livslang læring. Komiteen er kjent med at de senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene er i en anstrengt økonomisk situasjon. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener videre at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet. Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling. Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringens formuleringer mht. å øke den offentlige støtten til voksenopplæring og understreker betydningen av dette både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet foreta en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverket for voksenopplæring. Gjennomgangen bør ha det formål at studieforbundenes rolle i utdanningen defineres, at forventningen til studieforbund klargjøres sammen med arbeidsoppgaver og hvordan dette arbeidet skal foregå. Disse medlemmer ber også departementet komme tilbake med en vurdering av hvordan virksomheten i studieforbundene kan sikres best mulig. Komiteen har merket seg at Regjeringen styrker programmet for basiskompetanse i arbeidslivet og mener dette er et viktig tiltak. Komiteen har merket seg at partene i arbeidslivet og andre relevante aktører vil bli invitert til å bidra inn i dette arbeidet. Komiteen vil i den forbindelse be departementet særlig vurdere hvordan studieforbundene kan inkluderes (vår kursivering) Som studieforbundenes interesseorganisasjon vil Voksenopplæringsforbundet følge opp erklæringene, og vise hvordan studieforbundene kan kvittere ut de intensjonene som ligger i dem. En styrking av de offentlige tilskudd til studieforbundene i hvilken form de enn måtte få i framtiden vil bidra til å sikre et rikt mangfold av allmenne og målrettede tilbud til voksne over hele landet og gjennom hele livsløpet som bidrar til å oppfylle politiske erklæringer om livslang læring i Norge. Nærmere informasjon: Voksenopplæringsforbundet Telefon: 22 41 00 00 E-post: vofo@vofo.no 11