LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

Like dokumenter
LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri

- Komplette klimafotavtrykk

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner for trelast

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER

Husholdningsplast og miljønytte

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater

Bærekraftig energieffektivisering av eldre boliger. Entelligens AS

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Vinduer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Isolasjon

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3

De første resultater fra KlimaTre

SWECO. Karin Sjöstrand

Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Markedskrav og klimaregnskap

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Hvordan kan bestiller bidra til mer miljøriktige materialer?

Bransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass. Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28.

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL

Velde i det grønne skiftet

Standardisering for miljøstyring og klima

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Byggevarer

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Bærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP - ET INNBLIKK PÅ LIVSLØPSANALYSER. Alexander Borg Sivilingeniør Energi og Miljø

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ?

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

HVORFOR TRENGER VI EPD?

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Jostein Byhre Baardsen

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Rammebetingelser for tre

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Ny PCR-struktur. Christofer Skaar leder av Teknisk komité i EPD-Norge 19. april 2017

Sammendrag: Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Icopal Primo fuktmembran Produkt

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Skog som biomasseressurs

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

Produkt. LCA: Beregningsregler

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Er det nok råstoff? Hvordan satser AT Skog industrielt? Adm. dir. Anders R Øynes

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Miljøkrav i spesifikasjoner

KLIMAFOTAVTRYKK FOR BYGGEMATERIALER

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Øko-effektive verdikjeder

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BÆREKRAFTIG SOLENERGI. REC Solar Norway Fiskaa plant 8400 MT solar grade silicon capacity.

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025

Beregning av byers klimafotavtrykk

Skybaserte løsninger for miljødokumentasjon. EPDer og betongindustriens EPD-generator Mie Vold

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Transkript:

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli, Alexander Borg (Asplan Viak / MISA) Ronny Gløckner (for NCE Eyde) NCE Takk til Innovasjon Norge som støtter «NCE EYDE LifeCycle» - prosjektet

LIVSLØPSANALYSER (LCA) SOM MÅL PÅ BÆREKRAFT Eneste fullstendige måte å utrede alle mulige miljøpåvirkninger av produksjon av en vare eller drift av en virksomhet er ved å betrakte dette i et vugge til vugge perspektiv Eller i et vugge-til-port hvis produktet ikke er et sluttprodukt Hvis en ikke gjør dette selv, gjør andre det for deg med feil tall! 26.08.2015 2

HVA ER LIVSLØPSVURDERING? Nye tekniske løsninger og systemer bør undersøkes i forhold til en rekke aspekter, inkludert: Teknisk gjennomførbarhet og ytelse Økonomisk ytelse Miljømessig ytelse Livsløpsvurdering (LCA) er et metodisk rammeverk som tilbyr en helhetlig vurdering av miljømessige aspekter ved et system. Metoden inkluderer i utgangspunktet: Hele verdikjeden, fra uttak av råmaterialer til leveranse av et produkt eller en tjeneste Flere typer miljøpåvirkning Kvantifisering av sensitiviteter og usikkerheter

HVA ER LIVSLØPSVURDERING? LCA kan fungere som en miljømessig «due diligence» gjennomgang av nye teknologier, gjennom å: Identifisere risiko for at miljøproblemer flyttes fra et sted i verdikjeden til et annet Identifisere i hvilken grad systemet løser noen miljøproblemer, men skaper nye Undersøke hvor robuste konklusjonene er gjennom usikkerhets- og sensitivitetsanalyser Til sammen kan en slik gjennomgang bidra til en grundigere forståelse av det totale risikobildet for teknologien og gi beslutningstakere og andre interessenter et bedre beslutningsgrunnlag.

MILJØMERKING / -PROFILERING GIR MULIGHETER Økt innsikt i miljøbelastning se seg selv i en verdikjede Identifisere og sette inn tiltak der det nytter mest I egen prosess I verdikjede (opp- eller nedstrøms) Hos underleverandører Hos bruker! Markedsføre produkter som miljøvennlige Økt markedsandel og vekst 26.08.2015 5

MILJØMERKING / SERTIFISERING EPD (Environment Product Declaration) Bransjer som er langt framme bygg, bil, reise / transport, klær, Grunnlaget for EPD er PCR (Product Category Rules) Definerer miljøbelastning pr. enhet (kg, km, ) for eksempel GHG / CO 2 Grunnlaget for tallene i en PCR kommer typisk fra LCA metodikk 26.08.2015 6

PROSJEKTET Målsetningen for miljødelen av prosjektet er å lage en forenklet LCA-modell for systemet i excel, hvor ulike (usikre) forutsetninger kan endres og evalueres etter hvert som ny kunnskap kommer til. Modellen inkluderer per nå bare klimapåvirkning

SYSTEMBESKRIVELSE Systembeskrivelse «Superstruktur» med alle muligheter innebygget

VARIABLE FORUTSETNINGER En rekke forutsetninger i en slik vurdering vil være usikre: Enten fordi det finnes lite spesifikke inventardata for aktuelle deler av systemet eller fordi det er debatt rundt hvordan utslippene fra systemet skal «oversettes» til klimapåvirkning, målt i CO 2 - ekvivalenter, eller knyttet til andre hvilket tidsperspektiv man har på miljøvurderingen sin Forutsetninger som kan endres: Tidsperspektiv: GWP20, GWP100, GWP500 Klimaeffekt fra bruk av skog Elmiks Transportavstander Produktmikser i sagbruk og pyrolyse Substitusjonseffekt Allokering Fordeling av utslipp og innsatsfaktorer fra prosesser Økonomisk, masse, energi?

KLIMAPÅVIRKNING FRA BRUK OG FORBRENNING AV BIOMASSE Klimaeffekten av CO 2 som har «biologisk opprinnelse» er et omdiskutert emne i forbindelse med miljøvurderinger Tradisjonelt har en meget forenklet tankegang om at opptak og utslipp utjevner hverandre, blitt brukt for å argumentere med at utslipp av CO 2 fra biologisk opprinnelse skal ignoreres. Men: CO 2 er CO 2.. De senere årene har det kommet flere studier som viser klimaeffekt fra biologisk CO 2, hovedsakelig gjennom 3 mekanismer: Forskyvning av tidspunkt for opptak og utslipp av CO 2 Alternativscenarioer for bruk/videre vekst av skogen Albedoeffekter (ikke CO 2, men refleksjon av innstrålt energi, spesielt vinterstid)

MODELLEN - Dashboard

FORELØPIGE RESULTATER FRA ANALYSENE 100 000 tonn / år Korreksjon for tidspunkt / utslipp av biogent CO 2 inkl. alternativ-scenarie for tilvekst El-mix = EU el-miks 500 års perspektiv

FORELØPIGE RESULTATER FRA ANALYSENE 100 000 tonn / år Korreksjon for tidspunkt / utslipp av biogent CO 2 inkl. alternativ-scenarie for tilvekst El-mix = EU el-miks 100 års perspektiv

FORELØPIGE RESULTATER FRA ANALYSENE 100 000 tonn / år Korreksjon for tidspunkt / utslipp av biogent CO 2 El-mix = Nordel 20 års perspektiv

FORELØPIGE RESULTATER FRA ANALYSENE 100 000 tonn / år Korreksjon for tidspunkt / utslipp av biogent CO 2 El-mix = Nordel 100 års perspektiv

FORELØPIGE RESULTATER FRA ANALYSENE 100 000 tonn / år Biogent CO 2 = klimanøytralt El-mix = Norsk 100 års perspektiv

VIDERE ARBEID FASE 2 Takk til Innovasjon Norge som støtter «NCE EYDE LifeCycle» - prosjektet gjennom Innovasjonsrammen Det understrekes at dette er foreløpige resultater, MEN en generisk modell som et godt utgangspunkt er utviklet! Bruk av bi-produktene gir mye effekt Forutsetninger for analysen er bestemmende for netto klimanytte En grundig gjennomgang og diskusjon av disse vil være viktig for beslutningstakerne Modellen vil utvides og kvalitetssikres i perioden fremover, etter hvert som mer data blir tilgjengelig Sammenligning med uttak, pyrolyse og transport fra Asia / Sør-Amerika vil legges inn Effekt av biokull i industrien kjent utbytteforbedring hos mange aktører