Advokatfirmaet Harboe & Co AS v/harald Hauge Deres ref Vår ref Dato 15/4876-11.01.2016 Tolkningsuttalelse - grunnlag for beregning av tilskudd Innledning Kulturdepartementet viser til henvendelse datert 21. desember med spørsmål knyttet til tolkningen av forskrift 16. desember 2015 nr. 1684 om insentivordning for film- og serieproduksjoner 8 første ledd (insentivforskriften). Insentivforskriften 8 første ledd lyder: "Kostnader påløpt i Norge og utbetalt til skatteytere i Norge er grunnlag for beregning av tilskuddet". Harboe & Co AS stiller to spørsmål knyttet til denne bestemmelsen. Først stilles det spørsmål om departementet er enige i at "Artist Tax liability fulfils the requirement "taxpayers in Norway". Deretter om departementet er enige i at "that fee paid to a Norwegian company (AS) qualifies as paid to "taxpayers in Norway" also if the production services are subcontracted to a foreign company". Artistskatt Harboe & Co AS' første spørsmål er om ytelser utbetalt til en artist fra utlandet som deltar i film- eller fjernsynsopptak i Norge tilfredsstiller kravet i insentivforskriften 8 om at det kun er kostnader påløpt i Norge og utbetalt til skatteytere i Norge som er grunnlag for beregning av tilskudd. Dette er altså et spørsmål knyttet til personbeskatning i form av artistskatt etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. 3 tredje ledd (artistskatteloven). I den utstrekning ytelser utbetalt til en artist er skattepliktige etter artistskatteloven Postadresse Kontoradresse Telefon* Medieavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Ulrik Fredrik Thyve NO-0030 Oslo Org. nr. 22247823 postmottak@kud.dep.no http://www.kud.dep.no/ 972 417 866
3, vil disse kostnadene etter departementets syn som sådan tilfredsstille forskriftens krav om at kostnadene er "utbetalt til skatteytere i Norge". Departementet vil imidlertid understreke at kravet om at kostnader må være påløpt i Norge er et selvstendig vurderingskriterium, og at det ikke nødvendigvis er slik at kostnader som utløser artistskatteplikt automatisk regnes for å være "påløpt i Norge" etter insentivforskriften. Viderefakturering Kjernen i Harboe & Co AS' andre spørsmål er om et beløp betalt til et norsk selskap vil være godkjente kostnader som sådan, uavhengig av om et utenlandsk selskap fakturerer dette norske selskapet for deler eller hele dette beløpet, eller om det kun er de beløp som hos mottaker de facto skattlegges i Norge og ikke er gjenstand for fradrag som er godkjente kostnader. Formulert på en annen måte: Er det kun beløpet skatteyteren faktisk har betalt skatt for som utgjør grunnlag for beregning av tilskudd, eller skal tilskudd beregnes ut fra hele beløpet som er utbetalt til skatteyter i Norge. Insentivforskriften 8 må tolkes i lys av uttalelser om bestemmelsen i høringsbrevet. Her fremgår bl.a. at "[k]ostnader som er viderefakturert fra en underleverandør eller et datterselskap i et annet land teller ikke som kostnader påløpt i Norge". Det klare utgangspunkt er derfor at viderefakturering fra en underleverandør eller et datterselskap i et annet land ikke vil telle som godkjente kostnader. Et eksempel på en slik konstruksjon vil være hvis det opprettes et norsk aksjeselskap som fakturerer produksjonsforetaket, men der honoraret helt eller delvis videreformidles til et selskap i et annet land. I et slikt tilfelle vil omfanget av skatteplikten til det norske aksjeselskapet kunne være marginal og den reelle verdiskapingen vil ligge i et annet land. Dette vil kunne innebære en omfattende risiko for omgåelse ved at kostnader som reellt sett ikke er påløpt i Norge kan bli viderefakturert til det norske selskapet. Til sammenligning har det islandske regelverket, som den norske modellen til dels er modellert på, en bestemmelse der det fremgår at "[p]ayments pertaining to employees and contractors are only to be included in production costs if they are verifiably taxable in Iceland". Videre må 8 tolkes i lys av forskriftens formål i 1 der det fremgår at "[o]rdningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid". En tolkning av 8 der man ikke utelukker kostnader som ikke er skattbare i Norge, vil kunne medføre en bruk av midlene som ikke gir et forholdsmessig utbytte vurdert opp mot ordningens formål. Slike konstruksjoner vil ikke bidra til vekst og bærekraft i den norske filmbransjen, økt internasjonalt samarbeid, eller økt erfaring og kunnskap i den norske bransjen. Den ovennevnte risikoen for omgåelse taler også hva gjelder regelverkets formål for en restriktiv tolkning av ordlyden i 8. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at det i insentivforskriften 8 første ledd må innfortolkes et krav om at det kun er kostnader som er skattbare i Norge som kan utgjøre grunnlag for beregning av tilskudd. Side 2
Departementet vil også her understreke at kravet om at kostnader må være påløpt i Norge er et selvstendig vurderingskriterium, og at det ikke nødvendigvis er slik at kostnader som er skattbare i Norge automatisk regnes for å være "påløpt i Norge" etter insentivforskriften. Med hilsen Ellen Tauland (e.f.) avdelingsdirektør Ulrik Fredrik Thyve rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskreven signatur. Side 3
THE ROYAL NORWEGIAN MINISTRY OF CULTURE Law firm Harboe & Co AS Attention: Mr. Harald Hauge Your ref: Our ref: Date: 15/4876- January 11, 2016 Interpretation statement - basis for the calculation of grants Introduction The Ministry of Culture refers to your enquiry dated December 21, with questions related to the interpretation of the Regulations on financial incentives for the production of international films and series in Norway, dated December 16, No. 1684, 8, first paragraph (the Incentive Regulations). The Incentive Regulations 8, first paragraph, reads as follows: "Production costs accrued in Norway and disbursed to taxpayers in Norway constitute the basis for the calculation of the grant." Harboe & Co AS pose two questions related to this provision. The first question is whether the Ministry agrees that "Artist Tax liability fulfils the requirement "taxpayers in Norway." Secondly, whether the Ministry agrees "that fee paid to a Norwegian company (AS) qualifies as paid to "taxpayers in Norway" also if the production services are subcontracted to a foreign company." Artist Tax Harboe & Co AS' first question is whether payments disbursed to a foreign artist participating in film or TV shooting in Norway fulfils the requirement in the Incentive Regulations 8 that only costs accrued in Norway and paid to taxpayers in Norway form the basis for the calculation of grants. So this is a question related to personal income taxation in the form of artist tax according to the Law of December 13 1996, No. 87, on taxation of fees to foreign artists etc., 3, paragraph 3 (The Foreign Artist Taxation Act). To the extent that payments disbursed to an artist are subject to taxation in accordance with the Foreign Artist Taxation Act, 3, these costs as such will meet
the Regulations' requirement that the costs have been "disbursed to taxpayers in Norway," in the opinion of the Ministry. However, the Ministry finds it necessary to emphasize that the premise that the costs must be accrued in Norway is a separate criterion of assessment, and that costs leading to tax liability are not necessarily automatically considered as having been "accrued in Norway" in accordance with the Incentive Regulations. Reinvoicing The essence of Harboe & Co AS' second question is whether a sum paid to a Norwegian company will be considered approved costs as such, independently of whether a foreign company invoices this Norwegian company for parts of this amount or for the entire amount, or if only the amounts which by the recipient are de facto taxed in Norway - and which are not subject to deduction - are to be counted as approved costs. Formulated in another way: Does only the amount which the taxpayer has actually paid taxes for, constitute the basis for the calculation of the sum granted, or is the grant to be calculated based on the entire amount disbursed to the taxpayer in Norway? The Incentive Regulations' 8 must be interpreted in the light of statements made about the provision in the consultation letter. Among other things, it is evident from these statements that the "[c]osts which have been reinvoiced from a subvendor or a subsidiary company in another country, do not count as costs accrued in Norway." Consequently, the clear basic rule is that reinvoicing from a subvendor or subsidiary company abroad will not be considered as approved costs. One example of such an arrangement would be the establishment of a Norwegian limited company which would invoice the production enterprise, but which would, in part or in entirety, transfer the fee to a company in another country. In such a case, the extent of the Norwegian company's tax liability could be marginal - and the real wealth creation would take place in a foreign country. This may constitute a major risk of evasion, in that costs not actually accrued in Norway might be reinvoiced to the Norwegian company. This could be compared to a provision in the Icelandic Regulations, which have partly formed the model on which the Norwegian Regulations are based. The provision states that "[p]ayments pertaining to employees and contractors are only to be included in production costs if they are verifiably taxable in Iceland." Furthermore, 8 must be interpreted in the light of the Regulations' objective formulated in 1, which states that "[t]he Scheme is meant to contribute to increasing the number of major international film and series productions in Norway, in order to promote Norwegian culture, history and nature. The Scheme shall also contribute to improve the experience and skills of the Norwegian film industry, stimulate growth, promote a sustainable Norwegian film industry and support increased international cooperation." An interpretation of 8 in which costs not taxable in Norway are not excluded, may lead to a use of the grants which will not yield proportional benefits in relation to the objectives of the Scheme. Such arrangements will not contribute to
growth and sustainability in the Norwegian film industry, increased international cooperation, or improved experience and skills in the Norwegian industry. Regarding the Regulations' objectives, the above-mentioned risk of evasion also supports a restrictive interpretation of the formulations in 8. In the light of this, the conclusion of the Ministry is that the interpretation of the Incentive Regulations' 8 must include a requirement that only production costs taxable in Norway may constitute the basis for the calculation of grants. The Ministry also emphasizes that the requirement that costs must be accrued in Norway is a separate assessment criterion, and that costs taxable in Norway are not necessarily automatically considered "accrued in Norway," according to the Incentive Regulations. Yours sincerely, pp Ellen Tauland Deputy Director General Ulrik Fredrik Thyve Adviser