O-Kjells mimrespalte

O-Kjells mimrespalte Bilder og historier fra orientering i nord Redaktører: Kjell Edvard Olsen og Jon Helge Vaeng Nr. 9/2015 1. september Nr. 16 totalt 2. årgang Mitt møte med nordnorsk orientering Av Ove Gunnar Jacobsen Høsten 1971 møtte jeg Jan Petter Laugen på et o-løp hjemme på Østlandet, og han spurte meg. «Hva driver du med nå Ove Gunnar?» «Jeg er i militæret, løper for Fossekallen og er akkurat nå på bergingsvognkurs, og jeg skal til Nord Norge over nyttår.» Hvorpå Jan Petter svarte «Da får du Kjell Olsen som sjef og han er kontaktmann for Nord Norge i Orientering.» Jan Petter hadde jeg blitt kjent med da vi var i Finland på Nordisk 1969. Det året som ingen senior herrelag fullførte stafetten. Vi hadde tre firemannslag. Jeg var junior og hadde løpt så dårlig at jeg ikke kom på et av våre to junior stafettlag, men jeg ble satt inn som reserve på tredje etappe på tredjelaget i senior. Finn Ole Jørgensen, Grane IL Arendal, som var løypelegger for KM i Troms under sin militærtjeneste på Setermoen, var også med i Finland. Det var ikke bare dårlig innsats fra de norske seniorens side som førte til at ingen lag fullførte. Tore Kristiansen på førstelagets tredjeetappe fikk anvist og tok feil kart og oppdaget det etter et par poster og brøt. Frode Svane Hansen på andrelaget kom til fjerde post hvor postmannskap og flagg var borte, og brøt. Flemming Nørgård, Danmark og jeg opplevde det samme, men vi fullførte tredje etappe og fikk den godkjent. Jeg fant noe merkeband der postene hadde vært som jeg tok med som bevis. Da jeg kom til vekslingsfeltet, vel 11 minutter etter at det finske vinnerlaget hadde gått i mål, var det bare noen av våre ledere som ventet med beskjed om at nå måtte vi gi oss for å rekke flyet hjem. Ove Gunnar Jacobsen (t.v.) sammen med Per Rekkedal under kalottkampen i Rovaniemi 1975. (Foto: Kjell Edvard Olsen) 1

Så tredje januar 1972 landet jeg på Bardufoss flyplass. Det føltes mer som vi skled ned lia fra Andsvatnet. Det var uvær, hadde vi ikke kommet ned på det forsøket hadde vi fått en overnatting i Bodø. Vi tilhørte Ingeniørvåpenet og busser for transport til Skjold ventet. Men jeg ble ropt opp for jeg skulle settes av ved Rustad leir i Heggelia. Vi var to nyankommete til bergingstroppen, han andre var fra Odd Fjordheims oppveksttrakter, og vi måtte melde oss for troppssjef Olsen første dagen. Etter at alt det formelle var ferdig stilte jeg spørsmålet. «Hvordan er orienteringsmiljøet her i Troms?» Så med det var kontakten opprettet og jeg ble medlem av Målselv IL. I forbindelse med påskeperm kjørte jeg min gamle Karmann Ghia nordover. En upraktisk bil, men jeg var klar for å dra på løp. Sesongens første løp var Vårløpet i Skibotn hvor jeg fikk en 7. plass. Neste løpet, Signaldalens løp ved Hatteng gikk bedre. Løypa gikk på kryss og tvers. Ble nr. 3 etter Jan A. Eriksen og Odd Fjordheim, og ble premiert. Her traff jeg også andre o- løpende soldater. En av dem var Knut Norum fra Fredrikstad som løp for Bardu. Kjente ham fra min tid i Sarpsborg o-lag og skolegangen der. Sørlendingen Tore J. Torgersen som løp for Jerven var også med der. På FIK Jervens løp ble det en stor bom, men ble tross det nr. 4. Vanskelig å forstå bommen når jeg ser på kartet i dag. Må ha mista kontakten mellom kart og terreng fullstendig. Løpet gikk like øst for Skjold. Ove Gunnar Jacobsens løype og veivalg under FIK Jervens løp. Løpet gikk 11. juni 1972 på kartet «Mauken» utgitt av FIK Jerven samme år. Målestokken var 1:20000. 2

Så kom min beste plassering i SSOLs Gumpedilten. 37 sekunder etter Odd. «Odd Fjordheim suveren også i Gumpedilten» var overskriften i avisa etterpå. Premien var en kakespade, og den er i bruk når det er kake her hjemme. På Sørreisa ILs «O-kart over området øst for Reisvatn», 1:20000, utgitt 1969, arrangerte SSOL (Skøelv&Sørreisa OL) Gumpedilten 19. juni 1972. Ove Gunnar Jacobsen gjorde et godt løp og ble nr 2. Mellembygds Midsommerløpet gikk på et mindre kart. Vi hadde kartbytte og jeg bommet. Løp alt for langt på et strekk. Nok en 7. plass. Ove Gunnar Jacobsen gikk på en kraftig bom på 2. post under Mellembygd ILs løp 23. juni 1972. 3

Det siste løpet jeg fikk med meg i Troms den forsommeren var KM stafett. BUL Tromsø arrangerte ved Tønsvik. Vi lå i telt i nærheten av samlingsplass før løpet. Fint vær og varmt i sjøen. Det ble i alle fall badet. Jeg løp først etappe, Svein Karlsen andre og Øivind Sæterhaug siste. Øivind sikret oss bronsemedalje etter Jerven og Bardu. Målselv ILs bronselag fra KM stafett 1972. Fra venstre Øivind Sæterhaug, Ove Gunnar Jacobsen og Svein Karlsen. (Foto: Kjell Edvard Olsen) Løypene under KM stafett 1972. Grønn strek er Ove Gunnar Jacobsens veivalg. Et nydelig vær gjorde at det måtte bades i Tønsvika før løpet. Ove Gunnar Jacobsen med ryggen til. (Foto: Ukjent) 4

Oppslag i media etter KM stafett 1972. Vi ser bl.a. at Sørreisa OLs veteran Jan A. Eriksen i sine yngre dager var innom FIK Jerven. Jeg var også med på treningsløp på Rossvoll. Og sammen med Kjell satte jeg ut poster til treningsløp på Olsborgsiden. Kjell hadde jo gode kontakter i Finland og Sverige så da jeg skulle dimme foreslo han å ta veien via Kainuun Rastiviiko. Så ble det. Jeg reiste fra Målselv i et veldig tordenvær i retning fire løp tett inn mot Sovjetgrensen i Finland. I ettertid fikk jeg vite at tordenværet hadde ført til brann i Målselv kirke. Arbeidsplassen til prest og o-løper Per Nilsen. På Sørlandsgaloppen samme sommer i klasse H21-B var Jerven, Bardu og Målselv representert med en løper fra hvert lag. Soldater som hadde fått med seg en stafettmedalje hver under årets KM. Men det var også innfødte løpere fra Troms på SG. Nils Nymo fra Mellombygd. Jeg ble vel ikke kjent med løpere utenom Målselv i løpet av den korte tiden jeg var i Troms. Men så gikk det jo ikke bedre enn at jeg fikk min første jobb som nyutdannet ingeniør i Bodø samme høst. Så i løpet av mine fem o-sesonger i Bodø og ene i Mo og dermed deltakelse på Nordnorsk Mesterskap, Midnattsolgaloppen og Kalottkampen har jeg blitt bedre kjent med mange som jeg setter stor pris på å treffe hver gang vi sees igjen. Det er ikke vanskelig å legge veien nordover på løp. Det framgår over at jeg har vært innom flere klubber. Jeg har valgt å løpe for klubben der jeg har oppholdt meg. Min hjemklubb er Stokke IL i Vestfold. Som junior ble jeg «kjøpt» av naboklubben Store Bergan for å få et slagkraftig stafettlag. (Kart og avisutklipp er innsendt av artikkelforfatteren) 5

KM-gull i orientering i Troms 1969 Av Kjell Lunde Troms o-krets hadde i 1967 fått tegnet et nytt, moderne o-kart over terrenget «Heia», sør og øst for Skøelv og Bakkejord. Det var en av grunnene til at Sørreisa IL var utpekt til å arrangere KM individuelt for Troms i 1969. Kartet måtte brukes! Med Jan A. Eriksen som primus motor laget klubben et flott o-løpsarrangement for de ca. 110 påmeldte løperne fra kretsen søndag den 31. august. Start og mål var lagt ved Nyeng, en fotballbane rett sør for Straumen, og Jan A. Eriksen hadde lagt meget gode o-løyper i det fine terrenget. Klubben min, Målselv IL, stilte opp med ca. 15 løpere i konkurransen. Jeg hadde vært på fest på Bardufoss om natta og hadde bare sovet 3 timer på morgenen, men ved start følte jeg meg likevel opplagt og «fit for fight». Jeg startet som en av de første i M1-klassen og vi skulle gjennom en løype på 12,5 km med 14 poster. Magne Sandal fra Bardu startet 2-3 min. foran meg og da jeg fikk øye på han allerede ved 2.post etter ca. 1 km, syntes jeg at jeg hadde fått en finfin åpning på løpet. Det var tungt terreng med mange myrer og med en kraftig stigning i første halvpart av løypa. Fra 35 moh ved start skulle vi helt opp til 337 moh på «Heia» mellom den 3. og den 4.posten. Orienteringen min den dagen gled veldig bra og jeg fikk til et nærmest prikkfritt o-løp. Jeg gikk «rett i» den vanskelige 7.posten et lite søkk like ved Vendingselva omtrent halvveis og følte meg trygg mot de 7 siste postene. Jeg hadde ikke sett andre løpere enn Magne Sandal underveis, men på den siste kilometeren dukket det opp både ungdomsløpere og damer som hadde hatt kortere løyper. M1-løypa målte, som sagt, 12,5 km og jeg brukte 1.31.45, dvs. en kilometertid på litt over 7 min/km. Da Odd Fjordheim som startet ca. et kvarter etter meg, kom i mål på tiden 1.38.19, skjønte jeg at jeg hadde gjort et meget godt løp og at det ville holde til seier. Det ble gullmedalje på meg, sølv til Odd Fjordheim og bronse til Magne Sandal. Målselv IL fikk ytterligere 3 kretsmestre med Øyvind Sæterhaug i M4, Inger Larsen i Kvinner jr. og Svein Karlsen i Gutter 1. I tillegg hadde Målselv IL enda 2 vinnere i yngre klasser. Jeg skal si at Målselv IL s lagleder Kjell E. Olsen var blid som en sol! Kjell Lunde. (Foto: Kjell Edvard Olsen) 6

Kjell Lundes vinnerveivalg under KM 1969 i Skøelv i Sørreisa. Oppslag i media etter KM. 7 (Kart og avisutklipp er innsendt av artikkelforfatteren)

Nordnorsk mesterskap i stafett 1969 Av Kjell Lunde Søndag 21.september 1969 gikk Nord-norsk mesterskap i stafett av stabelen på Senja. Gibostad IF s o-gruppe var arrangør og de hadde valgt en idyllisk samlingsplass uten veiforbindelse og uten noe hus å gå inn i, høyt oppe i lia på nordøstsiden av Svartfjell og med storslagen utsikt nordover Lysbotn og Indre Årnes. Bare så synd at løpsdagen opprant med kraftige vindbyger og øsende regnvær. Kaldt var det også. Det gjaldt å ha ulltrøye på kroppen og godt regntøy. Jeg løp på stafettlaget til Målselv IL. Sverre Solgård skulle løpe første, Øivind Sæterhaug andre etappe og jeg siste. Jeg husker at Øivind, som var eldst av oss, var veldig nervøs og redd for at han skulle ødelegge stafetten for oss «ungguttene». Sverre løp sikkert og godt på første etappe og sendte Øivind ut helt i teten sammen med Skøelv IL og BUL Tromsø. Gibostad IF fulgte like etter. Jeg husker at jeg forsøkte å jogge rundt ved vekslingen i regnværet mens Øivind var ute på 2.etappe, men jeg greidde ikke å bli varm. Jeg visste jeg skulle ut på en 10 km lang etappe i tungt terreng og gruet meg litt. Det kalde regnet bare øste ned. Så plutselig og før vi ventet dem kommer Øivind Sæterhaug alene inn til veksling. Etterpå fikk jeg høre at Skøelv kom som nr. 2 ca. 2 min bak. Jeg visste ikke hvor stor ledelse vi hadde, men jeg så at jeg var alene og kunne satse på sikker orientering. Men likevel ble det en liten 1 minutts bom på 1.post og nervene kom snikende. Jeg så meg urolig over skulderen men ingen var å se. Nå forsøkte jeg å skru opp farten litt. Det gikk unna, men på 5.post ble det en ny 1 minutts bom. Fra passering av Skjellelva like etter 5.post og opp til 7.post var det en kraftig stigning på hele 180 høydemeter. Jeg følte meg pigg og greidde å løpe opp hele lia. Midt på strekket mot 7.post var det god utsikt bakover og jeg så en løper langt under meg i terrenget og han hadde tydeligvis vært på 5.posten. Var det Odd Fjordheim i BUL-drakta? Nå var jeg likevel helt trygg på ledelsen og orienterte sikkert og godt resten av etappen. På nest siste post, den 12., skjønte jeg at Målselv IL ville vinne stafetten. Det var en deilig følelse og jeg var liksom plutselig kvitt en bør på skuldrene. Ved målpassering var Øivind Sæterhaug den første som grep tak i meg han var så glad og så så lettet ut! Det viste seg etter hvert at vi vant med klar margin. Kai Aasebø fra Skøelv kom inn som nr. 2-5.41 min etter og ytterligere 13.52 min etterpå kom Odd Fjordheim, BUL Tromsø inn som nr. 3. Vi i Målselv IL var veldig stolte av prestasjonen vår i regnværet. Det var nesten så vi så sola skinte! 8

Nordnorske mestre i stafett 1969: F.v. Sverre Solgård, Øivind Sæterhaug og Kjell Lunde. Det er Målselv ILs eneste stafettgull i seniorklassen for herrer i NNM. Bildene er tatt ved ulike løp. (Foto: Kjell Edvard Olsen) Øivind Sæterhaug springer ut på 2. etappe etter å ha vekslet med Sverre Solgård. Her går det unna. (Foto: Kjell Edvard Olsen) På tur ut på sin etappe møtte Øivind Sæterhaug på denne skapningen rett etter veksling. Om det var «Dagros» som gjorde susen vites ikke, men i alle fall sprang Sæterhaug en meget god etappe og kunne sende ankermann Kjell Lunde ut i ensom majestet. (Foto: Kjell Edvard Olsen) 9

Kjell Lundes veivalg på tredje etappe under NNM stafett 1969. Oppslag i media etter KM. (Kart og avisutklipp er innsendt av artikkelforfatteren) 10

Kommentarer fra Kjell Edvard Olsen: Orienteringsløpere fra andre deler av landet, som f.eks. Ove Gunnar Jacobsen, Kjell Lunde og Sverre Solgård, bidro med å høyne nivået på o-idretten i Troms i 1970-årene. Disse gutta avtjente sin verneplikt på Bardufoss. Reglene var at de måtte melde seg inn i nordnorske idrettslag for å kunne løpe orientering for disse lagene. Vi i Målselv IL hadde spesielt glede av disse gutta, da de hjalp oss å følge opp tidligere nybegynnerkurs med sin innsats for barn og unge. Konkurransemessig var de med og høynet nivået blant våre sterkeste o-løpere ved å gi oss skikkelig konkurranse ute i løypene. En stor takk til dem alle. Kjell Edvard Olsen underviser unge Målselvløpere i bruken av kart og kompass på O-skolen i Målselv. (Foto: Anne Grete Olsen) 11

Nattorientering Av Gunnar Eilertsen Nattorientering er en variant av o-sporten som jeg har hatt mye glede av. Jeg har deltatt i mange natt-o-løp, også i terreng jeg ikke har sett i dagslys verken før eller etter løpet. Nattorientering kan også være meget krevende, og var det spesielt i tida før halogenhodelykta kom. Mitt første natt-o-løp var på det gamle Finnfjordkartet, trolig høsten 1967. Tror det var det første o-løp i mørke i Troms o-krets. Også den gang blei det lagt stor vekt på sikkerheta til løperne. Derfor blei løpet arrangert som «parløp». Jeg løp sammen med Per Magnus Breen, begge oss fra Gibostad IF. Det tekniske utstyret var heller skralt. Hodelyktene stolte vi bare sånn passe på, og vi regnet ikke med at de skulle holde løpet ut. Det var derfor nødvendig for det meste å løpe i mørket og bare bruke lys i postene. Teknikken blei da å holde over det ene øyet når vi brukte lys for å bevare «nattsynet» på ett øye. Fra Målselv deltok Øivind Sæterhaug, så vidt jeg husker sammen med Einar Holmen. De fikk problemer med å finne en av postene, og når de hørte at Per Magnus og meg nærmet oss posten la de seg ned for å se om vi fant posten. Dette resulterte i at Per Magnus så vidt unngikk å tråkke rett på Øivind som lå mellom to tuer. Det var dusj og premieutdeling på Troms offentlig landsgymnas, og jeg kan huske det var mye leven og latter etter løpet. Neste natt-o-løp var i Skøelv. Jeg tror det var samme høsten. Joar Sørgjerd var entusiastisk løpsleder og primus motor. Her var det ikke parstart, men til gjengjeld var sikkerheta ivaretatt ved bemannede poster med «flaggermuslykter» (parafinlykter). Allikevel var det ikke så lett å finne postene for jeg husker det var mye tette einekjerr, og jeg tror at Joar hadde instruert postmannskapene om å spare på parafinen. Det var i alle fall ikke mye lys i lyktene. Men moro var det. Mange år senere kom halogenlykta. Mitt første natt-o-løp med halogen var i Bardu. Jeg hadde fått låne lykt av min gode venn Ivar Helgesen. Han mente batteriet var nyladet. På 4. posten var jeg helt uten lys. Det er det eneste o-løpet jeg har brutt i min karriere. Bare en gang har jeg skadet meg i natt-o-løp. Det var også i Finnfjordbotn, men på et nyere kart. Jeg stumpa ut fra skivevollen og ned i grava på en gammel nedlagt skytebane. Det blei et stygt fall, men skadene begrensa seg til et stuet håndledd og noen skrammer her og der. Ikke verre enn at løpet blei fullført. Gunnar Eilertsen (t.h.) har erfart at i nattorientering kan alt skje. (Foto: Eigill Fareth) 12