Vassområde Sunnfjord

Like dokumenter
Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

Farrisovervåkingen 2017

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702

Synfaring av Vassenden (sideelv til Kvamselva, Gaular kommune)

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Forklaring på vannprøvene

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Aa-vann Værnesosvassdraget. Værnesosvassdraget, Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand i 2018

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

GOL KOMMUNE OVERVÅKING AV VANNKVALITETEN I TISLEIFJORDEN OG BEKKER PÅ GOLSFJELLET I Gol kommune, v/truls H. Hanssen. Årsrapport

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

ANALYSERESULTATER. Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN. 15/ Vannforekomster,overvåkning Tatt ut: 25/05/15 Vesle Bumla 5303

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Resipientundersøkelser

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

ANALYSERAPPORT

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1176

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, Fredrikstad kommune

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Holtet Pukk & Betong AS. Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse. Utgave: Dato:

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av vannvegetasjon

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

ANALYSERAPPORT. Ivar Øvretveit Prøvemerking: 1 Fjæreide Vannverk Analysestartdato: Kimtall 22 C 1 cfu/ml <1-6 NS-EN ISO 6222

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Rådgivende Biologer AS

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg.

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 2009

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

Overvåkning av vannkvalitet

Klassifisering av planteplankton,

ANALYSERAPPORT. Så vidt konstaterbart

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

ANALYSERAPPORT. Ingen

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Planteplankton i innsjøer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

Transkript:

SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13

Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon og fargetall... 5 Klorofyll-a... 6 Turbiditet... 7 surhetsgrad... 8 Næringssalter... 9 Bakterier... 10 Alle gjennomsnitt... 11 Uvanlige resultater... 12 Uvanlige resultater... 12 Askvoll: Kyllaren... 12 Gaular: Sideelv... 12... 13 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 2 av 13

Vanntype Vi starter med å benytte resultatene for kalsium og fargetall for å klassifisere de ulike vannpunktene i kap 3.3 i veilederen 1 for å ha mulighet til å vurdere de enkelte punktene senere i rapporten. Tabell 1 Klassifisering av vanntype Prøvested Kalsium mg/l Fargetall mg Pt/l Vanntype 45,37 25,67 Kalkrik og klart 0,53 26,67 Svært kalkfattig og klart 28,30 42,67 Kalkrik og humøst 0,48 32,67 Svært kalkfattig og humøst 0,37 38,33 Svært kalkfattig og humøst 0,27 38,00 Svært kalkfattig og humøst 0,98 86,50 Svært kalkfattig og humøst 0,46 58,67 Svært kalkfattig og humøst 0,59 35,67 Svært kalkfattig og humøst 0,85 33,33 Svært kalkfattig og humøst 0,73 44,00 Svært kalkfattig og humøst 4,41 20,67 Moderat kalkrik og klart 5,59 20,33 Moderat kalkrik og klart 0,25 24,00 Svært kalkfattig og klart 0,36 60,33 Svært kalkfattig og humøst 1,86 11 Kalkfattig og svært humøst 0,60 51,67 Svært kalkfattig og humøst 1,44 16,00 Kalkfattig og klart 5,82 27,33 Moderat kalkrik og klart 0,51 69,50 Svært kalkfattig og humøst 2,55 67,33 Kalkfattig og humøst 0,55 12,33 Svært kalkfattig og klart 1,86 67,33 Kalkfattig og humøst 0,81 69,67 Svært kalkfattig og humøst 0,53 9,33 Svært kalkfattig og klart 1,21 44,00 Kalkfattig og humøst 0,59 17,67 Svært kalkfattig og klart 0,49 37,00 Svært kalkfattig og humøst 0,35 21,50 Svært kalkfattig og klart 0,73 31,00 Svært kalkfattig og humøst 0,34 20,33 Svært kalkfattig og klart Gjennomsnitt av resultat 3,97 40,31 Kalkfattig og humøst 1 Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 3 av 13

Analyseresultater Kalkinnhold og konduktivitet For å dobbeltsjekke høye kalknivåer kan en benytte konduktivitet som støtteparameter. Vi ser at det er en grei sammenheng. Ved konduktivitet på over 500 ms/m kan det også være snakk om innblanding av brakkvann eller sjøvann. Høye topper i grafen er fjernet for å bedre vise resultatene på elvene, og en totaloversikt er gitt under. Figur 1 Sammenligning av ledningsevne og kalsium 1 5 9,00 45,00 8,00 4 7,00 35,00 6,00 5,00 4,00 3 25,00 2 Konduktivitet ms/m 3,00 15,00 2,00 1 1,00 5,00 300 5 45,00 250 4 200 35,00 3 150 100 25,00 2 15,00 Konduktivitet ms/m 50 1 5,00 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 4 av 13

Totalt organisk karbon og fargetall Vi ser av sammenligningen i Figur 2 Fargeårsak - sammenheng TOC og fargetall at det er godt samsvar mellom tallene, og at fargen da i all hovedsak skyldes organisk belastning, og ikke andre uorganiske komponenter som for eksempel jern. Vi ser at Litlevatnet har høy farge uten korresponderende TOC. For Kyllaren kan vi se noe av det samme, men kanskje ikke fullt så klart. Fargen kan her forklares med høye verdier av klorofyll. Figur 2 Fargeårsak - sammenheng TOC og fargetall 12 12,00 10 1 8 8,00 6 6,00 Fargetall mg Pt/l 4 4,00 2 2,00 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 5 av 13

Klorofyll-a 2 18,00 16,00 14,00 12,00 1 Klorofyll A 8,00 6,00 4,00 2,00 Vi ser at det i stor grad er sammenheng mellom klorofyll og TOC. Dette viser at den organiske belastningen i all hovedsak er plante og algebasert, og ikke er betydelig belastet av landbruksavrenning eller spedt avløp. Innholdet av klorofyll-a i kalkfattige humøse vann bør ligge under 5 for klassegrense svært god til god. For elver kan verdiene være noe lavere. Resultatene ligger rundt og litt over dette. Vi ser at resultatene på Litlevatn og Storevann ligger i området moderat dårlig til svært dårlig. Ved å studere resultatene ser vi at verken forfor, nitrogen eller bakterietallene er høye på disse vannene. Det kan argumenteres for at klorofyllet således neppe er algebasert, som følge av bl.a. lave næringssalter. Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 6 av 13

Turbiditet Turbiditet kan sees i sammenheng med TOC for å avgjøre om uoppløste partikler skyldes organisk materiale eller leire/sand. Ofte er det interessant å se dette i sammenheng med økte verdier av fosfor og nitrogen som følge av avrenning fra gjødslet dyrkningsareal. 12,00 1 8,00 6,00 Turbiditet FTU 4,00 2,00 Forholdet TOC-Turbidtet synes å være relativt stabilt. Høy turbiditet og lav TOC kan indikere avrenning. Dersom det også er høye nitrogen og fosforverdier, er det muligvis avrenning fra gjødslet mark. Prøven fra Kyllaren viser høy turbiditet og høy TOC. Her så vi også mye nitrogen, fosfor og bakterier. Klassifisering 2 av meget dårlig tilstand i elver ligger på >5 FTU. Etter denne vurderingen er det kun Kyllaren som havner her. Turbiditet regnes som God i området 0,5 1 FTU, der vi også finner majoriteten av resultatene. 2 Veileder 01:2009 tabell 6.34 SFT 97:04 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 7 av 13

surhetsgrad påvirkes i stor grad av kalsiuminnholdet i vannet og vannets alkalitet for øvrig, bl.a. organisk materiale. 5 45,00 4 35,00 3 25,00 2 15,00 1 5,00 8,00 7,50 7,00 6,50 6,00 5,50 -verdiene er normale for kalkfattige humøse vann. Vi ser litt lav for Sagelva, men her er også Ca-innholdet svært lavt. Ellers er det ikke observert forsuringsproblematikk i de undersøkte punktene. Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 8 av 13

Næringssalter Fosfor og Nitrogen er algemat som gjerne står i forhold til hverandre, samt til organisk materiale og klorofyll-a. 80 9 70 8 60 50 40 30 20 7 6 5 4 3 2 Totalnitrogen Totalfosfor 10 1 Det er fint samsvar mellom fosfor og nitrogen på de fleste punktene, men for noen av punktene ser vi en klar topp med både fosfor og nitrogen. Årsaken til disse bør avklares. Vi ser at noen kan forklares med tilførsel av gjødsel eller spredt avløp pga økte bakterieverdier. 80 9 70 8 60 50 40 30 20 7 6 5 4 3 2 Totalnitrogen Totalfosfor 10 1 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 9 av 13

Vi ser at noen punkter har høye fosfor og nitrogenverdier, og utmerker seg derved ved å ligge i kategorien for dårlig/svært dårlig tilstand. Man må imidlertid ta forbehold om vanntype og andre forhold vi ikke har oversikt over. For klassifisering benyttes tabell 6.12 for fosfor og tabell 6.22 i veilederen 1. Bakterier bakterier er en gruppe baterier som ofte omtales som tarmbakterier. Disse benyttes som en indikator på tilsig av gjødsel eller spredt avløp. Bakteriene kan forekomme naturlig, spesielt i elver med mye tømmerproduksjon, da spesielt Klebsiella spp. er en naturlig tre-nedbryter. Vi ser at gjennomsnittet ligger i området God tilstand, men noen topper (over 200 CFU/100 ml) bør undersøkes nærmere for evt. årsakssammenheng. 100 10 1 1,00 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 10 av 13

Rådata analyseresultater Alle gjennomsnitt Fargetall mg Pt/l Klorofyll A Prøvested 45,37 25,67 1,87 2719,67 209,00 7,67 3,33 137,00 3,83 1,80 0,53 26,67 1,60 2,07 131,33 6,25 4,67 53,33 3,37 0,54 28,30 42,67 5,90 1739,33 349,00 7,29 27,67 294,00 6,63 4,87 0,48 32,67 1,43 1,80 161,67 6,23 8,00 93,00 4,00 1,34 0,37 38,33 1,60 1,57 114,33 5,91 5,33 23,67 4,80 0,79 0,27 38,00 1,30 1,50 162,50 6,00 6,50 6,50 4,15 0,52 0,98 86,50 2,05 2,95 260,50 5,87 12,00 17 8,80 1,29 0,46 58,67 2,80 3,07 114,33 5,56 7,00 27,00 7,23 1,33 0,59 35,67 2,93 1,90 135,33 6,09 3,00 17,00 4,40 0,88 0,85 33,33 2,17 2,13 214,00 6,39 9,33 37,67 4,03 0,96 0,73 44,00 2,20 1,70 4 6,10 8,00 3 5,60 1,00 4,41 20,67 18,00 7,73 174,67 7,02 9,00 76,67 7,60 2,50 5,59 20,33 12,67 9,10 212,33 6,75 12,00 76,67 4,60 1,77 0,25 24,00 1,80 1,70 79,00 6,04 11,00 1,00 3,80 0,48 0,36 60,33 2,60 1,37 107,67 6,04 11,33 7,00 5,93 0,50 1,86 11 1,47 2,70 478,00 6,44 30,33 33,67 10,27 1,08 0,60 51,67 2,00 1,70 116,67 6,11 7,67 7,00 5,80 0,54 1,44 16,00 2,23 3,17 344,67 6,07 7,67 17,00 2,33 1,01 5,82 27,33 3,43 107,27 237,67 6,43 8,67 98,33 4,27 1,43 0,51 69,50 2,75 1,50 155,50 6,00 2,00 1 6,45 0,51 2,55 67,33 3,33 3,90 667,33 6,42 85,00 358,33 9,37 1,89 0,55 12,33 1,40 0,86 79,33 5,97 4,33 13,67 1,70 0,37 1,86 67,33 1,47 2,50 125,33 6,52 5,33 36,00 7,20 0,46 0,81 69,67 1,83 2,03 158,00 6,15 1 261,00 6,97 0,73 0,53 9,33 1,63 1,20 91,00 6,09 5,67 13,67 1,17 0,46 1,21 44,00 2,80 3,80 138,00 6,15 11,00 1,00 6,10 0,91 0,59 17,67 2,37 1,10 100,33 6,16 7,00 10,33 2,60 0,79 0,49 37,00 1,80 1,00 128,00 5,90 4,00 3 3,70 0,54 0,35 21,50 1,30 1,25 148,00 6,06 6,50 5,50 2,85 0,38 0,73 31,00 2,13 2,07 249,00 6,21 2,00 10,67 3,83 0,70 0,34 20,33 1,30 1,09 98,33 6,00 3,67 10,33 2,40 0,37 Gjennomsnitt av resultat 3,97 40,31 3,18 171,36 195,63 6,29 11,38 68,95 5,02 1,11 Konduktivitet ms/m Totalnitrogen Totalfosfor Turbiditet FTU Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 11 av 13

Uvanlige resultater Her vises enkeltresultatene til de prøvestedene med tydelig økte gjennomsnittsverdier: Askvoll: Kyllaren Her var det høye nivåer av næringssalter og noe høyt bakterietall. Det var også høy konduktivitet og kalk. Resultatene tyder på innblanding av sjøvann. Vi ser spesielt at resultatene i oktober drar opp gjennomsnittet, og muligvis skyldes et enkeltpåslipp av kloakk som følge av nedbør/overløp. Fargetall mg Pt/l Prøvested Prøvetidspunkt 2013-06-19 44,00 17,00 9,60 2931,00 171,00 7,97 2,00 2,00 6,40 4,60 2013-08-15 15,80 57,00 3,90 1205,00 319,00 7,01 2,00 1 6,00 2,60 2013-10-07 25,10 54,00 4,20 1082,00 557,00 6,90 79,00 87 7,50 7,40 Gjennomsnitt av resultat 28,30 42,67 5,90 1739,33 349,00 7,29 27,67 294,00 6,63 4,87 Klorofyll A Konduktivitet ms/m Totalnitrogen Totalfosfor Turbiditet FTU Gaular: Sideelv Her var det relativt stabilt høye nivåer av næringssalter, men ikke så høye bakterietall. Ofte tyder dette på tilsig fra gjødslet mark. En plutselig økning av TOC, fosfor og bakterietall i augustprøven tyder på et mulig tilsig fra et overløp etter nedbør. Fargetall mg Pt/l Prøvested Prøvetidspunkt Gaular: Sideelv 2013-06-19 2,29 62,00 5,90 3,80 924,00 6,66 49,00 15,00 8,50 1,00 2013-08-13 3,61 72,00 1,80 5,10 416,00 6,20 124,00 100 12,20 3,80 2013-10-11 1,74 68,00 2,30 2,80 662,00 6,40 82,00 6 7,40 0,87 Gjennomsnitt av resultat 2,55 67,33 3,33 3,90 667,33 6,42 85,00 358,33 9,37 1,89 Klorofyll A Konduktivitet ms/m Totalnitrogen Totalfosfor Turbiditet FTU Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 12 av 13

Her var det høyt gjennomsnitt på næringssalter, spesielt nitrogen. Det var lave bakterietall, men en del organisk materiale, noe som også gjenspeiles på fargen. Det var lite klorofyll, og derved lite alger. Det kan være snakk om sporadisk tilsig fra landbruk, samt andre forhold vi ikke har oversikt over herfra. Årsaken bør forsøkes kartlagt. Det er fint samsvar mellom alle prøverundene. Fargetall mg Pt/l Prøvested Prøvetidspunkt 2013-06-19 1,68 106,00 1,30 3,10 524,00 6,51 32,00 1,00 10,60 1,50 2013-08-13 2,57 11 1,80 3,10 544,00 6,70 18,00 5 10,10 1,10 2013-10-11 1,33 114,00 1,30 1,90 366,00 6,10 41,00 5 10,10 0,64 Gjennomsnitt av resultat 1,86 11 1,47 2,70 478,00 6,44 30,33 33,67 10,27 1,08 Klorofyll A Konduktivitet ms/m Totalnitrogen Totalfosfor Turbiditet FTU Det var ikke andre punkter som utbekte seg vesentlig utover disse. Ås Sem 12/11-2013 R. Markussen Rådgiver Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 13 av 13