NØTTERØY 1800-ÅRENE Utgitt av Nøtterøy kommune Av Helge Paulsen TRYKT I HANDELSTRYKKERIET - SANDEFJORD 1986
Innhold 1. kapittel: Inn i det nye århundret 1 Krigen rammer bygda 1 Avhengighet av skipsfarten 3 Oppbrakte skip og sjøfolk i prisonen 6 Fra fangeskip til kornskip 7 1809 det verste året 13 Mange kornlaster gikk tapt 18 Ulykkesdagen 27. november 1813 21 Prisonfangene vender hjem de fleste 23 Liste over oppbrakte skuter 24 Vardene tennes, budstikken går 27 Barkebrødstider 31 Koppeepidemi og kongelige kornlån 36 De fattiges antall fordoblet 38 Den underlige lisensfarten 40 Kornutdelingene redder liv 40 «En veldædigheds Gierning» 42 Poteten kommer, og freden 44 Noter 46 2. kapittel: I det nye Norge 49 Valget i kirken 4. mars 1814 49 Stemmeretten var lite ettertraktet 53 Bare en håndfull velgere 56 Valgmannsvalg 57 Velgere og valgstatistikk 60 Første stortingsmann fra Nøtterøy 62 De som styrer skutene, styrer bygda 63 Den dominerende sosiale gruppe 64 Kommunale organer før kommunestyrets tid 67 1814 brakte lite nytt med seg 70 Ligning og skattematrikkel 71 Lensmann, prest og myndigheter, bygdeting og inndelinger 73 Noter 79
3. kapittel: Skip og sjøfolk 80 Folketellingene forteller 80 Yrkesfordeling i 1801 81 1815 og 1816 84 1825 og 1835 87 Hva tollbøkene forteller om skip og sjøfart 87 Redere, skuter og mannskaper 88 Mannskapstall, lestetall og rigging 92 Utenriksfarten før krigen 94 Trelast til fienden: Lisensfarten 95 Livsviktig kornfart på Danmark 97 Pengepremier for kornimport 100 Sjøfart i fredstid. - Skuteliste 1814 101 Dårlig med frakter, nød i matrosstuene 103 Skutene finner nye veier 106 Trelast ut og sand tilbake. Skuteliste 1820 108 Vinteropplag i vikene 110 Tall fra tolldistriktet. - Skuteliste 1830 114 Hvor ble skutene bygd? 116 Hvor mange ble bygd? 118 og hvem bygde dem? 120 Liste: Nybygde og ombygde skuter på Nøtterøy og Veierland ca. 1800-1830 123 Bilbrevene forteller 126 Noter 137 4. kapittel: Jordbruk mellom fjellknausene 139 Jord og gårder 139 Hvem er husmann? 141 «Egentlige» husmenn og andre 144 Labakken 146 Husmennene blir borte 147 Sameiene 149 Kjølesameiet 151 Uklare eierforhold i sameiene 155 Gårdene i krans om sameieutmarka 160 «Jeg gav Purka dem!» 162 Utsæd, avling og uår 163 Hvor mye sådde de egentlig? 165 Hest og kuer, plog og harv 167 De store nord på øya 168 Mer ut av jorda 170 Hva skal en gård kaste av seg? 172 Gale tall, men faktisk framgang 173 Noter 176
5. kapittel: Også annen næringsdrift 179 Skogen avtar, fisket øker 179 Handel, et privilegium for byen 182 Håndverk og husflid 184 De første industribedriftene 185 Kverner og sagbruk 189 Vindsager 191 og vindmølle 194 Gjestgiverier omkring år 1800 195 Skysstasjon og skyssplikt 196 Fergesteder og gjestgiverier 197 Sterk vekst i trafikken 201 Noter 204 6. kapittel: Trådene begyner å samles: Den offentlige virksomhet øker så smått 207 «Mange mindre beboede Øer» 207 Los og havn 212 Veiene et sørgelig kapittel 214 Veien over Teiejordene 215 Roter og arbeidsplikt 216 1800-1850: Ingen nye veier 219 Bru, havn og kanal 221 Kjøveien 224 Bosettingen omkring 1800 226 Innflytting og utvandring 227 Svensker til Nøtterøy; nøtlendinger til Amerika 228 Bebyggelse og branntakst 229 Formuer og formuende menn 231 Skattens mynt 233 Nye ekstraordinære skatter 235 Sølvskatten 237 Uvanlig høy innbetaling på Nøtterøy 239 Hva betalte de med? 240 «Sukker Klybe, Sukker Børse, Slavands Æg» 243 De velstående hadde mynt nok 246 1103 gjenstander av sølv 248 Resultatet i klingende mynt 249 Bygda finansierte kirke, skole- og fattigvesen 250 Skolekassens inntekter 252 Fattigskatt og fattigkasse 254 Forsøk på å skaffe nye inntekter 257 Enda en plan 259 Fattigvesenet i funksjon 261 Legd og legdslemmer 262
Fattigkassen lånte ut penger 264 Skolen og skolekretsene 265 «Skoleholderne» 266 Hva lærte barna? 268 Bøker og lesning 270 Selvforskyldt lærermangel 273 Skrøpelig undervisning 275 Fra hus til hus med skoleholderen 278 Kirken og kirkeeierne 283 Kirken før ombyggingene 284 Kirken bygges om 286 Kirken etter 1839 287 Dører og vinduer 289 Gallerier og kirkestoler 290 Kirken får orgel og oppvarming 291 Første kommunale krafttak 293 Pliktarbeid og lån 295 Kirkegården et problem 297 Eget hjørne for de fattige 298 Kirkekuer, tiende og landskyld 300 Fattigblokk, tavlepenger, klokkertoll 302 Sedelighet og sann oppbyggelse 303 Noter 304 7. kapittel: En annen tid 310 Herredsstyrets barndom 310 Varamennene var gårdbrukere 312 Kommunen må låne av fattigkassen 313 Stemmetall og styrende 314 Presten og prestegården 317 Felles løft for Nøtterøy og Tjøme 318 Mye strev med prestens hus 320 Dyr prest som satte spor etter seg 322 Skolens utgangspunkt 324 Elendig frammøte 324 Sparepolitikken bremser 326 Klokkeren et skoleproblem 327 Seminaristene kommer 328 Testamente, katekisme og forklaring 329 Halvfast skole i leide rodestuer 330 De nye fagene kommer 332 Dyre rodestuer, nye seminarister 334 Skolestatistikk 1854-55 335 Skepsis til nye skolefag? 336 Tanken om faste skoler for hele øya 337 Folkevalgte komiteer med radikale forslag 339
Halvfast skole stort framskritt 341 Fortsatt «førsteklassinger» på 14-15 år 342 Klokkerskole med kommunelokale på Herstad? 343 31. januar 1856: Det skapes skolehistorie 345 Hele bygda står bak 348 Skolene reises; pliktarbeid og tidsfrist 352 De frivillige giverne 353 Lån og rosende omtale fra myndighetene 354 Lærerne flytter inn i 4 nye skoler 355 Tømmerholt står for tur 356 Føyn skole den 6. fastskolen 357 Bordkledning og forbedringer 359 Lærerne fra Asker Seminar 360 Langvarig klokkerproblem 366 Elev og lærer i fast skole 367 Svære klasser men horisonten utvides 369 Det store spranget 370 Tradisjon og lesning 371 Underholdning og fest 374 17. mai og skoletur 375 Lite foreningsliv 377 Så kom biblioteket 377 Bøkene «benyttes flittigen» 380 Holberg, Topelius og Snorre 381 Noter 382. kapittel: Enker og faderløse foran fattigkommisjonen 385 Seiglivet legdssystem 385 Legden avskaffes '. 388 «Bortsatte» barn 389 Barna spredt for alle vinder 391 Bortsatte gamle og syke 392 Kvinner, blinde og «abnorme» 395 Huset i pant mot fattighjelp 395 Hjelp til «husarme» 397 Kvinner: «Piger» og enker 398 Jagd fram og tilbake over Vrengen 402 Fattige fremmede skysses ut av bygda 403 «Fanter» og «reiselystne» 405 Når trekken ble borte 405 Det ble mange sjømannsenker 407 Fattigkommisjonene hjalp de overlevende hjem 408 Hjelp til selvhjelp 410 Frivillig hjelp etter ulykker og ildebrann 411 Tvangsarbeidshus for betleri 412 Fattigdommens nedverdigelser f or gamle og unge 414
Fattiglege for fattige syke 416 Fattigvesenets politimann: Bygdevekteren 418 Fattigvesenets organisasjon 419 Skippere og lærere ved roret 421 Finansiering av fattigvesenet 423 Fattiglovens virkning 425 Fattige i tall og prosent 426 Hvor fattige var vi egentlig? 428 Gunstig i forhold til resten av landet 430 Noter 433 9. kapittel: Liv og levnet, sykdom og død 435 Legene og deres beretninger 435 Lege på Tjøme i 1846 438 Sykdommer, vaksinasjon og behandling, 439 Sykehuset utvides, radesyken angripes 441 Sykehus i Tønsberg 442 «Examinerede Gjordemødre» 443 Kort visitt i Jordmorstua 445 Tjøme var først 446 Ny jordmor, men dårlig jordmorstue 448 Årelating og igler 451 «Raske, duelige og mere sædelige...» 451 En viss framgang, tross alt 454 Vaksinatørene 455 Kolera men bedre tider i 30-årene 455 Malaria og tyfus 457 Nye koleraepidemier 458 Drikkevann fra Themsen: Dysenteri i ruffen 460 Skarlagensfeber og difteri tok mange barn 462 «Præget af Hygge og Velstand» 463 Uår bare for bønder og fattigfolk 465 Umoralske svensker? 466 Omfattende svensk innvandring 467 De fleste kom fra Båhuslen 469 Fra Bro socken til Nøtland i Norge 470 «Svenskehus» og «Lille-Sverige» 471 Svenskene i Nestvik 473 Folk og smågris med båt fra Sverige 474 Innflytting og utflytting 476 Utflyttingen blir større enn innflyttingen 477 Hva med tuberkulosen? 478 Vanlig folk og vanlig lønn 479 Innbo og løsøre i hytter og hus 481 Rederens dødsbo 485 Noter - 486
10. kapittel: Hovednæringen. Ny vind i seilene 489 Tønsbergdistriktets dominerende stilling 489 Skuteliste 1835 491 Jevn vekst 1835-1845 494 Skuteliste 1845 498 Nybygg fram til 1850 500 Kaldnes fra 1840-årene 505 Kjøp, salg og forlis av skuter 510 Sjøfolk 1849 og skuteliste 1850 511 Voldsomt oppsving 514 Nybygg 1851-1855 515 Nybygg 1856-1860 516 Stadig større skuter 520 Kjente Nøtterøyskuter i Nordsjøfarten 522 Langfarten begynner 525 Eiere og mannskaper 530 Skuteliste 1855 535 1860-årene: Fagerheims storhetstid 540 Nybygg 1860-1870 545 Nye skuter, men store tap 546 Noter 549 Register 553