Sertifisering av IT-sikkerhet



Like dokumenter
Sertifisering av IT-sikkerhet

Offentlig sertifisering av IT-sikkerhet. Seminar om sikkerhet og tillit, 22. september Lars Borgos, SERTIT

Om sertifiseringsordningen

Den norske sertifiseringsordningen

Om sertifiseringsordningen

Sammendrag Evaluering

ISO Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

Kan du holde på en hemmelighet?

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Hvordan styre informasjonssikkerhet i et dynamisk trusselbilde? Tommy Molnes Security Manager Digital Sikkerhet AS

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Grunnleggende datakommunikasjon sikker datakommunikasjon fra offentlige nettsteder

SIKKERHETSFAGLIGE ANBEFALINGER VED TJENESTEUTSETTING. En utdyping av området «Beslutt leveransemodell» i NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet

SIKKERHETSFAGLIGE ANBEFALINGER VED TJENESTEUTSETTING. En utdyping av området «Beslutt leveransemodell» i NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet

Dropbox' reise til GDPRsamsvar

Revisjon av IT-sikkerhetshåndboka

Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet

Sikkerhetspolicies i utviklingsprosjekter

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 ( ) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Informasjonssikkerhet og digitalisering

Lagring av personopplysninger. Øyvind Eilertsen UNINETT CERT. SUHS-konferansen Informasjonssikkerhet Behandling av personopplysninger:

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?

CYBERSIKKERHET PÅ STYREROMMET HVILKE LOVVERK MÅ LEDELSEN FORHOLDE SEG TIL?

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler av plast

SIKKERHETSFAGLIGE ANBEFALINGER VED TJENESTEUTSETTING. En utdyping av området «Beslutt leveransemodell» i NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet

NiSec Network Integrator & Security AS ALT UNDER KONTROLL

HVILKE RISIKOER LØPER VI NÅR ALLE DATAENE VÅRE ER I NETTSKYEN?

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

DET NORSKE VERITAS CERTIFICATION AS BUSINESS ASSURANCE

KRAFTIG, SKALERBAR SÅRBARHETSADMINI- STRASJON. F-Secure Radar

Sikkerhet og informasjonssystemer

Best Value. En bedre tilnærming til prosjekter. Ari Soilammi, utviklingssjef RIF September 2015

NOR/311D0765.bjaa OJ L 314/11, p COMMISSION DECISION of 22 November 2011 on criteria for the recognition of training centres involved in the

Informasjonssikkerhet i kommunene. Gaute Wangen, seniorrådgiver Seksjon for digital sikkerhet, NTNU

Skjema for spørsmål og svar angående: Rammeavtale for Konsulenttjenester utvikling og fornyelse, hovedsakelig innenfor IKT Saksnr.

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV

Gode råd til sikkerhetsansvarlige

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes

STANDARD FOR REKRUTTERINGSPERSONELL NO.1.1 BESKRIVELSER AV KOMPETANSE FOR REKRUTTERINGSPERSONELL

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi Norsk akkreditering

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra

2.13 Sikkerhet ved anskaffelse

Om fem år er hele NAV i skyen. 18. juni 2019 // Petter Hafskjold, sjefarkitekt IT

Geir Magnus Walderhaug NA Region øst Frokostmøte 6. mars 2018

ISO sertifisering av vurderingstjenester

3. Produktkategorier som skal dekkes av sertifisering

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 7. februar 2018 SAK NR OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31.

IKT-sikkerhet som suksessfaktor

Krav til dokumentasjon av egenkontroll

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. august 2018

Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Trustworthy computing, hva har det med tillit å gjøre?

Avtale mellom Finansnæringens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor om etablering av BankID Norge

SIKRING i et helhetsperspektiv

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Gode råd til sikkerhetsansvarlige

Hva er sikkerhet for deg?

VEDLEGG A UTKAST TIL LEVERANSEBESKRIVELSE

1. Styringssystemet for informasjonssikkerhet

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr )

Risikopersepsjon og bevissthet - utfordringer for sikkerhetsstyring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-systemer i kraftforsyning

Sikkert som banken? Hva IT-tilsyn er godt for. Annikken Seip Seniorrådgiver IT-tilsynet Abelia, 22. september 2005

NTNU Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet

Håkon Olsen Overingeniør Lloyd s Register Consulting

eforum: drøfting av Seid leveranse 2

Forespørsel om informasjon (markedsundersøkelse) Datasenter-, infrastruktur- og driftstjenester

Fagartikkel. 12 kriterier for å lykkes med outsurcing

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

Alt-i-ett-dekning for bedriften din

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Årsrapport om betalingssystem Knut Sandal, direktør i enhet for finansiell infrastruktur Seminar 23. mai 2013

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE

Informasjonssikkerhet og etikk hvordan henger dette sammen DRI

MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Strategi for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten

Strategi Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden

Regelrådets uttalelse. Om: Høring forskrifter til ny sikkerhetslov Ansvarlig: Forsvarsdepartementet

Arbeidet med innføring av Continua Health Alliance rammeverket /Thomas Tveit Rosenlund, seniorrådgiver Helsedirektoratet

Olje- og energidepartementet

Veiledning i planlegging av graderte informasjonssystemer

Typegodkjenning av. linjetilknyttet kontrollrom

STRATEGISK PLAN

Request for information (RFI) Integrasjonsplattform

IKT-SIKKERHET I ALLE LEDD ORGANISERING OG REGULERING AV NASJONAL IKT SIKKERHET

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav.

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

BESKYTT FORRETNINGENE UANSETT HVOR DE ER. Protection Service for Business

PROSEDYRER FOR EQUASS 2018 ASSURANCE SERTIFISERING

Transkript:

Sertifisering av IT-sikkerhet

Innhold Forord 4 IT-sikkerhet 5 Sikre IT-systemer 5 Standardisering og IT-sikkerhet 6 Common Criteria (CC) 6 Krav til IT-sikkerhet 7 Sertifiseringsprosessen 8 Evaluering 8 Sertifisering 8 Oppsummering av noen fordeler med sertifiserte produkter 9 Common Criteria Recognition Arrangement 9 Sertifikatkonsumerende medlem 11 Sertifikatproduserende medlem 11 Sertifiseringsmyndigheten for IT-sikkerhet SERTIT 12 SERTITs hovedoppgaver 12 Den norske sertifiseringsordningen 13

Forord I NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, også kjent som Willoch-utredningen, står det: Det er behov for å fastsette klare sikkerhetskrav i forbindelse med etablering og drift av kritiske IKT-systemer. Sertifiseringsarbeidet er et viktig fundament for dette arbeidet. Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet for perioden 2003-2006 peker på at kritiske IT-systemer og infrastruktur bør beskyttes gjennom sertifiserte sikkerhetsløsninger. I Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007 2010 blir det understreket at myndighetene bør oppfordre alle virksomheter og leverandører til å ta i bruk sertifiserte løsninger. Det er komplisert å danne seg et korrekt bilde av hvilket sikkerhetsnivå et ITprodukt har, og det er ikke gitt at offentlig eller privat sektor selv har nødvendig bestillerkompetanse. Stadfestelse av om sikkerhetskrav er oppfylte fordrer særskilt kompetanse, utstyr, standard og metodikk. Det er både samfunns- og bedriftsøkonomisk mest rasjonelt at slike vurderinger utføres i et spesialisert miljø av en uhildet tredjepart med internasjonal forankring. SERTIT er en offentlig myndighet med rett til å utstede internasjonalt anerkjente sertifikater. Det er utvilsomt et konkurransemessig fortrinn å kunne vise til gyldige sikkerhetssertifikater som demonstrerer at produktet er grundig testet og dokumentert. For den som skal anskaffe er det betryggende å vite at produktet har sertifiserte sikkerhetsegenskaper. Hensikten med denne brosjyren er å gi en introduksjon til IT-sikkerhet, sertifisering av IT-sikkerhet og internasjonalt samarbeid. For ytterligere informasjon om sertifisering eller sertifiseringsordningen vises til SERTITs nettsted, sertit.no. Bærum, oktober 2009 Kjell W. Bergan leder for SERTIT Side 4

IT-sikkerhet Samfunnets avhengighet til IT er vokst i takt med nye løsninger for lagring, sammenkobling, bearbeiding og distribusjon av informasjon. Norge ligger langt fremme i å ta i bruk nye løsninger sammenliknet med mange andre land. Økt avhengighet til IT innebærer samtidig økt sårbarhet for samfunnet og den enkelte innbygger, noe som er grundig omtalt blant annet i sårbarhetsutvalgets utredning. Det kan eksempelvis være vanskelig å balansere behovet for ny funksjonalitet mot behovet for robusthet i løsningen og adekvat beskyttelse av informasjonen. Samfunnets og det enkelte individs avhengighet til IT er betydelig, og behovet for stabile og robuste IT-systemer er større enn noen gang. Det er behov for å vite at informasjonen er tilgjengelig til rett tid, i rett form og med tilstrekkelig beskyttelse der det er nødvendig. Det er derfor viktig å kjenne IT-produktenes tilstand og robusthet når IT-systemet skal utformes. For at din organisasjon skal ha tillit hos samarbeidspartnere og brukere og utføre oppgavene, er dere helt avhengige av velfungerende og robuste IT-løsninger. Virksomheter med ansvar for kritisk infrastruktur står i en særstilling når det gjelder krav til sikkerhet i IT-løsningene. Sikre IT-systemer IT-systemer blir stadig mer sammensatte og komplekse, og det er et økende behov for å koble sammen ulike systemer. Et godt eksempel på dette er det gjensidige forholdet mellom el-, tele- og IT-systemer der feil i ett av systemene kan få store konsekvenser for de andre. Den samfunnskritiske informasjonsstrukturen er samtidig en del av øvrig samfunnskritisk teknisk infrastruktur og påvirker alle deler av samfunnet. Informasjonssikkerhet Administrasjonssikkerhet Teknisk sikkerhet Fysisk sikkerhet IT-sikkerhet Datasikkerhet Kommunikasjonssikkerhet En kontinuerlig forbedring av sikkerheten i informasjonssystemene er en Side 5

grunnleggende forutsetning for informasjonssamfunnet. All bruk av IT er avhengig av at IT-produktene har de sikkerhetsegenskapene som gir den beskyttelsen som kreves og loves. Standardisering og IT-sikkerhet Formålet med standardisering er å forenkle virksomheter/aktiviteter i samfunnet. Det forutsetter derfor samarbeid og enighet mellom representanter for de ulike samfunnsinteresser. Standardiseringen skal tilgodese behov og ønsker fra mange forskjellige parter og bør så langt det er mulig møte alles interesser. En kjøper skal kunne stole på at sertifiserte produkter tilfredsstiller gitte sikkerhetskrav. En utvikler eller leverandør angir kravene i et eget dokument, kalt Security Target. En tredjepart et evalueringsfirma gjennomfører evalueringen og nødvendige tester. Sertifiseringen uføres av sertifiser-ingsmyndigheten, og dersom kravene er oppfylte kan sertifikat utstedes. Common Criteria (CC) CC ble opprinnelig utviklet i et samarbeid mellom USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Tyskland basert på eksisterende nasjonale kriterier. Første offisielle versjon ble utgitt i 1999 og gjeldende utgave, versjon 3.1 ble utgitt i 2007. CC er også en ISO/IEC standard. I mai 2000 ble det etablert et internasjonalt arrangement (CCRA) som forvalter og videreutvikler CC. Common Criteria er en standard for å stille krav, angi og evaluere IT-sikkerhet. Kravene til IT-sikkerhet i CC stilles på to ulike områder: Krav til sikkerhetsfunksjonalitet, dvs hvilke sikkerhetsfunksjoner som er nødvendige for å møte gitte trusler. Krav til tillit, dvs hvor grundig sikkerhetsfunksjonene skal vurderes og verifiseres. CC er derfor et rammeverk som beskriver de funksjonelle krav til IT-sikkerhet og en samling krav for å vurdere tillit til produktet. CC angir 7 tillitsnivåer, Evaluation Assurance Levels (EAL), der EAL 1 er det laveste nivået og EAL 7 er det høyeste. Nødvendig tillitsnivå avhenger av faktorer som eksempelvis beskyttelsesverdien, driftsmiljøet, trusselbildet, og akseptabel restrisiko. Tillitsnivåene gir en mulighet tilå balansere behovet for tillit til IT-produkter. Figuren på neste side gir en forenklet fremstilling av noen mulige bruksområder Side 6

for de ulike tillitsnivåene. EAL 7 CC Tillitsnivåer Utviklerens innsats, tid og kvalitetssikring Bruksområder: I situasjoner med ekstremt høy risiko der verdiene som skal beskyttes er så store at det kan forsvare de høye ekstrakostnadene EAL 6 EAL 5 Høy risiko der verdiene som skal beskyttes kan forsvare ekstrakostnadene Ved krav om moderat til høyt tillitsnivå. Fordrer en planlagt utvikling under et strengt utviklingsregime EAL 4 Ved krav om moderat til høyt tillitsnivå EAL 3 Ved krav om moderat tillitsnivå EAL 2 Ved krav om lavt til moderat tillitsnivå EAL 1 Ved krav om en viss grad av tillit til korrekt drift der det ikke eksisterer alvorlige sikkerhetstrusler Krav til IT-sikkerhet Kravene til IT-sikkerhet kan gis i form av kravprofiler, Protection Profiles (PP), som gir generelle sikkerhetskrav til en viss type produkter. Det finnes sertifiserte PP-er for blant annet brannmurer, databaser, IDS, smart-kort, VPN, WLAN og operativsystemer. Implementerte krav spesifiseres i et dokument, Security Target (ST). Kravdokumentet (ST) skal følge de formkrav som er gitt i CC. Dette gjør det mulig å sammenligne ulike produkters sikkerhetsmessige egenskaper. CC stiller krav om dokumentasjon av hvordan IT-produktet settes i sikker drift, og hvilke krav som stilles til miljøet og administrativ sikkerhet. Common Criteria består av tre deler: Del 1 gir en introduksjon til metode, terminologi og aktuelle aktører, del 2 angir de funksjonelle sikkerhetskravene, Side 7

del 3 angir tillitskravene. I tillegg finnes Common Evaluation Methodology (CEM) (ISO/IEC 18045) som er en standardisert metodikk som i detalj regulerer prinsippene for og trinnene i en sikkerhetsevaluering i henhold til CC. ISO/IEC Guide (ISO/IEC TR 15446) er en veiledning for å skrive kravprofiler (PP) og kravdokumenter (ST). Sertifiseringsprosessen Når et IT-produkt skal sertifiseres, skjer det gjennom en prosess som består av to hoveddeler; evaluering og sertifisering. Utvikler Lager produkt og dokumentasjon Evalueringsfirma Analyserer dokumentasjon og tester produktet ift fastsatte krav Sertifiseringsmyndighet Gransker og overvåker evalueringsfirmaet, og utsteder sertifikat Evaluering Evaluering er en gransking av om de tekniske sikkerhetskravene er oppfylte og har tilstrekkelig tillit. Evalueringen utføres av en uhildet, spesielt godkjent tredjepart et evalueringsfirma etter metodikken angitt i CEM. Resultatene fra evalueringen er fremstilt i en teknisk evalueringsrapport som gir grunnlaget for sertifiseringen. Sertifisering Sertifiseringsmyndigheten kontrollerer om de fremlagte evalueringsbevisene er tilstrekkelige og konsistente. Dersom evalueringsrapporten blir funnet i orden stadfestes resultatet ved at det utarbeides en sertifiseringsrapport og utstedes et sertifikat. Sertifiseringsrapporten angir blant annet: Tillitsnivå og relevant funksjonsstyrke Funksjonell og organisatorisk sikkerhetspolicy Truslene som produktet beskytter mot Forutsetninger Krav til produktets omgivelser Side 8

Sårbarhetsanalyser Resultater av funksjonelle tester Resultater av penetrasjonstesting Eventuelle anbefalinger Oppsummering av noen fordeler med sertifiserte produkter Produktet er gjort gjenstand for en uhildet tredjepartsundersøkelse Produktet er klassifisert ved at det tilfredsstiller et bestemt tillitsnivå Sikkerhetsegenskapene er velprøvde og dokumenterte Sertifiseringen er basert på en anerkjent internasjonal standard og metodikk Innbyr til økt tillit til virksomheten Bidrar til bedre beskyttelse av virksomhetskritisk informasjon Bidrar til bedre tilgjengelighet gjennom et mer pålitelig IT-system Gir bedre forutsigbarhet Common Criteria Recognition Arrangement Norge er medlem av Arrangement on the Recognition of Common Criteria Certificates in the field of Information Technology Security (CCRA). Som navnet sier er det et arrangement som innebærer gjensidig anerkjennelse av sertifikater utstedt av medlemslandene. Side 9

Side 10

CCRA arbeider for å: Sikre at evalueringen skjer med høy troverdighet og konsistens. Øke tilgjengeligheten av sertifiserte produkter og kravprofiler (PP). Eliminere behovet for dublerte evalueringer. Kontinuerlig utvikle CC med tilhørende metodikk. Godkjenne og føre tilsyn med sertifiseringsmyndighetene. Ved inngangen til 2010 er det 26 medlemmer i CCRA. Det er to typer medlemskap: Sertifikatkonsumerende medlem Sertifikatkonsumerende medlemmer i CCRA kan ikke utstede internasjonalt anerkjente sertifikater, men står fritt til å utstede nasjonale sertifikater. Nye medlemmer kan først vurderes som sertifikatproduserende medlemmer etter to år. Sertifikatproduserende medlem Sertifikatproduserende medlemmer i CCRA utsteder internasjonalt anerkjente sertifikater. Dette betyr at sertifikater automatisk anerkjennes av samtlige medlemmer i CCRA. Denne anerkjennelsen er ikke det samme som en godkjenning for bruk og må heller ikke forstås som en produktanbefaling. Anerkjennelsen betyr at medlemslandene går god for kvaliteten på sertifiseringen. Side 11

Norge er godkjent som sertifikatproduserende medlem i CCRA. For oversikt over alle medlemmene i CCRA vises det til: www.commoncriteriaportal.org Sertifiseringsmyndigheten for IT-sikkerhet SERTIT SERTIT ble opprettet gjennom en stortingsbeslutning i 1998 som et resultat av en utredning i regi av Rådet for IT-sikkerhet fra 1997. SERTIT er lagt til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det er etablert et Fagråd for SERTIT oppnevnt av Forsvarsdepartementet i samråd med Justis- og politidepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SERTITs hovedoppgaver utstede sertifikater og sertifiseringsrapporter. utforme rammevilkår og regler for sertifisering. påse at reglene følges av alle parter. godkjenne evalueringsfirma og føre tilsyn med disse. fører tilsyn med evalueringene. representerer Norge i CCRA. formidle kunnskap om sertifiseringsordningen og Common Criteria Side 12

Den norske sertifiseringsordningen Det er flere aktører som kan være involvert i evaluerings- og sertifiseringsprosessen i den norske sertifiseringsordningen: SERTIT den offentlige sertifiseringsmyndigheten for IT-sikkerhet. EVIT godkjente evalueringsfirma under den norske ordningen som utfører selve evalueringen av IT-produktet. Oppdragsgiver - organisasjon eller person som anmoder om en sertifisering for et bestemt IT-produkt. En oppdragsgiver kan derfor ha ulik tilknytning til IT-produktet eller systemet som skal sertifiseres. En oppdragsgiver kan være en utvikler leverandør, anskaffer eller andre. Utvikler - bedrift som produserer IT-produktet som skal sertifiseres. I de tilfeller utvikler ikke har rollen som oppdragsgiver, forutsettes et samarbeid mellom partene i forbindelse med evalueringsprosessen. For en fullstendig oversikt over evalueringsfirma under den norske sertifiseringsordningen, se sertit.no. Side 13

Sertifisering av IT-sikkerhet Utgitt av: Sertifiseringsmyndigheten for IT-sikkerhet (SERTIT) Layout: SERTIT Dokumentet er basert på det svenske dokumentet IT-säkerhetsstandarden Common Criteria (CC) - en introduktion, ISBN: 978-91-85797-02-8, utgitt av Krisberedskapsmyndigheten (KBM). Dokumentet er oversatt til norsk og bearbeidet etter tillatelse fra Sveriges certifieringsorgan

Sertifiseringsmyndigheten for IT-sikkerhet SERTIT, P.O. Box 14, N-1306 Bærum postterminal, NORWAY Telefon: 67 86 40 00 Fax: 67 86 40 09 E-post: post@sertit.no Internett: www.sertit.no Sd 028 v. 1.0 29.10.2009