VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN

Oslo kommune SAMHANDLINGSRUTINE VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN POLITIET OG BARNEVERNTJENESTEN I OSLO Versjon 20.10.2015 med endringer 18.12.15

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Om rutinen s. 3 Hvem rutinen gjelder for s. 3 Bakgrunn for rutinen s. 3 Samhandling s. 3 Målet for samhandling s. 4 Lederens ansvar for bruk av rutinen s. 4 Samarbeid s. 4 Informasjon og opplæring i bruk av rutinen s. 4 Evaluering av rutinen s. 4 Grunnleggende føringer for samhandling mellom politiet og barneverntjenesten s. 5 - melding til barneverntjenesten og opprettelse av straffesak s. 5 - hastesaker s. 5 - anmeldelse til politiet s. 5 - avvergingsplikten s. 6 - tilrettelagte avhør av barn s. 6 Informasjonsutveksling s. 8 Samhandling i sak iverksettes - Sjekkliste s. 9 Telefonliste s. 14

OM RUTINEN 3 Denne rutinen gir retningslinjer og føringer for samhandling mellom politiet og barneverntjenesten ved vold og seksuelle overgrep mot barn 0-18 år. Rutinen har som formål å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i krysningspunktet mellom politiets og barneverntjenestens arbeid i saker der barn utsettes for vold og seksuelle overgrep. Der barneverntjenesten og politiet sammen finner det formålstjenlig kan rutinen også danne grunnlag for samhandling i saker utover vold og seksuelle overgrep (for eksempel grov omsorgssvikt). HVEM RUTINEN GJELDER FOR I Oslo politidistrikt gjelder rutinen for: Etterforskningstjenesten og påtaleavsnittet ved Grønland, Manglerud, Sentrum og Majorstua politistasjon Familievoldsavsnittet 1 Seksjon for volds- og seksualforbrytelser Statens Barnehus Oslo I Oslo kommune gjelder rutinen for barneverntjenesten i bydelene. BAKGRUNN FOR RUTINEN.. Stortingsmelding nr.15 Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner (2012-2013) Å utsettes for vold i hjemmet gir barn risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Vold i nære relasjoner påvirker barns oppvekstvilkår, ikke bare på grunn av de skadelige virkningene av volden i seg selv, men også fordi volden kan påvirke en forelders mulighet til å gi tilstrekkelig omsorg til barnet og til å være en god forelder. En god barndom varer livet ut (Tiltaksplan 2014 2017, BLD) De helsemessige konsekvensene av vold og seksuelle overgrep kan være omfattende, alvorlige og potensielt livstruende. Prop. 112 L (2014-2015) Endringer i straffeprosessloven Samfunnet er forpliktet til å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn og særlig sårbare voksne, påse at de skyldige blir dømt og forhindre nye overgrep... Når barn utsettes for fysisk, og/ eller psykisk mishandling og/ eller seksuelle overgrep, forsømmelse, eller utnyttelse, er dette i strid med FNs barnekonvensjon, barneloven, lov om barneverntjenester (bvl.) og straffeloven. Vold og seksuelle overgrep mot barn er alvorlig omsorgssvikt og kriminalitet. Det er det offentliges ansvar å ivareta barns rettssikkerhet og sørge for nødvendig hjelp til rett tid. SAMHANDLING. En god barndom varer livet ut (Tiltaksplan 2014 2017, BLD) Godt forebyggende arbeid, og et helhetlig hjelpe og behandlingstilbud forutsetter at tjenestene samarbeider godt på tvers. Ansatte i tjenestene trenger oppdatert kunnskap på eget fagområde, og kjennskap til andre tjenesters rolle og tilbud... 1 Stovner politistasjon

4 Når politiet og barneverntjenesten mottar opplysninger om at et barn lever med eller kan bli utsatt for vold, forsømmelse og/ eller seksuelle overgrep, er det viktig at politiet og barneverntjenesten raskt avtaler en felles plan for arbeidet. En grunnleggende forutsetning for god samhandling er at det utvises forståelse og respekt for hverandres lovverk og ansvarsområder. MÅLET FOR SAMHANDLING Denne rutinen skal medvirke til god samhandling mellom politiet og barneverntjenesten. Et felles mål er at vold og overgrep mot barnet skal opphøre og at barnets rettssikkerhet ivaretas. Gjennom et strukturert samarbeid vil politiets og barneverntjenestens samlede kompetanse og virkemidler kunne bidra til bedre ivaretakelse av barnet og dets omsorgspersoner/ nettverk. LEDERENS ANSVAR FOR BRUK AV RUTINEN Det er et lederansvar å sørge for at ansatte i politiet og barneverntjenesten har innarbeidede systemer og rutiner slik at de kan overholde sin plikt til å handle overfor barn som lever under uakseptable forhold. Etterforskningsleder på politistasjonene, leder av Familievoldsavsnittet, leder av Voldsavsnittet, leder av Avsnitt for seksualforbrytelser, leder ved Statens barnehus Oslo (SBO) og ledere ved bydelenes barneverntjenester er ansvarlig for at rutinen ligger til grunn for arbeidet i sakene. SAMARBEID For å ivareta en fortløpende erfaringsutveksling, anbefales faste samarbeidsmøter mellom politiet og barneverntjenesten. Fagkonsulent barnevern på politistasjonene koordinerer dette. Dersom det oppstår samarbeidsutfordringer i konkret sak, har tjenesten som gjør en slik erfaring ansvaret for å gi tilbakemelding til den andre tjenesten om dette så raskt som mulig. Fagkonsulent barnevern på politistasjonene kan bistå i denne forbindelse. INFORMASJON OG OPPLÆRING I BRUK AV RUTINEN Fagkonsulent barnevern på politistasjonene skal sørge for løpende informasjon og opplæring lokalt overfor begge etater. Seksjon for byomfattende oppgaver v/fagutvikling barneverntjenesten, og Oslo politidistrikt v/ familievoldskoordinator skal legge til rette for at rutinen innlemmes i kompetansehevende program/ kurs i begge etater. EVALUERING AV RUTINEN Seksjon for byomfattende oppgaver og familievoldskoordinatoren i politiet har ansvar for at evaluering blir gjennomført og at rutinen revideres årlig. Rutinens brukere gir skriftlige innspill iht. gitte frister, og fagkonsulent barnevern på politistasjonene er ansvarlig for å samle innspillene til evalueringen.

GRUNNLEGGENDE FØRINGER FOR SAMHANDLING MELLOM POLITIET OG BARNEVERNTJENESTEN 5 - MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN OG OPPRETTELSE AV STRAFFESAK Politiet skal alltid ha fokus på om barn utsettes for vold og/ eller seksuelle overgrep eller annen alvorlig omsorgssvikt, herunder å være vitne til vold. I anmeldte saker der barn utgjør en del av en familiestruktur, skal politiet alltid vurdere å opprette særskilt straffesak med barnet som selvstendig fornærmet. Politiet skal snarest vurdere om det er grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten. Det er meldeplikt til barneverntjenesten når politiet får opplysninger som gir grunn til å tro at barnet er utsatt for vold og/ eller seksuelle overgrep eller annen alvorlig omsorgssvikt. Grunnlag for og utforming av en bekymringsmelding kan drøftes med barneverntjenesten i barnets bostedsbydel, eller med fagkonsulent barnevern på politistasjonen i stasjonskretsen der barnet bor. I anmeldte saker skal det fremgå av beskrivelsesfeltet i INDICIA at bekymringsmelding til barneverntjenesten er sendt. Dersom det er besluttet å ikke melde bekymring skal dette grunngis. I politiets saksbehandlingssystem (BL) legges bekymringsmeldingen utenfor dokumentlisten som et 999- dokument. Alle bekymringsmeldinger som er sendt skal registreres i DocuLive iht. politidistriktets «Rutine for registrering, arkivering og saksoppfølging Barnevern.» Hver stasjon har egen barnevernregistreringsansvarlig som besørger dette. Meldingen sendes på e-post til den ansvarlige og originalen med signatur legges i stasjonens hylle for barnevernmeldinger. Grønland politistasjon og Oslo S følger egen intern rutine. - HASTESAKER Ved behov for rask vurdering fra barneverntjenesten i nye saker, skal politiet kontakte bydelsbarnevernet i tidsrommet kl. 08:00 15:30. Ved øvrige tidspunkt skal barnevernvakten kontaktes. - ANMELDELSE TIL POLITIET Når barneverntjenesten mottar opplysninger om- eller blir bekymret for at barn lever med eller utsettes for vold og/ eller seksuelle overgrep, skal den snarest vurdere om det er grunnlag for anmeldelse til politiet (gjelder både nye og pågående saker). Det vil normalt fremme barneverntjenestens arbeid å få klarhet i om et barn faktisk er utsatt for vold og/ eller seksuelle overgrep, og omfanget av dette. Politiets etterforskning vil kunne bidra til å få klarhet i hva som faktisk har skjedd, og dette bør tillegges stor vekt i vurderingen av hvorvidt et forhold skal anmeldes eller ikke. Barneverntjenesten har en plikt til å anmelde vold eller overgrep dersom de etter en konkret vurdering finner at dette er nødvendig for å hjelpe barnet (Rundskriv Q-24/ 2005). Uavhengig av om barneverntjenesten har anmeldt forholdet, har den anledning til å gi informasjon til politiet dersom barneverntjenesten vurderer at dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver. Selv om barneverntjenesten vurderer at tjenesten ikke har nok informasjon/ grunnlag for å inngi en anmeldelse, kan den likevel vurdere at det er grunnlag for å gi informasjon til politiet. Slik kan politiet gis mulighet for å starte etterforskning på eget grunnlag.

Saken kan drøftes med etterforskningstjenesten for familievold/ Familievoldsavsnittet (alternativt jourhavende politiførstebetjent på politistasjonen) eller Voldsavsnittet. Ved bekymring for seksualforbrytelser skal jourhavende politiførstebetjent ved avsnitt for seksualforbrytelser kontaktes. SBO tilbyr konsultasjon og kan være drøftingspartner i alle typer saker. Fagkonsulent barnevern på politistasjonen kan også gi råd og veiledning. 6 En beslutning om ikke å anmelde, er barneverntjenestens ansvar og skal nedfelles skriftlig i saken som et internt arbeidsnotat. Arbeidsnotatet kan unntas partsinnsyn 2. En anmeldelse er en (administrativ) beslutning og ikke et vedtak som er underlagt klageadgang. Barneverntjenestens rett til å anmelde et forhold innbefatter en mulighet for å gi supplerende opplysninger fra barnevernsaken til politiet uten at politiet skriftlig har anmodet om opplysninger. Opplysninger som er egnet til å belyse spørsmålet om straffeskyld er ikke underlagt barneverntjenestens taushetsplikt når barneverntjenesten har valgt å anmelde forholdet 3. Ved henvisning til referat fra samtale med barnet rapporteres: - på hvilken måte samtalen har foregått - hva som har vært temaer i samtalen - hvem som har vært til stede under samtalen - hvem som eventuelt har observert noe - når og hva - hvem som er kjent med bekymringen, mv. Barneverntjenesten skal bruke malen Politianmeldelse i sitt datasystem FAMILIA og skal forholde seg til administrative rutiner gjeldende for sin bydel. Sentrale dokumenter som underbygger anmeldelsen vedlegges. Barneverntjenesten må iverksette nødvendig undersøkelse parallelt med politiets etterforskning for å ivareta barnets omsorgssituasjon. For å forhindre påvirkning av barnets frie forklaring/ press, skal omsorgspersonene ikke informeres om at undersøkelse opprettes eller at anmeldelse inngis før dette er drøftet med politiet. Hovedregelen i barnevernsaker er at parter skal ha informasjon/ innsyn, og denne drøftingen må derfor skje raskt. - AVVERGINGSPLIKTEN Barneverntjenesten har som øvrige instanser og tjenester, en plikt etter straffeloven 196 (2005) / 139 (1902) til å anmelde eller på annen måte avverge en alvorlig straffbar handling (vold/ seksuelle overgrep) dersom den holder det for sikkert eller mest sannsynlig at det vil bli begått eller pågår en slik lovovertredelse, og det er mulig å forebygge handlingen eller følgene av den. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt uansett rettslig grunnlag, og innebærer at barneverntjenesten har en plikt til å gripe inn for å hindre at ny vold/ seksuelle overgrep skjer. Den mest praktiske avvergingshandlingen vil være en anmeldelse til politiet, og i de fleste tilfeller hvor vilkårene i 196/ 139 er oppfylt vil avvergingsplikten også medføre en politianmeldelse. I tillegg vil barneverntjenesten ha en plikt til å anmelde til politiet, når egne tiltak ikke kan avverge alvorlige straffbare handlinger mot barnet. - TILRETTELAGTE AVHØR AV BARN I saker om mishandling i nære relasjoner, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse og kroppsskade skal tilrettelagte avhør benyttes ved avhør av vitner under 16 år 4, jfr. strpl 239. I øvrige saker kan tilrettelagte avhør benyttes når hensynet til vitnet tilsier det (f.eks. ran eller kroppskrenkelse). 2 Fvl. 18 a 3 Rettstidende 2013, s. 323 4 I bl.a. incestsaker kan vitner opp til 18 år avhøres ved tilrettelagte avhør

Tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner 5 er en del av politiets etterforskning, og skal foretas på SBO. Avhørene skal legge til rette for at overgrep blir avdekket, at rettssikkerheten for barnet (og siktede) ivaretas, og at nye overgrep forhindres. Tilrettelagte avhør ledes av en påtalejurist med spesiell utdanning i denne type avhørsledelse. Frister for gjennomføring av tilrettelagte avhør 6 løper fra tidspunktet for anmeldelsen, eller fra det tidspunktet politiet av andre grunner har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. Dersom hensynet til barnets omsorgssituasjon krever at samtaler med barnet må foretas i forkant av et tilrettelagt avhør, må barneverntjenesten så langt det er barnevernfaglig tilrådelig ha nær dialog med politiet om gjennomføringen av samtalen med det formål at bevisverdien i barnets vitneforklaring ikke forringes. Det er en forutsetning for å kunne nå formålet med tilrettelagte avhør at barnet gis mulighet til å forklare seg uten påvirkning fra mistenkte. Barneverntjenesten kan følge avhøret i alle saker der det straffbare forholdet gir grunn til bekymring for barnets omsorgssituasjon, med mindre avhørsleder finner at hensynet til vitnet eller etterforskningen taler mot det. Det er flere fordeler forbundet ved at barneverntjenesten gis anledning til å være til stede under avhøret. Informasjon som er nødvendig for å ivareta barnet vil raskt kunne innhentes, og barneverntjenesten får også høre barnet direkte (fremfor å få et referat i etterkant fra politiet). Når barneverntjenesten er til stede under avhøret, må det fortrinnsvis være den som kjenner barnet/ saken best. Ofte vil denne ansatte være aktuell som vitne i saken. Det vil derfor være hensiktsmessig at vitneavhøret er foretatt før det tilrettelagte avhøret av barnet. Avhørsleder kan pålegge de tilstedeværende taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i tilrettelagte avhør 7. Taushetsplikten vil normalt være kortvarig frem til nødvendige bevis er sikret. 7 - SAMRÅDSMØTE 8 For å sikre god kvalitet i hele arbeidsprosessen ved tilrettelagte avhør, vil SBO i forkant av hvert avhør ha et koordinerende ansvar for å gjennomføre et samrådsmøte med fokus på det barnefaglige perspektivet. I samrådsmøtet som normalt gjennomføres som en telefonkonferanse et par dager før avhøret, vil avhører, fagpersonell ved SBO, vitnets verge, bistandsadvokat og barneverntjenesten 9 sammen kunne legge til rette for at barnets behov og særegenheter ivaretas. - FORMØTE 10 Før hvert tilrettelagte avhør gjennomføres et formøte samme dag på SBO der avhører og de som skal følge avhøret gis anledning til å delta. I formøtet er fokuset på gjennomføringen av avhøret. I saker som gir grunn til bekymring for barnets omsorgssituasjon gis barneverntjenesten normalt anledning til å følge avhøret, dersom ikke hensynet til barnet taler mot det. I de tilfeller der barneverntjenesten selv har anmeldt saken til politiet og saksbehandler vil kunne være et relevant vitne i straffesaken (primærkilde til opplysningene), bør en annen ansatt i barneverntjenesten følge avhøret, evt. må dette vitnet være avhørt av politiet før vedkommende møter i det tilrettelagte avhøret 11. Det er i denne sammenheng nødvendig at vedkommende uansett må kunne drøfte/ avklare direkte med tjenesteleder ved behov for vedtak i henhold til barnevernloven. 5 Ved avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne gjøres avhørene sekvensielt av avhører med videreutdanning 6 Se Strpl. 239 e 7 Jfr. Strpl. 239 d, femte ledd 8 Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) 7 9 Med mindre sterke grunner taler mot det 10 Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) 8 11 Se for øvrig prop. 112 L, s. 101

- ETTERMØTE 12 Når avhøret er avsluttet vil avhørsleder normalt beslutte at det også gjennomføres et ettermøte hvor det legges en plan for oppfølging og ivaretakelse av barnet. De samme aktørene fra formøtet er aktuelle deltakere i ettermøtet. Det bør også drøftes om det er spørsmål barneverntjenesten bør utsette å stille barnet av hensyn til etterforskningen og siktedes rettigheter. Avhørsleder skal i ettermøtet klargjøre rekkevidden av eventuell taushetsplikt 13. (Se for øvrig punkt 11 i sjekklisten.) Dersom barneverntjenesten ikke er til stede under avhøret, skal politiet informere barneverntjenesten om opplysninger som har fremkommet i avhøret av betydning for ivaretakelsen av barnet. Barneverntjenesten kan anmode om å få den skriftlige dokumentasjonen fra avhøret/ kopi av videoopptaket. Videoopptaket oppbevares som dokument i barnevernsaken. 8 INFORMASJONSUTVEKSLING Barneverntjenestens taushetsplikt reguleres av fvl. 13 flg. og bvl. 6-7. Hovedregelen etter sistnevnte bestemmelse er at barneverntjenesten har taushetsplikt om at det foreligger en barnevernssak, og om de dokumenter og opplysninger som foreligger i saken. Etter 6-7 tredje ledd oppheves taushetsplikten dersom dette anses nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver. Barneverntjenesten vil således i det enkelte tilfelle måtte foreta en konkret vurdering av om det vil fremme barneverntjenestens oppgaver å gi nærmere bestemte opplysninger til politiet. Barneverntjenesten skal uansett ikke sende hele saksmappen når politiet anmoder om opplysninger, men plukke ut relevante dokumenter. Dersom det å gi opplysninger til politiet ikke vurderes til å fremme barneverntjenestens oppgaver er barneverntjenesten bundet av taushetsplikten, og er forhindret fra å gi opplysninger til politiet. Det er barneverntjenesten selv som foretar vurderingen av om opplysningsutvekslingene vil fremme tjenestens oppgaver. Etter bvl. 6-4 er alle offentlige myndigheter pliktige til av eget tiltak, og uten hinder av taushetsplikten, å gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Politiet omfattes av denne opplysningsplikten, og må gi barneverntjenesten de opplysninger i straffesaken som anses som relevante for barnevernssaken. Formålet med politiets etterforskning er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for bl.a. å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter bvl 14. Politiets adgang til å utlevere opplysninger og begrensninger i taushetsplikten reguleres av Politiregisterloven 15. Særlig knyttet til forebygging rettet mot barn og unge kan opplysninger utleveres til offentlige etater (bl.a. barneverntjenesten, helsetjenesten og skoler) med det formål å avverge lovbrudd eller forebygge kriminalitet. Av hensyn til etterforskningen i den enkelte sak, etterretningsvirksomhet eller politiets operative virksomhet og organisering, skal ikke informasjon utveksles uten godkjenning fra behandlingsansvarlig ved politidistriktet. Opplysninger i barnevernssak og straffesak er å anse som sensitive og skal meddeles per brev, telefon eller kryptert e-post. 12 Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) 12 13 Strpl. 239 d femte ledd 14 Strpl. 226 bokstav e 15 Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten 5 og 6

SAMHANDLING I SAK IVERKSETTES 9 SJEKKLISTE Når samhandling i sak iverksettes, benyttes sjekklisten i hele samhandlingsprosessen (internt arbeidsdokument). Hovedansvar: Politiet = blå tekst - Barneverntjenesten = rød tekst - Felles = sort tekst Anmeldelsesnr: Etterforsker: Klientnr: Saksbehandler: OPPGAVER 1. Etablering av kontakt Politiet skal snarest ringe barneverntjenesten når: - politiet har sendt, eller er i ferd med å skrive melding til barneverntjenesten - politiet har mottatt skriftlig anmeldelse fra barneverntjenesten Opplys om: - den skriftlige bekymringsmeldingen som er sendt, eller vil bli sendt - foreløpig etterforskningsplan Barneverntjenesten skal snarest, og før partene er varslet, ringe politiet når: - barneverntjenesten har sendt, eller er i ferd med å inngi anmeldelse til politiet - barneverntjenesten har avklart den skriftlige bekymringsmeldingen fra politiet Barneverntjenesten bør snarest, og før partene er varslet*, kontakte politiet direkte når: - barneverntjenesten mottar opplysninger som gir grunnlag for å vurdere anmeldelse Opplys om: - anmeldelsen som er sendt/ vil bli sendt - det er undersøkelses- eller tiltakssak - det iverksettes undersøkelse på bakgrunn av meldingen fra politiet - foreløpig undersøkelsesplan - navn og fødselsdato på barnet * Der saken er innledet ved utrykning fra politiet og/ eller barneverntjenesten/ barnevernvakten, vil part ofte allerede være informert. 2. Barnets personkrets Avklar hvem som har foreldre-/ omsorgsansvar og evt. hvilke personer som har vært i, og/ eller er i kontakt med barnet. UTFØRT DATO KOMMENTAR/ AVTALE

- Barneverntjenesten formidler sin vurdering av barnets omsorgssituasjon ut fra hva de anser som nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver og avgrenset til opplysninger egnet for å belyse spørsmålet om straffeskyld*/ vurdering av behov for beskyttelsestiltak. 10 * Har barneverntjenesten opplysninger om at omsorgspersonen har utsatt barnet for vold/ hatt mulighet for å avverge volden (passiv omsorgssvikt)? 3. Skadedokumentasjon Avklar om det forefinnes skadedokumentasjon (legeerklæring, Rettsmedisinsk institutt, Voldtektsmottak o.l.) som er innhentet/ må innhentes, og hvem som besørger dette. Avklar hvordan informasjonen kan formidles mellom etatene. Er det planlagt tilrettelagte avhør av barnet på SBO, vurderes om det samtidig skal foretas en medisinsk undersøkelse av barnet. Påtaleansvarlig i politiet anmoder Sosialpediatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus om slik undersøkelse. 4. Pågripelse/ varetekt/ løslatelse/ siktelse Politiet informerer om eventuell pågripelse av mistenkte, siktelse, og tidsperspektiv ved varetektsfengsling. 5. Parallelle etterforskningsskritt (hastesaker) I enkelte saker må politiet handle raskt*, og har behov for hurtig etablering av et samarbeid med barneverntjenesten. * F.eks. pågripelse, tilrettelagt avhør uten varsel, vitneavhør, eventuell ransaking/ åstedsundersøkelse på samme dag. 6. Partsinnsyn/ informasjon til parter Hovedregelen er at partene har rett til innsyn i sakens dokumenter. Politiet kan med hjemmel i politiregisterloven 35 pålegge barneverntjenesten taushetsplikt om nærmere bestemte opplysninger som tjenesten mottar fra politiet*. Drøft og avklar mulighet og eventuell tidsramme for klausulering i barnevernssak og straffesak (skjerming for innsyn fra part i saken). Dersom barneverntjenesten/ politiet har behov for å bruke opplysninger som er skjermet/ unndratt partsinnsyn iht. forvaltningsloven/ politiregisterloven, har de gjensidig ansvar for å informere hverandre om dette. *Se for øvrig punkt om informasjonsutveksling side 8. 7. Sikkerhets- og beskyttelsestiltak - Risikovurdering: Barneverntjenesten kan initialt drøfte risikobildet med politiet. Ved behov kan politiet skriftlig anmodes om et risikosammendrag, hvor relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer opplyses. - Beskyttelsestiltak: politiet informerer om mulige/ iverksatte beskyttelsestiltak (voldsalarm, omvendt voldsalarm, besøksforbud*, kontaktforbud, adressesperre**, relokalisering, mv.).

* Besøksforbud: tydeliggjør hvem som omfattes og varigheten av forbudet. Informer om tidspunktet for når besøksforbudet er forkynt og om mulige konsekvenser ved overtredelse av vilkårene, herunder betydningen av å gjensidig utveksle informasjon ved overtredelse av vilkårene for besøksforbudet. 11 **Strengt fortrolig (kode 6), fortrolig (kode 7). - Sikkerhetsplan: det vurderes å opprette en sikkerhetsplan for barnet og eventuelt voksne utsatte. Drøft risiko for eventuell rømnings- /eller bortføringsfare dersom barnet er plassert i beredskapshjem eller institusjon. Innhold i og oppfølging av planen avtales. Inkluder voksne utsatte, samt barn der alder og modenhet tilsier det. Avklar hvilke andre instanser/ personer som må involveres og hvem som besørger dette. (bl.a. beredskapshjem/ institusjon/ Barne- og familieetaten v/ aktuell seksjon). - Plassering av barn utenfor hjemmet Før barn med forhøyet trusselnivå flyttes til adresse utenfor Oslo, kontaktes politiet for gjennomgang av sikkerhetsplan/ varsling til nytt politidistrikt. 8. Midlertidig vedtak Barneverntjenesten informerer om eventuell beslutning om iverksetting av midlertidig barneverntiltak. Da barneverntjenesten ved slike vedtak må informere parter om bakgrunnen for vedtaket, herunder faktiske forhold som barneverntjenesten støtter sine vurderinger på, må det avtales en plan som koordinerer arbeidet til begge etater. Dette for å sikre at barnet ikke blir utsatt for press og/ eller for å sikre at eventuelle spor ikke ødelegges. 9. Politibistand Ved behov for politibistand formidler barneverntjenesten sin vurdering av grunnlaget for å kreve slik bistand.* * Lov om barneverntjenester 6-8. Fortrinnsvis rettes kravet mot lokal politistasjon. 10. Bistandsadvokat/ setteverge Politiet informerer om eventuelt oppnevnt bistandsadvokat og setteverge* for barnet. * Barneverntjenesten skal ikke stille som setteverge. 11. Tilrettelagte avhør av barn Politiet informerer om planer/ tidspunkt for tilrettelagte avhør og samrådsmøte*. * Se særskilt punkt om tilrettelagte avhør, side 6. 14. Undersøkelsesplan Barneverntjenesten informerer om sin foreløpige plan og drøfter innhold og gjennomføring av relevans for politiet (ut fra barneverntjenestens vurdering av hva som fremmer deres oppgaver). Tidspunkt for samtaler med barnet vurderes iht. tidspunkt og retningslinjer for eventuelt tilrettelagt avhør. Samtaler med barnet må uansett ikke utsettes slik at barnet kommer i fare/ skade.

15. Tolk Avklar om det er behov for tolk i samtaler med parter, og om det er tolker med spesiell kompetanse som kan anbefales. 12 16. Vitneførsel i straffesak Når politiet vurderer at barneverntjenesten skal avhøres som vitne, sendes skriftlig innkalling* så tidlig som mulig. Av tidshensyn varsles innkallingen på telefon**. *Fullstendig navn og fødselsdato på mulige vitner i barneverntjenesten må oppgis ved oversendelse av anmeldelse. Det kan være behov for å stevne flere personer alt etter hvilken funksjon de har hatt i saken, og hva som er sentralt å få belyst under en hovedforhandling. **Politiet innhenter informert samtykke fra partene om at barneverntjenesten fritas fra taushetsplikten. Dersom slikt samtykke ikke gis, må politiet søke om fritak fra taushetsplikten hos Fylkesmannen. 17. Vitneførsel i fylkesnemndssak (bv.sak) Når barneverntjenesten vurderer at politiet skal vitne i fylkesnemnda, sendes skriftlig innkalling så tidlig som mulig. Av tidshensyn varsles innkallingen på telefon. Politiet har adgang til å forklare seg for nemnda/ tingretten om taushetsbelagte opplysninger uten forutgående fritak. 18. Samvær Barneverntjenesten vurderer om det er behov for tilsyn under samværet (godkjennes av fylkesnemnda/ tingretten). Dersom samtale under samværet med tilsyn antas å foregå på et annet språk enn norsk, skal tolk benyttes for bl.a. å sikre at barnet ikke blir utsatt for press. 19. Informasjon til øvrige instanser/ personer Avklar behov for informasjon, til hvem - om hva - og hvem som besørger dette (f.eks. barnehage, skole mv.). 20. Øvrig bistand Avklar behovet for at barneverntjenesten bistår familien i kontakt med øvrig hjelpeapparat (for eksempel Krisesenter, NAV kommune mv.). 21. Samarbeidsmøte Vurder om det er behov for et samarbeidsmøte mellom politiet og barneverntjenesten/ andre instanser, for klargjøring av roller og ansvar i den videre saksgang. Vurder parters eventuelle deltakelse i dette. 22. Videre informasjonsutveksling Avtal videre informasjonsutveksling. Saksbehandlers/ etterforskers/ påtalejuristens navn og telefonnummer oppgis. Begge etater skal på eget initiativ og innenfor lovens rammer gi underretning ved endring i sakens utvikling eller når ny informasjon foreligger. 23. Avslutning av barnevern- og ferdig etterforsket straffesak Når saken er ferdig etterforsket skal politietterforsker informere barneverntjenesten om saksavgjørelsen (eventuelt

påtaleavgjørelse). Barneverntjenesten informerer om evt. tiltak som blir iverksatt, om undersøkelsen blir henlagt/ henlagt med bekymring, evt. om tiltakssak blir henlagt. 13 Begge etater har ansvar for å evaluere samarbeidet i saken i lys av samhandlingsrutinen. 24. Dom Når dom foreligger i saker som barneverntjenesten har anmeldt til politiet, har ansvarlig jurist ansvar for å formidle kopi av dommen til fagkonsulent barnevern på politistasjonene. Fagkonsulenten har ansvar for å videreformidle til barneverntjenesten.

TELEFONLISTE 14 Oslo Politidistrikt; Stovner politistasjon (familievold) 22 66 88 38, (jourgruppe): 22 66 88 09 Manglerud politistasjon (familievold): 415 35 858, (jourgruppe): 22 70 52 74 Sentrum politistasjon (jourgruppe): 22 70 53 28 Grønland politistasjon (familievold): 474 57 979, (jourgruppe): 22 66 95 59 Majorstua politistasjon (familievold): 918 23 516, (jourgruppe): 22 66 85 84 Voldsavsnittet og avsnittet for seksualforbrytelser: 22 66 94 30/ 22 66 94 64 Kriminalvakta: 22 66 99 66 Statens barnehus: 22 70 56 50 Familievoldskoordinator: 22 66 88 30/ 85 Oslo kommune; Barneverntjenestene i Oslo: 02180 (politiet har telefonliste på word, arkfane mer ) Barne- og familieetaten: Barnevernvakten: 22 70 55 80 Juridisk kontor: 23 42 80 44/ 02180 Fagutviklingsgruppen: 23 42 80 55/ 02180 Fagkonsulent barnevern - Stovner politistasjon: 22 66 88 64 Manglerud politistasjon: 22 70 51 75 Sentrum politistasjon: 22 70 54 23 Grønland politistasjon: 22 66 95 17 Majorstua politistasjon: 22 66 85 26