SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

Like dokumenter
Standard for utplantingstall

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Gransnutebiller i Rogaland?

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Hvorfor plante enda tettere?

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Bør vi plante mer furu?

Standard utplantingstall. for vanlig gran i Trøndelag

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND

KVALITET OG UTFORDRINGER

= lønnsomt for skogeier

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Markberedning -hjelper de unge plantene

Skogstell for verdiproduksjon

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17

_RISSAKOMMUNE e i Sør-Trøndelag

Landbruksdirektoratet ber Fylkesmannen tydeliggjøre kommunens lovpålagte kontrollansvar knyttet til forvaltning skogbruksloven.

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Brukerveiledning NORSKOG/Skogkurs

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Skogstrategi i Buskerud

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Ungskogpleie Prosjektrapport

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Skogforum Honne En skogeiers hverdag

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur

Effekter av gjødsling i skog

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg!

Om tabellene. April 2014

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Landbruksavdelingen. Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016

Om tabellene. Juni 2016

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

Om tabellene. Desember 2015

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Mars 2015

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

DNBs Bedriftsbarometer for Akershus Vest = Asker og Bærum. Forventninger til 2013

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

Drepte i vegtrafikken

Årsmelding Viken Smaalenene Skogeierområde og Smaalenene Skogeierlag 2018

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Transkript:

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima

Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA Viken Skog BA SB Skog Norskog FMLA Oppland FMLA Hedmark

Prosjektgruppe Johannes Bergum, Mads Jensen, Ivar Stuve, Torkel Vindegg, Gaute Nøkleholm, Anette Ludahl, Torfinn Kringlebotn, Trygve Øvergård, skogsjef i Mjøsen Skog skogsjef i Glommen Skog skogsjef i Viken Skog skogsjef i SB Skog nær.pol. sjef i Norskog overingeniør FMLA Oppland fylkesskogm. FMLA Hedmark prosjekleder SKI

Forskere Kjersti Holt Hanssen, Inger Sundheim Fløistad, Harald Kvaalen, Lars-Göran Sundblad, Jon Pettersen, forsker Skogoglandskap forsker Skogoglandskap forsker Skogoglandskap forskare Skogforsk SE fagsjef SKI

Mål Prosjektets hovedmål Vi skal angi en standard for utplantingstall i gran tilpasset ulike forutsetninger, og som skal gjelde innenfor Hedmark og Oppland.

Bakgrunn Plantefeltkontroll ordinære tilfeldige Foredlet frømateriale Statistikk OPPLAND

Bakgrunn Plantefeltkontroll ordinære tilfeldige Foredlet frømateriale Statistikk HEDMARK

Forutsetninger 1 Plantørene kan sin jobb, dvs. ingen avgang på grunn av: Oppfrost Tørke Drukning Riktig plantetidspunkt Riktig plantetype Riktig planteredskap

Forutsetninger 2 Avgang som i snutebilleundersøkelsene, 15%

Avgang (%) Avgang 2010 20 1 15 Annet Biller 10 3 1 4 3 18 2,3 5 0 9 9 8 2 2 4 4 1 5 5 2 7 7,2 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Alle fylker Avgang på grunn av snutebillegnag og av andre årsaker. 142 plantefelt på Øst- og Sørlandet høsten 2010.

Avgang pga snutebiller (%) Stor variasjon mellom felt 70 Problemfelter 60 50 40 30 20 10 0 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56 61 66 71 76 81 86 91 96 101 106 111 116 121 126 131 136 141 Felt Feltene sortert etter avgang på grunn av snutebiller

Forutsetninger 2 Avgang som i snutebilleundersøkelsene, 15% Stor avgang på grunn av uforutsette ting som snutebiller, smågnagere, klima, værforhold Kompenseres med suppleringsplanting Markberedning reduserer avgangen med 80% Bruk av foredlet plantemateriale flytter boniteten en klasse opp Skogbonitet er utgangspunktet

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa Forutsetninger 3 3500 3000 Venteverdidiagrammene (Jon Pettersen) 2500 2000 1500 1000 500 Norske produksjonstabeller Nersten, Eide og Veidahl 1998 Bestprog. Driftsnetto 200 kr. pr. m3 Administrasjonskostnad planting 200 kr. Plantekostnad 5 kr. Rente 2,5% Nåverdi G23 Pl.kostn. e. sk.avg. 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa Eksempel G23 3500 3000 2500 2000 1500 Nåverdi G23 Pl.kostn. e. sk.avg. 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 90% 100% 90% av C opt, 2,5% rente. Utplantingstetthet +15%

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa Eksempel G23 3500 3000 2500 2000 1500 Overinvestering Nåverdi G23 Pl.kostn. e. sk.avg. 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 90% 100% 90% av C opt, 2,5% rente. Utplantingstetthet +15%

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa Eksempel G23 3500 3000 2500 2000 1500 CO2 og klima Nåverdi G23 Pl.kostn. e. sk.avg. 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 90% 100% 90% av C opt, 2,5% rente. Utplantingstetthet +15%

Der er ein optimal tettleik 22 Tilvekst (m 3 ha -1 år -1 ) 20 18 16 14 12 10 8 6 Sjølvtynningspunkt S% ca 12 0 10 20 30 40 Areal per tre (m 2 ) Data: Douglas,Iv 21-25 år etter planting. Harrington et al Fo.r Ecol. Managment. 2009, 258: 18-25

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa Eksempel G23 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Variasjonsområ de mellom laveste og høyeste utplantingstall; markberedd/ V ikke markberedd, ugunstige og gunstige driftsforhold Nåverdi G23 Pl.kostn. e. sk.avg. 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 90% 100% av C opt, 2,5% rente. Utplantingstetthet + 15 %

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa Eksempel G23 3500 3000 2500 2000 1500 Nåverdi G23 Pl.kostn. e. sk.avg. 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utplantingstetthet 173 253 UG MB G

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa G23 5000 4500 4000 3500 3000 2500 Nåverdi G26 Pl.kostn. e. sk.fond 2000 1500 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 220 Utplantingstetthet 250

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa G20 3500 3000 2500 2000 1500 V Nåverdi G23 Pl.kostn. e. sk.avg. 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 220 Utplantingstetthet 250

G17 Utgangstetthet 200 Utplantingstetthet 230

Nåverdi/Plantekostnad kr/daa G14 3500 3000 2500 2000 1500 Pl.kostn. e. sk.avg. Nåverdi G17 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 180 Utplantingstetthet 210

Nåverdi/Plantekostnader kr/daa G11 3500 3000 2500 2000 1500 Pl.kostn. e. sk.avg. Nåverdi G14 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Utgangstetthet 160 Utplantingstetthet 180 Tetthet pl/daa

Nåverdi/Plantekostnader kr/daa G8 3500 3000 2500 2000 1500 Pl.kostn. e. sk.avg. Nåverdi G11 1000 500 0 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa Utgangstetthet 90 Utplantingstetthet 100

Standard for utplantingstall Bonitet skogbruksplan Plantetall pr. dekar G26 250 G23 250 G20 250 G17 230 G14 210 G11 160 G8 100 Kriterier for å avvike standarden Markberedd -10% Driftsforhold Naturlig foryngelse (erfaring) Annet

G23 Ny standard Bonitet x 11 Bærekraftforskrift Foryngelsesstrategi Hedmark Utøverne Sverige 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa

G20 Ny standard Bonitet x 11 Bærekraftforskrift Foryngelsesstrategi Hedmark Utøverne Sverige 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa

G17 Ny standard Bonitet x 11 Bærekraftforskrift Foryngelsesstrategi Hedmark Utøverne Sverige 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa

G14 Ny standard Bonitet x 11 Bærekraftforskrift Foryngelsesstrategi Hedmark Utøverne Sverige 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa

G11 Ny standard Bonitet x 11 Bærekraftforskrift Foryngelsesstrategi Hedmark Utøverne Sverige 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa

G8 Ny standard Bonitet x 11 Bærekraftforskrift Foryngelsesstrategi Hedmark Utøverne Sverige 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 Tetthet pl/daa

Oppland Utplantingstetthet fordelt på bonitet i Oppland i 2010 og gjennomsnitt for preioden 2005-10 Bonitet 23+ 17-20 11-14 8 Totalt av plantearealet i 2010 0,3 % 18,8 % 70,8 % 10,0 % 100,0 % av plantearealet i 2005-10 1,1 % 25,5 % 67,2 % 6,2 % 100,0 % Plantetetthet i 2010 208 184 151 116 154 Plantetetthet i 2005-10 204 175 148 117 152 Bonitet 20+ 17 14 11 8 Standard 250 230 210 160 100

Hedmark Bonitet 23+ 17-20 11-14 8 Total av plantearealet i 2010 1,0 % 37,9 % 57,5 % 3,6 % 100,0 % av plantearealet i 2005-10 1,4 % 39,8 % 57,0 % 1,8 % 100,0 % Plantetetthet i 2010 211 182 156 117 165 Plantetetthet i 2005-10 195 170 146 118 154

Antall planter pr daa Plantetall etter fylke 190,0 180,0 Levende planter pr daa 170,0 Plantetall pr daa 160,0 156 150,0 140,0 141 130,0 120,0 110,0 100,0 Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Akershus Buskerud Telemark Østfold Oppland Hedmark Alle fylker

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Planter pr daa Planter per dekar - Glåmdalen 350 300 250 200 150 100 H40= 23 H40=17-20 H40=11-14 H40=8 50 0

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antall planter Planter fordelt på boniteter i Glåmdalen 1992-2008 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 H40= 23 H40=17-20 H40=11-14 H40=8 500000 0

Takk for oppmerksomheten!!