Nr. 45/83 9. november 1983 EMNE- GRUPPE INNHOLD REGISTRER- INGSPERIODE SIDE 24 Universitetseksamener Hosten 1982 1 11 Innfçrsel til konsum, investering og vareinnsats Jan.-sept. 1983 3 6 Småviltjakta 1982-83 4 6 Talet på traktorar og skurtreskjarar 20. juni 1983 5 12 Detaljomsetningen Sept. 1983 6 11 Samhandelen med land og landområder Jan.-sept. 1983 8 5Utenriksregnskap. Foreløpige tall Jan.-aug. 1983 11 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 9, 1983 16 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november 1983 17 Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.
1 (SU nr. 45, 1983) UNIVERSITETSEKSAMENER. HØSTSEMESTERET 1982 I høstsemesteret 1982 ble det fullført om lag 1 000 eksamener på universitetsnivå III, tilsvarende høyere grads embetseksamen, viser tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dette er omtrent det samme tallet som året før. Tallet på cand.real.- og cand.scient.-kandidater samlet viste en nedgang på 8 prosent. For filologer var det en nedgang på 6 prosent, mens det var 4 prosent flere som fullførte juridisk embetseksamen høsten 1982 enn samme semester året før. Av lavere grads eksamener registrerte Byrået 673 cand.mag. hosten 1982. Det ble ellers fullført vel 1 850 grunnfag, 1 000 mellomfag og 400 hovedfag, som var en mindre nedgang i forhold til foregående høstsemester for alle tre grupper. Det var også nedgang for examen philosophicum, fra 4 045 hosten 1981 til 3 835 hosten 1982. Kvinners andel av beståtte eksamener er avhengig av utdanningens varighet og fagfelt. Av de som bestod examen philosophicum hosten 1982, var 61 prosent kvinner. PA grunn- og mellomfag var 58 prosent av eksamenene avlagt av kvinner, mens tilsvarende tall for cand.mag. viser 45 prosent. PA universitetsnivå III var 30 prosent av eksamenene avlagt av kvinner hosten 1982, en økning på 2 prosent fra året for. Kvinneandelen for cand.philol. var 43 prosent, mot 21 prosent for cand.realicand.scient. Tilsvarende prosenttall året for var 48 og 17. Andelen av kvinner blant dem som avla licentiat- eller doktorgrad, var 6 prosent. I tallene over beståtte eksamener vil en person som i perioden har bestått mer enn én eksamen, være telt med flere ganger. Eksamen i grunn-, mellom- og hovedfag vil være telt med separat selv om disse inngår som deler av en embetseksamen.
2 Beståtte eksamener ved universiteter etter kjønn/lærested og utdanningens art. HOstsemesteret 1982 1) Utdanningens art HOsten 1981 Høsten 1982 Universitetet i Andre Trond- lære- I alt Menn Kvinner Oslo Bergen Tromso heim steder (NLHT) Utdanning på universitets- og høgskolenivå I 7 083 6 712 2 715 3 997 3 668 1 812 396 777 59 Grunnfag 1 927 1 864 763 1 101 921 558 132 222 31 Mellomfag 1 111 1 008 441 567 476 250 45 209 28 Storfag - 5 1 4 5 - - - Examen philosophicum 4 045 3 835 1 510 2 325 2 266 1 004 219 346 Utdanning på universitets- og høgskolenivå II 1 250 1 257 765 492 603 275 90 148 141 Hovedfag 409 400 259 141 198 89 41 66 6 Cand.mag.-utdanning 670 673 369 304 358 186 47 82 - Nordisk husholdshogskole... 20 16 1 15 16 - - - - Siviløkonomutdanning 66 71 57 14 - - - 71 Høyere revisoreksamen 59 64 52 12 - - - - 64 Examen oecon.-utdanning 25 31 26 5 31 - - - - Fiskerifagstudiet 1 2 1 1 - - 2 - - Utdanning pa universitets- og høgskolenivå III 1 019 1 008 712 296 545 185 28 67 183 Mag.art.-utdanning 21 26 19 7 16 8 1 1 - Cand. philol.-utdanning 151 142 81 61 71 26 7 38 - Cand.theol. -utdanning 90 82 74 8 10 - - - 72 Praktisk-teologisk seminar 31 39 32 7 - - - - 39 Handelslærerutdanning Idrettskandidatutdanning.. 2 - - - - - - - - 1 - - - - - - - - Nautikkutdanning 2 7 7 - - Lektorutdanning 3 9 9 - - - - 9 - Cand.paed.-utdanning 9 5 4 1 5 - - - - Cand.polit.-utdanning 44 56 29 27 24 17 7 8 - Høyere avdeling ved NHH 7 6 5 1 - - - - 6 Cand.oecon.-utdanning 16 24 20 4 24 - - - Cand.psychol.-utdanning 44 49 27 22 27 22 - - Cand.sociol.-utdanning 4 7 4 3 7 - - - Can.jur.-utdanning 163 169 119 50 149 20 - - Cand.real.-utdanning 148 125 97 28 66 38 13 8 Cand.scient.-utdanning 30 38 32 6 27 8-3 Cand.act.-utdanning 5 3 3-3 - - - Arkitektutdanning 20 8 4 4 - - - - 8 Cand.med.-utdanning 134 127 88 39 72 36 - - 19 Cand.med.-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter 42 52 38 14 42 10 - - Cand.odont.-utdanning 5 - - - - - - Cand.odont.-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter 7 - - - - - Cand.pharm.-utdanning 2 2 1 1 2 - - - - Cand.med.vet.-utdanning 20 13 10 3 - - - - 13 Cand.med.vet.-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter 18 19 9 10-19 Utdanning på forskernivå 71 82 77 5 28 Dr.ing.grad 19 23 21 2 Dr.scient.grad 6 14 13 1 5 Licentiat- og dr.philosgrad 46 45 43 2 23 11 5 3 35 23 9 11 5 3 3 Standardtegn: - Null. 1) For en del studier er det stor forskjell på tallet på beståtte eksamener i vår- og høstsemester.
3 (SU nr. 45, 1983) INNFØRSEL TIL KONSUM, INVESTERING OG VAREINNSATS I JANUAR-SEPTEMBER 1983 Av en samlet innførsel på 71 958 mill.kr i januar-september 1983, utgjorde innførselen til konsum 17 179 mill.kr, til investering 17 982 mill.kr og til vareinnsats 36 797 mill.kr. Sammenliknet med januar-september 1982 økte innforselen til konsum med 1 387 mill.kr (+9 prosent). InvesteringsinnfOrselen uten skip gikk opp med 41 mill.kr (+0,3 prosent), mens innførselen til vareinnsats sank med 1 956 mill.kr (45 prosent). Skipsimporten gikk tilbake med 167 mill.kr.
4 (SU nr. 45, 1983) SMAVILTJAKTA 1982-83 Beregninger utfort i Statistisk Sentralbyrå viser at det i jaktåret 1982-83 (1. april 1982-31. mars 1983) ble felt bl.a. 10 000 storfugl, 28 000 orrfugl, 629 000 ryper, 92 000 ender 72 000 harer og 27 000 rever. I alt ble det felt 1,3 mill. stk. småvilt i 1982-83, mot 1,6 mill.stk. foregående jaktår. Statistikken bygger på en utvalgsundersokelse blant jegere som hadde lost jegeravgiftskort for jaktåret 1982-83. Av de om lag 128 000 jegere som loste jegeravgiftskort i 1982-83 har 78 000 jegere drevet småviltjakt med utbytte av en eller flere arter. Det var flest jegere som hadde felt rype og hare, henholdsvis 41 og 21 prosent av dem som hadde betalt jegeravgift. I gjennomsnitt hadde hver jeger med utbytte felt 17 stk. småvilt i 1982-83, mot 18 året for. Jegerne som hadde felt småvilt, brukte gjennomsnittlig 11 dager til småviltjakt i 1982-83. Tabell 1. Beregnet utbytte av småviltjakta etter viltart Viltart. Felt vilt. Stk. 1978-79 1979-80 1980-81 1981-82 1982-83 Alle småviltarter 1) 1 278 000 1 222 000 1 499 000 1 602 000 1 293 000 Herav Storfugl 6 000 6 900 13 000 16 000 10 000 Orrfugl 18 000 17 000 29 000 42 000 28 000 Ryper 443 000 380 000 594 000 684 000 629 000 Jerpe 7 400 11 000 14 000 20 000 10 000 Villduer 66 000 69 000 78 000 87 000 74 000 Rugde 5 700 4 400 6 000 6 000 6 400 Stokkand 55 000 47 000 49 000 59 000 58 000 Andre ender 44 000 47 000 53 000 52 000 34 000 Hare 64 000 47 000 63 000 74 000 72 000 Rev 52 000 41 000 40 000 38 000 27 000 Grevling 3 600 2 300 3 600 3 300 2 200 Villmink 18 000 17 000 18 000 25 000 19 000 Mår 2 900 4 600 3 900 6 500 4 400 1) Tallene omfatter også arter som ikke er spesifisert nedenfor.
5 (SU nr. 45, 1983) TALET PA TRAKTORAR OG SKURTRESKJARAR PR. 20. JUNI 1983 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni 1983 rekna ut talet på traktorar og skurtreskjarar. UndersOkinga syner at det i 1983 var i alt 158 000 traktorar på einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift, medan tilsvarande tal for 1982 var 155 000. I 1983 var det 144 000 4-hjuls traktorar og 14 000 2-hjuls traktorar. Av 4-hjuls traktorane var 136 000 dieseldrivne og 8 000 bensindrivne. 90 prosent av driftseiningane hadde traktor i 1983 mot 88 prosent i 1982. Av driftseiningar med 5-19,9 dekar jordbruksareal var det 64 prosent med traktor, medan 99 prosent av driftseiningane med minst 100 dekar hadde traktor. Utvalsteljinga syner elles at det var 17 000 skurtreskjarar i 1983. Dette er om lag det same som i 1981 og 1982. 86 prosent av skurtreskjarane var sjolvgåande. Tabell 1. Driftseiningar med traktor. Talet på traktorar og skurtreskjarar 1. 1983 Ar Fylke Bruksstorleik I alt Traktorar 4-hjuls traktorar 2-hjuls traktorar Driftseiningar med traktor I % av I alt alle einingar Skurtreskjarar 1969 89 205 57,6 1980 99 120 83,3 1981 99 960 86,0 1982 99 828 88,0 1983 98 608 89,6 1983 105 474 86 722 146 499 130 676 152 026 135 943 154 568 139 206 158 313 144 439 18 752 10 851 15 823 16 291 16 083 17 028 15 362 17 375 13 874 17 466 Fylke Østfold 4 897 93,6 9 349 3 016 Akershus/Oslo 4 608 89,1 8 394 2 932 Hedmark 8 420 86,5 : 13 734 2 903 Oppland 8 969 89,9 14 836 14 385 456 1 917 Buskerud 5 390 89,2 8 708 8 117 591 1 394 Vestfold 3 395 91,3. 5 819 1 549 Telemark 4 309 89,5 6 199 5 379 821 671 Aust-Agder 1 910 86,5 2 680 2 340 340 97 Vest-Agder 2 794 83,3 3 940 3 308 632 Rogaland 7 411 91,0 12 650 11 819 831 221 Hordaland 7 906 88,8 10 549 7 824 2 725 Sogn og Fjordane 6 833 87,1 9 595 7 349 2 247 MOre og Romsdal 7 960 90,4 11 807 10 441 1 367 216 Sr -Trøndelag 6 604 92,9 11 511 11 082 429 869 Nord-Trøndelag 6 338 93,6 11 512 11 184 327 1 531 Nordland 5 998 86,4 9 756 8 580 1 176 Troms 3 906 92,7 5 266 4 155 1 111 Finnmark 960 86,4 1 180 Jordbruksareal i drift 5 - *19,9 dekar 20-49,9 50-99,9 100-199,9 200-10 367 63,5 11 774 7 780 OOOOOO 3 995 202 26 447 86,6 33 232 27 282 5 950 1 462 29 006 96,1 43 540 40 621 2 918 3 518 23 444 99,1 45 230 44 423 807 6 242 9 344 99,4 24 536 24 332 204 6 042 1) Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.
6 (SU nr. 45, 1983) DETALJOMSETNINGEN I SEPTEMBER 1983 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av detaljomsetningen for september viser 8 prosent Økning i forhold til samme måned i 1982. Indekstallene var 143 og 154 (1979 = 100). Størst økning var det for gruppen varehushandel, som gikk opp med 10 prosent. Detaljomsetningen med nærings- og nytelsesmidler økte med 9 prosent. Holdes næringsgruppen vin og brennevin utenfor var økningen 8 prosent. Verdien av detaljomsetningen i juli-september var 5 prosent høyere enn i samme periode ett år tidligere. I samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 7 prosent. Detaljomsetningen med nærings- og nytelsesmidler gikk opp med 5 prosent. For motorkjøretøyer og bensin og beklednings- og tekstilvarer økte detaljomsetningen med 4 prosent. Detaljomsetningen med møbler og innbo gikk opp med 6 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningsindeksen en økning på 3,1 prosent fra april-juni til juli-september. Sesongkorrigert indeks for september var 157. Tabell 1. Detaljomsetningsindeks. 1979 100 Gjennomsnitt Gjennomsnitt Endring Endring juli-sept.september i i 1983 1982 1983 prosent 1982 1983 prosent Detaljhandel i alt 135 143 6,0 141 149 5,2 154 Varehushandel 129 140 9,0 139 150 7,3 153 D.h. med nærings- og nytelsesmidler 138 145 5,4 146 154 5,0 152 D.h. med beklednings- og tekstilvarer 117 121 3,6 117 122 4,4 134 D.h. med møbler og innbo 118 128 8,2 128 136 6,4 158 D.h. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr 129 132 2,3 139 144 3,4 145 D.h. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler 101 104 2,9 109 110 0,9 112 D.h. med motorkjøretøyer og bensin 151 162 7,2 156 162 4,2 171 Detaljhandel ellers 125 135 7,4 129 144 11,4 151 Tabell 2. Detaljomsetningsindeks. Sesongkorrigert. 1979. 100 April Mai Juni Juli August September 1983 April-juni Juli-sept. Endring 1983 1983 prosent Detaljhandel i alt 144 145 154 145 153 157 147 152 3,1
Figur 1. Detaljomsetningsindeks. 1979 = 100 210 200 Detaljhandel i alt Detaljhandel i alt, sesongkorrigert 210 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 ilitilitt J FMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJFMAMJJASOND 1980 1981 1982 1983 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 Figur 2. Endring i prosent fra september 1982 til september 1983 (septemberindeksen i parentes). 1979 = 100 Detaljhandel i alt (154) D.h. med ur, optikk, musikk, gull -sølv, film og foto (112) D.h. med bekledhings- og tekstilvarer (134) D.h. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer, sportsutstyr (145) D.h. med motorkjøretøyer og bensin (171) Hoyden viser gruppenes andel i totalindeksen D.h. med møbler og innbo (158) Detaljhandel ellers (151) D.h. med nærings- og nytelsesmidler (152) Varehushandel (153) 0 2 4 6 8 10 Endring i prosent
8 (SU nr. 45, 1983) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER JANUAR-SEPTEMBER 1983 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip) i januarseptember 1983 viste en nedgang i importverdien på knapt 1 prosent, mens eksportverdien steg med 16 prosent. I varebyttet med Norden var det en oppgang i import- og eksportverdien på henholdsvis 3 prosent og 16 prosent. Handelen med Sverige viste en stigning i importverdien på 4 prosent og i eksportverdien på 19 prosent. I samhandelen med Danmark Økte importverdien med 5 prosent, mens eksportverdien steg med 13 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett var det en oppgang i import- og eksportverdien på henholdsvis 3 prosent og 16 prosent. Samhandelen med De europeiske fellesskap viste en nedgang i importverdien på 3 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 15 prosent. I varebyttet med Storbritannia var det et fall i importverdien på 11 prosent, mens eksportverdien Økte med 10 prosent. Dersom bore- og produksjonsplattformer, råolje og for eksporten dessuten naturgass blir holdt utenfor, steg importverdien med 2 prosent og eksportverdien med 11 prosent. Handelen med Vest-Tyskland viste en nedgang i importverdien på 7 prosent, mens eksportverdien Økte med 14 prosent. Eksportverdien gikk opp med 37 prosent, dersom eksport av naturgass blir holdt utenfor. Den sterke stigningen i eksportverdien til Vest-Tyskland skyldtes for en stor del (Ate leveringer av rå mineralolje. I varebyttet med andre verdensdeler var det oppgang i importverdien fra Asia, Nord-Amerika og Oseania. De samme verdensdeler viste stigning også på eksportsiden. Importen av skip i januar-september 1983 var 4 128 mill.kr mot 4 295 mill.kr i samme periode i 1982. Omlag 94 prosent av skipsimporten var nye skip og de viktigste leverandorland var Sverige, Vest-Tyskland, Japan og SOr-Korea. Eksportverdien av skip gikk ned fra 4 082 mill.kr i januar-september 1982 til 3 894 mill.kr i samme periode i 1983. Om lag 64 prosent av skipseksporten i 1983 var eldre skip.
9 Samhandelen med land og landområder. Januar-september 1982 og 1983. Mill.kr Innførsel uten skip Utførsel uten skip Januar-september Enring Januar-september Endring i i 1982 1983 prosent 1982 1983 prosent Nordiske land 18 986,5 19 623,8 +3,4 12 377,7 14 3 91,9 +16,3 EFTA Frihandelsforbundet 16 897,3 17 411,7 +3,0 10 545,5 12 251,5 +16,2 EF De europeiske fellesskap 32 222,1 31 392,5-2,6 57 324,7 65 878,9 +14,9 OECD Europeiske OECD-land 49 654,3 49 317,2-0,7 68 468,9 78 750,1 +15,0 101 Danmark 4 352,7 4 548,7 +4,5 2 916,2 3 286,4 +12,7 102 Færøyane 28,9 23,6-18,3 118,2 175,3 +48,3 103 Finland 2 458,0 2 478,7 +0,8 1 253,6 1 435,3 +14,5 105 Island 30,9 20,2-34,6 290,3 256,4-11,7 106 Sverige 12 116,0 12 552,6 +3,6 7 799,4 9 238,5 +18,5 112 Belgia, Luxembourg 1 693,1 1 758,8 +3,9 938;6 992,2 +5,7 117 Frankrike 2 590,1 2 554,2-1,4 1 744,0 2 150,5 +23,3 119 Hellas 48,7 51,7 +6,2 137,5 167,3 +21,7 121 Irland 199,1 241,0 +21,0 143,3 146,7 +2,4 123 Italia 1 714,4 2 234,5 +30,3 1 028,1 1 432,0 +39,3 127 Nederland 2 421,2 2 488,4 +2,8 4 696,2 6 888,0 +46,7 131 Polen 208,6150,1-28,0 258,7 193,6-25,2 132 Portugal 408,2473,4 +16,0 235,1 273,4 +16,3 135 Sovjetunionen 993,4621,7-37,4 462,3 505,4 +9,3 137 Spania 494,5475,1-3,9 383,1 368,4-3,8 139 Storbritannia og Nord-Irland 8 475,8 7 508,0-11,4 29 298,0 32 068,3 +9,5 Av dette: Råolje 2 483,2 1 380,8-44,4 17 948,5 19 607,3 +9,2 Naturgass - - - 5 580,0 6 360,8 +14,0 Bore- og produksjonsplattformer - - - 449,4 190,0-57,7 141 Sveits 1 107,0 1 113,7 +0,6 724,3 722,9-0,2 142 Tsjekkoslovakia 181,7145,6-19,9 70,5 107,5 +52,5 144 Tyskland, Vest 10 704,4 9 989,2-6,7 16 435,1 18 742,1 +14,0 Av dette naturgass - - - 9 859,5 9 712,5-1,5 151 Tyskland, Ost 909,2 1 286,4 +41,5 44,1 46,7 +5,9 153 Østerrike 777,2 773,1-0,5 242,8 325,0 +33,9 Andre land i Europa 254,9 248,7-2,4 421,9 492,2 +16,7 Europa i alt 52 168,0 51 737,4-0,8 69 641,3 80 014,1 +14,9 260 Ghana 59,4 38,0-36,0 15,9 16,3 +2,5 303 Marokko 66,6 85,0 +27,6 15,0 17,3 +15,3 313 Nigeria 228,5 31,5-86,2 446,2 325,6-27,0 359 Sør-Afrika 181,0 174,0-3,9 224,9 371,6 +65,2 Andre land i Afrika 187,0 285,6 +52,7 826,3 582,5-29,5 Afrika i alt 722,5 614,1-15,0 1 528,3 1 313,3-14,1 436 Hong Kong 368,3 432,8 +17,5 94,0 104,4 +11,1 444 India......... 86,0 79,7-7,3 169,2 219,2 +29,6 460 Israel 156,3 133,4-14,7 39,0 81,8 +109,7 464 Japan 3 420,0 3 477,0 +1,7 726,0 970,8 +33,7 484 Kina, folkerepublikken 137,3 151,8 +10,6 152,0 238,0 +56,6 544 Saudi-Arabia...... 6. 479,5 330,9-31,0 101,9 166,6 +63,5 Andre land i Asia 776,8 833,7 +7,3 1 205,6 1 349,3 +11,9 Asia i alt 5 424,2 5 439,3 +0,3 2 487,7 3 130,1 +25,8 612 Canada 1 121,0 1 168,9 +4,3 337,6 1 286,0 +280,9 648 Jamaica 255,3 269,1 +5,4 60,2 58,1-3,5 684 USA 6 501,4 6 402,6-1,5 2 246,8 3 320,1 +47,8 Andre land i Nord-Amerika 413,7 515,4 +24,6 1 032,8 692,5-32,9 Nord-Amerika i alt 8 291,4 8 356,0 +0,8 3 677,4 5 356,7 +45,7 705 Argentina 94,1 84,6-10,1 46,1 36,8-20,2 715 Brasil........4. 621,7 559,3-10,0 327,8 188,2-42,6 775 Venezuela....... 8,6 17,2 +100,0 77,8 26,2-66,3 Andre land i Sør-Amerika 584,5 429,7-26,5 114,8 107,4-6,4 Sør-Amerika i alt....... 1 308,9 1 090,8-16,7 566,5 358,6-36,7 804 Australia m. bess 383,4 549,1 +43,2 173,1 186,8 +7,9 Andre land i Oseania 59,5 43,4-27,1 53,2 88,9 +67,1 Oseania i alt 442,9 592,5 +33,8 226,3 275,7 +21,8 I alt. 6 6 6 6 6 6 6... 6 6 6 68 357,9 67 830,1-0,8 78 127,5 90 448,5 +15,8
10 Innførsel og utførsel av skip. Januar-september 1982 og 1983. Mill.kr Innførsel 1982 1983 Av dette Av dette I alt I alt nye nye Utførse 1982 1983 Av dette Av dette I alt I alt nye nye 101 Danmark 10,0-0,2 - - - 1,7-103 Finland 284,1 284,1 - - 58,1 57,2 181,3-105 Island - - 5,5-42,7 28,0 60,4 36,5 106 Sverige 451,7 451,7 1 277,6 1 273,5 - - 46,5-112 Belgia - - 53,5 - - - - - 117 Frankrike - - - - 197,7-99,5 118 Gibraltar - - - - - - 16,2-119 Hellas 12,0 - - - 221,6-16,8 14,0 121 Irland - - 2,2 - - - - - 123 Italia - 158,4 158,4 127,7-28,5-126 Malta - - - - - - 8,0-127 Nederland 65,7 65,7 74,2 74,2 71,7-255,5 254,0 131 Polen 362,5 362,5 - - - - - - 133 Romania - - 101,7 101,7 - - - - 135 Sovjet - - - - - - 166,4 166,4 139 Storbritannia 28,9-63,7-104,0-565,9 154,5 141 Sveits - - - - - - 60,5-143 Tyrkia - - - - - - 24,1-144 Vest-Tyskland 798,6 785,5 745,9 733,6 39,1-16,1 - Europa i alt 2 013,5 1 949,5 2 482,9 2 341,4 862,6 85,2 1 547,4 625,4 239 Elfenbenskysten 6666...... 19,2 19,2 249 Egypt - - - - - - 16,5-260 Ghana - - - - 28,2 28,2 - - 273 Kapp Verdeøyene 46 6 2,3-283 Liberia 195,5 148,1 15,7-1 235,7 94,7 763,8 19,2 313 Nigeria - - - - 70,6 70,6 - - Afrika i alt 195,5 148,1 15,7-1 334,5 193,5 801,8 38,4 409 Bahrein - - - - - - 0,7-424 Sri Lanka - - - - - - 22,8-432 Taiwan - - - - 49,1-67,2-436 Hong Kong - - 66,8-72,9-78,4-448 Indonesia 666* 66666... 91,8-33,8-464 Japan 1 138,9 1 138,9 713,1 713,1 - - 37,2-484 Kina - - - - 133,6 - - - 492 Sør-Korea 946,7 946,7 763,2 763,2 76,9 - - - 500 Kypros - - - - 18,2-94,5-534 Pakistan - - - - - - 23,5-540 Qatar - - - 13,2 13,2 - - 544 Saudi-Arabia - - - - 63,9-19,8-548 Singapore - - 65,4 65,4 493,4 241,0 16,5-564 Syria - - - - 2,7 - - - Asia i alt 2 085,6 2 085,6 1 608,5 1 541,7 1 015,7 254,2 394,4-200,087,8 607 Bahamas - - - - 63,0-192,250,3 612 Canada - - - - 16,1-631 Grønland - - - - 13,0-152,3152,3 652 Mexico - - 6,0-46,0 46,0 344,5204,3 669 Panama - - 14,6-647,0-110,1110,1 684 USA - - - - 25,2 25,2 999,1604,8 Nord-Amerika i alt - - 20,6-810,3 71,2 715 Brasil - - - - 15,4 15,4 725 Chile - - - - - - 7,5-730 Colombia - - - - 43,9 - - - 775 Venezuela - - - - - - 143,7 143,7 Sør-Amerika i alt - - - - 59,3 15,4 151,2 143,7 I a 1 t 4 294,6 4 183,2 4 127,7 3 883,1 4 082,4 619,5 3 893,9 1 412,3
11 (SU nr. 45, 1983) UTENRIKSREGNSKAP FOR JANUAR-AUGUST 1983. FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for januar-august 1983 viser et overskudd på driftsregnskapet på 10 565 mill.kr mot 3 248 mill.kr i januar-august 1982. For varer og tjenester i alt var det i januar-august 1983 et eksportoverskudd på 21 735 mill.kr mot 14 320 mill.kr i samme periode i 1982. Rente- og stønadsbalansen viste et underskudd på 11 170 mill.kr i januar-august 1983 mot 11 072 mill.kr i januar-august 1982. Overskuddet på driftsregnskapet ble motsvart av en netto utgang av langsiktig kapital på 7 196, mill.kr og en netto utgang av kortsiktig kapital pa 3 369 mill.kr. Reserver i alt viste en nedgang på 2 684 mill.kr fra utgangen av 1982 og utgjorde 37 091 mill. kr ved utgangen av august 1983.
12 Tabell 1. Utenriksregnskap for januar-august 1983 1)2). Forelopige tall. Mill.kr I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester 731. Varer 752 64 205 a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde C. Skip, eldre d. Oljeplattformer, nybygde e. Oljeplattformer, eldre f. Direkte eksport 3) /import ved oljevirksomhet g- Andre varer 2. Tjenester a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 4) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring 34 634 620 3 579 3 036 112 190 1 646 668 346 591 34 258 58 277 33 542 28 768 19 717 12 946 1 173 219 C. Direkte eksport/import ved annen oljevirksomhet 318 2 071 d. e. Eksport av rørtjenester Reisetrafikk 5) 2 019 3 305 6 793 7 f. Andre 011 tjenester 6 740 107 293 A. i alt 92 973 Eksportoverskudd (inng.)/importoverskudd (utg.) B. Renter og stønader 1. Renter 1982 Eksport/ Import/ Inngang Utgang 14 320 Januar-august 85 079 41 815 1 376 2 320 620 610 185 38 154 33 370 18 939 1 486 373 1 889 3 554 7 129 118 449 21 735 65 320 3 684 186 1 480 1 780 58 190 31 395 12 117 451 2 180 8 164 8 483 96 714 6 047 10 693 5 854 11 109 2. Aksjeutbytte 661 4 989 1 028 4 774 mv. 650 3. StOnader 2 747 798 2 966 7 357 B. i alt 18 429 7 679 18 849 Rente- og stønadsoverskudd (inng.)/-underskudd (utg.) 11 072 11 170 3 Overskudd 248 (inng.)/underskudd (utg.) på driftsregnskapet 10 565 1983 Eksport/ Import/ Inngang Utgang II. Endringer i fordringer og gjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF B. Endring i fordring og gjeld pga. valutakursendringer 1. Offisielle internasjonale reserver 2. Kortsiktig lånegjeld og andre reserver 3. Fordringer ellers 4. Langsiktig lånegjeld 5. Annen gjeld C. Andre omvurderinger II. i alt III. Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges nettogjeld (I+II) l 0 0.. 1) Tallene for tidligere perioder er rettet. 2) Uoverensstemmelser i tabellene skyldes maskinell avrunding. 3) Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt. 4) Medregnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner. 5) Medregnet grensehandel.
13 Utenriksregnskap for januar-august 1983 (forts.) Januar-august IV. Kapitaltransaksjoner A. Langsiktige kapitaltransaksjoner 1982 1983 Inngang Utgang Inngang Utgang (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) 685 7 733 829 10 276 a. Lån fra utlandet 671 7 306 436 10 246 1. Statsforvaltning - 6 769-9 988 2. Kommuneforvaltning (inkl. foretak) 671 537 436 258 b. Andre finansobjekter 14 427 393 30 (ii) Finansinstitusjoner 1 618 2 736 3 703 3 787 a. Lån fra utlandet 786 894 2 159 982 b. Andre finansobjekter 831 1 842 1 545 2 806 (iii) Andre innenlandske sektorer 19 669 15 628 20 669 18 335 a. Lån fra utlandet 9 460 7 896 12 176 11 114 1. Statsforetak 2 245 1 864 2 966 2 936 2. Rederier 3 369 2 731 4 225 2 443 3. Andre 3 846 3 301 4 985 5 735 b. Direkte investeringer i Norge 6 990 5 784 4 889 3 480 C. Direkte investeringer i utlandet 290 1 063 305 1 938 d. Lån til utlandet 525 161 261 305 e. Andre finansobjekter 2 403 724 3 039 1 498 A. i alt 21 972 26 097 25 202 32 398 Langsiktige kapitaltransaksjoner netto 4 125 7 196 B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) 68-208 180 (ii) Finansinstitusjoner 5 547 4 024 9 005 3 703 1. Norges Bank 288 3 560 8 585 3 110 a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) 288 3 220 8 585 2 212 b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) - 340-898 2. Forretnings- og sparebanker 4 696 - - 295 a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.)........ b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.)........ 3. Andre finansinstitusjoner 563 465 420 298 a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) 54 85 3 207 b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) 509 380 416 92 (iii) Andre innenlandske sektorer 24 119 26 350 23 738 29 010 a. Fordringsreduksjon (inng)./okning (utg.) 6 296 8 466 7 845 9 551 b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) 17 823 17 884 15 893 19 459 (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil 1 517 - - 3 427 B. i alt 31 251 30 374 ' 32 951 36 320 Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto 877 3 369 C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) 3 248 10 565 V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valtuakursendringer mv. (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld (Ii.C+V).
14 Utenriksregnskap for januar-august 1983 (forts.) Spesifikasjoner: Reserver Endring Beholdning 1/1-1/1- Pr. Pr. 31/8 31/8 31/8 31/8 1982 1983 1982 1983 I. Norges Banks internasjonale reserver netto (a-b) 3 167-5 105 39 505 43 182 a. Offisielle internasjonale reserver (1+2+3+4) 3 114-5 149 39 789 43 593 1. Gull 285 285 2. Reserveposisjon i IMF 170 790 1 615 2 708 3. Spesielle trekkrettigheter i IMF 299 446 1 619 2 659 4. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer 2 645-6 385 36 270 37 941 b. Utenlandske kroneinnskudd i Norges Bank -53-44 284 411 II. Forretnings- og sparebankers reserver netto (a-b) -7 146-2 188-16 975-16 499 a. Bankinnskudd i utlandet 3 154-116 10 956 11 112 b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskudd i forretnings- og sparebanker 10 300 2 072 27 931 27 611 III. Andre sektorers reserver netto (a-c-d) 3 780 4 609 9 569 10 408 a. Bankinnskudd i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c) 5 949 4 755 23 851 26 067 b. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer 5 270 3 029 18 443 18 646 c. Bankinnskudd i utenlandsk valuta i norske banker (inkludert i II.a) 679 1 726 d. Kortsiktige valutalån i utlandet 1 491-1 580 5 408 7 421 8 875 8 238 IV. Reserver i alt (I+II+III) -200-2 684 32 099 37 091 Januar-august Nettoopplåning i utlandet for skipsfart 1982 1983 1. Rederienes opptak av lån 3 539 4 818 2. Rederienes avdrag på lån -2 927-3 106 3. Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskuddsbetalinger ved skipsimport 199 224 5. I alt (1+2+3+4) 811 1 936 Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip Utlån (netto) ved eksport av eldre skip 57 814 213 125 Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen......... -7 148-9 767 2. Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner 404 5 218 3. Netto kapitalinngang til rederier 535 585 4. Netto kapitalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretak 1) 2 960-6 601 5. Total netto kapitalinngang fra utlandet (1+2+3+4) -3 248 7 10 565 6. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv CS 7. Oppgang (nedgang -) i Norges nettogjeld til utlandet (5+6) 1) Inkluderer statistiske feil.
1 5 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr Brutto Netto ver- Netto Brutto- Netto Renteeksport eksport Netto skudd frakter eksport eksport Eksport- og sto- av rå- av skip eksport på ved av rot-- av andre over- nadsolje og og olje- av andre drifts- IN skips- tjenes- tjenes- skudd overnatur- platt- varer.) regnfart ter ter skudd gassformer skapet - 1981* Januar 4 187-88 -2 196. 884 280-260 2 806-1 261 1 545 Februar 3 576-41 -2 880 1 104 249-232 1 776-1 012 764 Mars 4 138 25-3 625 1 017 256-355 1 456-1 057 399 April 4 062 459-2 073 1 044 244-429 3 307-1 400 1 908 Mai 4 128 200-3 095 872 216-288 2 033-1 251 781 Juni 4 414 760-1 742 1 105 239-621 4 155-1 093 3 063 Juli 4 294-395 -2 165 1 123 268-382 2 743-1 226 1 517 August 2 135 67-1 479 997 230-443 1 507-945 562 September 4 399-391 -3 092 983 262-558 1 603-946 656 Oktober 4 116-72 -3 100 1 010 265-851 1.369-368 1 001 November 3 986-221 -3 186 1 002 282-651 1 212-1 214-2 Desember 4 652-407 -2 967 900 263-588 1 854-1 585 269 I alt (året) 48 087-104 -31 600 12 041 3 054-5 658 25 821-13 358 12 463 1982* Januar 4 897-322 -2 960 1 027 281-368 2 555-1 973 582 Februar 4 173-3 -3 163 768 249-437 1 588-567 1 021 Mars 4 544 286-3 098 796 270-412 2 386-1 237 1 149 April 4 912-542 -2 659 1 017 293-620 2 401-2 199 202 Mai 3 897-148 -2 267 995 259-352 2 384-903 1 481 Juni 3 536-72 -3 635 515 213-330 226-1 530-1 304 Juli 4 449 53-2 875 961 242-887 1 944-2 162-218 August 4 226-75 -3 608 693 211-610 837-503 334 September 4 179 373-3 960 1 068 236-833 1 063-652 410 Oktober 4 364 417-3 684 776 254-936 1 190-274 917 November 4 625-310 -3 389 1 028 241-628 1 567-1 128 439 Desember 5 670-383 -3 286 660 272-792 2 142-2 208-66 I alt (året) 53 472-726 -38 584 10 304 3 021-7 205 20 283-15 336 4 947 1983* 2) Januar 5 277-1 054-2 698 935 327-572 2 216-2 689-473 Februar 5 185-593 -2 324 981 242-413 3 078-699 2 379 Mars 5 225 204-3 230 755 251-615 2 592-1 315 1 276 April 5 751 310-1 911 1 039 231-605 4 814-1 660 3 154 Mai 5 353-870 -2 909 761 191-929 1 597-982 615 Juni 4 824 39-3 126 662 220-977 1 642-1 752-110 Juli 5 275 984-2 182 790 214-1 281 3 800-1 213 2 587 August 4 925 555-3 253 899 214-1 344 1 996-860 1 137 1) Medregnet import av olje og gass. 2) Tallene for januar-juli er rettet.
6 TILLEGG TIL DE IRTERNASJONALE MÅNEDSTABELLER I STATISTISK UKEHEFTE NR. 9, 1983 Tallene er mottatt i tiden 31/10-4/11 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 87) Konsumprisindeks Kol. H Aug. 338 (336) Sept. 342 Storbritannia (tabell 89) Reuters råvareindeks, uketall 24/10-28/10 338 (341) Reuter 's råvareindeks Kol. H Okt. 338 (338) Vest-Tyskland (tabell 91) Volum av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. F.a Aug. 177 (186) b) Utførsel " F.b Aug. 183 (186) Engrosprisindeks " H Sept. 195 (194) Konsumprisindeks H I Sept. 191 (190) Japan (tabell 92) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. D.a Aug. 2 431 (2 295) b) Utførsel " D.b Aug. 2 989 (2 953) U S A (tabell 93) Arbeidsløyse Kol, C Aug. 10 441 (10 707) Moody's råvareindeks, uketall 24/10-28/10 251 (253) Moody's råvareindeks I Okt. 253 (260)
17 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I OKTOBER OG HITTIL I NOVEMBER 1983 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Arbeidsmarkedstatistikk 1982 Sidetall 210 Pris kr 18,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1981 Sidetall 146 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1982 Sidetall 37 Pris kr 12,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1982 Sidetall 54 Pris kr 18,00 Lønns- OQ sysselsettingsstatistikk forstatens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1982 Sidetall 101 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk 1982 Sidetall 103 Pris kr 18,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring 1981-82 Sidetall 92 Pris kr 18,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1982 Sidetall 159 Pris kr 18,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon 1981-82 Sidetall 51 Pris kr 18,00 Sivilrettsstatistikk 1982 Sidetall 41 Pris kr 12,00 Ferieundersøkelsen 1982 Sidetall 90 Pris kr 18,00 I serien Statistiske analyser (SA): Miljøstatistikk 1983 Naturressurser og forurensing Sidetall 306 Pris kr 24,00 (SA nr. 50) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): The Interplay between Sectoral Models Based on Micro Data and Models for the National Economy Sidetall 22 Pris kr 12,00 (ART nr. 142) Price Sensitivity of Energy Demand in Norwegian Industries Sidetall 25 Pris kr 12,00 (ART nr. 143) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Energiundersøkelsen 1980 Sidetall 46 Pris kr 12,00 (RAPP nr. 83/12) Grunnkretser, tettsteder og menigheter Dokumentasjon 1980 Sidetall 57 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 83/13) Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene 1970-1983 Sidetall 77 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 83/15) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 72,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 96,00 Pr. hefte " 4,00
OVERSIKT OVER SYSTEMATISK GRUPPERING AV MELDINGER I STATISTISK UKEHEFTE 1983 NR. EMNEGRUPPE 1 Miljø. Geografiske forhold 2 Befolkning 3 Helseforhold 4 Arbeidsmarked. Sysselsetting 5 Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 6 Jordbruk. Skogbruk. Jakt 7 Fiske og fangst 8 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 9 Kraftforsyning. Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel. Offentlig og privat tjenesteyting 13 Sjøtransport. Sjøulykker 14 Annen samferdsel. Veitrafikkulykker. Reiseliv. Post. Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16 Penger og kreditt. Bankvesen, forsikring 17 Priser. Prisindekser 18 Lønninger 19 Inntekt og formue. Skattelikningen 20 Forbruk. Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold. Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN 0550-0567