Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen Seksjon fôrvarer 15. november 2013 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette - rom 4 B, Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, opprydding i diettfôr-direktivet. Vedtaksaker: 4 saker om godkjennelse av fôrtilsetningsstoffer og endring av virksomhetsnavn, utvidet bruksområde. Sak B5 om endring i fôranalyseforordningen; ny analysemetode til kontrollformål av dioksiner/ PCB ble trukket fra agendaen. Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Ingunn Ormstad og Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte 16.- 17. desember 2013. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Diskusjonssakene om godkjennelse av fôrtilsetningsstoffer var ikke av særlig viktighet for Norge, og mange har vært diskutert i møter tidligere. En ny sak gjaldt et koksidiostatikum som ikke er godkjent til bruk i Norge, men som kan være aktuelt ved importkontroll av fjørfekjøtt. Videre ble oppryddingen av diettfôr-direktivet diskutert. Det ønskes en strammere form, med mer nøyaktige presiseringer av produkter med spesielle ernæringsformål. Saken om kobolt-forbindelsene, som feilaktig ble godkjent tidligere i år, ble diskutert videre. Viktig å unngå tilsvarende saksbehandlingsfeil i fremtiden. Mulig endring av grensene for Endosulfan i fôrmidler kan gi som konsekvens at innholdet av Endosulfan i fiskefôr senkes igjen fordi kravene til fôrmidlene blir skjerpet. Her må Norge konferere med fiskefôrindustrien. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. 1
A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 Lenziaren (iron, aqua carbonate hydroxyl oxo starch sucrose complex) som fôrtilsetningsstoff til katt Saken er drøftet på tre tidligere møter og gjelder søknad om godkjenning av Lenziaren, en forbindelse av jern og et stivelse/sakkarose-kompleks. Preparatet har til hensikt å redusere opptaket av fosfor i fordøyelseskanalen hos voksne katter med kronisk nyresvikt. EFSA har vurdert det til å være trygt i bruk, men ikke vurdert langtidseffekter. Det er kommet flere innsigelser på at vurderingen av preparatet var mangelfull, og det var enighet om at en fullstendig EFSA-rapport var ønsket før saken skulle tas til avstemning. Det er foreløpig ikke kommet noen ny vurdering fra EFSA, men nytt annex ble klart før møtet. Her er det foreslått at stoffet ikke bør gis til drektige eller lakterende katter og unge katter i vekst. Dette er innspill som er tatt inn etter diskusjon i forrige møte. Søker er ikke enig i nytt forslag om minimumsinnhold. Det kom innspill på at Kommisjonen skulle sjekke jern-innholdet i den kjemiske substansen, og om dette kan nå et toksisk nivå. Et medlemsland hadde innsigelser og mente at preparatet burde klassifiseres som veterinært legemiddel og ikke fôrtilsetningsstoff. Konklusjon: Kommisjonen innhenter mer informasjon, og tar saken opp igjen på et senere møte. A.2.2 Bentonitt og sepiolitt (Toxfin Dry) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken ble diskutert både under september- og oktobermøtet. Toxifin Dry er en blanding av bentonitt og sepiolitt, to leirmineraler, som fôr-tilsetningsstoff. De er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Stoffer som kan redusere forurensing med mykotoksiner i fôr eller hindre absorbsjon av dem. EFSA konkluderte i sin vurdering med at virkningen ikke er tilstrekkelig dokumentert. Kommisjonen skulle derfor sjekke dokumentasjonen av effekten. I nytt forslag til annex er minimumsinnhold av Bentionitt i blandingen hevet til 63 % mot tidligere 60 %. Det kom innspill på EFSAs vurdering og om effektivitetstestene var tilstrekkelige. Flere medlemsland mente disse framsto som en uklar blanding av in vitro- og in vivo-data. CRL forklarte om metodene benyttet til effektivitets-testene av produktet. De benytter samme absorbsjonstest for begge stoffene i produktet. Det ble også diskutert om en eventuell godkjenning bør gis til de to stoffene hver for seg eller om godkjenningen skal gjelde blandingen av disse to. Da mente enkelte at produktet burde klassifiseres som en premiks og ikke et fôrtilsetningsstoff. Det var enighet om ikke å godkjenne fôrtilsetningsstoff der effekten ikke er tilstrekkelig dokumentert. Konklusjon: Kommisjonen etterspør mere informasjon og tar saken opp til videre diskusjon i desember. A.2.3 Rovabio Excel (endo-1,3(4)-beta-glucanase and endo-1,4-beta-xylanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, slaktekalkun, verpehøner, avvent smågris, slaktegris, ender, åkerhøner, vaktler, gjess, fasaner og duer. Saken var til diskusjon i oktober. Den gjelder søknad om re-godkjenning av et enzympreparat, med handelsnavn Rovabio Excel, som fôrtilsetningstoff til mange fjørfearter og produksjoner, også fjørfearter av mindre økonomisk betydning, avvent smågris og slaktegris. Preparatet er framstilt ved hjelp av en ikke-genmodifisert stamme av Penicillium funiculosum, og det finnes både i fast og flytende form. EFSAs vurdering av preparatet viser at det både er trygt og effektivt, når det tilsettes i anbefalt mengde. Det er satt grense for minste tillatte innhold av preparatet for at det skal ha ønsket effekt, felles for alle dyreartene det er godkjent for. Det ble under sist møte ryddet opp i bruken av begrepet «enzymaktivitet» som ble benyttet ulikt i søknaden og i annexet. I forslag til nytt annex er dette rettet opp for å unngå feilmerking. Det var noe uenighet om valget av denne enzymenheten, men Kommisjonen forklarte at valget av VU/g skyldes analysemetodene som benyttes. Det brukes en viscosimetrisk metode som gir sine svar i denne enheten. Konklusjon: Saken diskuteres videre i desember. 2
A.2.4 Carophyll Red 10 % (preparation of canthaxanthin) som fôrtilsetningsstoff til alt fjørfe til avlsformål. Saken er drøftet i flere møter og gjelder godkjenning av et canthaxanthin-preparat (fargestoff) med handelsnavn CAROPHYLL Red 10 %, til bruk i fôr til alle avlsfjørfe. Canthaxanthin er tidligere godkjent som fargestoff, nå er preparatet klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Andre zootekniske tilsetningsstoffer. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt i bruk med den omsøkte største tillatte mengden på 6 mg/kg fullfôr. Å ekstrapolere verdiene for tilsetning til å gjelde andre fjørfearter, finner EFSA ikke grunnlag for. Preparatet vil derfor bare kunne brukes i fôr til avlshøner, og det er satt grense for største og minste tillatte innhold. Under forrige møte kom det innspill på om EFSAs rapport bør ha bedre dokumentasjon hvis bruksområdet skal endres. Konklusjon: Kommisjonen sjekker maksimumsdose, utover dette er det ingenting å endre. Saken kommer til avstemning på neste møte. A.2.5 Deccox (decoquinate) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling Søknad om ny godkjenning av et koskidiostatikum som tilsetningsstoff for fjørfe. Det ble søkt om fjerning av tilbakeholdes-fristen på 3 dager og om fastsettelse av MRL-verdier. Virkestoffet decoquinate er ikke godkjent til bruk i Norge, men rettsakten vil bli tatt inn i EØS-avtalen. Norge må forholde seg til endringer i tilbakeholdelsesfrist ved kontroll av importerte produkter. Medlemslandene var enig med EFSA, og fant ingen behov for MRLverdier. Det kom ingen innspill til endring av annex. Konklusjon: Saken kommer til avstemning så snart som mulig. A.2.6 Quantum Blue (6-phytase) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe (unntatt verpehøner) og gris. Det søkes om godkjenning av et 6-fytasepreparat med handelsnavn Quantum Blue. Det er framstilt ved hjelp en genmodifisert stamme av Trichoderma reesei. Det finnes i to faste og to flytende former, og de vurderes som like trygge og effektive, når det tilsettes i samme mengde aktivitetsenheter, FTU. EFSA har vurdert søknaden, og det er lagt vekt på at alle resultat fra gentoksiske tester er negative og at preparatet er trygt i bruk. På bakgrunn av forsøk med slaktekylling, slaktekalkun, avvent smågris og avlspurker, konkludere EFSA med at verdiene kan ekstrapoleres til å gjelde fôr til andre fjørfe og griser. Saken var på agendaen til oktobermøtet, men ble ikke diskutert da dokumentasjonen fra EFSA var mangelfull. Vurdering av stoffet brukt til verpe-fjørfe var satt opp som egen sak (A.2.7), men den faglige diskusjonen var felles. Det kom innspill på forenkling av kategorier/inndeling av arter i annexet.. Konklusjon: Kommisjonen lager nytt forslag til annex, og saken kommer opp igjen på neste møte. A.2.7 Quantum Blue (6-phytase) som fôrtilsetningsstoff til verpehøner Se også sak A.2.6. Saken gjelder godkjenning av et 6-fytasepreparat med handelsnavn Quantum Blue. Det framstilt ved hjelp en genmodifisert stamme av Trichoderma reesei. Det finnes i to faste og to flytende former, og de vurderes som like trygge og effektive, når det tilsettes i samme mengde aktivitetsenheter. Siden det er presisert i vurderingen i sak A.2.6. at den ikke gjelder fôr til verpehøner og andre verpefjørfe, kommer bruk av preparatet til disse opp som egen sak. Vurdering fra EFSA fastslår at preparatet er trygt til bruk for verpehøner, og at sikkerhetstestene kan ekstrapoleres til også å gjelde for eggleggende høner fra økonomisk mindre viktige raser. Nytt forslag til annex er felles og lister opp minimumsgrenser for innhold av aktivitetsenheter av tilsetningsstoffet per kilo fullfôr til ulike arter. 3
Konklusjon: Kommisjonen lager nytt forslag til felles annex for alle dyrearter det ønskes godkjenning for og tar saken opp igjen på neste møte. A.2.8 Manganforbindelser Saken gjelder vurdering av manganoksid og mangansulfat monohydrat som fôrtilsetningstoff til alle dyrearter. Mangan er et essensielt mikromineral, og det virker som enzymaktivator. Mangan-mangel kan blant annet forårsake dårlig tilvekst, skjelettlidelser og nedsatt reproduksjonsevne. EFSA finner at manganoksid og mangansulfat monohydrat er trygge kilder til mangan for alle dyrearter. Så lenge anbefalt dosering følges er det ikke noen helserisiko for forbrukere. Tilsvarende produkter finnes allerede på markedet. Dette er tredje søknaden som omhandler mangan-forbindelser. Kommisjonen vil vurdere alle søknadene under ett før det lages forslag til annex. Foreløpig foreligger bare et sammendrag av EFSAs uttalelse. Konklusjon: Det ble ikke tid til diskusjon av denne saken i møtet. A.2.9 L-valin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av L-valin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. L-valin er en aminosyre som produseres ved hjelp av en genmodifisert stamme av Corynebacterium glutamicum. Hverken rester av bakteriestammen eller rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner bruken av L-valin som trygg når stoffet tilsettes i fôr, men er skeptisk til tilsetning i drikkevann, da tilførsel av en essensiell aminosyre her vil kunne forstyrre aminosyre-balansen i fullfôr. For å oppnå effekt hos drøvtyggere vil L-valin måtte beskyttes mot nedbryting i vomma. Foreløpig foreligger bare et sammendrag av EFSAs uttalelse. Konklusjon: Det ble ikke diskusjon av denne saken i møtet da fullstendig EFSA-vurdering mangler. A.2.10 L-methionin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av L- methionin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. L- methionin er en essensiell aminosyre som produseres ved hjelp av to genmodifiserte stammer av Escherichia coli K-12. Hverken rester av bakteriestammene eller rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner bruken av L- methionin som trygg når stoffet tilsettes i fôr, men er skeptisk til tilsetning i drikkevann, da tilførsel av en essensiell aminosyre her vil kunne forstyrre aminosyre-balansen i fullfôr. Foreløpig foreligger bare et sammendrag av EFSAs uttalelse. Konklusjon: Det ble ikke diskusjon av denne saken i møtet da fullstendig EFSA-vurdering mangler. A.2.11 L-tryptofan som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av teknisk rent L-tryptofan som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. L- tryptofan er en aminosyre som produseres ved hjelp av en genmodifisert stamme av Escherichia coli. Hverken rester av bakteriestammen eller rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner bruken av teknisk rent L-tryptofan som trygg til bruk hos ikkedrøvtyggere. Oral tilførsel av fritt L-tryptofan til drøvtyggere bør unngås. Et eventuelt overskudd av stoffet vil skilles ut fra dyret og ikke overføres til husdyrprodukter. Bruk av L- tryptofan innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Foreløpig foreligger bare et sammendrag av EFSAs uttalelse. Konklusjon: Det ble ikke diskusjon av denne saken i møtet da fullstendig EFSA-vurdering mangler. A.2.12 L-lysin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av flytende L-lysin, konsentrert flytende L-lysin mono-hydroklorid og teknisk rent L-lysin salt som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Alle tre formene er likeverdige som kilde til L-lysin. L-lysin er en aminosyre som produseres ved hjelp av en genmodifisert stamme av Escherichia coli. Hverken rester av bakteriestammen eller 4
rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner bruken av L-lysin og dets hydroklorid-salter trygt til bruk når stoffet tilsettes i anbefalte mengder. L-lysin er naturlig forekommende i bakterier, planter og dyr og bruk av L-lysin som fôrtilsetningsstoff medfører derfor ingen risiko for miljøet. Effekten av L-lysin er dokumentert for pattedyr (unntatt drøvtyggere), fjørfe og fisk. For effekt hos drøvtyggere, må L-lysin beskyttes mot nedbryting i vomma. Foreløpig foreligger bare et sammendrag av EFSAs uttalelse. Konklusjon: Det ble ikke diskusjon av denne saken i møtet da fullstendig EFSA-vurdering mangler. A.3 Forslag til endring av diettfôr-direktivet 2008/38/EC. Saken gjelder diettfôr-direktivet. Det jobbes med å endre dette direktivet slik at kravene til produkter med spesielle ernæringsformål blir mer presise. Det beste hadde vært å foreta en fullstendig revisjon av hele direktivet på en gang. Samtidig er Kommisjonen under tidspress og er nødt til å vedta enkelte endringer så raskt som mulig. Kommisjonen gjennomgikk alle de siste endringer i forslag til annex. Flere medlemsland kom med utfyllende innspill. Kommisjonen er avhengig av at endringene aksepteres av industrien. Det ble informert om at det også vil komme endringer i reguleringen av fôr til dyr med matintoleranse og matallergier. Dette vil gjelde kjæledyrdietter som ofte består av såkalte «novel proteins», altså «nye» proteiner i den forstand at de kommer fra kjøtt som ikke er introdusert for dyret tidligere (kjøtt fra lam, kanin, and o.l.). På denne måten fjerner man allergener fra kosten. Videre kom det innspill på sink-innhold i fôr som skal redusere opptak av kobber i lever. Konklusjon: Kommisjonen vil utarbeide forslag til endringer, men er usikre på når dette vil være klart. Det vil avhenge av når statene som evaluerer ernæringsområdene blir ferdige med arbeidet. A.4 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Orientering: Det ble delt ut liste over meldingene fra de siste ukene. De berørte medlemslandene orienterte kort om hvordan saken var blitt håndtert i hjemlandet. A.5 Uønskede stoffer i fôr: Diskusjon av mulige tillegg til vedlegg til direktiv 2002/32 om uønskede stoffer i fôr Følgende saker ble diskutert: 1. Innhold av Arsen i kalkholdige marine skjell. Dette var en oppfølgingssak fra forrige møte der det kom innspill på at det var behov for å sette grenseverdi for innhold av Arsen i skjell. Konklusjon: Det var enighet om at en grenseverdi bør tilsvare maksimumsgrensen for Arsen i kalk-alger. 2. Bestemmelser om Endosulfan. Dette er en sak som har vært diskutert flere ganger tidligere og gjelder justering av tillatte nivåer av plantevernmiddelet Endosulfan. For Norge er dette av særlig viktighet i fôr til fisk. Dette er aktuelt da det benyttes mer vegetabilske oljer i fiskefôr enn tidligere, og innholdet av Endosulfan i fôret derfor kan øke. Mattilsynet har tidligere bidratt til at de tillatte grenseverdiene for Endosulfan i fullfôr til laks ble hevet. Nå ble grensene for de enkelte fôrmidler diskutert. Kommisjonen hadde laget et forslag som ble gjennomgått. I forslaget skal grenseverdiene for Endosulfan i enkelte fôrmidler som mais, maisprodukter, oljevekster, vegetabilske oljer og produkter fra disse vurderes. Dette kan gi som konsekvens at innholdet av Endosulfan i fiskefôr senkes igjen fordi kravene til noen fôrmidler blir skjerpet. Kommisjonen ønsket innspill på hvilke typer vegetabilske oljer som benyttes i fiskefôr-produksjonen og om dette vil føre til problemer for industrien. 5
Konklusjon: Medlemslandene ble oppfordret til å ta kontakt med fiskefôr-produsenter i sine land og oversende informasjon til Kommisjonen. Når denne dokumentasjonen foreligger vil saken diskuteres videre. 3. Kvartære ammoniumforbindelser. Innspill fra MS vedrørende etablering av MRL-verdier for kvartære ammoniumsforbindelser i fôr. Forordning (EF) 396/2005 omhandler grenseverdiene for pesticid-rester i mat- og fôrvarer. Da det ikke er etablert egen liste for kvartære ammoniumsforbindelser i vil MRL-verdiene for matvarer også bli gjeldende for fôr. Dette kan være et problem fordi slike pesticider kan være naturlig oppkonsentrert i biprodukter fra matproduksjonen som benyttes til fôr. Det kom derfor skriftlig innspill i forkant av møtet på om det bør etableres egne MRL-verdier for kvartære ammoniumsforbindelser i fôr. Tyskland skal ha et møte om dette i nær fremtid og ønsker innspill på hvilke behov som er ikke dekket under det gjeldende direktivet 2002/32/EF. Konklusjon: Når ny informasjon fra det planlagte fagmøtet foreligger vil saken diskuteres videre. Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B 1 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av Lactobacillus rhamnosus (CNCM-I-3698) og Lactobacillus farciminis (CNCM-I-3699) som fôrtilsetningsstoff til alle arter Godkjenningsinnehaver for et mikroorgansimepreparat, Sorbiflore, er Danisco France SAS. Virksomheten ønsker å overføre godkjenningen til en ny virksomhet; Danisco UK. Samtidig endres anbefalt dosering av tilsetningsstoffet og produktnavnet Sorbiflore fjernes. Hensikten med å senke nedre grenseverdi for menge av stoffet tilsatt ferdigfôr er å kunne markedsføre produkter med innhold som har 5 ganger minste tillatte mengde fôrtilsetningsstoff. Ny foreslått dosering er 1 g/kg, mens tidligere godkjennelse var på 5 g/kg. Flere land hadde innvendinger mot dette og mente at dette kunne føre til underdosering. Det gis en overgangsordning slik at restlager av produktet, merket etter tidligere forordning, kan brukes opp. Kommisjonen gjorde noen små endringer i forslaget til rettsakt, og byttet ut begrepet "gram" med "units". Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringer, ble enstemmig vedtatt. B 2 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av endo-1,4-beta-xylanase produsert av Aspergillus niger (CBS 109.713) og endo-1,4-beta-gluconase produsert av Aspergillus niger (DSM 18404) som fôrtilsetningsstoff til alle slaktegris Saken gjelder godkjenning av utvidet bruksområde for et enzympreparat brukt som fôrtilsetningsstoff for slaktegris. Fra før er preparatet godkjent til avvent smågris, slaktekylling, verpehøner, slaktekalkun, kylling som skal bli verpehøner, kalkuner i avl, og alle økonomisk mindre viktige verpefjørfe. EFSA mener at sikkerhets-testene som finner stoffet trygt i bruk til avvent smågris er overførbare til slaktegris. Det ble diskusjon omkring hvorvidt EC- nummeret skal stå etter navnet til fôrtilsetningsstoffet eller ikke. EC-nummeret til enzymene har vært strøket tidligere i andre annex, og flere MS mente det var viktigere med likebehandling, selv om bruk av EC-nummer vil sikre korrekt merking. Forslag til tekst ble stående uforandret. Vedtak: Rettsakten ble enstemmig vedtatt. B 3 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av alfa-galactosidase produsert av Sarccharomyces cerevicae (CBS 615.94) og endo-1,4-beta-glucanase produsert av Aspergillus niger (CBS 120604) som fôrtilsetningsstoff til kylling som skal bli verpehøner og slaktefjørfe av økonomisk mindre viktige raser Søknaden gjelder utvidet bruksområde for et enzympreparat som i dag er tillatt som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling. Utvidelsen omfatter slakte-fjørfe av økonomisk mindre viktige arter og kylling som skal bli verpehøner. Det kom innspill fra flere MS på uklarheter i annexet angående dosering og benevnelser. Kommisjonen gjorde mindre endringer her slik at uklarhetene 6
ble fjernet. Viktigste endringer: E- nummer ble tatt inn igjen i forslag til annex, og maksimums dosering fikk angivelse i U (enzymaktivitets- enhet) per kilogram fullfôr. Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringene, ble enstemmig vedtatt. B 4 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av L-selenomethionin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Søknaden gjelder godkjenning av en organisk selen-forbindelse. Det er allerede mange slike preparater på markedet, og EFSA finner også dette preparatet trygt til bruk til alle dyrearter. Grenseverdi for største tillatte innhold av organisk selen settes til 0,20 mg Se/kg. Grensen for totalt innhold selen er 0,5 mg/kg fullfôr. Hvis det benyttes flere produkter, må det samlede innholdet av selen ikke overstige grenseverdiene. Produktet skal bare tilsettes fôret i form av premix. Søker har vist at fôrtilsetningsstoffet er stabilt i premikser, og kommisjonens forslag var derfor at stoffet bør kunne benyttes sammen med andre sporstoffer selv om EFSA ikke anbefaler dette. Flere MS var imot dette. Det ble også diskutert hvorvidt det var ønskelig å godkjenne den aktive stoffet, eller produktet der dette inngår. Flere MS mente det var riktig å godkjenne stoffet. Maksimalt innhold av L-selen-metionat i blanding settes til 40 %. Kommisjonen mente at en klar maksimumsverdi for selen i støv i lufta, kunne virke lite tillitsvekkende, da dette ikke er et praktisk problem. Slik ville Kommisjonen fremme unødvendige krav som kunne tolkes som lite innsiktsfulle. I forslag til annex står grense for uorganisk selen i luft, mens det i praksis bare finnes organisk selen i støv. Det kom ønsker fra MS om mere informasjon før saken ble stemt over. Flere MS ville rådføre seg med sine lands eksperter. En MS opplyste at de ville stemme imot ny rettsakt så lenge grensen 0,2 mg organisk selen/ kg fullfôr er gjeldende. Flere andre understreket at L-selen-metionat er et «preparat» og at det må sikres at det ikke oppfattes som en premiks. Det var enighet om at denne prinsipielle kommentaren burde tas inn i Kommisjonens formelle møtereferat. Vedtak: Grunnet uenighet om brukersikkerhet utsettes avstemningen til dette er klarert. MS ble oppfordret til å sjekke med egne eksperter og oversende Kommisjonen utfyllende informasjon. B 5 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 152/2009 av 27. januar 2009 som fastsetter metoder for prøver og analyser ved offentlig kontroll av fôr, Fôranalyseforordningen Saken gjelder endring av metoder for å bestemme innholdet av dioksiner, furaner og polyklorerte bifenoler (PCB) ved offentlig kontroll av fôr. Det finnes flere metoder, både screening og andre, som kan fastslå forhøyet innhold av PCB/ Fs og dioksinliknende PCB i fôrprøver. Det er utviklet en ny analysemetode, en gass-kromatografi/tandem masse spektrometri-metode, som skal godkjennes til kontrollformål. behandlet. Vedtak: Saken ble trukket fra agendaen da den ikke ble ansett som formelt ferdig Seksjon C Saker til diskusjon C.1 Utveksling av synspunkter i Komitéen på forslag til endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 601/2013 som trekker godkjennelsen av enkelte kobolt-forbindelser fra markedet. Saken gjelder tilbaketrekning av enkelte kobolt-forbindelse fra markedet og ble grundig diskutert på møtet i oktober. Stoffene ble søkt re-godkjent tidligere i år, i den funksjonelle gruppen Mikromineraler. De var vurdert av EFSA, og i forordning (EU) nr. 601/2013 fikk de regodkjenningen. I ettertid er det imidlertid oppdaget flere feil i denne behandlingen. Opplysningene om enkelte av koboltforbindelsene viser at de er ikke de samme som var godkjent tidligere, og de kan derfor ikke re-godkjennes. Andre opplysninger om sammensetning og nummerering var også misvisende. Vedtaket i SCFCAH, som førte til forordning (EU) nr. 601/2013, var alt for lite gjennomarbeidet, likevel ble det enstemmig. Nå er det lagt fram forslag til endringsrettsakt med følgende innhold: -Koboltpreparater skal blandes inn i fôr i form av premiks. Beskyttelse mot koboltstøv skal gjøres i tråd med nasjonale regler som implementerer EUs krav til beskyttelse av arbeideres helse og trygghet. 7
-Følgende koboltpreparater skal trekkes fra markedet: Koboltklorid heksahydrat, koboltnitrat heksahydrat og koboltsulfat monohydrat. -Vedlegget til forordning (EF) nr. 1334/2003, der alle koboltpreparatene har sin første godkjenning med identifikasjonsnummer E 3, skal oppheves. -Forordning (EU) nr. 601/2013, som inneholder re-godkjenningen, endres. Av godkjente koboltforbindelser finnes nå følgende: Kobolt(II)acetat tetrahydrat, kobolt(ii)karbonat, kobolt(ii)karbonathydroksid (2:3) monohydrat, coated, granulert kobolt(ii)karbonat, og kobolt(ii) sulfat heptahydrat. Alle har største tillatt innhold på1 mg/kg fullfôr og samme betingelser for bruk. Det kom innspill fra industrien (ved Fefana) i forkant av møtet der de oppfordret til å avvente videre diskusjon til alle nødvendige fakta er presentert. De mener det fortsatt er uklarheter ved produktnavn og kjemiske betegnelser. Saken haster, da det er ønskelig å endre rettsakten som ble vedtatt tidligere i år før den trer i kraft. Samtidig er det viktig å få alt riktig denne gangen. Kommisjonen fastslo at det var viktig å fjerne de 3 kobolt-forbindelsene, som ikke er godkjent, fra markedet raskt. (Dette gjelder kobolt-klorid hexahydrat, kobolt-nitrat hexahydrat og kobolt-sulfat monohydrat). Det er foreslått en overgangsperiode der stoffene fortsatt kan brukes, fram til seks måneder etter rettsakten er trådt i kraft. For premiks der forbindelsene inngår er overgangsperioden ni måneder, og for fôrblandinger som inneholder premiksen er den ett år etter i krafttrenden. For medlemsland som allerede har implementert 601/2013 gis det en egen overgangsperiode siden disse nylig har tilpasset seg. Kommisjonen gjennomgikk grundig det nye forslaget til rettsakt og annex, og presiserte alle endringer. Brevet fra Fefana ble delvis ansett som en unnskyldning for å ha ført til at Kommisjonen havnet i en lite ønsket situasjon. Det ble videre diskutert om det er hos produsentene eller brukerne ansvaret for brukersikkerhet ligger. For Kommisjonen er bruke-sikkerhet svært viktig. De fleste innvendinger kom på artikkel 2, og overgangsperiodene. Kommisjonen oppfordret til å sende sine innspill på e-post. Kommisjonen håper på å ha et flertalls-forslag klart til møtet i desember. Konklusjon: Kommisjonen lager nytt forslag til rettsakt som vil komme til avstemning i desember. Andre saker: M. 1 Innspill fra MS om medlemslandenes bruk av PCR som metode for å påvise animalsk protein i fôrvarer ved offentlig kontroll. Opplysning fra MS om at PCR også har sine svakheter da det er en veldig sensitiv metode og f.eks. forurensing fra melkepulver kan gi falske positive utslag på drøvtyggerprotein. Det skal være et fagmøte om denne problemstillingen i Frankrike og det kom forslag om å ta opp denne diskusjonen når ny informasjon fra møtet i Frankrike foreligger. M. 2 Spørsmål fra Fefana vedrørende rettsakt som ble vedtatt under septembermøtet. Saken gjelder propionsyre/propionsyresalter som ensileringsmiddel. I vedtatte rettsakt er bruksområdet snevret inn mer enn det EFSAs rapport skulle tilsi. Fefana ønsker en begrunnelse for dette. 8