Side 1 av 7 Vedlegg 1 - Strategisk kulturplan for Røyken 2015-2024 Idrett og friluftsliv Røyken kommune har med sin nærhet til Oslofjorden, Drammensfjorden og store skogsområder gode muligheter for den som er glad i friluftsliv. På sommeren kan man bade, gå og sykle turer eller slappe av på store friområder. Om vinteren er skiløypene populære, og de prepareres i store deler av kommunen. Idretten spiller også en viktig rolle, først og fremst for barn og unge. Det finnes tilbud om å delta i en rekke idretter på mange ulike nivåer. Hallkapasiteten i kommunen har økt, men vil fortsatt kreve utvikling over tid. Det er kostbart og ressurskrevende å drive anleggsutvikling. Kommunen er i stor grad avhengig av privat initiativ for å utvikle nye anlegg eller foreta større oppgraderinger. Samtidig opplever vi kraftig befolkningsvekst og forventningene til fasiliteter ser ut til å skjerpes. Mange idrettslag opplever drift og vedlikehold av anlegg som krevende. På friluftssiden er det færre og mindre organiserte aktører som bidrar til tilbudene. Lag og foreninger innen idrett og friluftsliv 20 idrettslag er ved inngangen til 2014 registrert i Røyken idrettsråd. De fleste større idrettsgrener er representert, med unntak av blant annet alpint, skøytesport, motorsport og svømming. Friluftslivet er mindre organisert, men har en rekke aktører som driver aktiviteter. De fleste lag og foreninger har utfordringer med å skaffe til veie trenere, oppmenn og økonomiske ressurser til drift. Dugnadsånden er sentral men også utfordrende. Park Parkavdelingen har en lang rekke større og mindre områder som stelles regelmessig. Viktigst er de store friområdene langs kysten og utearealene ved offentlige institusjoner. I tillegg kommer det nye, store friområdet Nilsemarka med hundeparken. Arbeidet er sesongbetont med vår og sommer som
Side 2 av 7 høysesong. Om vinteren legger parkavdelingen skøyteis på baner ved flere skoler. Etter hvert som kommunen blir mer urbanisert, vil det bli større behov for å ivareta områdene rundt tettstedene. Dette vil gjøre at behovet for gartnerkompetanse øker. En del av friområdene har enkle og til dels gamle fasiliteter. Spesielt gjelder dette Høvikvollen. Om vinteren kan arbeidet med skøyteis være en utfordring på grunn av klimatiske forhold. Kommunen har ikke kunstisbane. Parkavdelingen opplever en økende tilførsel av arbeidsoppgaver, blant annet trefelling, renovasjon og saker relatert til naturvern. Kulturskolen Røyken kulturskole har rundt 250 elever, hvorav 200 på helårsbasis. Kulturskolen gir undervisning i klassisk og rytmisk musikk, visuelle uttrykksformer, teater og andre kunst- og kulturuttrykk. Skolen har venteliste på rundt 350 elevplasser. Det er 11 ansatte, alle med høy kompetanse. Kulturskoletjenesten arbeider med å utvikle en helhetlig pedagogisk- og kunstnerisk plattform. Organisasjonslæring og entreprenørielt arbeid skal være kjennetegn for kulturskolen som ressurssenter. Hovedutfordringen er å skape en organisasjon preget av helhet og sammenheng. Skolen har små lærerstillinger, noe som gir store utfordringer med tanke på kontinuitet i organisasjonsarbeidet. Vi er faglig meget godt kvalifisert i arbeid med historisk og tradisjonelt innhold. En utfordring blir å fange opp trender og uttrykksformer i tiden og å forske på uttrykk som ennå ikke er skapt, samt det å utvikle flere møteplasser for elever ved skolen. Kulturskolen trenger økte økonomiske rammer og tidsmessige lokaler for å ta ned ventelister og møte befolkningsøkningen. Den kulturelle skolesekken Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Røyken legger vekt på høy egenaktivitet blant elevene og å gi dem mulighet til kreativ utfoldelse. Skolene og den enkelte
Side 3 av 7 elev skal være medskapende i arbeidet. Mengden av slike aktiviteter er unikt for DKS Røyken, og er et supplement til fylkets turnèordning der formidlingen står i fokus. Det er viktig med lokale samarbeidspartnere. Hovedutfordringen er at det ikke eksisterer en felles ordning der kulturkontaktene ved skolene har avsatt tid til koordinering. Samarbeid mellom skolene og DKS samt produksjoner fra fylkesnivå må videreutvikles. Ungdommens Kulturmønstring UKM Røyken har de siste år fått en stor økning i deltakelse. Videre er kvaliteten på arrangementet styrket. UKM Røyken ble nominert, som en av fem kommuner i Norge, til Årets UKM kommune i 2012. Lokalt har arrangementet funnet sted i Sekkefabrikken kulturhus med over 150 deltakere årlig. UKM Røyken blir drevet av et lokalt UA (Unge arrangører) og med lærerne ved Kulturskolen som konsulenter. UKM Røyken har flere store utfordringer. Det er viktig å lage en struktur med flere møteplasser enn en stor mønstring pr år. UKM vil, som en del av kulturskoletjenesten, ha flere arrangement fordelt utover året der UKM-begrepet også omfatter Ung Kultur Møtes. Kulturskolens prosjekt, Digital Arena, skal holde workshops og kurs innen teknikk, teknologi og moderne medier. Dette med tanke på å øke ungdommens kompetanse innenfor nyere kulturuttrykk og å planlegge og gjennomføre egne og andres arrangementer. Styrking av UKM vil kreve økte økonomiske rammer. Allmenn kultur Det har de siste fem årene vært en trend med økende antall søknader om tilskudd. Mange av søkerne, også fra private, utfordrer de eksisterende kriteriene. Flere større arrangementer/festivaler er etablert, og disse søker om større beløp i og med store budsjetter. Den kulturelle spasèrstokken, som omfatter kulturtilbud til eldre og uføre i og utenfor institusjoner, ble etablert i 2007 og finansieres av statlige midler. Kommunen har også en liten egenandel til dette konseptet. Videre drives kulturminneforvaltning og museal virksomhet på et minimum.
Side 4 av 7 Festivalene er en berikelse for kommunens kulturliv. Utfordringen er at søknadssummene ikke står i forhold til midlene kommunen har til rådighet for tilskudd. Økning i tilskuddsrammene bør gjøres for å opprettholde kvaliteten på festivalinnholdet. Fra 2015 er statsmidlene til Den kulturelle Spasèrstokken overført til fylkeskommunene, og fordelingsnøkkelen er endret. For Røykens del vil dette utgjøre 35 % reduksjon i tilskuddet i 2015. Det blir derfor en utfordring å opprettholde kvaliteten og bredden i dette kulturtilbudet. Kulturadministrasjonen er sårbar med henblikk på personalressurser. Lag og foreninger innen allmenn kultur Av sang og musikkforeninger er det 16 utøvende og 4 arrangørforeninger. Det er 2 aktive teatergrupper for barn og unge pluss kulturskolens teatergrupper. 7 tro og livssynsforeninger er knyttet opp mot barn- og ungdomsaktiviteter. Utover dette finnes det ca 40 ulike foreninger: blant annet 5 speidergrupper, 1 frivillig drevet ungdomsklubb og 2 juniorklubber drevet av foreldreutvalg ved skolene. Frivillig lag og foreninger trenger gode rammevilkår i form av offentlige driftstilskudd og egnede lokaler. Opprettholdelse og drift av lag og foreninger krever kompetanse og innsats fra frivillige. Kulturminnevern og lokalhistorie Den frivillige museale virksomheten i kommunen drives utmerket og med stor entusiasme av flere frivillige foreninger. Det finnes f eks et privatdrevet museum om isproduksjonen i Røyken. Cementmuseet er kommunalt og tilknyttet biblioteket. Widerøes flyfoto over Røyken ble i 2014 overført til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana for digitalisering og oppbevaring. Kommunen vil etter hvert få digital tilgang til fotografiene. Vi har bygdebøker som tar for seg lokalhistorien frem til år 2000. Kommunen benytter seg av fylkeskommunens fagkompetanse innen kulturminnevern. Kommunen er i ferd med å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, som ferdigstilles innen utgangen av 2014.
Side 5 av 7 Hvert eneste kulturminne er enestående og uerstattelig. Vi står overfor en utfordring når det gjelder å beskytte dem mot nedbrytning, vandalisme, brann og andre trusler de kan utsettes for. De ulike formene for trusler krever forskjellige typer tiltak. Et av de viktigste tiltakene er å spre kunnskap og skape allmenn forståelse for verdien av kulturminnene. Kulturhus Sekkefabrikken Kulturhus ble etablert høsten 2007. Dette som del av satsningen på å befeste Slemmestad som det kulturelle tyngdepunktet i kommunen. Det er investert 9 millioner kroner i oppgradering av bygg og utstyr, men huset trenger fortsatt midler til videreutvikling. Huset har raskt blitt definert som en regional scene for denne delen av fylket og brukes foruten Røykens innbyggere av befolkningen i Asker og Hurum. Sekkefabrikken vil trenge både kompetanse og utstyr for å videreutvikle kulturhuset fremover. Herunder gode økonomiske rammebetingelser. Frivilligsentralen Røyken Frivilligsentral fungerer som arena for frivillig arbeid. Sentralen bidrar til at frivillig innsats styrker det sosiale fellesskap i nærmiljøet og avhjelper individuelle behov som ikke dekkes av det offentlige eller andre organisasjoner. En viktig oppgave er å være medskaper av sosiale og helsebringende arenaer. Om Frivilligsentralen lykkes er avhengig av i hvilken grad den evner å rekruttere og beholde samarbeidspartnere: eksempelvis frivillige enkeltpersoner og lokale organisasjoner innenfor det sosiale og humanitære feltet. Både erfaring og forskning viser at det blir større konkurranse om folks tid, og at frivillige vil gi en tidsavgrenset innsats tilpasset livssituasjon og alder. Samtidig blir det et økende krav om at de frivillige ønsker å bruke sin kompetanse heller
Side 6 av 7 enn å utføre rutineoppgaver. Å kombinere disse betingelsene med frivillige oppgaver, er og vil være en utfordring i tiden framover. Humanitære lag og foreninger Antall medlemskap i foreninger generelt er synkende. Lag og foreninger med humanitært formål, sliter med nyrekruttering i hele Norge. Det meldes om dette også i Røyken. Det gjøres fortsatt en stor innsats. Engasjement og deltagelse har, i tillegg til å utgjøre en forskjell for andre, stor betydning for medlemmene selv. Alle foreninger med nasjonal overbygging har nyrekruttering på dagsorden. Når nyrekrutteringen uteblir, fører det til at medlemsmassen blir eldre og eldre. På lengre sikt gir dette store utfordringer for foreningene på mange plan. Biblioteket Hovedbiblioteket i Slemmestad har et tilfredsstillende tilbud av ny og relevant litteratur og medier for de fleste. Filialen på Midtbygda har et godt tilbud til barn og unge. Biblioteket driver utstrakt innlån av litteratur, blant annet til fremmedspråklige lånere og faglitteratur for studenter. Biblioteket er en uformell møteplass for alle. Det arrangeres møter med forfattere, litteraturkafèer, eventyrstunder, litteraturveiledning av skoleklasser og barnehagegrupper. Tilrettelegging av lokalene som arena for arrangementer og debatter, dele lokalene i soner for ulike behov blant brukerne og for fremtidig ubemannede åpningstider. Dagens trange lokaler begrenser mulighetene til økt og endret bruk. Dette er bekymringsfylt, spesielt med tanke på den forventede befolkningsveksten. blir å innhente strategisk og praktisk IKT-kompetanse, kompetanse på gjennomføring av arrangementer, videreutvikle kunnskap om litteratur og formidling av denne, innhente dokumentasjon om lokalsamfunnet for å imøtekomme befolkningens ønsker og behov ved deltakelse i samfunnet og utvikling av kommunen.
Side 7 av 7 Geologisenteret Skoleklasser og andre grupper geologiinteresserte mottas til undervisning om Oslofeltet. Det er tilrettelagt mange geologiske interessante lokaliteter ute i terrenget ved hjelp av skilting. Arrangementer om geologi tilbys i tillegg til de etablerte Fossildagene. Røyken kommune ønsker å fokusere på geologien i forbindelse med utvikling av stedet Slemmestad. Dette medfører at senteret kan stå overfor store endringer og utfordringer fremover. Det vil bli behov for økt kompetanse innen geologi, videreutvikling av lokalitetene ute og avdekking av flere nye lokasjoner. Kommunen ønsker å få etablert et nytt geologisenter sammen med nytt bibliotek. Cementmuseet Grupper og enkeltindivider besøker museet for en innføring i hva fabrikken har betydd for utviklingen av Slemmestad fra 1880-årene til i dag, om fremstilling av sement og om teknisk industrihistorie. Utstillingen er hovedsakelig lagt opp som selvstudie, men guiding kan bestilles. Lokalhistoriske arrangement avholdes fra tid til annen. Avklare hvordan vi skal formidle industri- og stedshistorie i en digital tid. Hva ønsker femtidens besøkende å vite. Knytte til seg kompetanse på formidling av vår nære fortid. Sikre dokumentasjonene som finnes. Fornying av Cementmuseet må sees i sammenheng med nytt bibliotek og geologisenter.