Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA
PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort sikt engasjere og øke barn og unges forståelse for forskningens betydning i samfunnet. PROFORSK skal på lang sikt bidra til å rekruttere forskere innenfor alle fagområder, og vise at det finnes mange innganger til en karriere som forsker. PROFORSK skal særlig bidra til å vise betydningen av tverrfaglighet og flerfaglighet i forskningen, gjennom å støtte tiltak som går på tvers av fagområder PROFORSK skal primært støtte tiltak som treffer de unge i fritiden, og tiltak som ikke har noen direkte kobling til skolens læreplaner. Det utelukkes likevel ikke at skolen kan være en arena for utvikling og utprøving av tiltak.
Target groups PROFORSK skal rette seg mot alle aktører som ønsker å bidra til å nå målene i programmet. Søkere kan enten være tilknyttet forskningsmiljøer eller andre institusjoner eller foretak, inkludert enkeltmannsforetak. Hovedmålgruppen for tiltak støttet av programmet er barn og unge i alderen 6 21 år. Men det er også mulig å søke om midler til tiltak rettet mot andre målgrupper, dersom tiltaket har ringvirkninger for aldersgruppen 6 21 år.
Developing new criteras for calls Med PROFORSK endrer Forskningsrådet PROREALs virkeområde på to måter: PROFORSK skal profilere og rekruttere til forskning i tråd med utfordringer og målsettinger PROFORSK skal utvide det faglige perspektivet fra å omfatte kun realfag til også å rette seg mot andre fagområder og spenne på tvers av fag
Challenges / actions Synliggjøre ulike prioriteringer og satsningsområder i de årlige utlysningene og rekruttere tverrfaglige søknader/miljøer Programmet skal formulere konkrete resultatmål som en del av den årlige planleggingen. Dele og spre kunnskap som skapes gjennom programmet Etablere delingsarenaer og møteplasser Det er generelt vanskelig å måle effekten av rekrutteringstiltak Forskning på PROFORSK-prosjekter Hvorfor forske på PROFORSK-prosjekter? PROFORSK ønsker å tilegne seg kunnskap om initiativenes effekt ved å følge opp 2-3 prosjekter innenfor hver programperiode. Hensikten med følgeforskningen er å bidra til økt kunnskap om hvordan ulike pedagogiske og kommunikative strategier, som tar sikte på å få barn og interessert i forskning, «virker»!
Administration Det overordnete ansvaret for programmet ligger i avdeling for forskningskommunikasjon i kommunikasjonsenheten. Øverste bevilgende myndighet ligger hos hovedstyret v/administrerende direktør. Programmet administreres av en programadministrasjon. Programmet skal ha et programstyre bestående av tre medlemmer og et varamedlem med relevant faglig og kommunikasjonsfaglig kompetanse.
Tentative Action Plan Action Styret reviderer programplan og sender ny versjon til TE Melde inn sak til DM/budsjettmøte høsten 2015. Adm skriver sakspapirer Bruke interne ressurser/kontakter til å fremme tiltak Synliggjøre PROFORSK på arenaer som nettverksmøter og på andre delingsarenaer inkludert mediene. Følgeforskning. Success Measure Godkjenning av programplan Intern (del) finansiering/budsjett post Langsiktig delfinansiering fra KD/Udir Motta min. 30 kvalifiserte prosjekter årlig / posisjonering av programmet, hvorav 1-3 følgeforskes/evaluer es årlig 7 Who is responsible Due Date TE / Adm. / Styret Februar 2016 TE / Adm. Januar 2017 TE / Adm. /KT August 2016 Adm. / Styret September 2016 (annual)
Reflection Excellent network experience and great speakers both plenary sessions and workshops! Many of the presenters have addressed the importance of being aware of gender stereotypes in STEM. But few have discussed the topic explicitly. Here are two examples of articles that both addresses gender stereotypes and barriers in STEM: Sinnes, Astrid T. and Marianne Løken (2012) Gendered education in a gendered world: looking beyond cosmetic solutions to the gender gap in science: http://link.springer.com/article/10.1007%2fs11422-012-9433-z This article argues that adjusting science subjects to match perceived typical girls and boys interests risks being ineffective, as it contributes to the imposition of stereotyped gender identity formation thereby also imposing the gender differences that these adjustments were intended to overcome. This article also argues that different ways of addressing gender issues in science education themselves reflects different notions of gender and science Løken, Marianne (2014) When Research Challenges Gender Stereotypes: Exploring Narratives of Girls Educational Choices: http://link.springer.com/chapter/10.1007/978-94-007-7793-4_17 This chapter explores how narratives written by girls who have chosen to study subjects where they are strongly underrepresented, such as technology, engineering, mathematics and physics, challenge common perceptions about girls and/in science 8
Thank you for letting us participating in the 2015 Intel ISEF Educator Academy 9
Copyright 2014 Intel Corporation. All rights reserved. Intel and the Intel logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries. *Other names and brands may be claimed as the property of others.