Sensorveiledning 4. avdeling vårsemesteret 2011 Oppgave 2.

Sensorveiledning 4. avdeling vårsemesteret 2011 Oppgave 2. Fra inntektsskatteretten: a. Gi en oversikt over i hvilke sammenhenger det har betydning å trekke grensen mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved arbeid og mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved kapital. (Det nærmere innholdet av de enkelte reglene skal ikke behandles.) b. Gjør rede for hvordan grensen trekkes mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved arbeid, og mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved kapital. Begge oppgaver skal besvares. 1. Pensum/Læringskrav Pensum/læringskravene i skatterett vårsemesteret 2011 er beskrevet som følger: Det kreves god forståelse av følgende emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder trygdeavgiften, og hvilke skattesatser som gjelder for disse). Skattesubjektene, herunder familiebeskatningen og de sentrale regler om skattlegging av selskaper og selskapsdeltakere. Reglene om skattepliktig alminnelig inntekt av fordeler vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet. Fradragsrett for utgifter knyttet til slik inntekt. Fradragsrett for gjeldsrenter og andre finansutgifter. Kapitalgevinster og -tap. Tidfestingsregler for arbeids- og kapitalinntekter og for utgifter knyttet til slik inntekt. Rettkildene i skatteretten. Det kreves kjennskap til følgende emner: De grunnleggende prinsippene i internasjonal skatterett Tidfestingsregler for virksomhetsinntekt. Reglene om personinntekt av arbeid. Litteratur Innføringslitteratur Aarbakke, Magnus: Skatterett, i Kåre Lilleholt (utg.): Knophs oversikt over Norges rett, 12. utgave 2003, s. 701-20. Hovedlitteratur Zimmer, Frederik: Lærebok i skatterett, 6. utgave 2009, unntatt kap. 17 19. Stoff som er satt med petit, omfattes ikke av lærestoffet. Boken dekker læringskravene godt. En del av det stoffet som er satt med petit og således ikke hører med til lærestoffet, vil likevel være nyttig lesning som bakgrunnsstoff, supplering osv. Støttelitteratur Brudvik, Arthur J.: Skatterett for næringsdrivende, 28. utgave 2005, eller senere utgaver. 1

Brudvik, Arthur J. m.fl.: Skattelovkommentaren 2003/04, 2004. Skattedirektoratet (utg.): Lignings-ABC 2004, 2005, og senere utgaver. 2. Oppgaven Oppgaven skal besvares på fire timer. Den omhandler grunnleggende og sentrale deler av skatteretten og kombinerer flere deler av lærestoffet. Den må anses som noe krevende, ved at kandidatene både må vise at de har oversikt og forståelse av skattereglene, samtidig som oppgaven stiller krav til detaljkunnskap. Det meste av det stoffet som er relevant for besvarelsen er stoff hvor det kreves god forståelse. De tre punktene ovenfor hvor det bare kreves kjennskap er også relevant for besvarelsen, men det vil være tilstrekkelig for en fullgod besvarelse bare å vise at de har kjennskap til disse emnene. Det aller meste av det relevante stoffet er behandlet greit i læreboken. Sentralt stoff i læreboken er bl.a. pkt. 3.2, 6.1, 6.3, 6.4, 6.6, 7.42, 7.6, 7.9.2, 7.9.3, 8.6.2,11.5, 11.6, 13.2.1, 13.2.3, 14.3 3. Spørsmål a) 3.1 Innledning Oppgaven spør om betydningen av å trekke grensen mellom inntektsartene, og det sies uttrykkelig at det nærmere innholdet av reglene ikke skal behandles. For å forstå betydningen av grensen, må kandidatene også ha forstått noe av innholdet av reglene. Dermed vil det også være nødvendig å si noe om innholdet for å vise at betydningen av å trekke grensen er forstått. Det bør imidlertid ikke sies mer enn det som er nødvendig for å forklare sammenhengen. I noen tilfeller kan det antagelig være et skjønnsspørsmål hvor mye som bør sies om innholdet. Sensorene bør være overbærende om kandidatene går litt for langt her, hvis det ikke går på bekostning av drøftelsen av grensedragningen. Det kan være naturlig innledningsvis å nevne at hovedbestemmelsen om inntekt, sktl. 5-1, stiller opp fordel vunnet ved arbeid, virksomhet og kapital, som alternative beskatningshjemler. For selve skatteplikten for alminnelig inntekt er det ikke nødvendig å konstatere hvorvidt fordelen er vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. Se om dette, læreboken pkt. 6.1 side 125. Samme sted er det også kort nevnt noen sammenhenger hvor det er nødvendig å trekke grensen mellom inntektskategoriene. Det nevnes bl.a. at skillet har betydning i forhold til personinntekt og i internasjonale forhold. Videre nevnes det i petitavsnittet at skillet har betydning i forhold til minstefradrag, lønnstrekk, lønnsinnberetning, og arbeidsgiveravgift. Slik oppgaven er formulert, kan det være naturlig først å drøfte arbeid vs. virksomhet og deretter drøfte virksomhet vs. kapital. De fleste besvarer oppgaven på denne måten, og jeg har også lagt opp sensorveiledningen slik. Det kan også tas utgangspunkt i de områder hvor det er aktuelt å skille, og forklare hvordan det forholder seg for hhv. fordel vunnet ved arbeid vs. fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved virksomhet vs. fordel vunnet ved kapital. 3.2 Grensen mellom fordel vunnet ved arbeid og fordel vunnet ved virksomhet 3.2.1 Personinntekt I læreboken fremstilles reglene om personinntekt av lønn m.v. i kap.13, mens kap. 2

14 omhandler personinntekt i enkeltpersonforetak. Personinntekt er grunnlag for trygdeavgift og toppskatt. Kandidaten bør her trekke linjen fra fordel vunnet ved arbeid og til personinntekt av lønn m.v. 12-2 bokstav a medfører ved henvisningen til 5-10 - at de fleste fordeler som er vunnet ved arbeid anses som personinntekt. Det er helt vesentlig å få frem at personinntekt av lønn m.v. er et bruttoinntektsbegrep, dvs. at det ikke gis noe fradrag i personinntekten. Dette følger av 12-2 bokstav a, som bare henviser til 5-10, mens fradragsreglene står i kap. 6. Personinntekt i virksomhet omfattes ikke av læringskravene, men inngår som en del av pensumlitteraturen. Det er imidlertid et pluss om kandidatene nevner at personinntekt i virksomhet er et nettoinntektsbegrep. De som ikke nevner dette, bør ikke trekkes for det. 12-2 bokstav f slår fast at i virksomhet er det beregnet personinntekt, jf. 12-10 til 12-14, som anses som personinntekt. I følge 12-11 er det alminnelig inntekt fra virksomheten... som danner utgangspunkt for beregning av personinntekten. Virksomhetsinntekt kan opptjenes både av personlige skattytere (enkeltpersonforetak) og selskaper (AS/ASA og deltakerlignede selskaper). Noen kandidater glemmer enkeltpersonforetak i denne forbindelse og forutsetter nærmest at det bare er selskaper som kan ha virksomhetsinntekt. Disse tar ofte utgangspunkt i 12-2 bokstav a og slår fast at det bare er arbeidsinntekt som anses som personinntekt, mens virksomhetsinntekt, opptjenes av selskaper som bare beskattes for alminnelig inntekt (28 %). Noen trekker så inn at aksjonærene beskattes for utdelt utbytte m.v. Andre ser på 12-10 første ledd som et unntak for virksomhetsinntekt som opptjenes av enkeltpersonforetak. At noen roter litt her, kan kanskje forklares med at personinntekt i virksomhet ikke omfattes av læringskravene. Det kan derfor være grunn til å være litt overbærende med de som roter litt her. Det er imidlertid en grov feil hvis det gis uttrykk for at virksomhetsinntekt ikke er personinntekt. Beskatning av aksjonærer og deltakere faller på siden av oppgaven, men det kan være greit å ta med hvis det gjøres for å vise at samlet skattesats blir omtrent den samme som for høye arbeidsinntekter. 3.2.2 Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift Det har også betydning å trekke grensen her, siden trygdeavgiftssatsene er forskjellige for hhv. virksomhetsinntekt og arbeidsinntekt. Trygdeavgift er behandlet i læreboken pkt. 3.2.4 s. 91-92. For lønnsinntekt er trygdeavgiftssatsen 7,8 % og for virksomhetsinntekt 11 %, jf. Stortingets folketrygdvedtak 2. Det har ingen betydning om kandidatene har folketrygdvedtaket for hånden, men de bør vite at det er forskjellig sats for hhv. virksomhetsinntekt og lønnsinntekt. Det er også bra om det nevnes at det for lønnsinntekt skal beregnes arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven 23-3, mens det ikke skal svares arbeidsgiveravgift av virksomhetsinntekt, og at dette er en del av forklaringen mht. satsforskjellen for trygdeavgiften, jf. læreboken s. 92. Arbeidsgiveravgiften er imidlertid viet liten plass i læreboken, og oppgaven må kunne besvares bra selv om dette utelates helt. 3.2.3 Fradragsreglene Kandidatene kan gjerne ta utgangspunkt i at hovedregelen om fradrag i 6-1 ikke skiller ettersom kostnadene har sammenheng med arbeidsinntekt eller virksomhetsinntekt. Som hovedregel er også fradragsretten den samme for kostnader som har sammenheng med hhv. arbeids- og virksomhetsinntekt. Kandidatene bør imidlertid få frem at noen fradrag 3

bare er aktuelle for de som har arbeidsinntekt, mens andre fradrag bare er aktuelle for virksomhetsutøvere. Det viktigste eksemplet er minstefradrag, se læreboken pkt. 7.6 s. 213 flg. Som hovedregel må en ha arbeidsinntekt for å få minstefradrag, jf. 6-30. De kan også gjerne nevne at minstefradraget som oftest er langt høyere enn de kostnader som en lønnstaker har i forbindelse med sitt arbeid, og at de fleste lønnstakere derfor vil kreve minstefradrag og ikke fradrag for faktiske kostnader. De som bare har virksomhetsinntekt, kan på den annen side bare kreve fradrag for faktiske kostnader. Kandidatene kan også gjerne nevne at fradrag for fagforeningskontingent bare kan kreves av lønnstakere, se 6-20 (4). Det er petitstoff, se Zimmer pkt. 7.9.3 og det kan ikke forventes at kandidaten ser denne nyansen i forhold til virksomhetsutøvere. Få kandidater er inne på dette. Reglene om fradrag for pensjonspremier er noe forskjellige for de som har arbeidsinntekt og de som har virksomhetsinntekt, se læreboken pkt. 7.9.2 s. 217. Her er det ikke sagt noe om virksomhet, og det kan ikke forventes at kandidatene klarer å se forskjellen mellom arbeidstakere og virksomhetsutøvere i forhold til disse reglene. Arbeidstaker får fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning og offentlig pensjonsordning, se 6-47 (1) bokstav a og b, som begge bare gjelder pensjonsordninger i arbeidsforhold. En virksomhetsutøver kan bare få fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning, se 6-46 (3). Jeg har ikke sett noen som har vært inne på dette. Standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, jf. 6-70, er betinget av at vedkommende har inntekt av personlig tjeneste, se 6-70 (1) bokstav b jf. 2-3 første ledd d. Virksomhetsutøvere kan altså ikke kreve standardfradrag. Dette fradraget er ikke nevnt i læreboken, og det kan ikke forventes at kandidaten ser dette. Ingen av de besvarelser jeg har rettet har vært inne på dette. 3.2.4 Skattefri arbeidsinntekt En del kandidater nevner reglene om skattefri arbeidsinntekt i 5-15 og at disse bare gjelder for arbeidsinntekt og ikke virksomhetsinntekt. Særlig bokstav i og arbeidsvederlag som ligger under grensen for lønnsinnberetningsplikt er det på sin plass å nevne, se Zimmer s. 138 pkt. 6.3.3 a. Det er også regler om skattefrie naturalytelser som bare gjelder i arbeidsforhold, se bl.a. 5-12 (4) om rimelige lån, 5-14 om aksjer til underpris og reglene i Finansdepartementets skatteforskrift 5-15 A, gitt med hjemmel i sktl. 5-15 A. Se læreboken s. 138 flg. 3.2.5 Tidfestingsreglene I forhold til tidfestingsreglene er det helt sentralt at arbeidsinntekt tidfestes etter kontantprinsippet i 14-3, mens virksomhetsinntekt tidfestes etter realisasjonsprinsippet i 14-2. Selv om det bare kreves kjennskap til reglene om tidfesting av virksomhetsinntekt, så må det forventes at kandidatene ser denne forskjellen. Forskjellen mellom kontantprinsippet og realisasjonsprinsippet bør nevnes kort, se læreboken pkt. 11.5 og 11.6 s 311 flg. Tilsvarende skille er det for fradragsposter som har sammenheng med hhv. arbeid og virksomhet. 3.2.6 Tilordningsspørsmål Skillet mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt kan også ha betydning i forhold til spørsmål om tilordning av inntekt. Arbeidsinntekt kan bare tilordnes personlige skattytere. En skattyter kan ikke opprette et aksjeselskap og la lønnsinntekt tilflyte aksjeselskapet se læreboken s. 152. En virksomhet kan imidlertid drives gjennom et aksjeselskap, og inntekten kan da tilordnes aksjeselskapet. Enkelte kandidater er inne på dette, og bør da få honoreres for det. 4

3.2.7 Innvinning Enkelte kandidater nevner at arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt innvinnes på forskjellige måter. Innvinningen markerer overgangen fra inntektsmulighet til aktuell inntekt, se læreboken s. 120. Det trenger ikke være noen forskjell, og ofte kommer det ikke så mye ut av det kandidatene skriver. Arbeidsinntekt innvinnes etter hvert som arbeidet utføres, mens virksomhetsinntekt først og fremst innvinnes etter hvert som varer eller tjenester omsettes i virksomheten. De som nevner dette bør få et pluss for det. 3.2.8 Personfradrag Enkelte kandidater er inne på personfradrag, jf. sktl. 15-4. Dette er ikke noe egentlig fradrag, men bunnfradraget i alminnelig inntekt, som det ikke blir beregnet skatt av. Det gis bare til personlige skattyter, men både næringsdrivende og lønnstakere. Det er derfor ikke noe poeng å nevne dette. Hvis noen sier at det bare er lønntakere som får personfradrag, er det en klar feil. En slik slutning kan ha sammenheng med at de forbinder næringsdrivende med selskaper, jf. ovenfor. 3.2.9 Lønnsinnberetning Forskjellen har også betydning i forhold til lønnsinnberetningsplikten, jf. lignl. 6-2. Lønnsinnberetningsplikten er nevnt i læreboken s. 359. Dette er ikke lærestoff, og det kan ikke forventes at det er tatt med. Etter loven skal virksomhetsinntekt som utgangspunkt også innberettes, jf. særlig bokstav f, men det er omfattende unntak i en forskrift av 30.12.1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, særlig 7, som unntar utbetalinger som er nevnt i lignl. 6-2 nr.1 bokstav f, når mottakeren driver selvstendig næringsvirksomhet fra fast forretningssted i Norge. Svært få er inne på dette. 3.2.10 Forskuddstrekk og forskuddsskatt Også plikten til å beregne forskuddstrekk, som bare gjelder for lønnstakere, kan nevnes, jf. skattebetalingsloven 5-6. Av næringsinntekt skal det i stedet svares forskuddsskatt, se 6-1. Se læreboken s. 359. Dette er heller ikke lærestoff, og det kan ikke forventes at dette er med. Ingen av de jeg har rettet har nevnt dette. 3.2.11 Internasjonale forhold For personer som er bosatt i Norge gjelder globalinntektsprinsippet både for arbeids- og virksomhetsinntekt, jf. sktl. 2--1 (9), jf. læreboken s. 166. For å ta stilling til om det er internrettslig skatteplikt til Norge, er det dermed ikke nødvendig å skille mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt. Lønnsinntekt og virksomhetsinntekt kan imidlertid være behandlet forskjellig i skatteavtalene. Dette er bare så vidt berørt i læreboken s. 167. For personer som ikke er bosatt i Norge, reguleres skatteplikten av hhv. virksomhetsinntekt og lønnsinntekt av forskjellige bestemmelser, se sktl. 2-3 (1) bokstav b og bokstav d. Vilkårene for skatteplikt er også forskjellig. Tilsvarende gjelder i forhold til skatteavtalene. Se læreboken pkt. 6.6.3 s. 168-169. Det må antas at det bare vil være enkelte av de beste besvarelsene som vil ha med noe om internasjonale forhold. Det må imidlertid være mulig å få toppkarakter uten at noe om dette er med. Ingen av de besvarelser jeg har rettet har vært inne på dette. 3.3 Forskjellen mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved kapital 3.3.1 Skattesatser Den sentrale forskjellen her er at kapitalinntekt som utgangspunkt bare inngår i alminnelig inntekt og er ikke personinntekt. For virksomhetsinntekt skal det også svares trygdeavgift og toppskatt, i tillegg til skatt av alminnelig inntekt. Terskelvirkningen kan derfor være stor, avhengig av om en inntekt skal anses som personinntekt eller kapitalinntekt. Selv om det ikke er læringsstoff, vil kanskje noen kandidater peke på at visse kapitalinntekter skal trekkes ut av virksomhetsinntekten ved beregning av personinntekt, se 12-11 (3) bokstav a og læreboken pkt. 14.2.4 s. 370. Dette gjelder avkastning av finansobjekter. Kapitalgevinster som opptjenes i virksomhet, anses som fordel vunnet ved virksomhet, jf. sktl. 5-30 (1). Dette er ikke lærestoff, men enkelte kandidater er inne på dette. Siden det i følge 12-11 (1) er alminnelig inntekt fra virksomhet som er utgangspunktet for beregning av personinntekt, vil dermed også 5

kapitalinntekter inngå i personinntekten. Bare gevinst på finansobjekter skal skilles ut, se 12-11 (3) bokstav b jf. a, samt visse tomter i jord- og skogbruk, jf. fjerde ledd. Utenfor virksomhet skal kapitalgevinster ikke inngå i personinntekten. 3.3.2 Fradragsreglene - tap Fradragsreglene er i hovedsak de samme for de som har kapitalinntekt og de som har virksomhetsinntekt. Det er derfor ikke nødvendig å gå inn på forskjeller mht. fradragsretten i forhold til virksomhetsinntekter og kapitalinntekter. Noen kandidater vil kanskje nevne 6-2 (2) om tap i virksomhet, men at tap også er fradragsberettiget utenfor virksomhet etter 6-1. Se læreboken 7.4.2 g s. 205 206. Enkelte kandidater er inne på dette og bør honoreres. Det kan også nevnes at tap på fordringer utenfor virksomhet ikke er fradragsberettiget, se læreboken pkt. 8.6.3 s. 249. Det kan imidlertid ikke forventes at dette er med. 3.3.3 Tidfestingsreglene Realisasjonsprinsippet gjelder både for virksomhetsinntekt og kapitalinntekt. Det har dermed ingen betydning i forhold til tidfestingen å trekke grensen mellom virksomhetsinntekt og kapitalinntekt, og dette trenger kandidatene derfor ikke å omtale. 3.3.4 Tilordningsspørsmål Hvor en person driver virksomhet, kan tilordningsspørsmål oppstå hvis det er tvil om en formuesgjenstand skal tilordnes virksomheten eller eieren personlig. Dette kan så få betydning i forhold til om inntekten skal inngå i personinntekten. Det gjelder for eksempel et næringsbygg hvor eieren driver næringsvirksomhet, for eksempel som advokat, og hvor det også er en boligdel som eieren leier ut til boligformål. Hvis utleien holdes utenfor næringsinntekten, vil inntekten bli beskattet som kapitalinntekt, mens det vil bli personinntekt hvis utleien inngår som en del av virksomheten. Det kan ikke forventes at kandidatene ser denne problemstillingen. Jeg har ikke sett noen som har vært inne på dette. 3.3.5 Internasjonale forhold For skattytere som er bosatt/hjemmehørende i Norge gjelder globalinntektsprinsippet også i forhold til kapitalinntekt, jf. ovenfor pkt. 3.2.8 og læreboken s. pkt. 6.6.2 s. 166. Skatteavtalenes regulering av kapitalinntekter er beskrevet i læreboken s. 167, tredje avsnitt. Her kan det ikke forventes noe. Det kan evt. slås fast at reguleringen i skatteavtalene er forskjellige for hhv. virksomhetsinntekt og kapitalinntekt, og at ulike typer kapitalinntekter behandles forskjellig i skatteavtalene. For skattyter som ikke er bosatt i Norge, kan det nevnes at bare visse typer kapitalinntekter kan skattlegges etter norsk internrett, se læreboken pkt. 6.6.3 s. 168. Renteinntekter som opptjenes av personer bosatt i andre land, kan ikke skattlegges i Norge. Som nevnt under pkt. 3.2.8 må oppgaven kunne besvares bra selv om internasjonale forhold ikke tas opp. Ingen av de besvarelser jeg har rettet har vært inne på dette. 3.3.6 Omdanning til aksjeselskap Sktl. 11-20 og skatteforskrift FIN 11-20 har regler om skattefri omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap. Det er et vilkår for å kunne bruke disse bestemmelsene at en driver virksomhet, se sktl. 11-20 (1) bokstav a og forskriften 11-20-1. Frilansere m.v. kan altså ikke benytte disse reglene. Reglene er omtalt i læreboken s. 381, pkt. 15.1.2 b. Det er et klart pluss om noen ser dette. Ingen av de besvarelser jeg har rettet har vært inne på dette. 6

4. Spørsmål b) 4.1 Grensen mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved arbeid Grensen mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved arbeid er behandlet i læreboken s. 359 flg. pkt. 13.2.3. Dette er et tema som det kan skrives mye om. Læreboken konsentrerer seg om hovedpunktene, og det kan naturligvis bare forventes at kandidatene får frem hovedpunktene. Noen kandidater tar utgangspunkt i folketrygdloven 1-10. I Fabcon dommen, Rt. 2000 s. 1981, ble det lagt til grunn at uttrykket selvstendig næringsvirksomhet må ha samme innhold i folketrygdloven og skatteloven. Denne del av oppgaven kan imidlertid besvares godt, selv om kandidaten ikke finner frem til ftrl.1-10. På den annen side kan det ikke gi særlig uttelling bare å ramse opp vilkårene i 1-10, uten noen selvstendig drøftelse. Mange kandidater tar utgangspunkt i Ringnesdommen, Rt. 1985 s. 319. Denne dommen gjelder grensen mellom hobby og virksomhet, og ikke grensen mellom arbeidsinntekt og virksomhet. Det er derfor feil å anvende denne her. Derimot kan den brukes ved avgrensningen mellom kapitalinntekt og virksomhetsinntekt, jf. nedenfor. Kandidaten bør få frem hovedvilkårene for at noe skal anses som selvstendig næringsvirksomhet, dvs. at skattyter for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. Kandidaten bør særlig trekke frem betydningen av hvem som har ansvar for resultatet, som er det helt sentrale vilkåret ved avgrensningen. I en god besvarelse bør dette illustreres ved hjelp av rettspraksis. Også den økonomiske risiko og varigheten av aktiviteten ( vedvarende ) bør drøftes. 4.2 Grensen mellom fordel vunnet ved virksomhet og fordel vunnet ved kapital Denne grensen er behandlet i læreboken pkt. 14.3 s. 374 flg. Zimmer drøfter når forvaltning og utleie av fast eiendom er virksomhetsinntekt. Det må forventes at kandidatene får frem hva det skal legges vekt på ved denne grensedragningen. Det nevnes her fire momenter: aktiviteten som forvaltningen av gjenstanden krever omfanget av leieinntektene varigheten av leieforholdet og om det er utleie av forretningslokaler eller boliger Holstdommen, Rt. 1973 s. 931 kan gjerne også nevnes, men det er det er ikke mange som er inne på denne. Selv om det ikke er lærestoff, vil det være et pluss å nevne de retningslinjer som Lignings-ABC opererer med, som følges nokså konsekvent av ligningsmyndighetene. Ganske mange kandidater nevner disse retningslinjene. Det vil også være et pluss å nevne noen av de øvrige grensedragningene som er nevnt i petitavsnittet s. 375. Noen nevner Ringnesdommen, Rt.1985 s. 319. Som nevnt gjelder denne grensen mellom hobby og virksomhet. På den tiden var fordel ved egen bruk av bolig/fritidseiendom skattepliktig som kapitalinntekt (prosentligning). Det er derfor ikke feil å nevne den her Noen nevner at gevinst ved realisasjon av innbo m.v. som brukes utenfor virksomhet er skattefritt, mens det er skattepliktig i virksomhet. Selv om dette strengt tatt gjelder 7

kapitalgevinster og ikke fordel vunnet ved kapital, jf. 6-1, er det greit å nevne det, men det kan ikke medføre trekk om det ikke er med. Det samme gjelder at egen bolig og fritidseiendom i stor utstrekning kan realiseres skattefritt, jf. 9-3 annet ledd flg. Loven trekker selv grensen for hva som er skattefritt hvor en bolig brukes dels til boligformål og delvis i virksomhet, se 9-3 tredje ledd bokstav c. For øvrig så faller det utenfor oppgaven å gå nærmere inn på vilkårene for skattefrihet m.v. Earn out nevnes av noen. Dette er nevnt i læreboken s. 363 pkt. 13.2.4 under grensen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Det er også omtalt i petitavsnittet s. 362-363 pkt. 13.2.3 under grensen mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt. Alvdal Bygg dommen, Rt. 2008 s. 1307, gjelder grensen mellom virksomhetsinntekt og kapitalinntekt. Det må være et pluss for de som kommer inn på dette. Det skal imidlertid nevnes at ved dagens skatteregler er det ikke så mye å oppnå ved å forsøke å sette en høy goodwillverdi, slik som i Alvdal Bygg-dommen, siden slik gevinst nå inngår i personinntekten, jf. sktl. 12-11. Det året dommen gjaldt skulle slike gevinster holdes utenfor personinntekten. 5 Vurdering Under det første spørsmålet er det forskjellen mht. personinntekt og satsstrukturen, herunder trygdeavgift som står sentralt. Også tidfestingsreglene og minstefradrag er sentralt. Mange kandidater får ikke med seg så mye mer enn dette. Skriver de bra om dette, bør det være tilstrekkelig i denne delen. Spørsmål b omhandler sentralt lærebokstoff, og det må forventes at kandidaten får frem det sentrale mht. avgrensningen mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt og mellom virksomhetsinntekt og kapitalinntekt og foretar selvstendige drøftelser. Spørsmål a og spørsmål b henger tett sammen, ettersom spørsmål a er bakgrunnen for den grensedragningen som skal trekkes opp i spørsmål b. Selv om beskrivelsen i denne sensorveiledningen i hovedsak knytter seg til spørsmål a, tilsier ikke det at en må forvente at kandidatene skriver mer under spørsmål a enn under spørsmål b. Bedømmelsen må skje ut fra en helhetsvurdering, og det er vanskelig å angi noen prosentvis vektlegging av de to delene. Ved bedømmelsen må det legges stor vekt på kandidatens forståelse. Manglende forståelse under spørsmål 1 vil lett medføre at helhetsinntrykket blir dårlig, selv om kandidaten får med seg noen av de momenter som har betydning ved grensedragningen under spørsmål b. Her må det også tas i betraktning at kandidatene under spørsmål b får en del hjelp hvis de finner frem til folketrygdloven 1-10. Hvis kandidaten har vist god forståelse under spørsmål a, kan det på den annen side tilsi at en ikke ser så strengt på de kandidater som av tidsmessige grunner ikke rekker å gå så mye i dybden under spørsmål b. Sensorveiledningen er revidert på grunnlag av det som kom frem under sensormøtet den 31. mai og på grunnlag av egne erfaringer under sensuren. Oslo, 6. juni 2011 Per Helge Stoveland 8