Smittevernplan. (revisjon pr. september 16)

Smittevernplan (revisjon pr. september 16) Utarbeidet av: Dr. Åsulv Horverak, Spes. i allmennmedisin/samfunnsmedisin, kommunelege 1, revidert av Dr. Atle Kristensen Kommuneoverlege september 2016.

Innholdsfortegnelse PROSEDYRENR. Innhold PROSEDYREBESKRIVELSE Innholdsfortegnelse Smittevernplan 1 Delegasjon 2 Informasjon fra smittevernet 3 Næringsmiddelbårne infeksjoner 4 Meningitt i skoler og barnehager 5 Hepatitt B vaksinering 6 Håndtering av stikkskader 7 Tuberkulose 8 Influensa pandemi 9 HIV/AIDS 10 Varsling om smittsomme sykdommer 11 Smittevern i institusjoner 12 MRSA 13 Legionella 14 SARS 15 Fugleinfluensa 16 Vedlegg til smittevernplanen, plan for Ebola

Prosedyre nr. 1 DELEGASJON Delegasjon av oppgaver innen smittevernet i Songdalen kommune. Kommunestyret delegerer de oppgaver som er tillagt kommunelegen etter Lov om smittsomme sykdommer av 5. august 1994, nr. 55 til kommuneoverlege / smittevernlegen. Formell stedfortreder for smittevernlegen er kommunelege 2. Ved hans fravær skal kommunens øvrige fastleger overta stedfortrederansvaret. Som vedlegg til dette delegasjonsvedtak skal det til enhver tid foreligge navneliste over de leger som har oppgaver som følge av denne delegasjon. Delegasjonsvedtaket sammen med navneliste skal distribueres til: Helse- og omsorgssjefen i Songdalen kommune Fylkeslegen i Vest-Agder Infeksjonsansvarlig lege, Sørlandet sykehus HF Kristiansand Mattilsynet, distriktskontor for Vest-Agder

Prosedyre nr.: 1 1 Adresseliste over smittevernlege og stedfortredere i Songdalen kommune NAVN: ADRESSE: TELEFON: Kommuneoverlege/Fastlege Atle Kristensen Songdalen Legesenter Arb.: 38 18 51 20 4645 Nodeland Mob: 480 30 925 Kommuneoverlege 2/Fastlege Leif Erik Riddervold Songdalen Legesenter Arb.: 38 18 51 20 4645 Nodeland Mob: 915 24 145 Skolelege/Fastlege Kjell Kristensen Songdalen Legesenter Arb.: 38 18 51 20 4645Nodeland Mob.: 916 03 335 Helsestasjonslege/Fastlege Rune B. Hodne Songdalen Legesenter Arb.: 38 18 51 20 Songdalen legesenter Mob.: 994 21 679 Fastlege Cathrine Jakobsen Songdalen Legesenter Arb: 38 18 51 20 4645 Nodeland Mob: 951 16 031 Fastlege Brita Merete Zinck Songdalen legesenter Arb: 38 18 51 20 4645 Nodeland Mob: 916 107 57 De fire nederste på listen benyttes jfr. Smittevernlovens 3-5 og 6; legens plikt til å foreta undersøkelse og smitteoppsporing. MUNTLIG RÅDGIVNING: FOLKEHELSEINSTITUTTET Sentralbord 21 07 70 00 Faks 22 35 36 05 SMITTEVERN GENERELT RING MSIS Smittevernvakta 21 07 63 48 Dagtid: 21 07 66 43 Utenom arbeidstid: 21 07 62 00

VAKSINEBRUK RING VAKSINEAVDELINGEN Dagtid: 21 07 63 56 Utenom arbeidstid: 21 07 64 82 Faks 21 07 70 12

Prosedyre nr. 2 Informasjon fra smittevernet Hensikt: Sikre at skriftlig informasjon omkring smittevern holder høy faglig standard, er oppdatert og blir distribuert til dem det måtte angå. Ansvar: Smittevernlegen. Fremgangsmåte: Når smittevernet får henvendelser eller på egenhånd finner det nødvendig skal det utarbeides informasjon omkring aktuelle smittevernproblemer. Smittevernlegen står ansvarlig for innholdet i informasjonen. Smittevernlegen skal etter egen vurdering rådføre seg med infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller Folkehelsa ved utarbeidelsen av slik informasjon. Informasjon lagres etter hvert som den blir produsert som vedlegg til prosedyre 3. Minst en gang pr. år, eller når det ellers er påkrevet skal informasjonsdokumentene gjennomgås og ev. revideres. Referanse: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten Vedlegg: Nummer: Emne: Distribuert til: Revidert: Vedlegg nr. 2-1: Infeksjoner hos barn i Skolekontoret 16.04.06 barnehager Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-2: Mark i magen Skolekontoret 16.04.06 Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-3 Fotvorter/-sopp Skolekontoret 16.04.06 Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-4 Hodelus Skolekontoret 16.04.06 Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-5 Konjunktivitt Skolekontoret 16.04.06 Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-6 Brennkopper Skolekontoret t 16.04.06 Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-7 Skarlagensfeber Skolekontoret 16.04.06 Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-8 Vannkopper Skolekontoret 16.04.06 Helsestasjonen Vedlegg nr. 2-9 Hepatitt B og C Skolekontoret 16.04.06 Helsestasjonen

Vedlegg nr. 2-1 Infeksjoner hos barn i barnehager Barn i barnehager er hyppig utsatt for smittsomme sykdommer. Mange personer er samlet på et lite areal, og barn kan i liten grad beskytte seg mot infeksjoner. Generelle råd: Omhyggelig håndhygiene for voksne og barn. Bare papirhåndkle og såpedispenser bør benyttes. Sikre best mulig inneklima for barna. Luft ofte! Pass på at barna er passe kledd og at de holder seg tørre og varme på beina. Når skal barn holdes borte fra barnehagen ved infeksjoner? Det hadde vært ønskelig med faste enkle regler som var absolutte og som passet for alle. Dette lar seg ikke gjøre. Den enkelte situasjon må vurderes av barnets foreldre og barnehagepersonalet. Det må utvises sunt skjønn. Herunder følger det noen momenter som ofte tas med i vurderingen: HENSYNET TIL DE ANDRE: FOR Å HINDRE SMITTESPREDNING I BARNEHAGEN Alle infeksjonssykdommer har en inkubasjonstid, dvs. tiden som går fra man er smittet til sykdommen bryter ut. I denne tiden er man vanligvis frisk men minst like smittevarlig som etter at sykdommen er brutt løs. Både foreldre og barnehagepersonale er opptatt av å hindre smittespredning. Mange barn blir holdt hjemme først og fremst pga dette. Ettersom barnet oftest har vært smittespreder i flere dager før sykdom påvises, har det lite for seg å holde barnet hjemme dersom dette er den eneste grunnen. Smittespredning kan stort sett begrenses gjennom gode hygienerutiner. HENSYNET TIL BARNET SELV Barnets behov er viktigst! Et sykt barn som ikke kan delta i barnehagens daglige aktiviteter vil ha det bedre hjemme i fred og ro. ALLMENNTILSTANDEN til barnet er her avgjørende, ikke konkrete symptomer som grønt snørr, feber, øyebetennelse el.l. Er allmenntilstanden redusert bør barnet holdes hjemme. I sjeldne tilfeller av vanskelige hjemmeforhold vil barnehagepersonalet vurdere det som bedre for barnet å være i barnehagen selv om det er sykt. Sett fra smittevernsynspunkt er dette greitt dersom personalet mener at de kan påta seg merbelastningen. FEBER Mange infeksjonssykdommer starter med feber. Ofte er barnet syk i den grad at det er åpenbart at det bør holdes hjemme. Vanskeligere er det ofte å vurdere feber senere i sykdomsforløpet. De fleste barn er syke når de har feber og skal følgelig ikke i barnehagen. I noen tilfeller kan barn ha litt feber men likevel være i så god form at de klarer dagen i barnehagen. Medisinsk sett er dette ikke uforsvarlig. Dog er erfaringen at de fleste barn som har feber fra morgenen av blir slappere utover dagen. ANTIBIOTIKABEHANDLING Barn som bruker antibiotika kan være i utmerket allmenntilstand og kan derfor gå i barnehagen som vanlig. Barnets allmenntilstand er her avgjørende. Dersom barnet skal ha medisin i løpet av barnehagetiden må personalet være villig til å gi medisinen. For å sikre at medisineringen i barnehagen er trygg for ansatte, foreldre og barn, er det utarbeidet et standard skjema for medisinering av barn i barnehagen. Skjemaet finnes på barnehagenes hjemmesider. Skjemaet fylles ut av de foreldrene som vil delegere ansvaret med utlevering av medisin til egne barn. Skjemaet skal undertegnes av foreldre og resept skal vedlegges skjemaet.

Diare og med eller uten oppkast Folkehelseinstituttet anbefaler at barn med diaresykdom holdes bortefra barnehagen i 48 timer etter at de er symptomfrie.

Vedlegg nr. 2-2 MARK I MAGEN Småbarn får ofte mark i magen, og barnehagene vil støte på problemet. Det er mange myter og misforståelser omkring dette. Småmark gir ikke sykdom, bare ubehag og kløe rundt endetarmen. Dette er mest fremtredende på kveldstid og natt. Mennesket er vert for småmark. Det betyr at smitte går fra menneske til menneske. Følgende smitteveier er aktuelle: Man smitter seg selv gjennom fingerkontakt mellom endetarm og munn. Man smittes av andre gjennom fingerkontakt med smittede sengeklær, håndklær, undertøy, etc. fra smittede personer. Man smittes via luft, egg kan finnes i støv på soverom, i barnehager, etc. Forebygging og behandling: VASK HENDENE! Grundig håndvask bryter smittekjeden. Særlig viktig er dette hos småbarn som ofte putter fingrene i munnen. Neglene skal være korte. Benytt bare engangs papirhåndklær. Ikke bit negler eller suge på fingrene. Skift undertøy og håndklær ofte. Godt renhold, skikkelig støvsuging både hjemme og i barnehagene. Medikamentell behandling: Vanquin eller Vermox (reseptfrie). Alle familiemedlemmer bør behandles i samme periode. Dersom problemer i barnehager er utbredt eller stadig tilbakevendende, kan det være aktuelt å behandle hele barnehagen samtidig. Det er ingen grunn til å holde barn med småmark borte fra barnehagen. Påbegynt behandling og god hygiene er tilstrekkelig til å hindre smittespredning.

Vedlegg nr. 2-3 FOTVORTER/-SOPP Fotvorter er en virussykdom som går over av seg selv, men det kan ta lang tid. Fotsopp er en soppsykdom som ikke går over av seg selv. Den er svært vanlig. Begge tilstander er lite smittsomme dersom huden på føttene er hel og frisk. Forebygging er enklere og bedre enn behandling. Sørg for at huden på føttene er ren, tørr og uten sår og sprekker. Fottøy må passe. Små sår og sprekker skal behandles effektivt. Tett skotøy må tas av i timene. Elevene bør ha tøfler/innesko/sandaler stående på skolen til bruk i timene. Føttene må tørkes omhyggelig, spesielt mellom tærne, etter dusjing/bading. Hyppig strømpeskift tilrådes. Badesokker (tett gummisokker) kan brukes for å unngå smitte men anbefales ikke brukt til vanlig. De er dyre og må vaskes etter hver gangs bruk. Huden vil lett bli fuktig og lettere mottakelig for smitte. Strandsandaler eller vanlige sokker i dusj/bad beskytter ikke. Gulv i garderober/svømmehaller må vedlikeholdes og rengjøres grundig med vanlige vaskemidler. Gulvene må bli tørre fra dag til dag. Sprekker i belegg og fliser på gulv må repareres. Kroppsøving barbeint tillates ikke. Råd for bekjempelse av utbrudd. Med utbrudd menes at klart flere enn vanlig får fotvorter og/eller fotsopp. Elever og foreldre får informasjon. Fotbad med 0,5 % kloramin i dusj-rom brukes av alle. Hovedrengjøring av gulv i dusj-rom, garderober og svømmehall etter fukting med 5 % kloramin gjøres minst hver måned. Inkubasjonstiden (tid fra smitte til sykdom) for vortevirus er såpass lang at tiltakene må opprettholdes ut skoleåret for å stoppe videre smittespredning. Behandling av fotvorter. Som regel forsvinner vortene av seg selv over noe tid. Verucid-liniment (reseptfritt) kan anvendes, den må gjentas og man må være tålmodig. Behandling hos lege/fotpleier kan være aktuelt. Behandling av fotsopp. Det finnes effektive kremer og pudder som helbreder. Disse er reseptfrie. Behandlingen må fortsette til huden er helt frisk, så er forbyggende tiltak viktig. HOLD FØTTENE RENE OG TØRRE. SKIFT OFTE STRØMPER.

Vedlegg nr. 2-4 HODELUS Hodelus kan alle få! Lusene kan smitte ved direkte kontakt mellom mennesker samt gjennom luer, kammer og børster. Epidemier meldes regelmessig fra der hvor mange er tett sammen, f.eks. skoler og barnehager. Barn i alder 5-12 år er mest utsatt fordi det har mest kroppskontakt. Smitten skjer oftest i familien eller vennegruppen utenfor skole/barnehage. Eggene bruker ca. 6 døgn på å klekkes ut, men ofte går det 3 uke fra smitte til man merker man har lus. Oftest har man hatt lus en stund før man merker det. Panikk er det ingen grunn til. Forebygging. Unngå å låne luer, hjelmer, kammer og børster av hverandre. Prøv å unngå alt for tett kontakt hår mot hår. Behandling av luseangrep. Når lus er påvist i barnehage er det viktig at alle barna undersøkes. Familiemedlemmer til barn med lus må undersøkes. Se etter egg og lus, særlig innerst på hårene. Eggene er ganske små pæreformede dannelser som sitter fast når man tar dem mellom fingrene (i motsetning til flass som løsner). Den som er infisert skal behandles. Bruk Prioderm liniment eller Malation. Nix, Prioderm sjampo eller Rinsoderm sjampo gir ofte for lav giftdose til å drepe lusene og skal bare brukes på de som ikke kan bruke Prioderm liniment eller Malation. Følg bruksanvisningen nøye. Lusekam er fortsatt et godt hjelpemiddel til å fjerne både levende og døde lus. Barn som ikke er smittet skal ikke behandles. Det er ennå ikke gjort genetiske tester av hodelusa, men alt tyder på at lusa har blitt resistent mot medikamenter. Det er påvist også i andre land, sier insektforsker Reidar Mehl ved Folkehelseinstituttet. Tidligere har de mest vanlige midlene Nix, Prioderm og Malation virket på de fleste lusangrepne hoder. Men slik er det ikke lenger, hodelusa ser ut til å ha utviklet resistens særlig mot Nix, men kanskje også i noen tilfeller mot Prioderm og Malation. Da er det godt å ha en god finkam i bakhånd til supplerende bekjempelse og etterkontroll. Kamming av vått hår har vist seg å være den mest effektive måten å påvise hodelus på. Ved kamming av tørt hår blir håret og kammen statisk elektriske og de små luseungene kan fyke fra kammen tilbake i håret under kammingen. De store lusene flytter seg raskere i tørt enn i vått hår, og kan krype tilbake og inn i hårpartier som nylig er kammet. Men kammen kan også brukes til å bekjempe lusa. Da må kammingen utføres systematisk og grundig en gang om dagen, i vått hår, i minst åtte dager. Deretter en gang i uka i tre uker. Håret vaskes først med en vanlig sjampo, og kammes deretter grundig. Håndkledet over skuldrene vil ta i mot lus og egg som faller ned fra håret. Det er viktig å bruke en fintannet kam, sterkt lys, forstørrelsesglass og håndkle over skuldrene. Se etter lus og egg både på håndkledet og i kammen. Husk at både kam og håndkle må etterbehandles for å drepe alle lus og egg, enten ved vasking på 60 grader eller nedfrysing i minst fire timer. Rens kammen mellom hver person. I helsekostbutikker og på apotek har det kommet flere midler basert på planteoljer og urteuttrekk. Ett av midlene er registrert som medisinsk utstyr, mens de andre er uregistrerte. Flere slike midler er testet mot hodelus i utlandet, men ingen er funnet tilfredsstillende. Noen av midlene dreper lus og virker

lovende, men er ikke gode nok. Virkningsmekanismene er ikke kjent. Malation liniment og Prioderm liniment er fortsatt de mest effektive midlene, men det er viktig å følge godt med og kontrollere håret i tre uker etter siste behandling. Hvis lusene er resistente, vil de vanligvis bli lammet for en stund, for så å våkne til liv igjen. Disse lusene kan kammes ut av håret før de våkner. Etterkontroll er viktig. På skoler og barnehager kan alle barn kontrolleres hver annen uke inntil en måned etter behandling. Familiene til smittede barn bør undersøkes og behandles samtidig. Det har ingen hensikt å gjøre bekjempelsestiltak mot lus i bygninger eller møbler det stopper ikke smitten. Smitteoppsporing. Lusene smitter fortere enn de oppdages. Følgende smitteoppsporing kan brukes: Mål avstand fra hodebunn til ytterste egg på hårstrået. Hår vokser ca. 1 cm/mnd. Smittetidspunkt kan sannsynliggjøres. Andre familier kan varsles. HUSK: LUS ER IKKE FARLIG, SPRER INGEN SYKDOMMER OG ER INGEN URENSLIGHETSSYKDOM. Vedlegg nr. 2-5 ØYEBETENNELSER Med øyebetennelser menes konjunktivitter, øyekatarr. Øyebetennelser er en ufarlig selvbegrensende sykdom. Oftest er det smitte fra nese/svelg hos barn som allerede er forkjølet. Smitten overføres fra barn til barn på samme måte som forkjølelse. Sykdommen er verken mer eller mindre smittsom enn andre luftveisinfeksjoner. Viktigste smitteforebyggende tiltak er omhyggelig håndhygiene hos både barn og voksne. Det er her også inkubasjonstid fra smittetidspunkt til sykdomsutbrudd, så barnet smitter noen dager før sykdommen bryter ut. Bakterier er oftest årsak og lar seg behandle med dråper/salve (Kloramfenikol/Fucithalmic). Dette er reseptpliktig. Før drypping rengjøres øyet med rent vann slik at puss fjernes. Behandlingen anbefales gjennomført selv om sykdommen oftest er selvbegrensende. Det er ingen medisinsk god grunn for å nekte barnet deltakelse i barnehagen når det har øyebetennelse dersom det ellers er i god form. Sykdommen er ufarlig. Barnet har vært smitteførende flere dager før synlige symptomer. Anvend ellers de generelle retningslinjer for håndtering av infeksjonssykdommer i barnehager og skoler.

Vedlegg nr. 2-6 BRENNKOPPER Brennkopper (impetigo) er en hudinfeksjon som stort sett er forårsaket av gule stafylokokker, ev. av streptokokker. Sykdommen er ikke farlig men har en tendens til å smitte lett fra barn til barn, men også fra kroppsdel til kroppsdel. Vanligste lokalisasjon er ansikt og hender. I barnehager kan det bli et problem der smittekildene er mange, og det er vanskelig å få gjennomført effektive tiltak. Bakterien som forårsaker brennkopper forefinnes normalt på svært mange av oss til enhver tid. Den er ikke mulig å utrydde. Målet med tiltak er å redusere spredning av bakteriestammer som er spesielt hissige. Behandling: Lokalbehandling er vanligvis tilstrekkelig. Vask lesjonene med såpe og vann. Skorpene kan forsiktig fjernes ved vask. Antiseptisk salve eller Bacimycin salve eller krem er effektivt. Gjenta dette 2-3 ganger daglig. Tildekk sårene med plaster eller en kompress. Dersom det er svært mange sår på ett barn, eller at det er mye hevelse og rødhet omkring et sår som brer seg ut i størrelse, er behandling med tabletter eller mikstur med antibiotika å tilråde. Barn kan gå i barnehagen dagen etter at behandling er iverksatt. Å hindre smittespredning er vanskelig og viktig. God håndhygiene. Dette er alltid viktig, men spesielt når det er brennkopper i barnehagen. Påse at barna også har kortklipte negler, gi ev. beskjed med hjem. Sanering av miljøet i barnehage og hjem er viktig. Kokevask håndklær og sengetøy. Kosedyr er ofte en smittekilde man glemmer. Vedlegg nr. 2-7 SKARLAGENSFEBER Skarlagensfeber er halsbetennelse med hudutslett. En spesiell type streptokokk-bakterier er årsaken. Smitten er som ved halsbetennelse, og den behandles også som dette, vanligvis med penicillin i 10 dager. Barnet kan gå i barnehage dagen etter iverksatt behandling hvis det ellers har god allmenntilstand. Unngå smittespredning ved Omhyggelig håndhygiene Hold barna mest mulig utendørs Unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehagen Vask leker daglig Bruk engangshåndklær

Vedlegg nr. 2-8 VANNKOPPER Vannkopper er en sykdom vi ikke vaksinerer mot i dag. Vaksine finnes men anvendes nå bare på de som behandles med cellegift, skal organtransplanteres eller har visse alvorlige sykdommer. Vannkopper er minst plagsomt når man får det som barn. Gjennomgått sykdom gir varig beskyttelse mot ny smitte. Derfor er det ikke spesielt viktig å unngå smitte blant normale barn. Sykdommen smitter også i inkubasjonstiden, dvs. tiden som går fra barnet er smittet til sykdommen bryter ut, 2-3 uker. Vannkopper smitter gjennom luft men kan også smitte gjennom væske fra koppene/utslettet. Noen barn får andre sykdommer i forbindlese med vannkopper som ørebetennelse, lungebetennelse, etc. Følgende råd kan være fornuftige: Barnet holdes borte fra skole/barnehage fordi de er syke og ikke bør være i alt for stor aktivitet, ikke først for fremst for å hindre smittespredning. Allmenntilstanden skal avgjøre om barnet kan være i barnehage/skole eller ikke. Ofte er det fornuftig å holde barnet borte fra skole/barnehage de første dagene av sykdommen, dvs. fra utslettet bryter ut til det har begynt å tørke inn, da er faren for komplikasjoner svært liten. Vedlegg nr. 2-9 HEPATITT B OG C (SMITTSOM LEVERBETENNELSE) Hepatitt B og C er virusinfeksjoner som stort sett spres ved blodsmitte. Virus må trenge gjennom huden for å kunne gi sykdom. Virus kan IKKE trenge gjennom hel hud. Inngangsport i form av f.eks sår, rift i huden må finnes. Det finnes vaksine mot hepatitt B men ikke mot hepatitt C. Etter gjennomgått sykdom blir de fleste immune og ikke smittefarlige. Få blir smittebærere. De har virus i blodet selv om de er friske. Smittebærere kan påvises med blodprøver. Barn kan også være smittebærere. Flest smittebærere finn vi blant innvandrere fra Sørøst-Asia og sprøytenarkomane. Helsesøstre og leger er bundet av taushetsplikten og kan IKKE gi opplysninger til barnehager eller skoler om hvem som er kjente kroniske smittebærere. Man kan heller ikke gardere seg mot at det finnes smittebærere som ikke helsetjenesten vet om. Rutinene rundt behandlingen av blodsøl i skoler og barnehager må derfor være så gode at de uansett sikrer mot smittespredning. Forholdsregler: Det er ikke nødvendig med spesialbehandling av smittebærere. Sykdommen smitter ikke gjennom drikkekar osv, og for disse og andre barn gjelder generelt; håndvask etter toalettbesøk og bleieskift, vanlig vask av kopper og kar i oppvaskmaskin. Dersom blødende sår oppstår skal man generelt være forsiktig med omgang med blod, særlig hvis man selv har rifter eller sår på hender.

Bruk gjerne gummi- eller plasthansker. Sår renses grundig og tildekkes. Bruk hansker ved fjerning av blodsøl. Vask det tilsølte området grundig med såpe og vann. Klær med blodsøl vaskes helst på kokevask dersom de tåler det, ellers på vanlig måte. Smittebærer med åpne eller blødende/væskende sår bør ikke benytte felles svømmebasseng. Det bør heller ikke andre med åpne sår gjøre. Faren for å bli smittet er minimal dersom disse retningslinjene følges. Det er derfor ikke aktuelt å vaksinere personalet eller andre barn i vanlige skoler og barnehager. De kan i helt spesielle tilfeller komme på tale å vaksinere personale og andre barn i familiebarnehager/hos dagmødre som passer barn som er smittebærer.

Prosedyre nr. 3 Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner Hensikt: Sikre at mulige epidemier med næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon blir oppdaget tidligst mulig. Identifisering av smitteagens. Forebygge spredning. Ansvar: Smittevernlegen i Songdalen Kommune Kommunelege II i Songdalen kommune Allmennleger i Songdalen Mattilsynet (næringsmiddelkontrollen) Avtale: Det vises til AVTALE OM SAMARBEID MELLOM MATTILSYNET FOR VEST-AGDER OG SONGDALEN KOMMUNE PÅ DET MEDISINSKFAGLIGE OMRÅDET underskrevet 25.02.08. Definisjon: Næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon: Enhver tilstand i magetarm der det er mistanke om at denne er utløst av inntak av drikkevann eller andre næringsmidler. Denne prosedyre kommer til anvendelse når det er 2 eller flere syke, og der det samtidig er mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikker eller offentlig vannforsyning. MELDINGSALTERNATIVER VED NÆRINGSMIDDELBÅREN INFEKSJON: Lege som får kontakt med pasient der det er mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon skal snarest mulig gi beskjed til smittevernet, fax 38 185121 eller telefon 38 185120, vedlegg næringsmiddel 1. Dersom næringsmiddelkontrollen er første instans som får kontakt med pasienten gis smittevernet beskjed, bruk vedlegg næringsmiddel 1. Smittevern eller næringsmiddelkontroll fakser beskjed til Mikrobiologisk avd., Seksjonsleder for bakteriologisk seksjon, faks 38 07 34 91, vedlegg næringsmiddel 2. Om mulig opprettes telefonkontakt, 38 07 34 90. Smittevernet fakser ut til alle allmennleger og legevakten, vedlegg næringsmiddel 3. Smittevernet melder til Folkehelsa/Mattilsyn Fylkeslegen skal ha gjenpart av slike meldinger på faks 38 17 60 03. Viktige e-post adresser: solvi.noraas@sshf.no www.utbrudd.no utbrudd@fhi.no Atle.kristensen@Songdalen.kommune.no Smittevernlege Erik.Riddervold@Songdalen.kommune.no Kommunelege II Mikrobiologisk avdeling Mattilsynet/Folkehelsa

LEGENS OPPGAVER: Sikre avføringsprøve så raskt som mulig. Send med pasienten prøveglass, konvolutt og ferdig utfylt rekvisisjon. Husk å rekv. kopi av prøvesvaret til smittevernlegen. Informer pasienten om at det er viktig av prøven kommer så raskt som mulig til sykehuset. Meld fra til smittevernlegen så raskt som mulig. VIDERE UNDERSØKELSE AV MISTENKT UTBRUDD: Mattilsynet og smittevernlegen avgjør i fellesskap om det skal iverksettes aksjon. Dersom mer enn 2 syke samt mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikk eller offentlig vannforsyning. Når Mattilsynet skal ut, skal de ha med seg opptil 20 stk. prøveglass til avføringsprøver, konvolutter og ferdig utfylte rekvisisjoner der det bare gjenstår å sette på pasientens navn. Dette utstyret skal ligge samlet hos smittevernlegen. OBS: Pass på at pasienten samtykker i at Mattilsynet får kopi av prøvesvar. Ta med pasientveiledning. Vedlegg næringsmiddel 4. Smittevernet er ansvarlig for varsling av kommunens leger og legevakten. Fyll ut eksemplar av telefaks til allmennleger og legevakt, mulig matbåren infeksjon, vedlegg næringsmiddel 5. Fylkeslegen skal ha gjenpart av slik gruppevarsling, faks 38 17 60 03. (Ref.: Heftet Smittevern II fra Folkehelsa) VEDLEGG: Næringsmiddel 1 Næringsmiddel 2 Næringsmiddel 3 Næringsmiddel 4 Melding fra lege til smittevernet om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom. Melding fra Mattilsynet og mikrobiologisk avdeling SSK om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Melding fra smittevernet til allmennleger om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Veiledning til pasient om prøvetaking.

Vedlegg næringsmiddel 1 TELEFAX Melding om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom Til smittevernlegen, fax 38 1 85121, tlf. 38 1 85120 Antall sider inkl. denne: MELDING FRA: NAVN: TELEFON: TELEFAX: MOBILTELEFON: E-POST: BESKJED: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt, ev. spesifiser): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr.

Vedlegg næringsmiddel 2 TELEFAX til Mikrobiologisk lab., SSK og Mattilsynet samt smittevernlegen i Songdalen Faks 38 07 34 91: Mikrbiol. avd. SSK Faks 38 14 67 01: Mattilsynet Vest-Agder Faks 38 25 54 52: Smittevernlegen Songdalen kommune Antall sider inkl. denne: MULIG MATBÅREN NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM. BESKJED: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt, ev. spesifiser): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr.

Vedlegg næringsmiddel 3 TELEFAX til allmennleger og legevakt Antall sider inkl. denne: MULIG MATBÅREN NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM. BESKJED: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt, ev. spesifiser): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Vær vennlig å gi melding til smittevernet (faks 38 185120) dersom dere kommer over pas. som kan være smittet i forbindelse med dette aktuelle utbrudd. Utrust dem også med nødvendig utstyr (prøveglass, rekvisisjon, konvolutt) slik at avføringsprøver tas så raskt som mulig. Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr.

Vedlegg næringsmiddel 4 Smittevernlegen Songdalen kommune Fax 38 185 121 Tlf. 38 185 120 TIL PASIENTER MED MISTENKT NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM VEILEDNING I TAKING AV AVFØRINGSPRØVER: Avføringsprøver er den beste undersøkelsen vi har til å finne ut årsaken til magesyke. Både virus og bakterier kan ligge til grunn. Finner vi mikroben/årsaken i avføringen til de som er blitt syke, er det lettere å finne ut hva slags næringsmiddel smitten stammer fra for Mattilsynet. Derfor oppfordrer vi de som er blitt syke om å levere avføringsprøve til undersøkelse. Viktig er det at prøven tas raskest mulig, og at den kommer fram til mikrobiologisk laboratorium ved Sørlandet sykehus HF Kristiansand snarest. Ved tarminfeksjon er avføringen oftest svært bløt. Følg derfor disse retningslinjer: Fyll ut feltet øverst til venstre på vedlagte rekvisisjon med navn, bostedskommune og fødselsdato samt prøvetakingsdato og dato for sykdomsutbrudd. VIKTIG: MERK ETIKETTEN PÅ PRØVEGLASSET MED NAVN, FØDSELSDATO OG PRØVETAKINGSDATO! Skyll en bøtte, potte eller liknende med varmt vann. Avføring samles i denne. Fyll vedlagte prøveglass minst halvfullt med avføring (bruk ev. skjeen som sitter i lokket eller annen skje). Lukk prøveglasset. Legg glasset med rekvisisjon i vedlagte konvolutt og lever dette på nærmeste postkontor eller direkte på Mikrobiologisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Kristiansand For å sikre rask oppklaring av utbruddet er det viktig at Mattilsynet får kopi av resultatet av undersøkelsen. Vennligst gi beskjed dersom du IKKE ønsker at slik kopi blir gitt. TAKK FOR HJELPEN! Smittevernlegen Songdalen kommune Mattilsynet

Prosedyre nr. 4 MENINGITT, smittsom hjernehinnebetennelse, i skoler og barnehager. Hensikt: Sikre rask og effektiv informasjon til omgivelser når det oppstår meningokokksykdom i skoler/barnehager i Songdalen kommune. Definisjoner: Meningokokksykdom: Alvorlig sykdom som skyldes systemisk infeksjon med meningokokker (N. meningitidis). Ansvar: Smittevern. Helsestasjon. Skolehelsetjeneste. Fremgangsmåte: Sykehuset varsler smittevernlegen raskest mulig ved sikkert/mistenkt tilfelle av meningokokksykdom. Er den syke skoleelev/barnehagebarn, skal smittevernet sørge for at foreldre er informert om at man bringer ut generell informasjon om tilfellet til omgivelser/klassekamerater, etc. Smittevernet/Sykehuset varsler Søgne/Songdalen legevakt (tlf. 38 185 140) umiddelbart ved sikkert/mistenkt tilfelle av meningokokksykdom. Smittevernet kontrollerer at familie og de aller nærmeste har fått informasjon, medisin og ev. vaksinasjon (ved meningokokk A eller C). De som ikke allerede har fått dette ved sykehuset får tilbud om oppfølging ved helsestasjonen. Vaksine kan rekvireres fra Folkehelsa (kostnadsfritt på navn på blå resept merket 4) på faks 21 07 70 12. Det skal føres liste over vaksinerte. Smittevernet informerer kommunens fastleger om sikkert/mistenkt tilfelle av meningokokksykdom. Smittevernet vurderer om lokal presse skal benyttes som informasjonskilde (saklig informasjon om symptomer, observasjon av barn og andre i nærmiljøet som viser tegn til infeksjonssykdom). Smittevernet informerer rektor/barnehagestyrer samt helsestasjon/skolehelsetjeneste raskest mulig med beskjed om hvem som er syk, tilstand, etc. Følgende råd skal gis: - Det er IKKE nødvendig å avlyse gymnastikk, fysisk påkjenninger utenom det vanlige skal unngås (skogs-/fjellturer, etc.) - Vanlig undervisning skal IKKE frarådes, dette gjelder også møter og lignende. - Det er IKKE nødvendig å stenge skoler eller barnehager. - Antibiotikabehandling av klassekamerater eller andre barn i barnehagen er IKKE nødvendig. - Skole/barnehage får tilbud om oversendt/fakset standard informasjonsskriv til foreldre, vedlegg 2 og 3. Dette kan kopieres og deles ut til foreldre i aktuell klasse /barnehage, ev. andre.

- Brosjyren Meningokokksykdom, Smittsom hjernehinnebetennelse, kan bestilles fra Folkehelsa og utdeles til omgivelser av den syke. Vedlegg: Liste over vaksinerte Informasjonsskriv til foreldre i skole Informasjonsskriv til foreldre i barnehage. Referanse: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2002-2003 (Folkehelsa) Liste over nærkontakter til meningokokk A/C pasient som er vaksinert. Navn Født Adresse Type nærkontakt Vaksinert dato Signatur Utfylt liste sendes: Smittevernlegen, Songdalen legesenter, Songdalsvegen 53, 4645 Nodeland

Smittevernlegen, Songdalen Legesenter 4645 Nodeland 38 18 51 40 Helsestasjon/Skolehelsetjenesten Rådhuset Songdalsvegen 53, 4645 Nodeland 38 18 33 65 TIL FORELDRENE VED SKOLE. Informasjon om smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom). Et barn ved vår skole i klasse er innlagt på sykehus. Det er påvist meningokokksykdom eller såkalt smittsom hjernehinnebetennelse. Sannsynligheten for at det vil oppstå flere tilfeller ved vår skole er liten. Vi anbefaler likevel ekstra årvåkenhet i de nærmeste par ukene. Helsemyndigheten har gitt retningslinjer for hvordan vi skal forholde oss: Familiemedlemmer og svært nære kontakter av den syke skal vurderes med henblikk på vaksine, eventuelt antibiotikabehandling. Vanligvis er dette IKKE aktuelt for klassekamerater. Smittevernet vil gi råd om hvem som kommer inn i denne gruppen. Det er IKKE grunnlag for å stoppe gymnastikkundervisningen, men særskilt slitsomme turer/anstrengelser avlyses. Det er IKKE grunnlag for å avlyse møter, forsamlinger eller liknende. Foreldre tilrådes å holde et ekstra godt øye med barn som blir syke i de nærmeste par uker. Symptomer man skal se etter: - Høy feber der barnet virker mer medtatt enn det vanligvis er når det har feber. - Stiv nakke. - Nyoppstått hudutslett hvor som helst på kroppen som ikke går vekk når man presser et glass ned mot det. - Barn med feber bør også sjekkes et par ganger om natta (f.eks. kl. 1-2 og kl. 3-5). KONTAKT FASTLEGEN ELLER LEGEVAKT DERSOM DU ER I TVIL OM BARNET OPPFYLLER PUNKTENE OVER. Nærmere opplysninger kan du få ved å kontakte smittevernet, helsestasjon eller skolehelsetjenesten på adressen ovenfor, eventuelt rektor. Med hilsen

Smittevernlegen Rektor Smittevernlegen, Songdalen Legesenter Songdalsveien 53, 4645 Nodeland 38 18 51 20 Helsestasjon/Skolehelsetjenesten Rådhuset Songdalsveien 53, 4645 Nodeland 38 18 33 65 TIL FORELDRENE VED Informasjon om smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom). BARNEHAGE Et barn ved vår barnehage er innlagt på sykehus. Det er påvist meningokokksykdom eller såkalt smittsom hjernehinnebetennelse. Sannsynligheten for at det vil oppstå flere tilfeller ved vår skole er liten. Vi anbefaler likevel ekstra årvåkenhet i de nærmeste par ukene. Helsemyndigheten har gitt retningslinjer for hvordan vi skal forholde oss: Familiemedlemmer og svært nære kontakter av den syke skal vurderes med henblikk på vaksine, eventuelt antibiotikabehandling. Vanligvis er dette IKKE aktuelt for klassekamerater. Smittevernet vil gi råd om hvem som kommer inn i denne gruppen. Det er IKKE grunnlag for å stoppe vanlig aktivitet i barnehagen, men særskilt slitsomme turer/anstrengelser avlyses. Det er IKKE grunnlag for å avlyse møter, forsamlinger eller liknende. Foreldre tilrådes å holde et ekstra godt øye med barn som blir syke i de nærmeste par uker. Symptomer man skal se etter: - Høy feber der barnet virker mer medtatt enn det vanligvis er når det har feber. - Stiv nakke. - Nyoppstått hudutslett hvor som helst på kroppen som ikke går vekk når man presser et glass ned mot det. - Barn med feber bør også sjekkes et par ganger om natta (f.eks. kl. 1-2 og kl. 3-5). KONTAKT FASTLEGEN ELLER LEGEVAKT DERSOM DU ER I TVIL OM BARNET OPPFYLLER PUNKTENE OVER. Nærmere opplysninger kan du få ved å kontakte smittevernet, helsestasjon eller skolehelsetjenesten på adressen ovenfor, eventuelt styrer i barnehagen. Med hilsen Smittevernlegen Barnehagestyrer

Prosedyrenr. 5 Hepatitt B vaksinering Hensikt: Sikre beskyttelse mot Hepatitt B hos personer med negative markører fra høy- og mellomendemiske områder, risikoutsatte grupper samt hos barn med HBsAg-positive mødre. Beskrivelse av bestilling av gratis vaksine etter Smittevernloven. Ansvar: Helsestasjon/Flyktningehelsetjeneste. Fastleger. Smittevernet. Fremgangsmåte: Følgende skal tilbys vaksinasjon: Barn av innvandrerforeldre som kommer fra land utenom lavendemiske områder (personer fra Øst-Europa, Grønland, Middelshavslandene, Asia, Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Afrika) inngår fra 01.01.07 i det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet. Spesielt viktig er barn/fam.medl. der noen er Hepatitt-B bærere. Nyfødte barn av av HBsAg.positive mødre. Personer som har langvarig omgang med kjente smittebærere. Personer med visse sykdommer/tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B og dens konsekvenser. Personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge. Ved enkeltutbrudd i miljøer til personer i spesielt risikoutsatte grupper (stoffmisbrukere / homofile). TESTING: Før vaksinasjon skal de som det er aktuelt på vaksinere testes på Hepatitt B markører. Dette gjøres hos fastlegen. Barn under 1 år av innvandrerforeldre kan vaksineres uten testing på forhånd. Positive markører er ethvert utsalg på HB antigen eller antistoff. Disse skal IKKE vaksineres. De øvrige tilbys vaksinasjon. Vaksinen bestilles fra Folkehelsa etter navneliste. Vaksinen er gratis og utleveres etter 4 i blåresept-forskriften. Vaksinering skjer etter følgende skjema: Initialt Etter 1 mnd. Etter 2 mndr. Etter 6 mndr. Voksne 1 ml 1 ml 1 ml Barn > 10 år Barn opptil 10 år 0,5 ml 0,5 ml 0,5 ml Nyfødte av HBsAg-pos. mødre Etter 12 mndr. 0,5 ml 0,5 ml 0,5 ml 0,5 ml

VAKSINATØRER: Nyfødte barn av Hepatitt B-positive mødre: Vaksinasjon starter på fødeavd. Med umiddelbar inj. av spesifikt immunglobulin og en dose Hepatitt B vaksine. Vaksinasjonen fullføres på helsestasjonen. Øvrige spedbarn/småbarn som skal ha vaksinasjon: Helsestasjonen har ansvaret for hele vaksineringen. Større barn og voksne: Hos fastlege eller på helsestasjon der det er tjenlig. Testing på antistoffsvare etter vaksinering gjøres ikke rutinemessig. Referanser: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2002-2003. Vedlegg: 6-1: Bestillingsliste til Folkehelsa.

Vedlegg: 5-1 Alle leger kan sign. denne bestilling. Fakses Folkehelsa; 21 07 70 12 Bestilling av Hepatitt B vaksine etter 4 Vi bestiller med dette doser Hepatitt B vaksine à 0,5 ml (for barn) og doser vaksine à 1 ml (for voksne). De skal anvendes til vaksinering av (sett ring rundt bokstav A, B, C, D eller E): A: Personer med langvarig omgang med kjente smittebærere Nyfødte barn av kroniske smittebærere. Medl. av samme husstand som kroniske smittebærere Seksualpartner til kronisk smittebærer Beboer i samme bofellesskap med psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere B: Andre særlig smitteutsatte grupper Stoffmisbrukere Menn som har sex med menn Prostituerte C: Personer med utenlandsk bakgrunn Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område Spedbarn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område D: Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for Hepatitt B eller dens konsekvenser Pasienter som har kronisk nyresvikt Pasienter som har kronisk leversykdom Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter E: Personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge Studenter i medisin, operasjonssykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie, jordmorfag, odontologi, tannpleie og bioingeniørfag NAVN FØDSELSDATO ADRESSE POSTNUMMER Songdalen, dato Legenavn og stempel

Prosedyrenr. 8 Håndtering av STIKKSKADER Hensikt: Vurdering/oppfølging av personer som stikker seg på sprøytespisser eller instrumenter. Ansvar: Alt helsepersonell i kommunen. Definisjon: Aksidentell eksposisjon er når man ved uhell utsettes for blod/kroppsvæsker som inneholder smittestoffer. FREMGANGSMÅTE Førstehjelp: Tilstrebe blødning fra sår med påfølgende såpevask i 10 minutter og deretter desinfisering med ett av følgende midler: Klorhexidin spritløsning 5 mg/ml Klorhexidin vandig oppløsning 1 mg/ml Jodsprit 2 % Jodofor, vandig oppløsning 0,2 mg/ml Blodsprut i øyne, munn eller nese skylles rikelig med vann/fysiologisk saltvann i minst 10 minutter. Vurder konkret smitterisiko nøye dersom det er kjent hvilke pasient sprøytespiss eller instrument er brukt på. Diskuter med lege. Dersom det etter konkret smitterisikovurdering er usikkert om pasienten er bærer av hepatitt B, C virus eller HIV virus eller at pasienten er ukjent: Blodprøvetaking av den pasient som sprøytespiss/instrument er brukt på. Tillatelse fra pasienten må innhentes og dokumenteres! Prøven sendes Mikrobiol. avd. for analyse på Hepatitt Bs antigener og antistoff, Hepatitt C antistoff og HIV screening. Den skadede skal også levere blodprøver for serologiske analyser:

SEROLOGISKE ANALYSER AV PERSON UTSATT FOR MULIG BLODSMITTE: (Ref.: FOKLUS Laboratoriet I-5 Smittevern/hygiene Vedlegg 10.11.00) Prøver som tas av alle Tilleggsprøver når kilden er HbsAg positiv Tilleggsprøver når kilden er anti-hcv positiv Tilleggsprøver når kilden er anti-hiv positiv 0-prøve 6 uker 3 mndr. 6 mndr. Anti-HBs Anti-HBs HbsAg** HbsAg** Anti-HCV Anti-HCV Anti-HIV Anti-HIV ASAT ASAT ALAT ALAT HbsAg ASAT ALAT Anti-HCV*** Anti-HIV HbsAg ASAT ALAT Anti-HBc HCV-PCR Anti-HIV Anti-HIV * Når kildepersonen er ukjent eller negativ HbsAg, anti-hcv og anti- HIV, behøver 0-prøven ikke undersøkes med en gang, men oppbevares for å sikre dokumentasjon av serokonversjon dersom prøven etter 6 mndr. Er positiv. ** Det er ikke nødvendig å undersøke på HbsAg dersom anti-hb er positiv. *** Analysene kan ev. gjøres allerede 3 uker etter eksposisjon. Spesielle forholdsregler i oppfølgingsperioden: Personer som er blitt utsatt for mulig blodsmitte skal ikke gi blod i oppfølgingstiden på 6 mndr. Hvis den skadede er fullvaksinert mot Hepatitt B skal ikke annet gjøres enn blodprøvetaking. Antistoffnivå vil her vurderes, tilstrekkelighet etter vaksinen. Fullbeskyttet er Anti-HBs > 10 IU pr. liter. Er titer lavere skal det settes ekstra dose vaksine mot Hepatitt B så raskt som mulig. Dersom det er sannsynlig at den skadede kan være smittet av Hepatitt B, og vedkommende ikke er vaksinert mot Hepatitt B: Gi HBIG (AUNATIV) inj. Innen 48 timer fra skadetidspunkt (vanlig dose for voksne er 5 ml 1250 IE) Dersom dette ikke forefinnes lokalt kan følgende gjøres: - Fax resept til Folkehelsa, fax 22 04 23 01, sendes ekspress! - Jernbanetorvets apotek, tlf. 23 35 81 00, fax 23 35 81 01 - Låne fra Akuttmottak SSK (absolutt nød) Start vaksinering snarest med Hepatitt B vaksine, full hurtigvaksinasjon, d.v.s. i måned 0, 1 og 2.

Ca. 6 mndr. Etter eksponering tas blodprøve av den skadede. Dersom titer på anti-hbs ligger < 100 IE bør det settes en 4. vaksinedose 12 mndr. etter at vaksinasjonen startet. Dersom noen blir smittet med blod fra sikker påvist HIV-positiv person skal det UMIDDELBART settes i verk profylakse med HIV-blokkerende medisin. Henvis personen AKUTT til infeksjonsmedisiner på SSK for vurdering og behandling. OBS: BEHANDLING MÅ STARTE INNEN 1-2 TIMER FRA EKSPOSISJON. BESTILLING AV VAKSINE/AUNATIV: Med denne anvendelse er vaksine og Aunativ gratis jfr. 4 i forskriftene. Fyll ut blåresept som skal faxes til Folkehelsa, fax 21 07 70 12 Alle leger kan rekvirere denne typen vaksine! (Ref.: Veileder nr. IK 2552 til Smittevernloven, Statens Helsetilsyn 1997).

Prosedyrenr. 7 Tuberkulosekontrollprogram for Songdalen kommune Referanser: 1) Lov om vern mot smittsomme sykdommer 2) Tuberkuloseveilederen oppdatert 19072010 Formål: Sikre at Songdalen kommune har en plan samt rutiner for forebygging, spredning, behandling og smitteoppsporing ved tuberkulose. Hovedmålet er tidlig diagnose og rask behandling. Hvorfor egen tuberkuloseplan: Strategien til smittevernet er endret fra masseundersøkelser til målrettede tiltak mot risikoutsatte. Songdalen kommune har i perioder hatt Asylmottak i kommunen. Det er 11 % innvandrere blant innbyggerne i kommunen, en del av dem er fra land med høy forekomst av tuberkulose. Spesielt utfordrende er det å fange opp de risikoutsatte innvandrere som kommer direkte til kommunen det vil si familieinnvandrere, overføringsflyktninger, studenter og personer som har fått arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Det er en liten økning i forekomsten av tuberkulose på nasjonalt nivå. Andelen av resistent tuberkulose øker og behandlingen er langvarig, fra 6-24 måneder. Samtidig vil det kunne bli en krevende smitteoppsporingsprosess i etterkant av et sykdomstilfelle. Årsak og smittemåter Etiologiske agens er Mycobacterium tuberculosis. Bare 10 % av dem som smittes utvikler senere tuberkuløs sykdom. 90 % får latent infeksjon. Smittemåter er dråpesmitte med tuberkelbasillen (TB), partiklene kan holde seg i luften fra minutter til timer. Videre fjerndråpesmitte fra person med smitteførende lungetuberkulose, bakteriene spres i vanndråper når en smitteførende person hoster, nyser eller snakker, eventuelt spredning i forbindelse med undersøkelse eller behandling. TB kan holde seg levende utenfor mennesket i flere måneder, f. eks. i inntørket spytt. Personer med nysmitte eller tidlige sykdomsformer regnes ikke som smitteførende. Tuberkulose utenom lunger er ikke smittsom. Ansvaret for tuberkulosearbeidet i kommunen. Hovedansvaret for kommunalt tuberkulosearbeid ligger hos smittevernet, det vil si kommuneoverlegen og stedfortredere i henhold til delegasjon av smittevernet. Smittevernet skal også holde oversikten over smittede personer og deres behandling. Folkehelseinstituttet har ansvaret for å ha oversikt over hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose. Direkte observert terapi: Hjemmetjenesten i samarbeid med smittevernlegen, SSK og fastlege. Kontroll av kommunens ansatte i helse og omsorgstjenesten samt i skole og barnehager er enhetsleder. Kontroll av asylsøkere skjer i samarbeid med transittmottaket, helsestasjonen og SSK. Resultatet av undersøkelsene skal sendes til kommuneoverlegen. Dersom en asylsøker flytter fra kommunen skal nødvendige resultater av tuberkuloseundersøkelsen sendes til

kommuneoverlegen i ny bosteds kommune. Helsesøster sender nødvendig informasjon videre til neste bostedskommune. Overførings flykninger følges opp av kommunal flykningstjeneste. De melder til helsestasjonen når en ny overførings flykning kommer og helsestasjonen har da ansvaret for tuberkulosearbeidet i samarbeid med fastlege. Kontroll av andre utlendinger. Fremmedpolitiet har ansvaret for å gi beskjed om krav til tuberkulosekontroll for risikoutsatte utlendinger ved familieinnvandring, studenter og andre som har fått arbeid og oppholdstillatelse. Politiet skal gi helsevesenet beskjed om navn og adresse på dem dette gjelder. Arbeidsgiver har ansvar for å påse at tuberkuloseundersøkelse er gjennomført før tiltredelse. Hvem skal undersøkes for tuberkulose og når Asylsøkere og flykninger skal undersøkes innen 14 dager etter innreise. Andre innvandrere fra land med høy forekomst skal undersøkes innen 4 uker etter innreise. Se fhi.no for fortløpende oppdatert oversikt. Følgende har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse: a)personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn 3 måneder i riket med krav om oppholdstillatelse, registreringsbevis eller oppholdskort samt flykninger og asylsøkere. b)personer som i løpet av de siste 3 årene har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse-og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. c)andre personer hvor det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. Innholdet i tuberkuloseundersøkelsen og ansvar for gjennomføringen. Songdalen helsestasjon/smittevernlegen følger flyt-skjema for undersøkelse av risikogrupper. Helsesøster Sørger for at IGRA samt røntgen Thorax blir tatt i henhold til retningslinjer. Ved henvisning ber helsesøster om at kopi av positive resultater på undersøkelser sendes kommuneoverlege. Smittevernlege har ansvaret for å henvise til lungepoliklinikken ved latent tuberkulose eller mistanke om tuberkulose. Ved mistanke om tuberkulose og samtidig symptomer legges pasienten inn på medisinsk avdeling som tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Kommuneoverlege sender kopi av røntgen thorax og Igra til helsesøster slik at hun kan sende nødvendig informasjon til neste kommune ved flytting. Tuberkulosebehandling følger DOT (Directly Observed Treatment) prinsippet, dvs helsepersonell skal dokumentere hver enkelt medisindose. I praksis løses dette ved at hjemmesykepleie eller personell ved asylmottaket observerer tuberkulosepasienter daglig mens de tar sine medisiner. Gjennomgått behandling skal også meldes kommuneoverlege i eventuelt ny kommune. Meldeplikt: Ansvar kommuneoverlege. Funn av tuberkulose-smitte meldes MSIS etter vanlige rutiner.

Smitteoppsporingsskjema fylles ut og meldes til Folkehelseinstituttet og tuberkulosekoordinatoren ved SSK. Helsesøster sørger for at informasjon om tuberkulose/latent tuberkulose sendes til ny bostedskommune ved flytting. Prøvesvar legges i tillegg inn i journal ved legesenteret slik at prøvesvarene følger med til ny fastlege ved flytting. Vaksinering (BCG) Ansvar helsesøster. Følge flytskjema fra folkehelseinstituttet. Tilbys pasienter med høy risiko for tuberkulose i henhold til anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. Vaksinen utleveres kostnadsfritt fra FHI. Kommunen plikter å dekke alle utgifter. Smitteoppsporing. Smitteoppsporing følger flyt-skjema fra Tuberkuloseveilederen. Smitteoppsporing er tillagt smittevernet i samarbeid med helsestasjonen. Tuberkulosekoordinator ved SSK og eventuelt Folkehelseinstituttet kan bistå. Se flytskjema i veilederen.

Prosedyrenr. 8 INFLUENSA (pandemi) Definisjon: Svært smittsom virusinfeksjon forårsaket av influensavirus, type a, b og c. Ved årlige epidemier rammer denne en stor andel av befolkningen. 10-30 % av befolkningen kan rammes i epidemier sesongvis, anslagsvis 1500 mennesker (hovedsakelig eldre og risikogrupper) dør av influensa i Norge ved en sesongepidemi. Virus type a kan gi pandemier. Pandemi: Epidemi som affiserer hoveddelen av en befolkning i en større region. Symptomer/forløp: Feber, muskelsmerter, tørrhoste, sår hals, hodepine, slapphet. En sjelden gang mageplager, vanligst hos barn. Varighet 7-10 dager. Komplikasjoner er sekundære bakterielle infeksjoner. Diagnostikk: Agenspåvisning og tyding ved nese/halsprøve tidlig i sykdomsforløpet. Antistoffpåvisning med titerstigning. Behandling: Symptomatisk behandling med febernedsettende og smertestillende medisiner. Acetylsalicylsyre anbefales IKKE til barn under 12 år. Antibiotika ved sekundære bakterielle infeksjoner. TAMIFLU/Oseltamivir (nevramidsehemmer) tabletter og RELENZA /Zanamivir (nevraminidasehemmer) inhalasjonspulver kan anvendes til voksne og barn over 12 år innen 2 døgn etter symptomdebut og vil forkorte sykdomsforløpet samt også gi mildere symptomer. Amantadin/Rimantadin er ikke godkjent i Norge for bruk mot influensa, kan være aktuelt ved influenspandemi. Forebyggende tiltak: God håndhygiene Unngå host/nys mot andre Syke bør holde seg borte fra arbeid, skole, barnehager, forsamlinger