Bygdekvinner. Trønder med tæl. 10 - Pensjonssviket 14 - Suksessoppskrift på fellesskapsbygging 16 - Velkommen til bygda

Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave 3-2011 Trønder med tæl 10 - Pensjonssviket 14 - Suksessoppskrift på fellesskapsbygging 16 - Velkommen til bygda

Leder Mangfoldige bygdekvinneliv Kathrine Kleveland Leder Et bygdekvinneliv følger livet. Bygdekvinnelaget som kvinneorganisasjon står nær livsfasene, vi møtes på tvers av generasjoner og deltar på ulike måter langs livsveien. Eksempler er bygdekvinnelaget i nord som strikker sokker til alle nyfødte i bygda, et lokallag har hatt barnearrangement hvert år siden FNs barneår i 1979. Mange bygdekvinner formidler håndbåren kunnskap i barnehager og på skoler. Kursvirksomhet, temamøter og det skapes møteplasser i lokalsamfunn med markeder og markering av ulike dager. Også mot livets kveld er det mange bygdekvinnelag som fast bidrar med hjelp, hygge og servering på aktivitetssenter og i eldreboliger. Jeg har alltid hatt stor respekt for politisk arbeid. Politikk er definert som det å fordele goder og byrder i et samfunn. Meningsbryting og offentlig debatt gjør demokratiet vårt sterkere. Vi har akkurat valgt nye folkevalgte lokalt, jeg ønsker lykke til! I år er det 100 år siden Anne Rogstad, som første kvinne møtte på Stortinget. Hun ble omtalt som kvinnesakskvinne og talte blant annet for hustruens rett til å lignes under skatteloven, var opptatt av fredssak og skolepolitikk. Har vi ikke alle muligheter da, svarer unge jenter når de blir utfordret på likestilling. Jeg skulle ønske de hadde rett. Men så lenge kvinner tjener mindre, oftest blir minstepensjonister og kvinnesykdommer ikke prioriteres, er ikke kvinner og menn likestilte. Menn dominerer norske lederstillinger totalt. Tre av fire toppkandidater på kommune- og fylkestingslister i høst var menn. Kvinner mangler på avisenes forsider og i debattspaltene, kun en tredjedel av de avbildede personene i nyhetsoppslag er kvinner. Vi trenger både kvinner og menn, vi både trenger unge og eldre, - jeg vil ha mangfold og like muligheter. Mangfold er så mangt, og også et mål med prosjektet vårt Bygdekvinnelaget åpner bygda. Når vi blir mer åpne, rause og inkluderende overfor tilflyttere, oppnår vi mangfold. La oss dyrke mangfold som en trassig protest mot tankegodset som resulterte i sommerens grusomme massakre. Det var det politiske Norge og samfunnsbevisste ungdommer som var målet for terrorhandlingen vi opplevde i juli. I etterkant fikk også Bygdekvinnelaget delta, da bygdekvinner fra Buskerud i regi av Kvinners Frivillige Beredskap deltok med å rydde og registrere klær etter overlevende fra AUF-leiren på Utøya. Og enda en gang så vi det vi trenger hverandre, vi trenger medmenneskelighet og varme - verdier også Bygdekvinnelaget representerer. Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: 16 000 Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: 22 05 48 15 Telefaks: 22 17 65 85 E-post: post@bygdekvinnelaget.no Nettside: www.bygdekvinnelaget.no Ansvarlig redaktør: Annie Bjørnarheim Redaktør: Sigrun Farstad Gregori sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no Redaksjonsutvalg: Siri Bruem og Kathrine Kleveland Forsidebilde: Siri Bruem på hjemgården Bruem Foto: Sigrun Farstad Gregori Frist til Bygdekvinner nr 4/2011: 10. oktober Tema for bladet: Matkultur

Innhold Pensjonssviket Få mennesker i Norge har lagt ned flere arbeidstimer i sitt yrkesaktive liv enn Randi Brøtherfallet. Likevel er hun blitt mistepensjonist. Hvordan er det mulig? Les om den systematiske diskrimineringen kvinner som har jobbet i felles virksomhet med mannen opplever i dagens velferdssamfunn. Bygdekvinnelaget tar opp kampen. Side 10-11 Ill.bilde 2 Leder 3 Innhold 4 Trønderkvinnfolk med tæl 7 Morsom verving og god medlemspleie 8 Nytt fra administrasjonen 10 Pensjonssviket 12 Hverken takk eller pris 13 Kvinner sammen endrer verden 14 Suksessoppskrift på fellesskapsbygging 16 Velkommen til bygda 18 Liv i laga 21 Praktfull fjellidyll: Brimi fjellstugu 22 Matkultur: Frukt og bær: Oppskrifter fra Valldal 24 Aktuelt 26 Kvinner og liv Trønderkvinnfolk med tæl Siri Bruem, nestleder i Norges Bygdekvinnelag og lokallagsleder i Sparbu Bygdekvinnelag, er det man kan kalle et kvinnfolk med tæl. Hennes samfunnsengasjement er rotfestet i trøndersk kvinnekraft og bondetradisjon. I sommer ble hun tildelt Steinkjer kommunes likestillingspris for sitt engasjement. Side 4-7 Matkultur: Frukt og bær Hausting av frukt og bær er ein meiningsfull jobb, skriver Solveig Linge Stakkestad, som har lang fartstid som fruktdyrker bak seg i Valldal i Møre og Romsdal. I dette nummeret av Bygdekvinner deler hun noen av oppskriftene sine med våre lesere. Få inspirasjon til å bruke frukt og bær i matlagingen. Side 22-23 27 Boktipset 29 Dømt til ild og bål 30 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 33 Den moderne bondekona 34 Trygghet i hverdagen 37 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori Trønderkvinnfolk medtæl Nestleder i Norges Bygdekvinnelag og lokallagsleder i Sparbu Bygdekvinnelag, Siri Ingeborg Bruem (53), er det man må kunne kalle et solid trøndersk kvinnfolk. Her er det ikke mye unødvendig fiksfakseri, bortsett fra hennes oppfordring til utstrakt bruk av hatt. Siris samfunnsengasjement er rotfestet i trøndersk kvinnekraft og bondetradisjon. På sin flotte nordtrønderdialekt har hun sagt og gjort så mye klokt at hun i juni ble tildelt Steinkjer kommunes likestillingspris. Likestilling - Siri, du er kunnskapsrik, strukturert og systematisk. Vi tror på det du arbeider for og du er en verdig vinner av denne prisen, sa leder i likestillingsutvalget i Steinkjer, Marna Ramsøy ved utdelingen. Hun la vekt på at Siri har vært sentral innen likestillings- arbeid i landbruk og bygdeutvikling i mange år, både gjennom sitt engasjement i Bygdekvinnelaget og gjennom jobben ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Steinkjer. - Jeg er glad for at jeg bor i en kommune som verdsetter likestilling og fokuserer på det i landbruket, repliserte Siri, som uttrykte at hun var rørt, overrasket, ydmyk og veldig takknemlig for prisen. Siri brenner for likestillingskamp og synes mange moderne kvinner er utydelige i sitt engasjement. Mange synes vi er kommet SIDE 4 I BYGDEKVINNER 03/2011

Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori l Portrettet så langt med likestilling i Norge, men Siri er ikke like overbevist. - Når yrkesvalg er så kjønnsbestemt som i Norge, faktisk mer enn i mange andre europeiske land, må man spørre seg om i hvor stor grad disse valgene er frie eller om det er kultur- og samfunnsstrukturen som legger premissene for valgene som blir tatt, sier Siri. Siri er utdannet agronom og har jobbet ved fylkesmannens landbruksavdeling i Steinkjer siden 1994. En del av jobben hennes har vært å utvikle et rådgivningstilbud for odelsjenter, slik at de skal kunne ta et reelt valg om å ta over gården de har odel på. - Eierskap er hovedutfordringen for å bedre vilkårene for kvinner i landbruket. Uten eierskap er det vanskelig for kvinner å være med på å bestemme og være inkludert. Som eier har du en mulighet til å representere eierinteresser i alle sammenhenger. Det er langt viktigere å få flere kvinner til å dyrke korn enn at de skal kjøre traktor, sa Siri i et intervju med Steinkjeravisa i 2007. Det er viktig likestillingsarbeid å oppmuntre kvinner til å drive egen virksomhet Nå jobber Siri som rådgiver for bygdeutvikling, nærmere bestemt med utvikling av nye næringer. Hun har en spesiell interesse for kvinnelige gründere. Målet er å skape kultur for endring i bygdene. - Det er viktig likestillingsarbeid å oppmuntre kvinner til å drive sin egen virksomhet, sier Siri. Kvinner er ofte tradisjonelle i valg av sine virksomheter, de bygger oftest ikke opp brøytefirma, de starter heller med noe som har med mat, handel eller service å gjøre. Vår oppgave er å styrke deres kompetanse. Kvinner må opplæres i å lage kalkyler. Og skjønne at det er morsomt. Siri elsker jobben sin. Kontakten med andre mennesker og å være en pådriver til å forandre ting, er det hun verdsetter høyest. Siri er imponert over kvinners ideér og tiltakslyst. - Jeg gleder med over at mange prøver å utnytte gården på nye måter. Blant annet med å bruke gårdsbruk som arena for arbeidstrening, læring og mestring, sier hun. Gården Bruem Siris hjemgård Bruem ligger majestetisk på en høyde i vakre omgivelser sju kilometer sør for Steinkjer. Siri har levd nesten hele sitt liv på gården med unntak av ett år på folkehøgskole i 1988 og to halvår med ukependling til Oslo, da hun var prosjektleder for kvinnerettet tiltak i landbruket i Landsbruksdepartementet. Siri og den røde trønderlåna står til hverandre. De utstråler verdighet, kraft og varme. Siri er eldst av seks søsken. Hun og ektemannen Dag Stuberg har drevet gården fra begynnelsen på 1980-tallet. De drev med melkeproduksjon og korn fram til 2000, da dyrene ble solgt. Dag som hadde stått for gårdsdriften utdannet seg til næringsmiddelteknolog og jobber nå ved Tine meieri på Verdal. Det dyrkes nå korn og skogen driftes fortsatt på Bruem. Bortsett fra hovedhuset er de 10 husene på eiendommen i ulik forfatning. En av de få tingene som kan gi Siri hodepine er spørsmålet hva de skal gjøre med alle husene sine. - Vi er ikke restaurerere, sier hun. Men hun greier å trekke fram det positive. - Det er vel ikke så ille stelt med oss som har bare 10 hus å bekymre oss over. Jeg snakket med en fra Gudbrandsdalen som hadde over 30 hus på gården og nesten alle var fredet, ler hun. Siri og Dag er i forhandlinger med Egge museum om de kan ta over en gammel skole som ligger på eiendommen. Å rive et gammelt bygg på tunet overveies også, samt å renovere et annet. Men Siri og Dag ligger ikke på latsiden selv om husvedlikehold er nedprioritert. Det er mye kjekkere å gjøre andre ting. Sparbu songlag er en av parets felles aktiviteter. I sommer var koret på turne i USA, nærmere bestemt i Minneapolis. Siri og Dag er dessuten engasjert i Akevittens venner. Også er de glade i å reise. Sist påske gikk turen til Kina. Siri greier å kombinere sine lokale røtter med et internasjonalt perspektiv. Det er noe solid 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 5

Portrettet - Det er mange dyktige kvinner som ikke vil være ledere. Det er veldig synd. Jeg brenner for at Bygdekvinnelaget skal være en arena hvor kvinner kan ta i bruk lederegenskapene sine. Jeg trives med å være på steder hvor jeg blir utfordret, hvor jeg må argumentere for hvorfor noe skal endres. Jeg vil være med å bygge landet, sier Siri med overbevisning, og legger til at noe av det som har vært fantastisk med hennes Bygdekvinnelagsengasjement er at hun har blitt så godt kjent med folk i bygda. Møtet med Bygdekvinnelagets kvinneprosjekt i Senegal har styrket Siris internasjonale fokus. Et besøk på prosjektet i 2007 gjorde inntrykk. Hun syntes det var morsomt å se at kvinnelige gründere opplever en del like problemstillinger i Norge og Senegal. - Det er visst like vanskelig å finne riktig pris på produktene sine samme hvor man holder til, sier Siri humoristisk. Og legger til: - Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte på å reise til et annet land på, enn å reise i regi av Bygdekvinnelaget, for å besøke andre kvinner der de lever og arbeider. Det har vi mulighet til gjennom våre internasjonale prosjekter. over å være rotfestet i Trøndelag, et område som oser av norsk middelalderhistorie. Det er tre mil til Stiklestad fra Bruem. Friluftsteatrene blir flittig besøkt av ekteparet om sommeren. Felles interesser og godt lagarbeid er forklaringen på Siri og Dags 36 års vellykkede samliv, de ble sammen i gymnastiden. De har sønnen Jo Ingemar på 20 år. Han har til sammen åtte par tanter og onkler. - Det er jo nesten omsorgssvikt å ha bare ett barn. Men det ble ikke flere. Vi vurderte å gå high-tech, men orket det ikke, sier Siri. Siris liv har ikke bare bestått av solskinnsdager. Da hun var ni år døde faren hennes i en ulykke og som eldste jente i familien måtte hun ta ansvar. Da moren ble enke hadde hun fire barn, den yngste var to år. Siri fikk to søsken til da moren giftet seg på nytt etter noen år. Bygdekvinnelaget Det var ikke opplagt at Siri skulle engasjere seg i Bygdekvinnelaget, men hun hadde sansen for damen som krevde inn kontigenten, og ble invitert til å være med i en bokring. - Det er utrolig berikende å lese romaner med mennesker i ulik alder. Det er mange interessante opplevelser i møte med litteraturen fordi man har ulike ståsted i livet, sier Siri Siri har vært leder i Sparbu Bygdekvinnelag i seks år og har sittet i landsstyret i tre. Her får hun brukt sin organiseringskompetanse. Siri har stor tro på Bygdekvinnelagets framtid. Sparbu Bygdekvinnelag kan glede seg over mange unge medlemmer. - Det er mye lettere å uttrette ting sammen med andre. Bygdekvinnelaget er en unik arena for å jobbe for nærmiljøet. Vi bidrar til en bedre verden, og det går aldri av moten, sier Siri overbevist. Sparbu Bygdekvinnelag har et allsidig program. Av originale arrangement som kan nevnes er felles fotbad med høytlesning av erotisk litteratur og skismørerkurs, samt et mer kuriøst arrangement da en modist besøkte laget og lærte damene å bære hatter. Siris oppfordring er derfor: - Begynn å bruke hatt damer, det er like kontaktskapende som å ha hund, mye mindre jobb og inngir respekt. SIDE 6 I BYGDEKVINNER 03/2011

Morsom verving og god medlemspleie Gratulerer med innsatsen i årets vervekampanje! Det er registrert 461 nye medlemmer så langt i år. Første oktober skal de tre vervepremiene hver på kr 5000 deles ut. Dette gjelder for laget som har vervet flest nye medlemmer, for laget som har størst prosentvis økning og landets beste verver. Kåringen gjelder betalende medlemmer. Rogaland er fylket som topper statistikken med 56 nye medlemmer så langt. Godt etterfulgt av Oppland og Hedemark, med henholdsvis 44 og 41 medlemmer. Holt Bygdekvinnelag i Aust-Agder har per i dag vervet 21 nye medlemmer og ifølge medlemmer i laget er det lederen Tuen Rosseland som står bak fangsten. På spørsmål om verveoppskriften sier Tuen at jeg kjenner mange i denne lille kommunen (ca.6000 innbyggere). Og legger til: - Vi er et lag som er synlige i lokal- og regionavisa. Program med møteaktiviteter blir gitt til alle medlemmene 1-2 ganger i året og vi har alltid foredragsholdere med aktuelle temaer som fenger medlemmene på hvert eneste medlemsmøte. Vi inviterer nye og gamle medlemmer til å komme med ønsker over aktiviteter de ønsker seg. Ellers er kursene våre svært attraktive. Bunad og bakstekursene er alltid fulltegnet. Det flotte er også at vi har fått med byjentene fra Tvedestrand. De sier at det er Bygdekvinnelaget som har de gode tiltakene og spennende aktivitetene. En basar med bl.a. utlodning av to barnebunader, gav laget ei inntekt på 42.000 kroner. Holt Bygdekvinnelag trenger ikke å bekymre seg for rekrutteringen. Dattera til Tuen står på vent og vil engasjere seg så snart hun har tid, til glede for hennes mor. - Jeg kan ikke gi meg, medlemskapet fra 1971 har gitt meg så mye, jeg har lært masse og truffet så mange flotte mennesker, sier den driftige lederen i Holt Bygdekvinnelag. Vi skjønner godt at det blir medlemmer av dette aktivitetsnivået. Jeg lar meg imponere over kreativiteten som ikke har grenser for å få flere med i Bygdekvinnelaget. I dag lå det for eksempel en mail fra ei venninne til en kommende brud, hun skulle gi medlemskap i Norges Bygdekvinnelag i bryllupsgave! Jeg minner om at telefonenrunder lett kan gi nye medlemmer. Hva med å lage et lite vervekorps som får et utvidet ansvar for nyrekruttering til laget? Ha en god vervehøst og lykke til! Marie Aaslie På nettsida: Se www.bygdekvinnelaget.no/verving for nye og gamle vervepremier 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 7

Leder Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag: Nytt fra administrasjonen l Tekst: Annie Bjørnarheim Annie Bjørnarheim Generalsekretær annie.bjornarheim@bygdekvinnelaget.no Marie Aaslie Organisasjonskonsulent post@bygdekvinnelaget.no Delta på årsmøtet og få innflytelse Ingrid Grene Henriksen Prosjektleder ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no Brita Brekke Organisasjonskonsulent brita.brekke@bygdekvinnelaget.no Vil du endre noe i bygda di og ønsker at Bygdekvinnelaget skal engasjere seg, er årsmøtet i ditt lokale bygdekvinnelag den viktigste arenaen. Mange lag velger å sette fokus på én sak eller å gjennomføre en debatt i forbindelse med årsmøtet. Det er bra. Det er her du som medlem har mulighet til å påvirke årsmøtet. Delta i debatten, vis ditt engasjement. Om du ønsker å påvirke valget av saker som skal på dagsorden må du være ute i god tid. Vedtaka fra årsmøtet er spillereglene for lagets arbeid gjennom hele årsmøteperioden. Deltar du på årsmøtet er du med på å legge rammer for lagets arbeid og du bidrar til å lage et godt arbeidsprogram. Den beste måten å få gjennomslag for dine idéer på er å forberede deg godt. Sett deg godt inn i det du vil engasjere deg i og legg fram dine meninger på en saklig måte. Det er viktig å kjenne til organisasjonenes vedtekter, da det er de som legger premissene for hva Norges Bygdekvinnelag skal jobbe med og hvordan. Arbeidsplanen Å lage en lokal arbeidsplan er en viktig sak på årsmøtet. - En god arbeidsplan skal ha et variert tilbud og ha aktiviteter for alle, sier leder i organisasjonsutvalget i Norges Bygdekvinnelag, Siss Ågedal. Lær deg vedtektene Årsmøtets form og innhold er fastsatt gjennom Norges Bygdekvinnelags vedtekter. I vedtektene er det opplistet hvem som skal møte og hvilke saker som skal behandles. Årsmøtet beskrives i normalvedtektene for lokallaga s12 og s13, under 6 Årsmøtet og 7 Årsmøtets gjøremål. Se også i organisasjonshåndboka side 48. Vedtektene finner dere på nettsidene www.bygdekvinnelaget.no. Sigrun Farstad Gregori Kommunikasjonsrådgiver/redaktør sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2011 Ha et godt årsmøte!

Nytt fra administrasjonen Husk satsingsområdene i arbeidsplanen På årsmøtet i Balestrand 2010 ble det vedtatt at satsningsområdene til Norges Bygdekvinnelag skal være matkultur, miljø, kvinneliv og nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Når lokallaget ditt skal sette opp neste års program er det viktig at temaene fra Bygdekvinnelagets arbeidsplan får plass. Det er mange spennende temaer å velge mellom! Saker som vil bli prioritert i 2012 er: Bygdekvinnelaget åpner Bygda Ganefart 2012 Årlig miljøaksjon 2012: Bygdekvinnelaget arbeider for reinere mat og vil lede an en forbrukeraksjon om e-stoffer I den årlige aksjonen for en råvare blir det i 2012 fokus på rotgrønnsaker i aksjonen Hekta på røtter Du finner mer informasjon på nettsidene til Norges Bygdekvinnelag: www.bygdekvinnelaget.no Vil du ha et nytt eksemplar av arbeidsplanen? Arbeidsplanen for 2011 og 2012 ble sendt ut til alle lokallag i fjor høst og det ble trykt en kortversjon som sto i Bygdekvinner nr. 3 2010. Arbeidsplanen er lagt ut på www.bygdekvinnelaget.no (under fanen Om Bygdekvinnelaget). Om du ønsker å få den tilsendt i papirform, ta kontakt på 22 05 48 15 eller på e-post post@bygdekvinnelaget.no. Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Benytt deg av medlemsfordelene du får gjennom kontingenten din! Det er mange fordeler med å være medlem i Norges Bygdekvinnelag. I tillegg til fire nummer av Bygdekvinner årlig får du rabatt på Lev Landlig og på billetter til Riksteateret. nok å vise fram medlemskortet til Norges Bygdekvinnelag. Dette er fordeler mange setter pris på og som er nyttige når en verver nye medlemmer. Se mer informasjon på www.bygdekvinnelaget.no. Gjennom Agrolavtalen får våre medlemmer tilgang til 35 rabattavtaler. Agrolavtalen gir rabatt på Brilleland, hotell, bil, strøm, dekk og bilrekvisita, byggevarer, tele- og PC- utstyr, tak- og byggelementer, skadedyrbekjempelse, leiebil og installasjonstjenester. For å få disse fordelene er det I tillegg får medlemmer benytte seg av juridisk hjelpetelefon, der en kan få rådgivning i juridiske spørsmål og en kan søke Bygdekvinnenes Hjelpefond om midler til å komme gjennom en vanskelig situasjon. Kontingent 2012 Årsmøtet i Balestrand vedtok at kontingenten for 2012 skal være kr. 450.- til Norges Bygdekvinnelag. I tillegg kommer kontingenten til fylkeslaget og lokallaget. Frist for innbetaling til Norges Bygdekvinnelag er 15.februar 2012. 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 9

kvinneliv pensjonssviket l Tekst: Sigrun Farstad Gregori Bygdekvinnelaget er klare til kamp! Illustrasjonsbilde Pensjonssviket Få mennesker i Norge har lagt ned flere arbeidstimer i sitt yrkesaktive liv enn Randi Brøtherfallet. Likevel er hun blitt mistepensjonist. Hvordan er det mulig? Randi er 72 år og har jobbet hele sitt liv. Fra hun var 30 til 62 år var hun og mannen gårdbrukere på Stubberud gård på Nes i Akershus. Da hun var 61 år begynte hun å jobbe i kommunens hjemmehjelptjeneste, noe hun fortsatt gjør for å spe på pensjonen. Stubberud gård var normert til tre årsverk. Randi og mannen utførte denne jobben alene, til barna kunne hjelpe til, noe som betydde én ferie på 30 år. Randi og mannen dyrket korn og drev med kjøttproduksjon. 200 av 400 mål ble brukt til korndyrking, resten til gress og foring av 80 okser, samt 25 purker som fødte rundt 100 smågriser hvert år. Smågrisene medførte mye nattearbeid i perioder. Kvinner som Randi fikk aldri spart til egen pensjon og har blitt minstepensjonister samme hvor godt gården har gått, eller hvor SIDE 10 I BYGDEKVINNER 03/2011

mange år de har vært med å drive den. Ikke fordi de ikke ville spare til pensjonen sin, men fordi lovverket ikke tillot ektefeller som drev felles virksomhet (for eksempel gårdsbruk, butikk og lignende) å dele inntekten. Inntekten ble som hovedregel ført på mannen som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng i Folketrygden. Kvinner som var med og drev virksomhet ble i denne perioden systematisk diskriminert på dette området. Selv om det fra 1986 ble åpnet for større muligheter til å fordele inntekt fortsatte praksisen med å føre hele eller det meste av inntekten på mannen, både på grunn av tradisjon og på grunn av ligningsmyndighetenes ganske harde praksis i fordelingsspørsmålet, til langt ut på 1990 tallet. En stor gruppe kvinner som arbeidet i felles bedrift med mannen denne perioden har derfor endt opp som minstepensjonister på tross av at de fysisk har bidratt til overskuddet i virksomheten med sitt arbeid. Systematisk diskriminert - Kvinner som Randi er utsatt for en systematisk diskriminering, sier Jan H. Bangen, advokat i Norges Bondelag. Han påpeker at etter folketrygdreformen har kvinner som er født mellom 1954 og 1963 og som har hatt omsorg for barn under 7 år frem til 1992, fått rett til omsorgspoeng bakover i tid. - Man har altså for denne gruppen funnet en løsning der en gir kvinnene forsterkede rettigheter bakover i tid. Det samme må kunne gjøres for bondekoner for å rette opp for den diskriminering de har blitt utsatt for, hevder advokaten. Han legger til at kvinner som for eksempel har vært hjemmeværende med barn har tatt et bevisst valg om ikke å ha en inntekt. Bondekonen har bidratt til overskuddet på gården uten å få uttelling for det. Dette virker svært urimelig. Problematikken er ikke ny. Bygdekvinnelaget og Bondelaget har forsøkt å oppnå rettferdig for disse kvinnene tidligere. Saken ble fremmet for myndighetene rundt årtusenskiftet (i høringsnotat omtalt i innst. S. nr. 146 (2000-2001), der ble det forslått å åpne en mulighet for deling av pensjonspoeng mellom ektefeller bakover i tid. Departementet fant imidlertid ut at dette forslaget ikke ville være praktisk og juridisk mulig å gjennomføre. Forslaget ble på denne bakgrunn droppet. Forslaget var heller ikke særlig godt da de fleste ektepar ville tape på en deling sett under ett, fordi mannen i de fleste tilfeller ville tape mer tilleggspensjon enn kvinnen ville få. I mange tilfeller ville en deling bakover i tid føre til at begge ble minstepensjonister. For skilte ektepar ville også delingen ha vært komplisert på grunn av forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft til skade for borgerne i følge Grunnlovens 97. Bygdekvinnelaget varsler kamp Bygdekvinnelaget og Bondelaget skal nå kjempe sammen for at kvinner i Randis situasjon skal få pensjonspoeng (3 poeng) tilbakevirkende for arbeid i felles næring fra 1.1.1967 til 1992. Problemstillingen gjelder ikke bare bondekoner, men som sagt også kvinner i andre familievirksomheter. Styreleder i Bygdekvinnelaget, Kathrine Kleveland, ivrer etter å kjempe for disse kvinnenes rettigheter, hun betegner dem som damene som datt mellom to stoler (Dagens gjest i Nationen 27. Juni 2011). - Disse damene ropte ikke høyest, lange arbeidsdager krevde sitt. La dem få et håndslag og en takk for innsatsen - nå, sier hun. Randi er glad for at Bygdekvinnelaget skal jobbe for hennes rettigheter. - Jeg har havnet i en kinkig situasjon, selv om jeg ikke vil klage, for jeg har det godt her jeg bor i gamlehuset på gården, sier hun. Men hun oppfordrer unge kvinner til å være føre var. - Sørg for å få lønn og pensjonspoeng, som eldre er det ikke lett å tjene penger! Inntekten ble som hovedregel ført på mannen som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng i Folketrygden. Kvinner som var med og drev virksomhet ble i denne perioden systematisk diskriminert på dette området. Ta ansvar for egen pensjon! I Bygdekvinner nummer 1.2011 oppfordret Torunn Dillan Pedersen yngre kvinner til å ta ansvar for egen pensjon. Pensjon er en individuell rettighet. Har du opptjent lite pensjon på grunn av mange år hjemme, kan du få økonomiske problemer i fremtiden dersom dere skilles. En mulighet er at den som har inntekt, betaler inn penger i en pensjonssparing for partneren. Husk at det du sparer går inn i boet ved en skilsmisse. For noen kan nedbetaling av lån være en bedre strategi, skrev Torunn. Søk rådgivning var også et av tipsene i artikkelen. Velg eksperter med omhu. Ikke alt som formidles i mediene om pensjon, er korrekt. Søk informasjon fra gode kilder. Eksperter på pensjon er: NAV - www.nav.no Statens pensjonskasse - www.spk.no KLP www.klp.no Norsk pensjon www.norskpensjon.no 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 11

kvinneliv Pensjon l Tekst: Tove M. Bolstad takk Hverken eller pris! Mannens liv og virke var normen for beregning av tilleggspensjon etter folketrygden da den ble innført fra 1967. For å bøte på at kvinner innretter seg annerledes enn menn, fikk vi i 1992 regler om omsorgspoeng for dem som tok det viktige samfunnsarbeid det er å passe egne barn og eldre. Myndighetene diskuterte om det ulønnede omsorgsarbeidet burde gis pensjonspoeng med tilbakevirkende kraft. De kom til at det ble for mye arbeid å få til - for dyrt også. Saken ble på nytt drøftet i forbindelse med Modernisert folketrygd. En så for seg ulike løsninger; tilbakevirkende omsorgspoeng til alle kvinner, tilbakevirkende omsorgspoeng fra da folketrygden ble innført eller tilbakevirkning bare for dem som helt og fullt omfattes av de nye reglene. En har foreløpig landet på det siste og sparer selvfølgelig mange penger på at det bare er kvinner født i 1963 eller senere som får fullt ut poeng for omsorgsarbeid utført før 1992. Kravet til full tilleggspensjon i gammel folketrygd er inntekt over 1 G, såkalte poengår, i 40 år. Den som f.eks. har hatt inntekt bare i 30 år får 3/4 av sin tilleggspensjon. Eldre, som ikke kunne oppnå full Tove M. Bolstad er rådgiver for den juridiske hjelpetelefonen som Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine medlemmer. Tove er pensjonist, men har jobbet som distriktskvinneforsker ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt på Fosser i Aurskog-Høland. Les hennes innspill i pensjonssaken. opptjening i folketrygden, har ikke hatt så store krav til poengår. For dem gjelder regler om overkompensasjon fullt ut. En rimelig behandling av den generasjonen kvinner som hverken har fått overkompensasjon eller omsorgspoeng, er likevel å gi tilbakevirkende omsorgspoeng. Dersom det ikke vinner fram, bør de i det minste få poengår for omsorgsarbeidet. Det vil enkelt kunne administreres ved at kvinner som søker pensjon, dokumenterer hvor mange år de har vært hjemme med barn under 7 år. Mener myndighetene at også dette er for stor administrativ oppgave, kan de redusere kravet om poengår fra 40 - til 30 år, det samme antall år som er tilstrekkelig for full opptjening for offentlig ansatte i deres tjenestepensjon. NB. Her har jeg ikke trukket inn forhold rundt grunnpensjon og særtillegg, den såkalte minstepensjonen, som alle får. SIDE 12 I BYGDEKVINNER 03/2011

Tekst: Ingrid Grene Henriksen Hyggelig samtale mellom to på ACWW-konferanse. Gerd Louise Molvig til venstre. endrer Kvinner verden sammen Kvinner utgjør litt over halvparten av verdens befolkning, men i mange deler av verden sulter de oftere enn menn. Grunnen er blant annet at kvinner har dårligere tilgang til ressurser, utdanning og inntekt, og de har mindre muligheter til å være til stede der politiske beslutninger blir tatt. - Tre ting er avgjørende for at kvinner i uland skal kunne skape et godt liv for seg og familien sin: De må ha tilgang til jord, vann og pengelån. Får de det, kan de drive jordbruk og forsørge seg og sine, sier Gerd Louise Molvig fra Råde Bygdekvinnelag i Østfold. Hun er med i FN-komitéen Associated Country Women of the World (ACWW) på vegne av alle verdens bygdekvinner. Støtt en kvinne For å arbeide for bedring av kvinners situasjon i fattige land, i Sør som det heter, er Norges Bygdekvinnelag medlem i paraplyorganisasjonene FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - og ACWW. I Norge arbeider FOKUS - på vegne av 73 norske organisasjoner for å bedre kvinners økonomiske, sosiale og politiske situasjon i Sør. ACWW har ni millioner medlemmer fordelt på 355 medlemsorganisasjoner i over 70 land. Norge, ofrene, de pårørende og Bygdekvinnelaget mottok gode hilsninger fra ACWW etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. I tillegg til arbeid gjennom organisasjoner, vet en at mange fylkes- og lokallag og enkeltmennesker gjør en stor innsats for å støtte grasrotkvinner slik at de selv, barna og familien kan få tilgang til det mest nødvendige for å leve. Ved å støtte en kvinne, støtter en også familien, landsbyen, landet og hele verden. Bygdekvinnenes dag 15.oktober 15. oktober er en FN-dag, og temaet i 2011 er Bygdekvinner. Jeg mener at kvinner er en viktig del av løsningen på verdens problemer om de får utdanning, tilgang til økonomiske ressurser og muligheten til å delta der politiske beslutninger tas. I mange land er kvinnen bonden og den som tar hånd om matproduksjonen. Kvinnene sørger for matsikkerheten og at maten når dem som trenger det mest sultne barn. 15.oktober er den dagen samfunnet og myndighetene skal fokusere på den viktige rollen kvinner spiller i landbruket generelt og i Sør spesielt. Alle lokallag oppfordres til å markere 15. oktober. Kvinner og eiendomsrett: Kvinner eier omkring 1% av landeiendommene i verden, og i mange land har ikke kvinner rett til eiendom. (Vann, kvinner og fattigdom; Elisabeth F. Olsen; www.fivas.org) FOKUS - www.fokuskvinner.no: Bestill gratis abonnement på bladet KVINNER SAMMEN på tlf. 23 01 03 00 fokus@fokuskvinner.no eller tlf. ACWW - www.acww.org.uk Tusenårsmålene www.fn.no 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Fylkeslaget i fokus l Tekst: Hanne Strøm og Sigrun Farstad Gregori Suksessoppskrift på fellesskapsbygging Enkelte lurer på hva man skal med fylkeslagene i Norges Bygdekvinnelag. Andre synes det er vanskelig å finne på aktiviteter. Ett av målene med en landsdekkende organisasjon er å få gjennomslag for viktige saker. Jo flere medlemmer, desto større gjennomslagskraft. Felleskapsfølelsen har en verdi i seg selv. Men hvordan skaper man den? Buskerud Bygdekvinnelag har skapt større fellesskap for bygdekvinner i sitt langstrakte og sammensatte fylke. Her kan du lese hemmeligheten bak det velfungerende fylkeslaget og få tips til hva du kan gjøre i egen region. Buskerud fylke består av 1200 medlemmer i 49 lokallag fra sentrale strøk ved Oslo- og Drammensfjorden, til øverst i Numedal, Hallingdal og Sigdal. Blomsterteppe skapte felleskap - Det har vært store utfordringer å få til felles oppgaver og felleskapsfølelse i et så mangfoldig og sammensatt fylke, forteller Hanne Strøm, fylkesleder i Buskerud Bygdekvinnelag. Styret i Buskerud har bevisst satset på å få lokallagene til å føle fellesskap med de andre lagene i fylket og med Norges Bygdekvinnelag som helhet. Årsmøtet har bestemt en felles oppgave i fylket hvert år. - Det å føle nytte og glede av å være med i et stort fellesskap er viktig, sier Hanne. - Et år laget vi et blomsterteppe sammensatt av 1500 blomster fra alle lokallagene. Dette ble gitt til TV-aksjonen og auksjonert bort. De som kjøpte teppet gav det tilbake til Bygdekvinnelaget, og det lånes nå ut til kommuner som gjør en god jobb for bygdene. Et annet år organiserte fylkeslaget utførelsen av et kunstverk av knapper samlet inn fra alle lokal-lagene i fylket. Kunstverket er med så alle kan se det på sonemøter, årsmøter og stands m.m. Oppskriftsstafett I år har Buskerud Bygdekvinnelag hatt en oppskriftsstafett som publiseres på fylkeslagets nettsider som fellesoppgave. Hvert SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2011

Fylkeslaget i fokus lag skal sende inn en oppskrift hver, og det kommer en ny oppskrift hver uke. - Disse fellesoppgavene har hatt en svært god innvirkning og gitt bygdekvinnene fellesskapsfølelse og stolthet over de flotte resultatene. Det er godt å være del av noe større, sier Hanne overbevist og legger til: Buskerud Bygdekvinnelag har dessuten sin egen bunad for kvinner. I år har bunadskomiteen også utarbeidet en herrebunad som ble ferdig til 17.mai. - Våre flotte, trivelige og aktive lokallag gjør en kjempeinnsats på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er ingen tvil om at lokallagene er viktige aktører for nytte og trivsel i hele fylket. Det er et privilegium å få være leder for et slikt flott og aktivt felleskap. Alle må få muligheten til å bli en del av dette fellesskapet, og det blir en utfordring til alle medlemmene våre. Be med andre på møter og arrangement. I vår organisasjon er det plass til alle, avslutter Hanne. - Vi har en flott nettside. Marit Angeltvedt gjør en formidabel jobb som redaktør for denne. Oppskriftstafetten har også ført til at nettsidene har blitt brukt mer aktivt. Organisering Fylket er delt inn i seks soner. Hver sone har sin representant i styret som består av syv medlemmer. I Buskerud har vi et svært velfungerende styre med aktive kvinner som utfyller hverandre. En av våre prioriterte oppgaver er å få til et styre som representerer medlemmene i stor grad og som fungerer effektivt. Vi har styremøter annen hver måned på Hønefoss, som blir noenlunde midt i fylket. I tillegg har vi et styreseminar over to døgn hvert år. Da reiser vi bort og får tid til å bli kjente og trygge på hverandre, sier en entusiastisk fylkesleder. Styret arrangerer møter i alle sonene hvert år, hvor soneleder og fylkesleder er til stede. Det er en god måte for fylkesstyret å bli kjent med lokallagene på. Avstanden til styret i fylket oppleves mindre. Fylkesstyret arrangerer dessuten inspirasjonskurs/seminar en gang i året. Det er stor oppslutning om arrangementene som går over to lørdager. I år var hovedtema Bygdekvinnelaget åpner bygda. Aktive lokallag og egen bunad Mat og kultur står sentralt i arbeidet i lagene. Aktivitetene har stor spredning fra å drive ungdomsklubb, være aktiv i kampen mot nedleggelse av lokalsykehus, til å arrangere lefsekurs og ha hyggekvelder for sine egne medlemmer. Arbeidet i Kvinners Frivillige Beredskap står også sterk i fylket. Deltok i oppryddingen etter massakren på Utøya regi av Kvinners Frivillige Beredskap I deltok flere medlemmer fra Buskerud Bygdekvinnelag i opprydningsarbeidet etter massakren på Utøya. Politiet hadde samlet sammen AUF-ungdommenes eiendeler fra Utøya og fraktet det til Vik ved Sundvollen. Her ryddet og sortere damene tøy fra overlevende. Eiendelene til de omkomne var allerede sortert og tatt vare på i et eget rom. Inger, medlem i Efteløt Bygdekvinnelag, som deltok i arbeidet forteller: "Vi gikk forbi dette rommet med andektighet. Politiet hadde allerede sortert bort alt som kunne betraktes som bevis blant eiendelene. Vi tok oss av private ting og klær. Det var overraskende god orden. Det meste lå i store sekker som skulle sorteres og nærmere 90 prosent av eiendelene var merket med navn og nummer, som vi skulle koble sammen og legge i ryggsekker og bagger. Men tøy til 500 mennesker er mye. Politiet hadde tilrettelagt opprydningsarbeidet godt. AUFs teltleir på Utøya må også ha vært godt organisert, slik at politiet har greid å finne ut hvem som har eid hva. Det var vemodig og godt og hjelpe til. Etter at vi var ferdige dro vi til roseplassen ved Utøya. Tenk på hvor ufattelig tungt det må være å ikke få ungdommene sine hjem." 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 15

Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen Velkommen til bygda! Norges Bygdekvinnelag er eit verktøy i Regjeringa si satsing for å skape gode bygder og bulyst. Som medlem i Bygdekvinnelaget er du ein viktig del av dette verktøyet. Målet med prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda er at tilflyttarar frå inn- og utland skal oppleve at bygdene og folket som bur der er rause, opne og inkluderande - til felles glede og nytte både for fastbuande og nye innbyggarar. Vi kan alle gjere vårt for å nå det målet. Grip alle høve til å fortelje gode historier frå bygda di! Da blir vi glade og stolte både den som lyttar og den som fortel. Vi er godt i gang med prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda! Mange lag har planar om aktivitetar, og i skrivande stund ser vi fram til haustens bygdekvinneeventyr Med hjartet på rette staden i nord og sør i Bodø og Kristiansand. Seminara er over når du les dette, men det er ikkje noko snipp snapp snute på dette eventyret nei! Det blir som ringar i vatn som spreier seg utover og utover slik at gode krefter i bygda blir med i prosjektet som skal bidra til rausare, opnare og meir inkluderande bygder. I Bygdekvinner nr. 4/11 og på www.bygdekvinnelaget.no kan du lese frå seminara. Ny vri Det må ikkje alltid så mykje nytt til for å bli ny. Ein kan t.d. snu litt på slik ein alltid har gjort noko og det blir som nytt. Skriv ein personleg invitasjon på eit Velkommenkort og inviter ein ny nabo eller ein ukjent i bygda med på ein tur eller konsert eller møte i laget eller... Det kan bli nye medlemmar, nye tankar og krefter i laget om ein gjer dette! Kjem det tydeleg fram at møta og turane og alt som skjer for absolutt alle medlem og ikkje-medlem og kor det er? Eit namn og telefonnummer ein kan ringe for meir informasjon er alltid fint! Fyll opp i idébanken! Vi ynskjer oss innskot i form av rapportar/ forteljingar og bilde frå ditt lag og di bygd slik at vi kan samle det i idébanken. Her kan alle hente idéar og fritt bruke dei som dei er eller lage ein lokal vinkling. Ein idé kan bli mange arrangement! Her er glimt frå noko av det vi har fått rapport om: I august stilte medlemmane i dei fem bygdekvinnelaga i Stjørdal i Nord-Trøndelag på landbruksmessa Agrisjå 2011 med t-skjorter med symbolet for Bygdekvinnelaget åpner bygda. Det vart ein tradisjon med ny vri. Frå Vartdalsstranda Bkl i Møre og Romsdal stod m.a. dette i ein e-post: Vi har en del innflyttere/innvandrere til bygdene våre, flere av dem med skolebarn, og vi ser bl.a. skolen som en naturlig plass å starte for å skape kontakt og relasjoner. Med et åpent og mangfoldig tilbud tror vi også at vi kan knytte til oss de som er organisasjonsløse. På nettsidene til Nes og Helgøya Bkl i Hedmark les vi m.a.: Høsten 2010 hadde SIDE 16 I BYGDEKVINNER 03/2011

Bygdekvinnelaget åpner bygda politikarar, presse og representantar frå lag og foreiningar, næringslivet og handelsstanden til eit samarbeidsmøte. Her kan ein utveksle idéar om og planlegge eit felles arrangement for nye og gamle i bygda. Da er det berre fantasien som set grenser for kva som kan skje! Tenk om det blir eit storslagent open-bygd-seminar på arbeidsplanen for 2012! Alle ny eller gamal i bygda vil setje stor pris på å bli invitert med eit personleg vaffelkort der det står Velkommen! Lykke til vidare med prosjektarbeidet! Eg gler meg til å få forteljingar om rause, opne og inkluderande arrangement! vi et ønske om å fokusere på Kvinneliv i andre deler av verden. Det ble et veldig vellykket kurs som gikk over to kvelder. Vi var samlet fra åtte nasjonaliteter, og vi satser på flere treff. Ramnes Bkl i Vestfold har saman med fleirkulturgruppa i Re Røde Kors arrangert tverrkulturelt treff. Fem land var representert, og alle ynskte å bli kjent med kvarandres kultur til gjensidig glede. Som ein aktivitet var det lagt opp natursti der vaksne og born løyste oppgåver i fellesskap. Ropeidhalvøya Bkl i Rogaland ynskjer å jobbe aktivt med prosjektet og inviterte til idémyldringskveld. 12 engasjerte kom med mange tips til kva som kan vere med på å opne halvøya og gjere ho meir inkluderande og raus. Lokallaget di perle Det handler om å prate positivt om egen bygd og gjøre en liten innsats. Som oftest er det folk utenfra som skryter av Eidsvoll. Vi ser det kanskje ikke selv hvor fint vi har det. Slik stod det i mi lokalavis ein augustdag. Prosjektet handlar om det også å bli stolt over bygda du bur i, finne perler og dele dei med andre. Vis perlene dine fram til dei som kjem nye. Private i bygda mi inviterte til kaffi på ein flott topp som mange ikkje har vore på etter å ha budd i bygda i mange år. Lokallaget kan vere di perle, og du kan invitere med ein ukjent inn i fellesskapet. Ho kan bli ein ven og kanskje medlem. Sareptas krukke eit verktøy Heftet om prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda, som vart sendt til lokallaga i vår, er tenkt som ei Sareptas krukke og eit verktøy. Det er ingen fasit på korleis heftet skal brukast. Eit forslag er at ein kan starte med ein idémyldringskveld i lokallaget før ein sender Oppskrift på Åpen bygd - kort og inviterar til dømes innbyggarar, tilflyttarar, Vis perlene dine fram til dei som kjem nye. Private i bygda mi inviterte til kaffi på ein flott topp som mange ikkje har vore på etter å ha budd i bygda i mange år. Det blir som ringar i vatn som spreier seg utover og utover slik at gode krefter i bygda blir med i prosjektet som skal bidra til rausare, opnare og meir inkluderande bygder. 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 17

Liv i laga Brurebunad I 1958 gjekk Odda Bondekvinnelag og Odda Husflidslag saman om å laga ein brurebunad. Seinare kom også Skare Bondekvinnelag med. Odda Husflidlag har no gått ut av eigarforholdet. Alt arbeid med bunaden er gjort på dugnad av dei flinke medlemmene. 30. desember 1961 kunne det fyrste brureparet ta den i bruk. I 1967 fekk me også mannsbunad til utleige. Den er sydd av Alf Engedal i Skare. Stakken har ei flott perlebord nederst, og vesten er også perlebrodert. Den flotte kruna er laga av gullsmed Anders Moen. Arbeidet er utført i verkstaden hans av han og gullsmed J. S. Bøe. Alt er handarbeid. Det er brukt 850 gram sylv til kruna. Ho er forgylt. Hallstein O. Skare har laga krunebomba, og kunsthandverksskulen på Voss har gjort smedarbeidet. Treøskja til sylvet har Lars Stana laga. Står du snart konfirmant, har vi og mannsbunad til konfirmanten til utleige til den store dagen. Solvor Tveit og Johanna Grønsdal i Skare kan kontaktast om du vil leiga bunad. Lillian Akse Hordaland Denne flotte bunaden kan leigast av innbyggjarar frå Odda/ Hardangerdistriktet. Liv i laga Bidrag til Liv i laga blir mottatt med glede. Teksten må sendes elektronisk og bildene må være høyoppløste (1MB). Frist for innsending til neste nummer av Bygdekvinner er 10. oktober. Send til sigrun.farstad. gregori@bygdekvinnelaget.no Internasjonal familiedag På en strålende solskinnsdag i juni samlet 25 mennesker seg ved Langevannet. Forsamlingen var fra syv forskjellige land og alderen var spredt mellom 1.5 og 67 år. Det var Ramnes Bygdekvinnelag og den flerkulturelle gruppa i Re Røde Kors som inviterte, alle hadde med seg mat som var typisk for sitt land til felles matbord, slik at alle kunne bli litt kjent med hverandre på tvers av kulturer og nasjonaliteter. Det ble en spennende og koselig søndag med mye humør og fargerikt fellesskap. Blant de frammøtte var det folk fra Somalia, Irak, Uganda, Eritrea, Slovakia, Russland og Norge, som smakte på hverandres mat og løste oppgaver sammen på naturstien. Alle fikk deltakerpremie for gjennomført natursti takket være gavmilde firmaer på Revetal. Noen prøvde fiskestengene som sportsfiskeforeningen velvillig lånte ut og andre fikk seg en kanotur på det speilblanke Langevannet. Re kommune har som motto Ny og varm. Kanskje noen opplevde et varmt felleskap i sola ved Langevannet! Inger-Johanne Sveen Vestfold SIDE 18 I BYGDEKVINNER 03/2011

Liv i laga Viste seg frem på bygdedag Strålende vær og flotte omgivelser satte rammen rundt bygdedagen på Vestby prestegård. Sammen med 16 andre lokale lag og foreninger stilte kvinnene fra Vestby Bygdekvinnelag opp med egen stand for å vise andre i kommunen at vi er et lag som har mange aktiviteter gjennom året. Målet vårt er å videreføre noen av de gamle tradisjonene i bygda, men også være en sosial møteplass for kvinnene i kommunen, sier leder i Vestby Bygdekvinnelag Beate Ø. Eriksen. På Bygdedagen stod flatbrødsteking på programmet, og mange var innom standen for å få en smaksprøve. I tillegg serverte bygdekvinnene mølje kokt på god kraft, og både små og store fikk smake god tradisjonsmat. Vestby Bygdekvinnelag feiret i fjor sitt 80-års jubileum, og med sine rundt 80 medlemmer er de et av de største lagene i Akershus. Medlemsmøtene samler mange av medlemmene. I tillegg arrangeres det hobbykvelder andre tirsdag i måneden, og her har tema blant annet vært flettestrikk, blomsterkurs, lære å lage potetlompe og god gammeldags hodesylte, samt malekurs. Marit H. Larsen Akershus Strikkeopplæring på barneskoler Vi i Ytre Hobøl Bygdekvinnelag og Øvre Hobøl Bygdekvinnelag har strikkeopplæring med fjerde trinn på to av bygdas barneskoler. Dette har vi hatt i flere år nå, og det morsomme er at elevene som begynner i fjerde trinn spør om strikkedamene kommer til oss også. Elevenen er svært ivrige, og resultatet blir noen fine dukker. Til avslutning - når alle dukkene er ferdige - har vi navnefest. Da har strikkedamene med kake og saft, og alle har da funnet navn til dukkene sine. Det er navn som Turte Thea, Elo Gaup, Victoria Linnea, President Lincoln, Mario, Danny Way, Max Manus, Indiana, Kami Kaze, Petter Northug, Lina Louise Vanessa og mange flere. Denne strikkeopplæringen er med på å skape gode relasjoner mellom generasjonene, og i tillegg opplever vi et blidt hei når vi møter elvene ute i andre sammenheng. Aase Saxebøl Østfold 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 19

Liv i laga Markering av Havreåret Tirsdag 7.juni arrangerte Innvik Bygdekvinnelag turmarsj frå Utvik til Innvik. Etterpå inviterte me på kveldsmat i den gamle stova i Li. Der serverte me ulike rettar laga med havre. Det var spanande å prøve ut nye rettar, og folk let vel over maten! Anita Gardshaug Sogn og fjordane Hollywood-stylist møtte Ål Bygdekvinnelag Måndag 30. mai arrangerte Ål Bygdekvinnelag ope møte med Hollywood-stylisten Gunn Espegard, som kjem frå Ål. Ho har budd og arbeidd dei siste 20 åra i Hollywood med moteverda som arbeidsplass - i moteblad, musikkvideoar og reklamefilmar. Denne kvelden fortalde Gunn om reisa til Hollywood og livet som stylist. Ho sminka etterpå opp eit lagsmedlem med basis-sminke og kom med sminketips. Det vart godt oppmøte og god stemning på Kafé Fryd! Synne Fredriksen Buskerud Vi gratulerer! 75-årsjubileum Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane feira 75-års jubileum i vår. Frå Mongolian Barbeque Restaurant i Bergen, etter fyrst å ha besøkt Arboretet på Milde og Myklatun Plantegard i Blomsterdalen. Kjerringtorg Hedmark Mo Bygdekvinnelag har hatt sitt årlige Kjerringtorg i forbindelse med Liv-og-Røredagen på Austvatn, som er en bygdedag der satses det på lokalt og jordnært innhold. På vårt kjerringtorg selges det bare hjemmelagde produkter, som brød, boller, saft, syltetøy, pultost og chutney. Det var også en god del havreprodukter som havremuffins, havrebrød og havremakroner. Dette var en vellykket dag med godt salg og god profilering. Randi Moen, 82 år og i full vigør under Liv Kari Skjønhaug og Røre dagen. En av Mo Bygdekvinnelags eldste medlemmer. 60-årsjubileum Henden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane feira sitt 60-års jubileum 29. mai. Frå venstre: Jofrid Skålbones, Oddny Lunde, Solveig Henden og Astrid Henden. Damene er mellom 78 og 81 år, og to av dei har vore med sidan starten i 1951. SIDE 20 I BYGDEKVINNER 03/2011

Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori l Landlige reisemål i Norge Praktfull fjellidyll: Brimi fjellstugu En bortgjemt perle var Aftenpostens beskrivelse av Brimi fjellstugu, da de kåret den til landets beste fjellstue for noen år siden. Etter å ha tilbrakt to påskeferier sammen med familien hos vertskapet Eva og Vegard Brimi, er vi ikke tvil: Stedet er helt unikt. Kombinasjonen av flott beliggenhet i fjellheimen med Jotunheimen som nærmeste nabo, trivelig vertskap og uslåelig matkunst, gir stedet et særpreg som må oppleves. Opprinnelig er Brimi fjellstugu en gammel støl og huset var et tømret ystehus. Fjellstuen har aner tilbake til slutten av 40-tallet, men har blitt modernisert og ombygd. Den har nå et tidsriktig, men samtidig tradisjonelt preg. Tømmervegger, peiskos og interiør innbyr til avslapning. På setrene i nærheten kan seterlivet fremdeles oppleves hver sommer. Naturens kjøkken Vegard Brimi er i slekt med den kjente kokken Arne Brimi, og de to samarbeider tett. Arne Brimis restaurant Vianvang ligger i nærheten og et besøk dit kombineres ofte med overnatting på Brimi fjellstugu. Det som preger begge steder er matfilosofien naturens kjøkken. Maten som serveres på Brimi fjellstugu er hjemmelaget Valdreskost med basis i lokale råvarer. Maten lever opp til navnet. Det er Eva som tryller fram de skjønneste retter. Når en er på Brimi, skjønner en at mat er en kunstart. Hvert måltid er en nytelse. Utvalget fra vinkjelleren er også godt. Fred og ro Brimi er stedet for den som søker fred og ro. Det er et ypperlig sted for både fotturer og skiturer. Her er det barskt høyfjell, fine fiskevann og lun skog. Snøen kan være mangelvare på vinterstid. Jotunheimen Alpinsenter ved Lemonsjøen er ikke langt unna for den som foretrekker alpin. Det arrangeres temahelger på Brimi hele året, med blant annet svært populære matkurs. Brimiland Brimiland er ikke et geografisk område, men et forretningskonsept som drives av flere av Brimifamiliens medlemmer i området rundt Brimi fjellstugu i Vågå og Lom kommune. Brimi fjellstugu og Vianvang er grunnstenene i konseptet. I tillegg drives det nettbutikk, Brimi eventyr (opplevelsesarrangement for bedrifter og grupper), Brimi seter, samt den morsomme Brimiskogen. Brimiskogen Brimiskogen er en klatreløype i trær, hvor Tarzandrømmen kan leves ut i sikre omgivelser. Det er bygd opp 60 plattformstasjoner i en høyde fra 1 til 10 meter i eksisterende trær i området. Når man beveger seg mellom de enkelte trærne, er man sikret i en wire. Det er ulike utfordringer og installasjoner man skal igjennom for å komme igjennom løypene. Det er fem løyper med økende vanskelighetsgrad. Mine barn på 11 og 13 synes Brimiskogen er uslåelig. Her kan voksne og barn klatre sammen, og alt er i pakt med naturen. www.brimiland.no Anbefales! 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 21