Side 1. Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested:, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested:, Midtre Gauldal rådhus Dato: 06.06.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Støren, den 290512 Bodil B. Alsvik Side 1

Side 2

Saksliste Utvalgssaksnr PS 15/12 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Referatsaker RS 12/12 Høring - forslag til endring i lov om stadnamn 2012/1333 RS 13/12 Høring - endring av krav til kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling - Grunnskolelærere 2012/1340 RS 14/12 Høring - utkast til lov om Norsk kulturråd 2012/1506 RS 15/12 RS 16/12 PS 16/12 Høring fag- og timefordelingen for opplæring i og/eller på samisk eller finsk som andrespråk Nyutsending av høring - forslag til endring i lov om stadnamn Søknad om tilskudd til kulturformål - barn og unge generelt - 2012. 2012/1555 2012/1333 2012/1090 PS 17/12 Søknad om tilskudd til kulturformål - idrett - 2012 2012/1064 PS 18/12 Søknad om tilskudd til kulturformål - sang og musikk - 2012 2012/794 PS 19/12 Årsmelding 2011 2012/1726 PS 20/12 Klage på vedtak om tildeling av skoleplass fra høsten 2012 - ***** ***** ***** ***** X 2012/1120 Side 3

Side 4

PS 15/12 Referatsaker Side 5

Side 6

Side 7

Side 8

Side 9

Side 10

Side 11

Side 12

Side 13

Høringsnotat Adressefelt Nr. Vår ref Dato HØRING UTKAST TIL LOV OM NORSK KULTURRÅD 1. Bakgrunn for lovforslaget... 2 2. Oversikt over lovforslagets innhold... 3 3. Gjeldende rett... 3 3.1 Konstituerende vedtak... 3 3.2 Forskrift for Norsk kulturråd... 4 3.3 Delegasjonsreglement... 5 3.4 Vedtekter og retningslinjer for Norsk kulturfond... 5 3.5 Andre styringsdokumenter... 5 3.6 Instruks for direktørstillingen... 6 3.7 Saksbehandlingsregler... 6 3.8 Instruksjonsmyndigheten... 7 4. Kulturrådets organisering og arbeidsform... 9 4.1 Rådet... 9 4.2 Fagadministrasjonen... 10 5. Rådets faglige uavhengighet... 11 6. Rådet som øverste fagorgan for tildelte oppgaver... 13 7. Utvalg og intern delegasjon... 14 8. Arbeidsdeling... 14 9. Sammensetning av rådet... 15 10. Klageadgang... 16 11. Omgjøringsmyndighet... 16 12. Forskriftshjemmel... 17 13. Økonomiske og administrative konsekvenser... 17 14. Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget... 17 15. Forslag til lov om Norsk Kulturråd... 21 Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon 22 24 90 90 Telefaks 22 24 95 50 Side 14

1. BAKGRUNN FOR LOVFORSLAGET Planene om å utforme et nytt regelverk for Norsk kulturråd har vært presentert for Stortinget ved flere anledninger. I St. meld. nr. 48 (2002 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 heter det: Jamvel om behovet ikkje er akutt, bør det setjast i gang eit arbeid med å forma ut eit nytt regelverk for Norsk kulturråd. _ Det grunnleggjande regelverket bør utformast i lov, ikkje som no i plenarvedtak. _ I Innst. S. nr. 155 (2003 2004) støtter stortingskomiteens flertall et slikt arbeid og uttaler: Flertallet støtter departementets vurderinger i forhold til behovet for en gjennomgang av regelverket med sikte på en revisjon der reglene tilpasses dagens behov. Planene har også vært presentert i Prop. 1 S (2010 2011) og i Prop. 120 S (2010 2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011. I Innst. 420 S (2010 2011) fra finanskomiteen tas redegjørelsen i sistnevnte proposisjon til orientering. Det grunnleggende regelverket som fungerer som det formelle styringsgrunnlaget for Norsk kulturråd, stammer i all hovedsak fra etableringen av rådet i 1965 og avspeiler i mindre grad virksomheten slik den er i dag. Det har gjennom årene funnet sted en betydelig delegering av oppgaver og nye funksjoner har kommet til. Kulturrådets administrasjon er ikke bare sekretariat for rådskollegiet, men også for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere og styret for Fond for lyd og bilde. Overføring av oppgaver innenfor arkiv- og museumsområdet fra tidligere ABM-utvikling, har lagt nye oppgaver til Kulturrådet, og tilskuddsstrukturen er lagt om. Samtidig er viktige spørsmål som instruksjonsmyndigheten og rådets autonomi i fagsaker ikke tilstrekkelig avklart i det gjeldende regelverket. Det er med andre ord behov for å utarbeide et nytt grunnleggende regelverk som er bedre tilpasset dagens forhold. Begrepsavklaring: Da Norsk kulturråd ble etablert, ble navnet gitt for å betegne det kollegiale organet. Etter hvert som Kulturrådets administrasjon har vokst i takt med nye oppgaver, er betegnelsen brukt på hele Kulturrådets virksomhet, altså både rådet og administrasjonen. Når vi i teksten nedenfor taler om faglig uavhengighet og selvstendighet vedrørende Norsk kulturråd relaterer det seg til det kollegiale organet, også kalt rådet. Side 2 Side 15

2. OVERSIKT OVER LOVFORSLAGETS INNHOLD Lovforslaget er en rammelov hvor kun det ytre rammeverket for Kulturrådets virksomhet fastsettes. Formålet med lovforslaget er å oppdatere og presisere det grunnleggende organisatoriske regelverket om Kulturrådet og spesielt å avklare og tydeliggjøre rådskollegiets faglige selvstendighet. Lovforslaget tar utgangspunkt i Kulturrådet slik det er i dag uten å foreslå gjennomgripende endringer. Kulturrådet skal fortsatt være et statlig forvaltningsorgan med hele landet som virkefelt delt i to enheter, et rådskollegium og en administrasjon. Administrasjonen er underlagt overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet. Oppgaver som legges til administrasjonen forblir under overordnede myndigheters styring. Rådskollegiet ble opprettet og utviklet for bl.a. å ivareta det såkalte armlengdes avstand-prinsippet ved fordeling av tilskudd på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn. Det er i samsvar med god lovteknikk at en lovregulering bare omfatter sentrale organisasjonsbestemmelser. 1 Departementet foreslår i tråd med dette at man kun lovfester det nødvendige, og at man i liten grad lovfester intern organisering av Kulturrådet. Det bør skje i annet regelverk på lavere nivå for å beholde den nødvendige fleksibilitet slik at man i ettertid lettere kan foreta interne omorganiseringer etter behov. Regler om fordeling av tilskudd og tilskuddsordninger, herunder hvilke kriterier som det skal legges vekt på ved fordelingen, er regler av annen karakter og reguleres også i regelverk på lavere nivå, nemlig i forskrifter og retningslinjer for de enkelte tilskuddsordningene. Dette er bestemmelser som regulerer forholdet mellom rådet og tilskuddsmottakerne, mens lovforslaget på sin side regulerer organiseringen av Kulturrådet og forholdet mellom rådet, departementet og Stortinget. Lovforslaget inneholder således en bestemmelse som presiserer hva Kulturrådet er ( 2), en formålsbestemmelse ( 1), en rammebestemmelse om rådets oppgaver, delegasjonsmyndighet og sammensetning ( 3), en rammebestemmelse om direktøren og fagadministrasjonen ( 4), en bestemmelse om begrensning i instruksjonsmyndigheten over rådet ( 5), bestemmelser om begrensning i klageadgangen til departementet og departementets omgjøringsmyndighet ( 6 og 7) og en forskriftshjemmel for tilskuddsforskrifter ( 8). 3. GJELDENDE RETT 3.1 Konstituerende vedtak Norsk kulturråd ble opprettet ved stortingsvedtak 11. desember 1964 med følgende ordlyd: 1 Se Justisdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse side 120 Side 3 Side 16

Det opprettes et råd - Norsk kulturråd på 11 medlemmer hvorav 7 oppnevnes av Kongen og 4 av Stortinget. Kulturrådet skal være rådgivende organ for Kirke- og undervisningsdepartementet i saker som vedrører kulturfondets virksomhet. Grunnlaget for stortingsvedtaket var St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1964 65) om Norsk kulturfond, Innst. S. nr. 294 (1964 65) og Budsjett-innst. S. nr. 235 (1964-65), og videre St. prp. nr. 130 (1964 65) om vedtekter for Norsk kulturfond og retningslinjer for bruken av fondets midler. Av disse grunnlagsdokumentene fremgår den tette koblingen det er mellom Norsk kulturråd og Norsk kulturfond. Kulturfondet ble opprettet ved samme stortingsvedtak som Kulturrådet. 3.2 Forskrift for Norsk kulturråd Når det gjelder den nærmere organiseringen av Kulturrådet, forutsatte Stortinget at dette ble gjort ved kgl.res. Organisatoriske bestemmelser er gitt i forskrift fastsatt ved kgl. res. 27. august 1965 nr. 3554. Reglene om oppnevning og sammensetning av rådet er blitt endret ved to tidligere anledninger, sist ved endringsforskrift 19. juni 2009. Paragraf 2 lyder slik etter siste endring: Rådet skal ha 10 medlemmer med fire nummeriske varamedlemmer som oppnevnes av Kongen etter tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet. Kongen oppnevner rådets leder og nestleder. Oppnevningene gjelder for fire år. Oppnevningene skal være rullerende slik at halvparten av medlemmene oppnevnes hvert annet år. Oppnevningene skal gjelde fra 1. januar etter valgår. Medlemmene oppnevnes på grunnlag av kunst- og kulturfaglig kompetanse. De skal være uavhengige og arbeide etter prinsippet om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike interesser, jf. St.prp. nr. 65 (2008-2009) Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd. Formål og arbeidsoppgaver for rådet fremgår av 4 som lyder slik: Rådet har til oppgave å arbeide for kunst og kulturvern i samsvar med de vedtekter for Norsk kulturfond og de retningslinjer som Stortinget fastsetter. Det er Kultur- og vitenskapsdepartementets rådgivende organ i saker som gjelder Norsk kulturfond, og skal gi uttalelser i andre spørsmål som departementet legger fram for det, eller som Rådet selv ønsker å ta opp. Rådet skal hvert år gi tilråding til Kultur- og vitenskapsdepartementet om fordeling av midler som bevilges til Kulturfondet. Det har ansvaret for bruken av de midler som ved fordelingen blir stilt til Rådets disposisjon. Rådet skal innen 15. februar gi melding til Kultur- og vitenskapsdepartementet om fondets virksomhet i det foregående år. I 3 fremgår at rådet kan oppnevne et arbeidsutvalg og nedsette utvalg til å arbeide med særskilte saker eller saksområder. Paragraf 5 bestemmer hvor mange møter som rådet minst må holde i året og hva som skal til for at rådet er vedtaksfør. Paragraf 6 inneholder enkelte saksbehandlingsregler og en hjemmel for rådet til å delegere avgjørelser til rådets leder, direktør og til faglige utvalg oppnevnt av rådet. Side 4 Side 17

3.3 Delegasjonsreglement Et delegasjonsreglement er fastsatt 4. juni 1996, sist med endringer av 28. september 2010. I reglementet er de faglige utvalgene gitt myndighet til ved enstemmighet å treffe vedtak i saker om tilskudd opp til et beløp på 300 000 kroner. For faste ordninger hvor rådet har vedtatt egne tilskuddskriterier for ordningen, og hvor rådet gir slik fullmakt til utvalgene, kan utvalgene treffe vedtak også i saker hvor tilskudd overstiger 300 000 kroner. Utvalgene kan ikke treffe vedtak hvis saken er viktig eller prinsipiell i den forstand at den krever det brede skjønn som bare kan utøves av et samlet Kulturråd. 3.4 Vedtekter og retningslinjer for Norsk kulturfond Stortinget fastsatte vedtekter for Norsk kulturfond og retningslinjer for bruken av midlene den 19. juni 1965. I vedtektene 2 heter det at Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende åndsliv i litteratur og kunst, verne vår norske kulturarv og virke for at flest mulig skal få del i kulturgodene. Paragraf 4 i vedtektene bestemmer at Norsk kulturråd gir tilråding om fordeling av fondsmidlene og har ansvaret for de beløp som ved fordelingen blir stilt til rådets disposisjon. Retningslinjene har følgende innledning: Rammen for fondets virksomhet er kunst og kulturvern. Rådets tiltak bør ha den dobbelte hensikt å stimulere kunsten og kulturvernet og samtidig å gjøre kunst- og kulturverdiene tilgjengelige for flest mulig. Innenfor denne rammen vil rådet til enhver tid måtte vurdere hvilke oppgaver som bør prioriteres. _ Retningslinjene bestemmer deretter hvilke formål og oppgaver rådet skal legge særlig vekt på. De er til en viss grad blitt uaktuelle som styringsdokument etter hvert som enkelte av oppgavene er blitt overført til andre organer, og nye oppgaver og prioriteringer er kommet til. 3.5 Andre styringsdokumenter I tillegg kommer andre styringsdokumenter, så som omtalen av Norsk kulturråd i St.prp. nr. 1 og i budsjettinnstillingen fra stortingskomiteen, tildelingsbrev fra departementet, egen økonomiinstruks for Kulturrådet og Kulturrådets egen virksomhetsplan. Av tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet framgår de beløp som stilles til disposisjon for rådet i det angjeldende året og hvilke krav som stilles til rapporteringen tilbake til departementet. Tildelingsbrevet angir dessuten særskilte forutsetninger og føringer, bl.a. som følge av Stortingets budsjettbehandling. Gjeldende økonomiinstruks for Kulturrådet Økonomiinstruks for Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, samt deres Side 5 Side 18

felles administrasjon er fastsatt 13. januar 2005 av Kulturdepartementet. Instruksen inneholder bestemmelser om intern oppgave- og ansvarsdeling, budsjettdisponeringsmyndighet, løpende økonomiforvaltning, rapporteringer og kontroll og resultatoppfølging. I instruksen punkt 2.1 heter det: Norsk kulturråd (i denne instruksen benevnt rådet) har ansvar for fordeling av midler som stilles til disposisjon, jf. uttømmende liste gitt i tildelingsbrev. 3.6 Instruks for direktørstillingen Norsk kulturråds administrasjon ledes av en direktør tilsatt av Kulturdepartementet. Administrasjonen er fra 2000 også administrasjon for styret for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Disse er ikke underlagt det kollegiale organet i Norsk kulturråd, men er egne styrende organer. Direktøren rapporterer til Kulturdepartementet for driftsbudsjettet, som inkluderer kostnader knyttet til styre, råd og utvalg. Instruks for direktørstillingen er fastsatt av Kulturdepartementet 24. september 1996 og er ikke endret siden. Instruksen reflekterer således ikke de organisatoriske endringene fra 2000. Disse er imidlertid ivaretatt i økonomiinstruksen, hvor det framkommer at direktøren alene har ansvar for administrasjonens organisering og drift. Ifølge instruksens 1 har direktøren ansvar for å tilrettelegge saksforberedelsen _ slik at man på best mulig måte ivaretar og styrker rådets kollegiale særpreg. Av 3 framgår at direktøren er den daglige leder av administrasjonen og at direktøren har ansvar for å legge fram forslag til virksomhetsplan, budsjett og årsmelding for rådets virksomhet. Etter 4 er det direktørens ansvar å sette i verk rådets vedtak og andre vedtak gjort av utvalg som rådet har delegert kompetanse til. Av 6 fremgår at direktøren uttaler seg på vegne av Norsk kulturråd, rådets utvalg m.v. innen rammen av vedtak eller retningslinjer. Direktøren skal dessuten lede kontaktarbeidet med myndigheter, organisasjoner og andre samarbeidspartnere. 3.7 Saksbehandlingsregler Når det gjelder saksbehandlingsregler gjelder forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova for alle organer i Kulturrådet. Egne saksbehandlingsregler for Kulturrådet i tilskuddsaker er i tillegg gitt i forskrift 29. januar 1999 nr. 187 om tilskudd fra Norsk kulturfond. Som det fremgår av forskriften 1 er rådets beslutninger basert på et selvstendig kunst og kulturfaglig skjønn: «Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond, og fordeler fondets midler til kunst- og kulturtiltak ut fra et faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets formål.» Rådets selvstendige rolle er ytterligere regulert ved forskrift 20. november 1987 nr. 924 hvor det bestemmes at det ikke er adgang til å klage til departementet over Side 6 Side 19

Kulturrådets faglige kunstneriske skjønn. Det kan kun klages over feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Forskriften om tilskudd fra Norsk kulturfond angir gangen i en typisk tilskuddsak fra utgangpunktet i fondets rammer og formål til en søker eventuelt påklager vedtaket til Kulturdepartementet. Paragraf 2 beskriver Kulturfondets formål og er naturlig nok liktlydende med formålsangivelsen i Kulturfondets vedtekter 2. Målgruppen for Kulturfondet er beskrevet i 3 og lyder: Søkere til Norsk kulturfond kan være private eller offentlige organisasjoner, institusjoner og virksomheter eller privatpersoner. Tilskudd fra Kulturfondet gis i første rekke til enkelttiltak og til forsøksvirksomhet på kunst- og kulturområdet. Det gis ikke støtte til ordinær drift av institusjoner og organisasjoner. Deretter følger regler om bl.a. kunngjøring av fondsmidlene, krav til søknaden, nærmere regler om søknadsbehandlingen, rapportering, oppfølging og kontroll, bortfall av tilskudd og klageadgang. I tillegg til den generelle reguleringen i forskriften har Kulturrådet lagt ut retningslinjer for de enkelte tilskuddsordningene på sine nettsider. Det er historiske grunner til at støtte til scenekunst er skilt ut i en egen forskrift, nemlig forskrift 12. oktober 1998 nr. 1440 om støtteordningen for fri scenekunst. Innkjøpsordningen for litteratur er regulert ved avtale mellom forlagene og Kulturrådet. 3.8 Instruksjonsmyndigheten Gjeldende rett når det gjelder Stortingets og departementets instruksjonsmyndighet overfor rådet er grundig utredet i St.meld. nr. 48 (2002 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 hvor det framgår at reglene på dette området er uoversiktlige og til dels uklare. Sitatet som følger nedenfor, er så vidt omfattende fordi det er relevant og gir bakgrunnen og den viktigste foranledning til dette lovarbeidet. Det siteres fra side 225 flg.: Det andre spørsmålet som melder seg, er om Stortinget har høve til å instruera om bruken av Norsk kulturfond. I utgangspunktet er det råd å tenkja seg at Stortinget kan ha slik instruksjonsrett som lekk i budsjettførehavinga eller utan tilknyting til budsjettførehaving. Instruksjonsretten kan gjelda generelle eller individuelle instruksar. Dette reiser problemstillinga om Stortinget ved plenarvedtak kan vedta generelle instruksar for bruken av Norsk kulturfond. I forskrifta om Norsk kulturfond er det fastsett i 3 at disponeringa av midlane til Norsk kulturfond skjer «i samsvar med retningsliner som Stortinget har fastsett». Det framgår av samanhengen i Innst. S. nr. 294 (1964 65) at dette er dei retningslinene som Stortinget fastsette 19. juni 1965, og som no er kalla «Forskrift om bruken av midlar frå Norsk kulturfond». Og det må vera klårt at Stortinget, om det ynskjer, kan vedta nye generelle instruksar. Den neste problemstillinga er om Stortinget som lekk i budsjetthandsaminga kan vedta individuelle instruksar. Generelt er det i statsretten for lengst lagt til grunn at Stortinget i tilknyting til Side 7 Side 20

budsjettvedtaket har kompetanse til gje pålegg om bruk av løyvingar. Slik instruksjonsrett kan tenkjast å vera avskoren ved lov, av di lovvedtak står over plenarvedtak. Men om Kulturrådet og Norsk kulturfond er det ikkje gjort noko lovvedtak, og difor er instruksjonsretten ikkje avskoren på det grunnlaget. Forskrifta om Norsk kulturfond er fastsett ved plenarvedtak i Stortinget. Den regulerer tilsynelatande instruksjonsspørsmålet. I 4 er det fastsett at «Norsk kulturråd gir tilråding om fordeling av fondsmidlane og har ansvaret for dei summar som ved fordelinga blir stilte til rådvelde for Rådet». Av samanhengen med 3 framgår det at dette ved ei språkleg tolking må innebera at det er Kulturrådet sjølv som vedtek den konkrete fordelinga av midlar. Dette vert òg støtta av det som er framgår av dei stortingsfastsette retningslinene om bruken av midlar frå Norsk kulturfond. Men sidan båe desse forskriftene er fastsette ved plenarvedtak i Stortinget, kan dei statsrettsleg ikkje binda Stortingets kompetanse til seinare ikkje å vedta noko anna ved plenarvedtak. Rettsleg må difor Stortinget stå fritt til å vedta individuelle instruksar som lekk i budsjettvedtaket. Derimot vil plenarvedtaket avskjera instruksjonsrett for departementet. Den tredje problemstillinga er om Stortinget, utan samanheng med budsjettførehavinga, ved plenarvedtak kan instruera om bruken av midlane som vert løyvde til Norsk kulturfond. Svaret på dette må òg klårt vera ja. Ved eit nytt plenarvedtak er ikkje Stortinget statsrettsleg bunde av eit tidlegare plenarvedtak. Men det ville framstå som merkeleg om ein slik instruks vart vedteken utan at ein samstundes diskuterte det prinsipielle i å leggja om ordninga slik ho er etablert og har vore respektert. Eit tredje hovudspørsmål er om Kultur- og kyrkjedepartementet kan instruera om bruken av midlar i Norsk kulturfond generelt eller individuelt. Utgangspunktet er at eit departement har instruksjonsrett i høve til eigne underliggjande etatar. Men slik instruksjonsrett kan vera avskoren ved Stortingets plenarvedtak eller ved lov. På dette feltet er det inga lovgjeving, og spørsmålet er difor korleis ein skal tolka dei plenarvedtaka som vart gjorde i samband med opprettinga av Norsk kulturråd. Tolkinga gjeld særleg 3 og 4 i forskrift om Norsk kulturråd sett i samanheng med innleiinga til forskrift om bruken av midlar frå Norsk kulturfond. Systemet som forskrifta om Kulturrådet etablerer, er eit system der Stortinget har gjeve retningsliner og Kultur- og kyrkjedepartementet gjev tilråding til regjeringa om disponeringa ved kgl. res. tufta på tilråding frå Kulturrådet, men at Kulturrådet så har «ansvaret for dei summar som ved fordelinga blir stilte til rådvelde». Språkleg er ikkje desse føresegnene heilt heldig utforma, men det er naturleg å leggja til grunn at det siterte uttrykket nettopp tek sikte på at det er Kulturrådet som sjølvstendig avgjer dei individuelle tildelingane. Og det har òg ei viss støtte i innleiinga til forskrifta om bruken av midlar. I tillegg kjem at når Stortinget på grunn av plenarvedtaket slik det noe lyder, er avskore frå å gje individuelle instruksar, er det eit støtteargument for at forskrifta må lesast slik også i høve til departementet. I tillegg kjem at teknikken med å løyva pengane som ei samla løyving og å kalla denne løyvinga eit kultur fond i seg sjølv peikar på at forvaltninga skal vera sjølvstendig, jamvel om fondet ikkje er eit fond i tydinga eit sjølvstendig rettssubjekt. Dersom det hadde vore eit fond i denne meininga, ville det rettsleg sett vera ei stifting, dvs. ein sjølveigande formue. Eit slikt fond ville ikkje kunna instruerast dersom ikkje det uttrykkjeleg var fastsett i den disposisjonen som oppretta det. Vidare kjem at fleire tilhøve underbyggjer at det i praksis er lagt til grunn at departementet ikkje kan instruera i individuelle saker. I alle fall er det fastsett i dei to tilskotsforskriftene at søkjarar ikkje har rett til å klaga til departementet over tildelingsvedtak «hva angår Rådets faglige kunstneriske skjønn», og dette framgår òg av forskrifta om unnatak frå klagerett etter forvaltningslova. At overprøving er avskoren i høve til klage, er ein sterk indikasjon på at retten til å gje detaljerte instruksar samstundes er avskoren. Konklusjonen er difor at departementet ikkje har rett til å instruere Kulturrådet om individuelle avgjerder om tildeling frå Norsk kulturfond. Side 8 Side 21

Når det gjeld generelle instruksar om saksførebuing og kva for omsyn ein bør leggja vinn på ved avgjerdene, er det lite grunnlag for å seia at denne retten er avskoren. Og praksis har altså vore at departementet mellom anna har fastsett dei generelle forskriftene om tilskotsordningar i 1998 og 1999. Konklusjonen på dette er difor at departementet har rett til å gje generelle instruksar. For løyvinga til Kulturrådet under kap. 320 post 74 Tilskot til tiltak under Norsk kulturråd er det ingen særskilde haldepunkt for at instruksjonsrett er avskoren. Dermed må ein her følgja hovudregelen om at både departementet og Stortinget kan instruera individuelt, både gjennom særskilde instruksjonar og i samband med budsjettvedtak. 4. KULTURRÅDETS ORGANISERING OG ARBEIDSFORM 4.1 Rådet Rådet består av ti medlemmer, oppnevnt for fire år av gangen. Oppnevningene er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer oppnevnes annen hvert år. I henhold til 3 i forskrift for Norsk kulturråd kan rådet oppnevne et arbeidsutvalg på inntil fem medlemmer der rådets leder og nestleder er med. Arbeidsutvalget består i dag av tre medlemmer som møtes for å behandle hastesaker eller for å forberede særskilte saker for rådet. Rådet kan også nedsette utvalg til å arbeide med særskilte saker eller saksområder. Fagutvalgene oppnevnes av rådet for to år av gangen og har vanligvis et rådsmedlem som leder. Medlemmer av fagutvalgene oppnevnes ellers på bakgrunn av kompetanse på det angjeldende området og sammensetningen skal ivareta hensyn til kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er i dag fagutvalg for følgende fagområder: musikk, litteratur og tidsskrift, billedkunst og kunsthåndverk, scenekunst, dans, kulturvern, rom for kunst, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling. I tillegg har rådet oppnevnt utvalg for særlige ordninger og formål. Det finnes dessuten en rekke vurderingsutvalg for innkjøpsordningene for litteratur og andre utvalg for særskilte formål. Fagutvalgene er delegert vedtaksmyndighet etter et eget delegasjonsreglement, fastsatt av rådet og godkjent av departementet 10. september 1996, sist endret 28. september 2010. Rådet møtes fem til seks ganger i året og behandler normalt søknader i fire av disse møtene; i mars, juni, september og desember. I tillegg til søknader behandler rådet forskjellige typer saker som egne initiativ til forsøks- og utviklingsprosjekter, evalueringer og utredninger, høringssaker fra Kulturdepartementet, strategi og årsplaner, retningslinjer for ordninger og for utvalgenes arbeid, budsjettsøknad og rapport til departementet mv. Kulturrådet forvalter tilskuddsmidler til forskjellige typer formål og tiltak, delvis lagt til særskilte ordninger. Det kan være noe variasjon i behandlingsmåter avhengig av type tilskudd, for eksempel har innkjøpsordningene for litteratur sin egen saksgang, men det følgende er den vanlige saksgangen for en søknad til Norsk kulturfond: Fagadministrasjonen forbereder saken og lager en innstilling til utvalget som skal behandle den. Utvalget møtes og fatter beslutning. Beslutningen kan enten være et Side 9 Side 22

vedtak i saken eller en tilråding til neste instans (normalt rådsmøtet). Etter delegasjonsreglementet kan fagutvalg fatte vedtak om tilskudd opp til kr 300 000 dersom saken ikke har prinsipielle sider. For faste ordninger kan rådet delegere vedtaksmyndighet til utvalgene uavhengig av beløpsgrense. Referat fra utvalgsmøtet legges fram for rådet. Dersom utvalget fremmer tilråding, legges saken fram med en saksframstilling og forslag til vedtak. Dersom utvalget har fattet vedtak, legges saken fram som del av en kortfattet tabelloversikt til rådets orientering. 4.2 Fagadministrasjonen Fagadministrasjonen ledes av en direktør i åremålsstilling. Den er sekretariat for tre selvstendige styrende organ: rådet, styret for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Det innebærer at fagadministrasjonen forbereder og følger opp alle søknader (i 2011 ca. 16 000 søknader) og andre saker som gjelder disse tre organene. Rådet, styret for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere disponerer hver sine tilskuddsmidler ut fra regler og retningslinjer for de aktuelle ordningene og Stortingets budsjettvedtak for angjeldende år. Informasjon, søknadsbehandling og oppfølging av gitte tilskudd utgjør en stor del av fagadministrasjonens oppgaver. Den skal dessuten sørge for at forslag til plandokumenter og rapportering for de styrende organer utarbeides i samsvar med retningslinjer og regelverk. I tillegg til de oppgavene som er direkte knyttet til de tre styrende organers ansvarsområder, har fagadministrasjonen en selvstendig faglig rolle. Denne er først og fremst knyttet til utviklings- og forvaltningsoppgaver overført fra tidligere ABMutvikling i 2011. Disse oppgavene omfatter blant annet ansvar for fordeling av tilskudd til prosjekt og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet og til sikringstiltak ved museene og å være Kulturdepartementets faglige rådgiver i spørsmål som gjelder museumspolitikk generelt og det nasjonale museumsnettverket spesielt. For disse oppgavene rapporterer fagadministrasjonen direkte til departementet. Fagadministrasjonen har ansvar for å følge opp UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv i nært samarbeid med departementet og bidra til rapportering i henhold til konvensjonens krav. Fagadministrasjonen har dessuten ansvar for sentral oppfølging av Den kulturelle skolesekken, rådgiving til departementet, oppfølging av tilskudd, rapporter og statistikk, informasjonsarbeid og bidrag til faglig utvikling og samarbeid. Når det gjelder internasjonalt kultursamarbeid, har Kulturrådet ansvar for praktisk gjennomføring på en rekke områder. Som kontaktpunkt for EUs kulturprogram sørger Kulturrådet for informasjon og søknadshjelp til norske kulturaktører. Kulturrådet skal dessuten følge opp EØS-finansieringsordninger gjennom programutvikling, prosjektutvikling og informasjon om ordningene. Andre oppgaver er oppfølging av kultursamarbeid under Østersjørådet og deltakelse i Utenriksdepartementets arbeidsgruppe for videre oppfølging av kulturarv og bistand. Side 10 Side 23

5. RÅDETS FAGLIGE UAVHENGIGHET Norsk kulturråd ble opprettet og utviklet for bl.a. å ivareta det såkalte armlengdes avstand-prinsippet. Innholdet i armlengdes avstand-prinsippet, slik det er formet på bakgrunn av erfaringene i det britiske Arts Council, er at beslutningene skal fattes av organ med nødvendig faglig kompetanse og at de politiske myndigheter ikke skal styre hvordan kunst og kultur innholdsmessig skal utvikle seg. De politiske myndigheter skal legge forholdene til rette ved å stå for de overordnede målene, foreta de overordnede prioriteringene, tilrettelegge infrastruktur og fastsette omfanget av den økonomiske støtten, mens rådet som besitter fagkompetansen, skal avgjøre hvem og hva som skal få støtte fra en avsetning. Rådsmedlemmene skal være uavhengige, oppnevnt på kunst- og kulturfaglig grunnlag. Kulturrådet ble etablert som et kollegialt forvaltningsorgan. Kollegiale organer er i forvaltningsretten kjennetegnet ved at de som oftest har stor grad av selvstendighet. Spesielt når sammensetningen av det kollegiale organet er gjort ut fra hensynet til spesiell fagkompetanse, er det vanlig at organet gis faglig selvstendighet. Helt fra etableringen av Kulturrådet har den faglige uavhengigheten vært en forutsetning for rådets arbeid. I forbindelse med etableringen heter det i Budsjett-innst. S nr. 235 (1964-65): Medlemmene av dette råd må ikke være utpekt som representanter for de ulike kunstnergrupper eller organisasjoner, men være uavhengige og med en overbevisende almen kulturell bakgrunn. Under behandlingen i Stortinget uttalte komiteens formann og saksordfører at fondet bør styres og administreres mest mulig uavhengig. Dette ble bifalt av andre talere under debatten. Også i St.meld. nr. 65 (2008 2009) Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd er den faglige uavhengigheten understreket. Det heter: Medlemmene bør være uavhengige og ikke representere organisasjoner eller institusjoner. De skal arbeide etter prinsippet om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike interesser. Rådet bør ha full autonomi i sin kunstfaglige skjønnsutøvelse. Men selv om intensjonen har vært at Kulturrådet skulle være uavhengig i sitt faglige arbeid, har ikke dette gitt seg nevneverdig utslag i regelverket. Det er påpekt i kulturmeldingen fra 2003 at det gjeldende regelverk ikke har klare regler for hvor selvstendig eller autonomt Kulturrådet skal være i sine faglige beslutninger. I St.meld. nr. 48 (2002 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 (side 224) heter det: Reguleringa av kor fritt Kulturrådet står i å nytta midlana som vert løyvde til Norsk kulturfond, er vag. Dette er eit sentralt spørsmål, og det er grunn til å vurdere spørsmålet om instruksjonsrett for departementet og Stortinget noko nærare. _ Side 11 Side 24

Dei viktigaste spørsmåla gjeld instruksjonsrett knytt til løyvinga på statsbudsjettet under kap. 320 post 50 Norsk kulturfond. Tilsvarande spørsmål kan reisast i høve til den løyvinga Kulturrådet får under kap. 320 post 74 Tilskot til tiltak under Norsk kulturråd, _. Kulturrådet behandler årlig et meget stort antall søknader til ulike kunst- og kulturformål. Rådet fordeler midlene ut fra et kunst- og kulturfaglig skjønn som krever stor kunstfaglig kompetanse. Medlemmene i rådet og utvalgene er oppnevnt på grunnlag av slik faglig kompetanse. Meningen er at rådet skal utøve sitt kunst- og kulturfaglige skjønn og fatte sine enkeltvedtak uavhengig av og på armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Beslutningsmyndigheten må ligge i det organet som har den nødvendige faglige kompetansen. Det kreves utpreget faglig kompetanse for å vurdere kunstnerisk kvalitet som er det viktigste kriterium for tildeling av tilskudd. Kun på den måten vil man kunne sikre de best mulig faglig kvalifiserte avgjørelsene. Også det faktum at klageadgangen er begrenset i forskrift på en slik måte at Kulturrådets faglige kunstneriske skjønn i tilskuddsaker ikke kan påklages, bygger opp under rådets faglige uavhengighet. Kulturrådets organisering og arbeidsform peker i retning av faglig uavhengighet. Dette bør få et klart uttrykk i regelverket. Formålet med det nye regelverket vil altså i hovedsak være å tydeliggjøre rådets faglige uavhengighet og klargjøre ansvarsdelingen mellom politisk nivå og rådet. Dette oppnås gjennom regler om instruksjonsmyndighet. Etablering av rådskollegiets autonomi i tildelingssaker gjøres gjennom å begrense de politiske og overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet. Begrensning i instruksjonsmyndigheten kan gjøres mer eller mindre omfattende. I dette tilfellet er det bare adgangen til å gi instrukser om enkeltvedtak om fordeling av tilskudd som foreslås begrenset i lovs form. Dette vil gjelde alle tilskuddssaker som rådet er gitt kompetanse til å avgjøre, dvs. tildelinger fra Kulturfondet, og andre bevilgninger som delegeres til rådet for fordeling etter skjønn. Utøvelsen av det kunst- og kulturfaglige skjønnet ved fordeling av midlene i den enkelte tildelingssak overlates til rådet. Generelle instrukser om lovforståelse og rettsanvendelse, saksbehandling, skjønnsutøvelse osv. vil fortsatt kunne gis. Lovforslaget bestemmer ikke hvilke andre tilskudd enn de som stammer fra Kulturfondet, som skal delegeres til rådet. Spørsmålet om hva som skal legges til rådet utover Kulturfondet og dermed unntas overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet når det gjelder det faglige skjønnet, kan fortløpende bestemmes av politiske myndigheter. Det er de politiske og overordnede myndigheter som får sin instruksjonsmyndighet begrenset gjennom den foreslåtte lovbestemmelsen. Stortinget har selvfølgelig sin bevilgningsmyndighet i behold selv om instruksjonsmyndighet begrenses i avgjørelsene av enkeltsaker. Det følger av Grunnloven 75 d at det er Stortinget som bevilger midlene til statsutgiftene. Det er Stortinget som vedtar den årlige bevilgningen til Norsk kulturfond og andre avsetninger som Kulturrådet disponerer, og Stortinget står fritt til å ta inn i statsbudsjettet også slikt som ikke er med i budsjettframlegget fra regjeringen. Stortinget bevilger midlene som rammebevilgninger, men både Stortinget Side 12 Side 25

og departementet vil kunne legge føringer på overordnet nivå. Den nødvendige politiske styringen er ivaretatt gjennom lovgivningsmyndighet, bevilgningsmyndighet og instruksjonsmyndighet på overordnet nivå. Ved utforming av lovteksten er tilsvarende regler i bl.a. universitets- og høyskoleloven og konkurranseloven delvis brukt som forbilder. I universitets- og høyskoleloven 1 5 (3) heter det: (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet b) individuelle ansettelser eller utnevnelser I konkurranseloven 8 heter det: Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørelser i enkeltsaker. _ Departementet vil foreslå en lovregel med følgende ordlyd: Rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid. Rådet kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd. 6. RÅDET SOM ØVERSTE FAGORGAN FOR TILDELTE OPPGAVER Gjennom sin uavhengighet vil rådet ha det samlede, øverste kunst- og kulturfaglige ansvaret for så vel fordelingen av kulturfondsmidlene som fordeling av andre statlige tilskudd som er lagt til rådet. Fra og med 2011 ble en rekke tiltak omplassert fra departementets post 78 Ymse faste tiltak til Kulturrådets ansvarsområde. Det å samle ansvaret for fordelingen av mer eller mindre likartede tilskudd til ett organ vil sikre likebehandling og gi bedre sammenheng og helhetsperspektiv i prioriteringene. Forvaltningen av de ulike postene utgjør en helhet, og har behov for en sammenhengende og helhetlig forvaltning basert på faglige vurderinger. Ved at det kollegiale organet med sitt kunst- og kulturfaglige skjønn har ansvaret for helheten i forvaltningen, får vi et styringssystem som både ivaretar faglighet, likebehandling og helhetlig forvaltning. I tillegg kommer det faktum at kulturbudsjettene har vokst kraftig gjennom regjeringens program Kulturløftet og som har som mål at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Når kulturbudsjettene vokser slik vi har sett de siste årene, er det en fare for at den politiske styringen av kunsten kan øke. Dette forsøkes motvirket ved at ansvaret for fordelingen av tilskudd i større grad flyttes ut av departementet og inn i Kulturrådet, samtidig som rådets uavhengighet avklares og presiseres i lovs form. Det settes opp et skille mellom hvilke beslutninger som er Side 13 Side 26

politiske og som gjelder overordnede prioriteringer, og hvilke beslutninger som må tas selvstendig på et kunst- og kulturfaglig grunnlag. Dette er en videreføring av grunntanken om å sikre armlengdes avstand mellom politiske vurderinger og kunstfaglig skjønn. Rådet oppnevnes på grunnlag av kunstfaglig og annen kulturfaglig kompetanse. I sammensetning av rådet legges det også vekt på geografi, kjønnsmessig likevekt og kulturelt mangfold. De grunnleggende kriteriene ved fordeling av tilskudd er basert på kunstnerisk kvalitet, mangfold og geografisk spredning. 7. UTVALG OG INTERN DELEGASJON For at arbeidsmengden ikke skal bli for stor må rådet vurdere hvilke beslutninger som skal underlegges behandling i rådet og hva som kan delegeres til lavere nivå i organisasjonen, for eksempel faglige utvalg. Etter dagens ordning oppnevner rådet en rekke faglige utvalg til å forberede saker og til å treffe vedtak i enkeltsaker etter delegasjon. Rådet delegerer vedtaksmyndighet på vilkår og med avgrensninger som er fastsatt i eget delegasjonsreglement som er godkjent av departementet. Fagutvalgene oppnevnes på grunnlag av kunstfaglig og annen kulturfaglig kompetanse. I sammensetningen av utvalgene legges det også vekt på geografi, alder, kjønnsmessig likevekt og kulturelt mangfold. Det er rådet som bestemmer sammensetningen av utvalgene uten innstilling fra kunstnerorganisasjonene. Selv om det er mange kunstnere som sitter i utvalgene, er de oppnevnt som fagkyndige medlemmer og ikke som representanter for ulike kunstnerorganisasjoner. Utvalgsmedlemmene skal være uavhengige i sitt arbeid, og liksom rådsmedlemmene skal de arbeide etter prinsippet om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike organisatoriske interesser. Departementet vil foreslå i samsvar med gjeldende rett en lovregel hvor rådet selv bestemmer om og i hvilket omfang utvalg skal nedsettes. Rådet er nærmest til å vurdere behovet for avlastning, og å se dette i sammenheng med administrasjonens forberedende arbeid. Departementet vil foreslå en lovregel hvor rådet gis adgang til å delegere avgjørelsesmyndighet til utvalg, rådets leder og direktøren. 8. ARBEIDSDELING Et tilbakevendende tema gjennom det meste av Kulturrådets historie har vært arbeidsdelingen mellom departementet og Norsk kulturråd. Gjennom årene er stadig flere oppgaver blitt delegert til Kulturrådet. Og med den nye poststrukturen og overføring av budsjettposter fremlagt i Prop 1 S (2010-2011), og Stortingets behandling av denne, er det tatt grunnleggende grep for bedre å klargjøre arbeidsdelingen mellom politiske myndigheter, departementet og Kulturrådet. Prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond skal framover fordeles av Kulturrådet under post 55 som ettårig prosjekttilskudd og under post 56 som flerårig prosjekttilskudd. Drifts- Side 14 Side 27

og grunntilskudd gis under post 74. Når det gjelder 74-posten er det så langt lagt opp til at Kulturrådet som kollegialt organ fra og med 2011 skal foreta den konkrete fordelingen av tilskuddet innenfor rammen av bevilgningen på posten og innenfor de overordnede føringene som er angitt av de politiske myndigheter. Det er en forutsetning at tilskuddet til det enkelte tiltak skal ha en viss stabilitet fra år til år og at det enkelte tilskuddet skal ha samme beløpsnivå ut 2012 som en overgangsordning. Etter tre års virketid skal det foretas en evaluering av erfaringene med bl.a. post 74. Disse grepene styrker Kulturrådet som fagorgan. 78-postene, som forblir under departementets forvaltning, vil omfatte tilskudd til institusjoner og enkelttiltak med kulturpolitisk og strategisk begrunnelse. Opprinnelig var det meningen at rådet skulle nytte kulturfondsmidlene til enkelttiltak og tidsavgrensende forsøk. Med den nye poststrukturen har rådet fått et klart grunnlag for å støtte flerårige prosjekter og til å gi driftsstøtte. 9. SAMMENSETNING AV RÅDET Når det gjelder oppnevning og sammensetning av rådet, ble reglene endret ved kgl.res. 19. juni 2009 og St.prp. nr. 65 (2008-2009) Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd. Etter de nye reglene består rådet nå av ti medlemmer og fire nummeriske varamedlemmer som i sin helhet oppnevnes av Kongen etter tilråding fra departementet. Oppnevningene er rullerende slik at halvparten av medlemmene og varamedlemmene oppnevnes hvert annet år. Oppnevningsperioden er fire år. Medlemmene oppnevnes på grunnlag av kunst- og kulturfaglig kompetanse. De skal være uavhengige og ikke representere organisasjoner eller institusjoner. De skal arbeide etter prinsippet om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike interesser. Rådskollegiet er etter endringene blitt et rent kunst- og kulturfaglig råd hvor den kunstog kulturfaglige kompetansen er det sentrale. Regelendringene var delvis en oppfølging av Løken-utvalgets forslag. Erfaringer de siste årene har imidlertid vist at fire varamedlemmer kan være for lite til å dekke behovet. Ved flere anledninger har rådet måtte settes uten å være fulltallig. Ettersom forfall iblant må meldes på kort varsel og varamedlemmer ikke kan forventes å reservere alle møtedatoer, er det viktig å ha flere varamedlemmer som kan forespørres. Departementet vil derfor foreslå at antall nummeriske varamedlemmer ikke fastsettes som et fast antall, men bestemmes etter en nærmere vurdering av behovet ved hver oppnevning. Dette vil gi den nødvendige fleksibilitet for å kunne oppnevne det til enhver tid tilstrekkelige antall varamedlemmer til å representere den nødvendige innsikt og kompetanse innenfor Kulturrådets mange ansvarsområder. Side 15 Side 28

Antall rådsmedlemmer for øvrig holdes uforandret. 10 rådsmedlemmer inkludert leder og numeriske varamedlemmer etter behov oppnevnes av Kongen etter tilråding fra departementet. Behovet for nestledere vurderes og bestemmes ved hver oppnevning. Oppnevningene skal være rullerende og gjelde for fire år fra 1. januar etter valgår. 10. KLAGEADGANG Når instruksjonsmyndigheten begrenses som i dette tilfellet, er det normalt at det gis klageregler som er i samsvar med instruksjonsreglene. En naturlig følge av at det kunst- og kulturfaglige skjønnet er forbeholdt rådet å utøve på selvstendig grunnlag, er at klageadgangen over vedtak fattet av rådet begrenses i samme grad. En slik regel eksisterer allerede. Ifølge forskrift av 20. november 1987 nr. 927 er det ikke adgang til å klage til departementet over det faglige kunstneriske skjønnet som ligger til grunn for vedtakene fattet av Kulturrådet. Det er kun feil ved saksbehandlingen og rettsanvendelsen og uriktig faktagrunnlag som kan påklages. Regelen gjelder så vel for rådets vedtak som vedtak fattet etter delegasjon fra rådet. Det er etablert en betryggende ordning for klagebehandlingen i Norsk kulturråd. Unntaket fra den alminnelige klageadgangen er begrunnet dels med at departementet mangler tilstrekkelig faglig kompetanse til å foreta reell overprøving av rådets avgjørelser og dels med at rådet er ment å skulle arbeide uavhengig av overordnede myndigheter. Dessuten kan det betraktes som prinsipielt uheldig at et sentralt politisk organ som Kulturdepartementet skal foreta en kvalitetsvurdering av kunstnere og kunstneriske prestasjoner. Det foreslås å videreføre denne regelen om unntak i klageadgangen i loven hvor den settes i sammenheng og utgjør en helhet med begrensningen i instruksjonsretten. Uttrykket faglige kunstneriske skjønn i den gamle forskriften er erstattet med uttrykket kunst- og kulturfaglige skjønn for bedre å presisere at det er rådets faglige skjønn i sin helhet i tilskuddssaker det dreier seg om. Dette må ses i sammenheng med de oppgaver som er overlatt rådet til avgjørelse på selvstendig grunnlag og etter eget skjønn. Det kan fortsatt klages over feil ved rettsanvendelsen og saksbehandlingen og uriktig faktagrunnlag. Når det gjelder sakskostnader etter forvaltningsloven 36 og klage over avgjørelser om dokumentinnsyn etter offentleglova og forvaltningsloven, er det de alminnelige reglene som gjelder med hensyn til klageadgang og klageinstans. 11. OMGJØRINGSMYNDIGHET Etter forvaltningsloven 35 har departementet på visse vilkår myndighet til å omgjøre rådets enkeltvedtak på eget initiativ. Blant annet kan departementet omgjøre vedtak dersom endringene ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot. Side 16 Side 29

Departementet kan også omgjøre vedtaket innen visse frister dersom hensynet til privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det. Det er ingen automatikk mellom avskjæring av instruksjonsmyndighet i enkeltsaker eller begrensning i klageadgangen og en tilsvarende avskjæring av adgangen for overordnet myndighet til å omgjøre et enkeltvedtak etter 35. Etter at rådet har fattet sitt vedtak kan altså departementet bruke adgangen til å omgjøre vedtaket. Selv om denne adgangen ikke har vært brukt, vil departementet likevel foreslå en regel hvor adgangen til omgjøring etter eget tiltak avskjæres i samme omfang som klageadgangen er begrenset. Det vil innebære at tilskuddsvedtak som rådet er gitt kompetanse til å avgjøre, ikke kan omgjøres etter forvaltningsloven 35 på grunnlag av et annet kunst- og kulturfaglig skjønn. Regelen vil gjelde både for rådets vedtak og vedtak fattet etter delegasjon fra rådet. Dette mener departementet er nødvendig for ytterligere å tydeliggjøre og gjennomføre rådets faglige autonomi. 12. FORSKRIFTSHJEMMEL Loven vil også kunne være hjemmel for tilskuddsforskriftene. Nå er det slik at en forskrift om tildeling av tilskudd ikke trenger hjemmel i lov. Men plikten til å oppgi hjemmel ved forskriftsvedtak gjelder også for forskrifter som er fastsatt på annet grunnlag enn formell lov. Forvaltningsloven 38 bestemmer at en forskrift skal inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften _. Det vanlige har vært å hjemle tilskuddsforskriftene i Stortingets budsjettvedtak så langt det dreier seg om selve tildelingen av midler. Budsjettvedtakene gjelder imidlertid kun ett år av gangen. Man har derfor tolket det slik at det er det til enhver tid gjeldende budsjettvedtak som hjemler tilskuddsforskriftene. Ved å utforme hjemmelen i loven vil man få en permanent, ryddig og enkel hjemmel for forskrifter vedrørende tilskuddsordninger. Departementet vil derfor foreslå en slik lovhjemmel. 13. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Loven vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning. Ettersom loven i hovedsak har som formål å oppdatere og presisere gjeldende regelverk, vil loven heller ikke ha administrative konsekvenser av betydning. 14. MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSENE I LOVFORSLAGET Side 17 Side 30

Til 1 Formål Formålsbestemmelsen er i hovedsak en videreføring av eldre bestemmelser om Kulturfondets formål. Bestemmelsen er gitt en mer moderne språkdrakt og enkelte nye elementer er kommet til. Bestemmelsen angir Kulturrådets ansvarsområde ved at det skal stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Kulturrådet skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og formidles. Uttrykkene kulturvern og verne vår norske kulturarv i eldre bestemmelser er erstattet med uttrykket bidra til at kunst og kultur blir bevart, dokumentert og gjort tilgjengelig for bedre å reflektere arbeidet som gjøres på dette området. Den nye formuleringen omfatter alle kunst- og kulturuttrykk, og gir rom for et mer dynamisk kunst- og kulturvern. Bestemmelsen angir et særskilt ansvar for at Kulturrådets virksomhet gjenspeiler mangfoldet av kunst- og kulturuttrykk, og at dette gjøres tilgjengelig for flest mulig. Til 2 Organisering Bestemmelsen slår fast at Kulturrådet er et statlig forvaltningsorgan. Kulturrådet plasseres i en offentlig forvaltningsmessig sammenheng, og det understrekes at Kulturrådet har hele landet som virkeområde. Det slås fast at navnet Norsk kulturråd omfatter både det kollegiale organet og administrasjonen, samtidig som hver av enhetene får sin egen faste betegnelse, henholdsvis rådet og fagadministrasjonen. Betegnelsen fagadministrasjonen er valgt i stedet for den tidligere betegnelsen administrasjonen for å gi uttrykk for at organet i tillegg til å ha ansvar for administrative oppgaver, også har betydelige kunst- og kulturfaglige oppgaver. Det er behov for en slik begrepsavklaring. Da Norsk kulturråd ble etablert, ble navnet gitt for å betegne det kollegiale organet. Etter hvert som Kulturrådets administrasjon fikk nye oppgaver, er betegnelsen brukt på hele Kulturrådets virksomhet, altså både det kollegiale organet og administrasjonen. Betegnelsen ble tvetydig og ikke tilstrekkelig presis i sammenhenger hvor det er behov for å skille. Betegnelsen Kulturrådet er brukt som kortform for Norsk kulturråd. Til 3 Rådet Bestemmelsen inneholder regler om rådets oppgaver, delegeringsmyndighet og sammensetning, og viderefører i hovedsak gjeldende rett. Side 18 Side 31

Første ledd: Rådets primære oppgave er å fordele midler fra Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd. Rådet har en rådgivende funksjon overfor staten i kulturspørsmål. Den rådgivende funksjonen innebærer ikke bare at rådet uttaler seg i forelagte saker, men også at rådet tar egne initiativ overfor departementet. Oppgavene nevnt i første ledd er ikke uttømmende. Annet ledd bestemmer at rådet kan nedsette utvalg til forberedelse av saker. For at arbeidsmengden ikke skal bli for stor, må rådet vurdere hvilke beslutninger som skal underlegges behandling i rådet og hva som kan delegeres til lavere nivå i organisasjonen. Rådet gis adgang til å delegere avgjørelsesmyndighet til utvalg, rådets leder og direktøren. Tredje ledd gir mulighet for et større antall varamedlemmer i forhold til gjeldende rett. Erfaringer de siste årene har vist at fire varamedlemmer kan være for lite til å dekke behovet. Departementet vil derfor foreslå at antall varamedlemmer ikke fastsettes som et fast antall, men bestemmes etter en nærmere vurdering av behovet ved hver oppnevning. Antall rådsmedlemmer for øvrig holdes uforandret. 10 rådsmedlemmer inkludert leder og numeriske varamedlemmer etter behov oppnevnes av Kongen etter tilråding fra departementet. Medlemmene oppnevnes på grunnlag av kunst- og kulturfaglig kompetanse innenfor Kulturrådets forskjellige ansvarsområder. Oppnevningene skal være rullerende slik at halvparten av medlemmene og varamedlemmene oppnevnes hvert annet år. Oppnevningene gjelder for fire år fra 1. januar etter valgår. Til 4 Direktøren/fagadministrasjonen Lovbestemmelsen fastsetter kun det ytre rammeverket for direktøren/fagadministrasjonen. Fagadministrasjonen ledes av en direktør som tilsettes av departementet. Direktøren har bl.a. ansvar for forberedelse og oppfølging av saker som gjelder rådet. Fagadministrasjonen er sekretariat for rådet, og har en rådgivende funksjon overfor departementet i kulturspørsmål. I tillegg har direktøren ansvar for oppgaver som er delegert fra departementet og hvor direktøren rapporterer direkte til departementet. Stillingsinstruks for direktøren fastsettes av departementet. Til 5 Instruksjonsmyndigheten Regelen bestemmer at rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid. Instruksjonsmyndigheten begrenses slik at rådet ikke kan instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd. Utøvelsen av det kunst- og kulturfaglige skjønnet ved fordeling av midler i den enkelte tildelingssak overlates til rådet. Dette gjelder alle tilskuddsaker som rådet er gitt kompetanse til å avgjøre etter eget skjønn. Generelle instrukser om lovforståelse og rettsanvendelse, saksbehandling, skjønnsutøvelse vil fortsatt kunne gis. Side 19 Side 32

Etter mønster fra universitets- og høyskoleloven og konkurranseloven begrenses de politiske og overordnede myndigheters instruksjonsadgang. Stortinget har selvfølgelig sin bevilgningsmyndighet i behold selv om instruksjonsmyndigheten begrenses i avgjørelsene av enkeltsaker. Det er Stortinget som vedtar den årlige bevilgningen til Norsk kulturfond og andre avsetninger som Kulturrådet disponerer, og Stortinget står fritt til å ta inn i statsbudsjettet også slikt som ikke er med i budsjettframlegget fra regjeringen. Stortinget bevilger midlene som rammebevilgninger, men både Stortinget og departementet vil kunne legge føringer på overordnet nivå. Den nødvendige politiske styringen er ivaretatt gjennom lovgivningsmyndighet, bevilgningsmyndighet og instruksjonsmyndighet på overordnet nivå. Til 6 Klage Bestemmelsen er en videreføring av regelen i forskrift av 20. november 1987 nr. 927. Forskriftens uttrykk faglige kunstneriske skjønn er erstattet med uttrykket kunst- og kulturfaglige skjønn for bedre å presisere at det er rådets faglige skjønn i sin helhet i tilskuddssaker det dreier seg om. Dette må ses i sammenheng med de oppgaver som er overlatt rådet til avgjørelse på selvstendig grunnlag og etter eget skjønn. Regelen bestemmer at det ikke er adgang til å klage til departementet over det kunstog kulturfaglige skjønnet som ligger til grunn for vedtak fattet av rådet. Feil ved saksbehandlingen og rettsanvendelsen og uriktig faktagrunnlag kan påklages. Regelen gjelder for både rådets vedtak og vedtak fattet etter delegasjon fra rådet. Bestemmelsen er en naturlig følge av at det kunst- og kulturfaglige skjønnet er forbeholdt rådet å utøve på selvstendig grunnlag. Til 7 Omgjøringsmyndighet Bestemmelsen er ny med dette lovforslaget. Regelen bestemmer at adgangen til omgjøring etter eget tiltak i forvaltningsloven 35 begrenses i samme omfang som klageadgangen er begrenset. Det innebærer at tilskuddsvedtak som rådet er gitt kompetanse til å avgjøre, ikke kan omgjøres av departementet på grunnlag av et annet kunst- og kulturfaglig skjønn. Bestemmelsen gjelder for både rådets vedtak og vedtak fattet etter delegasjon fra rådet. Regelen er en naturlig følge av formålet med loven som er å tydeliggjøre rådets faglige autonomi. Til 8 Forskriftshjemmel Bestemmelsen er ny med dette lovforslaget. Side 20 Side 33

Tilskuddsforskriftene har tidligere vært hjemlet i Stortingets budsjettvedtak så langt det dreier seg om selve tildelingen av tilskudd. Budsjettvedtakene gjelder imidlertid kun ett år av gangen. Man har tolket det slik at det er det til enhver tid gjeldende budsjettvedtak som hjemler tilskuddsforskriftene. Ved å utforme hjemmelen i loven vil man få en permanent, ryddig og enkel hjemmel for forskrifter vedrørende tilskuddsordninger. 15. FORSLAG TIL LOV OM NORSK KULTURRÅD 1 Formål Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til at kunst og kultur blir bevart, dokumentert og gjort tilgjengelig for flest mulig. 2 Organisering Norsk kulturråd er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde. Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. 3 Rådet Rådet har som oppgave å forvalte Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet. Det skal bl.a. være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Rådet kan nedsette utvalg til forberedelse av saker. Det kan delegere avgjørelsesmyndighet til utvalg, rådets leder og direktøren. Rådet skal ha 10 medlemmer inkludert leder og numeriske varamedlemmer etter behov som oppnevnes av Kongen etter tilråding fra departementet. Oppnevningene skal være rullerende. Oppnevningene gjelder for fire år fra 1. januar etter valgår. 4 Direktør/fagadministrasjon Fagadministrasjonen ledes av en direktør som tilsettes av departementet. Stillingsinstruks for direktøren fastsettes av departementet. 5 Instruksjonsmyndighet Rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid. Rådet kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd. 6 Klage Vedtak fattet av rådet eller den rådet delegerer til kan ikke påklages til departementet når det gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønn. Side 21 Side 34

7 Omgjøringsmyndighet Departementet kan ikke omgjøre etter forvaltningsloven 35 vedtak om tilskudd fattet av rådet eller den rådet delegerer til på grunnlag av et annet kunst- og kulturfaglig skjønn. 8 Forskriftshjemmel Departementet kan gi forskrift om tilskuddsordninger. 9 Ikraftsetting Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Side 22 Side 35

Høring utkast til lov om Norsk kulturråd Høringsinstanser Alle departementene Alle fylkeskommunene Alle kommunene Arts & Business Norway (Forum for Kultur og Næringsliv) Bildende Kunstneres Hjelpefond Danse- og teatersentrum Danseinformasjonen Den norske Bokhandlerforening Den norske Forfatterforening Den norske Forleggerforening FolkOrg Fond for lyd og bilde Fond for utøvende kunstnere Forbundet Frie Fotografer Grafill GramArt Kopinor KORO KS Landsforeningen Norske Malere Landslaget for lokal- og privatarkiv Music Export Norway Musikernes fellesorganisasjon Nasjonalbiblioteket NOPA NORLA NOTAM Noregs Ungdomslag Norges Fotografforbund Norges Husflidslag Norges Korforbund Norges kulturvernforbund Norges museumsforbund Norges Musikkorps Forbund Norsk Bibliotekforening Norsk Billedhoggerforening Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Norsk Filmforbund Norsk Filmkritikerlag 1 Side 36

Norsk film- og TV-produsenters forening Norsk filminstitutt Norsk folkedraktforum Norsk Folkeminnelag Norsk Form Norsk ICOM Norsk jazzforum Norsk Journalistlag Norsk Komponistforening Norsk kritikerlag Norsk kulturforum (NOKU) Norsk kulturråd Norsk musikkinformasjon, MIC Norsk musikkråd Norsk Oversetterforening Norsk publikumsutvikling Norsk Redaktørforening Norsk Rockforbund Norsk Sceneinstruktørforening Norsk scenekunstbruk Norsk Skuespillerforbund Norsk Skuespillersenter Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) Norsk Tidsskriftforening Norsk tonekunstnersamfund Norske arkitekters landsforbund Norske Dramatikeres Forbund Norske Barne- og Ungdomsforfattere Norske Billedkunstnere Norske Dansekunstnere Norske Festivaler Norske Filmregissører Norske Grafikere Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforbund Norske Kunsthåndverkere Norske Scenografer Ny Musikk OCA Riksarkivaren Riksantikvaren Rikskonsertene Riksteatret Rådet for folkemusikk og folkedans Sametinget Samisk Kunstnerråd 2 Side 37

Samspill Språkrådet Tegnerforbundet Unge Kunstneres Samfunn Utvalget for statens stipend og garantiinntekter 3 Side 38

Side 39

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Se høringsliste Deres ref. Vår re 08/992 Dato 10.05.2012 Nyutsending av høring - forslag til endring i lov om stadnamn Vi viser til vårt brev av 16.04.12. Ved en feiltakelse fra trykkeriets side manglet siste side fra høringsnotatet, og dokumentet blir derfor sendt ut på nytt. Vi beklager bryderiet dette måtte medføre. ilsen Ro Kristiansen e.f.) ekspedisjonssjef ÅK1Le YLI/Vk Annika Malmø-Braaten førstekonsulent Postadresse Postboks 8030 Dep 0030 Oslo http://www.kud.dep.no/ Kontoradresse Akersg. 59 postmottak@kud.dep.no Kulturvernavdelingen Sentral: 22 24 90 90 Side 40 Saksbehandler Annika Malmø-Braaten 22 24 80 03 Org. nr. 972 417 866

Side 41

Side 42

Side 43

Side 44

Side 45

Horingsliste Departementene Sametinget Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Bokmålsforbundet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur Det norske meteorologiske institutt Direktoratet for naturforvaltning Forsvarets militærgeografiske tjeneste Klagenemnda for stadnarnnsaker KS Norut NIBR Nordnorsk Kulturråd Noregs Mållag Norges Bygdekvinnelag Norges Bondelag NGU - Norges geologiske undersøkelser Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk kulturråd Språkrådet Norsk lokalhistorisk institutt Noregs vassdrags- og energidirektorat Posten Noreg AS Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark Riksmålsforbundet Samarbeidsnemnda for namnegransking Statens kartverk Universitetene Vegdirektoratet Side 46

Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2012/1090-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 16/12 06.06.2012 Saksbehandler: May Britt Aas Søknad om tilskudd til kulturformål - barn og unge generelt - 2012. Dokumenter i saken: 1 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Budal jakt- og fiskelag 2 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Soknedal onsdagsklubb 3 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Singsås skytterlag 4 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Hognahesten Budal og omegn hestelag 5 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Budal 4H 6 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Budal ungdomslag 7 S Søknad om tilskudd til kulturformål - barn og unge generelt - 2012. Budal jakt- og fiskelag Soknedal onsdagsklubb Singsås skytterlag Hognahesten Budal og omegn hestelag Budal 4H Budal ungdomslag Saksopplysninger Budsjett kulturmidler til gruppen barn og unge generelt for 2012 er på kr 10.000, slik som tidligere år. Det er innkommet 6 søknader innen denne kategori (7 søknader i 2011). Da er skytterlag og jakt/fiskelag medtatt, da disse faller utenfor andre kategorier. Søknadsfrist har vært kunngjort i lokalaviser og på kommunens hjemmesider. Vurdering En har som tidligere år valgt å fordele beløpet etter medlemstall under 19 år, slik det gjøres innen sang/musikk og idrett. Antall søkere under 19 år er 136. Det utgjør kr 73.50 pr medlem. Side 47

Rådmannens innstilling Budsjetterte kulturmidler til barn og unge generelt på kr 10.000 fordeles slik: Dekningskonto: 147010.331063.231 Lag Ant.medl. under 19 år Beløp Kontonummer Budal 4H 29 x 73,50 2.131,50 4215.07.40821 Budal jakt og fiskelag 32 x 73,50 2.352,00 4215.07.41224 Budal UL 22 x 73,50 1.617,00 4215.07.41356 Hognahesten 15 x 73.50 1.102,50 4202.16.36848 Soknedal onsdagsklubb 18 x 73,50 1.323,00 4333.35.23664 Singsås skytterlag 20 x 73,50 1.470,00 4355.13.12667 Side 48

Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2012/1064-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 17/12 06.06.2012 Saksbehandler: May Britt Aas Søknad om tilskudd til kulturformål - idrett - 2012 Dokumenter i saken: 1 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Singsås IL Singsås IL 2 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Singsås Singsås motorklubb motorklubb 3 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Budal IL Budal IL 4 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Rognes IL Rognes IL 5 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Sokna IL Sokna IL 6 U Søknad om tilskudd til kulturformål - idrett - 2012 Idrettsrådet v/ Olav Solberg 7 S Søknad om tilskudd til kulturformål - idrett - 2012 8 I Kulturmidler 2012 til fordeling 150.000,00 Midtre Gauldal idrettsråd 9 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Rognes IL - ny søknad Rognes IL Vedlegg 1 Kulturmidler 2012 til fordeling 150.000,00 Saksopplysninger Budsjett for idrett 2012: kr 150.000. (2011: kr 150.000) Søknadsfrist for kulturmidler ble annonsert i lokalavisene og på hjemmesida. I år kom det inn 5 søknader (6 i 2011) innen kategori idrett innen tidsfristen 1. april. Søknadene ble behandlet i møte i idrettsrådet 10. mai 2012. Vurdering Av totalt 5 søknader, er kun 4 godkjent. Rognes IL manglet medlemsliste og regnskap da møtet i idrettsråd skulle avholdes. En legger idrettsrådets prioritering fram for OK-utvalget for vurdering og vedtak. Side 49

Rådmannens innstilling Kulturmidler til idrett kr 150.000 fordeles slik: Dekningskonto: 147010.331064.380 Lag/antall medlemmer Beløp Kontonummer Budal IL (197) 25.157,00 4215.07.40120 Singsås IL (454) 38.189,00 4355.05.13553 Sokna IL (823) 56.901,00 4333.20.09673 Singsås motorklubb (64) 9.745,00 4355.05.13812 Midtre Gauldal Idrettsråd 20.008,00 4342.30.22265 Side 50

/ 20t2._ Kuturmidler 2012 til fordeling 150 000,00. Det var kommet inn 5 søknader ved firisten 1 april. 4 søknader godkjent ut fra kriteriene ved søknaden. 1 søknad avist fra manglende opplysniger om medlemstall og regnskap. De er blitt purret på fra kulturkontoret uten respongs fra aktuelle lag. Da har fordeling fra idrettsrådet skjedd etter følgende skala. 40 % gr.beløp til fleridrettslag og kr 6500,00 til særidrettslag. 60 % er fordelt etter medlemmstall til alle. Idrettsrådet har bevilget kr 20008,00 til diverse formål til seg selv. Da blir resternde fordelt slik. Budal i.1 197 medl Singsås i.1 454 Sokna i.1 823 Singsås m.k1 64 M.G.idrettsråd Mvh. Midtre Ga / kr 15167,00 + kr 9990,00 «1 Idrettsråd Ctd. 44/119 = kr 25157,00 Kr. 150000,00 Side 51

Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2012/794-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 18/12 06.06.2012 Saksbehandler: May Britt Aas Søknad om tilskudd til kulturformål - sang og musikk - 2012 Dokumenter i saken: 1 X Kulturmidler 2012. Annonse. 2 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Soknedal Soknedal skolekorps skolekorps 3 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Støren Støren musikkorps musikkorps 4 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Støren Støren skolekorps skolekorps 5 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Budal skolekorps Budal skolekorps 6 I Søknad om tilskudd til kulturformål - Singsås Singsås skolekorps skolekorps 7 U Søknad om tilskudd til kulturformål - sang og musikk - Musikkrådet v/unni Raphaug 2012 8 S Søknad om tilskudd til kulturformål - sang og musikk - 2012 Vedlegg 1 Innstilling fra Midtre Gauldal sang- og musikkråd Saksopplysninger Søknadsfrist for kulturmidler har vært annonsert i lokalavisene og på kommunens hjemmesider. Budsjett for 2012 til sang og musikk er kr 50.000. (2011: kr 50.000). I år er det mottatt 5 søknader i kategori sang og musikk (i fjor var det kun 3). Søknadene er behandlet i musikkrådet, og innstilling foreligger. Barn og unge under 19 år er prioritert, ifølge retningslinjene. Beløp pr medlem i tilskudd er i år kr 500 pr medlem fordelt på totalt 95 medlemmer. Kr 2.500,- er foreslått avsatt som tilskudd til drift av musikkrådet. Side 52

Vurdering Sang- og musikkrådets forslag til fordeling legges fram for oppvekst- og kulturutvalget for vedtak. Rådmannens innstilling Kulturmidler til sang og musikk, kr 50.000, fordeles slik: Dekningskonto: 147000.331063.231 Lag/forening Beløp Kontonummer Budal skolekorps (38 medl) 19.000,- 4215.07.40171 Støren skolekorps (11) 5.500,- 4342.06.05847 Soknedal skolekorps (26) 13.000,- 4333.20.12623 Singsås skolekorps (17) 8.500,- 4355.14.47570 Støren musikkorps (3) 1.500,- 4333.50.11571 Sang- og musikkråd 2.500,- 4333.50.41810 Totalt 50.000,- Side 53

KULTURMIDLER 2012 FOR SANG OG MUSIKK Innstilling fra Midtre Gauldal sang- og musikkråd: Kr 50.000,- til fordeling, kr 500,- pr. medlem fordelt på totalt 95 medlemmer: Budal skolekorps: 38 medlemmer gir kr 19.000,- Støren skolekorps 11 medlemmer gir kr 5.500,- Soknedal skolekorps 26 medlemmer gir kr 13.000,- Singsås skolekorps 17 medlemmer gir kr 8.500,- Støren musikkorps 3 medlemmer gir kr 1.500,- Sum kr 47.500,- Midtre Gauldal sang- og musikkråd tildeles kr 2.500,- av kulturmidlene. Denne summen utgjør 5% av totalsummen. Dette er et beløp som tilfaller oss hvert år for drift av egne arrangement. Vi har også i år innstilt kulturmidlene til fordeling av medlemmer under 19 år i korpsa. Det var 5 søkere i år, 1 musikkorps og 4 skolekorps. Med hilsen Unni Raphaug leder for Midtre Gauldal sang- og musikkråd Side 54

Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/1726-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 11.06.2012 Eldres råd Formannskapet Utvalg for oppvekst og kultur 19/12 06.06.2012 Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Årsmelding 2011 Dokumenter i saken: 1 S Årsmelding 2011 Saksopplysninger I følge paragraf 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være framlagt av fagsjef innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Regnskapet fremmes som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide en årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsmeldingen. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsberetning ble behandlet av kontrollutvalget i mai. Årsmeldingen inneholder: Rådmannens kommentar til kommunens virksomhet i 2011 med vurdering av situasjonen og utfordringer framover. Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsmelding med rapport i forhold til målsettingene i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og for utviklingen av den kommunale Side 55

organisasjonen/tjenesterapport. Tjenesterapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene, hendelser og aktiviteter i 2011 og status for årets handlingsmål. Investeringsrapport. Vedtaksrapport for 3. tertial. Vurdering Årsmeldingen synliggjør at kommunen har et mangfold av oppgaver og yter tjenester på mange områder i Midtre Gauldalsamfunnet. Opprettholdelse av dagens tilbud i årene som kommer vil kunne betinge økt samarbeid med andre kommuner, særskilt oppfølging av utvikling og muligheter innenfor IKT, tydelige prioriteringer av oppgaver og utviklingsområder, og ikke minst god økonomistyring. Kommunen har investert tungt i modernisering av skolene de siste årene, samtidig som det er behov for nye investeringer ved barnehagene for å kunne håndtere veksten i barnetall. Det er også foretatt vesentlige investeringer når det gjelder vann, avløp og renovasjon, men det er fortsatt behov for ressurser mht. infrastruktur. Det samme gjelder bygningsmessig vedlikehold etterslepet er omfattende. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at lånegjelden pr. 31.12.11 var på 456 mill. kr. For å finansiere driften slik den nå ligger, er kommunen avhengig av utbytte fra energiselskap og god avkastning på pengeplasseringene. I arbeidet med økonomistyringen må kommunen søke å gjøre seg mindre avhengig av disse faktorene. Innbyggernes forventninger til både omfang og kvalitet på kommunens tjenester er store. Det vil være viktig å ikke spenne forventningene for høyt, men utrede nøye hva kommunen kan klare å yte med tilgjengelige ressurser. Skal inntektspotensialet utvides er tilrettelegging for og utvikling av næringslivet en viktig faktor. Arbeidet med infrastrukturtiltak, næringsområder, veier, bruer og boligområder bør prioriteres. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsmelding med årsberetning 2011 for Midtre Gauldal kommune. Side 56

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2011 Side 57

Side 58 ÅRSMELDING 2011 2

Innhold Rådmannens kommentarer... 2 Innledning... 4 Årsberetning... 5 Utvikling av lokalsamfunnet... 25 Rammeområde 1: Folkevalgte og stab... 36 Folkevalgte... 36 Rådmannens stab... 36 Rammeområde 2: Grunnskole og barnehage... 43 Grunnskole og skolefritidsordning... 43 Barnehagene... 51 Rammeområde 3: Kultur, fritid og voksenopplæring... 54 Rammeområde 4: Pleie og omsorg... 60 Midtre Gauldal sykehjem... 60 Hjemmetjenesten... 62 Enhet for funksjonshemmede... 64 Rammeområde 5: NAV/Helse og familie... 67 NAV... 67 Helse og familie... 72 Rammeområde 6: Næring, plan og forvaltning... 80 Rammeområde 7: Eiendom og kommunalteknikk... 86 Investeringer... 88 Vedtaksrapporter... 93 Kommunestyret... 93 Formannskapet... 95 Utvalg oppvekst og kultur... 98 Utvalg for helse og omsorg... 99 Utvalg for næring, plan og miljø... 100 Eldres Råd... 104 ÅRSMELDING 2011 1 Side 59

Rådmannens kommentarer Den tragiske hendelsen 22. juli 2011 preget også ansatte og innbyggere i vår kommune, men heldigvis ble vi ikke direkte berørt. 2011 kan ellers betegnes som et normalår, men vi fikk oppleve konsekvensene av en stor flom i Gaula, samt hvordan uroen i verden påvirker avkastningen på våre pengeplasseringer. Kommunestyrevalget i 2011 ble gjennomført på en god måte, og opplæring av nye og gjenvalgte representanter ble prioritert høyt. Allerede i oktober gjennomførte kommunestyret tre hele dager med opplæring og drøfting av viktige tema på tvers av partigrupper. Dette er fulgt opp i 2012 med månedlige temamøter i kommunestyret slik at bl.a. fundamentet for kommunens planstrategi utmeisles. Bruk av elektroniske verktøy for å bedre kommunikasjonen, øke tilgjengeligheten og effektivisere organisasjonen er forhold som vi kontinuerlig arbeider med. I 2011 etablerte vi intranett, fikk på plass ny hjemmeside og ikke minst ble elektronisk møtebehandling innført i kommunestyret og hovedutvalg med virkning fra 2012. Flommen i august satte deler av kommunens beredskapssystem på prøve. Kriseledelsen ble etablert og spesielt for ansatte i enhet for eiendom og kommunalteknikk så var det spennende timer. I Midtre Gauldal slapp vi relativt heldig fra hendelsen, men flommen gav oss en sterk påminning om at arbeid og øvelser i forhold til å håndtere uheldige hendelser må følges opp. Nytt vannverk for Støren med utmerket vannkvalitet ble ferdigstilt i 2011, samtidig som bassenger med kapasitet til to til tre døgn vannforsyning er etablert i tilfelle tekniske feil på hovedanlegget. I oppvekstsektoren er det satt fornyet fokus på kvalitet. Opplæringsloven forplikter kommunen som skoleeier til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Arbeidet med et eget skolevurderingsdokument er godt i gang, og en egen tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen vil bli lagt fram til politisk behandling høsten 2012. For øvrig har tidlig innsats og tilrettelagt opplæring vært prioriterte satsingsområder ved skolene. Både barnehagene og skolene har arbeidet aktivt med å sikre en god overgang for barna når de skal starte sin skolegang, og arbeidet med å utvikle progresjonsplaner for de enkelte fag er påstartet. Barnehagestyrerne har arbeidet med å skape en felles forståelse for barnehagens formål. Det kom flere forslag til endringer i lov- og forskrifter på barnehageområdet i 2011. Avtaleinngåelser med St.Olav i forhold til oppfølging av Samhandlingsreformen har vært utfordrende, og kommunen har hatt stort utbytte av samarbeidet med kommuner i Trondheimsområdet i forhold til disse prosessene. Samhandlingsreformen utfordrer kommunen bl.a. når det gjelder kompetansebygging, elektroniske meldings- og styringssystemer og forebyggende og helsefremmende arbeid, og det arbeides aktivt for at vi skal kunne løse disse oppgavene på en god måte. Kommunen har befolkningsvekst. Dette er positivt, og resulterer i at vi må ha fokus på infrastrukturtiltak, herunder spesielt barnehageutbygging og nye arealer for bolig og næring. ÅRSMELDING 2011 2 Side 60

Kommunedelplaner for Engan og Støren, samt prosjektet Sentrumsutvikling Støren er sentrale planprosesser i dette bildet, samtidig som en må utrede og se muligheter som kan ligge i andre deler av kommunen. Kulturhuset opplevde høyere besøkstall enn forventet i 2011, og Folkefesten er kommet for å bli. Komiteen så utviklingspotensialet, og iverksatte prosessen med å arrangere musikalen Bør Børson jr. i 2012 i uteamfiet ved kulturhuset. Kommunestyret vedtok at det må settes sterkere fokus på næringsutvikling i kommunen, og rådmannen slutter seg fullt ut til denne målsettingen. Kommunen må legge til rette for virksomhet som kan gi vekst og inntekter, slik at kvaliteten på kommunens tjenestetilbud kan opprettholdes og videreutvikles. Regnskapet for 2011 synliggjør et merforbruk på 3.2 mill kroner, og om ikke inntektssiden styrkes så kreves en langt sterkere prioritering av kommunens tjenestetilbud. Vi må fremover helt klart ha sterkere fokus på kostnadsreduserende tiltak, utrede tiltak som kan styrke inntektssiden, og ta en grundig evaluering/vurdering av kommunens finansreglement. Brukerundersøkelser og andre tilbakemeldinger som rådmannen får synliggjør at ansatte gjør en meget god jobb. Uten godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere vil kvaliteten på tjenestene synke. Påbegynt arbeid med kompetanseutviklingsplan og arbeidsgiverstrategi vil være viktige verktøy for å bibeholde og utvikle kompetanse, lette fremtidige rekrutteringsutfordringer og skape et givende og godt arbeidsmiljø. Rådmannens kommentarer her synliggjør kun en liten del ut av aktiviteter og hendelser i 2011, og for å få et mer komplett bilde må etterfølgende årsberetning og rapporter fra enhetene gjennomgås. Knut Dukane rådmann ÅRSMELDING 2011 3 Side 61

Innledning Årsmeldinga for 2011 omfatter også årsberetningen som inngår som en egen, selvstendig del og er utarbeidet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. I årsmeldinga rapporteres det i forhold til rammer og mål for 2011 i det fireårige Handlingsprogrammet 2011 2015 som er kommuneplanens kortsiktige del. Handlingsprogrammet bygger på Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i juni 2008 og har et perspektiv fram til 2020. Her beskrives overordna mål og strategier både for utvikling av kommunen som lokalsamfunn og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanen beskriver følgende visjon for utviklinga i kommunen: Midtre Gauldal med verdier for framtida Det samme innholdet er formulert i følgende overordna målsetting: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtida. Kommuneplanen beskriver mål og strategier på følgende utviklingsområder: Utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Befolkningsutvikling og bosetting Verdiskaping/næringsliv Sosial trygghet og folkehelse Kultur og fritid Demokrati og samhandling Infrastruktur og samfunnssikkerhet Den kommunale organisasjonen Tjenesteproduksjonen Lovforvaltning Personal og organisasjon Økonomi Dokumentet er bygd opp slik at årsberetningen med investeringsrapport kommer først og deretter kommer årsmeldinga. I årsmeldinga rapporteres det først i forhold til de målsettingene i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet. Videre beskrives status og måloppnåelse for virksomheten gjennom en driftsrapport. Til slutt gis en oversikt over ulike tiltak og prosjekter som er finansiert med eksterne midler, samt en vedtaksrapport for de politiske utvalgene. ÅRSMELDING 2011 4 Side 62

Årsberetning Innledning Endret økonomisk situasjon Det økonomiske resultatet for 2011 viser at situasjonen på de to hovedområdene i kommunens økonomiske system, drift og finans, delvis oppveier hverandre. Dette har bidratt til et sluttresultat som viser et merforbruk på til sammen 3,2 mill. kr. Dette må dekkes inn i 2013 og 2014. Når det gjelder driftsenhetene i kommunen så er det regnskapsmessige resultatet for 2011 på -7,0 mill. kr, mot -16,0 mill. kr. 2010. Dette gir imidlertid ikke et riktig bilde av det reelle driftsnivået i kommunen da driftsenhetene ble tilført 11,0 mill. kr. i løpet av året. Det faktiske merforbruket for driften er dermed 18 mill. kr., det største merforbruket kommunen har hatt når det gjelder driften de siste 10 år. Det er Hjemmetjenesten og barnehagene som har størst merforbruk i 2011. For barnehagene skyldes merforbruket først og fremst vedtaket om økning i bemanningen/styrkingen av bemanningsnormen uten at enhetenes budsjett ble styrket. Hjemmetjenestens merforbruk skyldes økt aktivitet og større utfordringer på flere områder, bl.a. flere brukere med omfattende pleiebehov, brukere med helt spesielle behov, samt kostbart sykefraværet. I denne sammenheng er det grunn til å framheve at Midtre Gauldal sykehjem for 2011 kan legge fram et regnskap som viser et mindreforbruk. Det er imidlertid også mye å glede seg over i denne årsberetningen. Kommunen har en befolkningsvekst som er over landsgjennomsnittet, og veksten skjer i de befolkningsgruppene som bidrar med økte inntekter til kommunen. Kommunens finansforvaltning viser positive resultater til tross for utfordringene på finansmarkedet. Nivået på kommunens investeringer er lavere i 2011 enn foregående år. De fleste av de planlagte investeringene innenfor oppvekstområdene er fullført, kun Budal skole og barnehage står igjen. Kommunens låneportefølje er likevel fortsatt stor nok, og behovet for nye barnehageplasser vil kunne by på utfordringer når det gjelder behovet for nye investeringer. I 2011 avviklet kommunen sitt eierskap i Støren Trelast AS, noe som gav en ekstraordinær inntekt på 1,1 mill. kr. Knut Dukane Rådmann Daniel Kvisten Økonomisjef ÅRSMELDING 2011 5 Side 63

Statlige styringssignaler 2011 var første år med kommunal rammefinansiering av barnehagene, også de private. Dette innebærer at alle tilskudd til barnehagene skal finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunen. Det er fortsatt utfordringer knyttet til denne systemendringen, noe som vil gjøre seg gjeldende også i 2012. Det er statlige signaler på at det nå skal satses mest innenfor områdene skole og helse/pleie og omsorg. For skolene innebærer dette bl.a. to ekstra valgfagstimer i ungdomsskolen, en ordning som innfases gradvis fram mot 2015. På området helse/pleie og omsorg er det samhandlingsreformen som er hovedtema også i 2012. Kommunen står nå i en ny situasjon der sykehusene skriver ut pasienter og kommunen må ta imot dem eller betale oppholdskostnader til sykehuset. Som et ledd i å ansvarliggjøre kommunen er det innført en ordning med kommunal medfinansiering. Rammetilskuddet er økt med ca. 7,0 mill. kr. som følge av dette, men hva kostnadene faktisk blir er ikke kjent før mot slutten av 2012. Rentenivået er fortsatt usikkert og har vært det i hele 2011. Det er forventet en renteøkning i 2012, men alle signaler som foreligger nå kan tyde på at dette ikke vil skje, men heller utflating rundt dagens rentenivå. Norges Banks rentebilde pr. mars 2012 inntegnet er vår budsjetterte rente: Pengepolitiskrapport 1/12 1 1 Figuren angir Norges Banks rentebane, med skissert sannsynlighetsvifte. Denne viften har økt sannsynlighet for å bli riktig jo lengre ut fra den stiplede linjen man kommer. ÅRSMELDING 2011 6 Side 64

Inntekter, behovsendring mv. Kommunen har fortsatt en befolkningsvekst. For 2011 økte befolkningen med totalt 138 innbyggere eller 2,29 %, mens Norge totalt sett hadde en vekst på 1,33 %. Tabellen gir oss et bilde på befolkningsutviklingen fra år til år. For 2011 er veksten størst i gruppen voksne, noe som også bidrar til en økning i antallet barn som skal begynne på barnehage. I tillegg viser tabellen en relativt stor vekst i gruppen 67-79 år. Kommunen har fortsatt en stor andel eldre, 16 % mot Norge 13 %, noe som underbygger kommunens utfordringer innenfor pleie og omsorg. Tilflyttingen til kommunen var den viktigste årsaken til befolkningsveksten i 2011. Over halvparten av innflytterne kom fra Norge, mens resterende kom fra utlandet. Det fødes flere enn det dør, noe som gir et fødselsoverskudd. Netto tilflytning og fødselsoverskudd er positive utviklingstrekk for kommunen. ÅRSMELDING 2011 7 Side 65

Utvikling i de enkelte gruppene: Utviklingen innenfor de enkelte aldersgruppene over tid viser at kommunen er inne i en positiv periode når det gjelder befolkningsutvikling. Innenfor alle gruppene er det positiv vekst sammenlignet med 2010. Selv om det innenfor enkelte grupper er en reduksjon i antallet, så er dette en mindre reduksjon enn i 2010 og framkommer dermed positivt i denne grafen. Sentral økonomisk informasjon Årets regnskapsresultat Netto driftsresultat for 2011 gir et regnskapsresultat på -12,141 mill. kr. Netto driftsresultat er resultatet når de løpende driftskostnadene og -utgiftene, medregnet renter, låneavdrag og utbytte er tatt med. Dette ÅRSMELDING 2011 8 Side 66

er primært en indikator på økonomisk balanse i kommunen og en indikator over tid på den handlefrihet kommunen har. Dette betyr at regnskapet viser at driftskostnadene i kommunen er 12,141 mill. kr. større enn driftsinntektene var i 2011. Brutto driftsresultat er resultatet av inntekts- og utgiftssiden i kommunen eksklusive renter og avdrag. Begrepet synliggjør våre frie inntekter sett opp mot kostnadene ved å yte kommunale tjenester. For 2011 var dette negativt, 6,015 mill. kr. som betyr at driften av kommunen kostet mer enn de inntektene vi fikk inn for å yte dem. Driftsenhetenes bidrag til regnskapsresultatet i samme periode som driftsresultatsgrafene, her gjengitt med netto tall: Grafen viser at driften, den kommunale tjenesteytingen, fortsatt er for høy jf. budsjettet. I 2011 ble det overført 11,5 mill. kr. fra fond til driften som en ekstra bevilgning, kommunestyresak 39/11. Til tross for dette har kommunen merforbruk knyttet til driften. ÅRSMELDING 2011 9 Side 67

Korrigerer man resultatet for tilførselen på 11,5 mill. kr., er 2011 det dårligste året i den tidsperioden grafen viser med merforbruk på 18,5 mill. kr. Fellesinntekter og -utgifter Om tabellen: Tabellen viser kommunens fellesinntekter og utgifter. Dette er kostnader og inntekter som ikke tilhører et gitt tjenesteområde, men som finansierer de tjenester kommunen yter. Tabellen er en oppsummering av de føringer som er gjort mot rammeområde 9, Felles inntekter og utgifter. På nederste linje finner man det regnskapsresultatet som må dekkes inn i 2013 og 2014. Kommentar til enkelt linjer i tabellen: 1. Skatteinntekt på inntekt og formue samt rammetilskudd Skatteinntektene er lavere enn både budsjettert og regnskap 2010. Differansen fra regnskap 2010 skyldes omlegging av inntektssystemet til kommunene. Skatteandelen vektes lavere i 2011 enn i 2010. Avviket mot budsjett må ses i sammenheng med økning i rammetilskuddet. Nettoeffekten av skatteinntekten og rammetilskuddet er positivt, og dette vises gjennom at kommunen er inne i en fase med stor befolkningsvekst og spesielt i gruppen av arbeidsføre innbyggere. ÅRSMELDING 2011 10 Side 68

Oppsummerte endringer: tall i 1000 kr Endring fra Avvik mot budsjett regnskap 2010 Skatte på inntekt og formue -1 961-8 563 Ordinært rammetilskudd 4 363 45 813 Nettoendring av omlegging 2 402 37 250 2. Andre direkte eller indirekte skatter Under dette punktet ligger blant annet konsesjonskraftsinntektene. 3. Finans Her er den totale gevinsten og de tap finansforvaltning har gitt i 2011 oppsummert. Postene er en oppsummering av de månedene forvaltningen har gitt gevinst og tilsvarende for de månedene den har gitt tap. Totalt hadde kommunen en gevinst på langsiktige midler på 1,8 mill. kr. og kortsiktige midler 0,2 mill. kr. i 2011. For ytterligere presisering av kommunens finansforvaltning vises det til Årsrapport Finans 2011 og avsnittet hovedtall finans. ÅRSMELDING 2011 11 Side 69

Hovedtall finansforvaltning Lån og lånekostnader Markedsrenten betraktes gjennom 3 mnd. NIBOR og var pr 30.12.11 2,89 %. Kommunenes passivaportefølje 2 har en gjennomsnittsrente på 3,34 % med en fastrenteandel på 71 %. I økonomiplanen 2011-14 ble det vedtatt en budsjettert rente på 3,45 %. Kommunens passivaforvaltning har i 2011 greid å bli forvaltet med en rente margin på 0,11 %. Renteutviklingen: 2 Passiva portefølje er summen av alle lån kommunen har inngått avtaler på. ÅRSMELDING 2011 12 Side 70

Den gule linjen i grafen er den budsjetterte renten i økonomiplanen 2012-15. Denne er lagt til dette nivået for å ha en margin om renten stiger raskere enn prognosen i Norges Banks rentebaneutvikling. Ut ifra grafen kan man se at de siste nedjusteringer av rentebanen og styringsrenten 3 vil kunne gi et positivt resultat for kommunen. Regnskapsmessig utvikling av finansinntektene Grafen viser at 2011 var et dårlig år isolert sett. Ser man på utviklingen i finansmarkedene for øvrig er dette et godt resultat i og med at mange opplevde 2011 som et år rundt 0 ( null ) kroner i avkastning. Aksjeutbytte Avkastning pengeplassering 3 Norgesbanks styringsrente er ikke den rente bankene gir på lån. Bankene har et påslag som utrykker bankenes risikopremie, kredittmargin. Denne er på 1 % eller mer. ÅRSMELDING 2011 13 Side 71

Bildet ovenfor viser hvordan finansforvaltningen til kommunen har vært sammenlignet med de referanseindekser som er benyttet. I 2011 har porteføljeforvaltningen gitt mindre avkastning enn referanseindeksene, og dette betyr at kommunen burde ha foretatt riktigere og bedre valg i forvaltningen. Årsaken til dette er at kommunen igjennom året har foretatt valg og beslutninger hvor de valgte produktene og fordelingen mellom produkttyper har gitt negativ avkastning sammenlignet med referansen. Ved utgangen av 2011 var porteføljen verd 213 mill. kr. mot 211 mill. i 2010. Økningen framkommer som avkastning da kommunen, jfr. bokføringsloven, må realisere verdiveksten gjennom regnskapet. For spesifisering og ytterligere forklaring vises det til årsrapport finans. ÅRSMELDING 2011 14 Side 72

Økonomien til driftsenhetene Inntektene som er ført nederst i oversikten viser de beløp som driften må korrigeres med for å få fram det rette bildet og at kommunen fører en del inntekter direkte mot inntektsområdet. Dette gjøres slik fordi dette er en mer hensiktsmessig metode regnskapsfaglig og kontrollmessig. Gjennomgang av driftsenhetene Generelt Allerede ved første månedsrapport ble det varslet om utfordringer ved Hjemmetjenesten, disse har økt i løpet av året. Selv om man tilførte betydelige midler i løpet av sommeren har man ikke greid å innfri budsjettmålene for området. I tillegg til brukere med til dels tunge pleiebehov har utviklingen når det gjelder priser både på strøm og vedlikehold gitt utfordringer for kommunen i 2011. I tillegg til dette ble det fattet vedtak om ny bemanningsnorm i barnehagene uten at man samtidig fant finansiering av denne styrkingen. ÅRSMELDING 2011 15 Side 73

R1 Stab og folkevalgte Underskuddet skyldes i vesentliggrad at det ikke er sørget for refusjon av utgifter knyttet til innkjøp av utstyr og materiell til driftsenhetene. R2 Oppvekstområdene Kostnader knyttet til enkeltelever, lovpålagte vedtak, samt korttidsfravær bidro til at grunnskolene i stor grad leverte regnskapsresultat i balanse eller med merforbruk.. Innkjøp av pc er til elevene for å imøtekomme behovene i nye systemer kom også som en ekstra kostnad. Ungdomskolen gikk med merforbruk i 2011. Dette knyttes til feil i budsjetteringen av skoleskyssen da det i 2010 kun var sentralisering i 5 av 12 måneder og dette nivået ble videreført for 2011. Skolen har også hatt utfordringer knyttet til elevtall da 8. trinn er på grensen mellom 3-deling og 4-deling, noe som har gitt ekstra kostnader. Barnehagenes merforbruk knyttes til kommunestyrevedtak om økt voksentetthet i barnehagen. Vedtaket ble foretatt uten budsjettmessig dekning noe som medførte at alle barnehagene, kommunale og private, ble kostbarere å drive enn budsjettert. R3 Kultur, fritid og voksenopplæring Enhetens merforbruk knyttes til kulturskolen. Noe av merforbruket herfra dekkes inn igjennom økte inntekter på GSK, men enheten greier ikke å balansere gjennom dette. R4 Pleie og omsorg Midtre Gauldal sykehjem Midtre Gauldal sykehjem hadde i 2011 et mindreforbruk på 2,4 mill. kr. Dette kommer i hovedsak fra merinntekter (brukerbetaling og salgsinntekt). I tillegg har en del sosiale utgifter vært budsjettert for høyt. Hjemmetjenesten Enheten har store økonomiske utfordringer. Disse knyttes til enkeltbrukere og til et stadig flere får et mer omfattende pleie- og omsorgsbehov. I juni ble enheten tilført 4,003 mill. kr. Likevel har enheten et stort merforbruk. Høyt sykefravær har gjort at behovet for innleie har vært høyt og gitt merkostnader. Enhet for funksjonshemmede Resultatet for driftsenheten ble positivt i 2011. Dette med bakgrunn i økt refusjon for ressurskrevende brukere og en tilbakeberegningssak for kostnader påløpt i 2008. R5 NAV / Helse og familie NAV Mindreforbruket skyldes stort sett få brukere i Kvalifiseringsprogrammet i 2011. ÅRSMELDING 2011 16 Side 74

Helse- og familie Helse- og familie har et mindreforbruk på 130 000 i 2011, og dette skyldes vakanser uten at det ble tatt inn vikarer. R6 Plan, næring og forvaltning Rammeområdet leverte mindreforbruk i 2011. Dette kommer av at det ikke ble leid inn vikar ved sykdom og at stillingen som næringsrådgiver ble holdt vakant fra august. I tillegg har gebyr inntektene økt med 100 000 kr. R7 Eiendom og kommunalteknikk Til tross for store utfordringer har enheten et mindreforbruk i 2011. Det ble i juni 2011 tilført 2,5 mill. kr til enheten samt at stillinger er holdt vakante. De tilførte midlene ble brukt til strøm. Driftsutgifter og inntekter Avstanden mellom driftsutgifter og -inntekter synliggjør den reelle utfordringen kommunen har. I denne oppstillingen forholder vi oss til de inntektene som kommer fra staten og de som genereres gjennom egen kommunal virksomhet. Det samme gjelder for kostnadene. Det er en kostnadsmessig vekst i kommunen. Utfordringen ligger i at utgiftene stiger raskere enn inntektene og skaper dermed et økonomisk gap. For 2011 utgjorde dette gapet 6 % da kostnadene steg med 9% mens inntektene steg med 3%. Driftsutgiftene Kommunens driftsutgifter består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egen produksjon ÅRSMELDING 2011 17 Side 75

Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger Driftsutgiftene steg fra 2010 til 2011 med 9,49 % (36,1 mill.kr ). Økningen i lønn og sosiale utgifter var på 7,5 % (19,1 mill.kr.). Av de totale driftsutgiftene var utgjorde lønn 66,1 % i 2011 mot 67,4 % i 2010. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten. Veksten på 7,5 % skyldes at 2011 skyldes ikke kun generell lønnsvekst men et innslag av økt aktivitet spesielt innenfor pleie og omsorgsområdet. Driftsinntektene Driftsinntektene i Midtre Gauldal kommune består av: o o o Formues-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres mot rammeområdene, eks. refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd osv. Samlede driftsinntekter i 2011 var på 410,1 mill kr. Dette er en økning på 13,7 mill. kr. ( 3,5% ). Skatteinngangen i 2011 var på 96,7 mill. kr., en nedgang på 8,3%. Dette var forventet og er et utslag av endret kommunal finansieringsmodell. Rammetilskuddet var 180,2 mill. kr. Dreiningen fra skatt til rammetilskudd er en del av utjevningen mellom kommunene, denne skal sørge for at kommunene har like muligheter for å yte tjenester av lik kvalitet. ÅRSMELDING 2011 18 Side 76

Brukerbetaling og salgsinntekt økte med 7,2 %. Enheter med brukerbetaling / salgsinntekt på over 1 mill. kr er listet opp i tabellen. Tabellen viser at kommunen har vært forsiktige i inntektsanslagene når budsjettet legges og at man derfor kommer ut med et positivt avvik. For enkelt områder er økte inntekter en effekt av bedre rutiner og høyere kompetanse i innfordringen av krav til kommunen. I tabellen er det kun enheter med salgsinntekt større enn en million kr. som er tatt med. Summeringslinjen er gjengir alle salgs- og brukerrelaterte inntekter kommunen hadde i 2011. ÅRSMELDING 2011 19 Side 77

Kommunale nøkkeltall Nøkkeltallsanalysen skal bidra til å avdekke vesentlige endringer / farer knyttet til kommunens økonomi samt uviklingen i sentrale økonomiske forholdstall, jf. kommunal regnskapsstandard nr.6 pkt. 3.3.2 nr. 2. Nøkkeltall som likviditet, soliditet, inntektsutvikling, gjeldsgrad, egenfinansierings grad av investeringer osv. er tall som er viktige for å avdekke svakheter i økonomien. Utviklingen i netto driftsresultat Viser hva kommunen har igjen av midler til avsetninger og investeringer etter at alle driftskostnader, renter og avdrag er betalt. 2011 ble et år med negativt regnskapsresultat og påvirker dermed utviklingen negativt. Inntektsutviklingen Netto driftsresultat i forhold til driftsinntektene Den negative inntektsutviklingen er skyld i at inntektsutviklingen er negativ. Dette er påvirket av to faktorer, manglende finansinntekter og høyere kostnadsvekst enn inntektsvekst. Likviditet Likviditetsgradene beskriver kommunens evne til å betjene løpende utgifter og tar utgangspunkt i forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 bør være større enn eller lik to (2), er denne lavere enn en (1) er kommunen insolvent 4, mens likviditetsgrad 2 bør være 1 eller større for å vise vår evne til å betjene kortsiktige gjeldsforpliktelser. 4 Insolvent betyr at kommunen ikke kan betjene sine renter og avdrag til forfall og at dette problemet ikke er av en forbigående art. ÅRSMELDING 2011 20 Side 78

Kommunens likviditetsgrad 1 er høy grunnet den høye verdipapirformuen kommunen forvalter. Likviditetsgrad 2 er mer presset grunnet at dette er kun de midlene som har en kortsiktig og tilgjengelig karakter. Finansformuen er ikke med i grad 2 grunnet at denne er mer oppbundet i langsiktige strukturer. Likviditetsgrad 2 viser at kommunen har en presset økonomi og risikerer å havne i en situasjon der betalingsevnen er dårlig. Kommunen bør stramme opp driften slik at dette ikke skjer og at likviditetsgrad 2 øker. Den har vært jevnt nedadgående siden 2008. Soliditet En kommunes soliditet beskrives best ved å utrykke noe om evnen til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent er verdiene som inngår i soliditetsbetraktninger. Egenkapitalsprosent Egenkapitalsprosenten uttrykker andelen av kommunens eiendeler som er finansiert igjennom egenkapital. Egenkapitalsprosenten er for kommunen synkende, dette betyr at kommunens egenkapital og evne til å finansiere igjennom egenkapital vil kunne komme under press. Dette vanskeliggjør nye investeringer og finansieringen av disse, egenkapital er motvekt til lån og lånefinansieringen bør reduseres. Gjeldsgrad Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til lånegivere. En økende gjeldsgrad betyr at gjelden vokser mens egenkapitalen ikke vokser tilsvarende. Tabellen viser gjeld inkl. pensjonsforpliktelse, trekker vi ut pensjonsforpliktelsen har kommunen en gjeldsgrad på 1,89. Jo høyere gjeldsgraden er jo mer av kontantstrømmen til kommunen benyttes til å betjene kreditorer. En forhøyet gjeldsgrad betyr at sårbarheten for renteøkninger er tiltagende. Det er anbefalt at gjeldsgraden befinner seg på 1,5. Grunnlaget for den høye gjelden i gjeldsgradsberegningen Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger er ikke det samme tallet som KOSTRA benytter og må ikke leses likt da KOSTRA korrigerer de tallene som kommer fra kommunen. Dette er totalgjeld dividert på antall innbyggere. ÅRSMELDING 2011 21 Side 79

Kommunen har stigende gjeldgrad i de senere år. Kommunen har nå kommet på et så vidt høyt nivå at det er på tide å arbeide denne ned.. For å redusere gjeldsgraden må enten befolkningsutviklingen fortsette, helst akselererer eller investeringstakten må bremses. Det vil bli utfordringer da befolkningsveksten også krever at kommunen legger til rette tjenester så vel som infrastruktur for videre vekst. Landsgjennomsnittet blant kommunene er i 2011 på 33 973 kr. Egenfinansiering av investeringer Kommunen har en synkende evne til å betjene investeringer med oppsparte midler eller egenkapital. Dette er et varsel om at investeringene må bremses og at man framover i tid bør planlegge investeringer slik at det finnes oppsparte midler til disposisjon når det skal foretaes investeringer. Investeringsregnskap 2011 Kommunen er fortsatt i en sluttføringsfase for arbeidene knyttet til oppvekstområdene. Soknedal skole ble avsluttet i 2011 og i 2012 startes Budal oppvekstsenter opp. Følgende prosjekter er iverksatt / gjennomført i 2011: 1000 kr Prosjekt nr. Prosjekt Regnskap 2011 Budsjett 2011 Oppr. budsj 2011 Regnskap 2010 1101002 IKT-Felles 2010 886 886-5 585 1101101 IKT-Felles 2011 4 033 2 411 4 450 1155801 Oppgradering økonomisystem 196 196-423 1155900 IKT - Felles 18 19-493 2541900 Størenhallen - rehabilitering 2009 0 - - 151 2542900 Kunstgressbane Støren Idrettspark 0 - - 134 2620900 Singsås skole - Utbygging -09 0 - - 25 779 2630900 Soknedal skole, rehabilitering 2009 33 946 35017 25 083 2 000 ÅRSMELDING 2011 22 Side 80

2640900 GSK 2 396 2 396-73 405 3210800 Midtre Gauldal helsesenter- nye boenheter 0 - - 67 3210900 Midtre Gauldal helsesenter - kjøleanlegg/ombygging 0 - - 43 3820900 Svartøymoen - Omsorgsboliger 0 - - 88 6120700 MG Rådhus - Ombygging ny struktur 0 - - 20 6120900 MG Rådhus- Energiøkonomisering 0 - - 1 749 6300901 Branngarasje Budalen 0 - - 454 6310900 Utbedring kommunale bygg 2009 510 511-634 6320700 Spjeldbakkan 3 0 - - 816 6320900 Fredheim boliger - rehabilitering 0 - - 288 6320902 Boliger i Moøya 0 - - 191 6320903 Flyktningeboliger - Soknes 7 0 - - 271 6510300 Utbedring bruer 173 173 - - 6510901 Bussoppstillingsplass Støren barneskole 0 - - 146 6620000 St.vassv. - Utbygging 19 726 16300-4 450 6620001 St. vassv. - Renseanlegg 0 - - 6 151 6620600 Rognes vassverk - overtakelse 38 38 - - 6630800 Oml. avløp og ny vannledning Engan 0 - - 20 6630900 Vann- og avløp 680 485-2 849 6810002 Nyhus boligfelt 0 - - - 6810601 Nye boligområder 0 - - 357 6810603 Frøsethløkja 0 - - - 6820002 Prestteigen forret.område 0 - - 176 7100901 Singsås Omsorgssenter -ombygging 94 95-1 429 7101001 Singsås kirke - Parkeringsplass 0 - - 14 7101002 MG Rådhus - Ny heis 2010 0 - - 1 009 7101003 Bosetting av flyktninger 2010 1 359 1 361-3 764 7101006 Utbygingsarealer 210 - - - ÅRSMELDING 2011 23 Side 81

7101007 Engan Vannbasseng 0 - - 6 204 7101008 Engan leir - riving av brakke nr. 2 0 - - 511 7101009 Budal Tjenestesenter 2 488 2 489-20 7101014 Vannverk Rognes, Bonesplassen 11 - - - 7101101 Prosjekt investering bygg 2011 4 721 4 052 5 000-7101102 Svartøymoen - Omsorgsboliger 100 - - - 7101103 Singsås barnehage 1 924 2 030 5 750-7101104 Budal skole og barnehage 994 991 3 000-7101105 Skyttarveien 14 - kapelanbolig - Salg 94 92 - - 7101107 Kommunale veier og sikkerhet 2011 4 833 4 180 2 500-7101108 E-veier 2011 0-1 900-7101109 Prosjekt/opprusting av bruer 0-700 - 7101110 Fylkesveier - tilskudd 0-6 000-7101111 Støren barneskole 2011 739 690 1 160-7101112 Korsen - kjøp 10 291 10 000 - - 8101101 Støren kirkelig fellesr. Tilskudd 491 491 491-9101055 Aksjesalg - Gauldal Billag 0 - - 619 9101001 Andre utlån 0 - - - 90 951 84 903 56 034 140 310 Likestilling i kommunen 2011 2010 2009 2008 2007 % andel kvinner 85 84 84 84,3 85 % andel menn 15 16 16 15,7 15 % andel kvinner i ledende stillinger (Kap 3) 47 43 39 45 47 % andel menn i ledende stillinger (Kap 3) 53 56 61 55 53 Statistikken synliggjør at kommunen fortsatt har en god balanse mellom menn og kvinner i ledende stillinger. Innenfor spesielt barnehage og omsorg/pleie er kvinner overrepresentert, og på sikt bør en innenfor rammer av lover og avtaleverk arbeide for å utjevne forskjellen. ÅRSMELDING 2011 24 Side 82

Videre prioriterer kommunen i sin personalpolitikk å innplassere menn og kvinner med lik lønn i forhold til ansvarsområde innen respektive lønnskapitler. Diskrimineringsloven Det er ikke iverksatt nye tiltak for å fremme diskrimineringsloven i 2011 utover at det er underskrevet avtale som IA-bedrift for en ny periode. Ved ansettelser så legges det vekt på kvalifikasjoner, ikke kjønn. Her prøver man å tilrettelegge så langt som mulig i henhold til målene i IA-avtalen og i henhold til lovverk. Utvikling av lokalsamfunnet Kommunen spiller en viktig rolle når det gjelder utviklingen av lokalsamfunnet. Utviklingen må skje i et samspill med andre aktører både internt i kommunen og i økende grad med instanser utenfor kommunen. Utviklingen i landsdelen og regionen som helhet er også av stor betydning for Midtre Gauldal, og det er derfor viktig å erkjenne at kommunen er en del av en større bo-, arbeids- og serviceregion. I det følgende gis en rapport for 2011 i forhold til de vedtatte utviklingsområder. Natur og miljø Hovedmål: Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Forvaltning av store verneområder Kommunen rår over store naturressurser. Innenfor kommunegrensen finnes områder med status som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservater, utvalgte kulturlandskap, villreinområde og viktige områder for biologisk mangfold. Dette gjør at Midtre Gauldal har et stort ansvar både nasjonalt, regionalt og lokalt for å ivareta viktige naturverdier. Opplegget med lokal forvaltning av store verneområder opphørte i 2010. For oss innebærer det at kommunen ikke lenger skal behandle saker etter verneforskriftene i Forollhogna nasjonalpark og tilliggende verneområder i Midtre Gauldal kommune. Myndigheten til å fatte slike vedtak er nå overført til nasjonalparkstyret bestående av politiske representanter fra kommuner som har arealer inn i Forollhogna nasjonalpark. Det er ansatt en nasjonalparkforvalter med sete på Røros som fungerer som sekretær for nasjonalparkstyret. Personer fra administrasjonen i kommunene vil sitte i et kontaktutvalg, som faglige rådgivere opp i mot nasjonalparkforvalteren. Det vil være svært viktig at sakene fortsatt blir behandlet med den forståelsen for fortsatt drift og utvikling av landbruket i seterdalene som er viktig for ivaretakelse av verneverdiene. Energi- og klimaplan I 2010 ble Energi- og klimaplanen for kommunen vedtatt som kommunedelplan. Planen viser et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp innen kommunen. I tillegg går det fram at det mer enn i de fleste andre kommuner ligger bra til rette for utvikling og utnytting av alternativ energi basert på fornybare ÅRSMELDING 2011 25 Side 83

ressurser hovedsakelig fra landbruket. Energi- og klimaplanen har en omfattende og ambisiøs tiltaksdel der det er stort fokus på reduksjon av utslipp særlig fra landbruket. Planen gir spesielt perspektiver for utvikling av anlegg for produksjon av biogass. Miljøfyrtårn Miljøfyrtårnsatsinga i kommunen videreføres. Rådhuset ble sertifisert i 2010. Singsås skole har gjennomgått en prosess i 2011 og er klar for sertifisering i mars 2012. Snurruhagen nærmere seg også sertifisering, og vil forhåpentligvis bli godkjent før sommeren 2012. Flere bedrifter i privat næringsliv ønsker også å bli miljøfyrtårnsertifisert. Dette er en positiv trend for Midtre Gauldal som miljøkommune, og er med og støtter opp under målene i kommuneplanens samfunnsdel. Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 og gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen, også utenfor verneområdene. Det gjøres nå systematiske vurderinger i henhold til denne loven i all saksbehandling som omhandler miljø. Samtidig er det vedtatt bestemmelser i kommuneplanens arealdel som også tar miljøhensyn. Miljøhensyn er på denne måten systematisert inn i kommunens kartverktøy og saksbehandling. Vanndirektivet Midtre Gauldal deltar aktivt i samarbeid med flere nabokommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen angående vanndirektivet. Vanndirektivet gir føringer for kommunale planer og handlingsprogram framover. Forvaltningsplanen for første planperiode 2010-2015 ble vedtatt i Sør-Trøndelag fylkekommune høsten 2009. Forvaltningsplanen skisserer et anbefalt tiltaksprogram for Gaulavassdraget i perioden 2010-2015. I 2011 har kommunen gjennomført prøvetaking og kartlegging av vannkvalitet i utvalgte vassdrag med formål å sette inn målrettede tiltak for å oppnå målet om god økologisk miljøtilstand. Dette resulterte i en rapport om vannkjemisk og økologisk tilstand i små sidevassdrag til Gaula: Undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og yngel -/ungfisk i bekker i Midtre Gauldal våren 2012, som viser status og skisserer tiltak for oppnåelse av økologisk god kvalitet i utvalgte bekker. Videre er det påstartet et arbeid med kartlegging av husdyrgjødselressurser i samarbeid med Landbruksrådgivningen, der formålet i forhold til vanndirektivet er å gjøre en kartlegging av sidebekker til Gaula som kan være utsatt for landbruksforurensing. Et utvalg av disse bekkene vil bli undersøkt nærmere i 2012 med eventuell videre oppfølging. Det jobbes kontinuerlig med tiltaksplan for oppfølging av tiltaksprogrammet for Gaulavassdraget. Fjernvarmeprosjekt Fjernvarmeprosjektet i regi av Støren Biovarme AS med levering av vannbåren varme basert på skogsråstoff til offentlige bygg på Støren ble igangsatt høsten 2010. Varmeleveransen gjelder Rådhuset, sykehjemmet, Støren barneskole, Støren barnehage og Gauldal skole og kultursenter med videregående skole, ungdomsskole og Størenhallen. Dette er det desidert største prosjektet innen bioenergi så langt i kommunen, og er nå endelig realisert etter mange års planleggings- og utredningsarbeid. Kommunale bygg Kommunen er inne i en svært aktiv periode hvor det investeres i nye og oppgraderte skoler og barnehager. En totalrehabilitert Singsås skole ble åpnet ved skolestart 2010. Bygget er tipp topp med tanke på energiøkonomisering. Bygget varmes opp med varmegjenvinning fra grunnvannet. Gauldal skole og kultursenter ble også åpnet i 2010. Bygget er oppvarmet med vannbåren varme fra det biobaserte ÅRSMELDING 2011 26 Side 84

fjernvarmanlegget på Støren Trelast.Bygget er prosjektert for et svært lavt energiforbruk (110 kwh/m2). Soknedal skole ble åpnet i 2011. Bygget er oppvarmet med vannbåren varme med luft til vann varmepumpe i nytt bygg. Befolkningsutvikling og bosetting Hovedmål: Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter. Befolkningsutvikling Oversikt over befolkningsutviklingen i kommunen framgår av tabeller i årsberetningen. I arbeidet med planstrategi 2012-2015 er det også utarbeidet flere oversikter som viser utviklingen, jfr. Utfordringsdokumentet. Når det gjelder befolkningsutviklingen fordelt på de ulike delene i kommunen, er tendensen fortsatt en sentralisering til tettstedet Støren, en relativt stabil situasjon i Budal og Soknedal og en befolkningsnedgang i Singsås. Veksten i Størenområdet har sannsynligvis sammenheng med veksten i Trondheimsregionen, noe som forventes å bety et økt press i randkommunene framover. På samme måte som kommunene i Trondheimsregionen ser at veksten i Trondheim er viktig og positiv for hele regionen, vil en vekst på Støren også ha positive ringvirkninger for hele kommunen. En forutsetning for vekst er arealer både til boligbygging og næringsformål. Kommunestyret reviderte kommuneplanens arealplan i 2010, noe som har gjort videre planarbeid mulig. Tettstedsutviklingen på Støren er i gang gjennom prosjektet Sentrumsutvikling Støren. Her gir det nye skole- og kultursentret gode muligheter for økt aktivitet. Samtidig er Korsen-området frigjort til annet bruk, og kommunen har sikret seg området gjennom kjøp. Område er viktig i et framtidsperspektiv, og det arbeides nå aktivt for å avgjøre framtidig bruk. Kommunen har deltatt i arbeidet med å utvikle en felles arealplan for Trondheimsregionen. Dette arbeidet har vært verdifullt som et grunnlag for videre planarbeid lokalt. Planarbeidet har hatt stort fokus på klima- og energiproblematikk, og det legges føringer for en helhetstenkning når det gjelder bosetting, arbeidsplasser og transport. Omdømmebygging Kommunen konkurrerer med andre kommuner i regionen når det gjelder bosetting og næringsaktivitet. Det er derfor viktig å være bevisst på hvilket omdømme kommunen har. Omdømmet skapes ut fra mange faktorer, og media har stor betydning for hva som får fokus. Kommunen har behov for å utvikle en strategi på dette området og bevisstgjøre alle aktører som opptrer på vegne av kommunen. Det er viktig å synliggjøre alle de positive verdiene kommunen har, og ikke minst bør en synliggjøre det store løftet som nå gjøres for å kunne tilby moderne og attraktive skoler og barnehager. Konkrete tiltak som er gjennomført i 2011 er utarbeiding av en egen informasjons- og kommunikasjonsstrategi for kommunen, samt at det er satt fokus på den ÅRSMELDING 2011 27 Side 85

enkelte medarbeiders betydning i omdømmearbeidet gjennom opplæringsprogrammet Medarbeiderskap. Verdiskaping /Næringsliv Hovedmål: Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv med særlig vekt på verdiskaping basert på kommunens ressursgrunnlag. Statistikk Sysselsatte etter næring 2008 2009 2010 Jordbruk, skogbruk og fiske 464 441 413 Bergverksdrift og utvinning 13 16 18 Industri 364 376 373 Elektrisitet, vann og renovasjon 51 51 48 Bygge- og anleggsvirksomhet 389 368 375 Varehandel, motorvognreparasjoner 384 366 389 Transport og lagring 197 201 201 Overnattings- og serveringsvirksomhet 46 46 48 Informasjon og kommunikasjon 18 21 18 Finansiering og forsikring 38 37 37 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 105 116 108 Forretningsmessig tjenesteyting 151 188 169 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 121 114 114 Undervisning 221 210 208 Helse- og sosialtjenester 527 540 580 Personlig tjenesteyting 97 84 90 Uoppgitt 11 12 24 I alt 3197 3187 3213 Tabell: kilde SSB. Sysselsatte i Midtre Gauldal fordelt på næring i perioden 2008-2012 Kommunen har et relativt variert og stabilt sysselsettingsbilde. Samtidig er en stor del av sysselsettinga knyttet til noen få store bedrifter, noe som gjør at en er sårbar for endringer i markedet. Den største andelen av innbyggerne er imidlertid ansatt i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. I tillegg til kommunen er også Gauldal videregående skole en viktig arbeidsgiver. Landbruk står fortsatt for en stor andel av sysselsettinga sammen med treindustri og bygge- og anleggsvirksomhet. Innenfor landbruket har kyllingproduksjon fått en stor plass, knyttet til aktiviteten ved Norsk Kylling.Varehandel og transport er områder som har fått økende betydning de siste årene. Næringsutvikling/bygdeutvikling Det har over en lengre periode vært tatt mange gode initiativ innen reiselivsutvikling og annen næringsutvikling i Midtre Gauldal. I den forbindelse etablerte kommunen et bygdeutviklingsprosjekt. Bygdeutviklingsprosjektet i Midtre Gauldal har de siste årene først og fremst dreiet seg om På ville ÅRSMELDING 2011 28 Side 86

veier. Høsten 2010 ansatte kommunen en trainee tilknyttet Høgskolen i Lillehammer med finansiell støtte fra Blilyst. Hennes oppgave har vært se nærmere på muligheten for utvikling av det lokale reiselivet. I løpet av perioden 2010/2011 er det jobbet målrettet med dette, og resultatet ble lagt frem i strategidokumentet Markedsstrategi for økt reiselivsutvikling i Midtre Gauldal kommune januar 2012. Næringsarealer Det finnes bare i liten grad ledige og klargjorte arealer for næringsaktivitet i eller nært Støren sentrum. En stor utfordring for Støren er den oppdelingen av området som har skjedd gjennom at det har utviklet seg et nytt senter på Prestteigen. Forretningssentrum er nå todelt. I tillegg utgjør Korsenområdet et tredje tyngdepunkt med hovedvekt av offentlige funksjoner. Kommunen er i gang med Sentrumsplan Støren som forventes å gi tydeligere avklaringer rundt potensialet for både bolig-, industri- og forretningsarealer i og rundt Støren sentrum. Det anses å være muligheter for fortetting i allerede bebygde områder. Tre-kanten er lokalisert slik at det ligger svært godt til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet nært stasjonsbyen. Arealene må omreguleres og eies i dag av private. På Korsen er det et potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet. I militærleirene på Støren er det et betydelig potensial for fortetting. I både Soknes og Snurruhagen ligger det til rette for industri/forretning, og for Snurruhagen ligger det særlig til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet. Dette vil bli viktige områder å jobbe videre med i sentrumsplan for Støren. Sentrumsprosjekt Støren er et treårig prosjekt som skal resultere i strategier for næringsutvikling, kommunedelplan for Støren og en plan for hele Støren sentrum. Kompetanse Kompetanse er vurdert som avgjørende med tanke på nasjonal verdiskaping. I og med at norsk lønnsnivå er høyt, må kompetanse og forskning kompensere for den ulempen dette gir i et internasjonalt marked. Det er derfor interessant å se på befolkningens utdanningsnivå i egen kommune som en faktor som har betydning for verdiskaping og næringsliv. Som det går fram av figuren over har kommunens befolkning et relativt lavt utdanningsnivå sammenlignet med andre. ÅRSMELDING 2011 29 Side 87

Statistikken viser en uheldig tendens når det gjelder andel over 16 år uten fullført utdanning, noe som også er en nasjonal utfordring. NY GIV (gjennomføring i videregående skole) er en omfattende fylkeskommunal satsing i samarbeid med kommunene, partene i arbeidslivet og NAV for å bidra til at flere elever fullfører påbegynt opplæringsløp og dermed også bidrar til framtidig verdiskaping. Det er interessant å se kommunens investeringer i skole opp mot denne statistikken. Ikke minst et felles skole- og kultursenter med ungdomstrinn og videregående skole bør være positive bidrag til å heve kompetansenivået og derved verdiskapingen i kommunen. Sosial trygghet og folkehelse Hovedmål: Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Sosial trygghet Det er en forutsetning i det norske velferdssamfunnet at alle skal være sikret tilgang til nødvendig og faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester. Sosial trygghet er i denne sammenheng knyttet til å få nødvendig hjelp av en viss kvalitet ved sosiale eller helsemessige problemer, med respekt for og vern av fysisk og psykisk integritet og verdighet hos tjenestemottakeren. Alle som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er avhengige av økonomisk, praktisk, personlig hjelp eller pleie for å greie gjøremål i dagliglivet, skal være trygge på at de får nødvendig hjelp. Det innebærer også at den som mottar tjenestene kjenner seg trygg i møtet og samhandlingen med hjelpeapparatet og de som utøver tjenestene. De som trenger hjelp, og deres pårørende, må vite hvor og til hvem de skal henvende seg, og hvilke tilbud og avgrensinger som ligger i tjenestene. Allmenn tilgang til tjenestene er sentral i prinsippet om sosial trygghet. At tjeneste har god nok kvalitet er videre en forutsetning for likeverdig behandling, uavhengig av hvor i landet du bor. Folkehelse Ny lov om folkehelse trådte i kraft 01.01.12. Loven pålegger kommunen å legge til rette for en utvikling og drift som fremmer helse og trivsel. Et nødvendig fundament for å sette i verk de riktige tiltakene er å skaffe seg god oversikt over innbyggernes helsetilstand. I et folkehelseperspektiv er indikatorene bredere enn i det vi tradisjonelt har lagt til helsebegrepet. Som en hjelp vil Folkehelseinstituttet utarbeide en årlig oversikt over helsetilstanden på kommunenivå. Den første folkehelseprofilen kom i mars 2012, og den er utarbeidet på grunnlag av statistikk fra 2011. ÅRSMELDING 2011 30 Side 88

Et sammendrag av profilen for Midtre Gauldal ser slik ut: Om befolkningen Befolkningsstørrelsen i kommunen har endret seg lite i 2011. Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er høyere enn landsgjennomsnittet. Levekår Andelen med grunnskole som høyeste utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig. Miljø Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater m.h.t. ecoli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Skole Trivsel blant 10. klassingene er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet for øvrig. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levevaner Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Tall for resten av Befolkningen foreligger ikke. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Kultur og fritid Hovedmål: ÅRSMELDING 2011 31 Side 89

Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen. Gi et tilbud om opplæring til voksne slik at de greier seg bedre i hjem, samfunnsliv og arbeidsliv. I Midtre Gauldal er det et bredt og aktivt kultur- og friluftsliv. Storparten av aktiviteten foregår gjennom ulike lag og organisasjoner, og frivilligheten og dugnadsånden står sterkt i kommunen. Det er viktig at lag- og foreninger har utviklingsmuligheter og gode levekår, og kommunen støtter opp og bidrar så langt det er mulig innenfor eksisterende ressursrammer. Også på området kultur og fritid gis det stadig tydeligere nasjonale føringer for at folkehelseperspektivet skal synliggjøres mer og fremmes i langt sterkere grad enn tidligere. For å ivareta og følge opp statlige føringer på alle disse områdene, samt bidra til at kommunen har et godt styringsredskap, ble det høsten 2010 igangsatt et arbeid med å rullere kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for perioden 2012-2015. Planen vil bli lagt fram til politisk behandling sommeren 2012. Det mest omfattende og ressurskrevende tiltaket i kommunen på kulturområdet i 2011 har vært konsolidering av driften og aktiviteten ved Gauldal skole- og kultursenter. Biblioteket Tjenesteyting overfor skolene er hovedaktiviteten ved biblioteket på Støren. Tilbudet om bokkasser til alle barnehagene i kommunen er utvidet. Bok i butikk ble åpnet i september på Coop Kotsøy, og ny bokbuss ble satt i drift fra august, noe som har gjort det mulig med besøk ved grendeskolene i samme omfang som tidligere. De store arrangementene med Geir Lystrup og Idar Lind ble vellykkede med god oppslutning. I samarbeid med Frivilligsentralen har ukentlig tilbud om leksehjelp blitt gjennomført. Voksenopplæringa Voksenopplæringa er godt etablert på Gauldal skole og kultursenter og har gode erfaringer med samarbeidet med Gauldal videregående skole. Mange elever går opp til språkprøve og mange elever har startet kjøreopplæring. Interessen for kveldskurs har aldri vært større enn den var i 2011. Kulturhuset Det ble arbeidet målbevisst og hardt for å legge til rette for et mangfoldig aktivitetstilbud i Kulturhuset også i 2011. Kultursalen Konserter/teater/show 26 Foredrag 3 Besøk ca 6000 Omsetning ca 900.000,- Støren Kino Forestillinger/filmer 407 Besøk 9004 Omsetning 762.980,- Snittbesøk 27 Kulturkafeen/kjellergalleriet 6 utstillinger ÅRSMELDING 2011 32 Side 90

180 åpningsdager Kioskomsetning ca 250.000,- Utleie/utlån Antall ca 250 hendelser Demokrati og samhandling Hovedmål: Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere. Internt har trepartssamarbeidet i kommunen det siste året først og fremst vært vektlagt gjennom involvering av politikere, tillitsvalgte og medarbeidere i de ulike utviklings- og utredningsoppgavene som har vært i gang. Eksempler på slikt samarbeid er arbeidet med den nye pleie- og omsorgsplanen, revideringen av kommunedelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og evalueringen av kantina på rådhuset. Enhetsledere og tillitsvalgte har også vært aktivt involvert i et relativt bredt arbeid med revidering av ulike prosedyrer og reglement på personalområdet. Midtre Gauldal kommune er medlem av Trondheimsregionen. Regionen består av 10 kommuner og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Målet med samarbeidet er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur og tjenester til befolkningen. 01.11.11 ble Erling Lenvik valgt til leder og Knut Dukane til sekretær i Trondheimsregionens rådmannsforum. Forollhogna Nasjonalpark ble opprettet i 2001, som landets 19. nasjonalpark. Den dekker et område på 1 062 km² innenfor kommunen Tynset, Tolga, Os, Holtålen, Rennebu og Midtre Gauldal. Erling Lenvik fungerer nå som leder i Nasjonalparkstyret for perioden 2011-2015. Etter valget høsten 2011 ble det prioritert å gi det nye kommunestyret opplæring så raskt som mulig. Det ble gjennomført et tre dagers opplegg i oktober. Denne opplæringen er fulgt opp med månedlige temamøter i kommunestyret i 2012. Samarbeidet med kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus ift oppfølging av Samhandlingsreformen har vært meget positivt for kommunen. Samarbeidet i Gauldalsregionen angående kompetanseutvikling i skole og barnehage er videreført også i 2011. Dette samarbeidet gir store gevinster når det gjelder å kunne utnytte de begrensede statlige midlene kommunene får til etterutdanning av lærere og personalet i barnehagene. Kommunen har siden oppstarten vært en del av Blilyst-programmet, som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i innlandet og fylkeskommunen om regional utvikling. Kommunen er fortsatt med i Blilyst. Det ble gjennomført kommunestyre- og fylkestingsvalg høsten 2011. I Midtre Gauldal kommune holdes 2-dagers valg, da stemmelokalene i Singsås, Soknedal og Støren har åpent også søndag. 9 partier/grupper stilte liste ved valget.valgstyret hadde 3 møter og behandlet 12 saker. Stemmestyrene (politisk valgt) hadde ansvaret for valggjennomføringen i stemmelokalene. Det var i alt 5 valgkretser i kommunen. Administrasjonen sørget for forhåndsstemmegivningen. Fra 1. juni 9. august var det mulig å avgi ÅRSMELDING 2011 33 Side 91

stemme i servicetorget på rådhuset. Siste uka før valget kunne velgerne også avgi stemme i øvrige deler av kommunen til fastsatte tider. Det ble avlagt 533 forhåndsstemmer. På valgdagen avla 2067 velgere stemmer på fylkestingsvalget og 2417 stemmer på kommunestyrevalget. Nytt kommunestyret ble konstituert 3. oktober 2011. Styrer, råd og utvalg ble valgt i november og desember. Infrastruktur og samfunnssikkerhet Hovedmål: Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og helse. Infrastruktur Flere aktører har delansvar for infrastruktur i kommunen samt for samfunnssikkerhet. Fylkeskommunen reviderer sin fylkesveiplan årlig med prioritering av de ulike veistrekningene. Arbeidet med å utvikle Trønderbanen og sikre at togtilbudet fra Støren bedres er et viktig tema i Trondheimsregionsamarbeidet. Når det gjelder brann- og redningstjeneste blir dette ivaretatt gjennom Gauldal brann og redning som er et IKS kommunen har sammen med Melhus kommune. Gjennom dette samarbeidet oppfyller kommunen statlige krav på området. Renovasjon ivaretas gjennom Envina IKS som betjener innbyggerne i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal. Envina IKS ble etablert i 2004 og skal ivareta eierkommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal sine renovasjonsoppgaver. Det betyr innsamling av avfall fra ca 26 500 innbyggere. Selskapet skal i samarbeid med eierkommunene fremme bevisste holdninger til ressursbruk i samfunnet, gjennom å legge til rette for kildesortering, ombruk og gjenvinning av ulike fraksjoner av avfall. Hovedkontoret ligger i Melhus. Samfunnssikkerhet og beredskap Arbeidet med systematisk samfunnssikkerhet og beredskap handler mye om forebyggende arbeid. Herunder faller beredskapsplaner for å håndtere uheldige hendelser, og ikke minst å øve relativt regelmessig. Flommen i august måned medførte etablering av kriseledelse og skjerpet beredskap i enhet for eiendom og kommunalteknikk. Kommunen kom relativt heldig fra flommen, men det ble skader på flomverk og elveforbygninger. ROS analyse og plan for forebyggende og skadereduserende tiltak ble ikke helt ferdigstilt.dette fordi innføringen av elektronisk krisestøtteverktøy, CIM, ble forsinket. Kommunen arbeider ellers fortløpende med risiko og sårbarhetsanalyser som utgår fra bestemmelser i plan- og bygningsloven. Ellers er kommunen plukket ut til å være pilotkommune når det gjelder å ta i bruk nytt krisestøtteverktøy. ÅRSMELDING 2011 34 Side 92

Den kommunale organisasjonen driftsrapport Tjenesteproduksjonen er det området som krever mesteparten av kommunens ressurser. Det dreier seg i stor grad om velferdstjenester ut fra mange behov og i alle livsfaser for kommunens befolkning. Kommunen har også viktige oppgaver når det gjelder infrastruktur og samfunnssikkerhet. For de aller fleste områdene produserer kommunen tjenestene i egen regi. Unntaket er bl.a. renovasjon, samt brannog redningstjenestene. På mange viktige områder er kommunen gitt myndighet til å forvalte lovverk. Dette skjer gjennom at det fattes enkeltvedtak om tildeling av tjenester innenfor de ulike tjenesteområdene og gjennom direkte lovforvaltning på områder som f. eks. plan- og byggesaksbehandling. Kommunale tjenester Hovedmål: Kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå Lovforvaltning Hovedmål: Sikre en lokal lovforvaltning basert på forutsigbarhet og likeverdig behandling. Personal og organisasjon Hovedmål: Å utvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon som arbeider kontinuerlig med læring og forbedring. Økonomi Hovedmål: Sørge for en økonomisk planlegging og styring som er langsiktig og bærekraftig. ÅRSMELDING 2011 35 Side 93

Rammeområde 1: Folkevalgte og stab Området omfatter: Tjenester Årsverk 2011 2010 2009 2008 2007 Folkevalgte 1,8 1,4 1,4 Rådmannskontoret 0 3 5,5 5,50 5,70 Økonomikontoret 9 9 8,5 11,35 11,35 IKT kontoret 5 5 0 3,0 3,00 Organisasjon- og personalavdelingen (inkl. rådmannen) 7 4 4 Informasjonsavdelingen (servicetorget og 5,25 2,30 5,25 5,25 5,25 sentralt arkiv) 2,75 Budtjeneste 0,85 0,85 0,85 0,85 0,85 Arbeidsmiljøtiltak 1,65 1,65 1,5 1,10 1,10 I alt 30,55 30,15 27 26,85 27,05 Kilde: Kommunens lønnssystem. Folkevalgte Nøkkeldata Møter i folkevalgte organ 2011 2010 2009 2008 Møter Saker Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyet 8 78 8 49 8 66 7 69 Formannskap 18 99 14 64 17 69 16 90 HO-utvalget 12 31 10 28 7 28 7 54 OK-utvalget 10 41 9 44 10 36 10 58 NPM-utvalget 11 94 14 121 11 116 13 132 Kontrollutvalg 5 44 6 42 5 32 5 32 Adm.utvalg 1 4 2 2 1 1 2 2 Eldres råd 4 16 7 29 2 7 4 10 Overf.mynderi 7 28 8 34 10 28 11 31 Rådmannens stab Nøkkeldata 2007 2008 2009 2010 2011 Lønns og trekkoppgaver 1 264 1 198 1 146? 1118 ÅRSMELDING 2011 36 Side 94

Lønnsutbetalinger pr mnd. Ca 750 Ca 775 Ca 775? 14* Arbeidsavtaler 479 510? Antall regnskapsbilag 13 100 13 200 13 242? Journalførte dokumenter 16 625 14 690 14754 12193 12525 Delegerte saker 565 684 609 655 685 Dokumenter gitt innsyn 432 403 305 Meglerpakker - leveringer til Infoland 58 87 * Tallet viser antall ganger det er foretatt lønnskjøring i løpet av året, altså ikke hvor mange personer som har fått utbetalt lønn. Ansatte/personal Sykefravær Org. og personalavd. 1,5 %, Økonomiavd. 8 %, Informasjonsavd. 1,7 % og IKT 1,4 %. Resultat medarbeiderundersøkelsen 2010 for staben Gjennomsnitt enhet for staben Gjennomsnitt MG Gjennomsnitt landet 2009 2010 2009 2010 2009 2010 4,2 4,6 4,2 4,4 4,4 4,4 Svarprosent: 2009: 65,0 % 2010: 47,0 % Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011, det gjøres hvert annet år. Hendelser og aktiviteter i 2011 Personal og organisasjonsutvikling Det etablerte Virksomhetsteamet har fungert også i 2011. Målet med virksomhetsteam er å sikre fokus på IA- arbeidet, samt å legge til rette for erfaringsoverføring mellom enhetene. På møtene har det blitt fremmet forskjellige behov og ønsker som det er tatt tak i. Et eksempel er samarbeidet med legetjenesten. Det er stimulert til mer fysisk aktivitet gjennom trimkort med premiering, og det har vært god oppslutning. Det har også ved at det er lagt til rette for trening i arbeidstida gjennom organiserte aktiviteter som styrketrening, spinning og fotball en gang i uke. Midtre Gauldal kommunes målsetting er et nærvær på 95 %. Den gjennomsnittlige nærværsprosenten i kommunen i 2011var på 91,30 %. Også høsten 2011 ble det arrangert en egen fest for alle ansatte i kultursalen. Det har ikke vært stor oppslutningen om dette arrangementet, og i 2012 vurderes det å knytte festen til et obligatorisk Viseminar. I lederutviklingen har man i 2010/2011 først og fremst hatt fokus på personalledelse, og det er avholdt kurs/samlinger med konkrete tema innenfor dette området. Mellomlederne/arbeidslederne er en svært viktig gruppe blant kommunens medarbeidere. Deres forståelse for kommunens oppdrag, helheten i organisasjonen, hva som fremmer og hemmer utvikling m.v. er viktige suksessfaktorer for i hvilken grad kommunen skal lykkes i sitt arbeid. Det ble derfor iverksatt et eget lederutviklingsprogram også for denne ÅRSMELDING 2011 37 Side 95

gruppen i 2010 ved bruk av OU-midler fra KS. I 2012 iverksettes et nytt felles lederutviklingsprogram for både enhets- og mellomledere der temaet er relasjonsledelse. Medarbeiderutviklingsprogrammet Medarbeiderskap ble avsluttet sommeren 2011, og da hadde ca. 380 medarbeidere deltatt. Programmet har bidratt til å skape en felles plattform i organisasjonen når det gjelder kunnskap om vedtatte målsettinger, verdier og det unike oppdraget som kommunen har. Det ble satt fokus på viktigheten av den enkelte medarbeiders holdninger og rolle i organisasjonen når det gjelder å bidra til å utvikle den gode jobben og å skape en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Midtre Gauldal. Deltakernes evaluering av programmet var svært positiv, og det ble gitt spesielt gitt gode tilbakemeldinger på muligheten for å kunne samles på tvers av enheter og fag til felles refleksjon. Etter drøftinger i enhetsledermøtet besluttet rådmannen at Medarbeiderskap nå skal følges opp i den enkelte enhet. Det er den enkelte enhetsleder som har ansvar for at dette blir gjort. Det er i 2011/2012 gjennomført en gradvis overføring av arbeidet med ansettelser til den enkelte enhet. Det gis fortløpende opplæring/kursing og den enkelte enhet får tett oppfølging og veiledning fra medarbeiderne ved personalavdelingen. Det er også gitt opplæring i forskjellige andre tema på personalområdet etter ønske fra enhetslederne. Dette er et prioritert arbeidsområde for avdelingen. Personalhåndboka er revidert og lagt ut på intranett. Arbeidet i /oppfølgingen av arbeidsmiljøutvalget er vitalisert, det samme gjelder oppfølging av og kontakten med verneombudene. Det er satt på dagsorden overfor fagforeningene at rådmannen ønsker at de plasstillitsvalgte får en tydeligere rolle i organisasjonen, sammen med verneombudene ved den enkelte enhet. Det revitaliserte administrasjonsutvalget kom i gang med arbeidet sitt høsten 2011, og de har vedtatt å foreta en gjennomgang av den kommunale organisasjonen. I første omgang er det heltid- /deltidsproblematikken som skal prioriteres. Alle enheter innenfor pleie og omsorg innførte forhandlingsturnus i 2011. Midtre Gauldal kommune hadde ved utgangen av året til sammen 9 lærlinger under opplæring. En kommunestatistikk gjengitt i bladet Æ vil viser at Midtre Gauldal med dette har 1 lærling pr. 683 innbygger. Dette er flere lærlinger enn tidligere målsetting om 1 lærling pr. tusen innbygger, men kommunen har likevel færre lærlinger enn de fleste andre kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag. Holtålen kommune har til sammenligning 1 lærling pr. 167 innbygger. Midtre Gauldal kommune er nå medlem i opplæringskontoret for Fjellregionen, noe som gjør at opplæringen til lærlingene er ytterligere kvalitetssikret. Høsten 2010 ble det for tredje gang gjennomført medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte i kommunen. Formålet med undersøkelsen er å kunne gi et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel. Denne kunnskapen gir den enkelte leder grunnlag for en videre prosess på arbeidsplassen omkring konkrete forbedringstiltak. Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annet hvert år, siste gang i 2010. Dette betyr at neste undersøkelse gjennomføres i 2012. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av tjenestene Arbeidet med å videreutvikle og implementere et helhetlig styrings- og rapporteringssystem for kommunen ble heller ikke fullført i 2011. Dette henger sammen med at rådmannen ønsker å vurdere hvilket system som vil være mest formålstjenlig for Midtre Gauldal både når det gjelder selve styrings- og ÅRSMELDING 2011 38 Side 96

rapporteringssystemet, samt hvilket elektronisk verktøy som vil være best egnet til å håndtere valgte system I 2011 skulle alle enheter i kommunen etter planen gjennomføre brukerundersøkelser. Ikke alle har fulgt opp dette, og det framgår av rapporten fra den enkelte enhet hvem som har resultater å vise til. Når det gjelder kvalitetssikring av tjenestene er det initiert prosesser ved flere av enhetene når det gjelder dokumentasjon av arbeidsprosesser og samling/registrering av styrende dokumenter. Det er gjennomført kursing i bruken av dataverktøyet og metodikken som ligger i dataprogrammet WisWeb. Omstillingsarbeidet innenfor pleie- og omsorg ble videreført også i 2011 i henhold til den vedtatte planen Egenmestring og trygghet. Videre er det i 2011 gjennomført et relativt omfattende arbeid med rullering av tre sentrale kommunedel-/temaplaner. Ruspolitisk handlingsplan, strategidokument for Midtre Gauldal kommunes arbeid med integrering av innvandrere og kommunedelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble lagt fram til politisk behandling våren 2011. Sistnevnte ble i etterkant lagt ut til offentlig ettersyn, og vil bli lagt fram til endelig godkjenning i Kommunestyret sommeren 2012. Utarbeiding av en ny strategiplan for boligpolitikken i kommunen ble også startet opp høsten 2011. Informasjon og arkiv Administrasjonen lanserte i 2011 både kommunens intranett og nye hjemmesider. Digitale politikere elektronisk distribusjon av politiske møtedokumenter til ipad, ble iverksatt i februar 2012. Med dette er tre viktige målsettinger nådd, og flere av avdelingens ressurser kan frigjøres til i større grad til å håndtere og utvikle eksterne og interne kommunikasjonstjenester. Til grunn for kommunikasjonsarbeidet må det ligge en strategi, og i samarbeid med Røe kommunikasjon ble det gjennomført en prosess internt og eksternt for å kartlegge nå-situasjonen. Et av fokusområdene var kommunens omdømme. Resultatet ble grunnlaget for et utkast til en strategi som etter intern bearbeiding skal implementeres i organisasjonen i løpet 2012. Riksarkivaren har utarbeidet nye retningslinjer for lokaler for bortsettingsarkiv for eldre og avsluttede arkiv. 01.01.12 var fristen kommunen hadde til å imøtekomme kravene. Midtre Gauldal fikk et avvik; et tilfluktsrom som kommunen har benyttet som arkivrom er ikke lenger godkjent. Det er i gang et arbeid i samarbeid med IKA-Trøndelag for å avlevere og ordne så mye som mulig av eksiterende papirarkiv før nytt lokale utredes. IKA skisserer en kostnad på 650.000,- for jobben med eksisterende papirarkiv. Tiltaket må vurderes i budsjettarbeidet for neste år. Økonomi Avdelingen innførte skanning av faktura i 2011. Dette har medført at kommunen får raskere behandling på inngående fakturaer, samt at papirmengden reduseres. I tillegg effektiviserer dette arbeidet til enhetslederne og gir bedre kontroll. Oppgavene knyttet til fakturering innenfor pleie og omsorg ble overtatt av avdelingen slik at både oppvekst- og pleie- og omsorgsområdet faktureres på samme sted, hvilket på noe sikt vil gi redusert sårbarhet og høyere kvalitet. ÅRSMELDING 2011 39 Side 97

IKT Det er store krav til kommunens IKT-systemer. For å kunne møte behovet for bruk av mer IKT ved den enkelte enhet, er det foretatt kapasitetsforbedringer. Kommunen har nå en moderne grunnplattform som skaper fleksibilitet og sikkerhet samtidlig som IKT-systemene er oversiktlige og effektive å drifte. I 2011 fortsatte arbeidet med den store infrastrukturomleggingen. Soknedal skole og Støren barneskole ble ferdig. Budal skole har avventet beslutning om oppussing, omlegging skjer derfor i 2012. Midtre Gauldal kommune er blitt FEIDE-godkjent, og FEIDE blir tatt i bruk i 2012. IKT-avdelingen har det siste året mottatt flere positive tilbakemeldinger fra skolene som viser at tiltakene har vært effektive og at IKT fungerer godt som støtte for virksomheten. I slutten av 2011 ble oppmerksomheten mer rettet mot behovene innenfor pleie og omsorg. Flere prosjekter er påbegynt, og samhandlingsreformen stiller krav om effektive IKT-system for økt elektronisk meldingsutveksling av pasientdata. Gjennomføring av vedtatte handlingsmål for 2011 Handlingsmål Folkevalgte Sammen med aktuelle samarbeidskommuner avklare konkrete fag-/tjenesteområder for interkommunalt samarbeid, hovedfokus i første rekke på områder som aktualiseres gjennom Samhandlingsreformen Et kommunalt eiendomsselskap etableres En eierskapsstrategi med mål og tiltak utvikles Rullering av kommuneplanens samfunnsdel vurderes når nytt Kommunestyre er på plass og ses eventuelt i sammenheng med folkevalgtopplæringen Muligheter innen internasjonalt arbeid utredes Folkevalgtopplæring gjennomføres Det gjennomføres minst to temamøter årlig i Kommunestyret med vekt på vesentlige utfordringer og muligheter innenfor de store tjenesteområdene Dialogen med lokalt næringsliv videreutvikles bl.a. gjennom bedriftsbesøk Tilretteleggingen for den politiske aktiviteten vurderes og videreutvikles Organisasjon Programmet Medarbeiderskap sluttføres og evalueres System for kvalitetsmåling styringskort og bruker- Status Skjer fortløpende gjennom kommunens deltakelse i Trondheimsregionen/samarbeidet i Trondheimsområdet. Ikke gjennomført Utsatt Gjennomføres 2011/2012 som en del av folkevalgtopplæringen og arbeidet med planstrategien. Ikke gjennomført. Gjennomført med tre-dagers opplæring høsten 2011, og månedlige temamøter våren 2012. Ikke gjennomført Gjøres blant annet ved at varaordfører i 50 % stilling skal ha hovedfokus på næringsutviklingsarbeid. Følges opp kontinuerlig, eksempel på tiltak som er gjennomført er Digital politiker. Gjennomført, og programmet skal nå følges opp internt i den enkelte enhet. Et overordnet styrings- og ÅRSMELDING 2011 40 Side 98

/medarbeiderundersøkelser følges opp og videreutvikles Vurdering av Midtre Gauldal kommune i henhold til Kommunekompasset gjennomføres De viktigste arbeidsprosessene innenfor samtlige tjenesteområdene skal være dokumentert og registrert i WisWeb En helhetlig kompetanseplan utarbeides *Lederutviklingsprogrammet rulleres og tiltak iverksettes Personal * Lærlingordningen kvalitetssikres gjennom tilslutning til tverrfaglig opplæringskontor i Fjellregionen Overordna arbeidsgiverstrategi utvikles Systematisk satsing på økt nærvær videreføres; virksomhetsteam utvides til å omfatte alle enheter og Gnisten videreføres innenfor pleie og omsorg *Det iverksettes minst ett velferdstiltak for de ansatte Samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse ferdigstilles. Det utredes om beredskapsråd skal etableres Kriseledelsen avholder øvelse rapporteringssystem er ikke implementert. Vurdering gjennomført og tiltak delvis utviklet og gjennomført. Under arbeid, et møysommelig arbeid som må gjennomføres fortløpende. Ikke påstartet. Programmet rullert, og nytt program iverksettes vår 2012. Gjennomført Under arbeid Gjennomført Ansattefest arrangert. Pågår fortløpende. Formannskapet fungerer som beredskapsråd. Øvelse avholdt, samt at kriseledelsen fikk prøve seg i forbindelse med flommen i Gaula høsten 2011 Økonomiavdelingen Elektronisk bilagshåndtering, reiseregninger, m.m og fakturering/scanning Skanning er innført, reiseregning kommer i 2012 Arena tas i bruk av politikerne Ikke gjennomført Implementering av nytt økonomireglement Implementert Ny hovedbankavtale inngås Inngått Revisjon av finansreglementet Revideres med nytt kommunestyre i 2012 Overføring av overformynderiet til staten Arbeider fram mot overdragelse 2013 Etablere felles innfordringstjeneste i kommunen EKT driver fortsatt med egenfakturering Taksering av aktuelle bygg Ikke foretatt Informasjonsavdelingen Anskaffelse av elbil for budtjenesten utredes og iverksettes Det finnes pr i dag ikke elbiler som svarer til budbiltjenestens behov. Digitale politiker iverksettes for Kommunestyre samt utvalgene Bli en Byggsøk-kommune Utvikle gode nettjenester på intra- og internett Elektronisk distribusjon av møtedokumenter til folkevalgte iverksatt på februar 2012. Avhenger av oppdatering av ephorte saksog arkivsystem. Intranett ble lansert på februar i 2011. Nye hjemmesider på desember. Postlister og møtedokumenter publiseres nå på nett. Flere tiltak for å effektivisere og gjøre ÅRSMELDING 2011 41 Side 99

Oppdatering av ephorte arkiv og saksstyringssystem Utarbeide og innføre informasjonsstrategi Kompetanseutvikling på informasjons- og mediehåndtering gjennomføres IKT-avdelingen Fullføre oppgradering til ny IKT-infrastruktur Utvikle nettjenester på internett og intranett, teknisk tilrettelegging Gjennomføre årlig temadag IKT for å synliggjøre muligheter med IKT i kommunens ulike virksomheter Bistå pleie og omsorg og oppvekst med IKT-planlegging og gjennomføring av utviklingsprosjekt tjenester og kommunikasjon lett tilgjengelige er fortløpende under vurdering og utvikling. Avventet grunnleggende og nødvendige ITprosjekt for oppdateringa i 2011. Gjennomføres før ferien 2012. Bred kartlegging og analyse internt og eksternt gjennomført i 2011. Utkast til kommunikasjonsstrategi ble klar januar 2012. Informasjonsavdelingen skal ferdigstille en operativ strategi før sommeren 2012. Interne kurs ble gjennomført på Informasjonsavdelingen. Avdelingen skal dreie fra sin tradisjonelle tjenesteproduksjon til større fokus og mer aktiv jobbing med kommunikasjon internt og eksternt. Prosessen med kommunikasjonsstrategien har bidratt til større bevissthet i administrasjonen om kommunikasjonens betydning som verktøy for å nå mål og for organisasjonens omdømme. Her har kommunen kommet langt, det står igjen å løfte over siste deler av kommunen inn på den nye infratrukturen. Beregnet ferdigstillelse juli 2012 Intranett og ny hjemmeside er blitt tatt i bruk i 2011. Informasjon fra ephorte, som postlister og politiske møter finns tilgjengelig på hjemmesiden. Ikke gjennomført. Skal fortsatt være en målsetting. Planlegging er i store trekk ferdig. Flere prosjekter er påbegynt. Samhandlingsreformen stiller også krav på tilrettelegging og økt brukt av elektronisk meldingsutveksling. ÅRSMELDING 2011 42 Side 100

Rammeområde 2: Grunnskole og barnehage Grunnskole og skolefritidsordning Nøkkeldata Området omfatter: Note: Tall for årsverk inkluderer andre kommuners betaling for bemanning av gjesteelever. For noen SFOplasser SFOplasser Skole Elever Elever Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk 2010 2011 2010 2011 2010 2010 2011 2011 Singsås skole 73 65 8 10 19 14,69 11 8,72 Budal skole 56 56 9 10 15 11,69 11 8 Soknedal/Hauka skole 147 151 12 17 27 20,00 20 15,85 Støren 225 213 32 40 34 barneskole 24,71 34 21,4 Støren u-skole 249 265 - - 22 18,17 31 26,3 Skole felles - - 1 0,5 1 1 SUM 750 750 61 77 118 95,48 108 80,27 skoler inntil 0,75 årsverk. Ansatte/personal 2011 kan karakteriseres som det store skolebyggåret i Midtre Gauldal. Singsås, Soknedal og Støren ungdomsskole har alle fått nye skolebygg, og Budal skole var i gang med forberedelser til rehabilitering og bygging. De ansatte har lagt ned stor innsats med planlegging og gjennomføring av flytting, og med endringer i rutiner og drift som følge av moderne bygg og samlokalisering. Flere lærere skiftet arbeidsplass etter ungdomsskolesentraliseringen, og møtte nye kulturer og rutiner på en ny skole i løpet av 2011. I de fleste skoler flyttet de ansattes fokus seg i løpet av året, - fra byggefokus til innholdsfokus. Lærerundersøkelsen ble besvart av 18 lærere blant 32 inviterte. Ikke alle skolene gjennomførte undersøkelsen og en skole gjennomførte isteden Medarbeiderundersøkelsen. Skolelederne forteller at de har satt av tid til å besvare undersøkelsen i arbeidsplanfestet tid. Skolene melder at alle som ble ansatt i undervisningsstillinger var kvalifiserte. Ved nyansettelser ble det gjennomført intervju med aktuelle søkere. Prøvetid er innført, selv om prøvetid ikke er nevnt i standard tilsettingsbrev fra Midtre Gauldal kommune ennå. Nyansatte har fått en fast kontaktperson for første arbeidsår. Nærværsprosenten i skolene var stabil eller synkende, men for noen enheter gjelder tallet bare for undervisningspersonalet. Alle skolene har hatt personalkultur som tema i personalmøter. Ved de tre største skolene har noen i personalet blitt utsatt for uønskede hendelser i form av slag, spark eller ukvemsord fra elever. ÅRSMELDING 2011 43 Side 101

Lederne melder at de har hatt utviklingssamtaler med alle sine ansatte. Fokuset i samtalene var vurdering av mål og resultater i forhold til de avtalene som ble inngått i 2010. Noen ledere har satt seg som mål å videreutvikle utviklingssamtalen. De aller fleste ansatte i skolene hadde deltatt på kurs i Medarbeiderskap innen utgangen av 2011. De fleste skoleledere har hatt faste møter med tillitsvalgte, månedlig eller ukentlig. Ved to skoler var møtene ikke faste, men etter behov. En annen skole har innført verneombudets kvarter som fast post i personalmøtet. Det nasjonale prosjektet Vurdering for læring har også preget 2011. Det meste av etterutdanningen for skolenes ansatte har handlet om dette temaet. Prosjektperioden ble avsluttet ved nyttår, men de tre samarbeidende kommunene Melhus, Midtre Gauldal og Rennebu valgte å forlenge perioden med et halvår. I Midtre Gauldal vil prosjektet stå sentralt for videre utviklingsarbeid i skolene. Internt i kommunen har PP-tjenesten planlagt og gjennomført kurs om hvordan lærerne skal håndtere de utfordrende elevene. Personalet ved en av barneskolene har gjennomgått slik skolering. Arbeidet med implementering av It`s Learning som læringsplattform ble startet på skolene, og noen lærere har fått spesiell kompetanse her. Den enkelte skole har ellers sine spesielle satsinger innenfor fag og pedagogisk/didaktisk metode, der lærerne har fått påfyll. Ungdomsskolens realfagslærere har deltatt sammen med videregående skoles lærere i et naturfagsprosjekt. Sykefravær (Kommunalt mål er 5 %) Enhet Sykefravær 2010 Sykefravær 2011 Støren barneskole 8,1 9,9 Hauka/Soknedal oppvekstområde 7,5 6,9 Singsås oppvekstområde 9,5 4,1 Budal oppvekstområde 6,3 5,4 Støren ungdomsskole 7,2 5,1 Brukere Foreldre 22,79 % av foreldrene til elever i barnetrinnet besvarte foreldreundersøkelsen. (452 inviterte, 142 besvarte.) Foreldrene i ungdomstrinnet var ikke invitert inn i undersøkelsen. Alle lederne melder om vansker med å motivere de foresatte til å besvare brukerundersøkelsen. Lav deltakelse gjør resultatene lite egnet for analyse og sammenligninger år mot annet. Støren barneskole hadde det høyeste antall deltakende foreldre, men ikke målet stt om 60 % deltakelse (Som også er kommunalt mål.) Her ble foreldrene invitert pr. brev, og lærerne minnet om undersøkelsen i elevenes ukeplaner. Alle skolene avholder foreldremøter i henhold til lov og forskrift, men ikke alle arrangerer to fellesmøter/trinnmøter/klassemøter pr. år, som er kommunalt mål. Flere skoler har hatt Nettvett som tema for foreldremøter. Foreldrearbeidsutvalgene rapporteres å være etablert i rimelig tid etter skolestart. Ikke alle skoler har laget møteplan for FAU, og flere melder om at dårlig oppmøte har resultert i færre møter. ÅRSMELDING 2011 44 Side 102

Resultater fra Foreldreundersøkelsen: (Gjennomsnittlig skåre for kommunen totalt): Høst 2006 Vår 2010 Vår 2011 Informasjon fra skolen 2,6 4,3 3,7 Informasjon til skolen 2,7 4,5 4,0 Dialog og medvirkning 2,6 4,0 3,5 Kjennskap og forventning 3,5 3,6 3,3 Støtte fra foresatte 3,4 4,5 4,1 Utviklingssamtalen 3,6 4,2 3,7 Fysisk miljø og materiell 1,8 3,7 3,6 Trivsel, læring og utvikling 3,2 4,1 3,7 Læringsforholdene 3,3 3,9 3,6 Svarprosent (av de inviterte) 25,17 25,72 22,79 Elever Læringsmiljø Elevundersøkelsen gir informasjon om elevenes egen oppfatning av skolens læringsmiljø og arbeidsmiljøet deres generelt. Den gjennomføres for alle elever i 7. og 10.klasse hver vår. Skolene kan også gjennomføre undersøkelsen for andre årstrinn. Opplæringslovens 9-a hjemler elevenes rettigheter mht. arbeidsmiljø på skolen. Sammenlignet med landet og fylket ligger kommunens indikatorer for 7.trinn 0,1 til 0,3 under for alle temaene, bortsett fra for mobbing og faglig veiledning, der indikatorene er lik fylket/nasjonen. Lederne er spesielt bekymret for at indikator for mestring er lavere enn fylkets/nasjonens. For 10.trinn viser resultatet at trivsel med lærerne, faglig utfordring, motivasjon og mestring ligger 0,1 til 0,4 under fylket/nasjonen. Når det gjelder medbestemmelse, elevdemokrati, fysisk miljø og faglig veiledning ligger skolen tilsvarende over fylket/nasjonen. Trivsel sosialt er identisk med fylket/nasjonen, men indikatoren for mobbing ligger 0,1 høyere. Alle skolelederne rapporterer at de har informert godt om rettighetene i 9-a og skolens rutiner, til lærere, elever og foreldre i 2011. Det er utdelt hefter med lov og forskrift til ansatte, og elevenes arbeidsmiljø har vært tema i personalmøter. Skolene har rutiner for registrering av uønskede hendelser (mobbing, vold, trakassering) elever blir utsatt for, og lederne gjør enkeltvedtak om saker som vurderes som spesielt alvorlige. Likevel meldes det tvil om alle hendelser blir registrert. En skole er Zero-skole. De har fulgt et spesielt program for å forebygge mobbing. Flere skoler har hatt lærere med i Webster Stratton-kurs, Det er ditt valg og Lions Questkurs. Målet med kursene er å dyktiggjøre personalet i å skape et godt læringsmiljø for alle elever. Flere har informert om rettighetene i 9-a første foreldremøte om høsten, og to skoler har gitt alle foresatte informasjonsfoldere. Temaet er drøftet i FAU-møter og møter for foreldrene til skolestarterne. ÅRSMELDING 2011 45 Side 103

Fra alle lederne rapporteres det at resultatene fra elevundersøkelsen er analysert og drøftet i personalet og i rådsorganene i 2011. Noen skoler har satt inn tiltak: Sosiale handlingsplaner, individuelle elevsamtaler og foreldresamtaler, Zeropatrulje, fadderordninger og økt bruk av klassemøter. Elevundersøkelsen Indikatorene gir uttrykk for graden av trivsel, mestring og motivasjon som eleven opplever. De forteller også hvordan elevene vurderer det fysiske læringsmiljøet og lærerens faglige veiledning i skolehverdagen. Skalaen er fra en til fem, der fem er optimal skåre. Indikatoren for mobbing er et uttrykk for andel elever som forteller at de er blitt mobbet de siste månedene. Resultater fra Elevundersøkelsen for 7.trinn i Midtre Gauldal: ÅRSMELDING 2011 46 Side 104

Resultat fra Elevundersøkelsen for 10.trinn i Midtre Gauldal: ÅRSMELDING 2011 47 Side 105