Bjarne Kvarn Norge og Schengen Et svekket samarbeid mot kriminalitet Cappelen Akademisk Forlag
Innhold Forkortelser og enkelte benevnelser 11 Faktaboks: sammenhengen mellom EUs mange traktater... 13 Forord 15 1 Tema 17 1.1 Bakgrunn 17 1.2 Naermere om bokens tema 18 1.3 EUs politi-og strafferettssamarbeid: Tredje S0yle... 19 1.3.1 Viktig, men vanskelig samarbeid 19 1.3.2 Formålsregelen 21 1.4 Bokens innhold videre 22 1.5 Avgrensninger 23 2 Schengen-samarbeidet og Norges tilknytningsavtale 26 2.1 Översikt kapittel 2 26 2.2 Schengenavtalen av 1985 26 2.3 Schengenkonvensjonen av 1990 29 2.3.1 Gjennomf0ringskonvensjon for et grenselost marked 29 2.3.2 Forholdet mellom Schengenkonvensjonen og EF/EU 31 2.3.3 Schengen-samarbeidets organisatoriske struktur 32 2.3.4 Kompenserende tiltak 33 (a) Översikt 33 (b) SIS: Schengen informasjonssystem 33 (c) Politisamarbeidet 34
NORGE OG SCHENGEN (d) Strafferettssamarbeidet 35 2.4 Norges samarbeidsavtale med Schengen (1997) 36 2.4.1 Avtalens tilblivelse og innhold 36 (a) Samarbeid f r Schengen 36 (b) Hvorfor norsk tilknytning ble aktuelt i 1995 36 (c) Samarbeidsavtalen blir ratifisert i 1997 37 (d) Norges ansvar for å godta og anvende regler som var vedtatt på avtaletidspunktet 39 (e) Norges rettigheter ved bestemmelse av nye regler 40 (f) Norges ansvar for å godta og anvende regler vedtatt etter avtaletidspunktet 40 (g) Regler om uenighet og oppsigelse 42 (h) Andre regler 42 2.4.2 Norsk strid om samarbeidsavtalen (1996-1997) 43 2.5 Amsterdamtraktaten og tilknytningsavtalen (1999) 46 2.5.1 Schengen-regelverket inkorporeres i EU 46 (a) Amsterdamtraktaten styrket justissamarbeidet 46 (b) Schengen-regelverket inkorporeres ved «styrket samarbeid» 48 (c) Utvikling og samordning av reglene i EU - schengenrelevans 51 2.5.2 Tilknytningsavtalen erstatter samarbeidsavtalen 52 (a) Inkorporeringen av Schengen-regelverket krevde ny avtale 52 (b) Norge oppnår en tilknytningsavtale 52 (c) Ny institusjonell tasning: fellesorganet.. 54 «VMereutvikling» av Schengen-regelverket 56 3.1 Översikt kapittel 3 56 3.2 Tolkningstema 56 3.3 Prinsipper for traktattolkning 61 3.4 «The terms of the treaty» - ordlyden 63 3.5 Avtalens kontekst 67 3.5.1 Tilknytningsavtalen 67
3.5.2 Andre instrumenter 67 (a) Rådets beslutning om regelutvikling av 17. mai 1999 67 (b) Aksepterte Norge Rådets beslutning?... 69 (c) Hva innebarrer Rådets beslutning? 73 3.6 Avtalens formål 77 3.7 Supplerende tolkningsmoment forarbeid 82 3.8 Forel0pig oppsummering helhetlig tolkning 85 3.9 Översikt över tolkningsalternativer 86 3.10 Partenes etterfialgende avtaler og praksis 86 3.11 Et rettslig sp0rsmål, selv om politikken er viktig... 87 4 StrafFerettssamarbeidet og schengenrelevans 89 4.1 Översikt kapittel 4 89 4.2 Rettsgrunnlaget for EUs strafferettssamarbeid 90 4.3 StrafFerettssamarbeidet til og med Amsterdamtraktaten 91 4.4 Konvensjonen for gjensidig hjelp i strafresaker (2000) 93 4.4.1 Supplement til andre konvensjoner 93 4.4.2 Er konvensjonens regler schengenrelevante? 93 (a) Utgångspunkt for draftingen 93 (b) Del I: Generelle regler 94 (c) Del II: «Request for certain specific forms of mutual assistance» 95 (d) Del III og del IV 96 (e) Rådets oppdeling bygger på en restriktiv tolkning 96 4.4.3 Norges tilknytningsavtale til konvensjonen. 97 (a) Tilknytningsavtale av 2003 97 (b) Avtalen er ennå ikke trådt i kraft 97 4.5 Eurojust (2002) 98 4.5.1 Samarbeidsorgan for påtalemyndighetene... 98 4.5.2 Norges avtale om tilknytning til Eurojust (2005) 99 4.6 Arrestordren (2002) 100 4.6.1 Gjensidig anerkjenneise som hjernesteinsprinsipp 100 4.6.2 Den europeiske arrestordren 103 4.6.3 Er arrestordren schengenrelevant? 106
NORGE OG SCHENGEN 4.6.4 Norges tilknytning til arrestordren (2006)... 108 (a) Tunge forhandlinger frem til en avtale.. 108 (b) Avtalen er ikke trådt i kraft 109 4.7 Andre initiativ basert på prinsippet om gjensidig anerkjennelse 109 4.7.1 Mange rettsakter forberedes 109 4.7.2 Vil nye rettsakter basert på prinsippet om gjensidig anerkjennelse vasre schengenrelevante? 110 4.7.3 Norge nsker tredjelandsavtaler 111 4.8 Utleveringsregler fira 1995 og 1996 ble schengenrelevante i 2003 112 4.8.1 Hele 1995-konvensjonen var schengenrelevant 112 4.8.2 1996-konvensjonen: delvis schengenrelevant 113 (a) Schengenrelevante regler 113 (b) Ikke-schengenrelevante regler 115 4.8.3 Generell enighet i fellesorganet om tolkningen 117 4.8.4 Hvorfor var regler i 1995/1996- konvensjonene schengenrelevante, men ikke arrestordren? 117 4.8.5 1995/1996-konvensjonene er ennå ikke trådt i kraft 118 4.9 Fremtidsutsikter for StrafFerettssamarbeidet 119 4.9.1 Haagprogrammet (2004-2009) 119 4.9.2 Lisboatraktaten kan gi ny kraft til samarbeidet 120 (a) Fra Forfatningstraktaten til Lisboatraktaten 120 (b) Betydningen avflertallsavgj0relser og domstolskompetanse 122 Faktaboks: EUs lovgivningsprosedyre if0lge TEUF 123 (c) Generelle regler for AFSJ-området 125 (d) Ambisiose mål for harmonisering av strafferettsregler 126 (e) Fra Eurojust til European Public Prosecutor (EPP) 128 (f) Neppe flere schengenrelevante rettsakter på strafferettsområdet 129
Politisamarbeidet og schengenrelevans 131 5.1 Översikt kapittel 5 131 5.2 Rettsgrunnlaget for EUs politisamarbeid 131 5.3 Politisamarbeidet til og med Amsterdamtraktaten. 132 5.3.1 Maastricht: starten på formalisert politisamarbeid 132 5.3.2 Femårsplan med hoye ambisjoner 133 5.3.3 Europol - den europeiske politienheten 134 5.3.4 Norges avtale om tilknytning til Europol (2001) 135 5.4 Reglene for grenseoverskridende observasjon utvidet (2003) 137 5.5 Nye schengenrelevante funksjoner i SIS (2005) 138 5.6 Schengenrelevante regler om utveksling av informasjon og etterretning (2006) 139 5.7 SIS II og nye regler for SIS-registrering (2007) 141 5.8 Tilgjengelighetsprinsippet og schengenrelevans 142 5.8.1 HJ0rnesteinsprinsipp for politisamarbeidet.. 142 5.8.2 Vil rettsakter bygget på tilgjengelighetsprinsippet värre schengenrelevante? 144 5.8.3 Priimkonvensjonen 145 (a) Sammenkobling av nasjonale databaser. 145 (b) Konvensjonens innhold 146 (c) Implementering i EU-regelverket 148 (d) Norge 0nsker en tilknytningsavtale 148 5.9 Få schengenrelevante rettsakter gjelder politi- og StrafFerettssamarbeidet 149 5.10 Fremtidsutsikter for politisamarbeidet 150 5.10.1 Haagprogrammets initiativer 150 5.10.2 Lisboatraktatens betydning 151 (a) Lavere ambisjoner for tilgjengelighetsprinsippet? 151 (b) Sikter mot et operasjonelt politisamarbeid 151 (c) Styrking av Europol og det fysiske grensesamarbeidet 152 (d) Fremtidige schengenregler innen politisamarbeidet 153
NORGE OG SCHENGEN 6 Oppsummering og konklusjoner 154 6.1 Översikt kapittel 6 154 6.2 Norges tilknytningsavtale til Schengen-regelverket 155 6.3 Tolkning av «videreutvikling» 155 6.3.1 Översikt 155 6.3.2 Etterfialgende praksis 156 6.3.3 Konklusjon tolkning av «videreutvikling»... 159 6.4 Tilknytningsavtalens betydning for Norges deltakelse i EUs strafferettssamarbeid 161 6.4.1 Betydning til nå 161 6.4.2 Betydning i fremtiden 162 6.5 Tilknytningsavtalens betydning for Norges deltakelse i EUs politisamarbeid 162 6.5.1 Betydning til nå 162 6.5.2 Betydning i fremtiden 163 6.6 Konklusjon om tilknytningsavtalens betydning 164 6.7 Norge sakker akterut 165 6.8 Trenger Norge en justisavtale med EU? 170 Litteratur / kilder 178 Stikkordregister 186