FEIETJENESTEN

13.12.2016 FEIETJENESTEN PLAN FOR FEIETJENESTENS VIRKSOMHET 2017

Innhold 1. Beskrivelse av feietjenestens virksomhet... 3 1.1. Overordnet mål... 3 1.2. Feietjenestens oppgaver... 3 1.3. Organisasjon... 3 1.4. Bemanning... 3 1.5. Kompetanse og opplæring... 4 1.6. Økonomi... 4 1.7. HMS og sykefravær... 4 1.8. Planer og rapportering... 4 2. Mål for 2017... 6 3. Kartlegging av risiko, risikovurdering og satsingsområder... 7 3.1. Kartlegging... 7 3.1.1. Avgrensing... 7 3.1.2. Datakilder... 8 3.1.3. Utdrag fra nasjonal brannstatistikk... 8 3.1.4. Bruk av fritidsboliger... 9 3.1.5. Utdrag fra lokal statistikk (Rana, Nesna og Træna)... 9 3.1.6. Feie-/tilsynstjenesten mot 2020... 9 3.2. Risikoanalyse og tiltak... 10 3.2.1. Risikoanalyse... 10 3.3. Satsingsområder og tiltak... 10 3.3.1. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i boliger i Rana, Nesna og Træna... 10 3.3.2. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger i Rana, Nesna og Træna... 11 3.3.3. Feiing og tilsyn med større fyringsanlegg... 12 3.3.4. Andre tiltak... 12 4. Plan for feietjenestens aktiviteter... 14 4.1. Fireårsplan... 14 4.2. Årsplan / fremdriftsplan for 2017... 14 4.2.1. Totalt antall objekter i feietjenestens journal... 14 4.2.2. Fremdriftsplan for feiing og tilsyn med fyringsanlegg... 15 4.2.3. Plan for antall feiinger... 16 4.3. Plan antall tilsyn... 16 4.4. Oppdrag utenom planlagt rute... 16

5. Plan for andre aktiviteter... 17 5.1. Arbeid i beredskapsavdelingen... 17 5.2. Tilsyn 13... 17 5.3. Slokkepostkontroll... 17 5.4. Aksjon boligbrann og andre motivasjons- og informasjonstiltak... 17 6. Bemanning... 18 6.1. Sykefravær... 18 6.2. Kurs / opplæring... 18 7. Økonomi og Investeringer... 19 7.1. Budsjett og feie- og tilsynsavgift... 19 7.2. Investeringer... 19

1. Beskrivelse av feietjenestens virksomhet 1.1. Overordnet mål Feietjenesten i Rana skal gjennomføre forebyggende og motiverende tiltak for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjon eller annen risiko i tilknytning til fyringsanlegg for oppvarming av rom. Feietjenesten i Rana skal gjennom informasjons- og motivasjonstiltak arbeide for god energiutnyttelse og forsvarlig sikkerhet mot forurensing fra fyringsanlegg. 1.2. Feietjenestens oppgaver Feietjenesten skal drive lovbestemt feie- og tilsynstjenester i Rana kommune i henhold til Forskrift om brannforebygging 17, her under også aktivt drive motivasjons- og informasjonstiltak om fyringsanlegg, fyring og brannvern. Feietjenesten skal drive lovbestemte feie- og tilsynstjenester i henhold til inngåtte avtaler i kommunene Nesna og Træna. Feietjenesten skal tilby andre feietjenester / serviceoppdrag i Rana, Nesna og Træna kommune, så langt det er mulig og ikke går på bekostning av lovbestemte tjenester. Feietjenesten skal delta på nasjonale aksjoner som har til formål å fremme publikums bevissthet om brannvern i boliger. Feietjenesten skal delta på annet arbeid ved Brann- og redningstjenesten og aktivt bidra til samarbeid mellom avdelingene ved Brann- og redningstjenesten, så langt det er mulig og ikke går på bekostning av lovbestemte tjenester. Årlig utføres: Deltakelse med vakter i beredskapsavdelingen i forbindelse med ferieavvikling. Slokkepostkontroller i utvalgte objekter. 1.3. Organisasjon Feietjenesten er en del av Brann- og redningstjenesten i Rana sin forebyggende avdeling. Brann- og redningstjenesten er plassert i Bydrift, under Teknisk avdeling i Rana Kommune. 1.4. Bemanning Feietjenesten skal være bemannet av: 1 Feierinspektør med mesterbrev i feierfaget 4 Feiere med svennebrev. Feier uten svennebrev skal være underlagt et forpliktende opplæringsløp som fører fram til svennebrev. I tillegg er det ønskelig at det til enhver tid er en feierlærling under utdanning i feietjenesten. Feietjenesten kan ved behov benytte vikarer ved Brann- og redningstjenesten. Ufaglært feier skal arbeide under veiledning av feiersvenn.

1.5. Kompetanse og opplæring Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 7-4, stiller krav til formell kompetanse hos personell som utfører feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Minstekrav og mål for tilleggs kompetanse hos personell i feietjenesten i Rana er beskrevet i feietjenestens prosedyre; Kompetansemål i feietjenesten. 1.6. Økonomi Feietjenesten driver etter prinsippet om selvkost og har eget regnskapssted, 6310. Feietjenestens lovbestemte oppgaver i Rana finansieres gjennom feie- og tilsynsavgiften. Feietjenestens oppgaver i Nesna og Træna kommune finansieres gjennom faktura til oppdragskommunen, i henhold til avtaler. Andre feietjenester / serviceoppdrag finansieres ved direktebetaling i henhold til gebyrregulativ. Ved arbeid i andre avdelinger ved Brann- og redningstjenesten eller ellers i Rana Kommune lønnes arbeidstaker av denne avdelingen. Variasjoner i feietjenestens økonomi jevnes ut gjennom et bundet driftsfond. 1.7. HMS og sykefravær Feietjenesten skal ikke ha uhell eller ulykker som fører til sykefravær. Uhell og nestenulykker skal tas opp internt og videre behandles i henhold til kommunens rutiner. Feietjenesten har mål om under 4 % sykefravær. Dersom sykefraværet overstiger målet og det ikke skyldes mindre og tilfeldige variasjoner, skal det gjennomføres tiltak. Ved lengere tids fravær gjennomføres regelmessige oppfølgingssamtaler i henhold til kommunens retningslinjer. Ved stort korttidsfravær, gjennomføres møte for samtale, der målet er å avdekke eventuelle forhold som har betydning for fraværet og vurdere tiltak. 1.8. Planer og rapportering Feietjenesten skal innen utgangen av november utarbeide en plan for det kommende årets virksomhet. Denne planen skal inneholde: Beskrivelse og målsettinger for feietjenestens virksomhet. Risikokartlegging og risikovurdering innenfor rammene av feietjenestens definerte oppgaver. Plan over tiltak, herunder en konkret fremdriftsplan. Plan for bemanning og opplæring. Plan for økonomi og investeringer. Feietjenesten skal utarbeide månedlige rapporter som viser status i forhold til plan og målsetninger. Rapporten skal inneholde: Utførte tiltak i perioden og status for utførte tiltak i forhold til fremdriftsmål. Bemanningssituasjonen og ressursbruk, herunder også fravær og ferie. HMS og kvalitet

Økonomi Opplæringstiltak Feietjenesten skal innen utgangen av januar utarbeide en rapport for forrige års virksomhet. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av bemanning, herunder også opplæring, fravær og HMS. Beskrivelse av utførte tiltak sammenlignet med tidligere år og plan for året, herunder også evaluering av feietjenestens arbeid. Økonomi og investeringer

2. Mål for 2017 Feierinspektøren setter mål for feietjenestens virksomhet for det kommende året. Målene blir gjennomgått sammen med ledergruppa ved Brann- og redningstjenesten. For 2017 har feietjenesten opp følgende mål: Gjennomføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg i henhold til planen.(kapittel 4) Gjennomføre rekruttering og opplæring av mannskaper i henhold til planen. (Kapittel 6) Gjennomføre investeringer i henhold til planen. (Kapittel 7) Gjennomføre kartlegging og risikoanalyser. (Kapittel 3) Utarbeide nye prosedyrer med matrise for risikovurdering på objektnivå. Utarbeide og legge fram forslag til ny forskrift om feie- og tilsynsavgift for Rana kommune. Fastsette strategi for feiing og tilsyn i fritidsboliger. (Utført, kapittel 3.3.2) Legge opp til arbeidsrutiner der den enkelte feier fult ut har ansvaret for sine oppdrag fram til et eventuelt vedtak. Ta i bruk SMS varsling. Isolere feiergarasjen og montere varmepumpe. Vurdere mulige tiltak for bedring av forholdene under feiernes matpause.

3. Kartlegging av risiko, risikovurdering og satsingsområder I henhold til Forskrift om brannforebygging av 1. januar 2016 14 og 15, skal Kommunen kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan ha for liv, helse, miljø og materielle verdier. Kommunen skal fastsette satsingsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte. Feietjenesten vil kartlegge og analysere risiko på to nivå. På overordnet nivå kartlegges og analyseres risikoområder og brannårsaker ut fra nasjonal og lokal brannstatistikk. Dette skal legge føringer for prioritering av satsingsområder og utforming av prosedyrer for prioritering av tiltak på detaljert nivå. Følgende kartlegges: Branner i boliger og fritidsboliger fordelt på boligtype Andel branner med årsak knyttet til fyringsanlegg Årsak til branner i eller i tilknytning til fyringsanlegg. Brann i eller i tilknytning til fyringsanlegg knyttet til skorsteinstype og type ildsted. På detaljert nivå kartlegges risikofaktorer for det enkelte objekt. Feietjenestens prosedyrer for beregning av feie- og tilsynsintervall legges til grunn ved kartlegging og planlegging av tiltak. Plan for tiltak på objektnivå summeres inn i en årlig fremdriftsplan. Kommentarer: Det legges opp til en overgangsperiode. Plan for tiltak (intervaller og nestedato for feiing og tilsyn) som er bestemt etter den gamle Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) legges fortsatt til grunn, inntil det enkelte objekt kommer til forfall og blir besøkt på nytt. Ved neste besøk vil behov for tiltak vurderes etter ny forskrift om brannforebygging. Kartlegging av risiko på overordnet nivå vil derfor i relativt liten grad påvirke den konkrete fremdriftsplanen de første 2 4 årene. Plan for 2017 er ikke utarbeidet på grunnlag av en systematisk risikovurdering som beskrevet her. Planen legger føringer for arbeidet med kartlegging og risikovurdering som beskrevet under mål for 2017. 3.1. Kartlegging Kartleggingen sammen med andre føringer i årsplanen forøvrig, samt Brannordning for Rana benyttes blant annet ved utarbeidelse av nye prosedyrer for beregning av feie- og tilsynsintervall. Statistikk fra BRIS er presentert her for perioden 01.01.2016 02.12.2016. Vi vil for ettertiden benytte statistikk for hele foregående år. 3.1.1. Avgrensing Forebyggendeforskriftens 17 avgrenser feietjenestens virksomhet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av rom og byggverk.

3.1.2. Datakilder Data fra feietjenestens journalsystem vil ligge til grunn for plan for feiing og tilsyn for det enkelte år. For risikovurdering på overordnet nivå vil feietjenesten i hovedsak benytte følgende kilder: Brannordning for Rana med ROS. BRIS o o SSB Både lokal og nasjonal BRIS vil være relevant. BRIS for 2016 er studert og vurderes som ufullstendig / mangelfull. Om man summerer antall bygningsbranner og antall skorsteinsbranner hittil i år (nasjonale nøkkeltall), utgjør antallet skorsteinsbranner ca 21% av bygningsbrannene. Statistikk fra tidligere viser at branner med årsak i pipe og ildsted (herunder skorsteinsbrann) ligger på i underkant av 5%. Under nasjonale nøkkeltall oppgis det 2658 bygningsbranner hittil i år, mens summering av antall bygninger som oppgis i statistikk for type bygningstyper i bygningsbrann gir 4017. Herav utgjør boliger 2752. FLF s rapport «Feiervesenet mot 2020» av 2009 med kildemateriell blir tatt med. Brann- og redningstjenestens årsmeldinger. Andre kilder kan benyttes. 3.1.3. Utdrag fra nasjonal brannstatistikk Kilde: BRIS 2016, 01.01.2016-02.12.2016, Nasjonale nøkkeltall. Antall bygningsbranner hittil - 2658 Antall skorsteinsbranner hittil - 968 Andel boliger i kategorien bygningsbrann: - 65% (Herunder også fritidsboliger). Type boliger i boligbrann: o Enebolig - 40,5% o Boligblokk - 34,1% o Bygning for bofellesskap - 10,5% o Småhus unntatt enebolig - 9,8% o Fritidsbolig - 4% o Annen bolig - 1,1% Antatt tennkilde kompensert for «Ukjent» (Forutsatt at kartlagte tennkilder fordeler seg noenlunde likt under kategorien ukjent). o Elektrisitet - 44,5% o Åpen ild - 28% o Annen - 17,5% o Selvantennelse - 9,2% o Andre tennkilder - 12%

3.1.4. Bruk av fritidsboliger Kilde: SSB Antall boliger i Norge - 2 477 000 Antall fritidsboliger i Norge - 456 000 Antall gjennomsnittlige bruksdøgn pr. fritidsbolig er 49 pr. år (Prognosesenterets landsomfattende hytteundersøkelse 2015). Vi har ikke funnet noe tilsvarende tall for bolig. For å kunne gjøre en sammenligning tar vi inn til videre utgangspunkt i 330 dager. 3.1.5. Utdrag fra lokal statistikk (Rana, Nesna og Træna) Kilde: BRIS 2016 01.01.2016-24.11.2016, Egendefinert oppdragsstatistikk. Antall Brann i bygning: 6 o 2 i enebolig o 2 i andre småhus o 2 i andre bygg Antall skorsteinsbranner: 2 o 2 i bolig 3.1.5.1. Utdrag fra lokal utrykningsstatistikk utenom Bris Rana kom ikke i gang med føring i Bris før et stykke ut i 2016 og Bris er derfor mangelfull. I det følgende gjengis statistikk som er ført lokalt i samme tidsrom. Antall Brann i bygning: 15 o 7 i enebolig o 2 i andre småhus o 6 i andre bygg Antall skorsteinsbranner: 3 o 3 i bolig 3.1.6. Feie-/tilsynstjenesten mot 2020 I 2009 utga feiermesternes landsforening dokumentet: Feie-/tilsynstjenesten mot 2020. http://feiermester.org.wp1.siteman.no/wp-content/uploads/2015/05/fremtiden-mot-2020.pdf Dokumentet er utarbeidet etter at Sintef på oppdrag fra DSB hadde undersøkt effekten av feietjenestens arbeid. Sintef arbeidet ut fra to ulike påstander: 1. Det er få boligbranner med årsak skorsteiner og ildsteder fordi dagens feie- og tilsynstjeneste har god effekt. 2. Det er få boligbranner med årsak skorsteiner og ildsteder fordi ildsteder og skorsteiner utgjør liten brannrisiko. Sintef kunne ikke konkludere etter sine undersøkelser, da statistikkgrunnlaget etter deres mening var for dårlig.

Feiermesternes landsforenings rapport hadde som mål å påvise den brannforebyggende nytten i fagets arbeid, også ut over feiing og tilsyn. Selv om rapporten er 11 år gammel, er det grunn til å anta at tallmaterialet er relativt relevante også i dag. 3.1.6.1. Brannårsaker knyttet til fyringsanlegg Kilde: Sintef rapport; «Vurdering av feie- og tilsynstjenesten i Norge Forprosjekt» Kompensert for kategori ukjent: Sotbrann - 35% Feil med skorstein - 10% Feil med ildsted - 6,5% Feil med brannmur/avstand til brennbart - 23% Feil bruk - 19% Annet - 3% Brannstatistikk i perioden 1995 2006 viser en drastisk reduksjon av branner i forbindelse med fyringsanlegg (68%), samt mer enn en halvering av omkomne i fyringsbranner. Det er i denne perioden at feietjenesten på grunnlag av FOBTOT (1998) starter opp med tilsyn med fyringsanlegg. 3.1.6.2. Sammenligning mellom boliger og fritidsboliger Fram til 2016 har det ikke vært sentrale krav om feiing og tilsyn i fritidsboliger. Feiermesternes Landsforening mente at man ved å sammenligne andel branner med årsak i fyringsanlegg mellom boliger og fritidsboliger kunne påvise en sannsynlig effekt av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Statistikk fra 2001 2006 viser at: 5% av brannene i boliger har årsak i forbindelse med fyringsanlegg. 15% av brannene i fritidsboliger har årsak i forbindelse med fyringsanlegg. 3.2. Risikoanalyse og tiltak 3.2.1. Risikoanalyse Det legges ikke opp til å bruke tid og resurser på nærmere analyse av statistikkuttrekk som er vist i denne planen i denne omgang. Dette begrunnes med at planen for kommende år i liten grad vil bli påvirket av dette. Det vil bli utarbeidet et eget dokument / prosedyre for risikoanalyse. Beskrivelsen skal omfatte beskrivelse av metode og for risikoanalyse. 3.3. Satsingsområder og tiltak 3.3.1. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i boliger i Rana, Nesna og Træna Ordinær feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal utføres i henhold til forfallsliste i feietjenestens journal. Forskrift om brannforebygging viderefører krav om feiing og tilsyn med fyringsanlegg i boliger. Ny risikovurdering uten faste rammer for intervaller forankres i lokale prosedyrer.

Unntatt her er større fyringsanlegg tilknyttet boliger. 3.3.2. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger i Rana, Nesna og Træna Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger skal gradvis igangsettes fra og med 2017. Det følgende legges til grunn for prioriteringene: Forskrift om brannforebygging krever at det skal utføres feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger. Statistikken som er vist i kapittel 3.1.6.2 viser at hyppigheten av branner med årsak i fyringsanlegg er tre ganger høgere i fritidsboliger enn i boliger. Andelen brann i fritidsbolig i forhold til boligbranner er lav (4%) o Årsaken til det lave tallet ligger i relativt få fritidsboliger i forhold til boliger og få bruksdøgn i løpet av året. Pr. bruksdøgn for det enkelte objekt vil risikoen for brann være vesentlig høgere for fritidsboliger i forhold til boliger totalt (3/2). Konsekvensene ved brann i fritidsbolig kan være mer alvorlige enn i bolig, da det ofte er lang utrykningsvei og mangel på alternativt oppholdssted for de som befinner seg i bygningen. Dersom forholdet mellom boliger og fritidsboliger er noenlunde likt i Rana som for landet forøvrig, vil det være ca 1700 fritidsboliger i Rana. Tallet er trolig høyere. Feietjenesten i Rana har tidligere utført tilsyn i fritidsboliger og det ble da avdekket mange og til dels alvorlige avvik på fyringsanlegg. Det leggs opp til følgende tilnærming for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger. 1. Kartlegging av fritidsboliger. 2. Kartlegging av fyringsanlegg i fritidsboliger på grunnlag av egenmeldt tilsyn. 3. Gjennomføring av feiing og tilsyn i fritidsboliger, i første omgang i mindre omfang og nær vei. 4. Gjennomføring av feiing og tilsyn i fritidsboliger etter en rullerende plan. Bolighus som brukes som fritidsbolig er ofte fortsatt oppført i matrikkelen som bolig. Bygningene ligger ofte i eksisterende rodelister, men registrert som «ikke i bruk». Vi vil vi fortsatt la disse ligge i de samme rodelistene som bebodde bygg. Den enkelte feier må avklare bruken og risikovurdere deretter. Det ikke la seg gjøre å trekke ut noen nøyaktig statistikk som viser omfanget av bygninger benyttet som fritidsbolig, innenfor eksisterende rodelister og med eksisterende journalsystem. Hyttebebyggelse og annen bebyggelse som ikke er dekket av eksisterende lister, vil bli organisert i egne lister. Spesielle utfordringer ved feiing og tilsyn av fyringsanlegg i fritidsboliger antas å være: Tilgjengelighet og tilgang. Spesielt antas det at det kan være vanskelig å få gjennomført arbeidet på tidspunkt der eier kan være til stede. Resurser. Arbeidet antas å være resurskrevende, pga. avstander til og mellom objektene. Ingen konsekvent registrering av bygg benyttet som fritidsbolig i matrikkelen eller andre register.

Det er ingen krav om tinglysing av eierskifte på fritidsbolig. Det betyr at eierinformasjonen kan være upålitelig. Når kartlegging av objekter er utført og disse er organisert i feietjenestens journalsystem, utføres tiltak i henhold til forfallsliste i dette. 3.3.3. Feiing og tilsyn med større fyringsanlegg Feiing og tilsyn med større fyringsanlegg skal utføres i henhold til forfallsliste i feietjenestens journal, i tillegg til føringer i dette kapittelet. Større fyringsanlegg er: Større pellets- eller flisfyringsanlegg for oppvarming av boliger. Større oljefyringsanlegg for oppvarming av boliger. Alle fyringsanlegg for oppvarming av andre bygg enn boliger. Med større fyringsanlegg menes energisentraler eller fyringsanlegg i bygg som betjener mer enn en boenhet, unntatt her er felles fyringsanlegg i tomannsbolig og enebolig med mer enn en boenhet. Nye prosedyrer for beregning av intervall for feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal omfatte alle fyringsanlegg for oppvarming av byggverk. Større fyringsanlegg for pellets eller flisfyring for oppvarming av bolig skal inn til videre uansett feies minst en gang pr år. Større fyringsanlegg for pellets eller flisfyring for oppvarming av annet bygg enn bolig bør inn til videre feies minst en gang pr år. 3.3.4. Andre tiltak Feietjenesten skal delta på kampanjer med informasjons- og motivasjonstiltak rettet mot fyring og brannvern i bolig i regi av forebyggende avdeling ved Brann- og redningstjenesten, i det omfang avdelingen kan avse resurser. Feietjenesten skal delta på slokkepostkontroll i regi av beredskapsavdelingen ved Brann- og redningstjenesten utenfor de nære bydelene, i det omfang avdelingen kan avse resurser. Arbeidet utføres om mulig samtidig med feiing og tilsyn i de respektive områdene. Feietjenesten skal i henhold til vedtak i Rana kommune, sak 156/2000, føre tilsyn med nedgravde oljetanker. Det pågår egenmeldte tilsyn med nedgravde oljetanker i Rana med mål om kartlegging for å heve kvaliteten på feietjenestens journal. Der det ikke lykkes å få inn egenmelding, utføres fysisk tilsyn på eiendommen for å fastslå om registrere tanker fortsatt finnes på eiendommen. I 2020 kommer det trolig et forbud mot fyring med fossilt brensel. Dette kan aktualisere en ny gjennomføring av tilsyn rettet mot oljetanker. I hvilken form dette eventuelt vil bli utført er det ikke tatt stilling til. Feietjenesten skal utføre tilsyn etter brannlovens 13 fjerde ledd, der brannsjefens vedtak eller lokal forskrift bestemmer dette.

Feietjenesten kan ved behov utføre tilsyn etter brannlovens 13 og andre forebyggende tiltak i regi av forebyggende avdeling ved Brann- og redningstjenesten, i det omfang avdelingen kan avse resurser og har personell med relevant kompetanse. Feietjenesten kan delta på annet arbeid ved Brann- og redningstjenesten, i det omfang avdelingen kan avse resurser og har personell med relevant kompetanse.

4. Plan for feietjenestens aktiviteter 4.1. Fireårsplan Tiltak 2017 2018 2019 2020 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i boliger Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger Feiing og tilsyn med større fyringsanlegg Rana, Nesna og Træna. o Intervaller iht. FOBTOT. Egenmeld tilsyn med nedgravde oljetanker. Tilsyn med nedgravde oljetanker. Kartlegging av objekter. Rana, Nesna og Træna. Egenmeldt tilsyn for kartlegging av fyringsanlegg. Rana. Feiing og tilsyn i få objekter for kartlegging / erfaring. Rana. Større pellets og flisfyringsanlegg Andre tiltak Åpen dag Aksjon boligbrann Batteribytte kampanje Slokkepost kontroll Annet Rana, Nesna og Træna. o Intervaller iht. FOBTOT og nye prosedyrer. Egenmeldt tilsyn for kartlegging av fyringsanlegg. Rana, Nesna og Træna. Feiing og tilsyn i begrenset omfang. Rana, Nesna og Træna. Større pellets og flisfyringsanlegg Åpen dag Aksjon boligbrann Batteribytte kampanje Slokkepost kontroll Annet Rana, Nesna og Træna. o Intervaller iht. FOBTOT og nye prosedyrer. Feiing og tilsyn i begrenset omfang. Rana, Nesna og Træna. Større pellets og flisfyringsanlegg Andre større anlegg Åpen dag Aksjon boligbrann Batteribytte kampanje Slokkepost kontroll Annet Rana, Nesna og Træna. o Intervaller iht. nye prosedyrer. Tilsyn med nedgravde oljetanker. Rana, Nesna og Træna. Intervaller iht. nye prosedyrer Større pellets og flisfyringsanlegg Åpen dag Aksjon boligbrann Batteribytte kampanje Slokkepost kontroll Annet 4.2. Årsplan / fremdriftsplan for 2017 Feietjenesten har følgende plan for perioden: 4.2.1. Totalt antall objekter i feietjenestens journal Tilsynsobjekter: Kommune Boenheter Fritidsboliger Herav tilsynsobjekter Rana 10925 0 9800 Nesna 985 0 960 Træna 261 0 170 Til sammen 12171 0 10930 En del fritidsboliger er allerede registrert i feietjenestens journal. Disse er registrert som «Ikke i bruk» og utgjør dermed en del av differansen mellom antall boenheter og tilsynsobjekter.

Røykløp: Kommune Løp i bruk i bolig Løp i bruk i fr.bolig Løp ikke i bruk Til sammen Rana 8 776 0 999 9 775 Nesna 655 0 324 979 Træna 185 0 93 278 Til sammen 9 616 0 1 416 11 032 Røykløp i fritidsboliger som i dag er registrert i feietjenestens journal, er registrert som «Ikke i bruk». Disse utgjør dermed en del av kolonnen «Løp ikke i bruk». Oljetanker: Rana Nesna Træna Til sammen 709 18 14 741 4.2.2. Fremdriftsplan for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Jan. Mars April Juni Juli Sept. Oktober Des. Rana Nesna Feiing: Gruben og Hammeren Langnes og Fageråsen Mo Tilsyn: Dalselv Selfors Storforshei Feiing: Mo (forts.), Mjølan Selfors Utskarpen Straumen og Alteren Større pellets- og flisfyrte anlegg Fritidsboliger Feiing: Nesna fastland Nesnaøyene Feiing: Dunderlandsdalen m. Grønfjelldalen, Storforshei og Røsvoll. Tilsyn: Dunderlandsdalen m. Grønfjelldalen. Røsvoll Røvassdal og Langvann Oljetanker Feiing: Skonseng og Villen Dalselv, Åga og Hauknes Båsmo og Ytteren Større anlegg Tilsyn: Skonseng Egenmeldte tilsyn fritidsboliger Større anlegg Træna Tilsyn: Fastland utenom tettsted Feiing: Træna Tilsyn: Selvær

4.2.3. Plan for antall feiinger Antall feiinger til forfall i perioden med tillegg av skorsteiner i fritidsboliger. Antall planlagt feiinger Rana: 6000 o Herav feiing i fritidsboliger: 50 Antall planlagt feiinger i Nesna: 425 o Herav feiing i fritidsboliger: 0 Antall planlagt feiinger i Træna: 120 o Herav feiing i fritidsboliger: 0 Feiinger i tillegg til planlagt rute* 205 Totalt antall planlagte feiinger: 6750 *Objekter som ikke ligger til forfall eller som feies flere ganger i perioden. Erfaringsmessig utgjør dette 100 300 skorsteiner. 4.3. Plan antall tilsyn Antall tilsyn til forfall i perioden med tillegg av tilsyn i fritidsboliger. Planlagte tilsyn i Rana: 2290 o Herav tilsyn i fritidsboliger: 50 o Herav egenmeldte tilsyn: 359 Planlagte tilsyn i Nesna: 123 o Herav tilsyn i fritidsboliger: 0 o Herav egenmeldte tilsyn: 0 Planlagte tilsyn i Træna: 28 o Herav tilsyn i fritidsboliger: 0 o Herav egenmeldte tilsyn: 0 Totalt antall planlagte tilsyn: 2450 4.4. Oppdrag utenom planlagt rute Feiing og tilsyn med fyringsanlegg som utføres etter bestilling og legges fortrinnsvis til fredager. Andre feie- og tilsynstjenester som ikke omfattes av planlagt rute (serviceoppdrag, befaringer o.l) utføres av feierne fortrinnsvis på fredager og av feierinspektøren, fortrinnsvis på onsdager. Det er satt av: 15 dagsverk til andre feie- og tilsynstjenester.

5. Plan for andre aktiviteter Feietjenesten deltar med annet arbeid ved Brann- og redningstjenesten og Rana kommune forøvrig. Det tas forbehold om uforutsette endringer i bemanningssituasjonen, eller større sykefravær som ikke kan dekkes inn av vikar. 5.1. Arbeid i beredskapsavdelingen Feietjenesten deltar i beredskapsavdelingen i forbindelse med ferieavviklingen her. Det er satt av: 60 dagsverk 5.2. Tilsyn 13 Det planlegges ingen deltakelse på tilsyn 13 fra feietjenesten kommende år. 5.3. Slokkepostkontroll Feietjenesten deltar med slokkepostkontroll i objekter med lang kjøreavstand fra sentrum. Dette er: Alteren skole, Utskarpen skole, Utskarpen barnehage, Utskarpen bosenter og Sjona kirke Storvoll skole/forsamlingshus, Grønfjelldal skole og Nevernes kirke Storforshei skole og Storforshei barnehage Skonseng barneskole og Røsvoll kirke Myrtun borettslag Det er satt av: 15 dagsverk 5.4. Aksjon boligbrann og andre motivasjons- og informasjonstiltak Feietjenesten deltar på Brannvernukas åpen dag og aksjon boligbrann. Det er satt av: 25 dagsverk Feierinspektøren deltar i tillegg med arbeid på kommunens portalsystem og sosiale media, samt kampanje i Rana Blag Brann- og redningstjenestens informasjonskampanje; «Månedens brannfakkel». Det er satt mål om publisering av ca 12 artikler i Rana Blad pr år. o Dette arbeidet blir ført som administrasjon i feietjenestens detaljplan og årsmelding. Feierinspektøren deltar som redaktør for Brann- og redningstjenesten på Rana kommunes portalsystem og bistår ved behov andre avdelinger i kommunen. o Dette arbeidet blir ført som administrasjon i feietjenestens detaljplan og årsmelding.

6. Bemanning Feietjenesten har ved årsskifte bemannet alle stillingene i avdelingen. Bemanning ved årsskiftet er: 1 Feierinspektør, 3 Feiersvenner og 1 feier. 1 lærling. Det er ikke varslet plan om permisjoner eller andre lengre fravær løpet av året. Forutsatt ingen uforutsette endringer i bemanningssituasjonen, vil vi oppnå måloppnåelse (utføre alle oppdrag til forfall) med god margin. Ledig kapasitet kan benyttes til: Økt deltakelse i andre avdelinger. Økt aktivitet rettet mot fritidsboliger. Lærlingenes deltakelse på Grunnkurs deltid (så langt ikke tatt med i detaljert plan). Eventuell økt deltakelse i beredskapsavdelingen vurderes etter eventuell henvendelse fra leder beredskap og på grunnlag av fremdriftsstatus. 6.1. Sykefravær Ved årsskifte har feietjenesten 1 langtidssykemeldt. Det er grunn til å tro at vedkommende vil være i arbeid relativt kort tid etter årsskiftet. Dersom fraværet vedvarer vil det bli vurdert inntak av vikar. 6.2. Kurs / opplæring Feietjenesten planlegger følgende deltakelse på kurs / opplæring: NBSK. Feierlærlingen og en feier har fått plass på Lærlingskolen trinn 1 og 2 ved Norges Brannskole. NBSK. Feierlærlingen og en feier vil delta på Grunnkurs for deltidspersonell forutsatt at kurset blir gjennomført lokalt, at det blir plass på kurset og at kurset ikke kommer i konflikt med Lærlingskolen. Intern opplæring. Det planlegges temaundervisning av lærling og en feier i løpet av året i det omfang vi finner nødvendig og kan sette av resurser til. Intern opplæring. Det planlegges opplæring / gjennomgang av rutiner for journalføring, saksbehandling og arkivering for alle feierne, med mål om at alle feierne skal være kvalifisert til å ivareta saksbehandling og annen oppfølging av utførte tiltak fram til eventuelt vedtak. Intern opplæring. Nye prosedyrer for beregning av nestedato for feiing og tilsyn, samt reviderte prosedyrer for sikkerhet ved arbeid på tak må gjennomgås med alle feierne. FLF. Feierinspektøren og en eller flere feiere vil delta på Feiermesternes landsforenings Miljø og Brannforebyggende konferanse.

7. Økonomi og Investeringer 7.1. Budsjett og feie- og tilsynsavgift Feierinspektøren har sammen med kontroller i økonomiavdelingen satt opp budsjett (Arena) og forkalkyle for feietjenesten. Feietjenestens gebyrer for 2017 er holdes uendret fra foregående år: Feie og tilsynsavgift, inntil 2. etg.: kr 419,- Feie og tilsynsavgift, over 2. etg.: kr 519,- Feiing av større anlegg: kr 909,- Serviceoppdrag pr. time: kr 697,- 7.2. Investeringer Det planlegges ingen større investeringer i perioden. Bjørn Kvitnes Feierinspektør