Læreplan i naturfag - kompetansemål

Like dokumenter
Læreplan i naturfag - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Naturfag barnetrinn 1-2

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Lokal læreplan «Naturfag»

Årsplan i naturfag 3.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Årsplan Naturfag

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Trude Thun, Åshild Ruud, Karina Møgster Verpe. Kompetansemål Forslag

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemål, naturfag etter 4. årstrinn. Forskerspiren. Mangfold i naturen. Lærer: Janne K. Nordmo. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Årsplan Naturfag 3.trinn 2017/2018

ÅRSPLAN Laudal skole

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Store viktige oppdagelser s. 6-18

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Naturfag 7. trinn

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Årsplan «Naturfag»

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast

Helhetlig plan i naturfag Page 1

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Årsplan Naturfag 4. trinn 2016/2017

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Revidert læreplan i naturfag

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Høringsutkast

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Kompetansemål Læringsmål Hovedområde Læremidler Vurdering

Årsplan Samfunnsfag og Naturfag 3. trinn Andreas Justesen Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget.

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Transkript:

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 4. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. 1. bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert 2. bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem eller uten digitale hjelpemidler 3. skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster 4. innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Mangfold i

Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for s mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 5. samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter 6. observere, registrere og beskrive endringene som skjer et tre eller en annen flerårig plante over tid 7. beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder 8. fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger 9. undersøke biologisk nedbryting og beskrive et kretsløp i 10. praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig 11. beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i iene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 12. beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp 13. beskrive form og funksjon til fordøyelsessystemet 14. beskrive skjelettet og muskler og gjøre rede for hvordan kroppen kan bevege seg 15. forklare hvorfor vi vaksinerer mot noen sykdommer, og bruke informasjon fra brosjyrer og digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdom og hvordan den kan forebygges 16. observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, og samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Fenomener og stoffer

Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 17. lage en digital sammensatt tekst om noen av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder 18. gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, og gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon 19. gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger 20. utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer 21. registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 22. planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt tekst og illustrasjoner 23. beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre 24. gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

Forskerspiren Kropp og helse 1 x x 2 x x 3 x 4 x x 12 x 13 x 14 x 15 x 16 x x Mangfold i 5 x x 6 x 7 x 8 x x 9 x x 10 x 11 x x Fenomener og stoffer 17 x 18 x 19 x 20 x Teknologi og design 21 x 22 x 23 x 24 x

Periode Delmål Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsformer Lærers erfaring Aug. 5, 6 Blomsterplanter: -lære navnet på noen av de vanligste blomsterplantene -lære at planter har forskjellig miljøkrav -lære om hvordan plantene formerer seg -lære at trær også er blomsterplanter -lære å kjenne igjen noen av de vanligste lævtrærne Sept. 6 Bladfelling: -Lære hvorfor mange trær feller bladene om høsten -lære hvorfor noen trær og planter kan ha blader gjennom hele året -lære at det er forskjell mellom løvtrær og bartrær lesebok lesebok Undervisning i Okt. 8 Dyrevern: -gjøre elevene bevisste på at dyr også har følelser -bli kjent noen kjæledyr og husdyr lesebok Kopierings- Undervisning i

Okt 8 Veterinær: -lære om arbeidsoppgavene til en veterinær -lære hva god dyrevelferd er -barn må forstå at vi også holder dyr for å produsere mat Nov. 21 Meteorolog: -lære hva en meteorolog arbeider -lære at meteorologen varsler været på bakgrunn av mange målinger -bli kjent at i gamle dager spådde man været på bakgrunn av forskjellige værtegn orginaler lesebok lesebok Nov./ Des. 1, 2, 4, 21 Meteorologi: -lære begrepet meteorologi og hva det betyr -lære om temperatur og hvordan vi måler den -lære om vannets kretsløp -legge til rette for undersøkelser av været lesebok Jan. 1, 20 Lyd: -lære hva lyd er -gjøre enkle forsøk som viser hva lyd er lesebok

-lære om hvordan vi oppfatter lyd -legge til rette for forsøk lyd Jan. 1, 20 Luft: -lære at luft er en samling av gasser -få kjennskap til noen av egenskapene til luft -få erfaring aktiviteter luft Feb 12, 14 Skjelettet: -lære om skjelettets oppbygning -lære navn på noen knokler -få kjennskap til skjelettets lesebok lesebok Feb. 12, 13 Fordøyelsen -lære om hva fordøyelsen er -lære om fordøyelsessystemets ulike deler -lære om hva som skjer i de ulike delene Få kjennskap til hva som er sunn og usunn mat lesebok

Mars 16 Livsløp: -få kjennskap til hva som menes livsløp -få kjennskap til ulike faser av et menneskes liv Mars 1, 2, 4, 6, 9 Nedbrytere: -elevene skal forstå at er et stort kretsløp -elevene skal forstå at nedbryterne er viktige for at det store kretsløpet skal fungere -elevene skal lære å kjenne noen av dyra, insektene, soppene, bakteriene som opptrer som nedbrytere -stimulere elevenes nysgjerrighet slik at de vil lete etter småkryp i April 10, 11 Kildesortering -utvikle positive holdninger til å ta vare på -elevene skal forstå at vi ikke må kaste søppel rundt oss -elevene skal tenke gjennom hvordan vi kan bruke ting om igjen -elevene skal lære å kildesorter lesebok lesebok lesebok Undervisning i Mai/Jun 1,2,4, 5 Livssyklus lesebok

. -elevene skal lære om livssyklusen til en plante, et insekt, en fisk og en fugl -elevene skal undre seg over hvordan planter og dyr lever -elevene skal få faktakunnskaper som skal stimulere til egen «forskning» Undervisning i Planen sendes skoleeier til orientering og legges ut på skolens hjemmeside