Digitale verktøy og matematisk kompetanse

Like dokumenter
LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan i 7. klasse matematikk

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

NYE OPPGAVETYPER OG KRAV TIL FØRING

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Hva er god matematikkundervisning?

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Lese og snakke og skrive og regne er bra - og digitale verktøy skal FULL PAKKE! Nå er det Kunnskapsløftet som gjelder! Ingvill Merete Stedøy-Johansen

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

FAG: Matematikk TRINN: 10

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Funksjoner, likningssett og regning i CAS

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Frå kuleramme til CAS. Kva har vi tapt og vunne på vegen? Oslo, Sigbjørn Hals

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Hva er god matematikkundervisning?

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan matematikk 8. trinn

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan matematikk 8. trinn

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Data og statistikk 35

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Årsplan i matematikk 9.klasse

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Transkript:

21. november 2008

IKT i læreplanene M87 M87, Læremiddel i matematikk: Datamaskin vil vere eit slik hjelpemiddel til å illustrere matematiske forhold og til å granske matematiske samanhengar. Slik bruk kan knyttast til alle hovudemna i matematikken.

IKT i læreplanene L97 L97, arbeidsmåter i faget... I matematikk er regneark et slikt nyttig verktøy, men også annen hensiktsmessig programvare bør tas i bruk.

Blir det bedre undervisning med IKT?

Resultater fra IMPACT 2 Rask tilbakemelding fra dataprogrammer når elevene prøver ut nye ideer oppmunter dem til å lage formodninger og utforske disse. (Clements, 2000) Ved å bruke teknologien til å utføre rutinearbeid frigjøres eleven til å fokusere på strategier og oppmuntres til prøve-og-feile prosesser. (Jarrett, 1998; Ruthven og Hennessy, 2002) IKT har vist seg å gi elevene bedre kompetanse i grafisk tolkning. (Hennessy, 2000) IKT-baserete oppgaver har gitt elevene muligheter for mer samarbeid elevene imellom. (Hudson, 1997) Data kan lett sorteres og ordnes på forskjellige måter, noe som er til hjelp ved utforsking av problemer.(clements, 2000) Dynamisk geometri gjør at elevene lettere kan manipulere og måle geometriske former på skjermen, og har vist seg å øke innlæringen hos elever. (Clements, 2000)

Hva vil vi med IKT i matematikk? Hva vil vi med IKT? Er IKT et mål i seg selv? Hvilke faglige mål har vi med vår anvendelse av IKT? Det fins gode og dårlige måter å bruke IKT på!

Hva vil vi at elevene skal kunne? Leibniz, 1671: It is unworthy of excellent men to lose hours like slaves in the labour of calculation, which could be safely relegated to anyone else if machines were used.

Digitale verktøy i matematikkundervisningen Pedagogiske programmer Verktøyprogrammer

Noe typer programmer Regneark Grafplottere/kurvetilpassing dynamisk geometriprogrammer Animasjoner og simuleringer Symbolbehandlende verktøy (CAS)

IKT som forsterker

IKT som forsterker

IKT som forsterker

Hva er matematisk kompetanse? Matematisk kompetanse

Hva er matematisk kompetanse? Matematisk kompetanse Fakta og ferdigheter

Hva er matematisk kompetanse? 70-tallet: Fakta og ferdigheter så forståelse (Skemp) Matematisk kompetanse Fakta og ferdigheter

Hva er matematisk kompetanse? 70-tallet: Fakta og ferdigheter så forståelse (Skemp) Matematisk kompetanse Dette andre Fakta og ferdigheter

Hva er matematisk kompetanse? 70-tallet: Fakta og ferdigheter så forståelse (Skemp) 80-tallet: Hva kan man gjøre med forståelsen: Problemløsning Matematisk kompetanse Dette andre Fakta og ferdigheter

Hva er matematisk kompetanse? 70-tallet: Fakta og ferdigheter så forståelse (Skemp) 80-tallet: Hva kan man gjøre med forståelsen: Problemløsning 2006: Åtte matematiske kompetanser Matematisk kompetanse Dette andre Fakta og ferdigheter

Fra formålet Kompetanser i matematikk Fra formålet: Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har òg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. I det meste av matematisk aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurdere hjelpemiddel og teknologi og det å kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse i matematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å ta vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar.

Matematisk kompetanse Mogens Niss og Tomas Højgaard Jensen Å spørre og svare i, med og om matematikk Tankegangskompetanse Problembehandlingskompetanse Modelleringskompetanse Resonnementskompetanse Å omgås språk og redskaper i matematikk Representasjonskompetanse Kompetanse i symbolbruk og formalisme Kommunikasjonskompetanse Hjelpemiddelkompetanse

Matematisk kompetanse Mogens Niss og Tomas Højgaard Jensen Å spørre og svare i, med og om matematikk Tankegangskompetanse Problembehandlingskompetanse Modelleringskompetanse Resonnementskompetanse Å omgås språk og redskaper i matematikk Representasjonskompetanse Kompetanse i symbolbruk og formalisme Kommunikasjonskompetanse Hjelpemiddelkompetanse Grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og å kunne bruke digitale verktøy.

Hjelpemiddelkompetanse slik den beskrives i KOM-prosjektet Denne kompetansen består i å kunne vite om ulike hjelpemidler som egner seg til matematisk virksomhet ha innblikk i muligheter og begrensninger disse hjelpemidlene har i forskjellige slags situasjoner kunne bruke dem på en hensiktsmessig måte i ulike situasjoner

IKT i L06 Kompetansemål etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger (Tall og algebra) bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt (Geometri) representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er (Statistikk og sannsynlighet)

IKT i L06 Kompetansemål etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design (Tall og algebra) ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og uten digitale verktøy (Statistikk og sannsynlighet)

IKT i læreplanene Grunnleggende ferdighet i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking.

IKT i læreplanene Grunnleggende ferdighet i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. Eksempel: utforsking med Calc

IKT i læreplanene Grunnleggende ferdighet i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. Eksempel: utforsking med Calc Senere vil det også handle om å vite om og kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering.

IKT i læreplanene Grunnleggende ferdighet i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. Eksempel: utforsking med Calc Senere vil det også handle om å vite om og kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. Eksempel 1: simulering med Calc

IKT i læreplanene Grunnleggende ferdighet i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. Eksempel: utforsking med Calc Senere vil det også handle om å vite om og kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. Eksempel 1: simulering med Calc Eksempel 2: Problemløsning med GEONEXT/GeoGebra

IKT i læreplanene Grunnleggende ferdighet i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. Eksempel: utforsking med Calc Senere vil det også handle om å vite om og kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. Eksempel 1: simulering med Calc Eksempel 2: Problemløsning med GEONEXT/GeoGebra Eksempel 3: Problemløsning med Calc

IKT i læreplanene Grunnleggende ferdighet i LK06 Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. Eksempel: utforsking med Calc Senere vil det også handle om å vite om og kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. Eksempel 1: simulering med Calc Eksempel 2: Problemløsning med GEONEXT/GeoGebra Eksempel 3: Problemløsning med Calc I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.

Problemløsing med regneark Problem: Noen personer går på kafé. Der kjøper de kaffe til 5 kr. pr. kopp og kake til 9 kr. pr. stykke. Alle bestiller det samme, og til sammen måtte de betale 133 kr. Hvor mange kopper kaffe drakk hver person? http://ans.hsh.no/lu/mat/mat1/gry/ikt/modellering.ods

IKT i matematikkundervisningen et didaktisk problemområde Morten Blomhøj:... [vi] kan ikke vente oss noen enklere rasjonaliseringsgevinster fra integrering av IT i undervisningen når det gjelder undervisningsressursen som må til for å sikre at elevene lærer matematikk. Tvert imot er det vist at introduksjon av avanserte dataprogrammer i matematikkundervisningen kompliserer den didaktiske situasjonen, [... ] behovet for differensiering i undervisningen blir større, og at kravene til lærernes matematiske og didaktiske kvalifikasjoner øker.

Nye muligheter... Innhenget Hva er det største rektangulære innheng vi kan lage når du har 30 meter gjerde?

Nye muligheter... Kjempen Hvor stor er kjempen?

Nye muligheter... Kjempen

Mot en matematisk modell Høyden (cm) 160 150 140 130 120 110 7 8 9 10 Hånden (cm)

Mot en matematisk modell Høyden (cm) 160 150 140 130 120 110 7 8 9 10 Hånden (cm)

Mot en matematisk modell Høyden (cm) 160 150 140 130 120 110 7 8 9 10 Hånden (cm)

Dynamisk geometri Med et dynamisk geometriprogram er det mulig å konstruere geometriske objekter og deretter flytte på dem. GEONExT er gratis og kan lastes ned fra nettsiden http://geonext.de GeoGebra kan lastes ned fra http://www.geogebra.org

Dynamisk geometri Problem: I en trekant ABC skal vi innskrive et kvadrat DEFG (Det vil si at D, E, F og G skal ligge på sidene til ABC.)

Dynamisk geometri Problem: I en trekant ABC skal vi innskrive et kvadrat DEFG (Det vil si at D, E, F og G skal ligge på sidene til ABC.) http://ans.hsh.no/lu/mat/ikt/geonext/index.html

Programmer Regneark: OpenOffice.org Calc (http://no.openoffice.org) Dynamisk geometri: Geonext (http://geonext.uni-bayreuth.de/ Geogebra (http://www.geogebra.org/cms/) Grafplottere Regneark Vrigraf (http://matematikk.hinesna.no/programvare/vrigraf/vrigraf.htm) GeoGebra CAS Maxima (http://sourceforge.net/projects/maxima)