NOTAT OPPDRAG Rodeneset DOKUMENTKODE 311945 1 RIGberg NOT 003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristiansand kommune (Kristiansand Eiendom) OPPDRAGSLEDER Øystein Bekkevold KONTAKTPERSON Lasse Eikaas SAKSBEH Espen Roe KOPI ANSVARLIG ENHET 2030 Sør Skien 1 Innledning I forbindelse med omregulering av Rodeneset utførte Multiconsult i 2012 en ROS analyse med hensyn på skredfare innenfor planområdet. Det refereres i den forbindelse til rapporten 311945 1 002, datert 27. mars 2012. Reguleringsområdet har eksisterende bolig og hyttebebyggelse. Det er planlagt nye boliger i den sydøstre delen av planområdet. På oppdrag for Kristiansand kommune har Multiconsult nå vurdert faren for skred/steinsprang og bergsikring innenfor det som i overnevnte rapport ble definert som fareområder (4 stk.) med hensyn på steinsprang/skred innenfor dette planområdet. I tillegg vurderes det samme innenfor områdene kalt T1 (planlagt boliger), T4 (P plass, båthavn) og T5 (pumpestasjon) i reguleringsplanen. Se vedlegg 1 for lokalisering av områdene. Det ble gjennomført befaring i planområdet den 15. oktober 2014. 2 Områdebeskrivelse og geologi Rodeneset ligger rett nordøst for Varoddbrua i Kristiansand kommune. Terrenget i planområdet er preget av små bergkoller med forsenkninger og sletteområder mellom disse. Området er bevokst med busker og trær av ulik størrelse. Skrentene inntil bergkollene er stedvis relativt steile og opptil 10 m høye. Under enkelte av skrentene ligger det stedvis urmasser. Det ligger åtte hytter, et par bolighus og én institusjon innenfor planområdet. Det er ingen vassdrag i det undersøkte området Bergarten på stedet er en diorittisk til granittisk gneis som er moderat oppsprukket og relativt storblokkig. Oppsprekkingsmønsteret er regulært, med tre hovedsprekkeretninger (sprekkesett). Disse tre hovedsprekkesettene avløser effektivt steinblokker enkelte steder i det undersøkte området. For øvrig forekommer sporadiske sprekker med orientering som avviker fra de gjentagende sprekkesettene. Tettheten av sprekker ser ut til å være relativt jevnt fordelt i bergmassen i det undersøkte området, men i enkelte soner er oppsprekkingen noe større. 00 10.11.2014 Detaljert skringsbeskrivelse Rodeneset Espen Roe Kjetil Moen Stine Sæther REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Leirvollen 23 3736 Skien Tlf 35 11 25 00 NO 910 253 158 MVA
3 Rassikkerhet Sikkerhetskravene til bygninger i skredutsatte områder er gitt i Plan og bygningsloven. Generelt gjelder for plassering av bebyggelse: Bebyggelse skal plasseres sikkert med hensyn til skred. Der det er mangel på skredsikre utbyggingsområder kan kommunen tillate etablering av ny bebyggelse i områder med en viss skredfare. Kommunen skal påse at bebyggelse som plasseres i slike områder får forsvarlig sikkerhet mot skred. Dette kravet anses oppfylt når forskriftens krav til nominell årlig sannsynlighet for skred er overholdt. Den nominelle, årlige sannsynlighet gjelder for bygning og utvendig bruksareal. Forskriftens krav til nominell årlig sannsynlighet for skred mot bygninger av forskjellige sikkerhetsklasser er tallfestet i tabell 1. Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) S1 Liten s 1/100 S2 Middels s 1/1000 S3 Stor 1/5000 *) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7 3 i TEK 10. *) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, herunder sekundærvirkningen av skred er særlig stor. Plan og bygningslovens 68 (byggegrunn/miljøforhold) sier at grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold. Begrepet tilstrekkelig sikkerhet er videre kvantifisert i Tekniske forskrifter til Plan og bygningsloven 7 32. Kravene til skredsikkerhet er basert på at jo større konsekvensene er for skred, jo lavere nominell årlig sannsynlighet for skred kan aksepteres. I veiledningen til de nevnte forskriftene, vil bygningsmassen til de eksisterende og planlagte boligene i planområdet for Rodeneset sortere under sikkerhetsklasse 3, med største nominelle årlige sannsynlighet på s 1/5000 (se tabell 1). Det vil si at de lovpålagte akseptkriteriene tilsvarer mindre eller lik ett ødeleggende skred pr. fem tusen år pr. 30 m langs enhver linje på tomten som er vinkelrett på et eventuelt skredløp. Hyttebebyggelsen i det undersøkte planområdet vil sortere under sikkerhetsklasse 2, med største nominelle årlige sannsynlighet på s 1/1000 (se tabell 1). Det vil si at de lovpålagte akseptkriteriene tilsvarer mindre eller lik ett ødeleggende skred pr. tusen år pr. 30 m langs enhver linje på tomten som er vinkelrett på et eventuelt skredløp. Skred er en sekkebetegnelse som omfatter alle typer hendelser relatert til skred, som f. eks steinsprang, jordskred etc. I tillegg er det diverse andre lovverk og standarder, som f. eks. NS 5815 Risikovurderinger av anleggsarbeider som ligger til grunn for inndeling av risikonivåene. Skredhendelser som følge av menneskelige inngrep og aktivitet kan utgjøre like stor eller større risiko enn naturgitte forhold. Det forutsettes at sikkerheten ved slike inngrep og aktiviteter ivaretas i et tiltaks prosjekteringsfase, byggefase og bruksfase etter gjeldende standarder og lovverk. I tillegg 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 14
må sikring i eksponerte sprengte skjæringer også vurderes og nødvendig sikring må utføres i alle fasene av tiltakets levetid (Jfr. Eurokode 7). 4 Vurdering og sikringstiltak i de ulike områdene Vurderingene blir gjort separat for de aktuelle områdene innenfor reguleringsområdet. Kapittel 4.1 4.7 beskriver disse områdene med anbefalte sikringstiltak. Bilder indikerer der spesifikke sikringstiltak må gjøres. 4.1 T0 1 Fareområdet T0 1 består av en naturlig fjellskrent som er 5 10 m høy (figur 1). Skrenten har varierende orientering og helning. Skrenten består av fremstikkende bergknauser og mellomliggende områder med bunnvegetasjon. Det ligger en god del modne storblokkige urmasser i underkant av skrenten. Det er planlagt en P plass i underkant av deler av skrenten i området T0 1. Generelt kan det sies at det er moderat risiko for utfall av steinblokker fra området T0 1. Det ble registrert ett område der spesifikke tiltak må gjøres (bilde 1). Ellers er det listet opp generelle tiltak som bør gjøres innenfor T0 1. Figur 1. Kartutsnittet viser fareområdet T0-1.Oransje pil indikerer hvor det er tatt bilde og tiltak må gjøres. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 14
Bilde nr. 1 Bildet viser et framstikkende bergparti mot toppen av skrenten. Røde prikker indikerer bolteplassering i avløste steinblokker. Boltelengde på alle boltene (6 stk.) blir 2,4 m. Bilde 1. Avløste steinblokker mot toppen av skrenten. Røde prikker indikerer bolteplassering. Ut over tiltakene beskrevet over så anbefales det at det utføres en generell spettrensk i hele den undersøkte skrenten i området T0 1. I tillegg bør trær som har rotfeste i sprekker inntil steinblokker i områder med fast berg, hugges og fjernes. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 14
4.2 T0 2 Fareområdet T0 2 består av naturlige fjellskrenter som er 5 10 m høye (figur 2). Skrentene har varierende orientering og helning. Skrenten består av fremstikkende bergknauser og mellomliggende områder med bunnvegetasjon. Det ligger en noe urmasser i underkant av skrentene. Generelt kan det sies at det er moderat risiko for utfall av steinblokker fra området T0 2. Det ble registrert ett område der spesifikke tiltak må gjøres (bilde 2). Ellers er det listet opp generelle tiltak som bør gjøres innenfor T0 2. Figur 2. Kartutsnittet viser fareområdet T0-2. Oransje pil indikerer hvor det er tatt bilde og tiltak må gjøres. Bilde nr. 2 Bildet viser en framstikkende bergnese mot toppen av en skrent helt øst i fareområdet T0 2. Bergnesen består av flere avløste steinblokker som står stablet på hverandre. Røde prikker indikerer bolteplassering i avløste steinblokker. Boltelengde på alle boltene (5 stk.) blir 2,4 m. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 14
Bilde 2. Avløste steinblokker som står stablet på hverandre. Røde prikker indikerer bolteplassering. Ut over tiltakene beskrevet over så anbefales det at det utføres en generell spettrensk i skrentene innenfor området T0 2. I tillegg bør trær som har rotfeste i sprekker inntil steinblokker i områder med fast berg, hugges og fjernes. 4.3 T0 3 Fareområdet T0 3 består av naturlige fjellskrenter som er opptil 5 m høy (figur 3). Skrentene er orientert NV SØ og har en steil helning. Skrentene består for det meste av bart berg. Generelt kan det sies at det er moderat risiko for utfall av steinblokker fra området T0 3. Det ble registrert to områder der spesifikke tiltak må gjøres (bilde 3 og 4). Ellers er det listet opp generelle tiltak som bør gjøres innenfor T0 3. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 14
Figur 3. Kartutsnittet viser fareområdet T0-3. Oransje piler indikerer hvor det er tatt bilder og tiltak må gjøres. Bilde nr. 3 Bildet viser to avløste store steinblokker i skrenten rett ved gangstien i området. Blokkene ligger an mot steile baksprekker. De to blokkene sikres med 4 stk. fjellbolter. Boltelengde blir 3 m. Røde prikker på bildet indikerer bolteplassering. Bilde 3. To store avløste steinblokker som må sikres. Røde prikker indikerer bolteplassering. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 14
Bilde nr. 4 Bildet viser et område med flere avløste steinblokker som delvis eller helt mangler fot. Dette partiet ligger tett inntil gangstien i området. Blokkene ligger an mot steile baksprekker. Blokkene sikres med 6 stk. fjellbolter. Boltelengde blir 2,4 m. Røde prikker på bildet indikerer bolteplassering. Bilde 4. Avløste blokker som mangler fot. Røde prikker indikerer bolteplassering. Ut over tiltakene beskrevet over så anbefales det at det utføres en generell spettrensk i den undersøkte skrenten. I tillegg bør trær som har rotfeste i sprekker inntil steinblokker i områder med fast berg, hugges og fjernes. 4.4 T0 4 Fareområdet T0 4 består av en naturlig fjellskrent som ligger ned til sjøen helt vest i reguleringsområdet (figur 4). Det er planlagt en turveg i underkant av skrenten som er opptil 10 m høy. Skrenten består for det meste av bart berg. Generelt kan det sies at det er moderat risiko for utfall av steinblokker fra området T0 4. Det ble registrert ett område der spesifikke tiltak må gjøres (bilde 5). Ellers er det listet opp generelle tiltak som bør gjøres innenfor T0 4. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 14
Figur 4. Kartutsnittet viser fareområdet T0-4. Oransje pil indikerer hvor det er tatt bilde og tiltak må gjøres. Bilde nr. 5 Bildet viser et område med to avløste steinblokker (bergflak) som ligger an mot steile underliggende sprekker. Blokkene sikres med 2 stk. fjellbolter. Det monteres en bolt i hver steinblokk. Boltelengde blir 2,4 m. Røde prikker på bildet indikerer bolteplassering. Bilde 5. Avløste blokker mot toppen av skrenten. Røde prikker indikerer bolteplassering. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 14
Ut over tiltakene beskrevet over så anbefales det at det utføres en generell spettrensk i den undersøkte skrenten. 4.5 T1 (sosialboliger) T1 består av området mot sydøst der det skal bygges sosialboliger (figur 5). Det skal sprenges en ny fjellskjæring på området. Disse massene skal brukes til utfylling av området mot Ronsbukta i øst/nordøst. Det skal også bygges opp en mur i naturstein i området mot øst. Siden skjæringen som er planlagt ikke er opparbeidet ennå gir vi generelle føringer når det gjelder stabilitet og sikring av denne. Det forventes ikke stabilitetsproblemer (som ikke vil oppfylle kravene til nominell sannsynlighet) i den planlagte fjellskjæringen som skal etableres. Dette begrunnes med relativt moderat oppsprekking og at forventet skjæringshøyde blir beskjeden (ca. 5 m). Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkeltblokker spesielt langs skjæringstoppen kan bli ustabile og må sikres. Anbefalte sikringstiltak vil være: Fjellrensk I naturlige fjellskrenter og nylig utsprengte skjæringsflater er det naturlig å starte med maskinell rensk (pigging), dersom det praktisk lar seg gjøre, for å få rensket ned løse blokker. Skjæringene gåes deretter systematisk over med spettrensk, slik at løse steiner og mindre blokker blir fjernet fra skjæringen. Fjellbolter/ bånd Steinblokker eller bergbenker som betraktes som ustabile, men som ikke lar seg renske ned, sikres med fjellbolter. Forventede boltelengder blir 2,4 3 m. For å oppnå bedre samvirke mellom boltene i en boltegruppe, kan det bli aktuelt å knytte boltene sammen med fjellbånd. Fjellbånd benyttes også i tilfeller der det er risiko for at en ustabil blokk løsner ved boring av boltehull gjennom blokken. Fjellbånd trukket rundt blokken og festet med bolter i sidefjellet vil gi en god arbeidssikkerhet i slike tilfeller. Omfanget av dette sikringsarbeidet ventes å bli relativt beskjedent. Sikringsvurdering av utsprengt fjellskjæring foretas av ingeniørgeolog etter sprengning og utlasting av steinmassene. Det ble ikke registrert ustabile blokker i naturlig terreng innenfor T1. Det bør monteres flettverksgjerde på toppen av hele tørrsteinsmuren som skal etableres mot øst og nordøst. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 14
Figur 5. Lokalisering av områdene T1 (rosa farge), T4 (grå farge) og T5 (oransje sirkel). 4.6 T4 (P plass båthavn) Det skal bygges P plass i den nordøstre delen av reguleringsområdet (figur 5). Dette området kalles T4 i reguleringsplanen. Det skal utføres sprengningsarbeider nørdøst og sydvest for planlagt P plass. Skjæringshøydene blir relativt beskjedne (noen få meter). Mot sydvest ligger det en god del urmasser. Dette området grenser mot T0 1, beskrevet i kap. 4.1. Siden skjæringene som er planlagt ikke er opparbeidet ennå gir vi generelle føringer når det gjelder stabilitet og sikring av disse. Det forventes ikke stabilitetsproblemer (som ikke vil oppfylle kravene til nominell sannsynlighet) i de planlagte fjellskjæringene som skal etableres. Dette begrunnes med relativt moderat oppsprekking og at forventet skjæringshøydene blir beskjedne. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkeltblokker spesielt langs skjæringstoppen kan bli ustabile og må sikres. Det kan ikke utelukkes enkelte stabilitetsproblemer av enkeltblokker i urmassene mot sydvest. Det vil være viktig å ha utført sikringsarbeidene i område T0 1 før etableringen av sprengningsarbeider starter i område T4. I tillegg må det påregnes sikring av urmasser som vil bli liggende nær skjæringstoppen i mot sydvest. Anbefalte sikringstiltak vil være: Fjellrensk I naturlige fjellskrenter og nylig utsprengte skjæringsflater er det naturlig å starte med maskinell rensk (pigging), dersom det praktisk lar seg gjøre, for å få rensket ned løse blokker. Skjæringene 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 14
gåes deretter systematisk over med spettrensk, slik at løse steiner og mindre blokker blir fjernet fra skjæringen. Fjellbolter/ bånd Steinblokker eller bergbenker som betraktes som ustabile, men som ikke lar seg renske ned, sikres med fjellbolter. Forventede boltelengder blir 2,4 3 m. For å oppnå bedre samvirke mellom boltene i en boltegruppe, kan det bli aktuelt å knytte boltene sammen med fjellbånd. Fjellbånd benyttes også i tilfeller der det er risiko for at en ustabil blokk løsner ved boring av boltehull gjennom blokken. Fjellbånd trukket rundt blokken og festet med bolter i sidefjellet vil gi en god arbeidssikkerhet i slike tilfeller. Omfanget av sikringsarbeidene med urmassene kan stedvis bli relativt omfattende. Ellers forventes moderate sikringsmengder. Sikringsvurdering av urmasser og den naturlige skrenten over skjæringstopp sydvest for planlagt P plass utføres av ingeniørgeolog før sprengninsarbeidene starter. Sikringsvurdering av den naturlige skrenten over skjæringstopp nordøst for planlagt P plass utføres av ingeniørgeolog før sprengninsarbeidene starter. Sikringsvurdering av utsprengte fjellskjæringer som skal etablere sydvest og nordøst for planlagt P plass foretas av ingeniørgeolog etter sprengning og utlasting av steinmassene. 4.7 T5 (pumpestasjon v/båthavn) Det skal etableres en pumpestasjon helt sydøst i reguleringsområdet (figur 6). For å få plass til pumpestasjonen må det graves vekk løsmasser og sprenges noe fjell. Skjæringshøydene blir lave. Siden skjæringene som er planlagt ikke er opparbeidet ennå gir vi generelle føringer når det gjelder stabilitet og sikring av disse. Det forventes ikke stabilitetsproblemer (som ikke vil oppfylle kravene til nominell sannsynlighet) i de planlagte fjellskjæringene som skal etableres. Dette begrunnes med relativt moderat oppsprekking lave skjæringshøyder. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkeltblokker spesielt langs skjæringstoppen kan bli ustabile og må sikres. Det kan forventes beskjedne sikringsmengder i de sprengte skjæringene til pumpestasjonen i form av spettrensk og enkelte fjellbolter. Det skal også lages en trase for ledninger mellom pumpestasjonen og de planlagte sosialboligene nordvest for pumpestasjonen. Det er mulig man må sprenge langs traseen som er vist på figur 6. Langs traseen ligger det noe urmasser. Disse må fjernes. Det kan forventes beskjedne sikringsmengder i form av spettrensk og enkelte fjellbolter langs en eventuell trase sprengt ut i berget. Geotekniker må vurdere utgraving av løsmassene fra skråningen ved den planlagte pumpestasjonen. 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 14
Figur 6. Området for planlagt pumpestasjon. 5 Sikringsmateriell Det benyttes Ø20 kamstålbolter som endeforankres med polyesterpatron, påføres skive, halvkule, mutter og strammes deretter. For øvrig forutsettes at bolteprodusentens prosedyre for montering følges. Endeforankrede bolter med tilbehør (skive, halvkule og mutter) må være dobbelt korrosjonsbeskyttet (min. 65 μm varmforsinking + pulverlakkering). Bolter må forankres i minimum 1 m med fast berg. 6 Antatt sikringsomfang Sikringsmengdene under gjelder for fareområdene T0 1, T0 2, T0 3 og T0 4. I områdene T1, T4 og T5 skal det gjøres inngrep i form av sprengning. Det kan derfor ikke antas eksakte sikringsmengder før arbeidene kommer til utførelse. Totale sikringsmengder er estimert til: Fjellbolter (lengde 2,4 m): 20 25 stk. Fjellbolter (lengde 3,0 m): 4 6 stk. Fjellbånd (lengde 3 m): 4 6 stk. Rensk av fjellskrent: 800 1000 m 2 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 14
I tillegg til dette kommer felling av noen få trær. 7 Sikringsarbeider Endelige sikringstiltak kan avvike fra det som blir foreslått her. Det samme gjelder mengdene. Begrunnelsen for dette er først og fremst at valg av sikringsmetode er avhengig av praktisk gjennomførbarhet og tilkomstmuligheter. Dessuten vil det ikke være mulig å få full oversikt over det totale sikringsomfanget før sikringsarbeidene er i gang. Under sikringsarbeidene er det entreprenørens ansvar å hindre at evt. ras, sprut eller steinsprang, utløst av arbeidene, kan komme ned til bebyggelsen. Eventuelle renskearbeider skal foregå under kontrollerte forhold, slik at enhver form for skade på liv eller materiell unngås. 8 Vedlikehold Sikringsmidler (bolter og bånd) er i utgangspunktet vedlikeholdsfrie, og krever normalt ikke systematisk tilsyn eller vedlikehold. På lang sikt (mange år) vil nye steinblokker kunne avløses fra moderberget som følge av drivende prosesser som frostsprengning, rotsprengning, forvitring m.m. Dette kan utløse behov for supplerende rensk eller andre sikringstiltak. Etter maksimalt 10 år foretas en ny inspeksjon. Nytt intervall for inspeksjon bestemmes etter denne inspeksjonen. Vi antar i denne omgang at et fremtidig inspeksjonsintervall med 20 års mellomrom kan være aktuelt. Ansvaret for at nødvendig etterinspeksjon gjennomføres bør ligge hos grunneier på stedet. 9 Konklusjon Dersom områdene (T0 1, T0 2, T0 3, T0 4, T1, T4 og T5) blir sikret som beskrevet over, er det vår vurdering at reguleringsområdet tilfredsstiller kravene som er gitt i Plan og bygningsloven 68 og tekniske forskrifter med hensyn på skredfare. Vedlegg Områdelokalisering (reguleringsplan med påtegninger fra Multiconsult) 311945 1 RIGberg NOT 003 10. november 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 14
T0-3 T0-2 T0-3 T0-1 T4 T5 T1 Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. Orginalformat Fag Tegningens filnavn Målestokk T0-1 T0-1 = = fareområde Fareområde 1 1 T0-2 = fareområde 2 T0-3 = fareområde 3 T0-4 = fareområde 4 T1 = planlagte boliger T4 = p-plass båthavn T5 = pumpestasjon MULTICONSULT AS Alexander Kiellandsgt. 24, 3716 Skien Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 Dato Oppdragsnr. Konstr./tegnet Kontrollert Godkjent Tegningsnr. Rev. M U L T I C O N S U L T