FADE INN \1. INT. - HUS - MORGEN Et jenterom med et skrivebord. I forgrunnen ser vi tydelig at det ligger en eske til å ha dominobrikker i. I bakgrunnen ser vi at det er en dør. Utenfor hører vi forskjellige lyder av en familie på farten. (utenfor) Nå må du komme Karen! (utenfor) Ja, jeg kommer nå. Døren i bakgrunnen brått opp. Ei hånd stikker inn og tar fast tak i dominoesken. Skikkelsen går ut igjen og vi ser noe som ligner på en skolesekk. Døren smeller igjen og noen løper ned en trapp. En bil starter og farer av sted. En telefon ringer. Utenfor leter noen veldig, men ikke febrilsk. Døren går opp igjen, en større person kommer inn, går forbi, plukker opp telefonen og svarer. Hallo. (pause) Ja god dag. (pause) Ja vel, og det vil si? (pause) Ikke det. (pause) Takk for hjelpen. (pause) legger på. Han setter seg ned på stolen og legger hendene på bordet. Han sjelver og telefonen faller ut av hendene hans. Reiser seg opp. Går ut, lar døren stå åpen. \2. EXT. - SKOLE - SOLFYLT DAG Vi ser et stort oversiktsbilde av en typisk barneskole. Gresset er grønt og barna løper ut i skolegården i det klokkene ringer. Vi kommer nærmere inn på barn som løper ut og ser som holder en liten eske i sin høyre hånd. Hun går rolig, men bestemt ut, mens andre barn løper forbi henne og forbi kamera. går mot en krakk litt ved siden av lekeplassen i skolegården. Hun setter seg ned og legger forsiktig ned dominoesken på krakken. På en annen krakk litt lenger bak sitter en gutt alene og titter ut i luften. Det virker som om han kjeder seg. Hun åpner esken og begynner å ta ut dominobrikker. En etter en. Hun studerer en brikke veldig nøye, legger den ned, og tar opp en ny brikke med like stor interesse som hun gav den første. Slik fortsetter hun en stund. Hun velger til slutt ut en fem/seks brikker som hun legger sammen. Resten legger hun tilbake i esken. Hun tar opp en tegning hun har tegnet fra lommen og bretter den ut. Hun retter den ordentlig godt ut, slik at den ikke er skrukkete, og dermed ligger flatt på benken. Tegningen viser en gutt i den ene enden og gutter med fotball i hånden i den andre enden. Hun begynner å sette opp brikkene mellom de to tegningene. Når brikkene er satt opp sitter hun kun og
studerer brikkene, kontrollerer at de står riktig. Hun titter også litt på de andre brikkene som ligger i esken. Plutselig er også gutten som satt i bakgrunnen borte. Skoleklokken ringer, og friminuttet er over. plukker forsiktig sammen brikkene og legger de i esken. Hun bretter sammen bildet igjen og legger det i lommen. Vi ser henne gå inn mot klasserommet. Bak henne kommer gutten som satt på benken, med en fotball i hånden og et digert smil om munnen løpende i samme retning (klasserommet). \3. INT. - HUS - KVELDEN sitter ved middagsbordet. Stemningen rundt bordet er veldig anspent og det er ingen som sier noe. Plutselig snakker. Legen ringte. Å. Hva sa... (avbryter) Operasjonen er avlyst. Donoren trakk seg. Lang pause. Kanskje legen finner en ny donor? Nei, han gjør ikke det!!! reiser seg opp, stolen hans faller med et brak i gulvet i det han går ut av kjøkkenet. (hvisker) Karen, gå på rommet ditt. går rolig inn på rommet sitt og lukker døren. Hun setter seg ned ved pulten og titter på dominoesken. Hun tar øyet vekk fra den igjen og titter på bildet av faren som står på andre siden av pulten! Hun titter på det lenge, mens hun hører bildet av en fortvilet far på utsiden. Hun titter til slutt tilbake på dominoesken og tar tak i den. Hun åpner den og begynner å studere en og en brikke veldig nøye (akkurat som ved skolen). Etter hvert har hun en god haug brikker. Hun tar tak i bildet av faren og i dominobrikkene hun har valgt ut. Dominoesken er nå under halvfull. kommer inn døra til jentas rom. Jeg og pappa drar på foreldremøte nå. Kveldsmaten står klar i kjøleskapet.
Går det bra med pappa. Jada, alt går bra. Han ble bare litt skuffet over at donoren trakk seg. Det dukker opp en ny donor skal du se. Pappa sa det ikke gjorde det. Pappa var lei seg Karen, det kommer til å ordne seg. Ja vel. Men nå må vi dra. Går det bra med deg? Eller skal jeg ringe tante og be henne om å komme? Nei da, det går bra det. Ja vel. Vi blir ikke lenge borte. \4. INT. - KLASSEROM - KVELDEN I et klasserom på en skole ser vi en person med briller på ca. 50 år som sitter på en stol foran en avlang skolepult, med en perm og noen ark foran seg. I hånden har hun en kulepenn. LÆRER Det har vel aldri vært noen hemmelighet at Karen er veldig skoleflink, så dere ble vel ikke overrasket over det, men det er en annen ting jeg vil ta opp med dere. og ser på hverandre uten å si noe. LÆRER Det gjelder Karens omgang med medelevene. Jeg har vært læreren til Karen i 5 år nå og har blitt veldig godt kjent med henne, og jeg vet jo hvor glad hun er i dominobrikkene sine, men den siste tiden har hun isolert seg mer og mer fra klassekameratene og sitter mye alene med dominobrikkene i friminuttene. ser tungt og litt bekymret bort på. Karen og moren hennes bodde i et skur nede i havna. Etter at moren hennes døde er dominobrikkene det eneste hun har igjen. Vi kan ikke bare ta de fra henne! LÆRER Nei jeg vet det og det er heller ikke det jeg vil. Men Karen kan ikke isolere seg fra vennene sine og synke ned i sorgen.
En pause. Så hva skal vi gjøre? Bilde av læreren som har et bekymret ansiktsuttrykk. \5. INT. - HUS - FORMIDDAGEN sitter inne på rommet og leker med dominobrikkene sine. Moren er også på rommet og støvsuger gulvet. Moren kommer nesten borti en rekke med dominobrikker som står oppstilt. (strengt) Vær forsiktig mamma. bærer ut støvsugeren og kommer tilbake til rommet. Hun setter seg ned ved datteren. Nå skal jeg lage middag, skal du være med? Jeg må gjøre ferdig først! Har du ikke lyst til å hjelpe meg litt da? Jamen, nå har jeg begynt med denne rekka med deg og pappa. Meg og pappa? Ja, du er denne brikken og pappa er denne brikken. Du da? Jeg er ikke noen brikke. Jeg setter dere sammen jeg. Du er en raring du! gir opp, smiler og går ut for å lage middag. \6. INT. - HUS - KVELDEN og rydder av kjøkkenbordet. Legger asjetter i vasken, tømmer matrester i søpla osv.
Nå får du gå å gjøre leksene dine Karen. (glad, smilende) Ja! Takk for maten! går ut av kjøkkenet og inn på rommet sitt. Hun lukker døren etter seg. Hun setter seg ned ved skrivebordet og løfter opp et par bøker og et pennal fra sekken. Hun åpner bøkene og tar ut en penn og er klar til å begynne med leksene. Hun skal akkurat til å starte da hun hører noe bråk utenfor. Hun går bort til vinduet og titter ut. Utenfor går det to barneforeldre med barnevogn som krangler åpenlyst. Hun går tilbake til skrivebordet og setter seg ned igjen. Hun skal til å skrive da hun titter opp på dominoesken. Hun slår tanken fra seg og konsentrerer seg om leksene igjen. Men blikket vender flere ganger tilbake til brikkene og til slutt tar hun tak i esken. Hun setter seg ned i et hjørne på rommet og begynner å ta ut brikker slik hun alltid tar de ut, forsiktig. Etterpå setter hun de opp. Det går veldig sakte og tar veldig lang tid. Ute i stua ser foreldrene på TV og leser aviser. virker trøtt og gjør små pirke endringer med brikkene. kommer inn på rommet. Nå er det på tide å pusse tennene. ser på faren uten å si noe. Hva er det? Jeg har ikke gjort leksene enda! (sint) Hva? Har du sittet her i hele kveld og lekt med brikkene i stedet for å gjøre leksene dine? (nesten på gråten) Jeg måtte bare... (sint) Nå går du og pusser tennene dine, og etterpå er det rett i seng! \7. INT. - HUS - KVELDEN kommer gående ut i stuen og setter seg ned i stolen. Hva er det?
Karen hadde ikke gjort leksene sine, ho satt og lekte med de dominobrikkene. (overrasket) Hva? Men... hun pleier jo alltid å ta seg av leksene først! (svarer sliten) Ja. Pause. Det er tydeligvis noe i det læreren sa. En lang pause. Hva synes du vi skal gjøre? Vi må snart sette hardt mot hardt... Vi kan ikke ta fra Karen de brikkene, det skjønner du også! og ser på hverandre. \8. INT. - HUS - MORGEN ligger og sover. (fra utsiden av rommet) Karen, nå må du komme, vi skal dra snart! Inne på rommet er det ingen respons. ligger og sover like godt. (fra utsiden av rommet) Karen, nå må du komme da. Karen... lukker opp døren og ser at Karen fortsatt ligger i sengen. sengen. går fort bort til Karen, kom deg opp da, vi må dra om fem minutter. Hvorfor har du ikke stått opp. svarer ikke. Bare setter seg opp og gnir seg i øynene.
Kom deg opp nå og kle på deg. Vi drar om 5 minutter. går ut av rommet. er fortsatt helt i tåke og fomler bort til klærne sine. kommer inn på kjøkkenet Karen hadde ikke stått opp enda. I alle dager, hun er da alltid oppe i tide! Ja, men vi får snakke om det senere, vi må dra nå! snur seg. (høyt) Karen! Nå må du komme! kommer ut fra rommet og er på vei ut av huset. Fortsatt veldig trøtt. \9. INT. - HUS - DAGEN kommer inn døra. Går inn på rommet og skrur på lyset. Legger fra seg sekken. Hun setter seg ned på skrivebordet og puster tungt ut mens hun ser opp på dominobrikkene som står på hylla. Utenfor hører hun foreldrene som er på vei inn. Hun går ut i gangen. (I kjelleren) Jeg har kjøpt kake! Å... Ja, vi må jo feire. og kommer opp trappen. (glad) Hei Karen! har en kakeeske i hendene. Pappa har fått en ny donor.
lyser opp! (blid) Å så bra pappa! går bort til og gir han en klem. Kom nå, nå må vi feire med litt kake. \10. INT. - HUS - KVELDEN sitter på gulvet foran fjernsynet og leker med dominobrikker. og ser på nyhetssendingen. På bordet står kaken og det står også et par asjetter fremme med smuler etter marsipankaka. (blid) Du skal ikke sitte her hos oss litt da Karen? (blid) Snart, jeg skal bare sette opp disse brikkene først! (blid) Du får legge noen aviser under slik at det ikke blir riper i parketten. plukker opp et par aviser og skal til å legge de ut på gulvet mellom stolene/sofaen og fjernsynet. (bestemt) Jeg legger dem ut selv. Ja jøss! titter bort på med et igjen litt bekymret blikk. blar opp avisene og blar litt i de før hun legger de ut. Når avisene er lagt ut begynner hun å sette opp brikkene. Veldig nøye og konsentrert på det hun gjør. Etter en stund kommer moren med kveldsmat. Nå er kveldsmaten ferdig. Kommer. setter på plass noen brikker til. Like rolig. Etterpå går hun og setter seg i sofaen.
Kan brikkene stå til i morgen? Ja, men nå må du spise for du skal sove snart. setter seg ned og begynner å spise. På nyhetene kommer det en melding om at årets vinner av nobels fredspris er hardt skadet i en trafikkulykke i Moskva. skvetter til og vil ned til brikkene. stopper henne. Sett deg og spis opp! Men jeg skal bare flytte på noen brikker. Nå gir du deg! Ellers går alle brikkene ut av huset. Gi deg pappa. Slipp meg frem! reiser seg opp, tar tak i datteren og løfter henne opp og bærer henne mot rommet. (sint) Slipp meg! I det skal gå kommer det ene benet akkurat borti dominorekken slik at rekken raser sammen. (skriker) NEI!!!! hamrer løs på. bærer henne inn på rommet og vi hører døren smelle igjen. hamrer på døra og skriker. setter seg ned og ser på moren. Jeg vet ikke om du ser det, men vi kan ikke ta noen hensyn til de brikkene lenger! bryter inn Jeg ser jo at det ha blitt vanskelig, men... (avbryter) På morgenen i dag forsov hun seg for første gang siden hun begynte på skolen, og nå ble hun helt rabiat fordi vi ba henne sitte og spise maten sin.
Kan vi ikke i alle fall vente til i morgen, nå er hun stille, så nå får hun i alle fall endelig litt søvn... Ekstra nyhetssending fanger oppmerksomheten deres. Russlands president og bilen han satt i kolliderte med en lastebil i Moskva nå i kveld. Presidenten, som hadde et meget konservativt og ondt syn på tsjetsjenerne ble hardt skadet og hans enda verre rikskansler (et eller annet) må tre inn i stillingen. Det var visstnok ingen sammenheng mellom presidentens død og ulykken som fredsprisvinneren var innblandet i tidligere på kvelden. går frem til fjernsynet og skrur den av. Han tar med asjetten til Karen og går på kjøkkenet. setter seg ned på gulvet for å rydde opp brikkene. Hun løfter opp et par brikker og ser bildet av fredsprisvinneren. Hun stopper opp litt og begynner og plukke flere biter. Hun kommer mot slutten og ser plutselig bilde av den russiske presidenten. Hun mister brikkene hun har i hendene. kommer inn fra kjøkkenet. Hva er det? begynner å stresse med å rydde sammen brikkene og avisene. Det er ingenting. Det ser jo ut som om du har sett et spøkelse. (sint) Nå gir du deg! går. tar opp avisene og bretter de sammen. Hun titter litt frem og tilbake på begge avisene. Legger de fra seg og går ut. \11. INT. - HUS - MORGEN På kjøkkenet smører og matpakker! Hvor blir det av Karen? Vet ikke, jeg hørte hun drev å romsterte inne på rommet i sta, så hun er i alle fall våken. pakker ferdig matpakka og går bort mot Karens rom. Hun lukker opp døren. skvetter til i det hun ser inn i rommet. På gulvet ser hun som virker helt dopa. Øyene hennes himler og er helt borte. Hendene fomler med dominobrikkene som hun sitter med nede på gulvet. Hun er svimmel og kroppene bare snurrer rundt. Til slutt faller hun i bakken!
(skriker)!!! kommer løpende inn på rommet og ser som løfter opp som har besvimt. Hva i alle dager er det som har skjedd. Vet ikke, jeg bare fant henne slik. Kjør frem bilen. Ja, ja..., og med i armene løper ut og vi hører bilen fare av gåre. \12. INT. - LEGEKONTOR - DAGEN LEGE Karen kommer til å bli frisk igjen. Hun trenger bare hvile, masse hvile. Hun er rett og slett utmattet. Utmattet? LEGE Ja. Det er ingen tvil om at Karen har fått veldig lite hvile den siste tiden. Har dere noen idé om hva som kan være årsaken? og ser på hverandre. Datteren vår har et spesielt forhold til en eske med dominobrikker. Den siste tiden har hun blitt mer og mer opptatt av brikkene. Men at det kan føre til at hun blir utmattet? LEGEN Det er mulig. Jeg ville i alle fall gjort et forsøk på å distansere henne litt fra disse dominobrikkene, fjerne de litt fra hennes dagsorden. Hun fikk de brikkene av sin mor! Det er derfor hun er så glad i dem. Det vil ikke bli lett å bare fjerne dem. LEGEN Ikke fjern dem, prøv heller å unngå at Karen leker med de. La de stå fremme. La brikkene kun bli en birolle i dagliglivet hennes! Det blir en lang pause.
LEGEN Jeg anbefaler at Karen blir hjemme fra skolen i alle fall resten av uken. Hun trenger mye hvile, men hun er en sterk jente, og kommer nok fort tilbake. \13. INT. - HUS - FORMIDDAGEN sitter hjemme på kjøkkenet foran symaskinen, mens hun hører på radioen. I nyhetene kommer det en sak om at det var en kobling mellom de to store ulykkene i Moskva i går kveld (de to ulykkene som var omhandlet i tv-nyhetene kvelden før). stikker nåla i fingeren når hun får høre nyheten. \14. INT. - HUS - ETTERMIDDAGEN og sitter og ser på nyhetene sammen. er stille, men er tydelig bedre enn hun var på morgenen. Hun sitter i fanget til faren med en bok i fanget som hun blar litt i. Hun titter opp på nyhetene iblant. er i full fart på rommet til Karen og farer rundt med støvsugeren. Hun støvsuger teppet på gulvet. Hun legger fra seg støvsugeren og skrur av maskinen. Hun tar opp en støvklut og tørker støv av skrivebordet. Hun går videre til hyllene over pulten og kommer til å velte brikkene som jenta har satt opp mot bildet av faren. Pokker! kaster fra seg støvkluten og begynner med begge hendene og sette opp dominobrikkene slik de sto. Hun setter opp alle sammen, og etter at hun er ferdig ser hun nøye over at de står slik de sto. Hun tar opp støvkluten og fortsetter med å tørke støv, nå et annet sted. bytter til en annen kanal hvor det er distriktsnyheter. Der hører han at legen hans er død. titter opp fra boken. Nyheten er raskt over og går bort til telefonen. går inn på rommet. kommer inn i rommet og legger fra seg en bok på senga. Ho går etterpå bort til skrivebordet for å plukke opp en bok og er på vei ut av rommet igjen. Hun stopper like før hun går ut. Hva har skjedd med dominobrikkene??? Jeg var uheldig og kom borti i dem når jeg tørket støv. (avbryter moren) Falt de ned? Ja, men jeg satt de opp igjen. De står akkurat der de sto!
(avbryter intenst) Nei, de gjør ikke det! Kom deg ut av rommet mitt!!! Men Karen da... dytter moren ut av rommet, smeller igjen døren og låser den. Støvsuger og støvklut ligger igjen på rommet. går frem og tilbake, er tydelig opprørt, stresset og drar seg bekymret i håret. Utenfor kan en høre som forsiktig hinter frem. (oppgitt) Karen da, ikke ta slik på vei. Lås opp døren, vær så snill. står utenfor døren til Karen. Og banker slitent på døren. (Begynner å gi opp) Karen da. puster ut, snur seg og går nedover gangen. Hun går ut i stua og setter seg ved siden av Tord. virker lei seg Karen har... (avbryter) Legen min er død. Han døde etter hjertesvikt! (forskrekket) Herregud! Hva med donoren? Jeg har akkurat snakket med han. Han sa at han fortsatt ville donere! (pause) Hva var det med Karen? Hun har låst seg inne på rommet. Hvorfor det? Jeg veltet brikkene hennes når jeg tørket støv, og hun tok helt på vei.
Nå er det nok med de brikkene, nå skal de ut. er på vei til å reise seg opp. Tord vent. setter seg ned og titter på Inger. Jeg tror kanskje det er mer med de brikkene enn vi har trodd. Ja tydeligvis. Ho har jo blitt helt gal! Tord! Tord fortsetter mot Karens rom. (sint) Karen, lukk opp døra med en eneste gang. Ingen svarer. henter skrujernet og skrur raskt opp døren. Når døren løsner setter han den til side brutalt. kommer også bort. og går inn og ser vinduet som er åpent. Gardinene blafrer i vinden innover i rommet. \15. EXT. - GATE - DAGEN løper nedover gaten. Langt foran kan en skimte en mann som går tur med hunden sin. kommer stadig nærmere mannen som nærmer seg et veikryss med et fotgjengerfelt over. Mannen er nå på vei ut i veien, over fotgjengerfeltet. løper ut i veien etter mannen. Når kommer midt ut i veien tar hun igjen mannen og dytter ham over på den andre siden. Rett etter at har dyttet vekk mannen kommer en lastebil og treffer. Lastebilen står på både bremser og horn. og kommer løpende nedover veien og hører lyden av lastebilen. forferdet. Begge er (Skriker)!!!! De kommer bort til krysset og stopper å løpe, og går vanlig mot krysset, ser ikke rundt hjørnet. De ser bort på mannen som ligger forfjamset på andre siden av veien inntil muren mellom vei og fortau. Hunden går rundt og gråter.
(Forskrekket) Å herregud! snur hodet og ser ned veien hvor lastebilen står. (Skriker og løper ned veien mot lastebilen.)!!! løper etter. FADE UT FADE INN \16. INT. - HUS - DAGEN og er inne på rommet til Karen og titter rundt på bilder og ting som har tilhørt Karen. er borte ved sengen og ved skrivebordet. kommer borti dominobrikkene oppe på hylla slik at de starter å rase. Hun tar et par skritt bakover og tar seg til hodet mens hun rister på det. (Svakt, trist) Nei, nei... Brikkene raser bortover, men den nest siste brikken faller i en helt usannsynlig retning og faller ned på skrivebordet. Ved den ene enden (der den siste brikken står) er det bilde av faren. Den siste brikken ved bilde av faren blir stående. er plutselig fokusert igjen og titter frem på brikken som falt en annen vei. snur seg Hva er det? svarer ikke. Hun ser det står skrevet Karen på brikken og løfter den opp. Hun får et plutselig flash som viser datterens død og de skadede mennene den kvelden med nyhetene. Hun faller ned på gulvet inntill veggen, fortsatt med brikken i hånden. skvetter ned til henne. er forfjamset Er alt i orden? Hva skjedde? Jeg så Karen, hun ble påkjørt, jeg så den russiske presidenten, jeg så deg, jeg så en gutt med en fotball! Karen prøvde å hjelpe dere!
Hva er det du snakker om? Jeg går og ringer legen! går for å hente telefonen og kommer inn i rommet igjen. Han skal til å ringe da telefonen ringer. kommer seg opp igjen og går mot hyllen. Der ser hun et avisutklipp av legen som skaffet donoren i den ene enden og faren i den ene enden hvor den siste dominobrikken fortsatt er stående. Alle ledd er rast utenom ved faren. Brikken ved legen falt, og også brikken med datterens navn. Hallo? POLITIMANN Det er betjent Martiniussen som ringer. Vi har oppdaget noe meget besynderlig1 Ja vel? POLITIMANN Mannen Karen reddet, var donoren din! svarer ikke. Legger fra seg telefonen. ser på ham. Mannen Karen reddet var donoren din! Jeg så det! går bort til sengen til Karen og setter seg ned. kommer bort og setter seg ved ham. tar hendene rundt. FADE UT