Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1
2
ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter pauser telefonsamtaler Distribusjon av (patterns of behavior) over tid Er vi som organismer skapt slik at vi prøver å maksimere hvor mye vi skal ha tilgang til forsterkende hendelser? 3
Hvis NEI: Hvordan skal man da forklare et fenomen som matching? Hvis JA: Hvordan skal man da forklare mekanismen(e) som regulerer forsterkning i molare sammenhenger? Litt enkelt sagt, dreier ML seg om at en organismes responsrate/tid til et gitt alternativ i valget mellom alternativer vil være proporsjonal med mengde/varighet av forsterkning Forklaringsmodeller for ML: 1. Molekylær maksimering 2. Molar maksimering / optimalisering 3. Melioration 4
Hva viste Herrnsteins matching law oss? Alt. 1 Alt. 2 Fordeling av atferd mellom to alternativer (allokasjon) = resultat av den relative raten av forsterkning mellom de to alternativene Dersom 60 % av forsterkerformidlingen ligger til Alt. 2 vil 60 % av respons/tid allokeres til dette alternativet 5
Hvordan lønner det seg å fordele atferd mellom to alternativer? VI 30 sek VI 60 sek Alt. 1 Alt. 2 VR 30 VI 120 sek Selvsagt avhengig av hva det koster deg av atferd og hvor ofte / hvor stor forsterkeren er Så, hva er forskjellen mellom og forsterkningsteorier? In the molecular view, a relation like that in ( ) (the generalized matching law) is considered derived and only valid pending discovery of the momentto-moment relations that would explain it. Baum & Davison, 2004 the molar view takes response rate and choice to be concrete temporally extended behavioral allocations and regards momentary responses as abstractions. Baum, 2002 6
Ontologisk enhet! En abstraksjon (?) Atferd forklares som enkeltstående responser som er under diskriminativ kontroll. Ontologisk enhet! behavior consists of temporally extended patterns of action. Baum, 2002 When psychologists say they are molarists, we can understand them to mean that they study large units of behavior rather than looking for discrete building blocks ( ), any response may be sensitive to the rate of reinforcement or some other collective property of reinforcers rather than to each reinforcer as it occurs Rachlin, 1991 7
The is: Er forsterkning av atferd i valgsituasjoner regulert av det responsalternativet som har størst umiddelbar sannsynlighet Regulert av effekter av valg som gir optimal uttelling over tid? Mål: the prediction and control of specific behavior (Skinner, 1953. s.23) 8
We now know enough about the quantitative laws of conditioning to see that we are lacking the parameters that could make behaviorism truly practical. Herrnstein, 1977 ELLER som Williams, 1991 (s. 455), sier det: The issue, therefore, is not whether local reinforcement contingencies can determine behavior, but how such contingencies are involved in behavioral regularities at the molar level. 9
Baum, W. M. (2002). From molecular to molar: a paradigm shift in behavior analysis. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 78(1), 95. Baum, W. M., & Davison, M. (2004). Choice in a variable environment: visit patterns in the dynamics of choice. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 81(1), 85. Herrnstein, R.J. (1961). Relative and absolute strength of responses as a function of frequency of reinforcement. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 4, 267 72. Herrnstein, R. J. (1977). The evolution of behaviorism. American Psychologist, 32(8), 593-603 Rachlin, H. (1991). Introduction to modern behaviorism. New York: Freeman. Skinner, B. F. (1953). Science and human behavior. New York: Macmillan. Williams, B. A. (1991). Choice as a function of local versus molar reinforcement contingencies. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 56(3), 455. 10