The Road to Fosen [ SIDE 6 ]

NUMMER 4 2014 The Road to Fosen [ SIDE 6 ] Frøken Fisk [ SIDE 14 ] Norsk laks til Sør-Afrika [ SIDE 34 ] Sjømatnæringens Rekrutteringsprosjekt [ SIDE 38 ]

Unngå å gjenta feil spar tid og penger! EQS Avvikssystem Det er både irriterende og tidskrevende å korri gere egne og andres feil. Spesielt dersom samme type feil dukker opp igjen og igjen. Med EQS Avvikssystem er det bare fordeler: Få full oversikt og kontroll Få grunnlag for kontinuerlig forbedring Få beslutningsstøtte Avvikshåndtering bør være mer kultivering enn reparasjon, en stadig forbedring av organisasjonens prosesser. Dine kunder, ansatte, eiere og samarbeidspartnere forventer at du reagerer på uønskede situasjoner som har inntruffet, på uønskede hendelser og på avvik. De forventer at du fjerner årsakene til hendelsene, samt at du lærer av de slik at de ikke oppstår igjen. Med EQS Avvikssystem kan du enkelt få meldt og behandlet både avvik og forbedringsforslag i organisasjonen. Systemet bidrar til økt fokus på tiltak og løsninger, samt synliggjør risikoer som danner grunnlaget for god risikostyring. Enkelt å rapportere Avviksskjema bare ett klikk unna KONTAKT: EXTEND AS TELEFON: 73 54 61 00 FIRMAPOST@EXTEND.NO WWW.EXTEND.NO

Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Etiketter til fisk og fiskevarer Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Totalleverandør av etiketteringsløsninger Nøytrale og fortrykte etiketter til konkurransedyktige priser Små og store leveranser tilpasset ditt behov Rask og pålitelig levering Vi lagerfører etikettene etter deres ønske Flere av FIAS-medlemmene er fornøyde kunder av oss i dag PSI er en av Skandinavias største aktører innen digitalog flexotrykk av etiketter. For mer informasjon, kontakt oss på tlf: 03254, eller les mer om oss på: www.psi.no Klimaanlegg Fryseutstyr Lakesprøyter for Kjøtt, Fisk og Fjærkre Terningkuttere Lakesprøyter SLITEDELER Hullskiver Kniver Sagblader KONTAKT OSS: 22 70 10 20 BESØK OSS PÅ STAND: D-347 CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX 22 70 10 29

INNHOLD The Road to Fosen 6 Norgeskjell 10 Frøken Fisk 14 Norsk sjømatnæring en viktig bidragsyter til verdiskaping og sysselsetting 16 Smittekilder for Listeria i lakse- og ørretnæringen 20 Slik blir den nye matmerkingen 24 Skala Fabrikk spesialisten på rustfritt stål 28 Advokatens hjørne: Vil oppdretterne våge å søke om utvidet MTB? 31 Studietur til sjømatmessen i Qingdao 32 Norsk laks til Sør-Afrika 34 Sjømatnæringens Rekrutteringsprosjekt 38 Rett fra rogna: Laksebransjen en ungdommelig og usminket bransje 40 Avanserte MS-analyser kan hente ut nye verdier i sjømat 42 Hygena 47 Kjøkkenbenken: Krabbecannelloni med syltet fennikel og sitrussjy 49 Mattilsynets vinterfisketilsyn i Nordland 2014 50 Kvalitetsinvestering 52 Holder laksen fersk i opptil en måned 54 FIASNYTT 57 SJØMATNYTT 60 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Jurgen Meinert Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT 4-2014

LEDER Det spises mer fersk fisk i Norge NorgesGruppen har i en brukerundersøkelse funnet at mer en fire av ti spiser mer fisk i dag enn for bare to år tilbake. Bare seks prosent av de som var med i undersøkelsen svarte at de spiste mindre av den ferske fisken. Det er særlig salget av laks som har økt, men også etterspørselen etter torsk vokser. Det at torsken kommer er gledelig for oss som er opptatt av at det spises mest mulig fisk. En kan jo ikke bare spise laks når en ønsker et fiskemåltid. Heia på torsken, og kanskje også på sei og kveite!!! Videre melder matvarekjeden at de fleste som ble spurt mener at økningen skyldes at produktene har blitt bedre og er lettere tilgjengelige. Nesten alle svarte at en av de aller viktigste årsakene til det økte konsumet var at fisk var viktig i familiens kosthold. Dette gleder meg ekstra husk at i familiene finnes det barn som vil være framtidens konsumenter av fisk. Holdningsskapende arbeid i familiene er kanskje det viktigste tiltak for å kunne øke konsumet i årene som kommer. I meldingen fra NorgesGruppen finner jeg også å lese at salget av fersk fisk i deres butikker er fem-doblet på 10 år. Totalt omsatte de i 2013 sjømat for hele 2,2 milliarder, og av dette utgjorde omsetningen i varegruppen fersk fisk 630 millioner. Selv for en stor matvarekjede er dette tall det ikke er til å kimse av. Samlet sett ble det handlet sjømat for 7,5 milliarder i Norge i 2013. Dette plasserer Norge, som marked, blant de 3 største i verden for de norske sjømatprodusentene. Med veksten vi ser i konsumet av sjømat i hjemmemarkedet kan det fort vise seg at Norge vil bli det største og viktigste marked vi har. Det er noe å ta med seg når Sjømatrådet skal planlegge nye kampanjer. Rundt 10 %, eller 720 millioner kroner, av det samlede sjømatsalg i Norge utgjøres i dag av sushi i en eller annen form. To tredeler av dette spises i restauranter og barer, resten fortæres hjemme. Sushien finnes også som take away og du kan til og med kjøpe produktet på 7-Elleven! Hvem hadde trodd det for noen få år siden. Siden 2010 har salget av sushiprodukter doblet seg i Norge. Ikke rart da at uttrykket «Sushi den nye tacoen» har oppstått. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det i første rekke er de unge som driver salget fram. Jeg tror ikke de vil slutte med å spise sushi når de blir gamle som meg. Jeg har tross alt spist rå sjømat nesten hele mitt liv, og har ikke tenkt å slutte før jeg må Til slutt vil jeg nevne en episode som utspant seg i en Remabutikk for et par år siden; Et ungt par som sto ved fiskedisken, kunne ikke enes om hvilket lakseprodukt de skulle ha til middag. Det sto mellom et loinsprodukt og porsjoner i skål. Da sier gutten; «Vi tar de begge, vi kommer til å spise de opp før datoen utløper allikevel». Til slutt vil jeg takke alle som har bidratt til å gjøre fersk fisk mere tilgjengelig for forbrukerne. Det vil alle tjene på både forbrukere, butikkjedene og de spesialiserte fiskehandlerne. Det tror nå jeg. Som kjent; «Regner det på presten, så drypper det på klokkeren». God seinsommer til alle fiskespisere! NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT 4-2014 5

Brandsfjorden Krifo Fisk AS. The Road to Fosen Stort sett er det bra å være fagsjef i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, NSL. Noen ganger er det enda bedre, for eksempel hvis man kan kombinere medlemsbesøk med godt vær, fine veier og motorsykkel. Artikkelforfatterne Sæther og Meinert. I lengre tid har 2 fagsjefer i NSL planlagt en tur med besøk hos Kråkøy Slakteri og Krifo Fisk på Roan. På turen tilbake skal det stoppes hos Norgeskjell i Åfjord. Fosenhalvøya på nordvestsida av Trondheimsfjorden utgjør en naturlig avgrenset geografisk enhet. Det som gjør området så spennende er de store variasjonene, i så vel landskap som bosetting og næringsmønster. Fosen er kontrastenes land. Fra kystlandskap med skjærgård, lyngheier og lune fjorder kan du på få kilometer nå vakre fjell og daler. Mellom ytterpunktene finner du kulturlandskap, skoger, våtmarksområder, ville elver og stille bekker og vann. Og været skifter like fort som terrenget. Det store artsmangfoldet innen dyre-, fugle- og planteliv imponerer, og bidrar til å gjøre Fosen til et fascinerende turterreng. Den egentlige navn stammer fra øya og gården Fosen i Ørland kommune. Navnet kommer av norrønsk, Folgsen, og betyr gjemmested. Sikkert interessant for mange er også det faktum at Fosen kan framvise noen av de eldste sporene etter mennesker i Norge, faktisk mer enn 11 000 år gamle. Det er et allsidig næringsliv som preger Fosen i dag. Fra enkle mekaniske virksomheter til høyteknologiske bedrifter med strenge krav til produksjons- og produkt- 6 NORSK SJØMAT 4-2014

TEKST OG FOTO: KRISTIN SÆTHER OG JURGEN MEINERT Notseiproduksjon hos Krifo Fisk AS. kvalitet. Men landbruk og fiske er fortsatt viktig for alle 7 kommunene i regionen. Framover vil utviklingen av eksisterende og nye havbruksnæringer bli svært viktig. Fosen med sin lange kystlinje kan ha større muligheter innen disse næringene enn de fleste andre regioner. Krifo Fisk I Roan kommune, ytterst ved Brandsfjorden og med kort avstand til fiskefeltene i Midt- Norge ligger Krifo Fisk AS. Som for de fleste fiskemottak i regionen har det ikke alltid vært lett for bedriften å overleve. Bedriften er et tradisjonelt hvitfiskmottak. I tillegg driver Krifo to mottaksstasjoner, en i Trondheim og en i Vallersund på Fosen. Vi har drevet såpass lenge at vi har sett forandringene i tilgang på råstoff på kysten. Råstofftilgangen er en sum av tilgang på fisk og tilgang på fiskere til å fiske den, forklarer Jon Forfood, daglig leder og gründer av Krifo Fisk AS. Bedriften har vært et rent fiskemottak og har slitt de siste 6-7 årene med synkende tilgang på råstoff. Strukturering av fiskeflåten, forgubbing av fiskere og selvsagt en nedgang i lokale fiskebestander har nærmest halvert volumet av fisk siden 2007 til i dag. Taretråling og prøvefisket etter rødåte rett utenfor stuevinduet til folk bidrar ikke heller til et løft i dagens situasjon. Men selv om utviklingen er ugunstig gjør bedriften ting for å bøte på dette. Vi prøver akkurat nå å komme oss inn i detaljhandelen med foredlede varer. På denne måten prøver vi å få mer igjen for hvert kilo fisk vi får inn over kaia vår, sier Forfood, og legger til at forbrukerne i nærområde endelig får kjøpt fiskeprodukter basert på ferskest mulig fisk og lokal tradisjon. Krifo Fisk AS produserer alle typer fiskemat, røkte produkter, filet av fersk fisk og lutefisk for Fosninger og hele regionen Midt-Norge. Dette er imidlertid ikke nok. I tillegg til mer videreforedling av hvitfisk har bedriften satset frisk imot ny produksjon. Vi har siden 2013 kjøpt notsei for foredling. Vi flekker og salter for bruk i Afrika. Sammen med vår partner, Korsneset Klippfisk AS, satser vi veldig ambisiøst på dette produktet framover, forteller Forfood. Potensialet er stort. Vi ligger veldig nært fiskefeltene og etterspørselen etter dette produktet er for tiden meget god, sier han. Dette er en stor satsing for en liten bedrift som i sesongen sysselsetter 35 personer og som så langt i år har håndtert nesten 2500 tonn notsei. For Roan kommune er dette en kjærkommen satsing i et ellers relativ næringsfattig område av kongeriket. Den eneste skyen på himmelen er at vi er helt avhengige av at vi ikke blir skviset ut av næringen pga. forvaltningen av seibestanden, sier Forfood. I Midt-Norge har vi en dispensasjonskvote for sei under 40 cm. Heldigvis har vi ikke hatt problemer med håndtering av denne, men det trenger ikke være slik neste år. Men vi satser videre på notsei og vil i fremtid også videreforedle biprodukter av denne. Vi håper fiskeriforvaltningen vil være så fleksibel at vi kan ta del i dette fisket som for øvrig et det eneste sesongfiske i denne landsdelen. Det er ikke for mye å si at notseiproduksjonen holder i dag liv i Krifo Fisk AS på Roan, avslutter Jon Forfood. NORSK SJØMAT 4-2014 7

Daglig leder Roger Sørgård Kråkøy slakteri Kråkøy slakteri AS ligger på Hongsand i Roan kommune, i enden av en smal og kronglete vei ut mot yttersida av Roan kommune. Bedriften ble etablert av Ole Sørgård i 1973, og startet da som et fiskemottak. Senere fikk bedriften både laksekonsesjon og etablerte lakseslakteri, i tillegg til fiskemottaket. I dag driver bedriften slakteri for lakseoppdrettere i Åfjord og på Frøya. I dag er det sønnen Roger Sørgård som har overtatt driften av Kråkøy Slakteri. Bedriften har i dag 50 ansatte og kan slakte 100 tonn laks pr. dag. Laksen fraktes til slakteriet med brønnbåter og holdes der i ventemerder fram til slakting. -Det går i gjennomsnitt 5 vogntog med laks ut fra slakteriet pr dag. I tillegg kommer 3 vogntog pr. dag med emballasje. Veiene utover hit er en utfordring på vinteren! sier Roger Sørgård. Fra sommeren 2013 ble det knyttet stor usikkerhet til videre drift i selskapet. Slakteriet fikk da ikke ta imot fisk fra den ene av sine leverandører, siden fisken hadde fått sykdommen PD (Pancreas desease). Roan ligger nemlig nær grensen til det som defineres som PD-sonen i Midt-Norge. Frykten er at PD skal spre seg videre nordover fra Midt-Norge. Kapasiteten på slakteriet var imidlertid ikke stor nok til å slakte direkte fra brønnbåter, og Mattilsynet ville ikke tillate at fisken ble satt i ventemerder på grunn av smittefaren knyttet til dette. Denne situasjonen tvang bedriften til å se på nye driftsløsninger. Resultatet ble et prosjekt for utvikling av en teknologi med lukkede ventemerder i sjø. Totalt dreier det seg om en investering på 9,8 millioner kroner i form av nødvendig utstyr og bistand. Av dette har selskapet fått 2,8 millioner kroner i tilskudd gjennom SkatteFunn-ordningen i regi av Innovasjon Norge. Resten er lån fra Sparebank1 og Innovasjon Norge. Systemet med lukkede ventemerder, som selskapet skal investere i, er en presenningsløsning over to bur. Kapasiteten til sammen er på 150 tonn fisk. Vannet som pumpes inn og ut av det lukkede systemet blir behandlet. Det er Xylem som leverer utstyret til pumper og vannbehandling, mens Botngaard AS, som også er etablert på Fosen, leverer presenningen.storvik leverer utstyr til overvåkning og O 2 -tilsetning. I tillegg skal SINTEF bistå i prosjektet når det gjelder fiskekvalitet- og velferd. Sørgård forteller at det er kjente komponenter som er med i prosjektet, men beskriver det likevel som et slags pilotprosjekt. Målet er å få på plass en ny solid slaktelinje, helt fra lukket ventemerder, med behandling av spylevannet som benyttes under slaktingen. Dette er framtidsrettet og vil gjøre bedriften mer uavhengig i forhold til mulige framtidige sykdomsutbrudd på oppdrettslaks. Mens selskapet ventet på å få den nye teknologien på plass, kom slakteriet også omsider i drift igjen på senhøsten 2013. Dette er spesielt velkommen i kommunen. Med sine 35 årsverk er bedriften den største private arbeidsplassen i Roan kommune. Kråkøy slakteri på Hongsand. 8 NORSK SJØMAT 4-2014

NORSK SJØMAT 4-2014 9

Ca 1 år gamle blåskjell på samlere. Ute på feltet. Historie Åfjordskjell AS ble stiftet 12. juni 1983 av en gjeng entusiaster i Åfjord, som startet produksjon av blåskjell. Produksjonen foregikk i leide lokaler på Monstad. I 1992 flyttet virksomheten til en gammel gård i Arnevika som ble bygd om til skjellpakkeri. Mot slutten av 1990-tallet var det stor tro på utvikling av nye arter i oppdrett i Norge. Over hele landet ble det investert mye i utviklingen av nye arter i oppdrett, som torsk, kveite, steinbit og skjell, både fra det offentlige og fra private. Åfjordskjell flyttet inn i nye lokaler i 1999, hvor produksjonen fortsatt foregår i dag. I 2001 utvidet de pakkeavdelingen og nye maskiner ble installert. I mai 2004 gikk Ivar Koteng inn som ny eier da han kjøpte til sammen tre skjellbedrifter i Åfjord. Bedriften har siden den gang hatt stor utvikling. Markedet er både innenlands og utenlands, i hovedsak Europa. Målet er å få større markedsandeler. Som en del av den internasjonale satsingen Norgeskjell endret bedriften navn til Norgeskjell i årsskiftet 2010/2011. En mener at det nye navnet vil bli enklere å markedsføre og uttale for internasjonale kunder. Fabrikken ligger naturskjønt til innerst i Åfjorden ved utløpet av Sørdalselva. Her sørger 14 produksjonsansatte for stabil og kvalitetsmessig drift året rundt. Dette pakkeriet er et av kun 2 pakkerier i Norge. Begge ligger på Fosen i Trøndelag. Norgeskjell har kjøpt opp flere konkursbo fra dyrkere langs hele kysten, samt at de dyrker skjell på flere lokaliteter i Åfjord. I tillegg er det inngått samarbeid med dyrkere som har tilhold andre steder i Norge hvor det er mulig å produsere kvalitetsskjell. Dyrkingen Det finnes tre forskjellige dyrkemåter for blåskjell; påler, bunnkultur og hengekultur. I Norge er hengekultur mest utbredt. 10 NORSK SJØMAT 4-2014

TEKST OG FOTO: KRISTIN SÆTHER OG JURGEN MEINERT Vasket, sortert og klare til bruk. Dyrking på påler er mye brukt der det er stor tidevannsforskjell, f.eks. i Frankrike. I Norgeskjell benyttes hengekultur på alle anleggene. Samlerne og vekstmediet er i deres tilfelle tau som henger ned fra ei bæreline. Denne holdes opp med bøyer (200 l fat i plast). Samlerne går ca 4,5 m dypt. For å holde tauene nede brukes stålsøkker. Et slikt flytende anlegg vil holde skjellene i konstant høyde uavhengig av tidevann. Selv om man har en hovedgyting om våren, gyter blåskjellene gjennom hele sommeren til ut i august. Et skjell kan gyte 10 millioner egg. Larvene lever de første dagene fritt i vannmassene. Som 0,3 mm lang yngel setter de seg på fast underlag. Blåskjellyngel fester seg til samlerne med byssustråder. Det kan feste seg svært mange skjellyngel på en samler, og for at det skal bli plass nok til dem når de blir større må de flyttes over på vekstmedier. Etter en periode på ca 12 mndr i sjøen er samlerne fulle av små blåskjell. Samlerne tas da opp og flyttes over på vekstmedier. Et nett holder de små skjellene tett ved vekstmediet til de har festet seg. Dette nettet oppløses i sjøen etter en kort periode. Etter denne røktingen står skjellene i sjøen i om lag 2 år. Produksjonstiden avhenger av næringstilgangen på lokaliteten, og av ønsket størrelse på skjellene ved høsting. I Åfjord tar det ca 3 år fra yngelen setter seg på tauet til at den kan høstes. Blåskjellene høstes i "big bags". På land blir skjellene lagret i kar med rennende sjøvann inntil de blir solgt. Blåskjellene tømmes i produksjonslinja, hvor de blir vasket, renset og skilt fra hverandre. Skjellene sorteres etter tykkelse. Ca 65% av skjellene som høstes inn blir pakket for salg, mens småskjellene settes ut i sjøen igjen. Norgeskjell pakker i dag både i nett og vap-pakker, og produktene pakkes både med kundenes varemerker og med Norgeskjell sitt eget varemerke. Omsetning Produksjon av blåskjell i Norge har nok vært større tidligere, men det har aldri før vært pakket mer skjell i Norge. Tidligere var det mye bulksalg som dro opp volum. Omsetning i 2013 var på 713 tonn. Av dagens produksjon går 75 % til salg innenlands. 25 % eksporteres. I 2014 forventes et volum på i overkant av 900 tonn. Dette kunne trolig vært godt over 1000 tonn om en ikke hadde vært forsiktig med tanke på å ha nok skjell tilgjengelig også i 2015. -Vi må selvfølgelig tenke langsiktig her, sier driftsleder Roar Olsen. Norgeskjell er ikke etablert for kortsiktig gevinst. Mellomlagring av blåskjell. Driftsleder Roar Olsen Norgeskjell har også tatt ansvar for opprydding etter skjelldyrkere som har gått konkurs. - Vi driver i næringa fordi vi har tro på den, påpeker Olsen. - Med langsiktig satsing er det viktig å bygge markeder ut i fra at vi kan levere både i dag og på lengre sikt. Samtidig bygger vi bedriften i samme takt. En jevn vekst gjør oss best i stand til å ta vare på arbeidsstokken vår, som til nå har vært fantastisk stabil, sier Olsen. NORSK SJØMAT 4-2014 11

Ansatte I takt med økende omsetning har også arbeidsstokken blitt utvidet. I 2003 hadde bedriften en omsetning på 193 tonn og 7 ansatte. I dag har Norgeskjell vel 20 ansatte. Det forventes at dette vil øke videre til i overkant av 40 innen 2018 basert på dagens prognoser. Arbeidsstokken til Norgeskjell har vært stabil. Arbeidsmiljøet er godt, og består hovedsakelig av lokale damer. Pauserommet bærer da også preg av dette. Her er det ingen kalenderpiker på veggen. Derimot et innrammet bilde av programleder Jon Almås. Videre utvikling Norgeskjell deltar i flere innovative prosjekter som også er på siden av det å produsere blåskjell til konsum. F.eks. å se på avfall fra blåskjellproduksjonen som agn til krabbefiske. Samtidig er det fortsatt nok utfordringer å gripe fatt i innen selve blåskjellproduksjonen. Det er en utfordring for oss å skaffe nok skjell til et raskt voksende marked, forteller Olsen. Spesielt det russiske markedet har stor etterspørsel. -Norske skjell har høy kvalitet og god smakelighet, fremholder Olsen. Og da er det ikke underlig at Fornøyde ansatt en viktig ressurs for Norgeskjell. etterspørselen øker. Det blir viktig for oss framover å få til en forutsigbar produksjon, og tenke langsiktig sier Olsen. Tilgang til arealer kan være en utfordring i enkelte områder. Det er jo galskap at vi ikke bruker større arealer til å dyrke havet. Blåskjelldyrking er en veldig høy produksjon av høyverdig marint protein pr. arealenhet, sier Olsen. Dette handler om politisk vilje. Samtidig må bedriften ha flinke medarbeidere, tro på det vi gjør, engasjement og kompetanse. Vi må bygge stein på stein, vi må våge å tenke stort, men samtidig være realistiske, og vi må ha finansiering. Etter Norsk Sjømat sitt besøk hos Norgeskjell sitter vi igjen med et inntrykk av at det meste av forutsetningene er på plass for en god utvikling av Norgeskjell, til beste for både eiere, ansatte og samfunnet. Blåskjell I Norge er blåskjell utbredt langs hele kysten, ofte i store belter i fjæresonene, helst litt inne i beskyttede lokaliteter med noe ferskvannspåvirkning. I Europa er blåskjell utbredt fra Nord-Spania i sør til Kvitsjøen i nord. Arten er nylig også funnet på Svalbard, og det er stilt spørsmål om dette er et resultat av endring i klima. Blåskjellene lever av alger og bakterier og rester av døde planter og dyr. Skjellene spiser og ånder ved å pumpe sjøvann med gjellene, opp til 60 liter i døgnet. Plankton fanges og føres inn til munnen. Det er i produktive områder rapportert tettheter på flere tusen blåskjell per kvadratmeter, og produksjonen er sammenlignbar med høyproduktive systemer som regnskog og tareskog. Blåskjellet vokser på temperaturer fra +1 til +25. Det ideelle er fra 10-15 grader. Blåskjellet gyter ved ca 10 grader. Da kan opp til 10 millioner egg pr. skjell slippes fri. Imidlertid dør eggene om de ikke blir befruktet innen 4 timer etter gyting. Etter noen dager setter blåskjell-larvene seg fast til underlaget (stein, grus, tauverk, tre osv) på 2-15 meters dyp, hvor de holder de seg fast med byssustråder som de spinner og fester seg med. Blåskjellets høye toleranse for ekstreme miljøforhold (temperatur, saltholdighet og tørrlegging) gjør at det også kan trives på andre dyp og i områder hvor det naturlig ikke forekommer. Den naturlige utbredelsen i dypet er typisk regulert av biologiske faktorer, som predasjon og konkurranse. Eksempler på rovdyr (predatorer) som begrenser utbredelsen under tidevannsbeltet er sjøstjerner, krabbe og snegl. I fjordene kan man få bunnslåing på samlere helt ned på 15 20 meters dyp, mens det ved kysten er betydelig grunnere bunnslåing, ofte bare et par meter eller grunnere. Totalt i verden dyrkes det 1,5-2 millioner tonn blåskjell årlig, og en tredjedel av denne produksjonen skjer i Europa. I Norge er blåskjellnæringen fortsatt i en utviklingsfase, til tross for at vi produksjonsmessig har det største potensialet i Europa. 12 NORSK SJØMAT 4-2014

Norsk Kulde er en av Norges ledende leverandører av industriell kulde- og varmepumpeteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. Egenskaper Stalam tineteknologi: Tineprosess på kun få minutter Uniformt resultat Ingen avrenning Null bakterievekst Kontinuerlig prosess Kostnadseffektiv INDUSTRIELLE KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER FOR NÆRINGSMIDDEL OG PROSESSINDUSTRI Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon av teknologien. Tlf : 67 53 29 70 e-post: post@navestad.no Hjemmeside: www.navestad.no Kirkeveien 59, 1363 Høvik NORSK SJØMAT 4-2014 13

27. februar åpnet Frøken Fisk, en ny fiskehandler i OTI-senteret på Orkanger. Frøkenen bak er Linda Gitlesen, ei tøff frøken med et stort hjerte og lang erfaring, som brenner for faget og menneskene rundt seg. Linda startet å jobbe med fisk i 1995, den gang på Meny i Østerås. Etter den tid har hun flyttet litt på seg og vært innom Meny Oppsal og Meny Helgerohallen før hun tok turen til Trøndelag og Mega Orkanger, hvor hun i 2006 tok fagbrev som fiskehandler og butikkfagbrevet. I 2009 tok hun også svennebrev som butikkslakter. På Orkanger har hun jobbet for både Meny og Ica i tillegg til Coop Mega. ICA på OTI-senteret, som var hennes siste arbeidsgiver, la ned i august 2013 og da tok hun fatt i tidligere drømmer om å starte for seg selv. Frøken Fisk ble til Så i februar 2014 var lokalene ferdig og Linda var klar for den store åpningshelgen. Tiden etter åpning har vært hektisk. Orkangers innbyggere har ønsket Frøken Fisk velkommen på en god måte. I tillegg til seg selv har hun en lærling på heltid samt to deltidsansatte og sommerhjelp. I tillegg til fersk fisk har Linda mange andre spesialiteter i butikken, delikatesser, krydder, sjokolade og spesialiteter fra lokalprodusenter for å nevne noen. Hun ønsker at lokalprodusentene skal kunne bruke butikken som et utstillingsvindu for sine produkter og stiller gjerne med plass for demonstrasjoner og smaksprøver. Til sultne lunsjgjester har hun et godt utvalg av ferdige varme produkter, hun lager ferdigmat, supper og gryter selv. Salget av 14 NORSK SJØMAT 4-2014

TEKST OG FOTO: KARI MERETE GRIEGEL fisk utgjør 30-40 % av omsetningen. Det samme gjør også lunsjomsetningen, hvor pizzabagetter er svært populært. Ca. 6500 stykker har det blitt siden oppstart sier Linda når Norsk Sjømat er på besøk. Ønsker å hjelpe Lindas hjertesak er å hjelpe andre tilbake i arbeid. Hun mener det er viktig å gi folk en sjanse til å komme på rett vei igjen. Nå samarbeider hun både med NAV og Matfaglinja i Meldal og ønsker å bidra til at flere kommer tilbake i arbeid med arbeidstrening hos Frøken Fisk. Jeg fikk selv en ny sjanse en gang og det var redningen for meg, på denne måten kan jeg gi litt tilbake sier Linda. NM og Nordisk Linda har vært en entusiastisk deltaker i Norgesmesterskapet i Sjømat og hun har deltatt flere ganger i Nordisk Mesterskap i Sjømat. Første gang hun konkurrerte i NM var i 2008 og endte da opp på 4. plass. Siden da har hun deltatt hvert år bortsett fra i 2011 og 2012. I 2009 ble hun norgesmester for første gang. I 2010 ble det bronse i NM og gull i Nordisk Mesterskap. I 2012 fikk hun bronse i Nordisk og i 2013 ble hun norgesmester igjen. Linda konkurrerer for å holde seg oppdatert på mattrender og mener det er viktig å vedlikeholde fokus på det hun driver med. En annen grunn til at hun deltar er miljøet, eller fiskefamilien sin som hun kaller det. En familie hun er stolt av å være en del av. For henne gir resultater i mesterskap en bekreftelse på at hun fortsatt er bra nok. Hun har lagt ned mye tid på konkurransene og pusher seg selv for å oppnå resultater. Hun takker tidligere arbeidsgivere for god støtte og muligheten til å trene i forkant av konkurransene. Spesielt i 2010 da hun ble nordisk mester. Som norsk mester 2013 skal hun igjen prøve seg i det Nordiske Mesterskapet og konkurrere mot svenske og danske fiskehandlere. Denne gangen stiller hun sammen med Kent-Arild Løkken som i 2012 ble norsk mester mens han var lærling hos Linda. Konkurransen arrangeres på Matstreif i Oslo lørdag 13. september. Dette blir min siste konkurranse tror jeg, sier Linda med et lurt smil. Jeg ønsker heller å trene opp og motivere lærlingen min Yvonne Røe til å delta i NM i 2015. Men først skal jeg gjøre alt for å få en medalje i Nordisk, sier Linda. Fremtiden Butikken er Lindas våte drøm og her ønsker hun å bli pensjonist. Hun gleder seg til sin første jul i butikken og håper på en god utvikling for OTI-senteret. Vi er en stor og flott familie på OTI-senteret. Vi har noen ledige lokaler og håper å få inn flere spennende butikker, sier Linda. Hun ønsker seg også flere lærlinger og ønsker å knytte til seg flere lokalprodusenter. Jeg bor jo i smørøyet for god lokalmat, avslutter Linda. Norsk Sjømat ønsker Frøken Fisk alt godt for fremtiden og følger spent med på Nordisk Mesterskap i september. NORSK SJØMAT 4-2014 15

AV KRISTIAN HENRIKSEN OG TRUDE OLAFSEN, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Norsk sjømatnæring en viktig bidragsyter til verdiskaping og sysselsetting langs kysten og i Norge forøvrig SINTEF har siden 2003 undersøkt betydningen av norsk sjømatnæring for norsk økonomi. Analysene har gitt en sammenlignbar tidsserie som strekker seg fra driftsår 2004 fram til 2012 og viser utviklingen i norsk sjømatnæring og dens betydning for norsk brutto nasjonalprodukt (BNP) og for norsk sysselsetting. Årets nasjonale analyse tar for seg årene 2011 og 2012 og den er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. I våre undersøkelser er alle disse inkludert og vi har estimert hvilken effekt bortfallet av norsk sjømatnæring vil ha for norsk økonomi og sysselsetting. Videre er våre analyser en form for minimumsanslag da induserte virkninger og tilbudssidevirkninger ikke er medregnet. Se faktaboks for mer informasjon. Figur 1 Norsk sjømatnæring en innholdsrik bransje Ofte forbindes norsk sjømatnæring kun med fiske/fangst, oppdrett, fiskeforedling og eksport/handelsledd kjerneaktivitetene i norsk sjømatnæring. Det er her viktig å ha med seg at norsk sjømatnæring er mer omfattende enn som så, og inkluderer også et stort omfang av leverandører og underleverandører. Alle disse er i mer eller mindre grad avhengige av aktiviteten som oppstår i kjernevirksomhetene og bidrar selv til både verdiskaping og sysselsetting, ofte ute i distriktene. Dette kan være alt fra klassiske leverandører som fôrprodusenter, verftsindustri og utstyrsleverandører til generelle leverandører som alle virksomheter trenger, herunder revisor, elektriker og teletjenester (Figur 1). Leverandørindustrien tilknyttet norsk sjømatnæring kan deles inn i tre grupper: Gruppe 1: Klassiske leverandører av varer og tjenester til sjømatnæringen Gruppe 2: Generelle leverandører der sjømatnæringen kjøper mye og stort Gruppe 3: Generelle leverandører som enhver leverandør trenger Nasjonal verdiskaping Ser en på hele den norske sjømatnæringen, da inkludert leverandører og underleverandører, skapte den et samlet bidrag til BNP på 46,5 milliarder kroner i 2012. Av dette sto kjerneaktivitetene, fangst, oppdrett, fiskeindustri og eksport-/handelsledd for tilnærmet 22,5 milliarder kroner (Figur 2). I tidsperioden 2004-2012 har verdiskapingen fra norsk sjømatnæring hatt en klar stigende trend (målt i løpende priser), men med svingninger i verdiskapingen fra kjerneaktivitetene. Disse svingningene henger sterkt sammen med prisutviklingen for vill- og oppdrettet fisk og antall tonn fanget og oppdrettet fisk. Fra 2004-2006 steg verdiskapingen i sjømatnæringens kjerneaktiviteter, for så å falle igjen i årene 2006-2008. Fra og med 2008-2011 steg verdiskapingen betraktelig og 2011 var det året hvor det er målt høyest total verdiskaping fra norsk sjømatnæring med et bidrag til BNP på 48,8 milliarder kroner. Ser en til leverandørindustrien, her presentert som ringvirkninger, har denne hatt en stigende trend i hele tidsperioden fra 2004-2012 og verdiskapingen(målt i løpende priser) er tilnærmet doblet. Med andre ord, selv om sjømatnæringens 16 NORSK SJØMAT 4-2014

sykliske natur skaper variasjon i den totale verdiskapingen, gir kjernevirksomhetens økte aktivitet opphav til økende verdiskaping i det øvrige norske næringslivet (Figur 3). For 2012 skapte 1 krone i verdiskaping fra kjerneaktivitetene mer enn 1 krone i verdiskaping i annet norsk næringsliv. De tre næringsgruppene som kjernevirksomhetene skaper størst ringvirkninger i er: Fiskefôrproduksjon Varehandel Faglig, rådgivende og teknisk tjenesteyting Sysselsetting I 2012 sysselsatte norsk sjømatnæring tilnærmet 47 400 normalårsverk, hvorav tilnærmet 23 500 normalårsverk ble skapt i kjerneaktivitetene. Med andre ord skaper aktiviteten i kjernevirksomheten flere årsverk i annet norsk næringsliv enn i egen virksomhet. Denne aktiviteten er ofte, som selve kjernevirksomhetene, lokalisert ute i distriktene. Verdiskaping per årsverk Med utgangspunkt i at arbeidskraft er en knapp faktor for Norge og norsk næringsliv er verdiskaping per årsverk et godt mål for sammenligning av ulike næringers betydning for Norge. I undersøkelsen brukes det en næringsinndeling på 50 næringsgrupper i Norge. Gjennomsnittlig verdiskaping per årsverk for Fastlands-Norge var i 2012 på tilnærmet 830 000 kroner. De tre kjerneaktivitetene, Fiske og fangst, Akvakultur og Fiskeindustri, hadde en verdiskaping per årsverk på henholdsvis 1 210 000 kroner, 970 000 kroner og 680 000 kroner. I næringsgrupperingen på 50 næringer blir dermed kjerneaktivitetene rangert på niendeplass, fjortendeplass og trettiførsteplass. I 2010 var Akvakultur rangert som tredje beste næringsgruppe og nedgangen til 2012 skyldes i stor grad reduksjon i lakseprisene. I 2013 var lakseprisene betydelige høyere og de er fortsatt høye i 2014. Vi forventer at akvakultur vil stige på rangeringen for disse årene. Sammenligner en seg med andre primærnæringer som blant annet Skogbruk, Jordbruk og Trelastindustri har Fiske og fangst og Akvakultur de to høyeste verdiskapingene per årsverk (Figur 4). Årsverk / Millioner NOK 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Figur 2 Millioner NOK Figur 3 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Fastlands-Norge Trelast- og trevareindustri Betydningen av norsk sjømatnæring 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012* 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012* Skogbruk Fiskeforedling Akvakultur Fiske og fangst Næringsm.ind. Årsverk Bidrag til BNP Bidrag til BNP, kun ringvirkninger 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012* Verdiskaping per årsverk i millioner NOK Jordbruk, jakt og viltstell 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 Figur 4 Ringvirkninger Eksport-/ handelsledd Fiskeforedling Oppdrett Fangst Ringvirkninger 2008 2009 2010 2011 2012* NORSK SJØMAT 4-2014 17

Betydning for distrikts-norge? Norsk sjømatnæring har historisk sett vært svært viktig for sysselsetting langs kysten. I 2012 ble det gjennomført en regional analyse av norsk sjømatnæring, og analysen ble finansiert av Næring- og fiskeridepartementet. Analysen undersøkte hvordan innkjøpsstrukturen til norske sjømatbedrifter fordelte seg - herunder hvilken betydning innkjøpene bedriftene gjør har for næringsliv i egen region, i andre kystregioner og for landet forøvrig. Regionene i analysen var Nord-Norge - Nordland, Troms og Finnmark, Midt-Norge - Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal, Vestlandet - Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland og Resten av landet. Analysen viste at kun tilnærmet 30 prosent av ringvirkningene, målt i bidrag til BNP, tilfalt Resten av landet, mens hele 2/3 tilfalt egen region eller de to andre kystregionene. Vestlandet er den regionen hvor størst andel av ringvirkningene tilfalt egen region (54 %), mens det i Nord-Norge og Midt-Norge tilfalt tilnærmet like stor andel til egen region, ca 30 prosent av ringvirkningene. Det er nå gjennomført en oppdatert analyse og resultatene fra disse vil bli lansert i løpet av tredje kvartal 2014. Foreløpige resultater viser at innkjøpene fra norske sjømatbedrifter i stadig større grad gjennomføres i egen region. Med andre ord er betydningen av å ha virksomheter med aktivitet innenfor fiskeri, akvakultur og fiskeindustri i egen region blitt enda viktigere da de skaper i økende grad opphav til lokale og regionale arbeidsplasser og økt verdiskaping hos sine leverandører og underleverandører. Antall bedrifter (fiskere inkludert) har blitt færre, men de bidrar mer til BNP og skaper flere arbeidsplasser enn tidligere. Det kanskje viktigste av alt er at dette skjer i lokalsamfunn der det ikke er fullt opp med alternative arbeidsplasser. Verdiskaping bidrag til BNP Bidrag til BNP eller bruttoprodukt er et verdimål i nasjonalregnskapet og et begrep som beskriver den verdiskaping næringen representerer. Begrepet verdiskaping blir i dagligtale brukt på mange forskjellige måter, men i denne sammenheng menes, litt forenklet, godtgjørelse til arbeid og kapital, i nasjonalregnskapet kalt bruttoprodukt. Normalårsverk Sysselsetting måles i denne undersøk-elsen i form av normalårsverk. Et normalårsverk omfatter heltidssysselsatte pluss deltidssysselsatte, omregnet til heltid. En kan også si at dette omfatter beregnet antall personer som jobber fulltid (normaltimeverk er tilnærmet 1800 timer per år). Induserte virkninger Virkninger som oppstår som følger av at ansatte i norsk sjømatnæring mottar lønn og benytter denne til å kjøpe varer og tjenester. I tillegg betales det inn skatter og avgifter til det offentlige både av arbeidstakere og bedrifter Tilbudssidevirkninger Dette er eksterne økonomiske virkninger som ligger utenfor selve verdikjeden. Herunder blant annet aktivitet som indirekte oppstår som følger av aktivitet i norsk sjømatnæring. For eksempel etablering av infrastruktur. Undersøkelsen er gjennomført av: SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn, med støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond. Rapporten kan lastes ned her: http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectnumber=900899 Kontaktperson: Kristian Henriksen, mobil 977 82 087, e-post: kristian.henriksen@sintef.no Referanse: Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012. SINTEF Rapport A26088 Kompetansebedrift Produktutvikling Drifting kvalitetssystem Skreddersydde løsninger Njord Solutions AS Telefon: 91668944 E-post: post@njordsolutions.no www.njordsolutions.no MØT OSS PÅ NOR-FISHING 2014 Under hele messen treffer du oss på stand D-347 Velkommen 18 NORSK SJØMAT 4-2014

PROSESSERING - PAKKING-VASKING-KONTROLL Nordic Supply System AS, 6260 SKODJE Tel: + 47 70 24 45 00 Mail: adm@nordicsupply.no www.nordicsupply.no Thermoli Flip-Box foldbare termokasser Optimal sikkerhet for transport og oppbevaring av temperaturfølsomme varer. Anvendelse Termo-/transportkasser til alle slags temperaturfølsomme varer og næringsmidler, herunder slakteri- og meierivarer, ferdigretter, fisk, frukt, grønnsaker, medisinalvarer mv. Hygiene Oppfyller HACCP standard Er LGA testet Er matvaregodkjent Logistikk Termokassene kan stables for lettere transport og oppbevaring. Kan foldes sammen ved tom oppbevaring = 60% plassreduksjon. Arbeidstemperatur fra -20 til +85 C. Materiale Fremstilt i rent EPP materiale. Miljø Produsert av 100% miljøvennlig og gjenvinnbar plast. PURE PACKAGING Thermoli Flip-Box Premium line Thermoli Flip-Box Classic line Thermoli Flip-Box foldet sammen Nopla AS Pilegrimsvegen 3, 2337 Tangen Tlf. 911 36 462 Mail: roar@nopla.no Tlf. 992 47 237 Mail: ulf@nopla.no www.nopla.no NORSK SJØMAT 4-2014 19

Foto: Solveig Langsrud/Even Heir Smittekilder for Listeria i lakse- og ørretnæringen Listeria er en gruppe bakterier som er naturlig forekommende i mange miljøer. De kan finnes i jord, vann, dyr og mennesker. Bakterien har evne til å kunne etablere seg i matproduksjonsmiljøer og dermed smitte produktene i produksjonen. Bakterien kan vokse helt ned mot frysepunktet og en bestemt art, Listeria monocytogenes, kan forårsake alvorlig matbåren sykdom. Listeria er en stor utfordring for mange matprodusenter, og særlig for produsenter av langtidsholdbare, spiseklare produkter som ikke varmebehandles før konsum (f.eks. røkt laks/ørret). Kontroll med Listeria i lakse- og ørretnæringen (heretter kalt laksenæringen) er en stor utfordring. Mange produsenter opplever at Listeria påvises ved rutinemessige prøvetakinger i anlegget, men uten at noen opplagt smittekilde kan avdekkes. Gjennom prosjektet «Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen» er det blitt foretatt systematisk prøvetaking for å kartlegge smittekilder og smitteveier i produksjonskjeden for laks og lakseprodukter. Fire prosesseringsanlegg for laks og ørret (to slakterier og to røykerier) har bidratt i dette arbeidet. Kunnskap om smittekilder i egen produksjon er vesentlig for å avdekke problemområder slik at tiltak kan settes inn. I denne artikkelen beskrives viktige smittekilder for Listeria i laksenæringen og faktorer som virker inn på etablering av Listeria i potensielle problemområder. 20 NORSK SJØMAT 4-2014

[ ] TEKST: EVEN HEIR OG SOLVEIG LANGSRUD, NOFIMA AS Viktige smittekilder for Listeria Man har etterhvert fått god kunnskap om viktige Listeria-smittekilder, og lister over typiske problemområder er gitt i flere internasjonale veiledere. Ved overvåking skiller man ofte mellom miljøprøver, kontaktflater (overflater i direkte kontakt med råvaren eller produktet) og råvarer. De to sistnevnte smittekildene er assosiert med høyest sannsynlighet for Listeria på produktet og må prioriteres. Konkrete eksempler innen ulike kategorier av smittekilder er gitt under. Det er viktig å være klar over at en enkel påvisning av Listeria i et prøvepunkt ikke nødvendigvis betyr at man har et Listeria-problem, men at ytterligere undersøkelser bør gjennomføres. Miljø. I mange anlegg påvises Listeria hyppigst fra såkalte miljøprøver. Dette er prøvepunkter i produksjonsmiljøet som ikke er i direkte kontakt med produktene som sluk, gulv, styringspaneler, stativer, hjul på traller, fotmatter, kondensdrypp over produksjonslinjen, vegger og utstyr for renhold og vedlikehold. I våre undersøkelser ble Listeria påvist hyppigst i sluk og fra prøver knyttet til gulv (gulv, hjul på traller, fotmatter, fottøy; se Tabell 1 for oversikt). Påvisning i sluk og gulv bekrefter at det er Listeria i anlegget. Disse prøvestedene skal imidlertid ikke ha direkte kontakt med råvarene eller produktet og er derfor ikke knyttet til størst risiko. Kontaktflater. Dette er steder som er i direkte kontakt med råvarene eller produktet og utgjør en større smitterisiko. Viktige smittesteder kan være transportbånd, ulike metall og plastoverflater, vakuumsystemer ved sløying og slicemaskiner. Jo større eksponering laksen har for potensielle smittesteder og jo nærmere sluttproduktet det infiserte utstyret befinner seg, jo større risiko for Listeria i sluttproduktet. Fisk. Listeria kan være tilstede på råvarer av laks, men det er langt høyere forekomst på sløyd laks enn på rund, levende laks hvor Listeria sjelden forekommer basert på våre undersøkelser. Resultater fra dette prosjektet har vist at det er risiko for å få innført Listeria med råvarene i anlegg der sløyd laks fra ulike slakterier benyttes som råvare. Prøvetaking (svabring av gjeller, buk og skinn) av sløyd laks fra 23 slakterier viste at forekomsten av Listeria varierte mellom slakteriene, og fra seks av leverandørene ble det ikke påvist Listeria i laksen. Bearbeiding av fisken, inkludert slakting, bidrar derfor til økt Listeria-smitte. Videreforedlingsanlegg som kjøper inn sløyd laks må være oppmerksomme på at råvarene kan være en viktig kilde til Listeria i ferdige produkter. For disse anleggene er det vesentlig med kjennskap til leverandørenes kontroll med Listeria i egen produksjon. Hvordan blir utstyr og miljø til potensielle smittekilder for Listeria? Smittekilder for Listeria i anlegget kan fjernes eller hindres fra å bli etablert ved å redusere Listeria sin evne til å vokse og overleve i utstyr og miljø. I tillegg bør man jobbe for å bryte smitteveier ved å redusere direkte eller indirekte kontakt mellom potensielle smittesteder og fisk. I dette arbeidet er hygienisk utforming, riktig materialbruk, godt vedlikehold, renhold og gode produksjonsrutiner vesentlig. I alle anlegg finnes potensielle områder/punkter i utstyr og miljø som kan bli smittekilder. Prøvetakingen viste økt forekomst av Listeria i 1) nisjer som lett samler organisk materiale, 2) som vanskelig lar seg rengjøre, 3) ikke blir rengjort og/eller 4) som samler fuktighet og sjelden tørker. Selv om det etter hvert er samlet mye nyttig erfaring med problempunkter og problemutstyr, bør man i første rekke se etter denne type nisjer i eget anlegg. Det er viktig å redusere mulighetene for at slike nisjer oppstår eller vedvarer. Under gis eksempler på typiske Listeria-nisjer og noen viktige faktorer som har betydning for om disse blir problempunkter. Tabell 1. Oversikt over potensielt viktige smittekilder og forekomst av L. monocytogenes i prøver fra miljø og produktkontaktflater 1 Prøvetype Antall prøver % L. monocytogenes påvist Prøver fra miljø Sluk 70 49 Hjul, traller 24 46 Fotmatter, fottøy 17 52 Gulv 38 29 Annet 2 40 13 Totalt 189 37 Prøver fra kontaktflater Transportbånd 81 17 Vakuumsystemer, sløying 28 11 Slicemaskiner 9 11 Sløyemaskiner 21 5 Annet 3 42 17 Totalt 181 14 Foto: Kjell J. Merok/Nofima Mat Even Heir og Solveig Langsrud. 1 Dataene er basert på prøvetaking i fire prosesseringsanlegg for laks/ørret. Se Rapport «Smitteveier og smittekilder for Listeria i produksjonskjeden for sløyd og røkt laks» (http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectnumber=900521) for detaljer. 2 Det ble påvist L. monocytogenes i prøver fra støvelvasker, røykvognvasker, overflate med kondensvann, vegg og deksel over betjeningspanel. 3 Det ble påvist L. monocytogenes i prøver fra rister røykvogner, plastutstyr i kontakt med sløyd fisk, sveiseskjøt, inntaksrør for laks. NORSK SJØMAT 4-2014 21

- Sluk: Materialer og utforming må sikre god avrenning, hindre opphoping av organisk materiale og la seg enkelt rengjøre. I prosjektet har vi sett store forskjeller i kvaliteten på sluk. Bruk av betong, dårlig utforming (kanter, sveiseskjøter, sprekker nedsatt vaskbarhet) og korrosjon gir økt risiko for etablering av Listeria. Det er viktig å ha rutiner som hindrer smitteoverføring (f.eks. sprut) fra sluk til produkt eller produktkontaktflater. - Hjul: Traller og stativer med hjul benyttes i stor utstrekning og trilles også mellom soner. Renhold og vedlikehold av hjul på traller kan være mangelfull. Transport med bruk av slike traller bidrar til Listeria-smittespredning i anlegget. - Fotmatter: Slites raskt og lar seg derfor vanskelig rengjøre og tørke. Listeria påvises ofte i fotmatter. Utskifting av matter ved slitasje samt kombinert renhold og uttørking av matter mellom produksjonsskift gir mindre Listeria i matter. - Støvelvaskere: Vi har isolert Listeria fra børstene på støvelvaskere. Dette indikerer at utstyr beregnet for å oppnå økt kontroll med Listeria kan bidra til økt smittespredning dersom vedlikehold eller dosering av renholdsmidler ikke er tilstrekkelig. - Pumperør for fisk: Rutinemessig renhold av slike rør er sjelden. God drenering og hygienisk design som hindrer at det oppstår Listeria-nisjer er viktig. Listeria i slike rør vil gi smitte til råvaren og kunne gi kontinuerlig innføring av Listeria i anlegget. - Kondensvann: Kan inneholde Listeria. Det er viktig å unngå at kondensvann fra kjølere, tak, rør drypper på produkt. Ventilasjon eller avfuktere som hindrer kondensdannelse kan eliminere problemet. - Transportbånd: Bånd av rustfritt stål gir mindre festing av bakterier og bedre renhold enn bånd av plastmaterialer. Bånd av plastmaterialer er mer utsatt for slitasje (sprekker, rifter, brudd i forsegling) som gir mulige Listeria-nisjer. - Vakuumsystemer, sløying: Dette er til dels lukkede systemer som er vanskelig å rengjøre (automatiske sløyemaskiner, manuelle håndrensere). Tilbakeslag og drypp fra utstyret kan gi smitte av fisken. - Slicere: Er kjent som et risikopunkt og flere matbårne utbrudd knyttet til slicemaskiner smittet med Listeria er blitt rapportert for slicet kjøttpålegg. Kombinasjon av god hygienisk design og godt renhold og vedlikehold bør kunne eliminere slicere som en viktig smittekilde. - Metall-gummi overganger, sveisekjøter: Skaper mikroskopiske sprekker og ujevne overflater som samler næringsstoffer og fuktighet. Dette vanskeliggjør renhold og hindrer uttørking. Gir godt grunnlag for etablering av Listeria. Konklusjon Det er mulig å minimalisere smittesteder for Listeria gjennom kjennskap til potensielle problemområder og kunnskap om faktorer som virker inn på etablering av Listeria i utstyr og miljø. Dette prosjektet har vist at hvert enkelt anlegg ofte har sine spesifikke problempunkter/-områder. I anlegg som benytter sløyd fisk som råvare, kan Listeria som kommer inn med råvaren være den viktigste smittekilden. I andre anlegg kan det være utfordringer knyttet til bestemte områder, produksjonslinjer, maskiner, transportbånd eller sluk. Kjennskap til problempunkter gir grunnlag for optimal utnyttelse av ressursene som nyttes til prøvetaking og for målrettede tiltak. Dette vil gi økt kontroll, redusert smitte og produkter med lav forekomst av Listeria. Foto: Frank Gregersen 22 NORSK SJØMAT 4-2014

[ ] TEKST: MØT OSS PÅ STAND D-335 TM Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret. Møt oss på stand U-808 Nor-Fishing 2014 Norway Royal Salmon ASA NO 864 234 232 TRONDHEIM: Olav Tryggvasonsgt. 40 Postboks 2608, Sentrum 7414 Trondheim Tel.: +47 7392 4300 Fax: +47 7392 4301 KRISTIANSAND: Gravane 8 Postboks 110 4662 Kristiansand Tel.: +47 3812 2666 Fax: +47 3812 2679 NORSK SJØMAT 4-2014 23

TEKST: MATTILSYNET Fra 13. desember 2014 blir det nye regler for merking av mat i Norge. Det nye regelverket for "matinformasjon" skal gjøre det enklere for forbrukerne å lese og forstå hva maten inneholder. Her får du en innføring i de viktigste endringene. Slik blir den nye matmerkingen Kort om regelverket før og nå De generelle bestemmelsene om merking og næringsdeklarasjon er nå samlet i forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen), som ble vedtatt i EU november 2011 De generelle merkereglene trer i kraft 13. desember 2014 Næringsdeklarasjonsreglene trer i kraft 13. desember 2016. Hvis det er krav til merking med næringsdeklarasjon i annet regelverk eller produsenten selv velger å merke med næringsinnhold, må de nye kravene følges fra desember 2014 Mattilsynet har åpnet for at virksomhetene allerede nå kan ta i bruk de nye reglene Matvarer som er merket eller markedsført før datoene i 2014 og 2016, kan selges inntil lagrene er tomme Mer forbrukervennlig matmerking De generelle merkekravene er i hovedsak en videreføring av de kravene vi allerede har, men det er noen vesentlige endringer. Her er de viktigste: Skriftstørrelse: Fortsatt krav om at merkingen skal være lett leselig. Det er tydeliggjort ved et krav om minste skriftstørrelse på 1,2 mm 24 NORSK SJØMAT 4-2014

(x-høyde) på obligatoriske opplysninger. Unntak for små pakninger. Allergimerking: Ingredienser eller stoffer som kan gi allergi eller intoleranse skal være fremhevet i ingredienslisten, for eksempel med fet eller kursiv skrift, slik at de blir mer synlig. Det skal også for matvarer som ikke er ferdigpakkete gis informasjon om innhold av stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse. Nettsalg/fjernsalg: Egne krav om at obligatoriske opplysninger skal være tilgjengelige på nettsidene innen kjøpet er avsluttet. Imitasjonsprodukter: Matvarer som er laget med andre ingredienser enn det som vanligvis brukes, skal tydelig merkes med dette. Det kan f.eks. være bruk av «pizzatopping» i stedet for ost på en frossen pizza. Tilsatte proteiner i kjøtt- eller fiskeriprodukter: Dersom kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt og fiskerivarer er tilsatt proteiner av en annen animalsk opprinnelse, skal dette angis i tilknytning til betegnelsen. Vanninnhold som skal angis i betegnelsen: For kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt, fiskerivarer og bearbeidede fiskerivarer som fremstår som et stykke, en filet, en stek e.l., men som er tilsatt over 5 % vann, skal dette angis i tilknytning til betegnelsen. Sammensatte stykker av kjøtt eller fisk: Dersom kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt og fiskerivarer, kan gi inntrykk av at de er laget av ett stykke kjøtt eller fisk, men som er sammensatt av flere stykker, må det merkes med enten «sammensatt av stykker av kjøtt» eller «sammensatt av stykker av fisk». Vegetabilsk olje og fett: Det må angis hvilke planter oljen eller fettet stammer fra, for eksempel kokosolje, palmeolje. Innfrysingsdato: Krav om at fryst kjøtt, fryst bearbeidet kjøtt og fryste uforedlede fiskerivarer blir merket med dato for innfrysing eller datoen for første innfrysing dersom produktet har vært fryst mer enn én gang. Opprinnelse: Fortsatt krav om å merke med opprinnelse, hvis utelatelse av dette kan medføre at forbruker blir villedet. Ytterligere krav om opprinnelsesmerking er under utarbeidelse. Nye krav til næringsdeklarasjonen Det blir nye obligatoriske krav til både innhold, presentasjon og utforming av næringsdeklarasjonen på matvarene. Her er de viktigste endringene: Obligatorisk næringsdeklarasjon: Innholdet av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner, og salt. Salt: Alt natrium skal angis som salt, og salt beregnes av det totale natriuminnholdet i matvaren (råvarer, tilsetningsstoffer, tilsatt salt). Salt = natrium x 2,5. Næringsstoffer som det er frivillig å deklarere: Den obligatoriske næringsdeklarasjonen kan utvides med et eller fler av følgende stoffer: Enumettede fettsyrer, flerumettede fettsyrer, polyoler, stivelse og/eller kostfiber. Vitaminer og mineraler, forutsatt at de er tilstede i betydelige mengder. For matvarer er betydelig mengde 15 % av referanseverdien. For drikkevarer er betydelig mengde 7,5 % av referanseverdien. Lukket liste: Andre næringsstoffer enn de som er angitt i vedlegg XV kan ikke inngå i selve næringsdeklarasjon. Unntak: Krav om næringsdeklarasjon gjelder ikke for kosttilskudd, naturlig mineralvann og næringsmidler listet opp i forordningens vedlegg V, og drikker med mer enn 1,2 vol % alkohol. De aller fleste ferdigpakkede matvarene skal merkes med næringsdeklarasjon fra 13. desember 2016. Noen produsenter merker allerede produktene med næringsdeklarasjon, enten frivillig eller på grunn av krav i annet regelverk. I slike tilfeller er det fra 13. desember 2014 de nye kravene i matinformasjonsforordningen som gjelder. Generelle krav til all matinformasjon Ferdigpakkede næringsmidler skal, med en del generelle og spesifikke unntak, merkes med: 1. Betegnelse 2. Ingrediensliste 3. Stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse 4. Mengdeangivelse av ingredienser 5. Nettoinnhold 6. Dato for minste holdbarhet eller siste forbruksdato 7. Vilkår for oppbevaring og anvendelse 8. Navnet eller forretningsnavnet og adressen til den ansvarlige næringsmiddelvirksomhet 9. Obligatorisk opprinnelsesmerking 10. Bruksanvisning 11. Alkoholstyrke for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol 12. Næringsdeklarasjon: Obligatorisk næringsdeklarasjon. Angivelse per 100 g eller 100 ml Opplysningene i punkt 1, 5 og eventuelt 11 skal stå i samme synsfelt. Krav i punkt 4, 7, 9, 10 og 11 bare i visse tilfeller. Merkingen skal ikke være villedende og merkingen skal være på norsk, eller i stavemåten likt norsk. Det er virksomhetene som har ansvar for å følge regelverket. På hjemmesiden til Mattilsynet www.mattilsynet.no finnes mer informasjon om den nye matmerkingen. Her kan du laste ned hele forordningen som er oversatt til norsk. Mattilsynet har laget veilederen "Veiledning om Matinformasjonsforordningens krav til Næringsdeklarasjon og tilgrensende spørsmål". EU har også laget en del dokumenter om de nye merkereglene som kan være nyttig for matprodusentene. Link til disse finnes også på Mattilsynets hjemmeside. NORSK SJØMAT 4-2014 25

Fiskeri og Havbruk Slanger, kuplinger og DVH-produkter med tilhørende tjenester TESS samarbeider med fiskeri- og havbruksnæringen om gode innkjøp av slanger og produkter til drift og vedlikehold (DVHP). TESS, som er landets ledende leverandør av slanger for alle formål og tilhørende tjenester, har et omfattende sortiment av produkter til drift og vedlikehold. Mye er tilpasset behovene og kvalitet i fiskeri- og havbruksnæringen. Møt oss på stand nr. D-352 TESS finner du mer enn 100 steder i Norge samt i Danmark, Scotland, Brasil og USA (Houston). Se www.tess.no for å finne din nærmeste TESS-butikk, eller ring grønt nr. 800 83 777 NORSK SJØMAT 4-2014 27

Vaksinemaskinen fra Skala Maskon, hvor Skala Fabrikk er underleverandør. Skala Fabrikk spesialisten på rustfritt stål Alt fra serieproduksjon til spesialprodukter Skala Fabrikk er lokalisert på Heimdal i Trondheim. Med et moderne produksjonsanlegg på 4 500 m 2 har de spesialisert seg produkter som tilfredsstiller høye krav til hygiene og korrosjonsbestandighet. Kjøleteknikk, trykktanker og PLS-styring hører også med til spisskompetansen. Dette gjør dem til en interessant leverandør for mange områder innen sjømatnæringen. - Vår spesialitet er produkter i rustfritt stål til kundegrupper med store krav til utførelse og kvalitet. Gjennom mange år som leverandør til næringsmiddelindustrien har vi bygd opp en spisskompetanse innen overflatefinish, hygienisk utførelse og CIP vask. Dette gjør at våre produkt er lett å holde rene og dermed opprettholder en høy hygienisk standard. Her er vi ledende i Norge, mener fabrikksjef i Skala Fabrikk, Atle Monsås. - Med dette som basis har vi de senere årene hatt en økende virksomhet som leverandør av spesialprodukter og produktelementer i rustfritt stål til andre kundegrupper. Dette omfatter alt fra serieproduksjon av deler/komponenter for kundens egenproduksjon, til spesialproduksjon av feks bygningsdetaljer, tanker og innredning. 28 NORSK SJØMAT 4-2014

TEKST: FRODE KVAMSTAD Et materiale med mange muligheter - Stadig flere får øynene opp for de unike fordelene dette materialet gir. Rustfritt stål finnes i mange ulike kvaliteter, tilpasset ulike bruksområder og miljøer. Innen fiskeindustrien og akvakulturnæringen er dette selvsagt et høyaktuelt materiale, på grunn av korrosjons-bestandighet og hygieniske egenskaper. Vi leverer ulike produkter og komponenter til denne sektoren, forteller Monsås. Bla består Skala Maskons nye vaksinemaskiner av mange delkomponenter produsert av oss. Skreddersydde spesialprodukter og underleveranser - Skala Fabrikks leveranser av spesialprodukter omfatter alt fra store industrielle prosesskomponenter som inndampere, varmevekslere og tanker, til komponenter for offshoreindustrien og bygningsdetaljer i rustfritt stål. Til sjømatnæringen kan også aktuelle produkter omfatte trapper, arbeidsplattformer, arbeidsbord, beholdere og vogner, forteller Monsås. - Vår spisskompetanse innen overflatefinish, hygienisk utførelse og varme/ kjøleteknikk har gitt oss mange spennende oppdrag i årenes løp, sier Monsås. Her er det bare å ta kontakt, så kan vi raskt fortelle hvordan vi kan løse de behov du måtte ha! Underleveranser til andre produsenter - Vi har et moderne og sentralt beliggende produksjonsanlegg på 4500 m² tilpasset produksjon av rustfrie platekonstruksjoner. Dette gjør også at mange benytter oss som underleverandør til egen produksjon. Dette kan dreie seg om alt fra mindre komponenter, til større detaljer i rustfritt stål. Produksjonen kan baseres på kundenes egne spesifikasjoner og konstruksjonstegninger, eller vi kan utvikle disse sammen, sier Monsås. En erfaren konstruksjons- og produksjonsstab kan hjelpe deg å finne en løsning som tilfredsstiller produktspesifikasjoner, økonomi og mest mulig rasjonell produksjon. Ny, miljøvennlig kjøleteknologi - Vi har også opparbeidet en kompetanse på kjøleteknologi og trykkbestandige tanker og systemer. Innen kuldemedium har vi også kommet langt med bruken av CO 2 som et klimanøytralt, miljøvennlig alternativ. Dette er utarbeidet i tett samarbeid med Cadio. Cadio har bla utviklet en CO 2 basert varmepumpeenhet som er installert på TINE sitt anlegg på Tunga. Denne benyttes til å produsere isvann, samtidig som den produserer varmtvann med en temperatur på 80 C. På dette anlegget er det målt en høy energifaktor og god inntjening. Andre områder denne teknologien kan benyttes på, er innenfor fiskeflåten og på landanlegg. RSW-anlegg (Refrigerated SeaWater) som benyttes for raskt å kjøle ned og lagre fangsten, har i dag i hovedsak kuldeanlegg med R22 (freon) som kuldemedium. Her står man ovenfor store utfordringer når kuldemediet R22 skal fases ut. Med bruk av RSW-anlegg med CO 2 som arbeidsmedium vil bransjen bidra sterkt til en klimanøytral drift. Og med bruk av platefordampere i stede for rørkjelfordampere vil anlegget bygge mindre og kreve en lavere fyllingsgrad med kuldemedium. Planen er at det første anlegget skal være montert og vil pli presentert på Nor-Fishing i Trondheim 19. 22. august. Litt om produksjonsanlegget og-utstyr Skala Fabrikk har mange operatører med lang erfaring på laserskjæring og dyktige fagarbeidere innen platearbeiderfaget, kombinert med moderne maskiner, som gjør bedriften meget konkurransedyktig. Av det vi kan tilby til våre kunder er; Laserskjæring To store laserskjæreanlegg gjør at Skala Fabrikk er godt rustet når deler skal laserskjæres. Lasereffekt på 4 KW gjør at plater opptil 4 x 2 meters format, og i tykkelser fra 0,5 mm til 20 mm kan bearbeides. Maksimums platetykkelse i rustfritt/syrefast stål er 15 mm, aluminium 12 mm og vanlig stål 20 mm. Begge anleggene er utstyrt med vekslebord og automatisk innlasting av plater, som sikrer en effektiv produksjon. Forming/bearbeiding Dyktige fagfolk og CNC- styrte maskiner som kantpresse, platevals, rørbøyer og dreiesenter gjør oss til en effektiv og konkurransedyktig underleverandør. Sveising og platearbeid Vi har den nødvendige kompetansen, med dyktige fagarbeidere innen platearbeiderfaget, mange med et stort utvalg sveisesertifikater på rustfritt, syrefast, duplex stål og aluminium. I tillegg kan vi tilby sveising av komponenter med vår sveiserobot. Denne kan gi betydelige besparelser i medgått arbeidstid på mange komponenter, og sikrer også roboten en høy og jevn sveisekvalitet. Fra produksjonen NORSK SJØMAT 4-2014 29

Eksklusivt tilbud til medlemmer av Fiskerinæringens Innkjøpsselskap Fiskerinæringens Innkjøpsselskap har inngått en gunstig samarbeidsavtale med Phonero, en av markedets raskest voksende leverandører av mobil- og telefonitjenester til norske bedrifter og offentlig sektor. 12.000 bedrifter...... har valgt Phonero som sin teleleverandør. Våre 100 ansatte på hovedkontoret i Kristiansand, er en viktig suksessfaktor for stadig økende markedsandeler i Norge. Mobil Fri Bruk 179 per måned eks. mva. Inkludert forbruk hver måned: 10 000 minutter 10 000 meldinger 1 000 MB data Datapakker fra 1 til 35 GB Datakort til ipad og PC Mer informasjon eller bestilling Bedriftsrådgiver Arild Steinsland T: 94 00 63 00 E: arild.steinsland@phonero.no Siden etableringen i 2008 har vi vokst til å bli en av landets mest populære teleleverandører for bedrifter. Vi har en solid og langsiktig hovedaksjonær i Kistefos. Phonero har en forventet omsetning på NOK 360 millioner i 2014, er gjeldfritt, lønnsomt og kan vise til høy egenkapital. WE NEED TO TALK Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden HD film på rull. HD ark blokket. Strekkfilm for maskin og manuell. Fryseposer alle størrelser. Foringsekker i HD blokket blå/transparent. Interlive ark blå/transparent. HD ark for frysereoler blokket. Flowpack film med og uten trykk. www.raniplast.com Avd.: Drammen Tlf. 32 80 97 50 Fax 32 80 97 51 Avd.: Bergen Tlf. 55 98 11 11 Fax 55 98 11 12 Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60 Ab Rani Plast Oy FIN-68700 Terjärv Tel. +358 20 7680 111 Fax +358 20 7680 200 30 NORSK SJØMAT 4-2014

advokatens hjørne Vil oppdretterne våge å søke om utvidet MTB? Tideligere i sommer bekjentgjorde regjeringen sin strategi for vekst i oppdrettsnæringen de nærmeste årene. I et forskriftsutkast foreslås at oppdretterne får tillatelse til å gjennomføre en 5% økning i biomassen mot å underlegge seg strenge krav til lusekontroll. Konsesjonsrunden for de grønne konsesjonene har vist at oppdretterne er villig til å satse mye på miljøvennlige løsninger når gevinsten er muligheten til å oppnå en konsesjon som gir utvidet produksjonskapasitet. I utgangspunktet deler jeg derfor regjeringens tro på at en premie i form av utvidet MTB kan fungere for å få frem gode løsninger på luseproblemet raskt. Spørsmålet er imidlertid om de valg Nærings- og Fiskeridepartementet har gjort ved den konkrete utformingen av reguleringen er riktige og vil bidra effektivt til å nå målet. Det er flere av de reguleringsmessige grep jeg tviler på at er heldige. Den nye forskriften legger opp til at oppdretterne innen 18. mars 2015 må bestemme seg om de vil ta ut 5 % økt biomasse og innen samme frist må de betale et vederlag på kr. 1.500.000,-. Det er verken i forskriften eller kommentaren forklart hvorfor man vil operere med en slik bestemt frist. Det er naturlig å bruke en slik bestemt frist der det dreier seg om konkurranse mellom flere om et begrenset gode, som tilfellet er ved konsesjonsrundene. Her er det imidlertid ingen konkurranse, men en rettighet som tildeles alle som ønsker den. Da er det ingen ting i veien for at regelverket utformes slik at oppdretteren selv kan bestemme når han vil melde seg på systemet og betale for utvidelsen. Konsekvensen av tidsfristen er at oppdretterne før fristen både må avgjøre om de vil betale så mye for en begrenset utvidelse av produksjonskapasiteten og i tillegg om de tror at de har teknologiske og praktiske muligheter til å overholde det strenge lusekravet. Det er ikke rimelig. Ut fra regelverkets formål hadde det etter min oppfatning vært en mye bedre løsning om oppdretterne kunne melde seg på løsningen når de selv ønsker. Det er samtidig viktig å merke seg at tidsfristen ikke innebærer at oppdretterne må ha løsningene på plass og underlegge seg det strenge luseregimet fra 18. mars 2015. I forskriftens 8 annet ledd fremgår det at oppdretteren skal varsle fylkeskommunen 14 dager før utvidelsen skal tas i bruk. I høringsnotatet presiseres det at bakgrunnen for denne regelen er at oppdretteren ikkje skal måtte oppfylle krava til lusetal før han meiner han er i stand til det. Det er altså bare betalingen til statskassen som må skje før 18. mars. I tillegg legger forskriften opp til et meget strengt regime for å sikre kontinuerlig overholdelse av kravet på 0,1 lus pr fisk. Lusetellinger skal foretas en gang i uken. Dersom tellingene viser at man kommer over kravet straffes man fra første overtredelse. Sanksjonstrappen er lagt opp slik at oppdretter ilegges en reaksjon på ca kr. 450.000 ved første overtredelse, ca kr. 900.000,- ved andre og ca. kr. 1.350.000,- ved tredje. Ved fjerde overtredelse trekkes den utvidete produksjonskapasitet tilbake uten at oppdretter får igjen det innebetalte vederlag. Oppdretter vil altså få et rent økonomisk tap på over kr. 4.000.000,- dersom han overtrer grensen på 0,1 lus pr. fisk ved fire ukestellinger. Etter min mening er det en stor risiko for at denne nye ordningen i liten grad vil bidra til å utvikle gode teknologiske løsninger for å redusere luseproblemet i tradisjonelt oppdrett. Slike løsninger er ikke sikre nok til at oppdretterne kan ta sjansen på å bruke dem med dette strenge sanksjonsregimet. Advokat Halfdan Mellbye Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Jeg har således merket meg at fiskeriministeren i sine kommentarer har hatt tro på at mange vil melde seg på ordningen fordi det gjennomsnittlige lusenivå i 2013 var så lavt som 0,15 sett under ett på et nasjonalt plan. I en regulering som opererer med så strenge reaksjoner ved enkeltovertredelser kan imidlertid ikke oppdretteren ta sine valg ut fra det gjennomsnittlige lusenivå. Han må vurdere spørsmålet om han skal investere i utvidet MTB ut fra hvilket lusenivå han kan få i ved sitt anlegg i en situasjon med maksimalt lusepress fra det omkringliggende miljø. Konsekvensen av dette strenge regimet kan være at kun oppdrettere som driver i områder uten noe lusepress fra omgivelsene våger å ta ut denne kapasitetsutvidelsen. I områder der man risikerer lusepress må man eventuelt finne teknologiske løsninger der man isolerer anlegget fra omgivelsene, for eksempel ved lukkede anlegg. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. Les mer på fiskejuss.no NORSK SJØMAT 4-2014 31

[ ] TEKST OG FOTO: FRODE KVAMSTAD Studietur til sjømatmessen i Qingdao 3. 10. november 2014 03/11 Avreise fra Gardermoen og reisen går med FINNAIR via Helsinki. Totalreisetiden fra Gardermoen er kun 11-12 timer. Måltider serveres ombord. 04/11 Om morgenen lander flyet i Beijing, Kinas 3.000 år gamle hovedstad. Om ønskelig kan vi ta en kopp kaffe først for å våkne opp ordentlig. Siden det er noen timer før videre reise tar vi med egen buss en liten bytur i Beijing. Vi stikker innom Olympic Green, OL-parken fra 2008 som samler flere spektakulære anlegg i fantastisk arkitektur. Vi spiser en tidlig, men god lunsj på en lokal restaurant. Har vi fortsatt tid, kan vi kjøre en liten tur i den østlige delen av sentrum, og så vende tilbake til flyplassen. Med ettermiddagsfly reiser vi videre til havnebyen Qingdao. Etter innsjekking på hotellet midt i sentrum spiser vi middag på en god lokal sjømatrestaurant. 05/11 I dag åpnes China Fisheries and Seafood Expo 2014. Dagen brukes på messen. Vår egen buss sørger for transport til og fra messen. Lunsj ordner man selv på messen. Felles middag på en god lokal restaurant. 06/11 Formiddagen brukes til messebesøk. Etter felles lunsj kjører vi ut av sentrum og besøker en sjømatforedlingsbedrift (FIAS har ansvar for kontakten). Felles middag på en god lokal restaurant. 07/11 Formiddagen brukes til flere bedriftsbesøk. Etter lunsj kjører vi til flyplassen og reiser tilbake til Beijing. Middag på en god lokal restaurant nær hotellet. 08/11 Etter frokost drar vi ut av byen og besøker et landbasert oppdrettsanlegg for ørret. Etter lunsj på en turistrestaurant står Den kinesiske mur på ettermiddags program. Byggingen av muren startet allerede i det 7. århundret f.kr. Muren strekker seg over 6.700 km fra øst til vest. Tilbake til sentrum skal vi senke tempoet litt og ta en liten pause på et hyggelig tesenter. Middag på en spennende hot-pot restaurant. For de interesserte kan kvelden avsluttes på et av Beijings fine massasjesenter (tillegg). Vi setter bena i deilig, varm urtesaft og får knadd og massert legger og føtter, og løsnet opp stive muskler etter dagens vandring på muren. Flere er i samme rom, og det blir garantert høy stemning! 09/11 I dag vil vi først besøke et av byens største grossistmarkeder for sjømat, 50.000 m 2 i handelsareal og med 800 salgsenheter. Her kan man også kjøpe ferske varer og få tilberedt på stedet. Deretter vil vi besøke fiskedisken på et stort supermarked. Etter lunsj tar vi en spennende shoppingtur på ettermiddagen. Vi besøker bl.a. bydelen Sanlitun, og det berømte Yaxiu-markedet. Her får man kjøpt alle slags klær fra topp til tå, vesker og sko, klokker og briller, små elektronikk og dataspill, smykker og gaveartikler, og til latterlige priser. Avslutningsmiddag spiser vi på en god restaurant der vi får servert den berømte retten pekingand. 32 NORSK SJØMAT 4-2014

Beijing Qingdaog 10/11 Etter frokost sjekker vi ut av hotellet og drar til flyplassen. Hjemreise med formiddagsfly. Vi lander på flyplassen i Oslo om kvelden samme dag. Priser: Pris pr. person i dobbeltrom er 20.350 kroner Enkeltromstillegg er 2000 kroner. Prisen inkluderer følgende: Fly tur/retur Oslo og all transport i Kina ifølge programmet, inkl. alle skatter. Enkelt/dobbeltrom på gode hoteller m/frokost Alle måltider med unntak en lunsj på messen Egen buss og egne lokale guider Besøk og sightseeing inkl. inngangsbilletter Reiseleder fra FIAS Hoteller: Beijing: Park Plaza Beijing West Qingdao: Holliday Inn Center Prisen inkluderer ikke: Drikkevarer til maten Tips til guider og sjåfører (ca. 300 kroner for hele turen) Visum til Kina. (pris i dag er fra ca. 800 kroner.) Vi vil ordne et gruppevisum. For mer informasjon om messen: www.chinaseafoodexpo.com Påmelding se: fhias.no eller nsl.no Påmeldingsfrist: 1. september PROGRAMOVERSIKT Dag Formiddag Ettermiddag 1 Avreise Gardermoen 2 Ankomst Beijing Fly til Qingdao Olympic Green 3 Messe Messe 4 Messe Bedriftsbesøk 5 Bedriftsbesøk Fly til Beijing 6 Besøk: oppdrettsanlegg Den kinesiske mur 7 Besøk: grossistmarked for Yaxiu-markedet sjømat og supermarked 8 Hjemreise med formiddagsfly Ankomst Gardermoen NORSK SJØMAT 4-2014 33

Foto: Morten Heide / Nofima Norsk laks til Sør-Afrika Norske bedrifter eksporterer mer laks til Sør-Afrika. Til tross for den store geografiske avstanden domineres eksporten av fersk laks. En viktig årsak er at sushiaktørene, som er den største og viktigste omsetningskanalen for laks i Sør-Afrika, foretrekker fersk laks. Høye laksepriser og en svak sørafrikansk valuta bidro imidlertid til at eksportveksten for fersk laks stanset i 2013. Sør-Afrikas import av fryst norsk laks øker til tross for høyere priser. Bakgrunn I dag konsumeres rundt ¾ av all atlantisk laks enten i EU, USA eller Russland. Hvis laksenæringen skal sikre videre vekst og redusere avhengigheten av enkeltområder er utvikling av nye og eksisterende markeder med høy kjøpekraft utenfor de tre nevnte områdene strategisk viktig. Nofima har fått i oppdrag av Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond (FHF) å gjennomføre analyser av det sørafrikanske laksemarkedet. Sør-Afrika har økt sin import av laks betydelig siden 2010, til tross for økte priser og en svekket lokal valuta. Dette indikerer at det finnes kjøpesterke og lite prissensitive kundesegmenter i markedet. Sør-Afrika er det regionale kraftsenteret i Afrika sør for Sahara, ett av de områdene i verden med raskest økonomisk vekst. Kunnskap om dette markedet og markedskanaler er en forutsetning også hvis en ønsker å satse på andre afrikanske marked i denne regionen. Struktur I denne artikkelen ser vi nærmere på importen av laks til Sør-Afrika og konkurransesituasjonen for norsk laks. Fokuset er på Cape Town, som sammen med Johannesburg er de viktigste geografiske markedsområdene for laks i Sør-Afrika. Artikkelen er basert på analyser av internasjonal handelsstatistikk, dybdeintervju med industrielle aktører og markedsobservasjoner i både restauranter og supermarkeder i Cape Town. En slik kombinasjon av ulike metoder har gitt oss et godt grunnlag for å diskutere og forklare de observerte endringene i handelsstatistikken. Laksemarkedet Totalt importerte Sør-Afrika nesten 5 000 tonn laks i 2013. Importen hadde en totalverdi på 25 millioner Euro. Importen består av både ferske og fryste produkter av atlantisk oppdrettslaks, i tillegg til et mindre volum hermetisert laks. Fersk Sør-Afrika importerte i 2012 nesten 3 000 tonn fersk laks, noe som gjør fersk laks til den viktigste produktkategorien. Sør- Afrika importerer utelukkende fersk hel laks. Årsaken til dette er at sushiprodusentene foretrekker hel fisk, både på grunn av kvalitet, fleksibilitet og lønnsomhet. Kvalitetsmessig er det en fordel at laksen er hel lengst mulig før den fileteres, fordi eksponering av fiskekjøttet øker bakterieveksten og reduserer holdbarheten. Et annet viktig 34 NORSK SJØMAT 4-2014

TEKST: FORSKER FINN-ARNE EGENESS, FORSKER MORTEN HEIDE OG FORSKNINGSSJEF PIRJO HONKANEN, NOFIMA moment er at laks anvendes i forskjellige typer sushi som krever ulik porsjonering eller oppskjæring. Lave arbeidskraftkostnader, fleksibilitet til å produsere den type sushi som til enhver tid er mest etterspurt, samt muligheten til å utnytte hele fisken gjør hel laks til den mest etterspurte produktformen. Fryst Fryst laks er den nest største produktkategorien målt i både volum og verdi. Sør-Afrika importerte nesten 1 200 tonn hel fryst laks og 200 tonn fryst laksefilet i 2012. Det forteller oss at importen av fersk laks er dobbelt så stort som fryst. Det er verdt å merke seg at Sør-Afrika også importerer fryst laksefilet. Den fryste laksen går primært til dagligvarekjedene og lokal videreforedlingsindustri. Sør-Afrika har en betydelig videreforedlingsindustri med blant annet flere røykerier og bedrifter som fileterer fisk. Markedsobservasjoner i butikk viser flere lakseprodukter som er foredlet av lokal industri. Tint En relativt stor andel av den fryste laksen som eksporteres til Sør-Afrika omsettes i tint tilstand i dagligvarehandelen. Prisene er betydelig lavere enn for genuint ferske produkter. Våre observasjoner viser eksempelvis at supermarkedskjeden Woolworths selger fersk hel laks til NOK 142 per kilo. Til sammenligning selger kjeden Checkers tint hel laks til NOK 96 per kilo. Prisforskjellen mellom ferske og tinte filetprodukter er enda større. Hos Woolworths kostet fersk laksefilet NOK 227 per kilo, mens tint laksefilet selges til kun NOK 113 per kilo hos Checkers. Forskningssjef Pirjo Honkanen, Nofima Lavere råvarekostnader og billigere transport er trolig noe av de viktigste forklaringene på de store prisforskjellene i butikkene. Tall fra norske transportselskaper antyder at differansen i transportkostnadene mellom fersk og fryst laks er minst NOK 10 per kilo. En annen sentral forklaring på den observerte prisforskjellen er at de to kjedene satser på kundegrupper med ulik kjøpekraft og ulike strategier for salg av laks. De siste årene har andelen fryst laks av det totale importvolumet økt. Det forteller at en større andel av omsetningen av laks skjer i dagligvarehandelen. Skulle dagligvarehandelen fortsette å vokse kan en anta at Sør-Afrika vil importere stadig mer fryst laks. Samtidig er det relevant å stille spørsmålstegn om flere segmenter vil velge tint framfor fersk dersom prisforskjellen blir så stor at kundene ikke lenger ser fordelen i å kjøpe fersk laks Markedsandeler Norge har i perioden fra 2008 til 2013 hatt en markedsandel på fersk hel laks på rundt 70 prosent. Skottland og Færøyene er våre største konkurrenter i ferskmarkedet. Skottland har i snitt hatt en markedsandel Foto: Morten Heide / Nofima Forsker Finn-Arne Egeness, Nofima Forsker Morten Heide, Nofima på rundt 20 prosent og Færøyene rundt 10 prosent i den samme perioden. Markedsandelen til de tre nasjonene har vært relativt stabil de siste årene. De siste 5 årene har det vært en betydelig endring i konkurransesituasjonen for fryste produkter. I 2009 hadde Chile en markedsandel på nesten 70 prosent. Norge og USA fulgte på plassene bak med henholdsvis 20 og 10 prosent av markedet for fryst laks. I dag er Norge markedsleder med en markedsandel på nesten 80 prosent. Kina og USA har hver i underkant av 10 prosent av markedet. Chile har kun 4 prosent av markedet. Den viktigste forklaringen på denne endringen er EFTA s frihandelsavtale med Sør-Afrika som har bidratt til en årlig reduksjon på tollsatsen for norsk laks de siste årene. Norsk laks har uavhengig av produktformat en tollsats på 3,2 prosent i 2014, og fra 2015 vil tollen falle bort. Til sammenligning har våre største konkurrenter en tollsats på 25 prosent. Det er derfor naturlig å anta at særlig Chile har prioritert andre marked de siste årene. Parallelt har Chile hatt perioder med store biologiske utfordringer i sin lakseproduksjon. Det har ført til at andre markeder har fått høyere prioritet. Sesongvariasjoner Hvordan varierer importen av laks i løpet av året? Vi har sett nærmere på importen av fersk og fryst laks per måned fra 2009 og fram til i dag. Et interessant poeng er at importen har økt hvert eneste år fra 2009 til 2012. I 2013 var den høyeste importvolumet i januar med 208 tonn. Det laveste volumet var i juni med 120 tonn. Konsumet er høyest når det er sommer i Sør-Afrika. 55 prosent av eksportvolumet fra 2009 2013 gikk i perioden oktober til NORSK SJØMAT 4-2014 35

250 2 250 Fyst Fersk 200 150 Tonn 100 50 2014 2013 2012 2011 2010 2 000 1 500 Tonn 1 000 500 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Norsk eksport av fersk laks i mengde til Sør-Afrika etter måned i perioden 2010 2014. Grafikk: Finn-Arne Egeness, Nofima. 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norsk eksport av fersk og fryst laks til Sør-Afrika i perioden 2008 2013. Grafikk: Finn-Arne Egeness, Nofima. Foto: Audun Iversen / Nofima mars, mens 45 prosent av eksportvolumet gikk i perioden mars til oktober. Våre analyser viser omtrent de samme sesongvariasjonene for fryst som fersk. Historisk har det vært en sesongtopp i eksporten av fryst laks i perioden september til oktober.det kan antyde et større konsum av laks til jul enn ellers i året. Den fryste laksen går som tidligere nevnt primært til dagligvarehandelen og videreforedlingsindustri som blant annet røykeri. Priser Økt etterspørsel etter atlantisk oppdrettslaks har gitt høye eksportpriser de siste årene. Snittprisen på norsk fersk hel laks med hode til Sør-Afrika økte for eksempel fra NOK 32 per kilo i 2012 til NOK 45 per kilo i 2013. Hittil i år er gjennomsnittprisen for fersk laks med hode på NOK 52 per kilo. Til sammenligning har prisen på fryst oppdrettslaks vært NOK 41 per kilo. Prisdifferansen blir enda høyere når en legger til fraktkostnader. Ser vi på prisen i sørafrikanske rand (ZAR) har både fersk og fryst laks blitt betraktelig dyrere de siste årene, fordi den lokale valutaen har svekket seg kraftig både mot norske kroner og Euro. I 2012 var prisen for fersk laks med hode FOB Norge ZAR 45 per kilo, i 2014 hadde prisen for det samme produktet økt til ZAR 88 per kilo. Dette representerer en tilnærmet fordobling i pris på to år. Prisøkningen er den viktigste forklaringen på at importveksten for fersk laks stanset i fjor. Sør-Afrika versus Hong Kong Våre analyser av internasjonal handelsstatistikk viser at norsk fersk laks oppnår gode priser i Sør-Afrika sammenlignet med gjennomsnittlig eksportpris til andre markeder. En stor andel av denne prisgevinsten kan forklares med markedets preferanser for stor fisk. Våre samtaler med industrien i Sør-Afrika antyder at markedet kjøper fersk laks mellom 5-7 kilo avhengig av pris. Dette kan forklares med at sushiaktørene ønsker stor fisk, som er dyrere enn fisk av mindre størrelser. Det sørafrikanske markedet kan sammenlignes med Hong Kong-markedet. Begge markedene etterspør stor hel laks som blir fraktet med fly for å bevare ferskheten. Dette fører til at en får den samme eksportprisen i løpet av året og de samme pristoppene på sommer og vinter. Pristoppen på sommeren er noe lavere i Sør-Afrika enn i Hong Kong. En mulig forklaring kan være at sushiindustrien i Sør-Afrika kjøper fisk av mindre størrelser om sommeren (5-6 kg) fordi det er billigere, mens Hong Kong fortsatt har preferanser og betalingsvilje for større fisk (6-7 kg og 7+ kg). Avslutning EFTA sin frihandelsavtale med Sør-Afrika har gitt norske lakseoppdrettere ett fortrinn i markedet og er en viktig forklaring på hvorfor norsk laks dominerer handelsstatistikken for både ferske og fryste produkter. Eksportveksten av fersk laks til Sør-Afrika har vært betydelig siden 2010. Det viser at Sør-Afrika er et attraktivt marked med høye laksepriser. De økte lakseprisene kombinert med en svekkelse av den den sørafrikanske valutaen bidro til at veksten i importen av fersk laks stanset opp i mengde i fjor. Skulle de høye lakseprisene fortsette og den sørafrikanske valutaen ikke styrke seg vesentlig på kort sikt vil det være naturlig å anta at det det ikke vil være en vesentlig vekst innen fersk laks til Sør-Afrika. Sushi har vært den viktigste salgskanalen for fersk laks, og videre vekst vil således være avhengig av hva som skjer i restaurantsegmentet og dagligvarehandelen innen sushi. Fryst laks har de siste årene hatt vekst, først og fremst gjennom økt salg av tinte lakseprodukter i dagligvarehandelen. Laksen som selges i dette segmentet har mindre størrelse og lavere kostnader per kilo. Tint laks har også en utsalgspris i butikkene som gjør at flere kundesegmenter i Sør-Afrika har råd til å kjøpe den. Videre vekst innen dette segmentet vil påvirkes av hvilke strategier de ulike supermarkedskjedene i Sør-Afrika velger. 36 NORSK SJØMAT 4-2014

Våre prisbelønte produkter tillater matindustrien å redusere natrium med opp til 40 % uten at det går ut over den opprinnelige produktkvaliteten. Klar for saltreduksjon? En av utfordringene i å redusere natriuminnholdet i både kjøtt-og fjørfeprodukter er at salt spiller en nøkkelrolle i smak, utbytte, vannbinding, mattrygghet og holdbarhet. Corbion Purac s prisbelønte og merkevennlige produkter gir deg muligheten til å oppnå natriumreduksjon og forbedre kvaliteten på dine produkter. Nå målet for natriumreduksjon A W Kontroll av vannaktivitet Forlenget holdbarhet Smaksforsterker TRENGER DU HJELP TIL Å REDUSERE NATRIUM I DINE PRODUKTER? corbion.com/sodiumreduction office@abcorneliussen.no Tlf: +47 22 88 46 00 www.abcorneliussen.no NORSK SJØMAT 4-2014 37

Sjømatnæringens Rekrutteringsprosjekt Status for Sett Sjøbein Vi er kommet litt over halvveis i 2014 og status for sjømatnæringens rekrutteringsprosjekt så langt er at vi er i ferd med å bytte mannskap. Konferansen for 2014 er over og det med gode tilbakemeldinger. Ta Utdanning 2014 ble en skikkelig suksess for sjømatnæringen. Her fikk vi virkelig god hjelp fra næringslivet rundt om i landet, spesielt vil vi trekke frem Lerøy som løftet oss på et nytt nivå. Ta Utdanning er det delprosjektet som knytter prosjektet tettere på bedrifter, organisasjoner og institusjoner og vi hadde ikke klart å gjennomføre dette uten dere! Resultatet for Sintefs rapport om kompetansebehov for sjømatnæringen frem mot 2020 er snart å finne på våre hjemmesider. Statistikk ligger også tilgjengelig hos oss på www.settsjobein.no Nor Fishing Nor Fishing nærmer seg og i år skal Sett Sjøbein delta sammen med Norges Fiskarlag under messen. Vi gleder oss til årets messe i Trondheim og er veldig fornøyde med å stå sammen med Norges Fiskarlag. Det er viktig for oss å ha et godt samarbeid med næringen og dette er derfor en viktig arena for oss. Vi vil anbefale alle å ta turen innom oss for en prat. Det er viktig at dere i næringen bruker oss! Statistikk Rekrutteringen går jevnt og vi ser fulle klasser langs vår langstrakte kyst. Det er en generell stabilitet i antall ungdom som velger et yrke innen sjømatnæringen. For akvakultur er det en økning på 43%, som er veldig bra. Når det gjelder antall lærlinger er det en økning for akvakultur på 23%, mens for fiske og fangst er økning på hele 32%. Etter flere år med økning begynner tallene og stabilere seg for høyere utdanning, økningen for marinefag er på 2,5%. Spesielt ønsker vi å trekke frem biologi, klima og miljø ved Universitet i Tromsø som har en økning på 12% og havbruksdrift og ledelse ved Universitet i Nordland som har en økning på hele 38%. Utfordringene fremover er både vekst i næringen men også det å øke antall studie, elev og lærlingeplasser. Yrkesutdanningene til vår næring er kostbar, men veldig nødvendig for at vår sjømatnæring skal bli verdens beste. Første steget mot vekst er riktig kompetanse. For øvrig vil vi minne om at komplett statistikk finer du på våre hjemmesider. Studietur til Frøya For å hente inspirasjon og for å lære av andre inviterer nå Sett Sjøbein med seg ulike aktører knyttet opp mot sjømatnæringen med seg på studieturer. Den første gikk til Frøya kommune og Frøya VGS. Her fikk deltagerne sett på hvordan næringslivet samarbeider med lokalsamfunnet og fylkeskommunen om hvordan man sammen skal nå de mål man setter seg. Asbjørn Johansen, som er rektor ved Frøya VGS, vet å sette seg mål. Deltagerne fikk først se kystmuseet på Hitra. Dette er et såkalt lavterskel tilbud, kom som du er å bli med på en båttur ut til et oppdrettsanlegg. På land lærer de ansatte ved kystmuseet deg om havbruk og dens virkninger på øyriket Hitra og Frøya. Vel ut på Frøya gikk turen først til Salmar på Kverva, her fikk vi en førsteklasses omvisning av Marit fra Salmar. Dag 2 ble med skolen i fokus, og etter et møte med tilsatte ved Frøya VGS og opplæringskontoret fikk deltagerne en flott runde på både båt og den nye skolen. Jeg tror samtlige ble imponert over drivkraften her ute. Konferansen Sett Sjøbein konferansen ble i år arrangert i Bodø. Bodø by stilte med strålende vær og ga gode rammer for vårt årlige arrangement. Aldri før har så mange deltatt og programmet traff godt. Vi er veldig fornøyde med 38 NORSK SJØMAT 4-2014

AV STIAN LERNES, PROSJEKTMEDARBEIDER REKRUTTERINGS- OG KOMPETANSEPROSJEKTET SETT SJØBEIN de tilbakemeldingene vi har fått. Vi har lyst til å trekke frem Nifes sin avslutning spesielt, dette var en veldig morsom og underholdende innslag og jeg anbefaler alle til å gå inn på våre hjemmesider for å ta en nærmere titt. Her finner du for øvrig hele programmet. Årets middag ble servert ved havnen i Bodø, der Adrian Jørgensen fra X-factor sto for det musikalske. Nytt sekretariat Til høsten vil Sett Sjøbein få nye ansikter, intervjurunden pågår og vi er veldig spent på hvem som overtar roret etter oss. Det er vemodig men og kanskje nødvendig og gi fra seg prosjektet til nye engasjerte mennesker. Vi som sitter her i dag vil ta med oss mange gode erfaringer og flere gode minner fra tiden i Sett Sjøbein. Astrid Haugslett som har vært prosjektleder siden oppstarten i 2008 vil få nye utfordringer som næringsutvikler i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Lovise Otterlei, som kom til Sett Sjøbein i mars 2012, har allerede Fra venstre Lovise Otterlei, Astrid Haugslett og Stian Lernes. flyttet til Ålesund. Her skal hun nå jobbe for Møreforskning. Stian Lernes som har jobbet i prosjektet siden september 2011 tar over for Kristin Sæther i NSL og blir ny fagsjef oppdrett i oktober. Vi vil takke alle våre gode samarbeidspartnere gjennom vår tid, og ønske alle sammen lykke til videre i kampen om de smarte hodene og de flinke hendene. Vi trenger dem alle sammen. Ta vel i mot det nye Sett Sjøbein! NORSK SJØMAT 4-2014 39

Laksebransjen en ungdommelig og usminket bransje Før jeg begynte i IntraFish i juli 2013, hadde jeg jobbet i seks år som finansjournalist i søsterpublikasjonen TDN Finans. Finansjournalist i TDN Finans det høres kanskje litt snobbete ut. Og det var det tidvis også. I TDN Finans dekket jeg det meste av ulike selskaper som er notert ved Oslo Børs. Det ga meg en grei oversikt over ulike bransjer som er representert ved Oslo Børs; olje, oljeservice, shipping, sjømat, finans, gruve, farmasi, telekom, teknologi, gjødsel og mer. I denne sammenhengen er sjømatbransjen relativt liten. Statoil alene er for eksempel verdt ca ni ganger mer enn alle de børsnoterte lakseselskapene mens selskaper som Telenor og DNB hver for seg er verdt rundt tre ganger mer. Dersom Statoil-kursen faller 0,6 prosent, tilsvarer det en verdiendring på mer enn hele Grieg Seafood. Spisse sko og små damer Hver bransje har sine kjennetegn. I shipping er det spisse sko, fancy dresser og konservative og snobbete menn. Eller store båter og biler og små damer, som noen sier. På kvartalspresentasjoner holdt i Rederiforbundets lokaler følte jeg at en gikk minst 100 år tilbake i tid. Stolryggene var så høye at de nesten nådde taket, maleriene på veggene var enorme, teppene flotte og skipsmodellene forseggjorte. Powerpoint-lysbilder via en projektor kunne likevel avsløre at årstallet startet med 2. Olje- og oljeservicebransjene preges av enorme prosjekter, den evige kampen om å forutse oljeprisens svingninger. Storpolitikk, hemmelighold og masse dealer. Veldig spennende, men også umulig å få oversikt over. Det skjer alltid masse til en hver tid (i alle tidssoner) overalt. Finansbransjen er (heldigvis?) ganske traust og kjedelig. Ingen fysiske produkter, kun regnskap, avsetninger, Basel-reguleringer, kjernekapitalkrav, obligasjoner med fortrinnsrett, hybridkapital og solvensgrad. For de med sterk interesse for reguleringer og regnskapsstandarder er det kanskje spennende, av andre kan bransjen oppfattes som vanskelig og grå. Farmasi- og gruveselskapene ved Oslo Børs har i stor grad vært et sørgelig kapittel for de som har investert penger der. Globalt er disse bransjene preget av gigantiske selskaper, mange mye større enn Statoil, men de ved Oslo Børs har selskapene stort sett hatt ei gruve eller et legemiddel de skulle utvikle. Feilet den ene eiendelen, feilet selskapet noe det dessverre har vært en rekke eksempler på ved Oslo Børs. Hva med laksebransjen? Så hva med laksebransjen? Bransjen er fortsatt i stor grad en råvarebransje. Lakseprisen betyr svært mye for oppdretterne, som oljeprisen betyr mye for Statoil og aluminiumprisen for Norsk Hydro. Men det er flere forskjeller. Med drøye halvparten av den globale produksjonen av laks i Norge, har vi en vesentlig rolle i markedsbalansen. Det samme kan ikke sies om mange andre råvaremarkeder. Lakseprisen er heller ikke like transparent og tilgjengelig som andre råvarepriser en kan ikke sette opp en aksjerobot som automatisk handler Marine Harvest mot endringer i laksepris og valutakurs selv om Fish Pool kanskje skulle ønske det? Laksebransjen er i høyeste grad global, med norsk laks solgt til mer enn 100 land. Men tilbudssiden er konsentrert om noen få land, og forholdsvis grei å holde oversikt over (i alle fall sammenlignet med shipping, olje og aluminium). Selv om det ligger mye forskning og avansert teknologi til grunn i bransjen, er konseptet lett å forstå. En setter settefisk i merder, fôrer dem opp, slakter dem og selger. Så enkelt og så vanskelig. Folkene i laksebransjen er annerledes i positiv forstand enn i andre bransjer. Om en legger merke til kleskoden på lakserelaterte arrangement, er den langt mer folkelig enn i andre bransjer. Under et FHL-møte i Trondheim gikk en på talerstolen med flanellskjorte og skinnvest. Det er befriende, og tilsvarende ville nok aldri skjedd i finans- eller shippingnæringene. Eller olje-, aluminium- og teknologikonferanser for den saks skyld. Laksefolkene trenger ikke uniform de er sikre på seg selv og behøver ikke å vise seg fram. Færre søringer få utlendinger Laksebransjen skiller seg også ut med et det er færre søringer enn i de fleste andre bransjene. Ganske naturlig vi har fortsatt ikke noe lakseoppdrett i Oslofjorden. Med unntak av Cermaq-sjef Jon Hindar, er det ingen søringer som leder børsnoterte lakseselskap. Og hovedkontorene ligger spredd. Bergen, Trondheim, Oslo og Frøya (!). Selv om laksebransjen har et flertall av menn i ledende posisjoner, er det en mer balansert kjønnssammensetting på laksekonferanser enn andre konferanser. Men antall utlendinger er vanligvis langt mindre. Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på norsk.sjomat@nsl.no 40 NORSK SJØMAT 4-2014

rett fra rogna Kanskje ikke så unaturlig. I oljeselskaper er det ofte briter, amerikanere og andre utlendinger i ledelsen. Laksenæringen er langt mer norsk. Det har nok flere grunner, men en som ikke hadde norsk som morsmål ville trolig fått utforinger i kontakten med Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, teknisk etat i kommunene, etc. En annen ting som karakteriserer laksebransjen, er at den er mindre strukturert enn del fleste andre industrialiserte bransjene. Vi har godt over 100 lakseoppdrettere i Norge men kun tre aluminiumprodusenter. Og selv om ledelsen av børsnoterte selskaper er velutdannete folk som vanligvis er forsiktig med å komme med ytringer i det offentlige rom, er laksedirektører likevel mer åpne enn andre direktører. Det er takknemmelig for journalister. Ledere som svarer det kommunikasjonsfolkene deres anbefaler dem, finnes det nok av i andre bransjer. Når det er sagt: laksebransjen har en jobb å gjøre når det gjelder kommunikasjon. De fleste selskapene er lite tilgjengelig, og ser ikke nytten av å bruke tid på kommunikasjon. Der har de trolig en del å lære av for eksempel Statoil og Norsk olje og gass, som ifølge Bellonas kommunikasjonssjef Magnus Borgen har solgt inn budskapene sine så godt, at jeg blir ikke overrasket dersom mannen i gata tror at den norske olje- og gassnæringen gjør mer for miljøet og klimaet enn lakseoppdrettere. Om jeg skal oppsummere min oppfatning av laksebransjen i Norge med noen adjektiv må det bli; ungdommelig, sporty, usminket, rik og dyktig. Bransjen eksisterer takket være en rekke flinke, hardtarbeidende og modige gründere som ville, og vil, bygge bedrifter og tjene penger. Dyktige lønnsmottakere med høy og sammensatt kompetanse, forvaltning, forskning, underleverandører og risikovillige investorer bidrar til å ta bransjen videre. At forretningsideen er å produsere god og sunn mat, er en hyggelig bonus for resten av samfunnet. Bransjen drives uten subsidier, og bidrar årlig med store skatteinntekter. Jeg er glad og stolt for å få jobbe med denne bransjen hver dag. Anders Furuset IntraFish Foto: Øyvind Thyri NORSK SJØMAT 4-2014 41

CH 3 OH O Avanserte MS-analyser kan hente ut nye verdier i sjømat SINTEF har etablert et nasjonalt ledende laboratorium for massespektrometri (MS) i Trondheim. Laboratoriet har nye og avanserte instrumenter som kan analysere spornivåer av kjemiske forbindelser i biologiske materialer, og som har potensiale for å bidra til kvalitetssikring og merkevarebygging av norsk sjømat. Norges verdiskaping skjer i all hovedsak på havet: Fra fiskeri til skipsfart, senere olje og gass, og i dag moderne havbruk. Norsk sjømat vokser raskest blant disse eksportnæringene og har nå inntatt en unik strategisk rolle for landet; økonomisk, distriktspolitisk og som kilde til sunn mat. Det forventes at sjømat vil fortsette å vokse til den overtar rollen som vår viktigste eksportnæring etter hvert som oljeressursene forbrukes. For å sikre kontinuerlig vekst av norsk sjømateksport i internasjonal konkurranse, kanskje særlig med Kina, kreves stadig nye tiltak for å sikre effektiv drift og høy produktkvalitet. Dette må støttes av pålitelige og relevante kvalitetsanalyser med henblikk på å framheve verdien av norsk sjømat og for å bygge denne som merkevare og kvalitetsreferanse. Analysebehovet er bredt Merkevarebygging av norsk sjømat tilsier at sjømatproduksjonen sikrer høy kvalitet i alle ledd, enten det dreier seg om høsting, villfangst eller oppdrett. Alt som går inn i prosessene må analyseres og kontrolleres. Vannkvalitet og andre ytre miljøfaktorer påvirker alle marine dyr og planter. Sammensetning av næringsgrunnlaget fôrformuleringen for oppdrettsnæringen er en annen kritisk faktor. Gjennom vekstperioden vil kontroll med sykdom være avgjørende både for utbytte, produktkvalitet og det dyreetiske perspektivet i næringen. For oppdrettsnæringen er både virus-/bakterie-infeksjoner og større parasitter et alvorlig og økende problem. Evnen til å kunne analysere smittestoffer på et tidlig stadium kan potensielt bidra til å forhindre eller begrense sykdomsepidemier. For å sikre en bærekraftig næring er det avgjørende å ha kontroll på det som slippes ut til ytre miljø fra produksjon av sjømat. Dette har vært særlig eksponert i forhold til oppdrettsnæringene. Overskudds-fôr, død fisk, antibiotika og 42 NORSK SJØMAT 4-2014

AV SVEN EVEN F. BORGOS, PHD FORSKER, SINTEF MATERIALER & KJEMI veksthormoner har alle vært utpekt som mulige kilder til forurensning som i neste omgang kan påvirke sjømatkvaliteten dersom de nødvendige analyser og kontroller ikke foreligger. MS er allsidig, følsomt og presist Massespektrometri (MS) er egentlig en gruppe analyseteknikker som nå har blitt referansemetoder. Forbindelser i prøven analyseres ved at de først ioniseres (får elektrisk ladning) og deretter akselereres i et elektrisk felt. Avhengig av MS-instrumentet vil forbindelsene bli videre eksponert til oscillerende elektriske og/eller magnetiske felter før de til slutt slår ned på en detektor. Detektoren kan gi opplysning om molekylstørrelser, mengder, og til og med kjemiske strukturer. Dette kan gjøres med svært høy følsomhet. Det er av spesiell verdi at enkelt-forbindelser kan måles i komplekse blandinger for eksempel kan mengden av ett enkelt protein fastslås i helekstrakt fra fiskekjøtt. MS-teknikker gir resultater med særdeles høy presisjon og trygghet, og dette er årsaken til at legemiddelanalyser i dag oftest involverer MS. SINTEF leverer analyser med prosesskunnskap SINTEF er en 'non-profit' privat stiftelse der all fortjeneste pløyes tilbake i ny forskning til allmenhetens beste. Dette er bakgrunnen for SINTEF-visjonen 'Teknologi for et bedre samfunn'. SINTEF Materialer og Kjemi har lang erfaring med forskningsbaserte MS-analyser av et vidt spektrum av prøver, inkludert biologisk materiale. Bare i løpet av de siste to årene har det vært investert i overkant av 25 millioner kroner i nytt MS-utstyr for å sikre internasjonalt analysenivå. Hånd i hånd med analysekompetansen tilbyr SINTEF integrert forståelse av, og lang tids erfaring med, bioprosessteknologi og bioprosessutvikling. Trippel-kvadrupol (QqQ) LC-MS/MSsystemer benyttes til ultrasensitive analyser for pålitelig kvantifisering av enkeltforbindelser. Dette kan dreie seg om stoffer som har positiv betydning for produktkvalitet, eller det kan gjelde deteksjon av spornivåer av uønskede stoffer, som for eksempel antibiotika-rester, persistente menneskeskapte miljøgifter, naturlige toksiner eller allergener. Ettersom en betydelig del av råstoffet for eksempel til fiskeolje-produkter kommer fra utlandet kompliseres kontrollen med råstoffenes opprinnelse og behandling. Derfor vil det være viktig å kunne kvantifisere alle relevante forbindelser, selv de som ikke per i dag er underlagt statlige reguleringer. Testing av opprinnelse foregår allerede i dag ofte basert på lipidsammensetning. Element-analyser (ICP-QqQ-MS/MS) kan måle alle tungmetaller og de fleste andre uorganiske elementer med følsomhet i konsentrasjonsområdet nanogram per kilo eller lavere. FT-ICR-MS (Fourier Transform Ion Cyclotron Resonance MS) er den teknologien som leverer høyest masseoppløsning av alle MS-instrumenter i dag. Dette vil si at det er mulig å studere et stort antall ukjente enkeltforbindelser selv i svært komplekse blandinger av lignende forbindelser. Høy massenøyaktighet gjør det også mulig å kartlegge støkiometrisk sammensetning (element-sammensetning) av selv store Foto: SINTEF/Thor Nielsen organiske molekyler som peptider og proteiner. I tillegg er det mulig å gjøre strukturoppklaring av ukjente molekyler. SINTEFs FT-ICR-instrument har en ytelse som er unik i Norge og blant de fremste rundt 20 slike instrumenter globalt. Alle relevante separasjons- og ioniserings-teknikker er også tilgjengelige for bruk på dette instrumentet (GC, LC, ESI, APCI, MALDI). Et typisk bruksområde for FT-ICR-MS vil være screening etter ukjente forbindelser som kan bidra til produktkvalitet, som smak, eller andre sammensatte fysiologiske faktorer, som vekst, immunresponser eller metabolisme som funksjon av vekstbetingelser. Masseoppløsningen gjør også FT-ICR-instrumentet egnet til å studere hele proteiner, for eksempel med tanke på såkalte post-translasjonelle modifikasjoner (fosforylering, glykosylering, acetylering og lignende) som er vanskelige å studere med andre teknikker, men som er kjent å være viktige for de biologiske prosessene i dyret. En fundamentalt ny applikasjon som er muliggjort gjennom FT-ICR-MS'en er såkalt MALDI MS imaging. Dette er 'kjemisk mikroskopi' hvor fordelingen av alle tilgjengelige forbindelser på overflaten av tverrsnittet kartlegges med høy masseoppløsning (<1ppm) og romlig oppløsning (20 50µm). Dette gjøres uten noen kjemisk eller immunologisk merking, og antas å kunne få stor betydning for analyser av for eksempel fettfordeling, Avanserte instrumenter åpner nye muligheter MS-laboratoriet ved SINTEF har forskningsbaserte analyser som primær målsetting. Den intensiverte satsingen på MS-teknologi bygger på en rekke spesialinstrumenter for krevende analyser: FT-ICR-MS-instrumentet ved SINTEF MK for analyser av krevende prøver, med ultrahøy masseoppløsning. Til venstre: Den superledende magneten (12 T magnetfelt) som omslutter detektoren. NORSK SJØMAT 4-2014 43

opptaksprosesser og generell produkthomogenitet. Field flow fractionation (FFF) er en teknikk som er spesielt egnet til separasjon og analyse av strukturer i størrelsesområdet 1nm - 1µm. Dette er størrelser som tradisjonelt har vært vanskelige å analysere, og inkluderer for eksempel virus eller andre proteinkomplekser. Videre besitter SINTEF-miljøet betydelig kompetanse og infrastruktur for preparativ kromatografi, dvs. opprensing av ønskede forbindelser, alt fra små organiske molekyler til virus og store proteinkomplekser. Innenfor den analytiske infrastrukturen ligger også roboter for såkalt High- Throughput Screening (HTS), der et svært stort antall prøver kan behandles og opparbeides automatisert, og hvor for eksempel effekten av prosessparametere kan undersøkes med høy oppløsning. Dedikerte kromatografisystemer (Agilent RapidFire) kan så benyttes for ultra-raske LC-MS/MSanalyser, med en analysetid ned mot 6 sekunder per prøve. Robotiserte dyrkingsmetoder for mikrober kan benyttes til studier av mikrobiell økologi, og betydningen av for eksempel tarmflora for produktkvalitet og fiskehelse. Rom for økt verdiskaping I tillegg til ytterligere prosess-optimalisering, for eksempel i form av bedret fiskehelse, er det grunn til å tro at det ligger et betydelig økonomisk potensiale i utvikling av spesialprodukter av høy verdi fra marine ressurser. Eksempler på slike spesialprodukter er fettsyrer med biologisk gunstige effekter, forbindelser med medisinsk effekt eller sjømatprodukter med spesielt gunstige helse- eller smaksegenskaper. Norsk sjømatnæring er en suksesshistorie; i 2013 var eksportverdien på hele 61 milliarder kroner, en økning på 17 prosent fra 2012. Det er oppmuntrende at denne økningen var bred, for eksempel innen torske-eksport og ikke bare fra lakseoppdrett. På toppen av de gode resultatene er det fremdeles rom for ytterligere verdiskapning, og fiskeriminister Elisabeth Aspaker etterlyser i denne sammenhengen mer forskning innenfor sjømatsektoren. Regjeringens mål er at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP, og at to tredjedeler av dette skal komme fra næringen. Slik forskning vil kreve støtte av stadig nye og mer avanserte analytiske metoder. MS teknologiene etablert hos SINTEF kan bidra til å dekke dette behovet. Kontaktpersoner: Kolbjørn Zahlsen, seniorforsker, forskningssjef E-post: Kolbjorn.Zahlsen@sintef.no Tlf. +4798693199 Sven Even Borgos, forsker E-post: Sven.E.Borgos@sintef.no Ttlf. +4795991348 Hanne Haslene-Hox, forsker E-post: Hanne.Haslene-Hox@sintef.no Tlf. +4795843463 44 NORSK SJØMAT 4-2014

LANDSDEKKENDE TOTALLEVERANDØR av mikrobiologiskeog kjemiske analyser til havbruksnæringen INNREDNING AV HYGIENESLUSER Vi leverer fleksible løsninger som dekker de fleste behov. www.labforum.no Analyse av råvare og ferdigvare Holdbarhetstester Hygienekontroll av produkt og miljø Miljøgifter Medisinrester Vannanalyser Vitamininnhold Næringsinnhold Kurs Rådgivning Vi dekker alle dine analysebehov kontakt@labforum.no VASKERENNE Kan leveres med 1-6 punkter med berøringsfri armatur. Hygienisk design med høy, skrå rygg. HYGIENESLUSER Vi tilbyr løsninger for adgangskontroll som dekker alt fra enkle støvelvaskere til avanserte hygienesluser. Besøk oss på: STAND B-347 ERISAN HÅNDVASKEMIDLER Er utviklet spesielt for næringsmiddelindustrien. VIKAN REDSKAPER Fås i opp til 9 farger, og sikrer et godt synlig fargekodingssystem. Godkjent for direkte kontakt med næringsmidler. God hygiene sentralt for matvaresikkerheten Vi har utstyr og vaskemidler som sikrer en best mulig hygienestandard og matvaresikkerhet for dine produkter. Kontakt oss for nærmere opplysninger! NORSK SJØMAT 4-2014 45 www.skala.no Tlf. : 23 05 28 00

Superior quality - Super cooled - Reduced CO 2 footprint - Reduced freight weight - Dry packaging Super Green - ypperlig for flyfrakt av fisk! Redusert transportkostnad Stabil temperatur i fisken under frakt Mindre lukt Mindre søl og mindre rengjøring Uten bruk av vannis Temperature ( 0 C) Transport time 3 days 10 8 6 4 2 0-2 -4 1 2 3 Days Eksempel på temperatur i fisk ved transport Water ice Super Green Møt oss på stand D-347 Yara Praxair har i over 10 år utviklet kjølesystemer uten bruk av vannis. Ta kontakt for en ufomell samtale - vi eller en av våre samarbeidspartnere kan helt sikkert hjelpe deg med dine behov. Stig Are Karlsen: Tlf. +47 91 88 68 16 Åse Spangelo: Tlf. +47 91 71 88 43 Ingar Kjøstolfsen: Tlf. +47 95 08 38 90 eller e-post: fornavn_etternavn@praxair.com www.yarapraxair.no 46 NORSK SJØMAT 4-2014

TEKST OG FOTO: HYGENA Hygena Hygena ble startet som ein del av Fishtech AS, som i dag har 10 ansatte. Hygena har spesialisert seg på renovering og oppussing av bygningsmasse som blir brukt innenfor næringsmiddelindustrien. Fra venstre daglig leder Bjørn Idar Lyngvær og salgssjef Olav Harald Ulstein. Firmaet har siden starten hatt hovedfokus på fiskeindustrien, men har også utført renovering for bakeri, bryggeri, meieri og slakteri. Typiske problem som Hygena løser for sine kunder er maling som flasser fra vegger og tak, rustgjennomslag og puss som smuldrer. Dette blir løst med at vegger og tak blir kledd opp igjen med Hygena sine vedlikholdsfrie og næringsmiddelgodkjente plater i polyester. Hygena leverer også ferdig prefabrikerte hulkiler i ulike størelser og utførelser. Dette til sammen gir løsninger som er raske å montere, gjerne uten at det blir driftsstans på annlegget. Hygena har egen produksjon av sandwishelement, som blir brukt både til innvendige lettveggsystem, og som veggkledning der det trengs ekstra isolasjon. Dette er system som er utviklet av Hygena, og som gir svært kort monteringstid. Hygena har også utviklet en egen vegg/ takplate som blir brukt til renovering av båter. Hygena opererer over hele landet, og har egne montører som står for utførelsen av de ulike oppdragene. NORSK SJØMAT 4-2014 47

Peterson Packaging AS er en markedsledende leverandør av iberbasert emballasje til fisk og sjømat i Norge. Besøk oss på NorFishing stand nr. F-573 Norskprodusert miljøvennlig emballasje til pelagisk fisk, klippfisk, saltfisk, frossen laks/ørret, filet og annen sjømat. Peterson Packaging AS Ranheim - Sarpsborg --Sykkylven - Pack Tech - Display. Tlf.: +47 815 33 444. Mail: kundemottak@peterson.no www.petersonpackaging.no 48 NORSK SJØMAT 4-2014

Kjøkkenbenken Foto: Kari H. Bachke Andresen Krabbecannelloni med syltet fennikel og sitrussjy Retten er litt tidkrevende å lage, men er vel verdt bryet for dette er en virkelig lekker rett. Oppskrift for 4 porsjoner Ingredienser: 12 ferske pastaplater eller lasagneplater 300 g stekt eller kokt grovhakket kjøtt av kongekrabbe eller klokjøtt fra taskekrabbe 50 g spinat 2 sjalottløk, finhakket 1 fedd hvitløk, finhakket 1 ts olivenolje 2 ss revet parmesan 2 ss cottage cheese salt og pepper Sitrussyltet fennikel og sitrusjy: 1 fennikel, finstrimlet 1 ss olivenolje 1 ts usaltet smør ½ ts sukker 1 appelsin 1 sitron 1 ts finhakket persille salt og pepper Fremgangsmåte: Kok pastaplatene i lettsaltet vann med litt olivenolje og avkjøl dem i isvann. Ta pastaplatene opp av vannet og tørk av noe av vannet. Legg dem på oljet bakepapir. Fres spinat, løk og hvitløk lett sammen i olje til spinaten faller sammen. Bland inn krabbekjøttet, parmesan og cottage cheese. Smak til med salt og pepper. Fordel krabbefyllet på pastaplatene og rull dem sammen til et fint rør. Legg cannelloniene på smurt bakepapir og dekk dem med folie. Varm dem ved 120 grader i ca 5 min like før servering. Sitrussyltet fennikel og sitrusjy: Fres fennikelen lett i olje og smør. Rør inn sukkeret og press over appelsinsaft og sitronsaft. La det koke inn til det begynner å tykne. Smak til med salt, pepper og persille. Fordel fennikelen på toppen av cannelloniene og drypp sjyen rundt. Server nybakt brød og en blandet salat ved siden av. Foto: Astrid Hals Norges sjømatråd NORSK SJØMAT 4-2014 49

Foto: Kjell Ove Storvik Norges sjømatråd Mattilsynets vinterfisketilsyn i Nordland 2014 Mattilsynet gjennomførte vinteren 2013 et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot hvitfisknæringen Prosjekt Hvitfisk 2013. Hensikten var å føre tilsyn med om mottaks- og produksjonsvirksomheter av hvitfisk følger hygienekrav i gjeldende regelverk. Det ble gjennomført tilsyn ved 83 % av aktuelle virksomheter i Norge. I 9 av 10 virksomheter ble det funnet avvik. 31 av avvikene var så alvorlige at det ble fattet hastevedtak. De fleste avvikene var knyttet til orden, renhold og vedlikehold samtidig som det også ble avdekket mangler i forhold til virksomhetenes HACCP og internkontrollsystem. På denne bakgrunn bestemte Mattilsynet at det vinteren 2014 skulle gjennomføres et oppfølgende tilsynsprosjekt. Det ble utarbeidet en revidert kravpunktmal med veiledning. Denne var spisset inn mot fem kravpunkt knyttet til internkontroll, vannforsyning, renhold, hygiene og bygningsteknisk egnethet. I tillegg ønsket Region Nordland som et resultat av erfaringene i 2013, også å sette fokus på råvarekvalitet (fisk ved levering) og lokal transport. Man ønsket også å koordinere tilsynet for å oppnå bedre utnyttelse av ressursene, kvalitetssikring av arbeidet, samt kompetanseutveksling og dermed kompetanseoppbygging. Vi ønsket gjennom endret tilsynsform også å bidra til varige positive endringer for næringen. I forkant av gjennomføringen av Vinterfisketilsyn Nordland 2014 ble det holdt dialogmøter med aktuelle bransjeorganisasjoner, salgsorganisasjoner, enkeltvirksomheter og andre tilsynsmyndigheter. Dette for å utveksle informasjon og få råd fra næringen slik at man med positivt fortegn kunne være forberedt på vinterens intensiverte tilsyn. Det ble også fra inspektørenes side fokusert på god kommunikasjon under selve tilsynet. Prosjektet i Nordland ble fulgt opp av en prosjektkoordinator. Prosjektet forutsatte at inspektørene deltok aktivt i tilsyn mellom distriktene slik at kompetanse ble utvekslet og styrket. Prosjektkoordinator deltok i felten ved å ha dialog med virksomheter som ble inspisert, koordinerte tilsynet samt kvalitetssikret tilsynsrapporter. I Nordland ble det i perioden januar til april gjennomført tilsyn med 220 fiskefartøy, 98 hvitfiskvirksomheter og 3 lokale transportører. Av disse var det hos 27 % av landanleggene og 74 % av fiskefartøyene ikke påvist avvik i forhold til regelverkskrav. Selv om det i 2014 ble ført tilsyn etter færre kravpunkter enn i 2013, ser Mattilsynet på dette som en gledelig og reell positiv utvikling. Påpekte avvik om bord i fangstfartøy i forhold til krav i aktuelt regelverk, dreide seg i hovedsak om forhold knyttet til gjennomført bløgging, tilstrekkelig utblødning samt oppbevaring for å unngå press kader. 50 NORSK SJØMAT 4-2014

AV BIRGER WILLUMSEN, KOORDINATOR FOR MATTILSYNETS VINTERFISKETILSYN I NORDLAND 2014 Noen har forbedringspotensial mhp bedre renhold av kontainere og arbeidstøy. Flere båter hadde ikke tilstrekkelig mannskap, teknisk utstyr eller plass nok til fortløpende å kunne ta hånd om store fangstmengder. Mange mottaksanlegg hadde skjerpet sine interne rutiner og logistikk slik at levert fisk tilsynelatende sjeldnere ble stående på vent etter levering. Det varierer mellom anleggene hvor gode rutiner de har i forhold til rengjøring av utstyr og fasiliteter. Midlertidig stenging av ett anlegg og to omsetningsforbud skyldtes alvorlige brudd på hygienebestemmelsene. Et mindretall av hvitfiskvirksomhetene har ikke tatt innover seg at HACCP (risikovurdering av kritiske kontrollpunkter) og en velfungerende og aktiv internkontroll er basisen for å kunne være berettiget godkjenning gitt av Mattilsynet. En virksomhet fikk trukket tilbake sin godkjenning; i hovedsak pga av avvik knyttet til internkontrollen. Det avdekkes færre avvik mhp kvalitet og hygiene i virksomheter som selv håndterer fisken gjennom hele produksjonskjeden. Større utfordringer er det avdekket der fisken går gjennom flere mellomledd før den kommer til f.eks tørking eller flekking og salting. Hos noen tøyes vurderingene langt mhp hva som kan anses som egnet til humant konsum. Vinterens tilsynskampanje gir signaler om at hvitfisknæringen og Mattilsynet i tiltakende grad snakker samme språk. Fokus på hygiene og kvalitet begynner nå, for et økende antall virksomheter, å få en dimensjon som er sammenliknbar med fiskeoppdrettsnæringen og virksomheter som driver med landmatproduksjon. Dette anser Mattilsynet som gledelig. Veien via åpen dialog oppfattes som et egnet verktøy for positiv utvikling og holdningsendring både i forhold til mattrygghet og verdiskaping. Utfordringene blir å få opp å gå de som tilsynelatende mangler vilje og/ eller evne til å innfri regelverkskrav eller bransjestandarder. Her kan det synes som bruk av strenge virkemidler og tilbaketrekking av godkjenning er eneste realistiske veien å gå. Mattilsynet har som mål innen kommende vintersesong, i samråd med bransjeorganisasjonene, enkeltvirksomheter, salgslag og forskningsmiljøer, å kunne avklare faglige utfordringer knyttet til fisk som har dødd i fangstredskap, bløgging/ utblødning, forringelse av kvalitet under lagring og transport før bearbeidelse. Det må også avklares hvor man setter grensen i forhold til når fisken ikke er egnet til humant konsum. Det er et mål å kunne samarbeide med bransjen om veiledningsmateriell for dette. Din saltleverandør til fiskeindustrien BERGEN DRAMMEN FLORØ HAUGESUND OSLO TRONDHEIM VANNØY/TROMSØ ÅLESUND SALTIMPORT AS P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen tlf.: 55 33 24 00 e-post: salt@salt.no web: www.salt.no NORSK SJØMAT 4-2014 51

Presentasjon til Fiskeriminister Elisabeth Alsaker av et produktutviklingsprosjekt mellom Saga Fisk og Njord Solutions. Kvalitetsinvestering Det er i dag et krav til alle næringsmiddelprodusenter om internkontroll, basert på HACCP-prinsippet. I tillegg møter mange bedrifter krav i markedet om sertifisering innen ISO:22000 eller BRC. Disse kravene kan for enkelte virke rigide og besværlige, og noe man gjør for å imøtekomme andre fremfor å forbedre egen produksjon. Et godt kvalitetssystem skal ikke være en belasting i det daglige arbeidet, men bidra til å sikre mattryggheten og øke inntjeningen for bedriften. Det er dessverre mange eksempler på at internkontrollen ikke er en integrert del av produksjonen, men satt på spissen, en perm i hylla. Kvalitet og mattrygghet Alle har et forhold til begrepet kvalitet og som forbruker ønsker vi god kvalitet på det vi kjøper. Hva kvalitet betyr og hva som er god kvalitet reflekterer ikke alle og enhver over. Kvalitet handler om egenskapene til et produkt og våre forventninger til disse. Er man fornøyd med en vare verdsetter vi egenskapene ved denne, altså kvaliteten. Neste gang vi kjøper varen forventer vi at den er like god som forrige gang. Vi har forventninger til at merkevarer, produsenter eller spesialbutikker gir oss den kvaliteten vi ønsker og som vi betaler for. Enhver bedrift har tilsvarende forventninger hos sine kunder selv om den ikke henvender seg direkte til forbruker. Enkelte kunder er sertifisert i henhold til ISO:22 000 eller BRC og vil derfor ha spesifikke krav til leverandørene, med tanke på mattrygghet og kvalitet. Alle bedrifter har et sett av lover og forskrifter den skal følge. For bedrifter som produserer, omsetter og distribuerer næringsmidler forvaltes regelverket av Mattilsynet. Regelverket omfatter hele verdikjeden og skal sikre at forbrukerne får helsemessig trygg mat samt tilstrekkelig informasjon om produktene. Det pålegges av Mattilsynet at bedriftene har et internkontrollsystem der HACCP inngår. HACCP er en engelsk forkortelse av begrepene "fareanalyse" og "kritiske kontrollpunkt". Hensikten med HACCP er å kartlegge de farer som kan oppstå i en produksjonslinje, og identifisere eventuelle kritiske kontrollpunkt i denne. HACCP er en internasjonal, og anerkjent metode for å sikre mattryggheten. I tillegg har de fleste bedriftene egne krav og mål til produktene de produserer. Dette kan være tallfestede mål i forhold til produksjonsfeil, antall reklamasjoner eller distribusjonstid, som igjen vil føre til mer effektiv produksjon, bedre omdømme og økt lønnsomhet. For å kunne møte alle disse kravene og være i stand til å dokumentere kvaliteten på arbeidet i bedriften, er det nødvendig med et velfungerende kvalitets(styrings) system. For å oppnå det må kvalitetssystemet bygges opp etter produksjonsflyten i den enkelte bedrift og bli en del av produksjonen. Et godt kvalitetssystem for 52 NORSK SJØMAT 4-2014

TEKST: TROND VIGGO PETTERSEN, ANSVARLIG SALG/MARKEDSFØRING, PROSJEKTLEDER OG ANDREAS SANTI FALCH, PROSJEKTLEDER næringsmiddelbedrifter er derfor ikke hyllevare, men må bygges opp med utgangspunkt i den aktuelle produksjonen. Ofte vil det si å dokumentere noe man allikevel gjør, som for eksempel temperatur- og kvalitetskontroll. Ved å integrere systemet i produksjonen vil ansatte gjøre dette som en naturlig del av det daglige arbeidet. For å ha suksess i et marked er tillit avgjørende. Ved å ha et godt kvalitetssystem vil man fremme tillit hos kunder og øke profesjonaliteten i bedriften. Dette vil sikre forholdet til kundene og lønnsomheten til bedriften. Mange oppfatter i dag oppgaver relatert til internkontroll og andre kvalitetssystemer som et arbeid pålagt av noen utenfor bedriften. Bedriftene har i liten grad sett behovet for systemet selv, noe som fører til en viss fremmedgjøring. Man foretar registreringer for at man må, ikke for at man bør gjøre dette til det beste for bedriften. Ved å for eksempel unnlate å registrere avvik vil man risikere å gjøre samme feil om igjen. Ved god avvikshåndtering og iverksetting av reelle tiltak, ikke bare utfylling av et skjema, vil man forbedre produksjonen og unngå å gjøre samme feil på nytt. Har bedriften en god avvikshåndtering vil man ved reklamasjoner være i stand til å finne ut hva som ble gjort feil. Iverksetter man gode tiltak vil man for fremtiden kunne unngå reklamasjoner som relaterer seg til denne typen avvik. Hvis man ikke har registrert avvik og allikevel mottar reklamasjon, vil man med et solid kvalitetssystem stå sterkere om man mistenker at feilen har oppstått etter at varen er sendt. Reklamasjoner er dyrt for bedriften, ikke bare som prisreduksjon på det aktuelle partiet men også i form av redusert tillit hos kunden. Hvis en reklamasjon skulle relatere seg til et avvik fra mottakskontrollen vil man kunne ta dette opp med leverandøren på en seriøs måte slik at lignende feil ikke oppstår igjen. Et godt og konsekvent system for mottakskontroll vil også styrke troverdigheten ovenfor leverandørene i forhold til prisreduksjon på grunn av dårlig kvalitet. I fiskeindustrien er det mange sesongarbeidere hvor hoveddelen er utenlandsk. Med en stor andel ufaglært arbeidskraft og språkbarrierer trenger bedriftene et kvalitetssystem som er enkelt å bruke. Opplæring av ansatte bør være en del av kvalitetssystemet for å sikre at produktene har en forutsigbar kvalitet, og bedriften har tillit hos kundene. Njord Solutions AS Njord Solutions har eiere med kompetanse innen kvalitetsstyring, logistikk, produktutvikling, økonomistyring produksjon og eksport. Det var bredden i kompetansen og at vi til sammen hadde erfaring fra de forskjellige leddene i verdikjeden i næringsmiddelbransjen og i tillegg transportbransjen. Samlet har vi erfaring fra fiske, produksjon, salg, eksport, restaurantkjøkken, transport, terminal og bygningsbransjen. Ideen er å være en langsiktig samarbeidspartner for bedrifter i næringsmiddelbransjen ved å tilby kompetanse de ellers ikke har tilgang på. Et av målene for bedre samhandlingen på tvers av omsetningsleddene i bransjen og bidra til å bedre effektivitet og kvalitet. Vi har kompetanse, erfaring og nettverk til å delta i prosjekter som er ment å bedre samhandlingen i bransjen. Njord Solutions tilbyr ulike tjenester innen utvikling av bedrifter og produkter. Dette innebærer blant annet kvalitetsstyring, lagerstyring og produktutvikling. Små og mellomstore bedrifter vil ofte ha problemer med å skaffe nødvendig kompetanse. Dette fører til at de som må løse disse oppgavene må gjøre dette i tillegg til andre oppgaver i bedriften, samtidig som man kanskje ikke har tilstrekkelig kompetanse på område. Mange vil ikke ha behov, eller mulighet for å ansette en kvalitetssjef eller en logistikkansvarlig på fulltid. Njord Solutions kan være kvalitetssjefen i en bedrift som har det behovet et visst antall timer i måneden der gjerne behovet endrer seg gjennom året etter sesonger. I dag er det flere som tilbyr ulike løsning for HACCP og interkontroll, men vi ønsker å skreddersy løsninger for hver enkelt bedrift og produksjonsanlegg. Det er karakteristisk for næringsmiddelindustrien at det store variasjoner mellom ulike bedrifter og produksjonsanlegg. For å kunne integrere kvalitetssystemet i produksjonen ser vi nødvendigheten av at dette blir tilpasset hver enkelt bedrift og deres behov. Samtidig er det viktig at hele bedriften forstår betydningen av kvalitetssystemet og er satt i stand til å bruke det. Njord Solutions kan lære opp ansatte i å bruke kvalitetssystemet og etablere gode rutiner for bedriften. Vi kan tilpasse eksisterende eller implementere nye systemer tilpasset ulike bedrifters behov. For de som ønsker det vil vi å kunne drifte kvalitetssystemet i samarbeid med ledelsen. Vi vil til enhver tid være oppdatert på lovverk, kundespesifikasjoner, vedlikehold av arbeidsinstrukser og prosedyrer. En bedrift vil alltid ha behov for å foreta en viss grad av produktutvikling. Utgangspunktet for disse behovene kan være ønske om konkurransefortrinn, kundekrav, tilgang på og utnyttelse av råvarer. De fleste bedrifter driver med produktutvikling i en eller annen form. Njord Solutions kan være en samarbeidspartner på dette feltet og bidra til god måloppnåelse. Det er mange gode ideer rundt om i bedriftene, men det kreves tid og kompetanse for å foredle disse. Vi har god råvare- og produksjonskunnskap og kan tilføre metodikk i en produktutviklingsprosess. Fra venstre: André Lauritzen, Andreas Santi Falch, Trond Viggo Pettersen og Stian Grønningen Håskjold. NORSK SJØMAT 4-2014 53

TEKST: ANNE SLIPER MIDLING, JOURNALIST I GEMINI.NO Foto: Vojtaheroutcom Dreamstime.com Holder laksen fersk i opptil en måned I Norge kastes det flere hundre tonn med mat hvert år. Superkjøling fører til at færre fisk havner i søpla og at grillsesongen kan forlenges. Superkjøling er en mellomting mellom å fryse fisken og å kjøle den ned. Metoden ble utviklet for å beholde fersk kvalitet over lengre tid, og for å redusere mengden mat som ender opp i søppelbøtta framfor i magen. Hver eneste nordmann kaster i gjennomsnitt en kilo mat i uka. Det er altfor mye, sier Trygve Magne Eikevik, professor i kuldeteknikk og prosessering av mat ved NTNU. Sesongavhengige produkter Folk vil gjerne ha fersk mat. Det smaker tross alt best. En utfordring for slakteriene i grillsesongen er at de fyller kjølelageret med fersk mat, og så selges plutselig bare halvparten av grillmaten fordi det ble pøsregn istedenfor sol. Da må mye mat kastes. Og slår sommervarmen til, blir den ferske grillmaten utsolgt for tidlig. Nå er det laksen sin tur Det er her superkjølingen kommer inn fordi den bevarer maten som fersk svært lenge. Superkjøling har vært brukt til svin, lam og oksekjøtt i noen år. Nå er det laksen sin tur til å bli superkjølt. Superkjøling betyr at man kjøler laksen ned til cirka -2,5 grader. Det vil si under det begynnende frysepunktet. Ved 2,5 minusgrader er ikke fisken helt frossen. Den beholder dermed fersk kvalitet, og vil ikke bli oppfattet som en tint frossenvare. En ny doktorgradsavhandling fra NTNU dokumenterer for første gang hvordan iskrystallene som dannes i deler av fisken under superkjøling, endres under lagring. Den dokumenterer også at dette ikke fører til et kvalitetstap knyttet til i vanninnhold og struktur i fiskens muskler. Et islag ytterst I avhandlingen ble det brukt en metode hvor fisken blir raskt nedkjølt ved å utsette 54 NORSK SJØMAT 4-2014

den for kald luft på minus 30 grader opptil fire minutter. Under den kjappe nedkjølingen, blir det dannet et islag i det ytterste laget på fisken. Når fisken blir flyttet til kjølelager ved -2,5 grader, flyttes islaget seg innover i fisken. Prosessen fører ikke til redusert kvalitet. Kan seksdoble sjømatnæringen Fersk grillmat for nordmenn er fint, men superkjølingen har langt større ringvirkninger. Den marine sektor i Norge står for 60-70 prosent av norske eksportverdier, og for 30-40 prosent av verdiskapingen. Ifølge rektor Gunnar Bovim ved NTNU må sjømat og andre marine biologiske ressurser bidra sterkere til global matsikkerhet og helse. Mat blir i økende grad en mangelvare. Analyser av sjømatnæringen i Norge, viser muligheter for en omsetning på 550 milliarder i 2050. Det vil si en seksdobling fra i dag, sier Bovim. Norge eksporterer én million tonn laks i året. Ifølge Eikevik har laksenæringen store ambisjoner. Innen de neste 15-20 årene er målet å eksportere to millioner tonn laks hvert år. Reduserer CO 2 -utslipp I dag tar lakseslakteriene inn 150-300 tonn med fisk hver dag. Prognosen er at disse lakseslakteriene vil øke kapasiteten opp mot 1000 tonn hver dag. Når en trailer tar 20 tonn fisk, blir det mange trailerlass med fisk som skal kjøles ned, sier Eikeveik. En kjapp metode for superkjøling er dermed viktig for å kunne ta unna så mange tonn som mulig. Nå er det dokumentert at kjapp nedkjøling fungerer bra. En viktig grunnstein er dermed på plass. Fersk laks pakkes i dag i kasser med cirka 30 prosent is. Deretter fraktes den ned til Europa, eller sendes med fly til land som Japan. Denne isen kan kuttes ut ved bruk av superkjøling av laks fordi isen da er inne i fisken. Reduksjonen i vekt fører til mindre bruk av drivstoff, og dermed mindre utslipp av CO 2. Bør ha superkjøling i butikkene Dagligvarebutikkene burde ha investert i kjølelager som kunne bevart både fisk og kjøtt superkjølt med helt stabile temperaturer. Det gjøres dessverre ikke i dag fordi kjedene prioriterer de enkleste og billigste løsningene. Men jeg håper det kommer, avslutter Eikeveik. Han mener butikkene da kunne reklamere med superkjølt mat som et kvalitetsstempel og vist at butikken tar samfunnsansvar for et bedre miljø og mindre kasting av mat. FOTO: Patricia Hofmeester Dreamstime.com Et lekkert resultat skjer ikke av seg selv... Husk at emballasjen kan selge ditt produkt vi finner de beste emballeringsløsningene for dine behov. Norengros er den ledende leverandøren av forbruksvarer til industri og matproduksjon i Norge, og overfor sjømat industrien er vi spesielt sterke på produkt- og transportemballasje. Landsdekkende leverandør se oversikt på norengros.no NORSK SJØMAT 4-2014 55

Vi har holdt på med ozon siden 2004 og feirer snart 10-årsjubileum Redox «kan» ozon. For desinfeksjon av produksjonsanlegget har Vikomar AS installert ozonanlegg fra Redox AS. Vi gratulerer! Redox AS Røsand Industriområde 6530 AVERØY post@redox.no www.redox.no Redoxzon 45 Komplett ozon unit som har alt innebygget gir enkel installasjon Bruk av ozon sikrer optimal hygiene og tar knekken også på Listeria. Kostnadseffektivt, enkelt og miljøvennlig For desinfeksjon av: Fabrikklokaler, tinetanker og vannrør Prosessutstyr og ismaskiner Tanker og rør på fiskebåter Vi leverer godkjente desinfeksjonsløsninger for fiskeri, fiskeindustri og havbruksnæringen. Tlf. 71 51 52 76 / 928 21 675 Møt oss på Nor-Fishing Stand nr. A-017 56 NORSK SJØMAT 4-2014

FIASNYTT NSL Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS er 20 år FIAS ble etablert 6. februar i 1994 og det var 11 bedrifter som kjøpte 1 aksje hver for 10.000 kroner. I dag har selskapet vel 180 aksjonærer og ca. 460 handlende bedrifter. Oppstarten av FIAS hadde som formål å samle innkjøpsvolum fra flere bedrifter og så sette seg ved forhandlingsbordet med utvalgte leverandører i inn og utland. aksjonærer og 460 handlende bedrifter og nye kommer til etter hvert. Innkjøpsavtaler Selskapet har i dag oppunder 50 forskjellige avtaler med leverandører som dekker mange ulike produktområder. Da snakker vi om alt fra emballasje, bedriftsforsikringer, pensjoner, kjemikalier, maskiner og utstyr. Dette gjelder også tjenester som f.eks revisjon av kvalitetsstandarder og rådgiving til å oppnå en akkreditering for en slik standard, for å nevne noe. Bakgrunn Initivtaker for å etablere en felles innkjøpsordning for sjømatnæringen var Ingebrigt Overby. Han kom fra Kjøttbransjens landsforening en næringsorganisasjon for den private kjøttbransjen. Han var med å starte et innkjøpsselskap for disse private kjøttbedriftene og da han ble ansatt som administrerende i det som i dag er Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), startet han like godt et tilsvarende innkjøpslag med de samme leverandørene. Overby var administrerende for NSL og daglig leder i FIAS. Dette var en gunstig løsning både for NSL og FIAS. Bedrifter FIAS ble etablert av 11 bedrifter og da ser vi kjente firmanavn som blant annet Sekkingstad AS, Nova Sea AS og Seafood farmers. Noen av aksjonærene lever i beste velgående, har byttet navn eller blitt avviklet/gått konkurs. I dag har FIAS vel 180 Lojalitet lønner seg I 2010 vedtok styret i selskapet å etablere et lojalitetsprogram for aksjonærene. Det går ut på at alle aksjonærene som benytter avtalene i selskapet får registrert sin omsetning på avtalene og dette blir da grunnlaget for en kick-back for det enkelte selskapet. Jo større omsetning på avtalene, jo større kick-back tilbake, i tillegg til svært så konkurransedyktige betingelser på avtalene. Aktiviteter FIAS har hatt og har mange aktiviteter i tillegg til å forhandle innkjøpsavtaler. Selskapet står også som arrangør av en FIAS-fellesstand under Norfishing og Aquanor. Dette er et tiltak for å samle en del av samarbeidspartnerne til selskapet der FIAS gjør hele jobben med å bestille alt og leverandørene kommer til dekket bord. FIAS er også ansvarlig for utstilleraktiviteten under Sjømatdagene på Hell. FIAS har arrangert mange gruppeturer til forskjellige sjømatmesser og maskin og emballasjemesser de siste årene. Messeturene har gått til blant annet sjømatmessen i Brussel, Boston seafood, China fisheries and seafood expo i Dalian og Qingdao, Sial i Paris og Anuga i Köln for å nevne noen. Du tref und fer os er N s på or-f stan d ish ing D-34 7 201 4 NORSK SJØMAT 4-2014 57

Imento signerer leverandøravtale med FIAS Imento er en av landets ledende aktører på leveranser og tjenester innen IKT-markedet. Hovedkontoret, som ligger i Moss, åpnet i 2007, og siden den gang har Imento åpnet kontorer i Trondheim, Oslo og Bergen. Imento gruppen har klare mål om at vi skal oppfattes som en seriøs partner på IT og telecom-rådgivning, som sammen med gode produktløsninger består av leveranser på konsulenttjenester og serviceavtaler. trivsel og miljø, samt våre ansattes mange års erfaringer og de erfaringer vi gjør oss underveis, gjør at vi har fokus på bringe videre våre verdigrunnlag og visjon om en «enklere hverdag» inn i fremtiden! Imento gruppen utvikler stadig sine tjenester, til dagens og fremtidens kunder. Solid vekst og god økonomi, høy fokus på Imento sine forretningsområder er: Datarom, klient, datatilbehør, print, telecom, software, AV og tjenester. I porte- føljen har Imento produsenter som blant annet HP, Lenovo, IBM, Dell, Samsung, Cisco, Microsoft, Citrix, Apple og Fujitsu. Mer informasjon om Imento finner du her: www.imento.no. Desom AS Desom AS er familiebedrift fra Bergen, og ble etablert i 1998. Bedriften ledes av Espen Haukeland som er sønnen til grunnleggeren Sigbjørn Haukeland. Vi er en av landets ledende leverandører av emballasje til fiskeindustrien samt annen næringsmiddelinidustri og utvider i Østlandsområde og har startet eget salgskontor med en salgsrepresentant Kati Huttunen som tar hand om øvrige marked innen kjøtt, meieri, kaffe samt noe på fisk. Vi har bygget opp høy kompetanse innen emballasje/emballering og med god fokus på ide, design, utvikling og effektiv produksjon sikrer alle våre kunders krav og behov i verdikjeden. Desom AS er norsk representant for noen av Europas ledende emballasjeprodusenter. Det betyr stor produksjonskapasitet, kvalitet i alle ledd og raske leveringer av emballasje i store og små opplag. Våre samarbeidspartnere gir oss gode muligheter for å lykkes. - Vi har topp moderne produksjonsutstyr, kvalifiserte trykkere, fleksible løsninger og høy hastighet som gir en effektiv produksjon og dermed svært konkurransedyktige priser. Vi sertifiserer alle våre emballasjeprodukter og vi kan tilby følgende: Vacum poser med og uten trykk - NYTT digitaltrykk Vacum film Vacum film trykt Krympeposer Gull/sølv brett diverse størrelser og farger Brett med trykk etter kundes ønske Strekk film Rani OY Alle emballasjeprodukter til fiske industrien Rani OY Absorbenter A-PET (stive underbaner) i diverse farger og metalliseringer Vi har 1000 kvm stort lager i Bergen med standard produkter som benyttes i fiskeindustrien. Dette gjør at vi er meget leveringsdyktig. Høy kvalitet, kort leveringstid, til riktig pris. Se mer på www.desom.no FIAS Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no 58 NORSK SJØMAT 4-2014

FIASNYTT NSL Kreditorforeningen Kreditorforeningen er et av Norges ledende foretak innen inkasso og fordringsadministrasjon, med kontorer i Kristiansand, Bergen, Stavanger, Konsgsvinger, Trondheim og Stavanger. For oss er inkasso mer enn penger: Over 100 år med inkassosaker har lært oss at vi kommer lengst med imøtekommenhet. Det er vår jobb å få mest mulig tilbake til våre kunder. Da må vi evne å se menneskene bak inkassokravene og jobbe sammen med dem for å finne en løsning. Via samarbeidsavtalen mellom FIAS og Kreditorforeningen tilbys dere: Ingen årsavgift. No cure no pay! Ingen provisjonsbelastning på ordinær og rettslig inkasso, dette slår først inn på langtidsinkasso Feilsendte saker trekkes kostnadsfritt de første 10 dager. Vi dekker utlagte gebyr hvis rettslig pågang ikke fører fram (forutsetter at dere følger våre anbefalinger og at kravet ikke er omtvistet). Gratis tilgang til nettkontor med oversikt over alle saker, og tilgang til kredittvurderingstjeneste. Gratis rådgivning og juridisk bistand i inkassorelaterte spørsmål. Kreditorforeningen ser frem til et godt samarbeid med FIAS sine aksjonærer! Inkasso er mer enn penger PÅ OSS MØT D-335 ND STA Vi skreddersyr poser, sekker og folie med og uten trykk på det mest moderne utstyr til fiske, kjøttindustri, treindustri, landbruk, industri, varehandel, bakeri osv. Produksjon og salg av: Lynlåsposer Poser Foringsposer Lakseposer Post ordreposer Bæreposer Sperrebånd Sekker Pallehetter Krympefilm Planfilm Tape V-film Slange Polyetylen plastfilm for ethvert behov med og uten trykk Sundvollhovet, 3535 Krøderen Telefon 32 15 05 90 Telefax 32 15 05 99 www.hallmakerplast.no Kontakt meg i dag Geir V. Johansen e-mail: gj@hallmaker.no Mobil: 908 23 965 (Tlf.tid mellom 0800-2200 alle dager) NORSK SJØMAT 4-2014 59

SjømatnyttSjømatnytt NYTT FORSKNINGSSENTER VIL UTNYTTE CO 2 TIL FISKE- FOR n CO 2 fanget på Mongstad skal sørge for vekst av alger og Omega 3 - til bruk i fiskefôr. Forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige aktører samarbeider om et nasjonalt testsenter. I hånden holder rektor Dag Rune Olsen muligens løsningen på Omega 3-mangelen i laksenæringen - nemlig alger. Her er han i prat med samarbeidspartner, og forskningsleder ved Uni Reserach, Hans Kleivdal. Foto: Solrun Dregelid/UiB Oppstarten av det 300 kvadratmeter store testsenteret på Mongstad vil være i 2015. Uni Research og Universitetet i Bergen er tungt inne på forskningssiden. Dette vil sikre at Bergen, som en marin forskningsregion, vil manifestere seg ytterligere, sa Dag Rune Olsen, UiBs rektor ved en pressekonferanse 16.6. Vil kunne redde laksenæringen Ideen bak den nasjonale algepiloten er å utnytte fotosyntesen; prosessen som får planter til å leve og vokse ved hjelp av næringsstoffer, vann, CO 2 og sollys. Ved å pumpe CO 2 inn vannet, og med optimale vekstvilkår, kan ett gram alger bli til ett tonn på ti dager, ifølge Sysla.no. Med dagens tilgang på fiskeolje, kan mangel på Omega 3, bli en begrensning for laksenæringens vekst allerede i 2020. Vi håper at alger kan bli en bærekraftig løsning på dette problemet, sa Einar Wathne, CEO i EWOS Group. Håpet er at 30-40 prosent av algenes biomasse kan brukes til Omega 3. På lang sikt er målet en produksjon av 100 000 tonn Omega 3-fettsyrer i året. Ewos eier det nye senteret sammen med Nordhordland Handtverk og Industrilag, som eier 45 % av CO2Bio AS. CO2Bio skal drive senteret. I tillegg er Bergen Teknologioverføring (BTO), Grieg Seafood og Salmon Group på eiersiden. Fem års pilotprosjekt Partnerene i prosjektet ser for seg fem år med forskning, testing og utvikling, før det kan tas stilling til om det er grunnlag for et fullskala anlegg. Testsenteret skal bygge en bro mellom grunnforskningen og industrien, sa forskningsleder Hans Kleivdal ved Uni Research. Pilotprosjektet, som vil koste 12 millioner kroner, finansieres av staten, Hordaland fylkeskommune, kommunene i Nordhordland og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond. VIL STYRKE BARN OG UNGES KUNNSKAP OM SJØMAT- NÆRINGEN n - Satsing på barn og unge er den viktigste investeringen vi kan gjøre for fremtidens sjømatnæring. Vi vil gi barn og unge et innblikk i hva sjømatnær-ingen tilbyr av muligheter for naturvitenskaplige og teknologiske fag, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Nærings- og fiskeridepartementet har satt av en million kroner til tilskudd til utvikling av fem nye marine moduler innenfor Newton-konseptet, som er undervisningsopplegg på alle læringsnivåer med fokus på de naturvitenskapelige fagområdene. Undervisningsmodulene vil være knyttet til marine fagområder som i dag ikke har utviklet et eget undervisningsopplegg. Det vil i tillegg være mulig å søke om midler til innkjøp av utstyr som er nødvendig for å kunne ta i bruk marine Newton-moduler. - Gjennom Newton får vi anledningen til å vise barn og ungdom de brede og varierte behov for realkunnskap som finnes i sjømatnæringen. Jeg oppfordrer alle våre Newton-rom, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv til å søke, sier fiskeriministeren. Fristen for å søke om tilskudd er 1. september, og utvelgelsen vil skje i nært samarbeid med First Scandinavia. NYE ANSIKTER I NSL n Styret i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, NSL, har ansatt Stian Lernes som ny Fagsjef oppdrett. Stan Lernes overtar etter Kristin Sæther som starter i ny stilling i Akvaplan-niva. Stian kommer fra Sett Sjøbein hvor han har hatt stilling som Prosjektmedarbeider. - Han har både praktisk- og teoretisk bakgrunn fra oppdrettsnæringa og har i tillegg personlige kvaliteter vi har lett etter, sier Oppdrettsutvalgets leder, Alf-Gøran Knutsen. Stian er 29 år og vil tiltre stillingen ut på sensommeren. Det opprettes samtidig en ny stilling i NSL med ansvar for kommunikasjon og næringspolitikk. Til å dekke dette arbeidsfeltet har styret ansatt Frode Reppe. Frode arbeider for tiden som Prosjektleder i Kysten er klar. Han har sin utdannelse fra Sjøforsvaret. Frode er 54 år gammel og tiltrer stillingen medio august. Frode har stor kontaktflate i sjømatnæringa og siden han kommer fra og bor på Frøya, har han en grunnleggende forståelse for hvordan næringa er «skrudd sammen». - Vi ser fram til å få begge de nye medarbeiderne på plass sier styrets leder, Lars Heine Kåsa. Vi tror dette kan bli veldig bra både administrativt 60 NORSK SJØMAT 4-2014

Sjømatnytt SJØMATNYTT NR 4 og for medlemmene, sier han. Ved å velge å ansette to personer mener vi å ha tettet kapasitetsmangelen vi lenge har sett være der, avslutter Lars Heine Kåsa. Begge ansettelser har vært gjenstand for en nøye prosess som har blitt håndtert av tillitsapparatet i NSL. DÅRLIG ARBEIDSMILJØ I FISKEINDUSTRIEN n Arbeidstilsynet har kontrollert fiskeindustrien under vinterfisket. I år som i fjor står det dessverre svært ille til. De to siste årene har Arbeidstilsynet gjennomført storkontroller ved fiskebrukene under vinterfisket. Konklusjonen er at 24 av 29 tilsyn endte med til sammen 100 pålegg på mangler i arbeidsmiljøarbeidet eller overtredelser av arbeidsmiljøregelverket. I fjor ble det gitt pålegg hos 41 av 43 kontrollerte mottak, noe som viser at situasjonen er minst like ille i år som i fjor. Årets kontroller viste også at en tredjedel av de besøkte virksomhetene ikke hadde gjort nok i sitt systematiske arbeid for et godt og sikkert arbeidsmiljø. En like stor andel av virksomhetene brøt også arbeidstidsbestemmelsene, noen med meget grove brudd. VIL REDUSERE UTKAST AV SMÅREKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK n ICES har påpekt at det foregår et uheldig utkast av småreker. For 2012 ble dette utkastet beregnet til å være i størrelsesorden 12 prosent i Nordsjøen og Skagerrak. Utviklingsarbeidet med å finne frem til en løsning med bruk av seleksjonsinnretninger for å skille ut småreker fra fangstene har pågått i en årrekke uten at man så langt har kommet til en omforent og helhetlig løsning som er funksjonell. Det er imidlertid utviklet et funksjonelt utsorteringssystem i regi av TRG Eco Harvesting AS, som er i bruk om bord i M/S Trygg ved rekefiske i Oslofjorden. Trygg-risten er nå benyttet i flere år, og skipperen om bord konkluderer med at dette ristsystemet fungerer fullt ut etter hensikten. Fiskeridirektoratet har nå fått produsert to slike utsorteringssystem, som vil bli plassert om bord i reketrålere for videre uttesting på frivillig basis. Norge har et minstemål på 6 cm for reker, og et etablert utkastforbud. Sverige og Danmark har per dato ikke lignende regler. ICES RÅDENE FOR NORD- SJØEN n Sei og torsk ned, mens hysa økes litt. Det er rådet fra ICES for 2015 i Nordsjøen. ICES foreslår en reduksjon i seikvoten i Nordsjøen for 2015 på rundt 15 prosent. Forslaget går ut på en kvote på 66.006 tonn i 2015, mot 77 536 tonn i år. Når det gjelder hyse går forslaget ut på en kvote på 48 176 tonn neste år, mot 44 627 tonn i år. For torsk i Nordsjøen foreslår ICES en kvote på 26 713 tonn i 2015, som er en nedgang fra kvoterådet på 28 809 tonn i 2014. Den faktiske kvoten i 2014 blei sett høyere av Norge og EU. HELIKOPTERFARSEN n Det norske forsvaret har fire NH90-helikoptre. Nå viser det seg at helikopteret har store problemer med å takle saltvann. Nederlandske NH90-helikoptre tålte ikke 250 timer på sjøen, skriver Teknisk Ukeblad. Norge har i årevis ventet på nye kystvakt-helikoptre, og nå kan det se ut som om hele helikoptersaken etterhvert er i ferd med å utvikle seg til en ren farse. En skikkelig blaut sådan. TIDENES TORSKEEKSPORT n Tallene for norsk sjømateksport i første halvår viser at det er en enorm interesse for norsk sjømat på verdensmarkedet. Totalveksten av eksportverdien er på 20 % sammenliknet med samme periode i fjor, noe som utgjør 5,3 milliarder kroner. Det har aldri før blitt registrert en så høy eksportverdi for sjømat som i første halvår av 2014, og det er samtidig notert ny rekord for juni måned. Det eventyrlige vinterfisket etter torsk har i stor grad bidratt til økningen, selv om det er etterspørselen etter laks som utgjør størsteparten av veksten. Selv om prisene generelt har vært lave er det positivt å se stigende priser på flere torskeprodukter. Dette tyder på en god etterspørsel etter norsk torskefisk, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon i Norges sjømatråd. Alle torskefiskprodukter øker, både på klippfisk, saltfisk, tørrfisk og fersk hel torsk, som er det torskeproduktet som øker mest. Det er svært gledelig å kunne konstatere verdi- og volumøkningen for torskeeksporten i første halvår. Dette er resultatet av en imponerende jobb som er gjort av både fiskerne, salgslagene, kjøpere, eksportører og Sjømatrådet, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i en kommentar til halvårstallene fra Sjømatrådet. Jørgensen håper at den positive utviklingen kan fortsette slik at fiskerne kan få ennå bedre pris for råstoffet i tiden framover. Det har også vært noe vekst for pelagisk fisk totalt sett, med en økning på en prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Eksporten av sild var på 1,3 milliarder, en nedgang på ti prosent. Eksporten av makrell var på 900 millioner kroner, en økning på 41 prosent. NORSK SJØMAT 4-2014 61

BRANSJEREGISTER laboratorietjenester tilsetningsstoffer totalleverandør Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte. Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no Totalleverandør av fisk og skalldyr. Eurofins Food & Agro Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS mat@eurofins.no www.eurofins.no VI KAN MATVARETRYGGHET! Analyse av mat, vann og miljø Vi dekker alle dine analysebehov 24 laboratorier spredt over hele landet www.labforum.no kontakt@labforum.no TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no salt@salt.no Tlf. 55 33 24 00 Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 Fax 22 82 35 99 kjøl, frys og lagring Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet. Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:post@permanor.no www.permanor.no utdanning REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 www.gjendemsjo.no NORSK SJØMATSKOLE Tlf. 22 88 46 00 www.abcorneliussen.no Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskemat www.rff.no Tlf.: 74 39 24 90 Fjordgata 9, 7900 Rørvik annet konsulentvirksomhet ØKT KOMPETANSE GJENNOM PRAKTISK TILNÆRMING! Grunnkurs for ansatte i fiskedisken Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken Kvalitet og mattrygghet! Sikker MAT AS Tlf. 920 23 140 post@sikker-mat.no www.sikker-mat.no NSL Se www.nsl.no 62 NORSK SJØMAT 4-2014

BRANSJEREGISTER totalleverandør laks og ørret reker, skalldyr og skjell Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: post@sekkingstad.no Daglig innkomst av fisk og skalldyr Quality and tradition in seafood HVITFISK & SKALLDYR Brygga 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 Telefax: 33 46 33 53 e-post: post@brodreneberggren.no 7900 Rørvik Tlf. 74 36 09 00 www.williksen.com 7273 Norddyrøy Tlf 72449888 Fax 72447418 www.seashell.no helge@seashell.no Alt i fisk og skalldyr fiskemat Sjømat og landmat Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: kjell@seloyfisk.no Grønnegt. 24 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 fax 62 55 30 09 post@knutstad-holen.no Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 02028 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no Kvalitetsprodukt av laks og ørret Tlf.: 73 83 77 50 Fax: 73 83 77 51 www.isfjordnorway.no Eksportør av laks og ørret Tlf: + 47 75 54 18 30 P.b. 401, 8001 Bodø www.polarquality.no FERDIGMAT AS Holmen 6, 4842 ARENDAL Tlf 37 01 51 66 Faks 37 01 51 55 Epost: post@torungen.no sildeprodukter fersk hvitfisk H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 www.kyviksild.no Skalldyr i lake Røkt og gravet laks Filet og loins av hvit fisk og laks Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS 6035 Fiskarstrand Telefon: 70 19 89 70 www.goldfish.no Specializing in fresh airborne salmon Aalesund - Norway OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK TELEFON: 70114545 MAIL: post@marinesales.no NORSK SJØMAT 4-2014 63

Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim