Miljømagasinet fra Vefas 1/2008 Plastavfall AVFALL ELLER RESSURS? se side 5 7 Kampen for miljøet fortsetter! Les hvordan du kan gi ditt bidrag! Utagerende sprayflaske tatt i forvaring! Store mengder farlig avfall er på avveie i naturen. En liten oljeskvett kan ødelegge 100 000 liter drikkevann! BJORKMANNS.NO Famler du rundt i mørket? Store mengder lysrør og lyspærer kommer aldri til godkjent returmottak. Selv en vanlig lyspære inneholder farlig avfall, og må håndteres med største forsiktighet. Lever inn dine gamle lyspærer til avfallsanlegg eller forhandler. malingsspann Halvfull truet Malingsrester er farlig avfall og må behandles deretter. Gi naturen en sjanse til å blomstre uten bidrag av denne sorten. Bjorkmanns.no nærmiljø Etterlyst! Farlig mobil på avveie! Mobiltelefoner inneholder farlig avfall. Batteriet, kretskortet, laderen og plastkabinettet inneholder farlige stoffer som vil påvirke miljøet rundt oss negativt, dersom dette ikke håndteres på forsvarlig måte. Hvor havner ditt farlige avfall? bjørkmanns.no Bjorkmanns.no
Kildesortering er lønnsomt! Åpningstider / Rahpanáiggit Hovedkontor / Hálddahus Mandag fredag 0800 1530 Mánnodagas bearjadahkii 0800 1530 Stengelsmoen avfallsanlegg Mandag fredag 0815 1500 Torsdag 0800 1800 Mánnodagas bearjadahkii 0815 1500 Duorastaga 0800 1800 Omlastestasjon Kautokeino / Guovdageaidnu Torsdag/Duorastaga 1300 1800 6. mai 23. sept tirsdag 1400 1900 6.05. 23.09. distaga 1400 1900 Omlastestasjon Loppa / Láhppi Torsdag/Duorastaga 1200 1800 Omlastestasjon Hasvik /Áknoluokta Torsdag/Duorastaga 1300 1800 Hjemmeside/Interneahttasiidu: www.vefas.no Mail: vefas@iksvefas.no Vefasposten har i de siste utgavene hatt ulike avfallsfraksjoner som tema. Bakgrunn for dette er at vi ønsker at du som abonnent skal få en liten pekepinn på hva dette er, og hva som skjer med kildesortert materiale etter at du har sortert det i de fargede posene. Nå er det «blåposen» eller plastemballasjen som står for tur. Kildesortering av plast kan for noen og hver kanskje virke litt komplisert. Jeg får ofte spørsmål rundt dette med rengjøring og skylling av tilgriset plastavfall. Er dette fornuftig energibruk? Varmt vann er som kjent også energi. Jeg bruker å si at plast er den avfallsfraksjon som tåler mest energibruk for å gjenvinne uten å få røde tall i miljøregnskapet. Dette ut fra følgende fakta: Til å produsere 1 kg plast medgår det 2 kg olje. Det vil si at for hvert trailerlass på 25 tonn vi sender fra Vefas sitt anlegg med gjenvunnet plast, har vi spart 50 tonn med jomfruelig olje. Men selvsagt må vi tenke fornuftig energibruk også her. Oppvaskvann kan for eksempel godt benyttes til skylling av plast og drikkekartonger før det tappes ut. Det er smart bruk av varmt vann. I husholdningsavfall er det ut fra våre statistikker ca 8 % eller 320 tonn plast. I 2007 sorterte vi ut og videresendte ca. 70 tonn med plast. Dette er 22 % av kalkulert potensiale, og er ikke så verst i forhold til de vi kan sammenligne oss med, men vi har fortsatt mye å hente her. Det som ikke sorteres ut, vil gå i restavfallet til forbrenning i Kiruna eller til deponering på Stengelsmoen, og vil medføre en ganske stor kostnad for en liten inntekt. Telefoner HUSK. God sortering av avfallet hjemme er et godt bidrag til miljøet og din mulighet for å påvirke renovasjonsavgiften positivt. Vennlig hilsen Vefas IKS Kjetil Romsdal Daglig leder Oafirbláππi lea daid ma emus nummáriin váljen ovtta váldofáttá man birra de leat állán eambbo. Dan mii dahkat vai min geavaheaddjit oidnet buorebut mii lea sirren ja mii geavvá bázahusaiguin ma il go don leat coggan daid sierranaª ivnniid mielde. Dán bláπis lea «alitpusse» dege plástihkka-bázahusaid birra sáhka. Plástihkkasirren sáhttá váttis vaikko geasa. Mus lávejit dávjá jearrat durddiduvvon plástihka bassama ja doidima birra. Ahte lea go bassan jierpmálaª energiija geavaheapmi. Go liegga áh i lea maid energiija. Láven vástidit ahte plástihkka lea dat bázahus masa oazzu atnit oba olu energiija ráhkadahttit oππa gálvvuid ovdal go olggosgolut ªaddet stuoribut go dienas. Mii diehtit: Jus galgat buvttadit ovtta gilu plástihka, de dárbbaªit dasa guokte gilu ollju. Go mii sáddet 25 tonnasaª guorbmebiilla plástihkka-bázahusaiguin, leat mii seastán 50 tonna divrras ollju. Galgat dieπus seastit resursaid gokko lea vejolaª. Lea omd vejolaª atnit gohppobassan ázi doidit plástihkaid ja mielkepáhkaid. Nie sáhttá seastit liegga ázi. Statistihkat ájehit ahte dállodoaluid bázahusain leat 8 % plástihkka. Dat ªaddá 320 tonna plástihkka jahkái. 2007 jagi mii sirriimet ja sáddiimet sulli 70 tonna plástihka oππa atnui. Diet hivvodat lea 22 % árvvoªtallan loguin, iige leat nu heitot go buohtastahttit daigguin geaigguin lea lunddolaª buohtastahttit, muhto lea ovdánan vejolaªvuohta ain. Plástihkka-bázahusat mat eai leat sirrejuvvon, dat sáddejuvvojit boaldámuªªan Gironii dege duvdnái Stengelsguolbanii, ja dat gal ªaddet gollun midjiide eaige dienasin. MUITTE! Bures sirren bázahusaid ruovttuin lea buorre min birrasii ja de don leat maid mielde doalaheame orgenmávssuid vuollin. Hovedkontor/Váldohálddahus Storengveien 34 78 44 47 50 Stengelsmoen avfallsanlegg 78 48 24 10 Omlastestasjon Kautokeino/Guovdageaidnu 78 48 78 50 Omlastestasjon Loppa/Láhppi 78 45 85 45 Omlastestasjon Hasvik/Áknoluokta 78 45 12 00 Renovatør Alta/Kautokeino 78 43 02 61 Renovatør Loppa/Hasvik 95 74 55 84
En byggmester og Alta IF inngikk et samarbeid da Aurora Hotell skulle rives. Resultatet ble penger både til byggmesteren og idrettslaget, materialer til garasje- og hyttebyggere og ikke minst: mindre avfall. Byggmester og idrettslag samarbeider Tidligere Aurora Hotell skal bygges om til leilighetsbygg. I dag, ca. fem måneder etter at medlemmer av Alta IFs ungdomsavdeling og deres foreldre begynte rivingsarbeidet, står bare skallet av hotellet igjen. Vinduer i den delen av bygget som skal rives ned, isolasjon, panel og elektriske installasjoner er fjernet og gjenbrukt. Olav Nilsen, som sitter i administrasjonen hos Bengt Andersen, sier at de kunne brukt maskiner til å rive ned alt og spart masse tid, men da ville det blitt mye mer avfall å deponere. Firmaet valgte derfor en mer miljø- og ressursvennlig rivingsmetode med mest mulig gjenbruk. Og når Alta IF, med ungdomsavdelinga i spissen, syntes det samme, ble det enkelt. Idrettslaget startet rivingsarbeidet i januar i år, og i slutten av april kunne de sette punktum for et stort og viktig arbeid, sier Olav Nilsen hos Bengt Andersen. Gjenbruk ga mindre søppel Etter et par forhandlingsrunder om pris kom arbeidet med riving i gang i januar. Alta If klarte å forhandle seg til en meget god pris. Det har vært stor aktivitet på det gamle hotellet i tre fire måneder. Ungdom over 16 år og deres foreldre har deltatt i arbeidet. Omtrent alt som kunne gjenbrukes er tatt vare på. Dører, vinduer, toaletter, vasker og bygningsmaterialer er solgt eller gitt bort til fremtidige hytteeiere. Alt av isolasjon er gjenbrukt i garasjer og hytter i Altaområdet. Trevirke som ikke var egnet til byggearbeid, har gitt varme i både hytter og hus. Så godt som ingenting er kastet. Og Altasamfunnet har fått mindre avfall til deponering, sier Tor Bjørnar Henriksen, leder for barne- og ungdomsgruppa i Alta IF. Lønnsomt samarbeid Samarbeidet mellom byggmesteren og idrettslaget har vært lønnsomt for begge parter. Vi vet ikke eksakt hva idrettslagets fortjeneste blir og heller ikke hva Bengt Andersen har tjent på prosjektet, men det er ikke lite. Jeg vet at deponering eller nedgraving av bygningsavfall er svært dyrt. I dette tilfelle er mesteparten gått til gjenbruk og det er blitt svært lite avfall. Det er sikkert at Alta IF har fått kjærkomne kroner inn i en slunken klubbkasse. Pengene som Alta IF får for rivinga og salget skal brukes til bl.a. ungdomssatsinga i klubben, sier ansvarlige dugnadsledere i Alta idrettslag, Svein Wirkola og Magne Amundsen, til Vefasposten. Samarbeidsprosjektet var en god idé og et eksempel til etterfølgelse for mange. Golbma mánu ádjánii Alttá Falastallanseárvvi nuoraidlávdegoddii gaikkodit boares Aurora Hotealla. Dál leat láset, uvssat, hivssegat, skoaππasat jnv adnojuvvon oππasit sihke bartaide ja garaªaide. Muorraávdnasat mat eai anihan huksemiidda leat liggen sihke dáluid ja meahccebarttaid. Ii mihkkege leat bálkasan. Ovttasbargu gaskkal huksenfitnodaga ja falástallansearvvi lea gánnáhan bures ja Alttá servodat ii leat dárbbaªan dolvut nu olu doabbariid duvdnái. Ovttasbargu lea bures lihkostuvvan ja lea burren ovdamearkan earáide. 3
Butikkansvarlig Bjørn-Hugo Bekkstrand og avdelingsleder Veronica Haug i MIA-butikken på Elvebakken. Gjenbruk skaper arbeidsplasser og sparer miljøet! MIA-butikken på Elvebakken har skapt sin forretningsidé på folks bruk-og-kast mentalitet. Slikt blir det både penger av og mindre avfall, forteller en fornøyd avdelingsleder Veronica Haug ved AKSIS. 14. mai åpnet AKSIS dørene til sitt nye butikklokale på Elvebakken. Forretningsideen var like enkel som genial; gjennom salg av brukte gjenstander skaper man nye arbeidsplasser arbeidsplasser som også benyttes som jobbtrening for arbeidstakere som skal tilbake til arbeidslivet. Hva er en MIA-butikk? MIA står for Motivasjon, Interesse og Arbeid, og er et tilrettelagt arbeidstiltak i regi av AKSIS, forteller butikkansvarlig Bjørn-Hugo Bekkstrand. Hos oss har vi arbeidstakere som er inne til jobbtrening, og som skal tilbake til yrkesaktivt liv etter hvert. Hvordan startet ideen bak denne butikken? Vi hadde behov for å utvikle et bedre tilbud til de arbeidstakerne som trengte arbeidspraksis, så ideen til bruktbutikk kom relativt fort, fortsetter Bjørn-Hugo Bekkstrand. Tilgangen på varer er jo nesten ubegrenset, sier han. Uten å ha drevet noen spesiell markedsføring av butikken, så strømmer det på med henvendelser til butikken. Mange tar kontakt fordi de har brukte ting de ikke lenger har behov for, men som de ikke ønsker å kaste mens andre igjen er på jakt etter spesielle, eller gamle ting. 4 Hva er det mest spektakulære dere har fått inn? Jeg vet ikke hvor spektakulært det er, men vi har fått inn både trombone, gamle brødristere og flotte møbler og alt har blitt oppkjøpt av folk som har sett verdien av disse gjenstandene, forteller Veronica Haug. Noe av det som kommer inn trenger en liten reparasjon, og dette får vi utført fagmessig hos AKSIS. Har dere en oppfordring til slutt? For all del ikke vær så snar med å kaste ting dere går lei av lever disse inn til oss, det er noen som trenger dette, og ser nytten i dette, avslutter Veronica Haug. 14. beaivvi miessemánu rabai AKSIS oππa rámbuvrri mii vuovdá adnon biergasid ja addá bargosaji dakkáriidda mat ovttaládje leat ravgan olggobeallái dábálaª bargomárkaniid ieª guπetge sivas. Bargu lea heivehuvvon dakkáriidda mat galggaªe fas beassat dábálaª bargu, muitala gávppi joπiheaddji, Bjørn Hugo Bekkestrand. Olbmot uojahit midjiide viªªalit. Soames áigu oastit juoida ja earáin lea ges juoga máid eai ªat ane ieωa. Knut Åge har jobbtrening ved MIA-butikken og er overrasket over hvor mye fint som kastes.
Vi er opptatt av det ytre det å være velstelt, velduftende og se godt ut. Dette kommer ikke helt av seg selv. Bak enhver velduftende hårmanke skjuler det seg etterhvert en tom shampoflaske. Men hva skjer egentlig med denne tomme flasken? Det naturlige kretsløpet Fra plastflaske til is-skrape Vi kjenner til situasjonen: en aktiv familie med voksne og flere barn idrettsaktiviteter flere ganger for uken, og en varmtvannsbeholder som knapt rekker å finne komforttemperaturen før den igjen tømmes ned av dusjelysne ungdommer. Slikt blir det høyt forbruk av shampo-, balsam- og såpeflasker. Har du noen gang stilt spørsmål om hvor disse tomme flaskene havner? Selvsagt i den blå posen, vil du hevde. Helt riktig. Men tar vi dette lengre, og følger kretsløpet så vil vi se at den tomme shampoflasken faktisk gjenoppstår som nyttige og lekne produkter. Andre nyttige produkter som kommer ut av ulike typer plastgranulater er handleposer, søppelsekker, nye plastflasker, fleeceklær, ryggsekker, bagger, vesker, frisbee, liggeunderlag, kontorstoler, kontorrekvisita, bildeler, undertøy og brudekjoler (!). Veien fram er ikke lang. Innholdet i de blå posene sorteres, og shampo-, balsam- og såpeflasken males opp til små plasgranulater. Granulatene smeltes om, og legges i ny produktform. Vips der har vi flunkende ny is-skrape til bilen! 5
Avfallssortering er Tema: Plastavfall Avfall eller ressurs? Legg sammen to og to: dersom vi får betalt for ditt sorterte avfall i stedet for å måtte betale hva tror du lønner seg? Thor Arnfred Johansen Thor Arnfred Johansen er driftssjef hos Vefas, og har klare meninger om hvordan du kan påvirke renovasjonsavgiften ved å sortere avfallet ditt. At man i tillegg får en flott miljøgevinst er som geletopper på bløtkaka helt fantastisk! Som driftssjef hos Vefas har Thor Arnfred Johansen hektiske dager. Han har bl.a ansvaret for det nye og moderne sorteringsanlegget ved Stengelsmoen, og her passerer alt avfall som kommer inn fra husholdningene. Her kan rett farge bety klingende mynt i kassa mens feil farge koster pæng. Hvordan mener du vi best kan påvirke renovasjonsavgiften? Dersom man skal gjøre noe som merkes, så blir det utvilsomt å sette fokus på avfallssorteringen. Mange er veldig flinke, men vi ønsker at alle tenker miljø når de står med avfall i hånden, og lurer på om dette skal i restavfall, plastavfall eller matavfall, forteller Thor Arnfred. Hvor er økonomien i dette? Legg sammen to og to: dersom vi får betalt for ditt sorterte avfall i stedet for å måtte betale hva tror du lønner seg? Usortert restavfall og farlig avfall har ingen restverdi, men det er på de andre områdene vi har muligheten til å tjene penger og gjenbruke dette som ressurser. Dette blir det butikk av, både for Vefas, husholdningene og ikke minst vi sparer miljøet for tonnevis med unødvendig avfall, fortsetter Thor Arnfred. Tenk på alt vi kvitter oss med, som i stede for å bli kastet i feil pose, kan bli en nyttig ressurs dersom det havner på rett etterbehandling. Hva skjer egentlig med de fargede posene, og hvilke ressurser snakker vi om? Idealsituasjonen er at drikkekartongen skylles, tørkes og brettes og samles i posen med drikkekartong. Hvis alle gjør det, blir det mengder av drikkekartong som til slutt havner på Hurum og som blir gjenoppstår som resirkulert papir, i ulike kategorier. På samme måte kan man nyttegjøre seg alt av bølgepapp og papir, og se fysiske produkter vende tilbake. Det som er for skittent, eller ikke kan materialgjenvinnes, blir til energibrikker, men dette må Vefas betale for å få levert fra seg. Noen har kommentert at det ligger masse fargede poser under nettet på fyllinga, og er kritiske til at disse blir sendt inn til gjen vinning. Hva er din kommentar? Dersom det fortsatt finnes noen som tviler, så håper jeg at disse tar kontakt med meg, så skal jeg invitere disse opp til Stengelsmoen. Årsaken til at det tidvis ligger poser under nettet er kapasitetsbegrensinger innenfor veggene. Dette er kun en mellomlagring før de blir sendt videre til gjenvinning. Ingen poser blir liggende ute lenge før de sendes videre, så disse har vi full kontroll på, avslutter Thor Arnfred. 6
3 god økonomi! For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to liter olje! Geir Olsen, formann Stengelsmoen Thor Arnfred Johansenis ii gal váillo bargu. Son hovde daid stuora máªiinnaid mat sirrejit du bázahus-pussiid ivnniid mielde. Bázahusat mat leat rievttes ivnnát pusses addet dietnasa, muhto boasttu ivdni pussiin lea gollu, muitala Thor Alfred. Mii váikkuha doapparmávssu? Dárkilis sirren doalaha goluid vuollin. Dien gal fertet ilget eambbo. Jus mii oaωωut mávssu doabbariid ovddas ja eat dárbbaª máksit daid ovddas, de ªaddá dat hálbbit buohkaide. Nu ªaddat maid unnit vuorkkáidde jávistit. Mii dáhpáhuvva doabbariiguin go dii daid vieωωabehtet ieωadet lusa? Mii sirret daid ovdal go sáddet daid ieª guºetge fitnodahkii mat ráhkadit oººa gálvvuid dain. Má ggas imáªatallet go oidnet ieªguπetge ivnnát doapparpussiid fierpmi vuolde doapparbáikkis. Manne nu? Diet pusset leat dieppe duªªe oanehis áiggi ovdal go dat sáddejuvvojit dohko gosa galget. 7
GRAFISK PROD.: BJØRKMANNS, ALTA Sørvær oppvekst-senter, vinnerlaget Gratis levering av avfall til høsten -08 Alta kommune Stengelsmoen avfallsanlegg: Mand. 29. sept. og tirsd. 30 sept. kl. 08.15 21.00 Det settes ut containere: Lille Lerresfjord v/skolen: 12. 15. sept. Komagfjord v/kirka: 12. 15. sept. Nyvoll v/skolen: 15. 19. sept. Storekorsnes v/park.plass: 15. 19. sept. Kviby v/kirka: 15. 19. sept. Langfjorden: 19. 22. sept. Tappeluft: 19. 22. sept. Talvik v/havna: 22. 26. sept. Isnestoften: 22. 26. sept. Årøya: 29. sept. 2. okt. Kautokeino kommune Hannomaras omlastestasjon: Tirsd. 30. sept. og torsd. 2. okt. kl. 13 20 Det settes ut containere: Maze v/fotballbanen: 14. 20. okt. Lahpoluoppal v/skolen: 13. 17. okt. Garggoluoppal: 14. 20. okt. Hasvik kommune Hasvik omlastestasjon: Torsd. 9. okt. og torsd. 16. okt. kl. 13 20 Loppa kommune Omlastestasjon Ystnes: Onsd. 17. sept. og torsd. 18. sept. kl. 12 20 Sandland: 22. 29. sept. Sør-Tverrfjord: 22. 29. sept. Bergsfjord: 29. sept. 6. okt. Nuvsvåg: 15. okt. 22. okt. Tverrfjord: 15. okt. 22. okt. Sørvær skole vinner av skolekonkurransen 2008 Årets finale ble avholdt på Hasvik 3. juni mellom finalelagene Hasvik skole og Sørvær oppvekstsenter. Gjennom kvalifiserings runder tidligere i år hadde de sortert seg sikkert gjennom mesterskapet, og det var to verdige lag som til slutt møttes i finalen. Finalelaget fra Hasvik besto av Aleksander, Thomas og Solveig. Fra Sørvær var det Kristoffer, Jøran og Alf-Helge. Vi gratulerer vinnerne! Sørvær Oppvekstsenter vuittii dán jag᪠gilvvu. Nubbin beasai Hasvik Skole. Vuitun ledje videokámera ja govvenkámera. Har du oversikt over ditt farlige avfall? Store mengder farlig avfall forsvinner i Norge. Mye av dette havner i naturen. En del farlig avfall blir også helt ut i vasken, toalettet eller på bakken. Farlige stoffer forsvinner ikke bare du får dem ut av huset. Vær med å ta et krafttak for miljøet og lever avfallet til godkjent mottak. Farlig avfall er GRATIS å levere til godkjent mottak. Det samme gjelder for dine gamle utrangerte elektriske produkter. Viste du at du kan levere inn ditt gamle vaffeljern, kaffetrakter, hårførner, kjøleskap, mikrobølgeovn osv. gratis til forhandler? Etter forskrift har de mottaksplikt? Mottaksplikten gjelder for alle forhandlere/ butikker som selger elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) alt fra lyspærer til hårfønere og vaskemaskiner. Det eneste kravet som stilles er at butikken forhandler/selger den typen produkt som du ønsker å levere. Du får også levert slike produkter gratis hos Vefas. Famler du rundt i mørket? Store mengder lysrør og lyspærer kommer aldri til godkjent returmottak. Selv en vanlig lyspære inneholder farlig avfall, og må håndteres med største forsiktighet. Lever inn dine gamle lyspærer til avfallsanlegg eller forhandler. Bjorkmanns.no 8