Notat Høvik senterområde Innledende energivurdering Elin Enlid 27.11.2015. 1 Bakgrunn... 2 2 Om dette notatet... 2 3 Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak... 3 4 Energibehov... 3 5 Energiforsyning... 3 Termisk energibehov... 4 Elektrisitetsbehov... 4 6 Tidligfase energihensyn... 5 7 Momenter ved valg av energiforsyningsløsning... 6 AS Civitas By-, miljø- og samfunnsplanlegging www.civitas.no
1 Bakgrunn Det er behov for en områderegulering for Høvik senterområde før det igangsettes større utbygging i området. De kommersielle grunneierne innenfor Høvik senterområde ønsker å legge til rette for en helhetlig videreutvikling av området med både næring, tjenesteyting og boliger. De har påtatt seg å utarbeide og finansiere utkast til en områderegulering. Det er vedtatt planprogram for området. Dette sier blant annet at: Høy boligkvalitet som skal gjenspeiles i boligstruktur, planløsninger, materialbruk, energiforbruk, mm. Konsekvenser for teknisk infrastruktur (vann, avløp, renovasjon, energiforsyning, tele, med mer) som følge av fremtidig utbygging skal utredes. I planen skal det redegjøres for aktuelle løsninger for miljøvennlig energiforsyning. 2 Om dette notatet Dette notatet er ikke en konsekvensutredning, men en innledende betraktning om forhold av betydning for energibruk og energiforsyning i området, som bør ivaretas allerede i tidlig fase. 3 Energikrav i teknisk forskrift Energikravene i teknisk forskrift blir skjerpet med virkning fra 1. januar 2016. Det er beregnet at nye krav vil bety at nye bygninger blir i størrelsesorden 20-25 prosent mer energieffektive med de nye kravene, sammenlignet med dagens krav. Det vil være en overgangstid på ett år, fra 1. januar 2016 til 1. januar 2017, hvor byggenæringen kan velge mellom nye eller gamle energikrav. Hensikten er at byggenæringen og kommunene skal få tid til å tilpasse seg til nye energikrav. Energieffektivitet Kravene til bygningens energieffektivitet er satt som energirammer, med en maksimal verdi for netto spesifikt energibehov i kwh/m² oppvarmet BRA pr. år. For boligbygg kan forskriftenes energikrav alternativt oppfylles ved å oppfylle et sett med krav til energitiltak. 2
I tillegg til dette er det også gitt et sett med minstekrav til energiytelse for bygningsdeler. Energiforsyning For energiforsyning setter de nye forskriftene følgende krav: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Bygning med over 1 000 m² oppvarmet BRA skal o ha energifleksible varmesystemer, og o tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. Boenhet i småhus skal oppføres med skorstein. Kravet gjelder ikke dersom Unntak o boenheten oppføres med vannbåren varme, eller o årlig netto energibehov til oppvarming ikke overstiger kravet til passivhus, beregnet etter Norsk Standard NS 3700:2013 De nye energireglene åpner for enkelte muligheter for unntak fra kravene, blant annet for lafta bygg og småhus. Det mest relevante for en større utbygging som Høvik er antagelig muligheten for å få økt rammekravet for energieffektivitet med inntil 10 kwh/m² oppvarmet BRA pr. år. Dette forutsetter at det på eiendommen produseres fornybar elektrisitet til bygningen, minst 20 kwh/m² oppvarmet BRA pr. år. 4 Energibehov Når det foreligger en arealoversikt over ulike bygningstyper som planlegges utviklet bør man, med utgangspunkt i nøkkeltall/rammekrav, sette opp et energibudsjett for de ulike felt og områdereguleringen som helhet. 5 Energiforsyning Behov for energiforsyning til byggene kan deles inn i behov for elektrisitet og behovet for termisk energi i form av oppvarming og kjøling. 3
Termisk energibehov Planområdet ligger ikke i konsesjonsområde for fjernvarme. Det er flere mulige løsninger for å dekke oppvarmingsbehovet. Varmepumper basert på grunnvarme eller uteluft er sannsynligvis det mest aktuelle. Ullike former for biobrensel kan også vurderes. Men selv om dette er en tilnærmet klimanøytral løsning vil en forbrenningsprosess likevel gi utslipp av nitrogenoksider og partikler. Dette vil være uheldig i et område som fra før har utfordringer med luftkvalitet. Både varmepumper og biobrenselanlegg kan kombineres med solvarme hvis det er ønskelig. Kjølebehov: Varmepumpe/kjølmaskin der overskuddsvarme tilføres grunnen. Kjølebehovet kan også løses med anlegg med tørrkjølere på tak. Det er imidlertid ofte ønske om å unngå denne type tekniske installasjoner på tak av estetiske grunner. Sorptiv kjøling er en form for varmedrevet kjøling. Her brukes særegne ventilasjonsaggregat med innebygde luftfuktere, varmeveksler og tørke som sammen kan kjøle luft. Dette er mest aktuell for områder der man har tilgang til billig overskuddsvarme om sommeren, evt. varme fra solvarmeanlegg. Det er en kjøleform som hittil er lite benyttet i Norge, og det bør evt. innhentes ekspertise for vurdering av teknisk/økonomiske muligheter. Båder større energisentraler som kan dekke energibehovet for flere bygg og lokale løsninger kan være aktuelle. Mest sannsynlig vil mindre enheter være mest aktuelt fordi energibehovet per enhet vil være forholdsvis lavt med nye passivhuskrav, og det vil da være vanskeligere å tjene inn kostnader til legging av rør over lengre strekninger. Elektrisitetsbehov Den mest aktuelle løsningen for å dekke elektrisitetsbehovet er å kjøpe strøm fra nettet. Dette kan evt. supleres med strøm fra solceller. Solceller kan plasseres på tak eller fasader. Dersom solceller kan erstatte annet fasademateriale eller takstein vil det gi begrenset eller eller ingen merkostnad i forhold til ordinært 4
fasademateriale. Dersom det skal benyttes solceller i fasadene bør solcellearealet tegnes inn av arkitekten tidlig i designprosessen. Kostnadene ved solceller har de siste årene sunket betydelig, og lønnsomhet for det enkelte anlegg bør derfor vurderes ved prosjekteringstidspunkt, men muligheten for solceller bør vurderes og holdes åpen allerede fra reguleringstidspunktet. Ved regulering har man mulighet til å vurdere og justere byggenes innbyrdes plassering og høyder, med tanke på å sikre ønsket soltilgang. Et eksempel på solcellefasade. Her ved «Solsmaragden» i Drammen. Foto: Union Eiendomsutvikling 6 Tidligfase energihensyn En stor del av arbeidet med energieffektivitet og energiproduksjon skjer i prosjekteringsfasen, men enkelte hensyn er viktige å ivareta allerede på reguleringsstadiet. Legge opp til bygningsformer som får lite varmetap, men som samtidig ikke er så dype at man får problemer med å sikre gode dagslysforhold. Legge til rette for at dagslys slippes inn fra nord der det er mulig. Dette vil bidra til dagslystilgang samtidig som man redusrere problemet med overtemperatur forårsaket av sol. Videre vil det gi dagslysinnslipp også på solfylte dager, når solskjerming på solbelastede fasader er aktivisert. Utforme bygningsstrukturen slik at man sikrer mulighet for solflater på tak og/eller fasader. Sikre mulighet for bruk av solceller i reguleringsbestemmelser. 5
7 Momenter ved valg av energiforsyningsløsning Før valg av endelig energiforsyningsløsning bør blant annet følgende utredes: Energibudsjett for delfelt og området som helhet. Grunneiernes ønsker om individuelle/selvstendige løsninger kontra en større termisk energisentral. Tekniske muligheter samt lønnsomhet for ulike energiforsyningsløsninger. 6