Prosjekteringsanvisning 8

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EIENDOM Prosjekteringsanvisning. Fylke dato: 21.01.2008 Filnavn: FEF dato: 02.10.07 Side 1 av 28 Prosjekteringsanvisning 8 BYGG- OG ANLEGGSAVFALL NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Premissdokument Byggherrens krav til rådgivere

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg INNHOLD side DEFINISJONER 3 Faguttrykk 3 1. RAMMEVILKÅR - MÅL OG KRAV 1 1.1 Innledning 1 1.2 Lover, forskrifter og retningslinjer 1 1.3 Mål og strategi 2 2.0 AVFALL I PLANLEGGING, PROSJEKTERING, UTBYGGING OG DRIFT 3 2.1 Programmering 3 2.2 Skisseprosjekt/forprosjekt 3 2.3 Detaljprosjektering 4 2.3.1 Valg av materialer og tekniske løsninger 4 2.3.2 Avfallshåndtering 5 2.3.2.1 Avfallsplan 5 2.3.2.2 Avfallshåndtering på byggeplassen 5 2.3.2.3 Avfallshåndtering i ferdig bygg 6 2.3.3 Miljøskadelige komponenter fra rehabilitering og riving 7 2.4 Byggefasen 7 VEDLEGG Vedlegg 1 - Detaljert oversikt over lover, forskrifter og retningslinjer Vedlegg 2 - Kontrollplan for avfall Vedlegg 3 - Sjekkliste - i forbindelse med prosjektering Vedlegg 4 - Skjema for Avfallsplan Vedlegg 5 - Skjema for Miljøsaneringsplan

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Definisjoner Faguttrykk Definisjon Avfall kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. (St.meld. nr. 44) Avfallsdeponi/fyllplass avgrenset område for deponering av avfall med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. (St.meld. nr. 44) Avfallsreduksjon reduksjon av avfallsmengdene fra kilden gjennom redusert forbruk eller endret forbruksmønster, endrete produksjonsprosesser og bedre utnyttelse av råvarer. Det å erstatte miljøskadelige stoffer med mindre miljøskadelige stoffer regnes også som avfallsreduksjon Avfallsminimering reduksjon av avfall fra avfallskilden og ved gjenvinning av avfall i form av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse (St.meld. nr. 44) Avfallsplan plan som tiltakshaver må utarbeide for å synliggjøre hvordan avfallet skal behandles i det enkelte bygge-, rehabiliterings- eller riveprosjektet. Bygg- og anleggsavfall produksjonsavfall fra alle aktiviteter innen bygg- og anleggsbransjen. Dette inkluderer byggavfall Byggavfall avfall fra nybygging, rehabilitering og riving av bygninger. Energiutnyttelse utnyttelse av energien i avfallet gjennom forbrenning, pyrolyse e.l. (St.meld. nr. 44) FDVU-dokumentasjon Tegninger, systeminformasjon for tekniske anlegg, vedlikeholds- og renholdsinstrukser og brukerveiledninger Gjenvinning nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse (St.meld. nr. 44) HMS Helse, miljø og sikkerhet Kildesortering inndeling av avfall i ulike kategorier og komponenter etter hvert som det oppstår (dvs. på byggeplassen) (St.meld. nr. 44) Kontrollert avfallsdeponi/ avfallsdeponi spesielt sikret mot utslipp. Ofte lagt til rette for senere fyllplass gjenvinning av avfall. Materialgjenvinning utnyttelse av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis. (St.meld. nr. 44) Miljøfarlige stoffer alle miljøgifter som omfattes av spesialavfallsforskriften eller tilsvarende forskrifter Miljøsanering påvisning og fjerning av bygningskomponenter med innhold av miljøskadelige stoffer før og mens bygget rehabiliteres eller rives, samt fjerning av forurensninger i bygg eller byggegrunn. Ombruk ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form (St.meld. nr. 44) Produksjonsavfall avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall (St.meld. nr. 44) Spesialavfall avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr (St.meld. nr. 44) Spesialavfallstypene er definert i spesialavfallsforskriften Riveavfall materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger (St.meld. nr. 44) Sentralsortering Blandet avfall som inndeles i ulike kategorier og komponenter ved et sentralt sorteringsanlegg

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg 1. Rammevilkår - mål og krav 1.1 Innledning Avfall fra oppføring, vedlikehold og riving av bygninger utgjør i Norge til sammen ca. 1,2 mill. tonn pr.år. Det anslås at mer enn 80% går til deponering, mens kun en liten andel går til gjenvinning og forbrenning. For å stimulere til økt ombruk og gjenvinning i Norge er det vedtatt å innføre en statlig sluttbehandlingsavgift. I Oslo og Akershus anslås det at det produseres ca. 500.000 tonn pr. år av bygge- og riveavfall (eksl. utgravingsmasser og tyngre anleggsavfall). Dette er over dobbelt så mye som mengden husholdningsavfall i regionen. Myndighetenes strategi for å løse avfallsproblemene er: 1. Å hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. 2. Å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 3. Å sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. For å oppnå dette settes det krav til at de som skal prosjektere nybygg, rehabilitering eller riving, må ha fokus på generering og håndtering av avfall i prosjektet. Dette dokumentet omhandler avfall fra nybygg, rehabilitering og riving, kalt byggavfall. Utgravingsmasser er ikke tatt med i denne sammenheng. Det presiseres at dette også er et viktig område, og det skal søkes å oppnå massebalanse for overskuddsmasser ved gravearbeider. Dette dokument gir en oversikt over krav fra myndigheter og tiltakshaver, og er samtidig ment som veiledning for de prosjekterende. De prosjekterende skal velge gode og hensiktsmessige løsninger som ivaretar dagens krav til avfallshåndtering, og i den grad det er mulig, ivaretar forventede krav fra myndigheter i fremtiden. Videre skal det tas hensyn til eventuelt fremtidige ombygginger eller riving. 1.2 Lover, forskrifter og retningslinjer Bygge- og anleggsavfall er i henhold til forurensningsloven å betrakte som produksjonsavfall. Det skal bringes til godkjent avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Håndtering av bygge- og anleggsavfall reguleres av følgende: Forurensningsloven med tilhørende forskrifter, blant annet forskrift om: innsamling og gjenvinning av brunt papiravfall spesialavfall kasserte KFK-holdige kuldemøbler elektriske og elektroniske produkter miljøskadelige batterier og akkumulatorer styring av produksjonsavfall Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter Arbeidsmiljøloven, bl.a. byggherreforskriften forskrift om asbest forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for helsefarlige stoffer Norges byggforskningsinstitutt og GRIPsenter har utarbeidet veiledende retningslinjer for flere forhold knyttet til

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg minimering og håndtering av avfall i forbindelse med planlegging og prosjektering. Ref.: Vedlegg 1- detaljert oversikt over lover, forskrifter og retningslinjer 1.3 Mål og strategi Bygge- og rehabiliteringsprosjektene i Oslo og Akershus skal planlegges og prosjekteres slik at nasjonale strategier og prinsipper innen avfallspolitikken oppfylles. Akershus fylkeskommune har følgende hovedmål for avfallshåndtering i forbindelse med nybygg, rehabilitering og riving. Avfallshåndteringen skal foregå i samsvar med nasjonale målsetninger som i tillegg til avfallsreduksjon innebærer størst mulig grad av ombruk og gjenvinning tilfredsstille alle krav fra miljøvernmyndighetenes side ligge innenfor rammen av gjeldende kommunale forskrifter ivareta helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene ivareta de muligheter som fins for en miljømessig håndtering av det avfallet som genereres innenfor teknisk og økonomisk akseptable rammer Det er satt følgende resultatmål: Under arbeid med nybygg skal det genereres minst mulig avfall. Mengden restavfall til deponi skal være mindre enn 10 kg byggeavfall/m 2 byggeflate (ekskl. utgravingsmasser og tyngre anleggsavfall). Rehabilitering og riving skal foregå på en slik måte at alle miljøfarlige stoffer fjernes og leveres til godkjent mottak før selve arbeidet med rehabilitering og riving starter. Mengden restavfall til deponi skal være så liten som mulig, og ned mot 10% av total avfallsmengde. Dette skal oppnås ved prosjektere slik at minst mulig avfall oppstår benytte prinsipper som prekapping og overskuddsretur overfor leverandører av byggematerialer gjennomføre kildesortering av byggeavfallet ved riving og ombygging skal det gjennomføres en kartlegging av type og mengde avfall på forhånd miljøfarlig avfall skal fjernes før riving og ombygging, og leveres til godkjent mottak utarbeiding av avfallsplan gjenvinning av avfallet (omfatter ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse) vurdere metoder og veier for transport av avfall slik at dette skjer på en trygg og forsvarlig måte, og slik at behovet for transport reduseres i størst mulig grad 2

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg 2.0 Avfall i planlegging, prosjektering, utbygging og drift Minimering av avfall og avfallshåndtering skal helt fra starten av et prosjekt vurderes på linje med andre faktorer. Kravene i Byggherreforskriften er sentrale i denne sammenheng. Krav i dette dokument knyttes i stor grad opp til denne forskriften. Forskriften stiller krav om at helse, miljø og sikkerhet skal koordineres i et prosjekt og at det skal utarbeides en HMS-plan. HMS-planen skal følge prosjektet fra prosjekteringsfasen til og med byggefasen. Planlegging, prosjektering og oppfølging/kontroll av avfallsminimering og avfallshåndtering skal i denne sammenheng integreres i HMS-planen og opplegget rundt denne. Dette krever at det er utarbeidet krav fra byggherren på et tidlig stadium, samt at det er et godt samarbeid mellom de prosjekterende innenfor de ulike fagområdene. Grensesnitt må avklares, og planleggingen må koordineres. Framdriften i et byggeprosjekt vil vanligvis være som beskrevet i flytskjemaet nedenfor. I de enkelte fasene må det utarbeides dokumenter som spesifiserer krav, samt beskriver hvordan de skal løses og dokumenterer at de er oppnådd. Fase: Dokument: Programmering Rammevilkår, mål Skisseprosjekt/forprosjekt Premissdokument for bl.a. materialvalg og avfallshåndtering Detaljprosjektering HMS-plan inkl. avfallsplan - skjema 1 og 2 Sjekkliste Kontrollplan Byggefasen Avfallsplan - skjema 2 Avfallsplan - sluttrapport 2.1 Programmering Byggherren vil i forbindelse med programmering spesifisere mål og rammevilkår som skal legges til grunn ved utarbeiding av skisse-/forprosjekt. I programmeringsfasen beskrives et grunnlag for materialvalg og konstruksjonsløsninger, som vil være styrende for det videre arbeid med avfallsmengder og -typer i prosjektet. 2.2 Skisseprosjekt/forprosjekt I denne fasen skal det utarbeides premissdokumenter for blant annet materialvalg, avfallsminimering og håndtering av avfall (driftsfasen). Dette gjøres av byggherren, eventuelt i samarbeid med arkitekt/teknisk rådgiver. 3

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Arkitektene anses å ha en meget viktig rolle i denne fasen. Valg av løsninger, konstruksjoner og materialer er viktige faktorer i arbeidet med å prosjektere slik at det blir minst mulig avfall. Byggavfall omhandler avfall fra nybygg, riving og rehabilitering. Riving av bygninger vil forekomme som 1. en del av et prosjekt der det skal rehabiliteres og eventuelt suppleres med nybygg 2. et eget prosjekt hvor større bygningsmasser skal rives for klargjøring av området til andre formål Spesielt i sammenheng med punkt 1 er det viktig at det i en tidlig fase kartlegges hva som fins av materialer i riveobjektet, og at arkitekt vurderer om rivematerialer kan benyttes i forbindelse med rehabilitering og nybygg på samme område. Grensesnitt mellom de prosjekterende må avklares tidlig i denne fasen og følges opp jevnlig gjennom hele prosjekteringsfasen. Det skal velges en HMS-koordinator for prosjekteringsfasen, og dette kan være prosjekteringsleder. Han kan eventuelt få bistand av en rådgiver med spesiell HMS-kompetanse (rådgiver i miljø, RIM). Alternativt kan det velges en HMS-koordinator for prosjektet som har oppfølging av HMS som hovedoppgave. Det må settes av tilstrekkelig tid til å gjennomføre dette. HMS-koordinator i prosjekteringsfasen har bl.a. som oppgave å sørge for informasjon og krav om HMS, inkludert minimering og håndtering av avfall, til de øvrige parter som deltar i planleggings- og prosjekteringsprosessen. Koordinatoren må derfor ha gode kunskaper om HMS, om prosjektet, samt praktisk innsikt i byggeprosesser. Premissdokumentene skal være en del av forprosjektet. 2.3 Detaljprosjektering I denne fasen skal valg av materialer planlegges i detalj. I den sammenheng skal det samtidig fokuseres på målet om å generere minst mulig byggeavfall, samt håndtering av det avfall som oppstår. Byggherrens premissdokumenter legges til grunn for prosjekteringen. Det skal stilles krav til entreprenøren i forbindelse med sortering og deponering av avfallet. Sentrale rådgivere i prosjektering er arkitekt, bygg, elektro og VVS. Selv om hovedtyngden av arbeidet med å prosjektere minst mulig avfall vanligvis vil ligge på arkitekt og bygg, vil VVS og elektro også prosjektere løsninger som kan ha betydning for avfallsmengder og /-typer, samt ha grensesnitt opp mot de andre fagområdene. 2.3.1 Valg av materialer og tekniske løsninger Materialer som velges skal ha tilfredsstillende kvalitet tilpasset bruksområdet. (Dårlig kvalitet kan være opphav til større behov for utskifting og dermed økt mengde avfall) være helse- og miljøvennlige i driftsfasen, og de skal ikke inneholde stoffer som kan bidra til innemiljøproblemer. Materialene skal ha miljødeklarering (være miljømerket). Vedlikehold skal kunne utføres slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas på en best mulig måte. (Det innebærer at det skal legges opp til bruk av kjemikalier, arbeidsmetoder og redskap som er helse- og miljøvennlige. Skal ikke medføre helseskader, generere minst mulig avfall, spesielt spesialavfall) skal være mulig å bruke om igjen eller gjenvinnes. Det skal prosjekteres slik at ombygginger i fremtiden kan skje med generering av minst mulig avfallsmengde. (Eksempelvis må vegger kunne flyttes uten at gulvbelegg må skiftes.) Det bør kreves at leverandører tar kapp, emballasje og restmaterialer i retur for gjenvinning/ombruk. Avfallsmengder skal estimeres, og det skal stilles krav til entreprenørene om at de bestiller materialer i mengder 4

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg som gir minst mulig avfall. Materialene skal utnyttes på best mulig måte som gir minst mulig kapp. I forbindelse med prosjektering og materialvalg skal det vurderes om materialer fra bygninger på stedet som skal rives, eller om annet tilgjengelig gjenvunnet materiale kan benyttes i noen del av bygget. Det skal velges moduler som utnytter materialene best mulig. Det skal fremskaffes datablad på materialer og kjemikalier som brukes under bygging, og i driftsfasen av bygget. Det er utarbeidet en sjekkliste (vedlegg 3) som skal benyttes under prosjekteringen. De enkelte fagansvarlige skal benytte den som en "huskeliste" i tidlig fase av prosjekteringen. Før anbudsdokumentene sendes ut skal listen gjennomgås på nytt, og de enkelte valg skal beskrives og dokumenteres. Prosjekteringsleder har ansvar for å påse at listen blir benyttet under prosjekteringen, samt å fylle ut punkt 1 om grensesnitt. Det skal dokumenteres i kontrollplanen at kravene er oppfylt. Ref.: Vedlegg 2 -kontrollplan for avfall Vedlegg 3 - sjekkliste - minimering og håndtering av avfall i forbindelse med prosjektering 2.3.2 Avfallshåndtering Det skal prosjekteres slik at det genereres minst mulig byggavfall. I forbindelse med nybygg, rehabilitering og riving skal det utarbeides en avfallsplan, samt en miljøsaneringsbeskrivelse (rehabilitering og riving). Skjema 1 og 2 i avfallsplanen skal inngå som en del av HMSplanen for prosjektet, og vedlegges anbudet. Alle miljøtiltak beskrives mest mulig konkret og gis prisbærende poster. Miljøtiltak i byggefase beskrives under Rigg og drift. Miljøtiltak som man ønsker entreprenøren skal beskrive tas med her, som f.eks. "Rent bygg" og avfallssortering. Aktiviteter knyttet til avfallshåndtering skal beskrives og prises separat i anbudet. 2.3.2.1 Avfallsplan I prosjekter over en viss størrelse skal det tilrettelegges for avfallshåndtering på byggeplassen. I mindre prosjekter, og der hvor det er vanskelig å sette opp tilstrekkelig antall containere for ønsket sortering, kan det vurderes om avfall skal leveres samlet i en eller flere fraksjoner til godkjent mottak med sorteringsanlegg, slik at det totale antall containere reduseres. Avfallsplan skal utarbeides i følgende tilfeller (ref. Oslo kommunes forskrift om styring av produksjonsavfall). nybygg med bruttoareal >200 m 2 rehabilitering og riving med bruttoareal > 100 m 2 når totale avfallsmengder overskrider 2 tonn Hvis det forventes spesialavfall i bygg mindre enn de angitt grensene, skal det også utarbeides avfallsplan. Det skal avgis en egenerklæring for behandling av bygge- og anleggsavfall når det produseres mer enn 100 kg avfall og det ikke er satt krav til avfallsplan. 2.3.2.2 Avfallshåndtering på byggeplassen Avfall som oppstår i forbindelse med nybygg, rehabilitering eller riving, skal kildesorteres på byggeplassen. (Unntatt mindre bygg, vanskelig adkomst, manglende plass for sortering. Se punkt 2.3.2.1). Et viktig bidrag for å nå de fastsatte mål om mest mulig avfall til gjenvinning og minst mulig restavfall til deponi, 5

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg er å sortere avfallet slik at det er en høy grad av renhet i fraksjonene. Det må tilrettelegges for plassering av nødvendig antall containere. Disse må merkes tydelig og plasseres på et sentralt sted i forhold til der hvor avfall oppstår. Ved riving og ombygging skal det som minimum sorteres i følgende fraksjoner: tegl, betong, leca, steinmaterialer o.l. asfalt trevirke glass metaller spesialavfall asbest restavfall Ved nybygging bør det i tillegg sorteres i følgende fraksjoner: papir og papp plast gips isolasjon Ved større bygge- og anleggsprosjekter hvor man setter opp brakkerigg og har kantinedrift hvor det genereres forbruksavfall, må det tilrettelegges for kildesortering i tråd med sortering som gjelder for kommunen ellers. Kutting og tilpasning av materialer bør utføres på avgrenset området slik at støv og rot ikke forurenser området, og slik at det blir enklere å samle og sortere avfall. Dette vil også være et positivt bidrag til godt innemiljø i driftsfasen, samt til et godt og sikkert arbeidsmiljø i byggefasen. Det må avsettes tid og ressurser til daglig og ukentlig renhold, samt til grundig sluttrenhold. Sentralstøvsuger skal benyttes. Tørrfeiing og brenning av avfall på byggeplassen skal ikke tillates. Materialer som må lagres på byggeplassen, må sikres mot fukt, tilsmussing og skade, slik at disse kan utnyttes maksimalt, og genererer minst mulig avfall. I HMS-planen skal det legges opp til at kontroll av avfallshåndteringen inngår i vernerunder og stikkprøver/revisjoner. Dersom avfall leveres usortert til gjennvinningsstasjon skal det settes krav til kildesortering av avfallet. Det skal rapporteres om hvor stor prosentandel gjenvinningsstasjonen sorterer ut i de forskjellige fraksjonene. Dette overføres til total mengde levert avfall fra prosjektet, slik at det kan beregnes hvor stor andel av hver fraksjon som er sortert ut. Disse tallene brukes ved kontroll av om målene for avfall i prosjektet er nådd. Ref.: Vedlegg 4- Skjema for avfallsplan 2.3.2.3 Avfallshåndtering i ferdig bygg Byggherren vil kreve at det utarbeides en "bruksanvisning" for bygget som bl.a. skal omhandle avfallshåndtering i bygget under drift. Denne skal inngå i FDVU-dokumentasjonen for bygget. En skisse til avfallsplan som beskriver hvordan avfallshåndtering og sortering skal foregå, skal utarbeides i forbindelse med prosjektering. Skissen skal gi grunnlag for dimensjonering av behovet for plass til avfallsbeholdere og eventuelle tekniske innretninger i tilknytning til dette. Forhold knyttet til avfallshåndtering skal prosjekteres slik at det ivaretar kommunens krav til kildesortering pr. i dag, samt at det planlegges mulighet for å utvide sortering med flere fraksjoner i framtiden 6

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg sikrer god hygiene blir avsatt nok plass og plasseres slik at det sikrer gode arbeidsforhold ved håndtering av avfallet, både for brukere som skal kvitte seg med avfall og for de som skal hente avfall tilpasses i bygningen/på området slik at det ikke skjemmer omgivelsene 2.3.3 Miljøskadelige komponenter fra rehabilitering og riving I forbindelse med rehabilitering og riving hvor det foreligger mistanke om miljøskadelige stoffer, og/eller forurenset byggegrunn, skal byggherren påse at det blir gjennomført en miljøbesiktigelse. På grunnlag av denne skal det lages en miljøsaneringsbeskrivelse. Byggherren har plikt til å leie inn ekstern bistand med kompetanse til å utføre denne jobben. Alle produkter og materialer som inneholder miljøfarlige stoffer (asbest m.v.) skal fjernes før rehabilitering eller riving starter. Avfallet skal leveres til godkjent mottak. Ref.: Vedlegg 5 - miljøsaneringsplan for riving 2.4 Byggefasen Det skal stilles krav til entreprenørene om at de følger opp kravene knyttet til kildesortering og deponering av byggavfall. Kravene spesifiseres i anbudsdokumentene. Det skal stilles krav om at entreprenørene kan dokumentere hvordan avfall skal transporteres til godkjent mottak, og at det benyttes godkjente transportører. Så langt det er mulig skal avfallsplan - skjema 2 fylles ut ved anbudsinnlevering, eventuelt senest 2 uker etter kontraktsinngåelse. Entreprenørene skal levere avfallsplan - sluttrapport innen 4 uker etter at prosjektet er avsluttet. 7

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 1 Lover/forskrifter/retningslinjer Myndigheter Viktige områder som reguleres av loven/forskriften/retningslinjene 1 Lov av 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med endringer senest ved lov av 21. juni 1996 nr. 36 2 Plan- og bygningsloven av 1. juli 1997 Teknisk forskrift 1997 3 Lov av 04.08.95 om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven av 14.juli 1985, nr. 77. 4 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976 nr. 79 (produktkontrolloven) 5 Veglov av 21. juni 1963 nr. 23 (vegloven) 6 Lov av 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 7 Lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) 8 Forskrifter om meldeplikt etter forurensningslovens 13 av 11. juli 1983. 9 Forskrifter om saksbehandling etter forurensningsloven av 11. juli 1983. 10 Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a av 13.12.96. 11 Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996 (Internkontrollforskriften) Miljøverndepartementet Statens forurensningstilsyn (SFT) Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet, Fylkesmannen Miljøverndepartementet, Produktkontrollrådet SFT Samferdselsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Direktoratet for arbeidstilsynet Sosialdepartementet Helsedirektoratet Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet SFT Fylkesmannen Miljøverndepartementet Myndighet avhenger av type tiltak Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet Barne- og familiedepartementet Justisdepartementet 12 Byggherreforskriften Kommunal- og regionaldepartementet 13 Forskrift om bakkeplanering av 3. april 1989 14 Forskrifter om oppbevaring av avfall og renovasjon av 10. sept.1970 nr 1 15 Forskrift om registrering av avfallshåndtering av 5. september 1995 Miljøverndepartementet Fylkesmannen Helsedirektoratet Miljøverndepartementet SFT Avfallsdisponering Forurensning Kommunene er pålagt å ha en renovasjonsordning for avfall fra husholdninger. Arealplanlegging, regulering av arealer for opplag og destruksjon av avfall. Avfallsdisponeringsplan. Materialvalg Konsekvensutredning av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Gir myndighetene adgang til å regulere produksjon, omsetning og bruk av produkter som medfører helseskade eller miljøforstyrrelser (forurensning, avfall m.v.) Gir veimyndigheten adgang til å gripe inn ved forsøpling av veigrunn. Nyttelastbestemmelser Arbeidsmiljø. Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonell Biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer Meldeplikt ved planlegging av virksomhet eller tiltak som kan medføre forurensning Behandling av søknader om tillatelser i medhold av forurensningsloven Kriterier for hvilke tiltak som skal kreves konsekvensutredet. Stiller krav om systematisk gjennomføring av tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Pålegger byggherren å planlegge lagring, deponering og fjerning av avfall Forskriften har til formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning/erosjon fra planeringsfelt Avfallsdisponering. Forurensning Gjelder registrering av virksomheter som foretar avfallshåndtering og plikt for disse til årlig rapportering om avfallshåndtering.

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg 16 Forskrift om grensekryssende transport av avfall, fastsatt av Miljøverndepartementet 30.12.94. Forskriften trådte i kraft 01.01.95. 17 Forskrift om innsamling og gjenvinning av brunt papiravfall, fastsatt 5. mai 1994. 18 Forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994, med endringer av 10. september 1996. 19 Forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB) av 16. november 1979, med endringer av fra 1. januar 1990 20 Forskrift om håndtering av kasserte KFK-holdige kuldemøbler av 10. desember 1996 21 Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter av 16. mars 1998. Trer i kraft 1. juli 1999. 22 Forskrift om miljøskadelige batterier og akkumulatorer av 17. juli 1990, med endringer av 7. februar 1995. 23 Forskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte dekk av 25. mars 1994. 24 Forskrift om håndtering av asbest av 16. august 1991 med endringer av 30. juni 1995. 25 Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann av 1. oktober 1983. 26 Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier av 19.12.97 26 Byggforskserien. Planløsning 379.265. Håndtering av forbruksavfall. Kildesortering og avfallsdeponering. 28 Byggforskserien. Blad nr. 501.005 Miljøhensyn ved planlegging og prosjektering av bygninger 29 Byggforskserien. Blad nr. A501.101 Planlegging og bygging med lite avfall 30 Byggforskserien. Blad nr. A501.105 Reduksjon og håndtering av byggavfall 31 Byggforskserien. Blad nr. 700.802 Miljøsanering ved riving og Statens forurensningstilsyn Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet, SFT Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet SFT SFT Fylkesmannen (delegert) Miljøverndepartementet SFT Direktoratet for Arbeidstilsynet Fylkesmannen Kommunal- og regionaldepartementet Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Gjennomføring i norsk rett av EØSavtalen vedlegg XX, punkt 32 c Rådsforordning 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap. Pålegg om sortering og gjenvinning av brunt papiravfall. Produsenter/importører ansvar for returordning Regulerer oppbevaring, levering og håndtering av spesialavfall. Kommunen har plikt til å ta imot inntil 400 kg spesialavfall. Tilvirkning, innførsel, utførsel, bruk, omsetning, avfallsbehandling og annen håndtering av PCB Fastsetter regler for mottak og videre håndtering av KFK-holdige kuldemøbler. Kommunen har plikt til å ta imot KFK-holdige kuldemøbler. Regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall). Kommunen har plikt til å ta imot EEavfall. Produksjon, import, eksport, omsetning, merking og innsamling av batterier/- akkumulatorer som inneholder miljøskadelige og/eller etsende stoffer Forbud mot deponering av dekk. Innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Bransjeansvar for retursystem Regulerer håndteringen av asbestholdig avfall Tømming av renseanlegg for oljeholdig avløpsvann (olje og bensinutskillere) Stiller krav til innhold i produktdatablad, samt hvem som har ansvar for å utarbeide og distribuere det. Krav til plass/rom for avfallsbeholdere, avfallstransport Miljøhensyn ved planlegging og prosjektering av nye bygninger. Krav og anbefalinger. Faktorer man bør ta hensyn til ved planlegging av bygninger for å redusere avfallsmengdene ved nybygging og rehabilitering. Krav og anbefalinger. Beskriver hvordan man kan tilrettelegge og organisere en byggeplass for å redusere, sortere og behandle byggavfall. Krav og anbefalinger. Beskriver miljøsanering av bygninger, dvs hvordan man kan påvise og fjerne 2

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg rehabilitering 32 Byggforskserien. Blad nr. 700.804 Riving av bygninger. Planlegging. 33 Rent bygg. Forebyggende helsevern i bygninger. 1998 Norges byggforskningsinstitutt Rådgivende Ingeniørers Forening miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialer, -komponenter og byggegrunn før riving og rehabilitering. Krav og anbefalinger. Beskriver hvordan man kan planlegge effektiv og økonomisk riving av bygninger, med minst mulig miljøbelastning. Krav og anbefalinger. Håndbok med veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre rent bygg i byggeprosessen. Inneholder forslag til anbudsbeskrivelse. 34 Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall GRIPsenter Håndbok med veiledning i håndtering av bygg- og anleggsavfall. 35 Bygg-FDVU GRIPsenter Håndbok med veiledning i miljøeffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg. 36 Bygg-Anlegg. Miljøriktig byggprosjektering GRIPsenter Håndbok med veiledning i miljøriktig byggprosjektering. 3

DETALJERT KONTROLLPLAN FOR PROSJEKTERING - AVFALL Vedlegg 2 Tiltaksnr.: Tiltakshavernavn: Tiltaksnavn: Tiltakshaveradresse: Kontrollforpliktelse fra ansvarlig kontrollerende for prosjektering: Dato: Signatur: Godkjenning fra kommunen: Dato: Signatur: Kontrollbekreftelse fra ansvarlig kontrollerende for prosjektering: Dato: Signatur: KONTROLLOMRÅDER Materialvalg - avfallsplanlegging Plan- og bygningsloven Premissdokument KRAV KONTROLL- ANSVARLIG Prosjektering leder LØSNING / DOKUMENTER Sjekkliste med henvisning til dokumenter og tegninger KONTROLL - METODE - DOKUMENTASJON Dokumentasjonsgjennomgang Avfallshåndtering i byggefasen Avfallshåndtering i driftsfasen Forurensningsloven Forskrift om styring av produksjonsavfall Byggherreforskrift Plan- og bygningsloven Prosjekterings leder Prosjekterings leder Avfallsplan HMS-plan Sjekkliste FDVU-instruks Dokumentgjennomgang Dokumentgjennomgang Kontroll av tekniske løsninger Miljøsanering ved riving Forurensningsloven Forskrift om styring av produksjonsavfall Forskrift om spesialavfall Prosjekterings leder Miljøsaneringsplan Sjekkliste Dokumentgjennomgang Befaring Rapport

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 3 Sjekkliste - i forbindelse med prosjektering (Prosjekteringsleder har ansvar for å påse at denne listen blir gjennomgått og fylt ut, samt å besvare punkt 1. Den enkelte fagansvarlige har ansvar for å sjekke punkt 2-4 innenfor eget ansvarsområde) Område Valg av løsning (ref. underliggende dokumentasjon) 1.0 Grensesnitt Er grensesnitt mellom aktuelle fagområder avklart og kontrollert? 2.0 Materialvalg Hvilke fleksible løsninger er det lagt opp til med tanke på senere ombygginger? Kan rivematerialer eller annet gjenvunnet materiale benyttes i noen del av bygget? Hvis ja, beskriv hvordan. Er det vurdert å benytte miljømerkede varer? Hvis nei, begrunn dette. Er materialers levetid i hele eller deler av bygget vurdert særskilt? På hvilken måte skal materialer benyttes? Er materialenes vedlikeholdsbehov vurdert i forhold til helse, miljø og sikkerhet? Beskriv behov for vedlikehold, evt. kjemikalier og metoder. Dokumentasjon på kjemikalier fremskaffes. Er det valgt materialer som kan benyttes til. senere ved ombruk og gjenvinning? I hvilken grad kan prefabrikkerte bygningselementer benyttes? 3.0 Avfall Er minimering av avfall vurdert? På hvilken måte ivaretas det? Stilles det krav til leverandører om returmottak av ubrukte materialer, kapp og emballasje? Er det utarbeidet avfallsplan? Hvordan er det tilrettelagt for kildesortering på byggeplassen? Er poster knyttet til avfall spesifisert særskilt i anbudsdokumenter? Hvordan er det tilrettelagt for optimal håndtering av avfall i ferdig bygg?

Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 3 Er det utarbeidet skisseplan for håndtering av avfall i ferdig bygg? 4.0 Rehabilitering, riving Er det foretatt miljøbesiktigelse? Er det utarbeidet miljøsaneringsplan? Hvordan er det tilrettelagt for kildesortering på riveplassen?

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 AVFALLSPLAN for bygge- og rivearbeider i Nord-Trøndelag fylkeskommune M å utarbeides for å få igangsettingstillatelse Plan- og bygningsetatens mappenr.: Tiltakshaver: Navn: Adresse: Kontaktperson: Dato: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Ansva rlig fore ta k: Navn: Adresse: Kontaktperson: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Bygge-/riveplass: Adresse: Gnr.: Bnr.: Postnummer: Poststed : Bruttoareal: Beskrivelse av prosjektet Her skal det aktuelle prosjektet beskrives kort. Sted Dato Tiltakshavers underskrift

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Offentlige krav til behandling - skjem a 1 Bygge/riveplassens adresse : Av skjemaet skal det fremgå hvilke forskrifter som gjelder for de enkelte fraksjoner og hvilke offentlige krav til behandling som oppfyller forskriftenes krav Fraksjoner Delfraksjoner Gjeldende forskrifter/retning slinjer Krav til behandling Henvisning Betong/tegl Armert betong Kommunens forskrift om produksjonsavfall Gjenvinning Tegl med retningslinjer Ren betong Forurenset tegl/betong Forurenset tegl/betong Kommunens forskrift om produksjonsavfall Godkjent deponi med retningslinjer Forurenset jord Forurenset jord Asfalt Asfalt Kommunens forskrift om produksjonsavfall Ombruk med retningslinjer Trevirke Trevirke Kommunens forskrift om produksjonsavfall Sponplater med retningslinjer Fiberplater Papp, papir og plast Plast Kommunens forskrift om produksjonsavfall Papir med retningslinjer Kartong PVC Glass Klart glass Kommunens forskrift om produksjonsavfall Gjenvinning Farget glass med retningslinjer Isopor Isopor Mineralull Mineralull Kommunens forskrift om produksjonsavfall Steinull med retningslinjer Glassvatt Gips Gips Kommunens forskrift om produksjonsavfall med retningslinjer Elektriske kabler Elektriske kabler Kommunens forskrift om produksjonsavfall Gjenvinning med retningslinjer

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Bygge/riveplassens adresse : Fraksjoner Delfraksjoner Gjeldende forskrifter/retningslinjer Krav til behandling Henvisning Miljøfarlig avfall Asbest Asbestforskriften Godkjent deponi Blyinnfattet glass og bygningsbeslag av bly Elektrobokser med blyakkumulatorer NICd batterier Kvikksølvholdige vippebrytere Term ostater PCB holdige fugemasser Kjølemaskiner og Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak kuldemøbler Halonanlegg Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak Forseglede ruter PCB-forskriften Spesialavfallsmottak produsert før 1975 Kvikksølvtermometer Saltimpregnert trevirke Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak Kreosotimpregnert trevirke PCB-holdige PCB-forskriften Spesialavfallsmottak kondensatorer Lysstoffrør Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak Metaller Armeringsjern Kommunens forskrift om produksjonsavfall Gjenvinning Bly med retningslinjer Gjenvinning Sink Gjenvinning Kobber Gjenvinning Andre m etaller Gjenvinning

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Mengde og oppfyllelse av krav - skjema 2 Bygge/riveplassens adresse: Av skjema skal det fremgå hvilke mengder av de enkelte avfallsfraksjoner som er prosjektert samt hvordan offentlige krav til behandling skal oppfylles. Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Krav til behandling Transportør Godkjent avfallsanlegg Henvisning Betong/tegl Armert betong Gjenvinning Tegl Gjenvinning Ren betong Forurenset tegl/betong Forurenset tegl/betong Godkjent deponi Forurenset jord Forurenset jord Asfalt Asfalt Trevirke Trevirke Sponplater Fiberplater Papp, papir og plast Plast Papir Kartong PVC Glass Klart glass Gjenvinning Farget glass Isopor Isopor Mineralull Mineralull Steinull Glassvatt Gips Gips Elektriske kabler Elektriske kabler Gjenvinning

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Bygge/riveplassens adresse : Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Krav til behandling Transportør Godkjent avfallsanl Henvisning Miljøfarlig avfall Asbest Godkjent deponi Blyinnfattet glass og bygningsbeslag av bly Elektrobokser med blyakkumulatorer NICd batterier Kvikksølvholdige vippebrytere Termostater PCB holdige fugemasser Kjølemaskiner og kuldemøbler Halonanlegg Forseglede ruter produsert før 1975 Kvikksølvtermometer Saltimpregnert trevirke Kreosotimpregnert trevirke PCB-holdige kondensatorer Lysstoffrør Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Metaller Armeringsjern Gjenvinning Bly Gjenvinning Sink Kobber Gjenvinning Andre metaller Gjenvinning

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Bygningsdeler til ombruk og disponering av rene naturlige overskuddsmasser - skjema 3 Bygge/riveplassens adresse : Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Transportør Mottaker Mottak godkjent av Henvisning Bygningsdeler til ombruk Dører Vinduer Ovner Vask/WC Dusj badekar VA-armaturer Bereder El-utstyr Kjøkken/garderobe Bjelker i heltre Takstoler i tre Stålbjelker Limtrebjelker Garasjeporter Panel Gulv (parket o.l.) Takrenner Takstein/takplater Rene naturlige m asser kan leveres direkte til fylling. Hvis fyllingshøyden er høyere en 1 m. skal den godkjennes av bygningsmyndighetene (BM). Er den i over ett mål skal den også godkjennes av fylkesmannens miljøvernavdeling (FM M ). Fyllinger i område regulert til landbruk skal i tillegg godkjennes av fylkesmannens landbruksavdeling (FML). Godkjenningsmyndighet skal oppgid i avfallsplanen og kopi av godkjenningsvedtak skal kunne fremlegges på forlangende. Rene naturlige masser Stein Grus Sand Leire Jord

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 AVFALLSPLAN - SLUTTRAPPORT for bygge- og rivearbeider i Nord-Trøndelag fylkeskommune Må utarbeides når arbeidene er avsluttet. Dokumentasjon på at avfallsplanen er oppfylt må kunne fremvises på forlang ende. Tiltakshaver: Navn: Adresse: Kontaktperson: Plan- og bygningsetatens mappenr.: Dato: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Ansvarlig foretak: Navn: Adresse: Kontaktperson: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Bygge-/riveplass: Adresse: Gnr.: Bnr.: Postnummer: Poststed : Bruttoareal: Beskrivelse av prosjektet - avvik fra plan Her skal det aktuelle prosjektet beskrives kort med eventuelle avvik fra den opprinnelige planen. Sted Dato Tiltakshavers underskrift

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Mengde og oppfyllelse av krav - avvik fra avfallsplan. Bygge/riveplassens adresse: Av skjem a skal det frem gå hvilke reelle m engder av de enkelte avfallsfraksjoner. Avvik fra avfallsplan i m engde og behandling skal be Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Avvik Begrunnelse for avvik Godkjent avfallsanlegg Avvik B etong/tegl A rm ert betong Tegl Ren betong Forurenset tegl/betong Forurenset tegl/betong F orurens et jord F orurens et jord Asfalt Asfalt Trevirke Trevirke Sponplater Fiberplater Papp, papir og plast Glass Isopor M ineralull Gips Plast Papir Kartong PVC Klart glass Farget glass Isopor M ineralull Steinull Glassvatt Gips

, Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Mengde og oppfyllelse av krav - avvik fra avfallsplan. Bygge/riveplassens adresse: Av skjem a skal det frem gå hvilke reelle m engder av de enkelte avfallsfraksjoner. Avvik fra avfallsplan i m engde og behandling sk Fraksjoner Delfraksjoner M engde Avvik Begrunnelse for avvik Godkjent avfallsanlegg Avvik M iljøfa rlig a vfa ll A s b e s t Blyinnfattet glass og bygningsbeslag av bly Elektrobokser m ed blyakkum ulatorer NICd batterier Kvikksølvholdige vippebrytere Term os tater PCB holdige fu g e m a s s e r Kjølem askiner og kuldem øbler Uherdet m aling Forseglede ruter produsert før 1975 Kvikksølvterm om eter Saltim pregnert trevirke Kreosotim pregnert trevirk e PCB-holdige kondensatorer Metaller Armeringsjern Bly Sink Kobber Andre m etaller

Bygge- og anleggsavfall i Oslo- og Akershusregionen Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 5 MILJØSANERINGSPLAN Tilstede ved kartleggingen: Dato for kartleggingen: Riveobjekt nr.: Lokalisering: G./B.nr.: Type bygg: Bruttoareal: Helse- og miljøskadelig avfall Delfraksjoner Mulig plassering Fjerning og håndtering Myndighetenes krav Registrert ja/nei Asbest I bygg fra før 1980. Vegg og takplater, som brannskiller, gulvbelegg, vent.kanaler, rørisolasjon. Blyinnfattet glass Som dekorative innslag, særlig i entreer og trapperom Bygningsbeslag av bly Elektro-bokser Impregnert trevirke (saltimpregnert og kreosotimpregnert) Forseglede vinduer Kjølemaskiner og kuldemøbler Lysrørarmaturer Uherdet maling Takgesimser, rundt piper, overgang tak/takrenner, skjøter i soilrør. Televerksbokser, antenneforsterkere, elektroniske dørklokker, alarmanlegg, styringselektronikk til lys, varme, vent.anl., persienner Sviller, terrasser, vinduer. Saltimpr. har lysegrønn farge. Inneholder kobber, krom og arsen. Kreosotimpr. har mørk farge (svart eller brun). Inneholder tjære med PAH. Alle nye eller rehabiliterte bygg. Forseglede vinduer produsert i Norge i perioden 1967-1974 inneholder PCB. Importerte vinduer må analyseres. Kjøleanlegg, kjøleskap og frysere. Inneholder KFK (R12 eller R22). Alle typer bygg. Produsert før 1980 kan inneholde PCB-holdig kondensator. Gjensatt maling finnes først og fremst i kjellere, garasjer og uthus. Fjernes av godkjent saneringsfirma. Pakkes i plast og leveres til godkjent mottak Ikke akutt giftig. Metallet kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Legges i egen container. Leveres til skraphandler eller som spesialavfall Batterier vippes/klippes ut og leveres til spesialavfallsmottak. Kvikksølvholdige bryter fjernes. Kreosotimpr. leveres til lovlig avfallsplass. Saltimpr. leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsplass med tillatelse til å motta dette. Glass skjæres ut og rammen leveres til godkjent mottak. Fastmonterte anlegg må tappes av en kuldeentreprenør. Løse enheter fraktes til kommunalt mottak. Lysrør leveres til godkjent mottak. Kondensator levers som spesialavfall. Maling kan fortrinnsvis brukes i andre bygninger, men dersom dette ikke er mulig må avfallet fraktes til spesialavfallsmottak. Unngå å Forskrift om asbest Forskrift om spesialavfall. Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om KFK-holdige kuldemøbler. Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall. Mengde vekt, antall X ant. rørbend X kg asbest X kg X ant. bokser X kg X kg PCB X ant. anlegg/enh eter X ant. lysrør X ant. kondensat orer X kg

Bygge- og anleggsavfall i Oslo- og Akershusregionen Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 5 blande sammen ulike malingsprodukter. PCB-holdige kondensatorer Lysrør, elektriske motorer og oljefyrkjeler produsert mellom 1960 og 1980. Kondensator klippes ut og leveres til spesialavfallsmottak. Termometre med Fins på mange bygninger. Pakkes inn og legges i eske. kvikksølv Leveres til spesialavfallsmottak Kvikksølvholdige Eldre varmtvannsberedere (før Pakkes inn og legges i eske. vippebrytere 1960), oljefyrkjeler, kjøleskap, Leveres til frysere, elektrobokser spesialavfallsmottak Ni-Cd batterier Elektrobokser, nødlys, Leveres til alarmanlegg spesialavfallsmottak Halonanlegg Kontorbygg, ofte i datarom Avtappes av godkjent virksomhet Oljetanker Bygg som har eller har hatt Tanken tømmes, rengjøres, oljefyring. I kjeller eller proppes og fjernes. leveres nedgravd. skraphandler. Annet (spesifiser) Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall X ant. X ant. X ant. X ant. Andre kommentarer: