Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget

Like dokumenter
Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.

DNT en partner i folkehelsearbeidet

Til fots og på hjul- plass til alle Marka?

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Utfordringer og tiltak

Friluftsporter -ny fellessatsing for friluftsrådene

Planprogram for Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

OSLO OG OMLAND FRILUFTSRÅD

Hvordan gjøre naturen til en god inkluderingsarena? Natursamling i Stavanger 17.september 2016

Midt-Agder Friluftsråd. Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE

Presentasjon for Drammen kommune

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Nytt prosjekt om friluftslivets ferdselsårer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Samfunnsmål og strategier

D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s

Urbant friluftsliv i Oslo

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening

Stjørdal Venstres Program for perioden

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Hvordan påvirke planprosesser?

Agenda. Nye grupper i DNTD Problemstillinger Metodikk og tankesett i arbeid med nye grupper

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet

1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner

Forslag til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka. Høringsuttalelse fra Østmarkas Venner

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

KUNNSKAPSGRUNNLAG. AP 2.6 Kultur-, idretts- og fritidspolitikk Politisk arbeidsverksted, 24. Mai 2018

«Aktiv nær deg» Prosjektbeskrivelse for samarbeidsprosjekt mellom Forum for natur og friluftsliv (FNF) Nordland og Vestvågøy kommune (VVK):

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Fredrikstad mot 2030

HELSEFREMMENDE ARBEID I KRISTIANSAND

SMS prosjektet ( ) Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser

HVA ER FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV (FNF)?

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Årsmøte med 13 eierkommuner. Styret. Friluftsrådets administrasjon. Tiltak

Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse?

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Satsing på turruteplaner i kommunene

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 NÅ ER DET DIN TUR!

Marka: en kilde til helse og integrering

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Vindkraft, friluftsliv og rekreasjon. Per Hanasand, tidligere styreleder i STF

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering

Planprogram Grønnstrukturplan med turstier Froland kommune. Teknisk virksomhet

Hvem er vi og hva gjør vi?

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

TEKNISK Parkvesenet FOLKEHELSE. Parkvesenet

«No one will protect what they don t care about, and no one will care about what they never have experienced.» -Sir David Attenborough.

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde. Kvam, Hordaland oktober 2017 Ann Jori Romundstad

ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017

Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv. Kort oppsummering av hovedfunn. Hanne Toftdahl, vista-analyse.no

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT

Hensyn til friluftsliv

Hvordan inkludere funksjonshemmede

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Referat fra dialogmøte 2016

Idrettens samfunnsansvar. Magne Brekke, generalsekretær 28.mars 2019

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver

Interkommunale FRILUFTSRÅD Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle

Hva rører seg på hver side av grensen?

Arbeidsprogram Nord-Troms Friluftsråd. 1. Organisasjon. 2. Ut i NORD, JuleSPREK og Ut og Plukk

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Hvem står bak Merkehåndboka

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Transkript:

80 år for Marka, friluftsliv og folkehelse (OOF 80 år) Marka er viktig for folks fysiske og psykiske helse Markaloven og Markagrensa er kjernen i OOF s arbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans og forvalter av marka (både lov og grense). Hvordan få flere ut i aktivitet? Friluftslivets fire A er er: Areal, Allemannsrett, Anlegg, Aktiviteter (Mål om bedre friluftsliv for alle) Gratis og fri ferdsel i naturen for alle krever tilrettelegging som gir hele befolkningen denne muligheten (universell utforming ++), samt god introdusering, oppfølging og opplæring i friluftsliv. Mindre aktiv befolkning og mer enten eller i forhold til aktivitet (en utvikling mot A- og C- lag) 4 viktige tiltak: 1. God og hensynsfull tilrettelegging (skilting, merking, turmål, velholdt sti/løypeanlegg ++) 2. Varige tiltak for å utvikle trygghet og ferdigheter i friluftsliv (skiskoler/friluftsskoler, opplæring, ferskingkurs, introduksjonskurs) 3. Inspirerende kommunikasjon (inkludering, annonsering, invitasjon, seminarer++) 4. Arbeidsform preget av samarbeid for friluftsliv (grunneiere, frivillige org., offentlig sektor, friluftsråd ++) Motivasjon er det essensielle, og det vi liker å gjøre gjør vi ofte fordi det gir oss noe (motsatt for det vi BØR/MÅ gjøre eller føler oss tvunget til å gjøre). Arenaer for organisert friluftsliv genererer mer friluftsliv (mer enn egenorganisert friluftsliv): 1. Turmål, DNT-hytter, familie/barne-tur-lag ++ 2. Aktiviteter der folk bor, jobber og beveger seg 3. Hamborgstrøm paviljongen brukt som eksempel på turmål/nærrekreasjonsområde 4. Sikring av gode grønne korridorer inn/ut av friluftsområder (grønn infrastruktur) 5. Organisering for økt rekrutering til friluftsliv 6. Tur-lag i lokalmiljøene 7. Inkludering og integrering i friluftslivet Grønne Lier og friluftsliv Friluftslivskommune 2015 og bevist satsning på friluftsliv Politisk og administrativ vilje og interesse for friluftsliv (engasjement og entusiasme) Merking av stier der folk bor og helt ut i Marka (gjort på dugnad med støtte fra kommunen ++) Friluftsskoler (sommer/høst/vinter) Turgrupper der folk bor Lieropplevelser.no og Facebook

For kropp og skjel (Plan om og for friluftsliv) Ordførerens tur BUA, utlånsordning for utstyr til aktivitet Friluftslivet som integreringsarena Noe OOF har jobbet med i over 20 år Forebygging er billigere enn reparasjon Introduksjonskurs til friluftsliv: En arena for sosialisering, mestring og integrering Gode opplevelser, kontaktoppbygging og aktivitet Økt glede, økt psykisk helse, muligheten til å lære bort egen kunnskap til venner/familie/kjente Inkludering: Gir gjensidig glede og aksept på tross av etnisitet, religion, sosial status osv. Prøvesmaking på aktiviteter/friluftsliv gir kunnskap og gode valg for hva man vil holde på med Inkluder innvandrere i allerede etablerte opplegg/aktiviteter, heller enn å lage helt egne opplegg (kan segregere) Begrepsbruk er viktig (integrering vs inkludering) Nærhet, glede og kulturell tilknytning til naturen definerer de fleste nordmenn, og preger oss og vår fellesfølelse og identitet Bedre helse og høyere livsglede Erfaringsoverføring og opplæring gjennom familierelasjoner er ikke like sterkt som før, og skaper et behov for offentlige tjenester som gir dette (skoler, barnehager, speidere, frivillige org.) og særlig for innvandrere Viktig for samhold, fellesskap og identitet Naturen og nærrekreasjonsområder er viktig for folkehelse, glede, ro/stilhet, aktivitet og sosialisering: Økt satsning og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet (parker, turveier, grøntområder) Miljødirektoratets nærmiljøsatsning Innvandrere har stort behov for friluftsliv i nærmiljøet (trygghet, tilgjengelighet, kjennskap), og arenaer der de aktivt kan være med på egen integrering gjennom aktivitet i naturen Friluftsliv og integrering Friluftsliv er vår mangfoldige naturarv Nordisk og internasjonal forskning (lite norsk forskning) Innvandrere har lavere aktivitet innen friluftsliv, særlig kvinner, enn etnisk norske Utdanning og inntekt påvirker deltagelsen i friluftslivet

«Aktivitetsfattigdom» hos innvandrer barn og i fattige familier Stort behov for mer forskning innen fagfeltet Behov for bedre dialog om friluftsliv og kunnskapsforståelse Behov for langsiktig satsning, kontinuitet og forutsigbarhet i friluftslivsarbeidet med integrering/inkludering Flerbruk av Marka Balanse mellom velkommen og takk det holder!! 10.000 nye Oslo-boere i året Europas hurtigst voksende hovedstad! Det meste er, og skal være, kun en trikketur unna. Markagrensa er «hellig» og fast (stor politisk enighet) En stor seier når Markagrensa kom 0plass til 140.000 nye boliger innen nåværende byareal, men behov for transformering og nyskapning i hele byen 120 millioner til organisert aktivitet 300 millioner til opprydding av forurensning på Langøyene Fokus på gratis friluftsliv 7 av 10 ønsker å være mer aktive mer tilrettelegging og utstrakt samarbeid med frivillige organisasjoner. Bevaring av biomangfold/verneområder, samtidig med tilrettelegging/rehabilitering/opprusting av/for friluftsliv Bydelene kan søke om midler til benker/bord etc i sine parker Sikre og bevare grøntkorridorer/vassdrag Friluftsporter er ikke aktivitetssoner!!: Viktige innfallsårer til Marka Konsept fra FL sosiale møteplasser og tilrettelagte områder for kunnskap, læring, aktivitet og tilgjengelighet til Marka Arbeider med opprette en nasjonalpark i Østmarka: Vern og hensyn for biologisk mangfold i kombinasjon med tilrettelegging for friluftsliv/flerbruk Frivillighet som grunnlag for vern i samarbeid med omkransende kommuner Viktige naturverdier under sterkt press!! Tett samarbeid mellom idretten, natur- og friluftsorg. og Friluftsrådene Flerbruk og bærekraftig friluftsliv Flere folk flere brukere nye aktivitetsformer Nye utfordringer/konflikter, men de kan løses!! Bruk er det beste vern rekrutering, folkehelse og friluftsliv Holdningsarbeid, kanalisering og tilrettelegging: Naturbasert forsterkning av stier for sykling Kanalisering av syklende bort fra blåmerkede stier Utfordringer løses gjennom dialog, unngå å sette brukergrupper opp mot hverandre Tilrettelegging er nødvendig

Folk har ulike roller gjennom tiden (bilist/syklist/turgåer/hundelufter ) Friluftsliv der folk bor positivt med friluftsporter Skispor er ikke laget for syklister, men heller ikke en stor konflikt Klimautfordringene forutsetter tilrettelegging om vi ønsker skiidrett Mål om livslang idrettsglede Kunstig skille mellom idrett og friluftsliv Flere barn og unge ut i Marka og i aktivitet Idretten sliter med lite plass i byen, samtidig som Marka er for lite tilrettelagt for idrett (slik som behovet er i dag) Marka er også Oslo s viktigste idrettsarena: Dette må det også tas hensyn til gjennom tilrettelegging Mer idrett i naturen Tilrettelegging senker terskelen for aktivitet Markaloven bør ikke bli et hinder, men en mulighet Marka er viktig som en berikelse for byens befolkning gjennom det enkle friluftslivet og naturopplevelse Østmarkas Venner ønsker ikke idrettsanlegg i Marka, men mer fokus på enkle stier og naturmangfold Markaloven må håndheves og opprettholdes ifølge Østmarkas Venner Naturen er en forutsetning for friluftsliv: Allemannsrett og relevant lovverk Hva er god tilrettelegging og nok tilrettelegging? Sikring av naturmangfoldet/grunnlaget sikrer friluftslivet Naturopplevelser for livet (med biomangfold) Det må være mulig å oppleve uberørt natur også i nærheten av der folk bor, men ikke over alt! Bit- for- bit utbygging er Markas største trussel Hva fortrenger hverandre? Nærrekreasjonsområder er en mangelvare i dag Behov for en overordnet plan om flerbruk, tilrettelegging og arealbruk av bynær mark Asker har som prinsipp ikke bygging i Marka Stor andel av Asker sin befolkning er aktive, med over 60 aktive foreninger og mye friluftsliv Positiv utvikling i flerbruk, med lite konflikt Asker setter strenge miljøkrav Bruk og vern må kontinuerlig vurderes, og har erfaring med slitasjeproblemer på de mest ettertraktede friluftsområdene Fokus på å bygge respekt for natur hos barn og unge Viktig at offentlig og frivillig sektor samarbeider godt koordinerende krefter Tilrettelegging for alle brukergrupper og Prosjekt Idrettsglede Topp-tur prosjekter Stort behov for utfartsparkeringer, da Marka ikke er tilgjengelig gjennom kollektiv transport Flerbruk handler om å finne løsninger i fellesskap

De tre F ene: Frivillighet, friluftsliv og folkehelse!! En overordnet plan for Marka må lages i fellesskap mellom idretten, friluftsliv, vern og offentlig sektor Allemannsplikten i fremtidens friluftsliv plikten til å vise hensyn (står i Friluftslivsloven!) Økt adskillelse og kanalisering for å skille forskjellige brukergrupper kan føre til større kamp om arealene og fraskrivelse av allemannsplikten Ikke alt kan fortettes og ikke all matjord kan bygges ned Hva så? Bit for bit nedbygging av matjord er OK, men ikke i MARKA!?! Byplanlegging og fortetting er avgjørende for å lette presset på arealer og naturfriluftslivsområder Drammens Sportsfiskere, 25.10.16 Hans Støvern Leder