INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET



Like dokumenter
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for treårig bachelorstudium i billedkunst 180 Studiepoeng

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

STUDIEORIENTERING

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

STUDIEORIENTERING

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Studieplan 2004/2005

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

KUNSTAKADEMIET I TRONDHEIM STUDIEORIENTERING

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2).

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2017/2018

STUDIEORIENTERING

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

Studieplan, Bachelor i journalistikk

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret ( ) Endret av dekan (19.06.

Studieplan 2017/2018

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Avdeling for kunstfag

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Studieplan 2018/2019

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2019/2020

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2010/2011

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan 2019/2020

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2013/2014

Kunst og håndverk, årsstudium

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

Studieplan 2014/2015

SAK KF DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET OPPNEVNING AV OPPTAKSKOMITÉ 2011 VED KUNSTAKADEMIET

Studieplan 2019/2020

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Studieplan 2016/2017

Helse, miljø og sikkerhet

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

BACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019

Kompetanse for kvalitet: Kunst og håndverk 1, trinn - digitale ferdigheter og kompetanse

STUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng

SØKNAD 2012 BACHELOR Avd. kunst

Digital økonomi og organisasjon

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

Studieplan 2004/2005

STUDIEORIENTERING

Studieplan 2017/2018

Nettpedagogikk i fleksible studier

Transkript:

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET Bachelorutdanningen (BA) i billedkunst ved kunstakademiet er et selvstendig og avsluttende 3-årig studium. Målet med utdanningen er å gi den enkelte student tilstrekkelig innføring i faget slik at studenten skal kunne bruke kompetansen for å etablere seg som selvstendig billedkunstner. Studieprogrammet er normert til 180 studiepoeng. Bestått utdanning gir rett til graden bachelor i billedkunst - Kunstakademiet (Bachelor of Fine Art) og kompetanse til å søke opptak til mastergradsstudier enten ved Kunsthøgskolen i Oslo eller andre utdanningsinstitusjoner. I bachelorstudiet i billedkunst skal studentene utvikle en individuell kunstnerisk uttrykksform og samtidig forstå hvordan deres kunstneriske arbeid kan fungere som en betydelig og integrert del av samfunnet i dag. Studiet er variert, sammensatt og fleksibelt slik at det kan forholde seg til en kunstscene som er i stadig forandring. Studiet fremmer en konseptuel forståelse av hva en kunstnerisk produksjon innebærer. I studiets faglige profil vektlegges intellektuelle, metodiske og analytiske ferdigheter. Den tekniske siden av utdanningen lærer studentene hvordan de skal bearbeide og virkeliggjøre sin kunnskap og kompetanse på mange forskjellige områder av samfunnet. Deler av studiet kan tas i utlandet via kunstakademiets utvekslingsavtaler. Den faglige staben ved billedkunstutdanningen er nasjonale og internasjonale kunstnere og teoretikere. En kjerne av faste professorer og lærere og en stor variasjon av gjestelærere fra inn- og utland gir studentene dyptgående og mangesidige innfallsvinkler. Møte med kunst og kunstnere på internasjonalt nivå i undervisningssituasjon, i arrangementer og utstillinger inngår i studiet, likeledes besøk ved internasjonale kunstutstillinger og evenementer. Kunsthøgskolen legger vekt på å ivareta og videreføre sin funksjon som en kulturinstitusjon i Oslo, blant annet gjennom Åpent forum, der aktuelle kunstnere, teoretikere og kunstdebatter regelmessig presenteres. Studentgalleriene 21.24 og 21.25, samt de årlige begivenhetene Åpent Kunstakademi og avgangsutstillingene er andre viktige arenaer som synliggjør Kunstakademiets aktiviteter. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er søkere som har grunnleggende erfaring innenfor kunstområdet og kan vise til selvstendig utførte arbeider, samt vise en moden bevissthet hva gjelder eget kunstnerisk virke og den samfunnsmessige sammenheng det inngår i. Studiet stiller store krav til studentene når det gjelder evne til å ta ansvar for eget studium. Side 1

For å bli tatt opp som student kreves generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner. Opptaksprøven er todelt. Til første del leveres det inn selvstendig utførte arbeider. Opptaksjuryen vurderer de innsendte arbeidene, og et begrenset antall av søkerne tas ut til neste ledd som består av en praktisk opptaksprøve som foregår ved kunstakademiet i en uke. Det gjennomføres intervju av den enkelte kandidat. Det foretas opptak til studiet som helhet, og studenten tas opp uavhengig av teknikk og materialer. Ved opptaksprøven legges det vekt på: Forkunnskaper Utviklingsmuligheter Motivasjon Egnethet for studiet Norske studenter som ikke behersker engelsk slik at de får godt utbytte av engelsk både i forelesninger, samtaler og tekst, har selv ansvar for tidlig i studiet å oppgradere sin språkkompetanse. Innhold Bachelorstudiet i billedkunst omfatter fordypningsområdene kunstteori, maleri, fotografi/ video/film, skulptur/installasjon/performance og digital kunst. Innenfor rammen av disse fordypningsområdene gir studiet innføring i kunstrelaterte teoretiske emner, faglig spesialisering gjennom profesjonsorienterte kurs og seminarer som gir innføring i kunstneriske verktøy og metoder, samt kunstnerisk praksis som omfatter studentenes eget atelierarbeid. Studiet er bygget opp av et 1. semester med obligatoriske emner og 2. til 6. semester med åpne programmer. Studenten skal hvert år gjennomføre emner og emnegrupper tilsvarende 60 studiepoeng. Oppbyggingen av studiet baserer seg på en progresjon fra opptak til avsluttet studium. Målet er en stadig presisering og utvidelse av forholdet mellom den enkelte student og den omfattende sammenheng vedkommende vil befinne seg i. Dette gjelder forståelsen av kunst som begrep, historie og praksis innenfor en lokal og nasjonal sammenheng, og i en omfattende global situasjon. Kunstteori I kunstteori inngår kunsthistorie og andre humanistiske og estetiske disipliner som filosofi, psykoanalyse, semiologi og medieteori. Samtidig er kunstteori i samspill med estetisk praksis til enhver tid. Teoriundervisningen skal bygge opp metodiske og analytiske ferdigheter og studentenes forståelse for sin egen kunstneriske virksomhet i samfunnet. Vi tilbyr forelesninger i samtidens kunsthistorie, seminarer i kunst og kunstteorier etter 1945, og i annen relevant teori, samt praktisk orienterte skrive- og lesekurs. Undervisningen forutsetter aktiv deltakelse fra studentene. Side 2

Maleri Maleriet er den todimensjonale framstilling av kunstneriske problemstillinger. Maleriet har en unik posisjon som den moderne kunstens hukommelse og har en basisfunksjon i studiet av billedkunst. Undervisningen foregår ved en undersøkelse av mediet gjennom diskusjon og problematisering av maleriets muligheter i vår samtid. Dette omfatter malertekniske studier, individuell konsultasjon i studentatelierer og i større prosjektrom, modellstudier, besøk av gjestelærere, ukentlige fordypningsgrupper og ekskursjoner. Med maleri er her også forstått teknikker som tegning, collage og grafikk. Vi tilbyr undervisning i maleriteknikker som olje, akryl og tempera, akvarell, gouache, tegning med grafitt, kritt, kull og pastell, collageteknikker, grafiske metoder som silketrykk, litografi, dyptrykk. Det legges vekt på eksperimentering og kombinasjon av forskjellige teknikker og materialer. Skulptur/installasjon/performance Skulptur er den tredimensjonale fremstilling av kunstneriske problemstillinger. Rom- og formproblematikk er sentrale studieområder. Installasjonens utvidelse av skulpturbegrepet svarer til behovet for et større betydningsregister som åpner for flermediale løsninger. Performance/happening er en tredimensjonal framstilling som innebærer en scenisk plassering av subjektet i verket. Vi tilbyr tekniske muligheter som spenner fra tradisjoner innenfor skulptur til moderne konstruksjon og design, og et studiemiljø hvor ideer diskuteres og utvikles fram til et punkt hvor de materialiseres i selve det kunstneriske arbeidet. Vi har kompetanse og utstyr for arbeid i bronse, aluminium, gull, sølv, platemetall, sprøytemetall, smiarbeider, sandblåsing, gips, leire, voks, silikon, smeltegummi, epoxy polyester, vannbasert resin, tre, stein, Form Z data design, og modell bygging som integrerer lyd, video og lys. Lyd - digital kunst - installasjon Kunstnere som arbeider innenfor dette feltet har ofte en interdisiplinær tilnærmingsmåte. Det kunstneriske uttrykket kan formidles gjennom en rekke former fra bilderedigering til robotikk. Vi tilbyr konseptuell, estetisk undervisning i datateknologi, bilde, video- og lydmanipulasjon, 3D modellering, animasjon, programmering, webteknologi, mobile media, interfacing, diverse interaktive verktøy og real time teknikker. Foto video/film Foto video/film er de mest fremtredende todimensjonale formene for representasjon både som hovedkomponenter innen mediet og som dokumentasjon og uttrykksformer innen Side 3

kunsten. Som et medium for kunstnerisk uttrykk kan de fungere både som et verktøy for representasjon og som et kunstverk i seg selv. Dette fordypningsområdet fokuserer på bruken av foto video/film innenfor en kunstfaglig kontekst. Undervisningen inkluderer teoretiske seminarer hvor foto video/filmens filosofiske og historiske posisjon innenfor samfunnet og kunsten diskuteres. Vi tilbyr tilgang til profesjonelt utstyr; digitale- og videokameraer, 35mm, 6x6, 5x4 osv. Videre tilbys tilgang på fotostudio, green-room, klassisk farge- og sort/hvitt mørkerom, digitale fasiliteter og video redigeringsfasiliteter. Organisering av undervisningen Undervisningsplanen skal gi mulighet for en grunnleggende felles plattform og et høyt spesialiseringsnivå. Det skal være så åpent at det gir studenten reell valgmulighet til selv å sette sammen studiet på bakgrunn av det tilbudet som blir gitt. Undervisningen er organisert i følgende undervisningsprogrammer: 1. semester 30 studiepoeng Studentene bringes inn i kunststudiet med den enkeltes interesse, kunnskap og talent som utgangspunkt. Første semester gis grunnleggende innføring i kunstteori og tilrettelegging for utforsking av forskjellige kunstneriske uttrykksformer. Studentene gis en bred introduksjon til de ulike teorier som omgir og bestemmer kunstverket. I løpet av semesteret skal studentene komme i gang med eget arbeid og ha gjennomgått de grunnleggende kurs som er nødvendige for å kunne benytte seg av kunstakademiets fasiliteter. Studentene skal få forståelse for den kompleksitet som kjennetegner samtidig kunstnerisk praksis og gjøres kjent med de forskjellige teknikker som kommer til anvendelse, slik at hver student kan legge et grunnlag for den videre utvikling av eget arbeid. Det er begrenset valgfrihet når det gjelder kombinasjon av undervisningselementer. 2., 3., 4., og 5. semester - Åpne programmer 30 studiepoeng per semester Disse semestrene er basert på muligheter for fordypning slik at den enkelte student skal kunne utvikle sin kunstneriske posisjon. Studentene skal utvikle sin evne til å artikulere og realisere sine egne ideer og konsepter, samt profesjonalitet i forhold til egen kunstnerisk virksomhet. Seminarer, utstillinger, kurs og veiledning skal stimulere hver student til å utforme sin personlige studieplan. 6. semester 30 studiepoeng I siste semester legges det særlig vekt på å frambringe profesjonalitet i forhold til egen kunstnerisk virksomhet og på presentasjon og dokumentasjon av eget arbeid. Studiet avsluttes med en offentlig utstilling der studentene presenterer seg, kombinert med en skriftlig presentasjon om eget arbeid. Side 4

Arbeids - og undervisningsformer Studiet i billedkunst er basert på ulike arbeids- og undervisningsformer, fra forelesninger til individuelt arbeid. De ulike arbeids- og undervisningsformene er: Kunstnerisk arbeid Individuell veiledning Gruppeveiledning Utstillinger/visninger i institusjonens egne utstillingslokaler og andre steder Gjennomganger og egenpresentasjoner i forbindelse med utstillinger Prosjektundervisning Forelesninger Seminarer/workshop Ekskursjoner Tekniske kurs Internasjonal utveksling Prosjekter i samarbeid med andre institusjoner Studentene har tilgang til felles prosjektrom, verksteder og bibliotek, og hver student har egen atelierplass. Studentenes kunstneriske arbeid i atelier er det sentrale element i studiet, og dette støttes av de forskjellige former for veiledning som gis, individuelt og i grupper, og av den teoretiske undervisningen som danner grunnlag for den intellektuelle utvikling. Studiet er delt opp i emner hvorav noen er rent teoretiske og innebærer gjennomgang av pensum. Til disse emnene utarbeides pensumlister. Vurderings- og evalueringsformer Vurderingsformene som benyttes, er i samsvar med studiets mål, innhold, undervisnings- og arbeidsformer. Studenten vurderes på grunnlag av studieprogresjon, aktiv deltagelse og gjennomføring av obligatoriske oppgaver (bestått/ikke bestått) ved Kunstakademiet. Dersom det på et tidspunkt kan være tvil om en student oppfyller studiets mål, skal vedkommende gis skriftlig beskjed om dette. Før varselet gis, skal det kalles inn til et møte med faglig ledelse og studenten. Deler av den vurderingen som finner sted er intern, men en benytter ved enkelte anledninger også ekstern kompetanse. Vurderingen finner sted hvert semester. Vurderingsformene som benyttes vil variere gjennom studieforløpet. Det utarbeides egne retningslinjer for studentenes evaluering av studiet. Fullstendig informasjon på nettet: www.khio.no Side 5