Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger

Like dokumenter
Brannlaster fra olje- og gassbranner

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser

Brannlast for (prosess)utstyr FORFATTER(E) Geir Berge og Øyvin Brandt OPPDRAGSGIVER(E) Oljedirektoratet

Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker

Muligheter for storskala eksperimentell bistand ved risikovurdering

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannlaster, store branner, virkning av brannbekjempelse

Samarbeidspartner: Petrell as

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE

Utnyttelse av termisk masse for reduksjon av energibruk i bygg

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Implementering av korreksjonsfaktorer for temperatur og trykkeffekter i ultralyd gassmålere Løypemelding fra OD-prosjekt

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

TKP 4165 Prosessutforming Øving 12

Typhoon Ventil: Syklonisk strømning gir renere produksjon

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design.

Materialtekniske utfordringer ved arktiske operasjoner Ny teknologi og standardiserte løsninger

BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Sevesokonferansen 2019

Øving 12 TKP

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208

Håndtering av usikkerhet og kunnskapsstyrke

Oversikt over ulike typer brannbeskyttelse. anvendelsesområder

Hydrokarbonlekkasjer hva har industrien gjort og hva gjør vi for å redusere antall hendelser?

Introduksjon til operasjonsanalyse

Innhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk

TKP 4165 Prosessutforming Øving 12

Fra risikoanalyse til risikostyring

Eksamen KVT2002 Elenergi og automatiseringssystem/systemer. Programområde: Kulde- og varmepumpeteknikk. Nynorsk/Bokmål

Håndtering av ASV-svekkelser i gassløftbrønner. Steffen S Kristiansen & Frank L. Firing ESRA seminar 15. november 2017 Statoil ASA

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato:

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring

SP Fire Research AS Postadresse Postboks 4767 Sluppen 7465 Trondheim. Vedlegg 1 til produktdokumentasjon SPFR av

Begrensning av konsekvensene av gasseksplosjoner

Konstruksjonsstål for arktiske forhold krav til sveisbarhet og egenskaper. Norsk Korrosjonsteknisk forening Mons Hauge, Statoil

Hvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet

Røyk- og brannspredning i ventilasjonsanlegg

Redigere elektronisk enkelttittel (portfolio)

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

Hydrocarbon leak on the Gudrun platform Februar 2015

Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Erfaringer fra flere problemløsningsoppgaver offshore

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Del 4. Modellering

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

HMS-utfordringer i nordområdene

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS

Bruk av flyttbare innretninger nær og inntil produksjonsinnretninger. Utfordringer fra et konstruksjonsperspektiv

Fjellbolting Prinsipper og Applikasjoner

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as.

Digitaltesten 2 - en diagnostisk test. Ellen Gard

Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko

Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39

Brannvernkonferansen Hvilke utfordringer møter leverandørene?

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

Analyse av brannlast FORFATTER(E) Geir Berge og Øyvin Brandt OPPDRAGSGIVER(E) Oljedirektoratet

Aluminium brukt under ekstreme forhold

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Universitet på dypt vann?

Transport og Logistikk konferansen. Vareeiers krav til transportør

Rapport Side 2 av 14. Temperaturen i prøvningsovnen ble registrert med platetermoelementer.

Materialutfordringer i arktiske områder?

NORSOK: Revisjon av P-001 og P-100 og hvordan ny teknologi håndeteres

Storulykketilsyn og tilsyn med teknisk sikkerhet på Kårstø Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse)

Superclamp. Bruksanvisning Nr.015 for. Generelt om sikker bruk av løfteredskap:

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Preparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR)

Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO :2010. Forfatter Gunn Hofstad

RELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens?

Med 235 tonn i magasinet, er vi ladet for å motta din ordre.

Kvalitet for olje og gass og innvirkningen på allokering. NFOGM Temadag Astrid Marie Skålvik

SP Fire Research AS Postadresse Postboks 4767 Sluppen 7465 Trondheim. Vedlegg 1 til produktdokumentasjon SPFR av

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

Sentrale utfordringer innen konstruksjonssikkerhet Hovedtema 2017

Sprekker i løpehjul. analyser, forebygging og erfaringer Bjarne Børresen Technology Manager

Transport og injeksjon av uren CO 2 CO 2 Dynamics

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Relevante standarder og utfordringer ifm design av målesystemer

Capability Presentation. Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe

EG-leder konferanse 2017

Formålstjenlige risikoanalyser

PRODUKTDOKUMENTASJON

Transkript:

Petroleumstilsynets brannseminar 2009 Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Dr. Geir Berge Petrell as Petroleumstilsynet Ullandhaug, Stavanger 22. april, 2009

Innhold Hvorfor gjøre simuleringer? Områder hvor simulering er vanlig i dag Multifysiske simuleringer Brann mot prosessutstyr Materialegenskaper Begrensninger og muligheter

Lite ønskelig Uakseptabelt Hvorfor gjøre simuleringer? Kost Ingeniørens utfordring -den optimale løsning Ønske Ikke bra Risk

Hvorfor gjøre simuleringer? Vår verden er dynamisk Tid er en viktig parameter Dynamiske system kan svært sjelden betraktes statisk. Resultatet blir som regel feil. Dynamiske system omfatter ofte sammensatte fysiske fenomen Få dynamiske problem av interesse er løsbare analytisk Det er oftest vanskelig å plukke ut dominerende effekter i et dynamisk system

Pressure [kpa] Temperature [ C] Hvorfor gjøre simuleringer? Eksempel på sammensatt problem. Time History of Internal Pressure and Average Temperature of Vessel Shell 3 000 1400 2 500 1200 2 000 1 500 1 000 1000 800 600 400 500 200 0 0 0 10 20 30 40 50 60 70 Time [min] Pressure in vessel Max. average steel temperature

Kost Hvorfor gjøre simuleringer? Vi lære mye om og forstår bedre oppgaven gjennom bruk av simuleringer. Eureka! Ønske Risk

Områder hvor simulering er vanlig i dag Områder relatert til brann Gasspredning Eksplosjoner Brann Varmetransport Styrke Trykkavlasting Røykspredning Ventilasjon Strømning i rør Faseovergang Osv, osv,------

Områder hvor simulering er vanlig i dag Spredning av gass i vindstille

Områder hvor simulering er vanlig i dag Noen momenter om brann Brann er oftest å betrakte som en last på en konstruksjon. Brannen er i seg selv ikke av interesse, men de påvirkninger den har på konstruksjon eller utstyr må tas hensyn til. Scenarier er mange og usikre og brann er derfor ikke en entydig definert hendelse eller last. Definerte brannlaster er best guess utfra en kvalifisert vurdering. Simulerte brannlaster er knyttet til scenarier. Brann har en varighet.

Multifysiske simuleringer Multifysiske simuleringer Multifysiske simuleringer er simuleringer som kombinerer ulike fysiske fenomen De fysiske fenomenene er i direkte interaksjon med hverandre Simulering skjer simultant. Det vil si alle fysiske fenomener handteres samtidig. Dette gir en mest mulig realistisk beskrivelse av en prosess.

Multifysiske simuleringer Brann mot rør med intern strømning

Multifysiske simuleringer Pølbrann rundt tank

Multifysiske simuleringer Termiske deformasjoner

Brann mot prosessutstyr Brann mot prosessutstyr Brann mot prosessutstyr er et tema som har blitt viet mye oppmerksomhet siden 1998. Arbeidet har over mange år vært støttet av Petroleumstilsynet og StatoilHydro Gamle standarder har åpnet opp for nye ideer basert på ny kunnskap. ISO 23251 (API 521 5th edit.) Temaet vies stadig mer oppmerksomhet verden over. Flere internasjonale oljeselskaper vurderer endringer i sin praksis.

Brann mot prosessutstyr Prinsippskisse av fakkelsystem Segment Segment Segment Segment

Brann mot prosessutstyr Eksempel på segmenter

Varmebelastning i jet-flammer

Absorbed effect [kw] Heat flux to wetted area [kw/m2] Brann mot prosessutstyr ISO 23251 (API 521 5th edit.) API 521: q q Q 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 43.2FA 70.9FA 0 0 10 20 30 40 43.2FA 0.18 0.18 0.82 Q q Wetted area [m2] [kw/m 2 ] [kw] Heat flux Where adequate drainage and fire-fighting do not exist Heat absorbed by the inside liquid 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5

Brann mot prosessutstyr Brann mot prosessutstyr Det er utviklet nye prosedyrer for design av trykkavlastingssystemer: Guidance for the Design and Analysis of Fire Response of Pressurized Systems, Statoil, Hydro, Scandpower Guidelines For The Design And Protection Of Pressure Systems To Withstand Severe Fires, The Institute of Petroleum, London

Brann mot prosessutstyr Nye prinsipper for eksponering

Brann mot prosessutstyr Guide for Protection of Pressurised Systems Exposed to Fire Local peak heat load Global average heat load For leak rates m > 2 kg/s Gas jet fire For leak rates 0.1 kg/s < m < 2 kg/s Pool fire 350 * kw/m 2 250 * kw/m 2 150 * kw/m 2 100 * kw/m 2 0 * kw/m 2 100 * kw/m 2

Pressure [kpa] Temperature [ C] Brann mot prosessutstyr Time History of Internal Pressure and Average Temperature of Vessel Shell 3 000 1400 2 500 2 000 1 500 1 000 API 521 Requirements 1200 1000 800 600 400 500 200 0 0 2 4 6 8 10 12 14 0 Time [min] Pressure in vessel Max. average steel temperature

Pressure [kpa] Temperature [ C] Brann mot prosessutstyr Time History of Internal Pressure and Average Temperature of Vessel Shell 3 000 1400 2 500 1200 2 000 1 500 1 000 API 521 Requirements 1000 800 600 400 500 200 0 0 10 20 30 40 50 60 70 Pressure in vessel Time [min] Max. average steel temperature 0

Stress [N/mm2] Temperature [ C] Brann mot prosessutstyr Time History of Yield Stress, Applied Stress and Average Temperature of Vessel Shell 100 1400 90 80 1200 70 1000 60 800 50 40 600 30 400 20 10 200 0 0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 UTS Time [min] Calculated stress of shell Max. average steel temperature

Mass liquid [kg] Mass gas [kg] Brann mot prosessutstyr Massebalanse over perioden Time History of Mass in the Vessel 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 400 350 300 250 200 150 100 50 0 0 10 20 30 40 50 60 Time [min] Mass oil Sum Mass Mass water Mass gas Mass steam

Termiske egenskaper Termiske egenskaper Simuleringer er helt avhengig av gode materialegenskaper. Uten pålitelige materialegenskaper blir resultatene usikre. Varmeledning i faste materialer forutsetter kjennskap til konduktiviteten for materialet. Gode data for svellende materialer har vært mangelvare. Prosjektet Termiske egenskaper har som siktemål å komme frem med en ny standard testemetodikk.

Termiske egenskaper Prinsippet til testmetodikken T 0 (t) T 1 (t) pfp Q inn Steel plate

Termiske egenskaper Prøvestand

Termiske egenskaper Testapparatur sett ovenfra Eksponert objekt Eksponerende folie

Temperature [ C] Termiske egenskaper Test av stål basert på standard verdier 1200 1000 800 600 400 Fra masteroppgave til Anne Beth Krohn 200 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Time [s] Målt temperatur stålplate Simulert temperatur folie Simulert temperatur stålplate Målt folietemperatur

Temperature [ C] Termiske egenskaper 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Test av Firemaster 270109: 900 C, Firemaster 1 cm 1 cm Fra masteroppgave til Anne Beth Krohn 0 240 480 720 960 1200 1440 1680 1920 2160 2400 2640 2880 3120 Time [s] Simulert ståltemperatur Målt folietemperatur 1 Målt folietemperatur 2 Simulert folietemperatur Målt ståltemperatur

Temperature [ C] Termiske egenskaper Test av svellende materiale 060309: ProTek A3 900 C 1000 900 800 700 600 500 Fra masteroppgave til Anne Beth Krohn 400 300 200 100 0 0 600 1200 1800 2400 3000 3600 Time [s] Målt ståltemperatur Målt folietemperatur 1 Målt folietemperatur 2l Simulert ståltemperatur Simulert folietemperatur

Termiske egenskaper Prosjektet Termiske egenskaper er gjennomført i samarbeid mellom Petrell as og SINTEF NBL as Eksperimentene er hentet fra masteroppgaven til Anne Beth Krohn

Begrensninger og muligheter Begrensninger og muligheter i simulering De fysiske prosessene må være modellert matematisk. Kostnadene med simulering kan ennå være høye, men faller etter hvert med bedre verktøy og mere datakraft. Største faren er ukvalifisert bruk av simuleringsverktøy. Bruker må ha fysisk forståelse av problemet.

Begrensninger og muligheter Fremtidige perspektiver Framtiden ser få begrensninger i bruk av simulering. Et viktig fremskritt er multifysiske simuleringer. Bruk av simulering vil følge tilgang på datakraft.

Takk for oppmerksomheten. Mange av arbeidene som er presentert er utført i samarbeid mellom: SINTEF NBL AS Sponset av: