Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015
Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen Kontrakt med Motorola Solutions Utbygging ferdig 2015, avtale til 2026 Basestasjoner med radioantenner (radionett) Overføringslinjer (transmisjonsnett) Sentrale nettverkskomponenter (kjernenett) Drift og vedlikehold Avtale med Motorola Solutions frem til 2026 Kommunikasjonssentralløsninger Rammeavtale med Motorola Solutions, underleverandør Frequentis, gyldig til 2016 Politi: 27 operasjonssentraler Brann: 18 110-sentraler Helse: 17 AMK, 55 akuttmottak, 147 legevaktsentr. Ca. 40 000 radioterminaler Parallelle rammeavtaler med tre ulike firmaer, gyldighet maks 4 år
Kunne falske basestasjoner fanget opp samtaler i Nødnett?
Sikkerhetsmekanismer i Nødnett Nødnett er basert på TETRA-standarden med sterke sikkerhetsmekanismer som ivaretas gjennom: Gjensidig autentisering Luftgrensesnittskryptering Ende til Ende kryptering Trusler mot konfidensialitet, autensitet, integritet, tilgjengelighet og etterrettelighet dekkes av disse tre mekanismene
Gjensidig autentisering A Utfordring Svar B Svar Utfordring C Gjensidig godkjenning
TETRA vs. GSM Krypteringsprosessene i TETRA beskytter all trafikk og all signalering mellom terminal og basestasjon Angrep ved hjelp av IMSI catchers, falske basestasjoner, man in the middle attacks etc. kan ikke lykkes Dvs at: Ingen kan avlytte samtaler eller tukle med forbindelsen til noen bruker Bare autentiserte, godkjente brukere kan delta i kommunikasjon All informasjon kommer fram intakt Det kan påvises at bestemte radioer har vært koblet opp mot Nødnett, og dette kan ikke benektes i ettertid
Status utrulling Nødnett 1. januar 2015 Fase 5 201/430 308/322 Fase 4 Fase 1 (218) Fase 3 360/503 Fase 0 (243) Fase 2 (340)
Golives høst/vinter 2014 18.12: Sør-Rogaland 110 golive 18.12: Nødnett klart til bruk Nord-Trøndelag 18.12: Nødnett klart til bruk Sør-Trøndelag 17.12: Haugaland og Sunnhordland 110 golive 15.12: Rogaland politidistrikt golive 03.12: Nordmøre og Romsdal politidistrikt golive 19.11: Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt golive 13.11: Nødnett klart til bruk Sunnmøre 12.11: Agder 110 golive del 2 utalarmering 06.11: Nødnett klart til bruk Rogaland 30.10: Nødnett klart til bruk Haugaland og Sunnhordland 29.10: Telemark politidistrikt golive 24.10: Telemark 110 golive del 2 utalarmering 22.10: Agder politidistrikt og Agder 110 golive 15.10: Sysselmannen Svalbard golive ICCS* 14.10: Nødnett klart til bruk Nordmøre og Romsdal 10.09: Telemark 110 golive Nødnett *ICCS- radio- og telefonibetjeningssystem, tilsvarende del 1 av leveransen til politiet
Nødnett i Europa Land Areal (km 2) Befolkning (mill.) Bef. Tetthet (pr. km 2) Antall TETRA basestatsjoner Innbyggere pr. basestasjon Nederland 41.000 16,8 404 510 33.000 Danmark 43.000 5,5 128 500 11.000 Belgia 31.000 10,4 335 580 18.000 Norge 324.000 5 15,6 2.100 2.400 Finland 338.000 5,4 16 1.350 4.000 Sverige 449.000 9 20 1.800 5.000 Frankrike* 549.000 65 118 1.900 34.200 Storbritannia 244.000 61 250 3.500 17.400 Tyskland 357.000 82 230 4.400 18.600 * Frankrike bruker TETRAPOL med 1.400 basestasjoner i 400 MHz og 500 BS i 80 MHz Funksjonalitet i nettverk spesifisert 1998-2005 Eldre nettverk
Skyhøye forventninger Daglig bruk Krav om funksjonalitet og dekning Ekstremsituasjoner/-vær Krav om robusthet Store hendelser Krav om kapasitet, opplæring, rutiner
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004 2005): Innplassering i og bruk av eksisterende infrastruktur vil ha stor betydning for nødnettets kostnader Innplassering av stor betydning for en rask og effektiv utbygging av nettet Miljømessig vil det være en stor gevinst at slik innplassering og bruk finner sted. Det tas sikte på å benytte eksisterende infrastruktur der dette er mulig og hensiktsmessig (bruk av overføringskapasitet, tilgang til føringsveier for kabel og plasseringspunkter for basestasjoner).
Infrastruktur i Nødnett «Det skal ikke bygges nye basestasjoner eller master i nasjonalparkene, med unntak for mindre masteforhøyelser på eventuelt eksisterende stasjoner/master»* Nødnett realiseres med ca. 2 100 TETRAbasestasjoner i hele landet - ca. 5 % «greenfields» Transmisjon i hovedlinjene inn til kjernenettet leies fra kommersielle ekomleverandører (Telenor, Broadnet m.fl.) * Prop. 100 S (2010-2011)
God dekning, som stadig forbedres Nær 80 % av Norge og nær 100% av befolkningen skal ha Nødnettdekning når utrullingen er ferdig. Nær 300 veitunneler får nødnettdekning. GSM Telenor 82 % flatedekning (befolkning 99,8%)* 3G Flatedekning Telenor: ca. 30 % (befolkning 95%)* Netcoms 4G-målsetning: 98% befolkningsdekning Etablering av dekning i Nødnett: Steg 1 Utbygging for å kunne ta nettet i bruk Steg 2 Systematisk gjennomgang av dekning, basert på tilbakemelding fra brukerne Deretter: Jevn videreutvikling av dekning Brukerne gir gjennomgående gode tilbakemeldinger på dekning allerede etter steg 1 *Kilde: Telenor
Jomfruland fyr, Telemark Kårvågberga på Averøy Møre og Romsdal September 2014
Spåtind, Oppland (januar 2014)
Egenskaper ved teknologien i Nødnett (TETRA) Spesialradioer kan gi økt dekning (gateway/repeater) Radioer kan kommunisere direkte utenfor dekning Basestasjon gir lokal dekning selv om forbindelsen til resten av nettet faller bort
Nødnett infrastruktur i tall 2100 basestasjoner 250 repeatere/relestasjoner 150 greenfields 300 basestasjonsringer 600 leide trunker 400 leide aksesser 1500 radiolinjehopp Forbindelser til alle kontrollrom - små og store Forbindelser mellom kjernenettlokasjoner
Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa
Robust design Svitsj Svitsj Svitsj
Januar 2014: Brannen i Lærdal
Sannsynligvis Nødnett-dekning i Lærdal Svitsj Telenors knutepunkt i Lærdal Svitsj Svitsj
Utfordringer med felles teleinfrastruktur
Sambandsføring
Erfaringer fra Nødnett Kraft og transmisjon er de svake leddene i systemet. Dette søkes motvirket gjennom at Alle basestasjoner har 8/48 timers reservestrøm og redundant transmisjon Radiolinjer, som utgjør 80% av transmisjonen mellom basestasjoner, planlegges for høy tilgjengelighet. Nødnett målt tilgjengelighet ca. 99,95% (Telenor oppgir 99,5%. Netcom oppgir 99,0%)
Ønske om økt tilgjengelighet Nødnett bygges mer robust enn øvrige mobilnett, men brukerne ønsker enda høyere tilgjengelighet Økt tilgjengelighet fordrer forsterket reservestrøm på basestasjoner og i et stort antall transmisjonsanlegg. DNK har produsert flere rapporter om robusthet og forbereder nå et pilotprosjekt for å skaffe underlag for en mulig satsing. Spørsmål knyttet til avtalekompleksitet, tekniske løsninger og kostnader må besvares. Folk føler seg hjelpeløse uten telefoni og internett. Er tiden inne for et nasjonalt løft som sikrer høyere tilgjengelighet i mobilnettene generelt?
Utredninger for økt reservestrøm
Har samfunnet råd til å ha utilstrekkelige løsninger for (nød)kommunikasjon?