Kap. 3. Sanking og jakt 200 000 150 000 f.kr. 100 60 000 f.kr. 80 000 60 000 f.kr. 60 000 40 000 f.kr. 50 000 35 000 f.kr. 25 000 10 000 f.kr. 20 000 10 000 f.kr. 8000 f.kr. De første moderne menneskene oppstår i Øst-Afrika. Sankere og jegere vandrer ut av Afrika, via den arabiske halvøya, og inn i Midtøsten. De første menneskene slår seg ned i Sør-Asia og Kina. Australia og Ny-Guinea blir nådd ved sjøreiser fra øy til øy. De første sankerne og jegerne når Sentral- og Sør-Europa. De første menneskene slår seg ned i Amerika. Siste istid tar slutt. De første bosetningene langs norskekysten.
Kap. 4. Jordbruk 11 000 f.kr. 10 000 f.kr. 9 000 f.kr. 7000 f.kr. 6500 f.kr. 4000 3000 f.kr. 3000 f.kr. 1800 e.kr. Sankere i Midtøsten høster ville kornsorter med steinsigd. Jordbruk i Midtøsten. Hunden er temmet. De første jordbrukssamfunnene oppstår i området Den fruktbare halvmåne (fra Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta). De første sporene etter risdyrking i Kina og Sør-Asia. Villkveg blir temmet til husdyr i Midtøsten. Jordbruket til Europa. Jordbruket når Skandinavia. Mais blir dyrket i Mellom-Amerika. Jordbruket når Australia.
Kap. 5. Sivilisasjoner 3500 f.kr. 3100 f.kr. 3000 f.kr. 2700 f.kr. 2500 1800 f.kr. 2000 1400 f.kr. 1600 1027 f.kr. 1504 1492 f.kr. 1200 100 f.kr. Tidligste bydannelser i Mesopotamia. De første tributtsamfunnene. Hieroglyfene blir utviklet. Egypt forent til ett kongerike. De første pyramidene blir bygd i Egypt. Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan. Europas første sivilisasjon på Kreta. Shang-sivilisasjonen i Kina. Egypt når sin største utstrekning. Olmec-sivilisasjonen i Mexico.
Kap. 6. Antikkens Hellas 800 500 f.kr. 509 507 f.kr. 500 338 f.kr. 490 479 f.kr. 431 404 f.kr. 338 f.kr. 323 f.kr. Grekerne etablerer byer og kolonier rundt Svartehavet og Middelhavet. Athen blir et demokrati, og Roma oppretter en republikk. Gresk storhetstid. Perserkrigene. Den peloponnesiske krig mellom Sparta og Athen. Filip av Makedonia underlegger seg de greske byene. Aleksander den stores rike når sin største utstrekning.
Kap. 7. Romerriket 509 31 f.kr. 264 146 f.kr. 44 f.kr. 27 f.kr. 476 e.kr. 27 f.kr. 14 e.kr. 115 117 e.kr. 235 284 e.kr. 391 e.kr. 395 e.kr. 476 e.kr. 1453 e.kr. Romerriket blir styrt som republikk. Punerkrigene mellom Roma og Kartago. Cæsar blir myrdet. Borgerkrig bryter ut. Det romerske keiserdømmet. Augustus keiser i Roma. Romerriket når sin største utstrekning under keiser Trajan. Borgerkrig, invasjoner og økonomisk krise bringer riket på kanten av sammenbrudd. Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romerriket. Romerriket delt i to, Vestromerriket og Østromerriket. Den siste vestromerske keiseren blir styrtet av germanske tropper. Vestromerriket går under. Tyrkerne erobrer den østromerske hovedstaden, Konstantinopel. Østromerriket går under.
Kap. 8. Middelalderen i Europa 300 600 768 814 800 1000 962 1054 1066 1100 1200 1119 1337 1453 1347 1351 Folkevandringstid. Frankerriket når sin største utstrekning under Karl den store, som blir kronet til keiser av paven i Roma. Vikinger, arabere og madjarer angriper Vest-Europa. Otto I blir kronet av paven til første tysk-romerske keiser. Brudd romersk-katolsk og gresk-ortodoks kirke. Vilhelm Erobreren tar England. Korstogene. Det første universitetet i Europa blir opprettet i Bologna i Italia. Hundreårskrigen mellom England og Frankrike. Svartedauden i Europa.
Kap. 9. Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge 800 1000 880 900 950 1050 1014 1030 1035 1130 1130 1240 1152 1163 1184 1217 Norsk bosetning på øyene i vest. Tilnærmet tidspunkt for slaget i Hafrsfjord. Harald Hårfagres kongedømme. Kristendommen vinner innpass. Ladejarlene mister makten i Trøndelag og Nord-Norge. Olav Haraldsson (Olav den hellige) faller i slaget på Stiklestad. Ett rike, styrt av enekonger og samkonger. Borgerkrigene. Erkebispedømme blir opprettet i Nidaros. Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgelov. Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite. Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.
Kap. 10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen 1217 1239 1240 1260 1263 1260 1270 1274 1276 1277 1280 1299 1319 Håkon Håkonsson blir konge. Skule Bårdssons opprør avslutter borgerkrigene. Håkon Håkonssons tronfølgelov. Magnus Lagabøte blir konge. Norgesveldet på det største. Landsloven. Byloven. Sættargjerda i Tønsberg avtale mellom konge og kirke. Eirik Magnusson blir konge. Håkon 5. Magnusson er konge. Dør uten mannlig arving i 1319.
Kap. 11. Pest og tap av norsk selvstendighet 1319 1355 1349 1350 1400 1380 1814 1397 1450 1536 1537 Felles konge med Sverige. Svartedauden kommer til Norge (Bergen). Hanseatene i norske byer. Felles konge med Danmark. Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Norge. Avtale om evig union mellom Danmark og Norge. Det norske riksrådet avskaffet. Reformasjon. Norge lydrike under Danmark.
Kap. 12. Asia og Afrika Ca. 1700 f.kr. Ca. 550 ca. 480 f.kr. 221 f.kr. Ca. 570 632 632 850 700 1200 1100 1500 1200 1400 1300 1850 1526 1857 1603 1868 Indoeuropeerne vandrer inn i Indusdalen. Konfutse og Buddha. Kina samlet til ett rike. Muhammad lever på den arabiske halvøya. Islam ekspanderer. Araberne styrer i Midtøsten. Ghana, Mali, Songhai og Zimbabwe er de viktigste rikene i Afrika sør for Sahara. Verdensriket til mongolene. Det osmanske riket styrer i Midtøsten. Mogulriket i India. Tokugawa-shogunatet i Japan.
Kap. 13. Kapitalismen Ca. 600 f.kr. 1000 1000 1300 1450 1550 1500 1800 1600 1800 1698 1775 De første myntene blir preget i Hellas og Kina. Song-dynastiet i Kina og abbasid-kalifatet er kommet lengst i handel og teknologi. Byvekst i Vest-Europa. Portugisiske handelsstasjoner i Afrika, Brasil og Asia. Den handelskapitalistiske perioden. Europeerne tar kontroll over handelen på verdenshavene. England og Nederland dominerer verdenshandelen. Storbritannia øker sin eksport og import av varer med mellom 500 og 600 %.
Kap. 14. De europeiske oppdagelsene 1432 1488 1492 1498 1500 1550 1519 1519 1521 1531 1535 1607 1608 1652 1769 Portugisiske ekspedisjoner utforsker kysten av Vest-Afrika. Columbus «oppdager» Amerika. Vasco da Gama når India. Spanierne erobrer Latin-Amerika. Hernán Cortés erobrer aztekerriket i Mexico. Magellan legger ut på den første jordomseilingen. Francisco Pizarro erobrer inkariket i Peru. Første permanente engelske bosetning i Nord-Amerika blir opprettet i Jamestown, Virginia. Fransk bosetning i Quebec i Canada. Nederlendere etablerer Kapp-kolonien på sørspissen av Afrika. James Cook til Australia.
Kap. 15. Den første globale økonomien 1419 1501 1510 1520 1545 1548 Fra 1570-årene 1600 1700 1624 1654 1763 1780 Madeira får portugisisk bosetning og produserer sukker. Portugiserne finner Brasil. Gode vilkår for sukkerproduksjon her. De første afrikanske slavene kommer til Amerika. Store sølvfunn i Andesfjellene og i Mexico. Økt handel mellom Europa og Kina. Nederland og England overtar spaniernes og portugisernes ledende rolle på verdenshavene. Nederlenderne utvikler sukkerproduksjon i Brasil. Storbritannia tar kontroll over India. Den transatlantiske slavehandelen når sitt høyeste omfang med mellom 60 000 og 70 000 slaver i året.
Kap. 16. Renessanse og reformasjoner 1300 1500 1473 1543 1517 1519 1556 1545 1563 1555 1618 1648 Renessansen vokser fram i de norditalienske byene. Nikolaus Copernicus, som hevder at sola er sentrum i universet. Martin Luther offentliggjør sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland og setter i gang den protestantiske reformasjonen. Karl 5. regjerer som tysk-romersk keiser. Kirkemøtet i Trento i Italia. Religionsfreden i Augsburg gir de tyske fyrstene rett til å velge den lutherske eller den katolske lære. Trettiårskrigen i Tyskland, mellom keiseren og lokale fyrster.
Kap. 17. Politisk utvikling i Europa 1555 1556 1618 1648 1629 1640 1649 1660 1660 1661 1682 1688 Freden i Augsburg. Keiser Karl 5. abdiserer (gir avkall på tronen). Trettiårskrigen i Tyskland. Karl 1. prøver å styre England uten Parlamentet. Forsøk med republikk i England. Enevelde blir innført i Danmark-Norge. Ludvig 14. innfører eneveldig styre i Frankrike. Peter 2. blir tsar i Russland og begynner moderniseringen av landet. The Glorious Revolution fastslår parlamentets hovedrolle i det britiske styresettet.
Kap. 18. Livsløp og levekår 1624 1664 1666 1735 1769 1801 Den eldste bevarte norske kirkeboka blir tatt i bruk i Andebu i Vestfold. Det blir laget lister over alle mannspersoner i de norske bygdene. Årlige tall for fødte, døde og ekteviede blir samlet inn fra prestene. Den første folketellingen i Norge. Den første folketellingen med opplysninger om enkeltmennesker. 77 000 gårdbrukere og 55 000 husmenn. 10 % av befolkningen i Norge bor i byer.
Kap. 19. Et folk av bønder 1520 1665 1665 1669 1723 1750 1760 1769 1801 Om lag 170 000 nordmenn. Om lag 440 000 nordmenn. Produksjonen på alle norske gårder blir registrert i en matrikkel. Ny matrikkel med opplysninger om hver gård. Potetdyrking kommer i gang flere steder i Norge. 725 000 nordmenn i den første folketellingen. 880 000 nordmenn i en folketelling med omtale av hver person.
Kap. 20. Nordmennene møter den tidlige kapitalismen 1500 1500 1650 1600 1700 1623 1644 1650 1750 1661 1750 1752 1770 1801 Vannsaga kommer i bruk i Norge. Trelastnæringen utvikler seg. Bergverksnæringen utvikler seg. Sølvverket på Kongsberg. Kobberverket på Røros. Sjøfartsnæringen utvikler seg. 19 % av jorda i Norge blir drevet av selveiere. De første lovene som gjaldt husmennenes vilkår. Rundt halvparten av jorda i Norge blir nå drevet av selveiere. Folketellingen viser at landet har 1800 embetsmenn, 8000 byborgere, 77 000 gårdbrukere og 55 000 husmenn.
Kap. 21. Den dansk-norske maktstaten blir til 1536 1537 1625 1660 1660 1660 1670 1684 1687 1700 1720 1716 og 1718 1736 1739/41 1741 Det norske riksrådet avskaffes. Norge lydrike under Danmark. Reformasjonen. Skatt og toll blir hovedinntektene for staten. Arvekongedømme og enevelde blir innført. Reform av det dansk-norske styringsverket. Danske og Norske lov. Den store nordiske krigen. Svenske angrep på Norge. Konfirmasjon blir innført. Offentlig skolevesen opprettet (Allmueskolen). Den første fattigloven (for Akershus stift/bispedømme).