Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunetyresalen, Fitjar rådhus Dato: 25.10.2016 Tid: 13:00 Grunna forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Terje Træet Medlem H Ole Bergesen Medlem H Harald Rydland Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Lisa Instefjord Gilje Varamedlem SP Sverre Sæterbø Varamedlem SP Karl Magne Engesund Varamedlem AP Simen Løland Aarskog Varamedlem H Hilde Karin Vedøy Eiken Varamedlem KRF Solveig Lambach Fitjar Varamedlem KRF Grete Marit Veka Maraas Leiar Bente Fitjar Utvalssekretær 1
Saksnr Innhald Lukket PS 42/16 PS 43/16 PS 44/16 PS 45/16 PS 46/16 PS 47/16 Godkjenning av protokoll Saker handsama etter delegering Tilsyn barnehage - Fitjar kommune Plan for arbeid med minoritetsspråklege barn i barnehagen Rammeplan for kulturskulen Høyring - endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasientar PS 48/16 Langtidsplassar i sjukeheim i perioden frå 2017. PS 49/16 Bustadsosial handlingsplan for Fitjar kommune i perioden 2016-2020. PS 50/16 PS 51/16 PS 52/16 Evaluering og ny vurdering i høve omfanget av busetjing og flyktningtenester i kommunen frå 2017. Meldingar Ymse Sak: Høyring om krav til spesialistar i den kommunale helsetenesta vert lagt føre i møtet. 2
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/3 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 17.10.2016 Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 42/16 Utval for Oppvekst og omsorg 25.10.2016 Vedlegg: Protokoll frå møte 13.09.2016. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann 3
Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.09.2016 Tid: 13:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Terje Træet Medlem H Ole Bergesen Medlem H Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Hilde Karin Vedøy Eiken Harald Rydland KRF Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Anne Berit Hovstad Johansen Helse- og sosialsjef Andreas Moe Larsen Ass. Rådmann Grete Marit Veka Maraas Leiar Bente Fitjar Utvalssekretær 4 1
Saksnr Innhald Lukket PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 PS 37/16 Godkjenning av protokoll Saker handsama etter delegering Høryringssvar frå Fitjar kommune til høyringsnotat om oppfølging av oppgåvefordeling i Primærhelsetenestemeldinga og Oppgåvemeldinga mv. Utlysing av legeheimel PS 38/16 Bustadsosial handlingsplan for peroioden 2016-2020 PS 39/16 PS 40/16 PS 41/16 Tildeling av prikk til Fitjar Fjordhotell AS - forbod mot alkoholreklame Meldingar Ymse Utvalet hadde omvisning og orientering på helsestasjonen før møtet. Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 34/16 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 35/16 Saker handsama etter delegering Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. 5 2
PS 36/16 Høyringssvar frå Fitjar kommune til høyringsnotat om oppfølging av oppgåvefordeling i Primærhelsetenestemeldinga og Oppgåvemeldinga mv. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: Helse- og sosialsjef Anne Berit Hovstad Johansen orienterte om innhaldet i høyringa, og kva som er relevant for Fitjar kommune i denne. Vedtak: (Samrøystes) Utval for oppvekst og omsorg godkjenner høyringssvar for Primærhelsemeldinga, med fylgjande kommentarar: Fitjar kommune meiner at dei fleste forslaga i høyringsutkastet er gode, og vil med dei unntak som er nemnde nedanfor, gå inn for forslaget. Kommunen stør ikkje forslaga om lovfesta kompetansekrav både for behandlings- og førebyggjande tenester, men meiner det er positivt å innføra vegleiingsplikt for den kommunale helse- og omsorgstenesta ovafor spesialisthelsetenesta. Kommunen meiner det er ikkje godt nok dokumentert korleis eit eventuelt lovfesta krav til leiing særskilt på helseområdet vil styrka tenestene, ut over det som alt fylgjer av gjeldande krav til leiing og kontroll, og ein vil difor ikkje gå inn for lovfesting av eit slikt krav. Ei eventuell lovendring bør ikkje vera aktuell før kommunereforma er gjennomført. Kommunen stør forslag om tydeleggjering av ansvar for pasient-, brukar- og pårørandeopplæring i den kommunale helse- og omsorgstenesta, men stiller spørsmål om forslaget er klårt nok slik det no ligg føre. Kommunen stør forslag om tydeleggjering av ansvar for å førebyggje, avdekka og avverja vald og seksuelle overgrep. Kommunen ser ikkje at utprøving og ei eventuelt seinare forvaltingsreform, er eit tenleg tiltak for å gje personar i psykisk helsevern eit meir heilskapleg og betra tenestetilbod, og vil gå imot ei overføring av ansvar for DPS no. Kommunen vil gå inn for ei overføring av ansvar for tannhelsetenesta til kommunane utan vilkår for overføringa. Kommunen stør forslag om tydeleggjering av spesialisthelsetenesta si plikt til å oppnemna kontaktlege/psykolog. Kommunen meiner at ei tydeleggjering av ansvar for psykososial beredskap og oppfølging slik det er foreslått med nytt punkt d) i 3-2 første ledd nr 3, er tilstrekkeleg. Fitjar kommune føreset at auka kostnader for kommunane som fylgje av forslaget vert kompensert fullt ut gjennom sentrale overføringar. PS 37/16 Utlysing av legeheimel Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg kjem med følgjande tilråding til formannskapet: Rådmannen får i oppdrag å lysa ut ein tredje legeheimel i tråd med føresetnadane i saka. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: Ass. rådmann Andreas Moe Larsen orienterte om saka, og svara på spørsmål frå utvalet. Utvalet drøfta saka. Det er ynskjeleg å lysa ut 100% stilling, gjerne kombinera stillinga med samarbeid på legevakta. Ein vil oppmoda kvinnelege legar om å søkja, då Fitjar har menn i dei to øvrige legestillingane. 6 3
Tilråding til formannskapet: (Samrøystes) Rådmannen får i oppdrag å lysa ut ein tredje legeheimel i tråd med føresetnadane i saka. PS 38/16 Bustadsosial handlingsplan for peroioden 2016-2020 Framlegg til vedtak/tilråding: Utvalet for Oppvekst og omsorg legg med dette Bustadsosial handlingsplan for Fitjar kommune i perioden 2016-2020, ut på høyring, med frist 05.10.16. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: Helse- og sosialsjef Anne Berit Hovstad Johansen orienterte om saka, og svara på spørsmål frå utvalet. Det vert jobba med å tildela bustader i LAR-senteret ut frå søknadar, og kriterier vedtekne i utvalsmøtet 08.06.16. Helse- og sosialsjefen peika på den største utfordringa til Fitjar kommune i denne planen - stor trong for bustad til vanskelegstilte, spesielt til bebuarar innafor nivå 1 (jfr. sak PS 25/16). Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 39/16 Tildeling av prikk til Fitjar Fjordhotell AS - forbod mot alkoholreklame Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar Fjordhotell AS blir tildelt ein prikk for brot på alkohollova 9-2, forbod mot alkoholreklame. Prikken er gjeldande til 18.04.2018. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 40/16 Meldingar Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek meldingssakene til vitande. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: 7 4
Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 41/16 Ymse Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 13.09.2016: Representanten Terje Træet (H) ba om status for LAR-senteret, dette vart gjort greie for av helse- og sosialsjef Anne Berit Hovstad Johansen i sak PS 38/16. Spørsmål frå utvalsleiar Grete Marit Veka Maraas (SP) om å få orientering om legesituasjonen i Fitjar, etter det er komen ny lege i rådhuset. Dette vart svara på av helse- og sosialsjef Anne Berit Hovstad Johansen i sak PS 37/16. Spørsmål frå utvalsleiar Grete Marit Veka Maraas (SP) vedk. tannhelsetenesta. Etter at den offentlege tannklinikken vart lagt ned, har Fitjar kommune ei ordning for tannpleiar på alders- og sjukeheim? Svar frå helse- og sosialsjefen: Fitjar kommune har avtale med tannpleiar som gir rettleiing i kva som skal følgjast opp hjå bebuarane på institusjonane. Utvalssekretæren orienterte på vegne av ordførar Wenche Tislevoll (H) om at Utval for oppvekst og omsorg vert oppnemnd som komitè for TV-aksjonen 2016. Dette inneber i hovudsak å skaffa bøsseberarar til aksjonsdagen, som er 23. oktober. 8 5
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/3 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 17.10.2016 SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 43/16 Utval for Oppvekst og omsorg 25.10.2016 Følgjande saker er handsama etter delegering: DS 85/16 Fornying av parkeringskort for rørslehemma DS 86/16 Fornying av parkeringsløyve for rørslehemma DS 87/16 Fornying av parkeringsløyve for rørslehemma DS 88/16 Fornying av parkeringsløyve for rørslehemma. DS 89/16 Søknad om parkeringsløyve - svar DS 90/16 Skjenkeløyve for einskildhøve 23.09.16 og 24.09.16 - Fitjar Kultur- og idrettsbygg AS DS 91/16 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning skuleåret 2016-2017. (Omgjering av vedtak datert 15.06.16 jf fvl 35) DS 92/16 Vedtak og svar på søknad om dispensasjon frå utdanningskravet DS 93/16 Årskog barnehage - korrigert vedtak kommunalt tilskot til drift 2015 DS 94/16 Dåfjorden barnehage AS - korrigert vedtak kommunalt tilskot til drift 2016 DS 95/16 Fjellheim FUS friluftsbarnehage AS - korrigert vedtak kommunalt tilskot til drift 2016 DS 96/16 Fitjar soknerådsbarnehage - korrigert vedtak kommunalt tilskot til drift 2016 Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann 9
Fitjar kommune Arkivkode: A10 Saksmappe: 2016/726 Sakshandsamar: Mone Nilsen Dato: 17.10.2016 SAKSFRAMLEGG Tilsyn barnehage - Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 44/16 Utval for Oppvekst og omsorg 25.10.2016 Vedlegg: Plan for Tilsyn i barnehage 2016-2020 Bakgrunn: Fitjar kommune som barnehagemynde har eit overordna ansvar for å kontrollera at kvalitet og innhald i barnehagane er i tråd med dei krava som er nedfelte i lov og forskrifter, og at barnehagane stettar dei forventningar som samfunnet har til barnehagar som pedagogisk verksemd. Fitjar kommune som barnehagemynde har ansvar for å avklara om tilbodet i barnehagen er lovleg og fagleg godt nok. Tilsyn og rettleiing med barnehagane er eit verkemiddel i dette arbeidet. Gjennom kommunens tilsynssamarbeid med FOS (Forum for Oppvekst i Sunnhordland) har ein sikra tverrkommunalt samarbeid på tilsyn i barnehagane i FOS. Vurdering: Barnehagelova med forskrifter, inkludert rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver, formidlar samfunnet sine krav og forventningar til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåtar og innhald i barnehagane. Målsetjinga er at barnehagane i kommunen både skal ha lovleg drift og ha høg kvalitet. Brukarane skal gjennom kommunens tilsyn, vera sikra at følgjande er ivareteke: Tilsyn skal vera eit verktøy for å sikre barn gode oppvekstkår Barnehagen vert driven på en måte som samsvarar med lover, forskrifter og kommunale vedtak. Eigar av barnehagen er bevisst sitt ansvar for at eiga barnehages verksemd er i samsvar med lov om barnehagar med forskrifter Lov om barnehager seier følgjande om tilsyn: 7 Barnehageeierens ansvar Barnehageieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.( ) 8 Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.( ) Fitjar kommune som barnehagemynde har tre funksjonar når dei skal sikra at barna får eit godt og forsvarleg barnehagetilbod: Aktiv rettleiing av barnehagane som sikrar dei krava som er sette i barnehagelova med tilhøyrande forskrifter, jf. 8 Godkjenning etter vurdering om barnehagen er eigna i høve til føremål og innhald, jf. 10, jf. 1 og 2. Tilsyn som verkemiddel for å sikra at kvaliteten på tilbodet til barna er tilfredsstillande, jf. 1 10
9 Statleg tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter 8, kapittel IV og V. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten. ( ) Tilsyn med barnehagane skal som hovudregel utførast av kommunen, men fylkesmannen skal kunna føra tilsyn med barnehagane i særlege tilfelle. Fylkesmannen skal ha høve til å utøva skjønn i vurdering av når det er naudsynt å føra tilsyn med ein barnehage. Særlege tilfelle kan mellom anna vera: kommunen har ikkje sett i verk tilsyn med barnehagen, og fylkesmannen meiner det er naudsynt med tilsyn kommunen har gitt pålegg om retting etter avvik, men tilfellet er likevel ikkje retta opp kommunens vedtak har openberre feil/manglar mv. 16 Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen. Informasjon om og på kva for ein måte ein gjennomføre tilsyn førebur den enkelte barnehage på ein slik måte at ein sikra kvalitet på arbeidet ein utføre og dei vurderingane som skjer i barnehagane. FOS nettverket for barnehagar har laga eit eige verktøy for tilsyn som også nyttas internt i kommunen. FOS nettverket gjennomfører eit tilsyn per år i Fitjar kommune. I tillegg gjer ein årleg rettleiing på årsplanen i kvar barnehage og ein har interne kommunale tilsyn for å sikra at den enkelte barnehage følgjes opp minimum kvart 3.- 4.år. Dette er i samanheng med FOS tilsyna. Implementering: Planen har vore ut på høyring til alle barnehagane i kommunen, både den kommunale og dei private. Tilsynsverktøyet er tatt i bruk i FOS nettverket og tas i bruk internt i Fitjar kommune frå 2017. Alle barnehagane i kommunen, både den kommunale og dei private, har motteke ein revidert versjon av tilsynsverktøyet, kor ein kan sjå dei ulike fokusområda FOS nettverket har. På den måten kan dei førebu eventuelle endringar i verksemda eller det pedagogiske arbeidet i god tid slik at det er ein naturleg del av kvardagen. For å syte for tilsyn i kvar barnehage kvart 3.-4.år har Fitjar kommune eigne tilsyn i dei private barnehagane. Sjå oversikt i planen. Framlegg til vedtak/tilråding: Plan for Tilsyn barnehage - Fitjar kommune vert vedteken slik den ligg føre. Atle Tornes Rådmann 11
Årleg 2016-2020 Tilsyn barnehage Lov om barnehager Utval for oppvekst og omsorg 25.10.2016 ephorte 2016/726 Fitjar kommune 12
Side 1 Innhald SIDE 1. INNLEIING 2 Fitjar kommune sitt ansvar som barnehagemynde 2. LOVGRUNNLAG 3 3. KOMMUNEN SOM BARNEHAGEEIGAR OG BARNEHAGEMYNDE 4 Tilsynsansvar 4. INTERKOMMUNALT SAMARBEID 4 5. GJENNOMFØRING AV TILSYN 5 Varsla tilsyn 5 - Prosedyrar 6 Uvarsla 7 - Prosedyrar 7 6. TILSYNSRAPPORT 8 7. OPPFØLGING 8 8. RETTLEIING 8 TILSYN 2016-2020 9 Gjennomføring av tilsyn 9 Tilsynsgruppe 9 Planlagde stadlege tilsyn 10 RESSURSAR 11 Fitjar kommune 13
Side 2 TILSYN BARNEHAGAR 1. INNLEIING Fitjar kommune som barnehagemynde har ansvar for å avklara om tilbodet i barnehagen er lovleg og fagleg godt nok. Barnehagelova med forskrifter, inkludert rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver, formidlar samfunnet sine krav og forventningar til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåtar og innhald i barnehagane. Målsetjinga er at barnehagane i kommunen både skal ha lovleg drift og ha høg kvalitet. Fitjar kommune som barnehagemynde har eit overordna ansvar for å kontrollera at kvalitet og innhald i barnehagane er i tråd med dei krava som er nedfelte i lov og forskrifter, og at barnehagane stettar dei forventningar som samfunnet har til barnehagar som pedagogisk verksemd. Fitjar kommune som barnehagemynde har ansvar for å avklara om tilbodet i barnehagen er lovleg og fagleg godt nok. Tilsyn og rettleiing med barnehagane er eit verkemiddel i dette arbeidet. Fitjar kommune 14
Side 3 2. LOVGRUNNLAG - Lov om barnehager 7 Barnehageeierens ansvar Barnehageieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk 8 Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene Fitjar kommune som barnehagemynde har tre funksjonar når dei skal sikra at barna får eit godt og forsvarleg barnehagetilbod: Aktiv rettleiing av barnehagane som sikrar dei krava som er sette i barnehagelova med tilhøyrande forskrifter, jf. 8 Godkjenning etter vurdering om barnehagen er eigna i høve til føremål og innhald, jf. 10, jf. 1 og 2 Tilsyn som verkemiddel for å sikra at kvaliteten på tilbodet til barna er tilfredsstillande, jf. 1 9 Statleg tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter 8, kapittel IV og V. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten. Tilsyn med barnehagane skal som hovudregel skal utførast av kommunen, men at fylkesmannen skal kunna føra tilsyn med barnehagane i særlege tilfelle. Fylkesmannen skal ha høve til å utøva skjønn i vurdering av når det er naudsynt å føra tilsyn med ein barnehage. Særlege tilfelle kan mellom anna vera: - kommunen har ikkje sett i verk tilsyn med barnehagen, og fylkesmannen meiner det er naudsynt med tilsyn - kommunen har gitt pålegg om retting etter avvik, men tilfellet er likevel ikkje retta opp - kommunens vedtak har openberre feil/manglar - mv. 16 Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen. Fitjar kommune 15
Side 4 3. KOMMUNEN SOM BARNEHAGEEIGAR OG BARNEHAGEMYNDE Fitjar kommune har rolle som eigar og tilsynsmynde i høve til barnehagane. Sentralt ved kommunen sitt tilsynsansvar, må vera at både private og offentlege barnehageeigarar har tillit til tilsynet, og at kommunen sine eigarinteresser vert sett til side. Dette er ei problemstilling som jamleg skal drøftast og løftast opp. Røynsler og tilbakemeldingar frå kommunale og private barnehagar er at Fitjar kommune har ei tilsynsordning som fungerer godt. Samarbeid med Forum for oppvekst i Sunnhordland/FOS gjev oss kunnskap i utføring av tilsyn, og det gjev tilsynskorpset også tryggleik i dei avgjersler som vert tekne. 4. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Kommunane i Sunnhordland, i regi av Forum for Oppvekst i Sunnhordland, samarbeider om tilsyn. Tilsynskorps frå andre kommunar har årleg 1 tilsyn i Fitjar kommune sine barnehagar etter oppsett plan. På same måten har representantar frå Fitjar tilsyn i barnehagar i samarbeidskommunane Stord, Bømlo, Sveio, Etne og Kvinnherad. Gjennom dette samarbeidet opparbeider tilsynskommunane kompetanse i høve til krav i lover og retningslinjer. Det er lagt vekt på røynsleutveksling. Den einskilde kommune er ansvarleg for tilsynet. Spørsmål - indikatorar Tilsynskommunane i FOS har utarbeidd sjekkliste som vert nytta ved tilsyn. Det er laga spørsmål og indikatorar til dei ulike ledda i paragrafane. Dette er til hjelp for å finna ut om barnehagane driv lovleg. Fitjar kommune 16
Side 5 5. GJENNOMFØRING AV TILSYN 5.1 VARSLA TILSYN Varsla tilsyn vert gjennomført som systemrevisjon. Tema for tilsynet i den einskilde barnehage er fastsett på førehand. Systemrevisjon: Systematiske undersøkingar for å fastslå om aktivitetar og tilhøyrande resultat er i samsvar med krav fastsett i, eller i medhald av, lov og forskrift. Utdjuping Systemrevisjon er å fastslå om krav i lov og forskrifter vert følgde Det er fokus på prosess og handlingar fram mot sluttprodukt/resultat Det vert undersøkt kva handlingar/aktivitetar som vert gjort for å overhalda myndekrav i lov og forskrift Systemrevisjon er kva barnehagen gjer for å ivareta det ansvar og dei plikter som er fastsette i regelverket Systemrevisjon føregår i ansvarslinja. Organisasjonen er ansvarleg, - ikkje den einskilde tilsette Systemrevisjon skal medverka til å utvikla system for kvalitetsbetring For å sjå til at barnehagane stettar krav som er sette i lovverk, har Fitjar kommune årleg kontroll på fylgjande: a. Tilsyn i barnehagar etter oppsett plan (sjå s.9): dokumentgjennomgang tilsyn på staden intervju/verifikasjon b. Årsplan: sjekk av årsplan i alle barnehagar for å sikra at denne er i samsvar med lovkrav c. Krav som er sette i lov/forskrift i høve til pedagogdekning/anna bemanning og areal til rådvelde for barn: - Alle barnehagar: i samband med årsmelding pr.15.12 - Private barnehagar: i samband med teljetidspunkt Fitjar kommune 17
Side 6 PROSEDYRAR VED VARSLA TILSYN 1. FØREBUINGSFASE Læreprosess for barnehagen Ved førebuing til tilsyn gjer eigar/styrar i lag med dei tilsette ei internvurdering av barnehagen sine arbeidsmåtar og -rutinar. Kva er lovkrav? Kva gjer vi for å stetta desse? Er rutinane våre gode nok? Er det trong for endring? På denne måten vert førebuing til tilsyn ein læreprosess for dei involverte. Før gjennomføring av tilsyn skal barnehagen senda inn: Gjeldande vedtekter Oversyn over bemanning, årsverk, kompetanse mv. Oversyn over barn, - alder og opphaldstid Barnehagen sin årsplan, kompetanseplanar mv. Årsrapport/evaluering av verksemda System for kvalitetssikring Annan informasjon - t.d. brukarundersøkingar og referat frå SU møter. Dokumentgjennomgang - tilsynsgruppe Tilsynsgruppa vurderer tilsendt dokumentasjon opp mot myndekrav. Dokumentasjon dannar grunnlag for sjekkliste og spørsmål i intervjurunden. 2. UNDERSØKINGSFASE GJENNOMFØRING AV TILSYN a. Synfaring inne og ute b. Formøte om føremål og opplegg. Med deltakarane c. Intervju av personar på ulike nivå i organisasjonen. Verifikasjon (stadfesting) om rutinar vert følgde slik det er opplyst om. Til vanleg vert desse intervjua: - barnehageeigar - styrar i barnehagen - 1/fleire pedagogisk leiarar (avhengig av barnehagestorleik) - 1/fleire barne- og ungdomsarbeidar/assistentar (avhengig av barnehagestorleik) 3. AVSLUTTINGSFASE a. Sluttmøte med dei involverte frå barnehagen. Gjennomgang av funn og konklusjon b. Om det ikkje er avdekka lovbrot - Endeleg tilsynsrapport med oppsummering funn konklusjon - Tilsynet kan avsluttast c. Ved lovbrot: - Førebels tilsynsrapport: oppsummering funn konklusjon Dette er å rekna som eit førehandsvarsel om pålegg om retting av lovbrot, jf. forvaltningslova 16 - Eigar skal ha høve til å kommentera innhaldet i tilsynsrapporten. Frist for tilbakemelding er til vanleg to veker - Barnehagemynde vurderer eigar si tilbakemelding - Med bakgrunn i tilbakemelding frå eigar vurderer barnehagemynde om lovbrot er retta og tilsynet kan avsluttast, eller om ein må fatta vedtak om pålegg om retting Fitjar kommune 18
Side 7 - Tilsynet kan avsluttast når lovbrot er retta 5.2 UVARSLA TILSYN Uvarsla tilsyn kan vera på grunnlag av bekymringsmeldingar frå foreldre og tilsette, eller på grunnlag av hendingar som barnehagemynde får kjennskap til og finn grunn til å undersøkja nærare. Dette kan t.d. gjelda: - Talet på barn i barnehagen - Tryggleik for barn og tilsette - Mistanke om overgrep - Areal, inne og/eller ute - Hygieniske krav - Manglande vedlikehald bygg eller uteområde PROSEDYRAR VED UVARSLA TILSYN Prosedyrar vil vera avhengig av årsak til tilsynet, men ved uvarsla tilsyn vil ein til vanleg gå rett på undersøkingsfase, jf. prosedyrar ved varsla tilsyn. I kvart tilfelle må ein vurdera kva som er mest tenleg for å avdekka om det er lovbrot eller ikkje. Såleis kan både dokumentgjennomgang og synfaring i barnehagen vera aktuelt. Avsluttingsfase vil vera lik ved varsla og uvarsla tilsyn. Fitjar kommune 19
Side 8 6. TILSYNSRAPPORT Tilsynsgruppa skriv rapport på grunnlag av tilsynet. I rapporten vil det koma fram om det er avdekka ulovlege eller uforsvarlege tilhøve som medfører pålegg om retting, jf. prosedyrar. Dersom tilsynet gir grunnlag for pålegg, skal dette underskrivast av rådmannen i heimkommunen. Det vert sett frist for å etterkoma eit pålegg, til vanleg 1 månad. Dersom fristen ikkje vert halden, eller det ulovlege tilhøvet ikkje vert retta, kan kommunen ved rådmannen vedta tidsavgrensa eller varig stenging av barnehagen. Vedtak om stenging skal leggjast fram for aktuell politisk komité. Vedtak om retting og stenging kan klagast til fylkesmannen, som kan prøva alle sider av vedtaket. Pålegg om retting og stenging er eit einskildvedtak etter forvaltningslova. Forvaltningslova sine saksbehandlingsreglar om førehandsvarsel 16, innsynsrett 18 og 19, grunngjeving 24 og 25, klage 28 og 29 mv. gjeld, jf. Forvaltningslova 28, jf. 34. 7. OPPFØLGING Tilsynsgruppa legg fram rapporten til kommunen som eigar/mynde og til barnehageeigar. Rådmannen i den enkelte kommune har ansvar for oppfølging av pålegg. Rapporten vert omtala i kommunen si årsmelding. 8. RETTLEIING Barnehagelova markerer at tilsyn og rettleiing er ulike oppgåver, jf. 16 og 8. Kommunen sitt ansvar for rettleiing etter 8 første ledd, har til føremål å gje barnehagen oversyn over kva barnehagelova med forskrifter krev, - dvs. samfunnskrav og forventningar til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåtar og innhald -, og kva som må gjerast for å få drifta i samsvar med desse. Fitjar kommune 20
Side 9 Tilsyn i barnehagane i Fitjar 2016-2020 GJENNOMFØRING AV TILSYN Fitjar har 5 barnehagar; 1 kommunale og 4 private. Lov om barnehager gjev ingen bindande reglar for korleis og kor ofte tilsyn skal gjennomførast, men kommunen sitt tilsynsansvar er ei omfattande oppgåve. Fitjar kommune skal ha godt nok system slik at det er mogleg å avdekkja om det er tilhøve som er i strid med lovverket. Varsla og uvarsla tilsyn skal gjennomførast i tråd med kommunal tilsynsplan. Barnehagane i Fitjar får varsla tilsyn om lag kvart 3. år. I tillegg har ein rettleiing på årsplan kvart år. Særlege tilfelle eller oppfølgingssaker kan tilseia at tilsynet vert oftare. Ved tilsyn har ein fokus på om barnehagane driv lovleg. Med dette som utgangspunkt vil det vera jamleg vurdering kva barnehagar som skal ha tilsyn. Oppsett plan over varsla tilsyn er såleis å rekna som ei rettesnor. Rapporten vert omtala i kommunen si årsmelding. TILSYNSGRUPPE Fitjar kommune har tilsynsgruppe på 3 personar. Desse er sett saman til eit regionalt tilsynskorps. Fitjar kommune fører tilsyn i eigne barnehagar. I tillegg gjennomfører tilsynskorps frå FOSkommunane tilsyn i barnehagar i Fitjar. Sjå eige punkt om regionalt samarbeid. Tilsynsgruppe i Fitjar kommune per 1.08.2016: - Styrar Fitjar Sokneråds barnehage, Torunn Aarskog - Rådgjevar skule / barnehage Mone Nilsen - Skule- og oppvekstsjef John Karsten Raunholm Gruppa kan knyta til seg annan aktuell kompetanse, t.d. jurist, økonom, helsestasjon mv. Fitjar kommune 21
Side 10 PLANLAGDE STADLEGE TILSYN Hovudtema for tilsyn i planperioden - 2 Innhold - 7 Barnehageierens ansvar - 18 Barnehagens øvrige personale - 19 Politiattest - 20 Taushetsplikt - 23 Helsekontroll av barn og personale Ut frå vurdering kan kommunen som tilsynsmynde velja å ha tilsyn på: - andre paragrafar i barnehagelova - nasjonale og lokale satsingsområde BARNEHAGAR Kommunale barnehagar Fitjarstølane barnehage 2016/2017 2017/2018 2018/2019 2019/2020 Fitjar FOS Fitjar FOS Fitjar FOS Fitjar FOS X Private barnehagar Årskog barnehage X X Dåfjorden barnehage X Fitjar Sokneråd (Bakken) barnehage X* X Fjellheim FUS Friluftsbarnehage X *Bakken barnehage hadde FOS tilsyn i 2016 Fitjar kommune 22
Side 11 Ressursar Kunnskapsdepartementet Tilsyn med barnehager Veileder UDIR Metodehåndbok for tilsyn Tilsyn Rettleiarar Godkjenning av barnehagar Helse, miljø og trivsel i barnehagen Miljø og helse i barnehagen Utforming av barnehagens utearealer Udir.no - Før skole Fitjar kommune 23
Side 12 VEDLEGG TILSYN MED BARNEHAGAR prosedyrar OPPGÅVER ANSVAR FRIST MERKNADER Førebuing: 1. Plan for tilsyn kommune Barnehagemynde Rullerande plan kommune 2. Barnehagane som skal ha Barnehagemynde 15.juni NB! Paragrafar! tilsyn, blir varsla kommune 3. Bakgrunnsinformasjon om tilsyn Barnehagegruppa 15.juni Senda skjema til dagleg leiar FOS 4. Plan for interkommunalt samarbeid Dagleg leiar FOS 15.august Rekneark/oversikt til barnehagegruppa 5. Skriftleg varsel om tilsyn Dagleg leiar FOS 5 veker før Mal tilsyn 6. Oppretta kontakt mellom Tilsynsleiar 4 veker før Avtala dato m.m. tilsynsførar og barnehage 7. Dokumentinnhenting/sending Barnehagen som får tilsyn 3 veker før tilsyn 8. Dokumentgransking Tilsynsførarar 9. Program for dagen Tilsynsleiar 1 veke før Sendast tilsynførarar i perm med skiljeark Gjennomføring: 1. Synfaring inne og ute Barnehagestyrar 2. Opningsmøte Tilsynsleiar Alle som skal delta 3. Intervju i ansvarsrekkja Tilsynsførarar 4. Verifikasjon/stadfesting av funn som er gjort 5. Sluttmøte Presentasjon av funn 6. Uformell munnleg tilbakemelding Tilsynsførarar Tilsynsleiar Tilsynsførarar Alle som har deltatt NB! Etter at tilsynet/sluttmøtet er formelt avslutta Fitjar kommune 24
Side 13 Avslutning: 1. Tilsynsrapport Tilsynsleiar 2 veker etter tilsynet Til barnehagemynde og barnehage Ved lovbrot: arbeid for barnehagemynde i kommunen: 1. Førehandsvarsel med høve Barnehagemynde til retting ta med frist for tilbakemelding 2. Dersom avviket er retta opp, Barnehagemynde blir det sendt brev om at tilsynet blir lukka/avslutta 3. Dersom avviket ikkje blir Barnehagemynde retta opp innan fastsett frist: vedtak om pålegg om retting 4. Lukking av avvik når Barnehagemynde pålegget er retta 5. Dersom pålegget ikkje vert Barnehagemynde retta: vurdera varsel om stenging 3 veker etter tilsynet Klagefrist: 3 veker ( 29) Jf. Fvl 16,18 og 19 (Utarbeide hjelpemal) Kan påklagast, jf. Fvl 28 Skjønsvurdering FOS tilsyn prosedyrar oppretta 23.9.2014 Fitjar kommune 25
Fitjar kommune Arkivkode: A10 Saksmappe: 2016/727 Sakshandsamar: Mone Nilsen Dato: 14.10.2016 SAKSFRAMLEGG Plan for arbeid med minoritetsspråklege barn i barnehagen Utval sak Utval Møtedato 45/16 Utval for Oppvekst og omsorg 25.10.2016 Vedlegg: Plan for arbeid med minoritetsspråklege barn i Fitjar kommune «Ei hand å halde i» Bakgrunn: Fitjar kommune har vedteke og busett flytkningefamiliar dei siste åra, og ein del av desse har barn i barnehage. For å gje barnehagetilsette informasjon og rettleiing i korleis ein tek imot og kommunisere med desse familiane og barna, har kommunen laga ein eigen rettleiingsplan med praktisk informasjon og nyttige tips. Fleire av barnehagane har minoritetsspråklege barn i barnehagane, og ein rettleiar vise seg å vera med på å skape fagleg tryggleik for dei tilsette, og ein god mottaking for dei med minoritetsspråkleg bakgrunn i møte med barnehagekvardagen. Kommunen har tidlegare hatt ein plan for dette som inneber både skule og barnehage, men ein ser at barnehagetilsette treng meir praktisk informasjon og tips til verktøy som gjer kvardagen og kommunikasjon betre for barn og vaksne. Vurdering: For å sikre at barn og vaksne føle seg trygge på omsorg, kommunikasjon og organisering er det viktig med god informasjon på rett måte. Ein må tenkje på desse barna og deira føresette på ein anna måte enn barn frå nordiske land. Her kan vera store kulturforskjellar, familietradisjonar og menneskesyn. Mange element kan medføre ny tenking for barnehagens personale og ein omstilling i rutinar. Rettleiinga har som mål: - Gi retningslinjer for arbeid med fleirspråklege barn og deira familie - Gi tips om nyttige nettstader, informasjon og idear i ein hektisk barnehagekvardag Rettleiaren viser til ulike styringsdokument som seier noko om arbeid med minoritetsspråklege barn i barnehagen. Ein vise her til rammeplanen for barnehage, St.41 «Kvalitet i barnehagen», og St.19. Dei ulike dokumenta seier: Rammeplanen for barnhage Det finnes mange måter å være norsk på, og det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Barn som har andre morsmål enn norsk og lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen, skal få mulighet til å uttrykke seg og bli forstått av andre barn og voksne Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse 26
Personalet må vise forståelse for betydningen av barns morsmål og oppmuntre barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og gi dem erfaringer som styrker deres norskspråklige utvikling St. 41 «Kvalitet i barnehagen» Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og flerspråklighet, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling for alle barn. St. 19 Regjeringen vil understreke betydningen av et bevisst og systematisk arbeid knyttet til det enkelte barns språkutvikling. Evalueringen av gratis kjernetid i barnehage viser at jo tidligere minoritetsspråklige barn begynner i barnehagen, jo bedre språkutvikling har de og jo bedre resultater får de på skolen. Forskningen viser at det er store variasjoner i barnehagelærernes kompetanse i å støtte minoritetsspråklige barns språkutvikling og hjelpe dem til å bli inkludert i barnegruppen. Implementering: Planen er sendt ut på høyring til alle barnehagane i kommunen, både den kommunale og dei private. Planen er også delvis presentert på barnehageleiarmøte, med tanke på at ein skulle kunne ta den grundigare i omsyn i den enkelte barnehage. Ein forventa at noko at dette arbeidet skal synast i årsplanane til barnehagane når ein skal ha rettleiing hausten 2017. Rettleiaren er bygd om slik at den skal vera eit arbeidsverktøy for dei barnehagetilsette, ei rettleiing kor ein kan finne nyttig informasjon og illustrasjonar. Den er også bygd opp for å få dei tilsette til å tenkje gjennom eigen praksis og haldningar til minoritetsspråklege barn som treng ekstra oppfølging over ein lengre periode. Dette er ofte sett på som meir omfattande enn det ein gjer med dei nordiske barna. Så ein kan sei at ein skal få reflektert både over eigne haldningar og handlingar. Framlegg til vedtak/tilråding: Plan for arbeid med minoritetsspråklege barn vert vedteken slik den ligg føre. Atle Tornes Rådmann 27
Fitjar kommune sin rettleiingsplan for arbeid med minoritetsspråklege barn i barnehage 28
Ei hand å halde i.. Innhold Forord... 2... 3 Del 2 HALDNINGER OG HANDLINGER... 5 Det første møte - foreldresamarbeid... 5 Den første tida... 7 Personalet... 7 Språkstimulering... 8 Visualisering... 8 Kartlegging og observasjon... 11 Tolketenester... 12 SAMARBEIDSPARTNERE... 13 Flyktningetenesta:... 13 Vaksenopplæringa:... 13 Helsesøster:... 13 Samarbeid mellom barnehagane:... 13 Del 3 VERKTØYKASSA... 14 Nettressursar... 14 Samarbeid foreldre barnehage... 14 Kartlegging... 14 Språkstimuleringsverktøy... 15 Vedlegg... 18 Vedlegg 1: RUTINE FOR MOTTAK AV NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLEGE BARN... 18 Vedlegg 2: VELKOMSTSAMTALE / OPPLYSNINGER OM BARNET... 20 Vedlegg 3: RUTINER FOR BESTILLING AV TOLK FITJAR KOMMUNE... 23 Anbefalt lesing... 26 Kildehenvisning:... 26 Forord 1 29
Ei hand å halde i.. Fitjar kommune sin rettleiingsplan for arbeid med minoritetsspråklege barn i barnehage Forord Fitjar kommune har dei siste åra opplevd ei jamn tilflytting av familiar med ulik språkleg og kulturell bakgrunn. Og me ser at den utviklinga vil fortsette framover og ein må erkjenne og verdsette dei ressursane ein får me ei slik tilflytting. Med bakgrunn i viktigheita av god språkutvikling og kommunikasjon mellom heim og barnehage, ynskjer Fitjar kommune med denne rettleiinga å leggja til rette for at: - personalet i barnehagane har ei retteleiing til bruk for arbeid med minoritetsspråklege barn - barn med minoritetsspråkleg barkgrunn i barnehagane får ein trygg og god mottaking - føresette føler seg sett og ivaretatt. Språkelg utvikling skjer tidlig og ein ser at det er mykje som hendar i barnehagealder. Ein må forsøke å legge til rette så kvart barn, uansett språkleg og kulturell bakgrunn, får dei føresetnadene dei treng for å utvikla seg vidare. Barnehagen er eit viktig samlingssted for minoritetsspråklege barn. Dei får nye impulsar, vener, kompetanse og undring. Føresette får mykje kunnskap om norsk kultur og tradisjonar når ein har barn i barnehage. Difor er barnehagen eit viktig møtestad, og kanskje den viktigaste møtestaden, for familiar med minoritetsbakgrunn. Rettleiinga er delt inn i tre delar. Del 1 henvis til styringsdokumenta, lovverk og mål Del 2 gir praktisk informasjon i møte med minoritetsspråklege barn Del 3 er Verktøykassen med nyttige lenker, malar, skjema vedlegg og kildehenvisning Ein god start på eit nytt kapittel gir eit godt grunnlag for god læring og samhald. Forord 2 30
Ei hand å halde i.. «Styringsdokumenta seier Barnehagelova 1.: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» 2.: «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn» «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» Rammeplanen for barnhage Det finnes mange måter å være norsk på, og det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Barn som har andre morsmål enn norsk og lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen, skal få mulighet til å uttrykke seg og bli forstått av andre barn og voksne Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse Personalet må vise forståelse for betydningen av barns morsmål og oppmuntre barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og gi dem erfaringer som styrker deres norskspråklige utvikling St. 41 «Kvalitet i barnehagen» Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og flerspråklighet, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling for alle barn. 31 3
Ei hand å halde i.. St. 19 Regjeringen vil understreke betydningen av et bevisst og systematisk arbeid knyttet til det enkelte barns språkutvikling. Evalueringen av gratis kjernetid i barnehage viser at jo tidligere minoritetsspråklige barn begynner i barnehagen, jo bedre språkutvikling har de og jo bedre resultater får de på skolen. Forskningen viser at det er store variasjoner i barnehagelærernes kompetanse i å støtte minoritetsspråklige barns språkutvikling og hjelpe dem til å bli inkludert i barnegruppen. Rettleiinga har som mål: - Gi retningslinjer for arbeid med fleirspråklege barn og deira familie - Gi tips om nyttige nettstader, informasjon og idear i ein hektisk barnehagekvardag Ulikheit blant dei fleirspråklege barna er like ulik som barn flest, og ein vil difor ikkje kunne nytta alt i rettleiinga ukritisk. Definisjonar: Minoritetsspråklege barn barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge føresette til barnet må ha eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Tospråkleg ein person som er vakst opp med to fyrstespråk og beherskar begge språka like godt, eller ein person som i sin kvardag nyttar bruk av to språk og identifiserer seg med desse, sjølv om ikkje språkbeherskelsen er like god på begge språk. Morsmål språket som blir snakka i barnets heim, enten av begge føresette eller av ein av dei i kommunikasjon med barnet. Eit barn kan såleis ha to morsmål. Andrespråk språk som ein person ikkje har som førstespråk, men som vedkommande lærar eller har lært i eit miljø der det er allmenn bruk som dagleg språk. Språk er grunnlaget for all kommunikasjon og samhandling 32 4
Ei hand å halde i.. Del 2 HALDNINGER OG HANDLINGER Det første møte - foreldresamarbeid Rammeplanen 2011:20 «I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse». For barnet og foreldra betyr det første møte med barnehagen mykje. Det å bli godt mottatt, føle seg velkommen og bli sett er av uvurderleg verknad. Før det første møte bør ein ha tatt ein gjennomgang i personalgruppa og reflektert over eigne haldningar til og korleis ein skal kommunisere med minoritetsspråklege barn. Før barnet begynner i barnehagen bør ein ha eit introduksjonsmøte med føresette og barnet. Sjå vedlegg 1 og 2 for rutinar og skjema for samtale. Noter flittig og bruk notatane på ein god måte. Fokuser på eigenskapane til barnet, og ikkje det barnet ikkje kan. I dette møte bør ein vurdera bruk av tolk. Se informasjon om nytting av tolk s.12 og kommunen si eiga rettleiing for bruk av tolk s.23. Bruk tid på å avklare og trygge forventningar og å snakke om grunnleggjande forhold ved den norske barnehagen. Hugs at i møte med ny kultur og nytt språk kan det vere behov for at ein har jamlege foreldresamtalar. Ofte må ein repetere det ein har sagt i tidlegare møte slik at ein veit at føresette har fått informasjonen med seg. Det er mykje nytt å forholda seg til som ny i landet og ein klarar ikkje absorbere all informasjonen ein får. Lytt til dei føresette, og om dei ikkje veit kva dei skal fortelje kan det vere greitt med nokon samtaletips. Spør dei gjerne om ting frå deira kultur, ord og uttrykk, songar, fortellingar og anna. Det er mykje frå deira bakgrunn ein kan bruka i møte med dei andre barna. Det er viktig og eit godt grunnlag for samarbeidet at ein informerer foreldra om barnehagen si teieplikt. REFLEKSJON: Korleis organiserer vi barnehagedagen / veka? Korleis informerer vi føresette? Korleis lagar vi mat i barnehagen? Kva med informasjon på vekeplanen? Kva gjer me med mat og bursdagar? Korleis markera me kulturelle høgtider? Del 2 HALDNINGER OG HANDLINGER 5 33
Ei hand å halde i.. Eit godt samarbeid blir til ved å gi og ta. Samarbeidet blir sannsynlegvis betre om ein ikkje berre er opptatt av å lære vekk det norske, men også viser interesse for andre sitt språk og kultur. Spør om enkelte ord, hendingar, forteljingar og feiringar. Involver føresette til å delta, og på den måten vis at barnehagen gjerne vil vere ein del av deira kultur, vere ein fleirkulturell barnehage. Alle foreldre, uansett språkleg og kulturell bakgrunn, har det til felles at dei vil sitt barns beste Foreldra er den beste ressursen på barnet, og barnehagen må leggje til rette for at føresette får delta og gi kunnskap, ikkje berre ta imot. I del 3 ligg det malar for skjema for foreldresamtale på ulike språk. Desse kan ein gi foreldra før dei kjem for å førebu dei på foreldresamtala. Tips til den første samtalen: - Spør om barnet og vis interesse for deira barn. Korleis er barnet, kva likar barnet å gjera, historier om barnet. - Kva for ti nøkkelord vil ein ta utgangspunkt i under denne samtalen? Korleis kan ein konkretisere og visualisere nøkkelorda? - Kva gjer barnehagen når ein er på tur, korleis feira me bursdagar, og korleis er dette i deira kultur? Våre høgtider og deira høgtider. o Utekle, inne kle og undertøy o Korleis kan ein tilpasse vekeplan / månadsplan o o Karneval Ulike samkomst barnehagen arrangerer for foreldra - Kva gjer ein når barnet er sjuk? - Kva for informasjon kan vera godt for barnehagen å få når dei levere om morgon? - I førebuing med start i barnehagen bør ulike skjema omsettas om mogleg. o o o Velkommen til barnehagen Innkalling til foreldremøte Ulike samtykkeskjema Konkretiser og visualiser ved behov. REFLEKSJON «Det var så mye som var rart for dem. Barnehagen er veldig forskjellig fra hvordan de har det hjemme. Språket, maten, lekene, alt sammen. De syntes det var helt forferdelig å være ute. Jeg forsøkte å forklare det til førskolelæreren og foreslo at jeg kunne være inne sammen med dem den første tiden. De er jo ikke vant til å være så lenge ute om vinteren selv om de er født i Norge. Foreldrene deres har ikke pleid å ta dem med ut sånn som de norske gjør. Men førskolelæreren sa bare at de måtte venne seg til å være ute. Jeg tror ikke hun forsto hvor rart det er for dem, og at det kunne vært lurt å ta litt om gangen. Min jobb ble bare å sitte og trøste dem ute, for de gråt hele tiden. Jeg tror ikke det førte til at de ble så glade i vinteren akkurat.» (Tospråklig assistent) Del 2 HALDNINGER OG HANDLINGER 6 34
Ei hand å halde i.. Den første tida Barnets første tid i barnehagen vil ofte vere knytt til utryggheit, uvissheit og det ukjende. Ein må bruka god tid på å trygga barnet og dei føresette, og dette skjer gjennom god kommunikasjon, både verbalt og nonverbalt. Barn, og vaksne, les både ord, haldningar og handlingar. Gi barnet ein primærkontakt som har spesielt ansvar i byrjinga. Gi enkle beskjedar, ver konkret, bruk bildar og teikningar. Bør ein lage ei ordbok saman med barnet som dei også kan nytte heime? Kan ein gje dei ei vekesamling med nokre bilete som viser kva barnet har gjort og vore med på i veka som gjekk? Ein bør også tenkje gjennom kor mykje ein er ute med alle dei andre barna i barnehagen. For nokre barn kan det vera ein stor arena med mykje støy og utryggleik. Inne er det meit avgrensa rom og færre menneske ein treng forholda seg til. Hugs at barna får mykje inntrykk den første tida, og blir ganske fort slitne. Personalet Som personale i ein fleirkulturell barnehage bør ein reflektere over eins rolle som tydeleg vaksen. Den gode vaksne er ein som er tilstade og støtte barnet i «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse» (Kunnskapsdepartementet 2006a:16). deira utvikling, både bevisst og ubevisst. Ein gjennomgang på den vaksne sitt barnesyn er god refleksjon som ikkje kan gjentakas for ofte. Ein må vera ein tydeleg og tilstade værande vaksen i arbeid med barn. Og med dei minoritetsspråklege spesielt med tanke på å læra dei korleis en kan komme med i leiken, læra å leike og samhandling med dei andre barna. Leik er eit viktig virkemiddel i språkopplæringsprosessen og ikkje minst i integreringsfasen. REFLEKSJON På mandager pleier vi å bruke samlingsstunden til å fortelle om hva vi har gjort i helgen. Jeg lurer på om vi må slutte med det, for mens de etnisk norske barna forteller i vei, svarer de tospråklige barna bare «ingenting». Slik er det når de har vært på ferie i hjemlandet også. Jeg vil jo gjerne høre om hvordan de har hatt det, men jeg vet liksom ikke hva jeg skal spørre om. (Førskolelærer med majoritetsbakgrunn) Korleis ville du inkludert barn med minoritetsspråkleg bakgrunn? 7 35
Ei hand å halde i.. Språkstimulering Språk er viktig for barns utvikling, både sosialt, emosjonelt og intellektuelt. God språkutvikling er av stor viktigheit for seinare læring, skriftspråk og leseforståing. Barn med minoritetsspråkleg bakgrunn har ofte veldig ulike føresetnader og behov. Det er derfor behov for ein høg grad av tilpassing innan språkopplæringa. Føresetnader for å læra norsk er: - Deltaking i eit norsk språkleg miljø. Barnet må ha tilstrekkelege moglegheiter til å høyre og bruke norsk i dagleglivet. - Eit trygt og stimulerande læringsmiljø. - Tryggheit og positivt sjølvbilete er ein viktig føresetnad for andrespråkleg tileigning. - Og sist, men ikkje minst eit godt foreldresamarbeid. Viktige å benevne, gjentake og repetere nøkkelorda. Ein bør samtale med føresette om tospråkleg utvikling, og gje dei informasjon om kor positivt og viktig det er for språkutvikling at dei nytta morsmålet heime med barnet. Og at dei nyttar morsmålet aktiv med barna gjennom samtale, lesing og leik med språket. Men ein bør også ha kontakt med norsk så mykje som mogleg. Ein kan gjerne la barnet sjå norsk barne-tv. Det vil styrke språket og gje barnet fellesopplevingar med andre barn i barnehagen. Visualisering Det er ei god støtte å få oppleve språk gjennom fleire sansar. Når vi forstår det vi høyrer og ser får vi ei forståing av språket. Ved å synleggjere oppnår du fleire fordeler: - Du gjer «usynlege» ord synlege - Du «snakka» til alle barn - Du knyt gjenstand til handling - Du gjer tydelege forklaringar - (sitat frå Snakkepakkens veiledningshefte, av Lucie Fossum og Lena Malinovsky Finnanger) Nøkkelord Eksempelvis kan ein nytta ark med enkle ord og bilete. Slike kan ein lett laga med programmet Symwriter, som ligg meir info om i del 3 i Verktøykassa. 8 36
Ei hand å halde i.. Dagtavler Ein heng opp ei bilete tavle med barna når dei kjem om dagen. Hensikta er å visualisere kva som skjer i kvardagen og skape forutsigbarhet. Måltider Måltider er ein god situasjon for positiv samhandling. Legg vekt på rolege måltider, og nytta tida til å namngje ulik mat. Konkretiser, visualiser og understøtt med teikn. 9 37