Emneoppgave INFO161 Designdel

Emneoppgave INFO161 Designdel Av: Jarle Johnsen (jarle.johnsen@student.uib.no) Øyvind B. Kvinge (okv066@student.uib.no) Bjørn Arild Mæland (bma025@student.uib.no) Side 1 av 20

Innholdsfortegnelse Visjon... 3 Problemdomene... 3 Interaksjonstyper... 3 Brukbarhetsmål... 4 Brukeropplevelsesmål... 4 Målgruppe... 5 Antagelser og Påstander... 5 Antagelser:... 5 Påstander:... 5 Argumenter for eller imot antagelser og påstander... 6 Konseptuell modell... 8 Metaforer og analogier... 8 Konsepter... 8 Relasjoner... 8 Mål... 9 Hvorfor vårt produkt har livets rett... 9 Kravspesifikasjon... 10 Rollefigurer... 10 Scenarier... 11 Brukstilfelle... 12 Hierarkisk oppgaveanalyse... 12 Kort vurdering av teknikkene... 13 Funksjonelle krav... 14 Ikke-funksjonelle krav... 14 Datakrav... 15 Prototypedesign... 15 Designvalg... 15 Designvalg som ikke er implementert... 17 Kategorisering... 19 Side 2 av 20

Visjon Problemdomene Problemdomenet vi ønsker å fokusere på er eksisterende ordbøker på nett. Det eksisterer ulike varianter på nettet i dag. Noen er mer brukervennlig og enkel i bruk enn andre. Vi vil bruke ordboken http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html som utgangspunkt for vår oppgave, og forsøke å lage en forbedret utgave av denne ordboktjenesten. Vi vil i denne oppgaven referere til denne ordboken som Dokpro. Dokpro er et resultat av Dokumentasjonsprosjektet, som var et samarbeid mellom de humanistiske miljøene fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Kilde: (http://www.dokpro.uio.no/). Ordbøkene er utarbeidet ved UiO i samarbeid med Norsk Språkråd. Den elektroniske utgavene er som sagt laget av Dokumentasjonsprosjektet i samarbeid med leksikografene ved ILM (Institutt for lingvistiske og nordiske studier). Interaksjonstyper Problemer med eksisterende ordbok: Den eksisterende ordboken bruker instruksjon som interaksjonstype. Brukeren utfører en kommando der han/hun forteller systemet hva systemet skal utføre. Brukeren får ingen umiddelbar respons på om kommandoen inneholder noen feil. Dette er en klar enveis kommunikasjon og brukeren kan føle at systemet lever sitt eget liv og at systemet er noe fremmed som eksisterer i en dataverden. Alt i alt så er bruken av dette systemet lite effektiv, og kan virke lite tiltrekkende for brukeren. Hva kan løse dette problemet: Ved å tilføre en mer konversasjonspreget interaksjonstype vil brukeren føle at han/hun er i en dialog med systemet. Brukeren vil få noe tilbake fra systemet etter hvert som taster inn ordet han søker etter, dette i form av ordforslag. Dette vil være en toveis kommunikasjon fordi bruker taster inn noe, får en respons og så utfører bruker en handling basert på responsen. En slik dialog vil gjøre at brukeren føler seg mindre fremmed overfor systemet og den vil høyne brukeropplevelsen. Brukeren vil også oppleve at bruken blir mer effektiv, og han får gjort mer på kortere tid. Side 3 av 20

Brukbarhetsmål Problemer med eksisterende ordbok: Når det gjelder brukbarhetsmål vil det nåværende ordboksystemet kunne forbedres kraftig. Spesielt brukbarhetsmålet som går på efficiency kan forbedres. Dokpro-ordboken har et system som gjør at et søk kan være veldig tidkrevende. Dersom en bruker taster inn et ord med stavefeil, vil ikke bruker få noen tilbakemelding på om ordet eksisterer før han/hun har søkt på ordet. Det kan også tenkes at en bruker kommer borti en feil tast på tastaturet og ikke legger merke til det. Da må altså søket utføres før bruker får beskjed om at ordet ikke eksisterer. Dette kan være veldig ineffektivt i en situasjon der man har bruk for et kjapt svar. Et annet brukbarhetsmål som dreier seg om anvendbarhet, kan også forbedres. Dokpro har funksjonalitet for å kunne utføre et søk etter ord. Men vi mener at ved å tilføre noen ekstra funksjoner vil systemet bli mer anvendbart og enda lettere å bruke. Dette vil igjen høyne effektiviteten hos brukeren (effiency). Hva kan løse problemene: Ved å tilføre funksjonen med ordforslag/autofullfør, vil en bruker kunne se underveis om ordet han vil slå opp eksisterer i ordboken. Brukeren vil da få en tilbakemelding på om ordet er stavet korrekt, siden ordet ikke vil dukke opp i ordforslags-listen dersom det er feil stavet. Altså vil en slik funksjon høyne brukbarheten til nett-tjenesten fordi det blir lettere for brukeren å bruke produktet og det tillater hurtigere arbeid. Vi vil også gjøre systemet mer tilgjengelig for brukeren, med hjelp av en nettleser-plugin som gjør at brukeren kan søke etter ord direkte, uansett på hvilken side han befinner seg. Når systemet blir mer tilgjengelig, vil det også bli mer brukt. Brukeropplevelsesmål Med brukeropplevelse menes hva folk føler om et produkt når de bruker det, hvorvidt de tilfredsstilles og opplever glede når de interagerer eller bruker et produkt. (Preece et.al. 2007:15). Det er vanskelig å sette mål på brukeropplevelse. Man kan ikke si at en nettside har nivå 4 i brukeropplevelse. Men man kan kanskje måle brukeropplevelsen ved å se hvor mange som bruker nettsiden og hvor mange som returnerer gjentatte ganger for å bruke nettsiden. Dersom en bruker er tilfredsstilt og liker å bruke en side vil han/hun oftere bruke siden igjen. Vi ønsker å oppnå at en bruker skal finne vår ordboktjeneste lett tilgjengelig og oppleves som et raskere alternativ enn det en papirordbok er. Når brukeren bruker vår tjeneste skal hun/han føle at det går veldig raskt å finne betydningen av ordet som ble søkt på. Vi ønsker at brukere skal føle at de får hjelp fra systemet med å finne korrekt stavede ord, og at brukere ikke skal måtte gjøre mange unødvendige operasjoner, som vil føre til at de blir lei og irritert. Et mål er også at brukere skal føle at sidene vi lager er behagelig designet, at fargene er avslappende og nøytrale, slik at brukeropplevelsen blir behagelig. Side 4 av 20

Målgruppe Hovedmålgruppe: Målgruppen er hovedsaklig studenter og skoleelever fra 13 år og oppover. Ordboken er for folk som trenger en ordbok, men ikke har råd til eller ønsker å kjøpe en papirutgave. Ordboken vår er for mennesker som er interessert i å søke etter betydningen av ord på en kjapp og grei måte. Den er ikke ment for folk som f.eks. jobber i selskaper der man har innkjøpte ordlister tilgjengelig som programvare eller bøker. Sekundært: Fremmedspråklige som ønsker å lære norsk. Antagelser og Påstander Vi har forsøkt å komme fram til noen antagelser og påstander om problemdomenet og vi vil forsøke å argumentere for og imot disse for å sette lys på om de er verdt å ta med i betraktningen under utformingen av vår nett-tjeneste. Antagelser: 1. Folk er misfornøyde med eksisterende ordbøker på nett. 2. Brukere ønsker direkte tilbakemelding når de søker etter ord 3. Brukere ønsker et tidsriktig design 4. Barn vil ønske et mer fargerikt design enn voksne mennesker 5. Eldre mennesker/voksne vil ønske et oversiktlig og enkelt utseende 6. Barn kan like et utforskende og lærende grensesnitt 7. Folk ønsker å ha en ordbok på internett. 8. Et delikat design vil være med på å høyne brukeropplevelsen. Påstander: 1. Et tidsriktig design øker ønsket om å bruke nettsiden 2. Ordforslag/autofullfør vil lette søket for brukeren, uansett brukergruppe 3. Et tilpasset design av grensesnittet for ulike målgrupper vil tiltrekke ulike målgrupper og dermed en større brukergruppe totalt sett. 4. Kategorisering av ord vil gjøre det lettere å finne fram til riktig ord. Side 5 av 20

Argumenter for eller imot antagelser og påstander ANTAGELSER: 1. MOT: Man kan ikke vite om alle folk, evt. hvor mange som er misfornøyde med eksisterende ordbok-tjenester på nett. Det finnes sannsynligvis ingen dokumentasjon for dette. Man kan heller ikke vite hva de er misfornøyd med. FOR: Man kan anta at de fleste vil ønske en mer rasjonell og penere utseende ordbok enn Dokpro. 2. MOT: Ikke alle brukere ønsker nødvendigvis direkte tilbakemelding. En ekspert innenfor f.eks. litteratur vil sikkert ikke trenge dette. (Men kanskje de ikke trenger en ordbok i det hele tatt). FOR: De aller fleste mennesker vil kunne utføre et raskere og mer effektivt/korrekt søk dersom de får direkte tilbakemelding underveis. 3. MOT: Eldre brukere ønsker nødvendigvis ikke et "fancy" design. "Brukere" er en udefinert gruppe. De kan variere i alder fra 6-7 år til 90++år. FOR: Et tidsriktig design betyr ikke nødvendigvis et "fancy" design, men et design som enkelt lar en bruker utføre sine oppgaver, uansett alder. 4. MOT: Ikke alle barn er like. Det må tas hensyn til eventuell fargeblindhet, uansett aldersgruppe. Man kan ikke designe utelukkende for barn når hovedgruppen av brukere vil være en eldre aldersgruppe. FOR: Det er allment kjent at barn tiltrekkes av sterke farger. Barn vil synes det er kjedelig dersom noe er svart-hvitt og uten fargerike animasjoner o.l. 5. MOT: Igjen, alle brukere er ulik. Noen er gjerne mer kreativ og liker spesielle design, litt utenom det vanlige. FOR: De aller fleste vil kunne utføre sine oppgaver med et oversiktlig og enkelt design. 6. MOT: Et utforskende grensesnitt kan være forvirrende og gjøre oppgaven vanskeligere for barna. Dette vil føre til at de ikke vil lære noe allikevel. I vårt tilfelle vil det være unødvendig å bruke tid på å utvikle et avansert grensesnitt for barn. Barn er ikke den største brukergruppen av ordbøker på nettet (eller generelt sett), og vår målgruppe vil ha en høyere alder enn barn. FOR: Barn flest vil like bedre et system dersom de kan sammenligne det med et spill, og utforske muligheter og lære ting underveis. Side 6 av 20

7. MOT: Gamle folk vil heller bruke en bok i papirform. FOR: De fleste bruker i dag internett til å utføre de fleste hverdagslige oppgaver, som å "gå i banken", "sende post" og "lese avisen". Flere og flere muligheter blir mulig via internett. En ordbok er og en tjeneste de aller fleste vil finne nyttig, siden man uansett tilbringer tid foran en datamaskin. Dersom man f.eks. skriver et dokument, sitter man som oftest med et tekstbehandlingsprogram på en datamaskin, og lurer på et ord, er det raskere å slå det opp på en nett-ordbok, enn å finne fram papirordboken fra bokhyllen, lete i indeksen etter ordet og finne ordet på riktig side i boken. 8. MOT: Man kan ikke designe en brukeropplevelse. En bruker kan like noe annet enn en annen bruker. FOR: Et utseende som føles bra og ikke "støyende" for et gjennomsnitt av brukermassen, vil også være med på å høyne den totale brukeropplevelsen. PÅSTANDER 1. MOT: Ønsket om å bruke en side er drevet av formålet eller hensikten brukeren har, ikke en sides design/utseende. FOR: Dersom en side ser pen ut og er lett å bruke vil brukere oftere returnere til siden og bruke tjenesten om igjen, enn dersom siden så stygg ut og var tungvint i bruk. 2. MOT: Eldre mennesker vil lettere bli forvirret dersom det stadig dukker opp nye ord som de ikke har skrevet inn. Eldre mennesker er mer vant til et statisk miljø enn et dynamisk som stadig forandrer seg. FOR: Ordforslag vil gjøre det enklere fordi man raskt vil se om ordet man skriver inn eksisterer i den kombinasjonen av ord, altså stavemåten, man skriver inn. Man trenger heller ikke skrive inn lange ord, fordi de kommer opp, og man kan isteden bare trykke på ordet, og det blir valgt. Man sparer altså tid. 3. MOT: Tilpasset design er kostbart og tar for mye tid i forhold til sidens omfang. FOR: Brukere vil føle at de kan personliggjøre siden og like den bedre. Dette vil føre til at de bruker tjenesten "trofast", da siden blir deres egen, eller i hvert fall tilpasset deres aldersgruppe. 4. MOT: Kategorisering er vanskelig og kan fort føre til forvirring. Mennesker er ulike og vil også kategorisere objekter i ulike kategorier. For noen kan en flue være et dyr, mens for andre er det i kategorien plageånder og for andre igjen et insekt. Side 7 av 20

FOR: De fleste vil kunne dra nytte av kategorisering. De kan dermed snevre inn et søk og finne et ord på færre operasjoner. Løsningen på problemet med subjektive oppfatninger av kategorier kan løses ved å la brukerne selv tagge ordene og lage en tag-cloud. Konseptuell modell Den konseptuelle modellen skal hjelpe oss med å gjøre problemområdet mer håndfast. Produktets intensjoner skal være så klare som mulig. Vi skal ikke forsøke å beskrive brukergrensesnittet til produktet vi utvikler, men vi skal sette opp en høynivå/overordnet oversikt over produktet. Vi vil her vise hvilke konsepter, og sammenhenger mellom konsepter, som er nødvendig å forstå for å interagere med produktet. Metaforer og analogier Metaforer beskriver noe i overført betydning. En fordel med å bruke metaforer er at mennesker er flinke til å gjenkjenne noe og trekke paralleller til velkjente og liknende konsepter. Hovedmetaforen for vårt produkt er en ordbok. Når brukeren av nett-ordboken taster inn et ord og søker er dette analogt med å slå opp i en papir-ordbok. Brukeren slår opp på tilslagsord for å finne en artikkel. En annen metafor er tagger. Tagger beskriver meningsinnholdet til ord, og er derfor en effektiv kategoriseringsmetode. Dette tilsvarer å henge en beskrivende post-it lapp på ordet. Konsepter Konsepter som inngår i vårt produkt omfatter: Tilslagsord, artikler, synonymer, tagger, legge til tagger, tag-clouds, ordforslag. Relasjoner Det eksisterer noen sammenhenger mellom de ulike konseptene i produktet vårt. Et tilslagsord korresponderer til en artikkel som beskriver ordet. Når brukeren klikker på tilslagsordet, eller skriver det inn på søkelinjen og trykker enter, blir artikkelen vist sammen med taggene som er assosierte til ordet. Alle taggene som er tilordnet et ord danner til sammen en tag-cloud. Denne blir også vist når brukeren ser på artikkelen. Side 8 av 20

Mål Målet vårt er å skape en nett-tjeneste som gjør det så enkelt som mulig for folk å finne frem til ordene de er på jakt etter. For å hjelpe brukerene med å anskaffe seg et større vokabular, har vi lagt til funksjoner som en synonymliste og tagging/kategorisering av ord. Dette gjør at brukerene lett kan finne frem til relaterte ord og ordgrupper, og dermed kunne variere språket sitt. Hvorfor vårt produkt har livets rett Vårt produkt vil gjøre ordbok-tjenesten mer tiltrekkende for brukeren. De funksjonene vi vil tilføre tjenesten vil gjøre bruken enda lettere, og dermed forstørre brukermassen. Vi mener at vår forbedrede ordbok vil gjøre at den blir mer brukt av vår hovedmålgruppe, nemlig studenter/elever. Mengden innsats som skal til for å slå opp ord har blitt mye mindre enn før, og dette er viktig for denne målgruppen. Det vil dermed bli lettere for denne brukergruppen å kunne tilegne seg korrekt kunnskap om norsk språk på en enkel og rask måte. Dette er en brukergruppe som lever i den "digitale hverdagen", med PCen som et sentralt hjelpemiddel i studiesammenheng. Vi mener derfor at det vil være spesielt relevant og ønskelig for denne brukergruppen å ha en god ordboktjeneste tilgjengelig på internett. Side 9 av 20

Kravspesifikasjon Ved å lage en kravspesifikasjon kan man få klart fram en forståelse av brukere av et produkt, hvordan brukerne arbeider og i hvilken kontekst arbeidet utføres. Kravspesifikasjonen bør si hva systemet/produktet skal kunne utføre og ytelsen til systemet. Vi har valgt å gruppere kravene våre i funksjonelle, ikke-funksjonelle krav og datakrav. Først tar vi for oss rollefigurer, brukstilfeller og scenarier. Rollefigurer Lise Larsen er 17 år og elev ved Stranda Videregående skole. Hun går på linje for økonomisk og administrative fag, og har som de fleste andre skoleelever mye lekser. Siden hun er dyslektiker har hun stor nytte av å bruke en pc til oppgaveskriving. Mange av hennes fritimer og ettermiddager går med til å gjøre lekser. På skolen har hun stor hjelp av rettskrivningsprogammer som er installert på pc-en, noe som hun ikke har tilgang til hjemme. Det å slå opp i en vanlig ordbok er noe hun helst unngår, da det er krevende for henne å gjøre det. Lise ønsker et system som gjør at hun lettere klarer å skrive oppgavene sine, særlig innen rettskrivning og betydning av ord. Per Olsen er drosjesjåfør for et stort drosje selskap i Oslo. Han er 35 år gammel og har lite penger. Mye av sin ledige tid tilbringer han med å skrive på sin hovedfagsoppgave i norrøn mytologi. I dag benytter Per seg av ordbøker i papirform. Mange av de online tjenestene som han benytter og som kan erstatte bøkene mener han er lite fleksible og krever mange operasjoner for å hente ut informasjon. Aller helst ser Per at det finnes en gratis tjeneste som tilbyr det han ønsker seg, nemlig en ordtjeneste med forklaring av fagord og synonymer av ord. Jean Claude Brigadeau 23 år og er utvekslingsstudent via Erasmusprogrammet som universitetet hans i Frankrike er med på. Jean er veldig interessert i språk og har kommet til Bergen for å lære seg norsk. Ved universitet skal han studere norsk for fremmedspråklige og informasjonsvitenskap. Undervisningen i informasjonsvitenskap går greit da lærebøkene er engelsk. Dessverre foregår forelesningene på norsk og notatene på norsk. Jean Claude er ivrig bruker av elektroniske ordbøker og har flere varianter han bruker, dog ingen av dem har norsk forklaring på ordene. Hans gamle lærer gode råd har vist seg å være veldig bra, nemlig det å lese forklaring på ord på det språket ordet er. I norskkurset er det mye skriving og Jean Claude ønsker seg derfor en online ordbok på norsk som kan gi ham forklaring på ord og grammatisk informasjon. Side 10 av 20

Scenarier 1) Jeg ønsker å finne stavemåten på et ord. Jeg vet hvordan ordet skrives, men er usikker på om det skal være doble konsonanter. Jeg skriver inn begynnelsen av ordet des og alle ord som har denne begynnelsen listes opp. Det kommer mange ord opp og jeg prøver å skrive inn en v. Alle ord forsvinner og jeg antar at v ikke var neste bokstav og visker den vekk. Prøver igjen med s og jeg ser ordet jeg søker i listen. Jeg har funnet stavemåten på ordet mitt og fortsetter med arbeidet. 2) Jeg ønsker å finne betydningen av et ord. Jeg vet hvordan ordet staves og skriver hele ordet inn i søkefeltet. Etter hvert som jeg skriver inn bokstaver blir listen med mulige ord kortere til kun mitt ord står igjen. Jeg klikker på ordet og en ny side lastes. Mye informasjon om ordet kommer frem som ordets betydning, synonymer og relevant grammatikk. Jeg kan nå fortsette mitt arbeid siden jeg vet betydningen av ordet. 3) Jeg ønsker å finne ut hvordan man bøyer et verb, å gjøre. Jeg skriver inn infinitivsformen av ordet jeg leter etter og trykker enter. En ny side lastes og øverst står bøyningen av ordet mitt. 4) Jeg ønsker å finne et synonym til ordet oppgave. Jeg skriver inn ordet i søkefeltet og trykker på enter. En ny side lastes og øverst kommer en forklaring av ordet. Under er det en liste med synonymer. De to øverste er oppdrag og kall. For hvert synonym kommer det og en kort forklaring på ordet slik det skal brukes. Side 11 av 20

Brukstilfelle Brukeren skal søke på et ord i ordboken 1. Brukeren begynner å skrive inn de første bokstavene i ordet i søkefeltet. 2. Systemet sender fortløpende spørringer til databasen og vil til enhver tid vis de fem mest etterspurte ordene som har lik stavelse som det som er skrevet i søkefeltet, samt en alfabetisk liste over alle påfølgende ord i ordlisten. Ved siden av valgte ord vises ordets synonymer. 3. Bruker skriver ferdig ordet og trykker Enter. 4. Systemet laster en ny side hvor søkeresultater vises. Alternative hendelser: 2. Bruker ser ordet han ønsker i listen og klikker på ordet med musepeker. 2.1. Systemet går til steg 4. 3. Ordet som bruker skriver inn finnes ikke i ordlisten. 3.1. Systemet viser Ingen treff. 3.2. Systemet returnerer til steg 1. Hierarkisk oppgaveanalyse 0. For å søke på et ord i ordboken 1. Gå til ordbokens nettside 2. Skriv inn ønsket ord 2.1. Skriv inn ord bokstav for bokstav 2.2. Identifiser aktuelt ord i resultatlisten 2.3. Klikk på aktuelt ord 3. Få opp ny side med resultater på søkeord Plan 0: gjør 1-2-3. Hvis ord ikke finnes gjør 2.1-2.2-2.3-3 Plan 2: gjør 2.1-2.2-2.3-3 Side 12 av 20

Kort vurdering av teknikkene Ved bruk av disse teknikkene vil designer av system få forståelse for hvordan systemet oppfattes av potensielle brukere. Rollemodeller bidrar til å gi designerne en forståelse for hvilke typer brukere de kan ha, hvilke behov og kunnskaper brukeren har i forhold til systemet. Ved hjelp av scenariebeskrivelsene kan designer undersøke om brukerne har forstått hvordan systemet kan brukes og fange opp potensielle problemområder med design der det kan oppstå misforståelser. I tillegg kan designer oppdage ny funksjoner og måter å designe systemet på, basert på brukernes beskrivelser. Vår bruk av brukstilfeller viser hvilke aspekter som skal ivaretas av systemet og utføres av sluttbruker. I vårt tilfelle tilbyr ordboken flere tilnærmet like tjenester, hvorav resultatet alle typer forespørsler mot ordboken blir presentert på samme side. Den hierarkiske oppgaveanalysen deler opp systemet i de forskjellige måtene bruker kan komme frem til et resultat på sitt søk i ordboken. Teknikken viser alle måter man kan komme frem til et søkeresultat i ordboken og alle stegene blir gruppert systematisk. Vårt system har få funksjoner, noe som gjør det vanskelig å benytte teknikkene til det fulle. Likevel ser man potensialet i siden og ut fra scenariene er det flere potensielle funksjoner som kan bli implementert for å øke brukervennlighet og tjenestespekteret til ordboken. Ved å gjøre med informasjon tilgjengelig på framsiden vil det være enklere og raskere for brukeren å gjennomføre sine søk. Både søke etter stavemåten og synonymer til ord kan enkelt gjøres uten å gjennomføre søket og laste en ny side. Side 13 av 20

Funksjonelle krav 1. Grensesnittet skal ha en søkelinje som står sentrert på siden. 2. Når bruker taster inn en bokstav i søkefeltet skal det komme opp en liste over ord som begynner på denne bokstaven, under søkefeltet. 3. Ordlisten med ordforslag som kommer under søkefeltet skal vise forslag når bruker har tastet inn en bokstav. De fem øverste ordforslagene er de fem ordene som har hatt flest sidevisninger. Under de fem første ordforslagene skal de ti første ordene i alfabetisk rekkefølge vises. 4. Brukeren skal kunne velge et av disse ordene i ordforslaget ved å bruke piltastene opp og ned for å velge ord, og trykke på Enter for å utføre søket etter ordet. 5. Brukeren skal ha mulighet til å tagge et tilslagsord med valgfri kategori. Dette skal vises ved at det kommer en knapp eller lenke man kan trykke på for å tagge ordet på resultatsiden for et ordsøk. 6. Av taggene som blir lagt til av brukere, skal det automatisk genereres en tag-cloud. Tagcloud en vil baseres på at den kategorien som inneholder flest ord med den respektive taggen for kategorien, vil ha den største taggen. 7. Ordboken skal ha et administrasjonsgrensesnitt. 8. Ordboken skal gi mulighet for å installere en plug-in i nettleseren Firefox. 9. Søkefeltet må alltid være tilgjengelig for brukeren, uansett hvilken side han/hun er på i systemet. 10. Der skal vises en liste over synonymer for ordet når bruker taster piltast til siden i ordforslagslisten. Ikke-funksjonelle krav 1. Ordboken skal levere korrekt artikkel basert på hvilket ord som bruker taster inn i søkefeltet. 2. Ordboken skal være tilgjengelig over Internett til enhver tid, altså 24 timer i døgnet. 3. Administratorer skal kunne tilføre nye ord i ordboken, slette ord eller redigere ord både på nynorsk og bokmål. Dette inkluderer også å legge inn synonymer til ord. 4. Ordboken må være så responsiv som mulig. a) Ordforslagene skal vises innen 0,5 sekunder. b) Siden skal oppleves av en bruker som rask, og ingen sidelastninger skal ta mer enn ett sekund. Side 14 av 20

Datakrav 1. Tilslagsordene skal være godkjent av Norsk Språkråd. 2. Ordene i databasen skal til enhver tid være oppdatert med de nyeste språklige eller grammatikalske lovendringer. 3. Resultatet av et søk skal være så nøyaktig som det er i en papirutgave av en ordliste som er godkjent av Språkrådet. Prototypedesign Hvorfor er denne nett-tjenesten en bedre ressurs enn en vanlig bok-utgave? Det finnes flere muligheter i et web-basert medium, mht. interaksjon. Folk kan lære raskere med en slik interaksjonsmulighet. One of the main benefits of interactive technologies, such as web-based, [...], is that they provide alternative ways of representing and interacting with information that are not possible with traditional technologies, e.g. books, video. (Preece et. al. 2007:111). Det er for eksempel ikke mulig å få tilbakemelding fra en bok like fort som på en internettside. I en bok må man bla for å finne riktig side for ordet. Skal man så finne et synonym som begynner på en helt annen bokstav må man lete seg fram etter riktig sidetall for dette ordet. Dette er selvfølgelig veldig raskt å utføre på en nett-ordbok. Dersom ikke en bruker vet hvordan et ord staves, er dette og lettere å finne ut på vår nett-ordbok med ordforslag. Her vil ikke ordboken gi ordforslag på ord som ikke eksisterer. Vi har laget en funksjonell prototype som er tilgjengelig på http://ordbok.obvcode.net/. Vi har tatt i bruk AJAX for å gjøre siden mer dynamisk og gi brukeren fortløpende tilbakemelding, uten at siden må oppdateres i nettleseren. Et administrasjonsgrensesnitt er tilgjengelig på http://ordbok.obvcode.net/admin/. Brukernavn/passord her er admin/qwe123. Dette kan brukes til å legge inn nye ord, og redigere eksisterende. Designvalg Vi har brukt en ramme rundt hele søkefeltet og innholdet som medfølger til det, for å avgrense området fra resten av siden. Vi har i tillegg brukt en annen og litt mørkere bakgrunnsfarge på det som omslutter søkefeltet. Dette vil fange en brukers oppmerksomhet og gjøre at en bruker ser med Side 15 av 20

en gang at det er i det sentrerte området man kan gjøre noe. Attention is the process of selecting things to concentrate on, at a point in time, from the range of possibilities available. ( Preece et.al. 2007:95). Både grunnet fargekontraster og rammen rundt, vil det midterste området med søkefeltet stikke seg ut og virke nærmere for en bruker. Bordering and spacing are effective visual ways of grouping information that makes it easier to perceive and locate items. (Preece et. al. 2007:99). Grensesnittet er heller ikke fullstappet med elementer og informasjon, noe som kunne ha forvirret en bruker. Vi har fokusert på å lage et luftig og enkelt grensesnitt som støtter opp under det som er hovedformålet med siden, å søke etter ord for å finne betydningen. Fargebruk Fargene vi har brukt er dempede farger som ikke er skrikende. Som vi har beskrevet vil vi gi brukere en behagelig opplevelse av å bruke ordboken. Vi har derfor ikke brukt sjokk-farger som gjør brukeren mer opphisset enn avslappet. På artikkelsiden hvor man får resultatet av et ordsøk, er fargene rød og grønn på de ulike lommene i trekkspillet man kan åpne for å finne artikkelen, Side 16 av 20

synonymer til ordet, tagge ordet og gjøre et nytt søk. Rød og grønn er komplementærfarger som fremhever hverandre og dermed gjør det lett å skille de fra hverandre. Fonter Som font har vi brukt en sans serif font som heter Lucida Grande. Denne fonten egner seg bra for visning på skjerm fordi den er enkel og lett leselig. The text on electronic media offers an exception to print: most web pages and digitized media [are] [ ] laid out in sans serif typefaces because serifs often detract from readability at the low resolution of displays. (Typeface, Wikipedia.org). Visning av ord Ord og egenskapene til ordet (artikkelen, synonymene, taggene) blir vist i et såkalt trekkspill. Dette gjør at kun én av bitene blir vist om gangen, og sørger for at designet blir renere, og at brukeren får mindre informasjon på skjermen om en gang. Når vi ikke presenterer en lang liste av ting så støtter vi opp om 7±2-regelen. Designvalg som ikke er implementert Slik ville vi laget grensesnittet med mulighet for: å vise først de fem mest viste ordene som begynner med den/de bokstaven(e) som brukeren Side 17 av 20

taster inn i søkefeltet. å deretter vise de ti første ordene som kommer etter bokstaven(e) brukeren har tastet inn, i alfabetisk rekkefølge. Her har vi også brukt mye luft på siden og en linje som atskiller de fem øverste og de ti nederste resultatene. Denne skillelinjen er en effektiv visuell måte å gruppere informasjon på. (Hentet fra forelesning 18/09/07 Kognisjon og kognitive rammeverk). Ved å navigere seg nedover med piltastene på tastaturet, kan brukeren velge ord for å søke. Ved å trykke på Enter-tasten vil søket utføres. Når brukeren blar seg nedover vil ordet som er aktivt bli uthevet med større skrift: Dette gjør at det er lett for brukeren å se hvilket ord som er aktivt. Text should be legible and distinguishable from the background (...) (101, 2007 Preece et. al). En blå skrift mot hvit bakgrunn gjør teksten lett å lese og når den er uthevet blir ordet skilt ut fra de andre ordene på enkel og virkningsfull måte. Side 18 av 20

Kategorisering Ved å kategorisere ting kan mennesker putte ulike objekter i ulike båser og få et slags system som gjør at de lettere kan gjenfinne og huske objektene. Dette har med kognitive prosesser i menneskets hjerne å gjøre. Cognitive tracing involves externally manipulating items into different orders or structures. (127, 2007, Preece et. al). Kognitiv sporing dreier seg blant annet om å tilrettelegge eksterne representasjoner i et grensesnitt som kan være med på å redusere belastningen på menneskets hukommelse. Different kinds of information visualizations can be developed that reduce the amount of effort required to make inferences about a given topic. (128, 2007, Preece et. al). Vi har gjort bruk av denne teknikken ved å lage en tag-cloud. Tag-cloud'en visualiserer underliggende informasjon som brukeren ikke kan se. Vi kunne valgt å lage ferdige kategorier selv, altså predefinerte kategorier for ordene i ordboken. Men siden en bruker kunne misforstått kategoriene mener vi det er bedre å la brukerne selv tagge ordene valgfritt, og dermed skape sine egne kategorier. Tag-clouden visualiserer også hvilke tagger som har flest ord med samme tag. Vi gir altså brukere en mulighet til selv å kunne strukturere og visualisere informasjon på, slik at det blir lettere for brukerne å gjenfinne informasjonen. Side 19 av 20

Litteraturliste Preece, Jenny og Rogers, Yvonne og Sharp, Helen (2007), Interaction design: Beyond humancomputer interaction. Chichester, Wiley. Typeface (2002-2007), Wikipedia.org [online], Tilgjengelig: http://en.wikipedia.org/wiki/typeface#sans_serif_typefaces [sitert 2007, 18. Oktober]) Side 20 av 20