Gjør deg klar til en ny utgave av Rock Noir double bill: Vi har flydd inn den inspirerende rockumentaren om rockabillymiljøet i Montreal, Rockabilly 514, og viser den sammen med George Lucas nostalgiske skildring American Grafitti. Egne priser for en Rock Noir-double bill: kr. 80 (medlem) / 100 (ikke-medlem) rock Noir Rockabilly 514 Canada 2008 Regi: Patricia Chica & Mike Wafer american grafitti USA 1973 Regi: George Lucas Med: Bloodshot Bill, Mister Blue Eyes, Joe Clay, The Cockroaches, Wanda Jackson Engelsk tale, utekstet, Digital kopi, farger/sort-hvit, 1t FRE 31. AUG KL. 19.00 (DOuble bill), TIR 25. SEPT KL. 18.30, FRE 28. SEPT KL. 18.30 Med: Richard Dreyfuss, Ron Howard, Cindy Williams, Harrison Ford Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 50min FRE 31. AUG KL. 19.00 (DOuble bill), ONS 5. SEPT KL. 20.30, SØN 12. SEPT KL. 20.00 Denne rockumentaren har gått sin seiersgang på en rekke filmfestivaler, og endelig blir den vist i Oslo! Filmen gir et unikt innblikk i det levende rockabillymiljøet i Montreal i Canada. Regissørene Patricia Chica og Mike Wafer brukte flere år på å bli kjent med miljøet og lar oss få treffe blant andre musikeren Bloodshot Bill, burlesquedanseren Mademoiselle Oui Oui Encore og Nathalie Lavergne som driver byens Red Hot and Blue rockabilly festival. I tillegg inneholder filmen intervjuer med blant andre Wanda Jackson og Joe Clay. Rockabilly 514 er en varm og respektfull film om å leve ut drømmene sine! hj George Lucas American Graffiti var en standardsettende film. Filmen er i hovedtrekk et tilbakeblikk på et sommerdøgn i 1962, fylt til randen med klassiske klær og frisyrer, tidstypiske ungdomssysler (hot rod-cruising og moro i buskene) og et energisk vegg-til-vegg-teppe av rock n roll. Med et nesten uforskammet nostalgisk glimt i øyet feiret Lucas sin egen ungdomstid, og ga samtidig en mengde i dag velkjente skuespillere sine første, ordentlige roller. American Graffiti ble en velfortjent suksess, og la det økonomiske grunnlaget for Star Wars filmen som skulle komme til å forandre både Lucas karriere og Hollywood for alltid gf cinemateket 5 2012 29
MUSIKKFILM Magiske øyeblikk, for alltid festet til filmstripen, som grådige fans kan konsumere, eller oppblåste stjerner vraltende rundt i sit eget selvbilde, forsterket av hylende tenåringsjenter? Populærmusikk er blitt en så integrert del av vår filmtradisjon at det er vanskelig å tenke seg hvordan den skulle vært uten. Likevel er det ikke lenger siden enn 1955 at Bill Haley skapte bølger med sin relativt uskyldige «Rock Around the Clock» i filmen Blackboard Jungle. Verken før eller senere har det skjedd at folk spontant har reist seg i setene og danset, heller ikke at en hel ungdomskultur blir spredd gjennom kun en film. Resultatet var i alle fall at rock ble en naturlig del av lydsporet på filmer beregnet for et ungdommelig publikum. Men der holdt det seg også, live-opptredener på film ble forbeholdt TV frem til Beatles smarte apparat fant nok en måte å tjene penger på. Filmene A Hard Day s Night og Help er ikke akkurat musikkdokumentarer, innslagene av fiksjon er for store til det, men fokus i begge filmene er likevel på bandet og låtene. Begge filmene gjorde det skarpt på kino og en ny genre så dagens lys, musikkfilmen. Alle større band gjør nå en musikkdokumentar, dels for å tekkes fansen, dels for å nå ut til nye masser, men hovedsakelig for å tjene penger (ønsket om å være filmstjerne skal man ikke se bort i fra heller). Paradoksalt nok er det få musikkdokumentarer som har vært gullgruver, de aller fleste tjener så vidt inn sine kostnader på kino, for så å leve et lite liv videre på andre medier. Ulike varianter Musikkdokumentarer kan grovt sett deles inn i tre kategorier: konsertfilmen, turnéfilmen og profilen av en stjerne, en festival eller en musikalsk genre. Og det er kun i denne siste kategorien man kan finne noe som ligner på objektive dokumentarer. Selv i en så vel ansett film som Don t Look Back av D. A. Pennebaker, hvor en ung Bob Dylan feier over Storbritannia i 1965, dukker navnet Albert Grossman opp på rulleteksten som produsent. Til vanlig var denne Grossman å finne som Dylans manager, og det er neppe mange bilder han har latt passere uten en grundig vurdering. Nettopp den avhengigheten av samarbeid fra musikerne, plateselskap og management gjør at musikkdokumentaren kanskje er den minst objektive av alle dokumentarfilmens genrer. Dersom filmskaperen forsøker seg på noe som kan oppfattes som negativ publisitet, blir det noe nær umulig å få sett filmen. Som for eksempel Robert Franks fascinerende ærlige beretning om en Rolling Stones-turné i sørstatene av USA, Cocksucker Blues. Likevel er en rekke definerende øyeblikk i moderne ungdomskultur formidlet gjennom musikkfilmene, tenk for eksempel på Jimmy Hendrix radbrekking av den amerikanske nasjonalsangen i Woodstock, Elvis sensasjonelle versjon av «Suspicious Minds» i Elvis That s The Way It 30 cinemateket 5 2012
schrei 27 Schrei 27 USA 2011 Regi: Davide Pepe & Diamanda Galás Med: Diamanda Galás, Salvatore Bevilacqua Musikk/sang, ingen tale Bluray, sort-hvit/farger, 27min fred 14. sept kl. 17.00 med Diamanda Galás til stede Is, Sex Pistols intervju med Bill Grundy i The Filth and The Fury, drapet på Meredith Hunter i Gimme Shelter og Madonnas demonstrasjon av sine sexteknikker i In Bed With Madonna. I denne lille serien er fokuset på helt nye musikkdokumentarer, fra det problematiske med å få ansvar i en sjanger hvor anarkismen er livsfilosofi (The Other F Word), gleden over å arrangere sin egen festival (Backyard), å dra frem motvillige legender fra glemselen (Last Days Here), entusiasmen over musikkobjektet (Vinylmania), musikken som livsstil (Rockabilly 514 og The Punk Syndrome), til prakteksempelet på hvordan levende bilder kan brukes til å underbygge musikken (Schrei 27). Til denne siste vil Diamanda Galas selv være tilstede på Cinemateket den 14. september. Velkommen til den som våger! Kjell R. Jenssen Piercing, guttural screams of pain, crescendos of raw human sound, visceral primeval calls and episodes of silence form the extended aria of pain that is Schrei 27, a new film created by Diamanda Galás and Davide Pepe. Initially commissioned as a radio work in 1994 (and subsequently performed live), Schrei 27 presents the viewer with an unrelenting portrait of a body suffering torture within the restricted confines of a medical facility. Comprising several short chapters of a confession induced by chemical and mechanical manipulation of the brain, administered by doctors, this original work features Diamanda Galás and Salvatore Bevilacqua as a person who is taken to a mental hospital after arrest for treason. Galás selected Italian filmmaker Davide Pepe five years ago to collaborate on this project that would take her original compositions for Schrei 27 as the basis for a film combining powerful visuals with additional and updated vocal and sound recording and mixing. Sound remains the crucial element; the film takes us inside Diamanda s voice, releasing feelings and emotions that have resulted in the development of visuals, says Pepe. We wanted to translate this vision of fear and monstrous anxiety in a place where the contained have no rights, and where there is no escape. Galás adds, As the incarcerated know, there is no correct answer to any question asked by an interrogator. The object of this kind of torture is complete demoralisation and the erasure of all that the captive has ever known including the fact that he was ever a human being. Etter visningen blir det en samtale med Diamanda Galás Visningen er et samarbeid med Ny Musikk og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. cinemateket 5 2012 31
musikkfilmer BAckyard Island 2010, Regi: Árni Sveinsson Med: Múm, FM Belfast, Hjaltalin, Borkó, Sin Fang BOus, Reykjavik!, Retro Stefson Islandsk tale, engelsk tekst, Digibeta, farger, 1t 15min FRE 17. AUG KL. 19.00, SØN 19. AUG KL. 19.00, TIR 21. AUG KL. 19.00 Det kunne blitt en passe interessant hjemmevideo, når Árni Sveinsson inviterer musikerkompisene sine til en hjemmesnekret minifestival i bakgården. Men så begynner de å spille. Satan. Det er bra! Derfra er Backyard kanskje den mest oppløftende konsertfilmen vi har sett på lange tider. Den kommer nesten med en inspirasjonsgaranti; rekk opp hånda de som ikke har lyst til å lage sin egen bakgårdsfestival etter å ha sett denne filmen. jl The other f word USA 2011 Regi: Andrea Blaugrund Nevins Engelsk tale, engelsk tekst, BluRay, farger, 1t 38min TOR 20. SEPT KL. 21.00, SØN 23. SEPT KL. 21.00, TIR 25. SEPT KL. 21.00 Hele idéen bak punk er opprør mot autoritetene. Hva skjer når punkerne selv blir autoriteter og rollemodeller, for sine barn? I denne brutalt ærlige og overraskende varme dokumentaren møter vi mange kjente fjes fra Californias punkscene. Legendariske skikkelser som Joe Escalante fra The Vandals og Flea fra Fear/Red Hot Chili Peppers er bare noen navn fra en imponerende rekke, som reflekterer rundt fortid, familiebånd og nåværende status som fedre. Proppfull av konsertopptak og arkivmateriale er dette også et must for alle med interesse for amerikansk punk. krj last days here USA 2011 Regi: Don Argott & Demian Fenton Engelsk tale, utekstet HD Cam, farger, 1t 30min SØN 12. AUG KL. 19.00, TIR 14. AUG KL. 19.00, TOR 16. AUG KL. 19.00 Pentagram er bandet som kunne vært der oppe blant de store, som Sabbath, Purple og Priest, men som rota det til for seg selv, og i stedet ble en av de best bevarte hemmelighetene i rockhistorien. Last Days Here forteller den hjerteskjærende historien om Pentagram og frontmann Bobby Liebling. Når vi møter Liebling i begynnelsen av filmen, sitter han i kjelleren i huset til foreldrene sine i Maryland, hvor han har tilbrakt de siste 30 åra i tilnærmet konstant crack-rus. Blikket hans er vilt, armene klort opp, og stemmen hans knirker og skjelver slik den bare gjør hos langt fremskredne junkier. Liebling er i en forfatning som får Ozzy Osbourne til å fremstå som en relativt smart og artikulert fyr. Pentagram kunne blitt noe stort. I 1975 dro de til New York for å spille inn med Murray Krugman, produsenten som blant annet hadde fått fram Blue Oyster Cult. Han hadde virkelig troen på Pentagram. Men Liebling og gitaristen begynte å krangle, og storma ut av studioet i raseri. Og det var det. Det skulle ta ti år før debutalbumet til det en gang så lovende bandet kom ut. Likevel rakk det å få en viss kultstatus i de innerste kretsene av metalkjennere. Last Days Here er mye mer enn en film om bandet Pentagram, og det har ikke allverden å si om du kjenner eller liker bandet fra før. Dette er en engasjerende, rørende, morsom og tragisk historie om rockedrømmen, om talent og trivialiteter, om de som klarte det og de som ikke gjorde det og om det de i Spinal Tap kaller «a fine line between stupid and clever». Last Days Here har mange likheter med dokumentaren Anvil! The Story of Anvil, og her er mange gode Spinal Tap-øyeblikk. I tillegg er det historien om et fantastisk band og et bortkastet talent. Anbefales. jl 32 cinemateket 5 2012
musikkfilmer vinylmania Vinylmania: When Life Runs at 33 Revolutions Per Minute Italia 2012, Regi: Paolo Campana Engelsk, fransk og tsjekkisk tale, engelsk tekst BluRay, farger, 1t 15min SØN 2. SEPT KL. 21.00, TIR 4. SEPT KL. 21.00, TOR 6. SEPT KL. 21.00 the Punk SYNDROME Kovasikajuttu Finland/Norge 2012 Regi: Jukka Kärkkäinen & Jani-Petteri Passi Med: Pertti Kurikka, Kari Aalto, Sami Helle, Toni Välitalo Finsk tale, norsk tekst, DCP, farger, 1t 25min LØR 22. SEPT KL. 17.00 med besøk av Pertti Kurikan Nimipäivät Punken er slett ikke død. Den lever i beste velgående, midt i huttaheiti i Finland. Der har nemlig bandet Pertti Kurikan Nimipäivät, oppkalt etter gitarspiller Pertti, etablert seg. De regner seg som landets beste rockeband, selv uten å ha gitt ut en eneste plate. Men det nærmer seg faktisk utgivelse og det nærmer seg turné, og det blir lange dager i studio og øvingslokalet. Det kan gå på humøret løs. I The Punk Syndrome blir vi vitne til klassiske bandstridigheter, slik vi kjenner dem fra andre banddokumentarer. Samtidig får du her ta del i en del problemstillinger som du neppe har sett i en musikkdokumentar før. For bandmedlemmene i Pertti Kurikan Nimipäivät er utviklingshemmede og det gjør at livene deres til tider er nokså annerledes enn andre rockestjerners. Og det gjør faktisk musikken deres bedre. Opprøret er ekte, musikken inderlig! Sangeren Kari bruker musikken til å uttrykke følelsene sine. Han hater pedikyr, men som den kunstneren han er, lykkes han i overføre sin ekstremt dype frustrasjon over å måtte stelle tåneglene sine, til en ektefølt og drivende intens låt. Gitarspiller Pertti er adskillig mer introvert og sårbar, han er den som pleier å si unnskyld dersom bandet spiller feil. Toni derimot trakterer trommer med jevnt godt humør, mens Sami på bass lar sitt politiske engasjement få like stor plass i hjerte og sinn som musikken. I løpet av filmen får vi bli med bandet på øving, hjem der de bor, vi blir med på konserter og en heftig konsertturné. «Denne filmen forteller om bandet vårt, der en «tilbakestående» synger og tre andre «tilbakestående» spiller punk. Du burde se filmen, og tenke over om du burde mislike utviklingshemmede, eller om du burde elske og respektere dem», lyder sanger Karis sterke oppfordring. Pertti Kurikan Nimipäivät er på Norgesturné i september og kommer derfor til Cinemateket og visningen den 22. september! Vi gleder oss. hj Hele ti år har Paolo Campana brukt på denne kjærlighetserklæringen til vinylen. Til alle aspektene ved den; lukten, formen, størrelsen og lyden, samt alle de kulturelle og kunstneriske referansene som ligger i formatet. Vi møter forhandlere, samlere, DJs, coverdesignere, arkivarer, artister og kunstnere fra hele verden, besøker verdens største platepresseri, vinylmuseum med mere. Vinylmania er helt klart mer drivstoff til alle oss samlere, men også en nøkkel til å forstå hva som driver oss. krj Rockabilly 514 Canada 2008 Regi: Patricia Chica & Mike Wafer Med: Bloodshot Bill, Nathalie Lavergne, Wanda Jackson Engelsk tale, utekstet, Digital kopi, farger/sort-hvit, 1t 26min FRE 31. AUG KL. 19.00 (DOuble bill), TIR 25. SEPT KL. 18.30, FRE 28. SEPT KL. 18.30 Rockabilly 514 gir et unikt innblikk i det levende rockabillymiljøet i Montreal, Canada, og er en varm og respektfull film om å leve ut drømmene sine! Regissørene Patricia Chica og Mike Wafer brukte flere år på å følge miljøet gjennom moro, motgang, hverdag og fest. Vi treffer også en rekke nøkkelpersoner, slik som Nathalie Lavergne som driver Red Hot and Blue rockabilly festival, samt legender som Wanda Jackson og Joe Clay. hj cinemateket 5 2012 33
Ekspedisjonsfilmen Hva skiller en ekspedisjonsfilm fra en helt ordinær reisefilm eller en aktualitetsfilm? Store norske leksikon definerer en ekspedisjon slik: «Reise som krever større utrustning for et bestemt formål (f.eks. vitenskapelig eller militært).» Filmatiske reisebrev og turistfilmer var en populær del av de tidlige programmene på norske kinoer levende bilder av steder man ellers bare hadde hørt om var en naturlig del av kinoens magi. Titler som Norge en skildring i 6 akter, Med Stavangefjord til Nordkap og Hallo! Amerika! vitner om flere bruksområder, både som Norgesreklame i utlandet og til hjemlige drømmeformål. Se verden eller eksotiske deler av eget land for bare 25 øre (10 øre for barn)! Allerede i 1912 satte Halfdan Nobel Roede sammen en treakters kinofilm av en ballongferd fra Bislet til Solør. Denne er i dag dessverre tapt, men hadde han hatt et vitenskapelig formål med ferden i stedet for å lage drama, ville dette ha vært en av våre første ekspedisjonsfilmer. Denne æren må nok gå til Roald Amundsen for sine opptak fra Sydpolsekspedisjonen i 1911. Disse bildene fikk i 2005 status som av spesielt stor betydning for menneskeheten som helhet og havnet på UNESCOs liste «Memory of the World», i selskap med kun noen få andre filmtitler. En annen som var tidlig ute var forskeren Carl Lumholtz med sin In Borneo, the Land of the Headhunters. Tatt opp under ekstreme forhold i jungelen på Borneo i årene 1915-17, tapt og gjenfunnet i 1993, men ikke sensurert for kinovisning i Norge.Hvor mye den ble vist etter en sannsynlig ferdigstillelse i 1920 er ennå uklart. Mest sannsynlig ble denne, som så mange andre tilsvarende filmer, vist som en del av filmskaperens foredragsturneer. En fin måte å skaffe finansiering til sin neste ekspedisjon, både gjennom direkte billettinntekter og ved å tiltrekke seg sponsorer. Gjennom 20-tallet fikk vi så en rekke helaftens 34 cinemateket 5 2012
ekspedisjonsfilmer. De fleste med tema i fra polområdene som var i en rivende utvikling på grunn av hval- og selfangsten. Kommersielle interesser finansierte mange av ekspedisjonene og de fleste brakte med seg levende bilder tilbake. Ikke bare for å skaffe ekstra inntekter, men også fordi dette var en fin måte å dokumentere hva man faktisk hadde utrettet. Amundsen, som i stor grad selv hadde filmet de sparsommelige bildene fra Sydpolsekspedisjonen, hadde lært sin lekse og gjorde langt mer ut av sine senere ekspedisjoner. Dette resulterte i filmer som Med Roald Amundsens Nordpolsekspedition til første vinterkvarter (1923), Med Maud over Polhavet (1926), Roald Amundsen Ellsworths flyveekspedisjon 1925 og Luftskibet «Norge»s flugt over polhavet. Faktisk så dreier så å si alle kjente ekspedisjonsfilmer fra før 1940 seg om polare strøk, fra Hoel Staxruds Spitsbergenekspedisjon i 1914, til Lars Christensens ekspedisjon til Antarctic 1936/37. Noe som vitner om hvor de norske forskere reiste i denne perioden, om hva som lot seg finansiere og hva som ble ansett for viktig nok til at man brakte med seg filmkamera. Et av de få unntakene var Ottar Gladtvedts film Blant Sydamerikas Urskogsindianere (1922), hvor han hadde fulgt Dr. Gustav Bolinders ekspedisjon til Columbia og Venezuela. Denne fant også veien utenfor Norges grenser, med visninger både i Stockholm og Paris. Lumholtz film er allerede nevnt, og et siste unntak er Helge Ingstads film i fra sin ekspedisjon til Sierra Madre i Mexico på jakt etter en tapt Apache-stamme (1937). Ellers finner vi en rekke filmer fra polare strøk, foruten Arktis og Antarktis har vi filmer fra Grønland, Svalbard, Novaja Semlja, Alaska, Canada og Eirik Raudes Land (også Grønland). Politiske konsekvenser fikk også disse filmene gjennom økt bevissthet rundt Norges krav på Svalbard og Dronning Mauds Land. De fungerte også som beviser på at vi oppfylte internasjonale betingelser for kravene ved utstrakt forskning og tilstedeværelse i disse områdene. Etter krigen fikk vi et oppsving i dokumentarfilmproduksjonen i Norge. Noe av dette kan nok tilskrives luksusskatten, som var en ekstra skatt på 25% av billettinntektene (40% for utenlandsk film). Dette var en sikker inntektskilde for staten helt i fra 1920, og i 1950 ble også satsen for norske filmer økt til 40% etter undertegnelsen av GATTavtalen. Dokumentarfilmen var unntatt denne skatten, og dette gjorde det attraktivt å satse på denne typen produksjoner og for kinoene å sette dem opp. Sammen med den eventyrlige kino-suksessen til Kon- Tiki i 1950 gjorde dette at 50-tallet ble en ny gullalder for ekspedisjonsfilmen. Nå var det ikke lengre de polare regioner som dominerer, men alle typer eksotiske himmelstrøk. I tillegg til Kon-Tiki kom også Per Høst med sin første kinofilm i 1950 Gjensyn med jungelfolket. Tidligere hadde denne anerkjente naturforskeren og fotografen gjort kortere filmer som Fra den arktiske dyrelivs eventyrverden (1937), og som så mange andre hadde han reist rundt med 16mm-versjoner av sine filmer og holdt personlige foredrag, men nå skulle filmen få stå på egne ben. Senere fant Høst og Heyerdahl sammen, noe som resulterte i filmene Galapagos (1955) og Ecuador (1954, uten Heyerdahl, men fra samme ekspedisjon). At det ikke bare er å ta med seg kamera og filme eksotiske steder/mennesker viser Arne Hverven med sin Safariland: Blant negre og ville dyr i Øst-Afrika (1952). Kombinasjonen av tilfeldig valgte filmobjekter og en fordomsfull fortellerstemme sier langt mer om personen og tiden filmen er laget i, enn det man forsøker å lage film om. Nettopp kunnskapsnivået og den ærlige søken etter ny viten er det som kjennetegner de aller beste ekspedisjonsfilmene. Amundsens fragmenterte bilder fra Sørpolsekspedisjonen og Heyerdahls kornete opptak fra Kon- Tiki blir viktige i sin historiske kontekst, mens Lumholtz demonstrerer viktigheten av respekt og genuin interesse for den kultur han oppsøker. Hverven derimot søker sensasjon og underholdning, ikke forståelse eller viten, og blir selve bildet på europeisk etnosentrisme. Med fjernsynets inntog ser det ut til at gullalderen for ekspedisjonsfilm er over, i alle fall på kino. Heyerdahls Aku-Aku fra 1960 fikk ingen oppfølger før samme mann lanserte filmen Ra i 1972, fra de to ekspedisjonene hvor papyrusbåtens sjøegenskaper skulle bevises. På 70- og 80-tallet var dokumentaristenes fokus på hjemlige problemer, olje- og kraftutbygging, mens TV fikk ta seg av de fjernere strøk. Ikke engang Tigris-ekspedisjonen i 1979 førte til noe annet enn en fjernsynsdokumentar. Først i 1991 vendte forskeren tilbake kinolerretet med Kikki Engelbrektsons Mange flagg ingen grenser. Vi er nå tilbake på Dronning Mauds land og ser hvordan dokumentaristene har endret fokus. Fra å være opptatt av ekspedisjonens formål ser vi nå en mye større vektlegging på enkeltmennesket og deres interne relasjoner. De store ekspedisjonenes tid er over, verden er kommet mye nærmere, både gjennom fjernsynet, internett og våre nye naboer. Det store paradokset er at alle som drar på tur nå har med seg sitt eget kamera og kan filme så mye de måtte ønske men å finne et publikum for disse filmen er blitt mye vanskeligere Kjell R. Jenssen NY UTSTILLING I FILMENS HUS Kon-Tiki og den norske ekspedisjonsfilmen Den 30. august åpner Norsk filminstitutt en utstilling om den norske ekspedisjonsfilmen. Disse filmene utgjør en sentral del av norsk filmhistorie og strekker seg fra Roald Amundsens sydpolfilm fra 1911 og fram til årets bredt anlagt spillefilm om Kon-Tiki-ferden. Til åpningen den 30. august holder professor i filmvitenskap Gunnar Iversen en innledning til visningen av filmen Galapagos. cinemateket 5 2012 35
ekspedisjonsfilmer In Borneo, the Land of Headhunters Norge 1920, Regi: Carl Lumholtz Stum, engelske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 48min FRE 7. SEPT KL. 16.00 med introduksjon I perioden 1913-17 reiste etnografen Carl Lumholtz rundt på Borneo og samlet informasjon om lokale folkeslag. Funnene dokumenterte han også på film, et svært vanskelig arbeid på grunn av den høye luftfuktigheten som utfordret filmens kjemikalier. I dag finnes 48 minutter av de opprinnelige opptakene. Man antar at filmen ble ferdigstilt i 1920, men har ikke vært vist i Norge siden. Visningen introduseres av Alison Griffiths fra City University of New York, i forbindelse med Nasjonalbibliotekets konferanse «Fra Grønland til Galapagos norske ekspedisjonsfilmer». mfl Aku-Aku Påskeøyas hemmeligheter Norge 1960, Regi: Olle Nordemar & Thor Heyerdahl Norsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 27min SØN 2. SEPT KL. 19.00, SØN 9. SEPT KL. 20.30 I 1955 reiste Heyerdahl ut på det som skulle bli kjent som «the Norwegian Archaeological Expedition to Easter Island and the East Pacific». Tråleren M/S Bjelland fraktet ekspedisjonens medlemmer rundt i den østlige delen av Stillehavet i ni måneder, med besøk og undersøkelser på mange øyer i regionen. Men hovedformålet og det meste av tiden ble tilbrakt på den mystiske og avsidesliggende Påskeøya. Her foretok man utgravninger, forsøkte å reise noen av de falne steinstatuene, undersøkte befolkningens kultur og historie. Alt for å finne ut hvor dette folket kom i fra. Var det fra Sør-Amerika på balsaflåter som Heyerdahl hadde bevist muligheten av, eller var det fra vest i polynesierens havgående kano? krj Mot ukjent land Norge 1930 Foto: Hjalmar Riiser-Larsen Med: Finn Lützow-Holm, Hjalmar Riiser-Larsen Stum, norske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 17min TOR 20. SEPT KL. 18.30 I årene 1927-1931 var hvalfangerskuta Norvegia på fire ekspedisjoner til Antarktis. Oppdraget var dels kommersielt, å finne og kartlegge nye forekomster av hval, samt vitenskapelig, gjennom utforskning av nytt land, samt oseanografiske og meteorologiske undersøkelser. I filmen følger vi den tredje ekspedisjonen i årene 1929-30. For første gang hadde man med seg fly på en sydpolekspedisjon, noe som gjorde det mulig å plante det norske flagget på Enderby Land. Dette var en vesentlig forutsetning for at man i 1939 kunne annektere området, nå kjent som Dronning Mauds land. krj Tirich Mir til topps Norge 1952, Regi: Rasmus Breistein Med: Henry Berg, Hans Chr. Bugge, Finn Jørstad, Per Kvernberg, Fridtjov Vogt Lorentzen, Arne Næss, Per Vendelbo Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 26min ONS 5. SEPT KL. 18.30 I 1950 la Arne Næss med team ut på en ekspedisjon til Tirich Mir i Hindukush-fjellene. 7769 meter høy er denne toppen. Den norske filmveteranen Rasmus Breistein og fotograf Arild Nybakken ble invitert med for å dokumentere turen. Ettersom de ikke var sikre på om de selv ville ble med helt til topps, tok de også med seg et mindre kamera som et av ekspedisjonsmedlemmene, Henry Berg, ble opplært i å bruke. Danske Ekstrabladet skrev begeistret: Disse billeder havde aldrig kunnet blive fæstnet til filmstrimlen, hvis ikke en lille, mager skræder havde haft kraft til at følge med de siste 1000 meter bærende kameraet, hvori hvert gram vejede til som et pund. En dramatisk, vakker og fascinerende dokumentar, som det er vel verdt å oppdage! hj 36 cinemateket 5 2012
ekspedisjonsfilmer MED MAUD OVER POLHAVET Norge 1926, Regi: Odd Dahl Med: Harald Ulrik Sverdrup, Oscar Wisting, Gennadij Olonkin, Kakot Stum, Norske mellomtekster, DCP, sort-hvit/tintet, 1t 16min Safariland blant negre og ville dyr i Øst-Afrika Norge 1952, Regi: Arne Hverven Med: Reidar Lunde Norsk tale, uten tekster, DigiBeta, farger, 1t 09min FRE 31. AUG KL. 19.00, TIR 4. SEPT KL. 18.30 Som en kuriositet og et skrekkens eksempel på hvordan det kan gå når man reiser uten tilstrekkelige kunnskaper, tar vi med Arne Hvervens Safariland - Blant negre og ville dyr i Øst-Afrika. Her ønsker man å informere, men forfaller til rent sensasjonsjag, hvor observantens egne fordommer når det gjelder kvinner, andre kulturer og troen på egen fortreffelighet skinner med all tydelighet igjennom. En mye brukt bortforklaring er at dette bare speilet tidens holdninger, men sammenlignet med tilsvarende ekspedisjonsfilmer ser man at denne unnskyldningen slett ikke holder. krj SØN 30. SEPT KL. 19.00 Med polarskuta Maud ville Amundsen gjenta Nansens vågale forsøk på å drive over Nordpolpunktet ved å fryse skuta inn i isen. Ekspedisjonen kom til å vare i åtte år (1918-1925), og resulterte i to helaftens dokumentarfilmer, Med Roald Amundsens Nordpolsekspedition til første vinterkvarter (1923) og denne. Bildene er tatt av flyger og fotograf Odd Dahl. Her er mange unike bilder fra ekspedisjonen, hvor særlig de dramatiske bildene hvor skruisen truer skipet fortsatt gjør inntrykk. krj Gjensyn med jungelfolket Norge 1950 Regi: Per Høst Norsk tale, utekstet, DigiBeta, farger, 1t 23min FRE 21. SEPT KL. 18.30 Per Høst var en av våre store dokumentarfilm-pionerer. Gjennombruddet kom med fargefilmen Gjensyn med jungelfolket, hvor hovedparten av materialet stammer fra den tredje av hans ekspedisjoner til det indre av Panama og Columbia. Her møter Høst den fryktede Choko-stammen og gir oss noen unike bilder av stammens indre liv. En flom ødela det meste av filmopptakene fra den andre ekspedisjonen at Høst dro inn en tredje gang for å få tatt disse bildene, vitner om hvor viktig han syntes det var å få dokumentert stammens levesett, før sivilisasjonen innhentet også dem. krj Kon-tiki Norge 1950, Regi: Thor Heyerdahl og Olle Nordemar Med: Thor Heyerdahl og ekspedisjonens medlemmer Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 15min TOR 6. SEPT KL. 18.00, ONS 12. SEPT KL. 18.30 Denne Oscar-vinnende dokumentarfilmen følger Kon-tikis eventyrlige ferd på ni balsastokker tvers over Stillehavet, fra Peru til den polynesiske øygruppen. Opptakene ble gjort med tanke på å kunne bevise Heyerdahls eksperiment og hadde et amatøraktig preg som gjorde at filmen fremsto som noe nytt og mer autentisk enn øvrige dokumentarfilmer. André Bazin mente at filmen var den «vakreste av alle filmer selv om den ikke er en film i det hele tatt». Fremdeles en fascinerende og spennende filmopplevelse, krydret med et stenk av underfundig humor. red. Galapagos Norge 1955, Regi: Per Høst & Thor Heyerdahl Med: Thor Heyerdahl, Arne Skjølsvold, Erik Reed Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 18min TOR 30. AUG KL. 18.00 med INNLEDNING VED GUNNAR IVERSEN, SØN 9. SEPT KL. 16.00 I kjølvannet av Kon-Tiki-ekspedisjonen ønsket Heyerdahl å styrke teorien om de søramerikanske indianernes kolonisering av de østlige stillehavsøyene. Galapagos-øyene ligger svært isolert til, 1000 km fra kysten av Ecuador. Øyene var ubebodde da de ble oppdaget av biskop Fray Tomás de Berlanga i 1535, men spor av tidligere bosetninger gjorde Heyerdahl interessert. Med på ekspedisjonen hadde Heyerdahl naturfotografen og regissøren Per Høst, som sørget for noen helt fantastiske bilder fra disse spesielle øyene krj cinemateket 5 2012 37
Menneskets tragedie Ungarsk litteratur, folkeopera og mytologi på tegnebrettet et seminar om tegneren og regissøren Marcell Jankovics. Program fredag 21. september: Kl. 16.00: Ungarns ambassadør Géza Jeszenszky snakker om tegnefilmkunstneren Marcell Jankovics. visning av et utvalg av Jankovics kortfilmer Kl. 16.40: Wolfgang Plagge introduserer folkeoperafilmen János Háry. Kl. 18.00: Mottakelse Kl. 18.30: Helge Rønning introduserer Menneskets tragedie (2011, 160min). Fredag 21. september har vi i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, Ungarns ambassade og Norsk- Ungarsk Forening gleden av å invitere til et halvdagsseminar dedikert til den særdeles anerkjente og prisbelønte ungarske animatøren Marcell Jankovics. Seminaret blir tredelt, og vil består av en samling av kortere animasjonfilmer, en seksjon hvor Wolfgang Plagge presenterer folkeoperafilmen János Háry, og til slutt vil professor Helge Rønning introdusere storfilmen Menneskets tragedie (2011). Jankovics vil selv være til stede på seminaret. Marcell Jankovics er en av de store innen ungarsk animasjon. Han har mottatt en lang rekke priser for sitt arbeid, inkludert en Oscarnominasjon for Sisyphus (1974) og Gullpalmen i Cannes for kortfilmen Fight (1977). Kronen på verket er den animerte versjonen av det ungarske nasjonaleposet «Menneskets tragedie», som kom i fjor. MENNESKETS TRAGEDIE Az ember tragédiája Ungarn 2011, Regi: Marcell Jankovics, Animasjon Ungarsk tale, engelsk tekst, DVD, farger, 2t 40min Marcell Jankovics storverk fra 2011 er en filmatisering av Imre Madáchs litterære klassiker ved samme navn fra 1861. Litteraturprofessor Helge Rønning, som introduserer filmen, påpeker at «Menneskets tragedie» har omtrent tilsvarende betydning for ungarsk kultur som «Peer Gynt» har for den norske. «Det er blitt tolket i mange retninger, og det er blitt lagt vekt på at dramaet har forbindelseslinjer til andre store verk i verdenslitteraturen. Av disse er det særlig John Miltons store epos «Paradise Lost» og «Paradise Regained» som renner en i hu.» KORTFILMER AV MARCELL JANKOVICS Hídavatás Inauguration (4,5 min, av filmnovellen til István Bélai, 1969) Mélyvíz Deep Water, S. O. S. (1,5 min, 1970. Svart-hvitt) Mással beszélnek - Lines Engaged (3 min, 1971) Az élet vize The Water of Life (3 min, etter en novelle av Endre Bojtár, 1971) Sisyphus (2 min, 1974) Add tovább, szamár a végállomás! Dirt (2 min, 1974) Küzdők Fight (3 min, 1977) Prometheus (2 min, 1992) Et utvalg av høydepunkter fra Jankovics karriere, inkludert den Oscarnominerte Sisyphus (1974) og Gullpalmevinneren Fight (1977). Her får vi se ulike animasjonsteknikker, som varianter av den typiske, tradisjonelle tegnefilmen, tusjtegninger, pastell, objektanimasjon med mer. En rein parade av fantastisk animasjon i ulike uttrykk. JÁNOS HÁRY Ungarn 1983, Regi: Zsolt Richly Animasjon: Marcell Jankovics Operafilm, animasjon DVD, farger, 60min Wolfgang Plagge introduserer folkeoperaen «János Háry» av Zoltan Kodály, som ble animert av Marcell Jankovics i 1983. «I sin virksomhet som kunstner klarte Kodály på forunderlig vis å forene alle sider ved sitt mangesidige talent, og særlig i sine vokalkomposisjoner nådde han et stort internasjonalt publikum. Han hadde en visjon om en egen ungarsk folkeopera-stil etter modell fra det østerrikske Singspiel, og her landet han en megasuksess med operaen «János Háry», en fornøyelig og ikke så rent lite satirisk historie om en ungarsk militærveteran.» Wolfgang Plagge cinemateket 5 2012 39
Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic: the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator 40 cinemateket 5 2012
The Dream That Kicks: John Smith Early Short Films SØN 26. AUG KL. 18.30 One of England s finest avant-garde filmmakers Smith specializes in a subversive narrative humour. His films are often located among the people and places in his east London neighbourhood where he mixes together a dry comedy with poetic documentary and formal ingenuity. Nothing is quite what it seems in a John Smith film, but he always lets you in on the joke. His films are always smart, funny, and often astonishingly beautiful. We present a fantastic selection of his early work all made on 16mm and recently transferred to digital. Associations, 1975, 7min A film game in which words are replaced by pictures. Associations sets language against itself. Images and words work together and against each other to destroy and create meaning. The text is so dense (contemporary linguistic theory) and the combination of visual puns so extensive that a simple, unique reading of the film is impossible. The Girl Chewing Gum, 1976, 12min Smith takes the piss out of mainstream auteurist ego, but provides proof of the underground ethos: In a twelve-minute take of an ordinary busy street, a voice-over seems to direct the random events that unfold there. It quickly becomes evident that the scene is not responding to the voice, but vice-versa. The Black Tower, 1985-1987, 24min Hilarious and menacing: we enter the world of a man haunted by a tower which, he believes, is following him around London. The narrative voice-over takes us from unease to breakdown to mysterious death. The Dream That Kicks: L Ange The Angel Frankrike 1982 Regi: Patrick Bokanowski 35mm, farger/sort-hvit, 1t 10min SØN 23. SEPT KL. 18.30 Patrick Bokanowski, French filmmaker and artist born in 1943, is an unclassifiable alchemist of celluloid, author of some of the most fantastic visions in French cinema. He developed a manner of treating filmic material that crosses all the boundaries of film genre. His work lies on the edge between optical and plastic art, in a gap of constant reinvention. Bokanowski s experiments attempt to open the art of film up to other possibilities of expression, testifying to a purely mental vision, unconcerned with film s conventional representations, affecting and metamorphosing reality, and thereby offering to the viewer of his films new adventures in perception. L ange (The Angel) is surely Bokanowski s magnum opus, his masterpiece. A prolonged, dense and visually visceral experience of the kind that is rare in cinema today. This mesmerising film creates a labyrinthine, Kafka-esque halfworld of chambers and baroque, macabre characters, all connected by a central staircase. Its strangeness is quite unique; a combination of experimental cinema, photography, animation and painting. Visually stunning magisterial images seething in the amber of transcendent soundscapes. L ange creates a world that is visually quite distinct from what we consider reality, while providing a wide range of implicit references to it. Through many optical and poetic devices, repetitions and mysterious actions, he explores levels of reality that lie beneath and beyond the conventional surfaces of things. This film should be seen by all magicians, witches, psychic explorers and occultists, book your tickets now! gp OM, 1986, 4min A film about haircuts, clothes and metamorphosis. We are taken on a journey from one concrete stereotype to its diametric opposite. Slow Glass, 1988-1991, 40min Slow Glass spins immaculately shot puns and paradoxes that play on reflection and speculation words that refer both to acts of seeing and of mind. Glass is the key, as a narrator s running commentary sketches the glassmaker s art, splicing a history lesson with a quasiautobiography. gp cinemateket 5 2012 41
NORDISK FILMHELG 29. 30. september 2012 Filmens Hus I anledning utdelingen av Nordisk råds filmpris arrangerer Norsk filminstitutt Nordisk filmhelg med visning av alle de nominerte filmene på Filmens Hus. Oppdatert info på www.cinemateket.no / www.nfi.no 42
Cinemateket Ung er Cinematekets nye satsing på ungdom mellom 15 og 19 år. Cinemateket Ung består av en egen redaksjon som plukker ut filmer som blir vist hver søndag kl. 16.00. I tillegg kommer de med anbefalinger av filmer i Cinematekets ordinære program. Dette høstsemesteret har Cinemateket Ung plukket ut et knippe filmer fra regissører som på hver sin måte gir ungdom et flott første møte med film. 19. og 26. august vises Roy Andersons spillefilmdebut En kärlekshistoria fra 1970. Filmen skildrer møtet og kjærligheten mellom ungdommene Annika og Pär, og hvordan de forholder seg til de voksne i det svenske sosialdemokratiet. 2. og 9. september dukker plutselig Travis (Harry Dean Stanton) opp i Mojaveørkenen. Han husker ikke sitt eget navn eller forhistorie. Wim Wenders Paris, Texas fra 1984 handler om Travis forsøk på å finne tilbake til sønnen og kona han har vært på flukt fra i fire år. 23. september og 30. september slippes Quentin Tarantino til med sin stilsikre hyllest til sjangerfilm og filmhistorie Pulp Fiction. program 19.08.2012 En kärlekshistoria 26.08.2012 En kärlekshistoria 02.09.2012 Paris, Texas 09.09.2012 Paris, Texas 16.09.2012 SKEIVE FILMER 23.09.2012 Pulp Fiction 30.09.2012 Pulp Fiction Cinemateket UNG er på Facebook. cinematek FOR SMÅ FILMELSKERE! Stikkordet for høstens morsomste opplevelse på Barnas Cinematek er «Filmdetektiv». Helga 8. og 9. september vil Cinematekets faste stumfilmpianist Kjetil Schjander-Larsen lydlegge Buster Keatons klassiske Sherlock Jr. Etterpå får barna selv mulighet til å løse et filmmysterium i Filmmuseets mørke kroker. I samarbeid med Oslo bokfestival viser vi Jørgen + Anne = Sant. 15. september kommer Vigdis Hjort på besøk for å prate om forelskelse før filmen. Sjekk nettsidene og abonner på nyhetsbrevet for info om visningene i august og september. cinemateket 5 2012 43
Kjetil Schjander-Larsen Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d Arc, Nosferatu og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Larsen. STUMFILMKONSERTEN: den siste mann der letzte mann, Tyskland 1924, Regi: F. W. Murnau Med: Emil Jannings, Maly Delschaft, Max Hiller, Emilie Kurz Stum, norske mellomtekster, 35mm, sort-hvit, 1t 38min SØN 9. SEPT KL. 18.30 Portieren på Hotel Atlantic er, takket være sin prangende uniform, deltaker i det kostelige Hinterhof-miljøet. Helt til hotelldirektøren en dag finner ut at han er for gammel for sin jobb, og degraderer ham til toalettvakt. Hele hans tilværelse faller i grus; han mister uniformen og med den statusen han tidligere nøt godt av. Han blir dypt såret, og våger ikke å fortelle det til familien. Når datteren så skal gifte seg, stiller han opp i sin gamle uniform. Men svindelen oppdages, og han blir møtt med hån og forakt. En dag snur imidlertid lykken; en rik amerikaner dør i hans armer, og den gamle portieren, nå sterkt bemidlet fordi han var «den siste mannen» som tjente amerikaneren, inntar selv rollen som rik hotellgjest. Murnau hadde med Nosferatu (1922) demonstrert en nesten uovertruffen teknisk virtuositet, og i Den siste mann introduserte han «det frigjorte kamera» et kamera i bevegelse brukt bl.a. for å fremstille subjektivitet og point-of-view. Mest kjent er kanskje full mann-scenen hvor kameraet representerer den berusede personens fordreide synsinntrykk. Her hadde fotograf Karl Freund kamera bundet fast til magen mens han sjanglet rundt på settet. Murnau samarbeidet her med manusforfatter Carl Mayer, som hadde blitt kreditert for sin evne til å skildre småborgerskapets luner. Og dette uten overdreven bruk av tekstplakater (i Den siste mann er der kun én). I stedet ble alt fortalt i bilder, gjennom nevnte kamerabruk og ikke minst Emil Jannings eminente pantomimekunst. Samarbeidet mellom Murnau og Mayer resulterte i en høyst original film som uttryker langt mer enn den relativt enkle historien som er utgangspunktet. jl cinemateket 5 2012 45
torsdagsfilmen Hver torsdag kl. 18.00 viser alle de sju norske cinematekene (i henholdsvis Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø) den samme filmen. Dette kan være en av de store klassikerne eller en mindre kjent film fra filmhistorien, som også dagens publikum fortjener å få se på det store lerretet på kino og ikke bare på dvd. Vi presenterer også nyere film som vi mener er verdifull, men som ingen har satt opp på ordinær kino i Norge. Torsdagsfilmen er navnet på samarbeidet mellom cinematekene om digitale visninger. Samkjøringen startet i 2008 og var resultatet av et prosjekt som hadde til hensikt å gjøre også klassisk årgangsfilm tilgjengelig i det nye digitale formatet og på flere steder enn i de aller største byene. Alle visningene er i 2k eller 4k, som er mål på bildeoppløsning, og som nå er standard for all digital visning av film på kino. I august og september viser vi i alt fem torsdagsfilmer, hvorav alle utenom Aske og diamanter inngår i ulike serier i perioden og derfor blir omtalt andre steder i katalogen: Raging Bull (se side 7), Funny Face (se side 7), Kon-tiki (se side 37) og Nashville (se side 20). torsdagsfilmen Aske og diamanter Popióly diament Polen 1958, Regi: Andrzej Wajda Med: Zbigniew Cybulski, Ewa Krzyzanowska, Adam Pawlikowski Polsk tale, engelsk tekst, DCP, svor-hvit, 1t 46min TOR 13. SEPT KL. 18.00, TOR 20. SEPT KL. 20.30, SØN 23. SEPT KL. 16.00 Aske og diamanter var Andrzej Wajdas gjennombruddsfilm i vesten, og var med og skapte den polske filmbølgen i tøværet etter Stalins død. Dette er en formfullendt film der hovedpersonen Maciek spilles av Polens «James Dean», Zbigniew Cybulski. Mai 1945. Tyskerne er i ferd med å kapitulere i Polen, interne kamper blant motstandsfolk er i gang, og partisanen Macieks oppdrag om å drepe en kommunistisk leder mislykkes i første omgang og tilfeldige arbeidere dør i stedet. I møtet med barpiken Christina oppstår muligheten for et annet liv enn krig og drap. Wajda sier selv: «Til tonene av tango og blues leter filmens helt, Maciek, etter et svar på hvordan han skal leve videre, hvordan han skal legge fortiden bak seg og befri seg fra soldatens evige dilemma. Skal han ta ordrer eller tenke selv?» Filmen er et eksistensialistisk drama som også henter inspirasjon fra den amerikanske beat-generasjonens frihetstrang, satt inn i en genuint polsk setting. Hamlet og James Dean, den tvilende, desillusjonerte opprørske unge mann er aldri skildret bedre på film enn i dette formsikre mesterverket. Behandlingen av lys og skygge er suveren, i et fotoarbeid som overgår det meste, og gjør dette til en av femtitallets store filmer. ej cinemateket 5 2012 47
RETTFERDIGHET FOR SALG FILMVISNING OG DEBATT Justice for Sale Nederland/Kongo 2011 Regi: Femke van Velzen & Ilse van Velzen Fransk tale, engelsk tekst, HD Cam, farger, 1t 24min ONS 5. SEPT KL. 19.00 Filmen følger menneskerettsadvokaten Claudine i hennes kamp mot urettferdighet og straffeunnlatelse i Kongo. Claudine undersøker Masamba-saken, der en soldat som er mistenkt for voldtekt, oppdager at saken hans har vært styrt av korrupsjon. Han ble fengslet uten at det forelå konkrete bevis. I Claudines forsøk på å sikre rettferd avslører hun et system der lovens grunnprinsipper er så godt som ignorert. Ilse og Femke van Velzen er internasjonalt anerkjent for sine filmer. De arbeidet seks år i Kongo med filmen Fighting the Silence, om konsekvensene av seksualisert vold, samt Weapon of War, om opprørere og militære som innrømmer voldtekt. I 2010 mottok Weapon of War Nederlands filmpris den gyldne kalven. Denne visningen er et samarbeidsprosjekt med NOREF og Oslo Dokumentar Kino. Konfrontert med utbredt seksuell vold og et rettssystem som fungerer dårlig, har frivillige organisasjoner i Kongo fått rikelig med midler for å sette opp mobile domstoler som dømmer antatte gjerningsmenn. Hvor effektiv er den finansielle støtten som det kongolesiske rettssystemet får fra ikkestatlige organisasjoner og det internasjonale samfunnet? Blir rettssystemet fremmet, eller skaper denne støtten et rettssystem til salgs? Og hvis det er tilfellet, hvem betaler prisen? Dette vil være tema for diskusjonen på Cinemateket den 5. september kl. 19.00, etter visningen av dokumentaren Justice for Sale. Et panel bestående av norske eksperter på seksuell vold, representanter for ikke-statlige organisasjoner som jobber i Kongo, embetsmenn og produsentene av dokumentarfilmen, vil ta opp de vanskelige og motstridende spørsmålene som knytter seg til de utilsiktede og perverse bivirkningene av internasjonal bistand for å bekjempe seksuell vold i Kongo. Despite the seriousness and scale of sexual violence in the Democratic Republic of Congo, the ineffective and corrupt national justice system means that few get sentenced, and some of those are falsely charged. NGOs receive increased international funding for this issue, even if many operate with limited knowledge or experience of the judiciary. The documentary Justice for Sale follows the human rights lawyer Claudine in her struggle against injustice and widespread impunity in the Democratic Republic of Congo. Claudine investigates the case of Masamba, a soldier who was convicted of rape, and discovers that his trial was corrupt and unfair. He was jailed without any concrete evidence. In Claudine s journey to obtain justice, she uncovers a system where the basic principles of law are virtually ignored. Masamba s trial also raises questions about the financial support that the international community and NGOs offer to the Congolese judicial system. Is it creating a justice that s for sale? And if so, who pays the price?
aisthesis Aisthesis Film og filosofi TOR 27. SEPT KL. 18.00 (studenter får billett til medlemspris) Aisthesis er et nyoppstartet konsept med fokus på møtet mellom film og filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet Filosofisk supplement. Disse visningene vil akkompagneres av en filosofiforelesning som relateres til filmen. Forelesningene vil vektlegge filmens estetiske og intellektuelle dimensjoner, og se på hvordan film og filosofi kan belyse og berike hverandre gjensidig. Torsdag 27. september vil Hallvard J. Fossheim foredra til Michaelangelo Antonionis Feber. Fossheim har en doktorgrad i filosofi, og har publisert flere artikler om film og filosofi. Fossheim redigerte «Filmteori: En antologi (1999)», og er blant annet også medredaktør for bøkene «Ancient Conceptions of Happiness» og «The Philosophy of Computer Games» (begge under utgivelse). Feber (1962) fullfører på et vis en trilogi for Antonioni, etter L avventura og Natten. Feber er den dristigste av de tre. Den ytre handlingen starter med at Vittoria (Monica Vitti) avslutter et kjærlighetsforhold til en mann, og filmen ser ut til å ende med avslutningen på et annet forhold. Hver av de mellomliggende scenene sier noe om mellommenneskelige relasjoner, eller snarere fraværet av dem. Det som utspiller seg på det psykologiske nivået er i seg selv nok til å gjøre dette til en skjellsettende film. Men i Feber er det ikke bare en viss verden som vises, men verden som vises på en viss måte. Historien løser seg opp, karakterene tappes for klassisk rettlinjethet og kameraet glir henimot et blikk som ikke lenger behandler mennesker som privilegerte vesener. I denne siste bevegelsen ligger det fallitt og mørke, men det estetiske grepet åpner også for forbløffende skjønnhet. I foredraget utdypes forholdet mellom den psykologiske eller dramatiske dimensjonen i filmen og den estetiske dimensjonen. Hva særpreger den typen skjønnhet filmen kan representere? troll i eske SØN 5. AUG KL. 21.00, SØN 2. SEPT KL. 21.00, SØN 30. SEPT KL. 21.00 (MERK DATOEN!) Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, 2046, Brokeback Mountain, Capote, Lys i skumring, Sønner, Den frie vilje, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting Sarah Marshall, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline, Det hvite båndet, The Road, True Grit, Oslo, 31. august, Drive, Weekend, Moonrise Kingdom og mange, mange flere. cinemateket 5 2012 49