1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12
2 1) Innledning. Restaurering av vann og våtmarker har fått et økende fokus i de siste årene, da mange ønsker å bevare og helst øke det biologiske mangfoldet i ulike naturtyper i Norge. I Hedmark har en våtmarksgruppe arbeidet systematisk fra begynnelsen av 1990 tallet med ulike restaurerings og damprosjekter i kulturlandskapet (se http://dammer.no/prosjekter). Slike dammer øker artsmangfoldet hos mange dyregrupper, eks. amfibier og fugler. Fuglegrupper som ande og vadefugl og mange spurvefuglarter vil kunne bruke slike dammer i større grad som hekke og næringssøksområder. Flere andre spurvefuglarter vil også kunne dra stor nytte av slike dammer, spesielt som næringssøksområder pga. høy insektproduksjon. I Rogaland har det vært lite fokus på slike prosjekter med unntak av noen restaureringsprosjekter, eksempelvis restaurering av Øksnevadtjernet på Jæren (Folvik 1995). Under etableringen av Høg Jæren Energipark i 2011 og 2012 med 32 vindmøller ble det laget mindre dammer ved veianleggene mellom møllene der små/større bekker krysset veitraséene og fuktige myrområder. Ny vegetasjonen var i liten grad etablert i mange av dammene som ble undersøkt i 2012, se bildene i dette notatet. I løpet av våren og forsommeren 2013 har vegetasjonsutviklingen i dammene økt og dette har sannsynligvis hatt en positiv effekt på bruken av dammene for ulike fuglegrupper. I utkantområdet av vindparken mot øst ble det i løpet av 2012 også reetablert ett gammelt tjern, Helletjern i Time kommune med et vannspeil på ca. 20 da. om våren. Tjernet og myrområdene var tidligere planlagt å bli drenert og dyrket opp av grunneierne, men de stilte seg positivt til at tjernet ble demmet opp. Vannspeilet er relativt stor på våren, men minker utover sommeren i forhold til nedbørsmengden (se Figur 3 og 4). 2) Metodikk. Hensikten med tellingene i 2013 var å å få en oversikt over hvilke fuglearter som benyttet seg av biodammene, enten som hekke eller næringssøksområde, både vår og forsommer. Det ble det foretatt en systematisk taksering (telling) av alle fugler som ble sett/hørt i løpet av 5 min. (punkttaksering) ved alle dammene 22. juni i Høg Jæren Energipark. I tillegg ble også fortatt en rask gange rundt dammene for å skremme opp fugler som trykket. Det ble også registrert fuglearter ved biodammene 4. mai. Helletjernet ble også besøkt både 4. mai og 22. juni, hvor det ble foretatt en rask opptelling. Rune Hersvik fra Jæren Energi deltok på alle tellingene. Værforholdene var fine 22. juni, men sterkt vind og nedbør hemmet tellingene 4. mai. Side 2 av 12
3 3) Resultater A) dammene: tellingene i 2012 og 2013 på ca. 11 punkter (se Tabell 1 og Figur 3), viste at flere spurvefuglarter som heipiplerke og steinskvett, samt rødlistarten sanglerke benyttet områdene rundt biodammene til næringssøksområder. Sanglerke og sivspurv ble også observert syngende. Andre spurvefuglarter som bokfink, tornirisk, og brunsisik ble også registrert med næringssøk rundt dammene. Sannsynligvis hadde flere spurvefuglarter utfløyne unger i nærheten som de matet ved tellingene 22. juni. I tillegg ble flere krikkandhunner observert begge årene, sannsynligvis har de flydd av reir i nærheten av biodammene. Et stokkandkull på 8 unger hadde tilhold i biodam 8 (se Figurene 1 og 2). Vadefuglen rødstilk hekket ved en av biodammene (ca. 3 par). Andre vadefugler som enkeltbekkasin, vipe og sannsynligvis storspove benytter dammene som næringssøksområde regelmessig. Storspove og vipe hekker i myrområdene nær og i landbruksområdene, men trekker innover i Energiparken når ungene er klekket. Figur 1. dam 8. Vegetasjonsutviklingen er i godt gang 22. juni 2013. Side 3 av 12
4 Tabell 1. Tellinger av fugler i 5 min. ved hver biodam 22. juni i 2013 og 2012. Symboler: s=syngende hann, v=varslende, p=par. 2013 Hå kommune Time kommune dammer Mellom 1 1 Liten dam 2 3 4 5 6 7 8 ved vei M31 M2- S N ved ved ved ved M5 M4 M4 M10 M4 M9 M23 Punkt nr. ---- 58 59 61 63 64 65 66 68 69 ---- 1 Heipiplerke 5 4 5 1v 1v 1v 1v 1v 19 2 Steinskvett 1v 1v 1p 3 3 Sanglerke 1s 1s 2 4 Enkeltbekkasin 1 1 5 Krikkand 1 hunn 6 Stokkand 8* unger 1p 6 Bokfink 1s 1 7 Rødstilk 4 + 1p 3p 8 Vipe 1 1 9 Sivspurv 1s 1 * Ingen hunn sett! 1 hunn SUM 2 2012 Hå kommune Time kommune dammer Mellom. 1 1 Liten dam M2- S N ved ved ved M5 M4 M4 M10 M4 M9 Punkt nr. ---- 58 59 61 63 64 65 66 68 69 ---- 1 Heipiplerke 1 1 4 1 1 8 2 Steinskvett 1 1 1 1 4 3 Sanglerke 1 1 2 4 Enkeltbekkasin 1 1 5 Krikkand 3 1 4 6 Strandsnipe 1 1 7 Tornirisk 1 1 8 Bokfink 3 3 9 Brunsisik 1 1 10 Rødstilk 1 1 11 Vipe 1 1 2 3 4 5 6 7 8 ved vei M31 SUM Side 4 av 12
Figur 2. Stokkandunger i biodam 8 (4 av 8 unger) 22.6.2013. 5 Figur 3. Bildet under viser tellepunktene 1-7 (pkt. 8 ikke vist) for biodammene på et Googlekart fra 2003. Gul rute viser kjørerute begge årene (se vedlegg 1 for GPSkoordinater). Side 5 av 12
6 3B: Helletjern Opptellingen ved Helletjern (Tabell 2) viser at andefuglene stokkand og toppand er hekkefugler. Krikkand er sannsynligvis også hekkefugl, men pga. tett vegetasjon og lite vannspeil er hekking vanskelig å oppdage i hekkesesongen. Vadefuglen rødstilk ble registrert som hekkefugl i myrområdet rundt tjernet og med næringssøk langs vannkanten. Enkeltbekkasin bruker sivvegetasjonen som næringssøksområde. Flere spurvefuglarter benytter tjernet til næringssøksområde. Vannspeilet om våren er betydelig større enn på sommeren pga. oppdemningen (se Figur 5) og dette er viktig for mange andefugler. Helletjernet vil sannsynligvis også ha en viktig funksjon om høsten som næringssøksområde for flere fuglearter (ingen registreringer enda!).. Tabell 2. Tellinger ved Helletjern i 2012 og 2013 Art: 2012: 22. juni 2013: 22. juni 2013: 4. mai Stokkand Hekking: en hunn med 8 unger, ca. 3-4 dager Krikkand Toppand Sannsynlig hekking: 1 par (reir i nærheten!) 1 med næringssøk 2 2 hanner, 1 hunn 2 hanner 2 par Enkeltbekkasin næringssøkende Storspove 1 næringssøkende 1 næringssøkende Rødstilk 1 med næringssøk Hekkende: 2 par- Strandsnipe Vipe Tårnseiler Rødvingetrost Sanglerke Linerle varslende (se Figur 6). 1 næringsøkende 1 næringssøkende 1 næringsøkene 1 ungfugl (1K) 1 hann sang 1 par Heipiplerke 3 næringssøkende 1 par Side 6 av 12
7 Figur 4: Vannspeilet i det reetablerte Helletjernet 22. juni 2013. Svært lav vannstand, men mye sivvegetasjon som er gunstig for mange vannfugler. Figur 5: Vannspeilet i det reetablerte Helletjernet 28. april 2012. Figur. 6. Varslende rødstilk ved Helletjernet 22.06.2013. Side 7 av 12
8 4. Diskusjon Resultatene fra tellingene ved biodammene, både 2012 og 2013 viste at de fungerer som viktige næringssøksområde for flere spurvefuglarter, flere vadefuglarter og noen andefuglarter. Hekkende krikkand ble funnet i 2013, sannsynligvis 2 par og kurtiserende individer ble også sett 4. mai. I tillegg ble et ungekull på 8 av stokkand funnet i biodam 8. Sannsynligvis vil flere av dammene også bli mer attraktive for andefugl etter noen år med vegetasjonsutvikling og når vegetasjonssonene rundt dammene har utviklet seg. Minst 3 par rødstilk hekket ved en av dammene og 2 par ved Helletjern. I tillegg vil dammene bli viktig som næringssøksområde for mange spurvefuglarter, både i og utenfor hekkesesongen. Det vil være også verdifullt å følge utviklingen i bloddammene i noen tid fremover pga. vegetasjonsutviklingen rundt dammene som gir bedre beskyttelse for hekkende fugl og også under næringssøk. Andre fordeler ved biodammer: - Bloddammene vil også være et positivt innslag i landskapsbildet og gi en større opplevelsesverdi for turgåere i området. - Reetableringen av Helletjern vurderes også å være positivt for det biologiske mangfoldet i nærområdet og vil gi en større variasjon i dyrelivet gjennom årstidene. Spesielt ulike arter av ande- og vadefugler vil i større grad benytte området til hekking og næringssøk i de ulike årstidene. Kollisjonsfare: - Selv om biodammene kan tiltrekke seg flokker med andefugl, eventuelt gjess i trekkperiodene, vurderes faren for kollisjoner med vindmøllene ikke å ha økt i noen særlig grad ved etableringen av biodammene. - Kollisjonsfare er vurdert til å være størst i dårlig vær med tåke i trekkperiodene, f.eks. trekkende gåseflokker høst og vår. - Det anbefales at funn av døde fugl innsamles rutinemessig ved vindmøllene ved de vanlige inspeksjonsrunder, slik at en kan få et nyttig datagrunnlag for vurdering av kollisjonsfare, spesielt i trekktidene våre og høst. 5) Referanser Breiehagen, T. 2013. Høg-Jæren Energipark: dammer 2012. Notat til Jæren Energi AS 31.1.2013, 10 sider. Foldvik, A. 1995. Øksnevadtjernet på Jæren pilotforsøk med restaurering av våtmark. Vår Fuglefauna 18: 139-145.. Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark Våtmarksgruppa 2012 (http://dammer.no/prosjekter) Side 8 av 12
Vedlegg 1: bilder fra biodammene. Figur 1: biodam 1 (mot N og S) ved M4 22. juni 2012. 9 Figur 2: biodam 2 ved M10. Side 9 av 12
10 Figur 3: biodam 3 ved M4. Figur 4: biodam 4 ved M9. Side 10 av 12
11 Figur 5: biodam 5. Figur 6: biodam 6. Side 11 av 12
12 Figur 7: Vegetasjonsutvikling i biodam 8 ved M31: 28. april (venstre) og 22. juni 2012 ( ) Tabell 1: GPS-data fra punktene som ble registrert 22. juni 2012. Kommune Sted Dato År Kl. GPS Moh. Hå 058 mellom M2 og M5 22.06.2012 09:23 N58 38.383 E5 44.348 205 m Hå 059 d. 1 M4 mot S 22.06.2012 09:40 N58 38.590 E5 44.225 204 m Hå 060 d. 1 M4 mot N 22.06.2012 09:42 N58 38.602 E5 44.243 202 m Hå 061 liten damm 22.06.2012 09:51 N58 38.669 E5 44.277 206 m Hå 063 d. 2 ved M10 22.06.2012 10:19 N58 38.789 E5 44.946 224 m Hå 064 d. 3 ved M4 22.06.2012 10:30 N58 38.937 E5 43.703 198 m Hå 065 d. 4 ved M9 22.06.2012 10:57 N58 38.985 E5 44.724 214 m Time 066 d. 5 22.06.2012 12:03 N58 38.731 E5 47.066 257 m Time 068 d. 6 22.06.2012 13:08 N58 39.516 E5 46.787 254 m Time 069 d. 7 22.06.2012 13:22 N58 39.474 E5 46.894 252 m Time 070 d. 8. 22.06.2012 13:35 Mangler (batterisvikt) Time Helletjern 22.06.2012 11:30 N58 38.311 E5 47.237 Side 12 av 12