FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Saksbehandler May Brit Myrholt Gorseth Deres ref. Vår ref. 2000/06644 Vår dato 16.03.2001 Arkivnr 542.1 Utslippstillatelse for skalldyranlegg for SUS Verrasundet skjell v/ Erling Sjømark. Gitt i medhold av Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr 6, 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 02.02.2000 og den kommunale behandling oversendt oss 05.01.2001. Lokaliteter: Navn Kartreferanse UTM Prod. tonn Merknader Rasinusstøa 1622-1 32 V NR 851 811 Kvaland 1622-1 32 V NR 855 812 Skalnestangen V 1622-1 32 V NR 860 813 Rundhaugen V 1622-1 32 V NR 935 860 Rundhaugen Ø 1622-1 32 V NR 940 864 Kistua 1622-1 32 V NR 944 866 Anderstøa 1622-1 32 V NR 948 869 Ramsberget 1622-1 32 V NR 951 871 Merknader: - UTM koordinatene er fra UTM (euref89 - Samlet produksjon er satt til 30 tonn på lokalitetene Rasinusstøa, Kvaland, Skalnestangen V. - Samlet produksjon er satt til 150 tonn for Rundhaugen V, Rundhaugen Ø, Kiststua, Anderstøa. Og Ramsberget. Bedriftsdata: Konsesjonsinnehaver: SUS Verrasundet skjell v/ Erling Sjømark Postadresse: Poststed: 7796 Follafoss Kommune: Mosvik Fylke: Nord-Trøndelag Dato: 11.05.2001 seksjonsleder saksbehandler Postadresse Besøksadresse Telefon Telefax Statens hus 74 16 80 55 74 16 83 39 7734 Steinkjer Strandveien 38
Side 2 av 6 BEGRUNNELSE ============= SUS Verrasundet skjell v/ Erling Sjømark har søkt om tillatelse til dyrking av blåskjell ved Rasinusstøa-Kvalan-Skalnestangen V og Rundhaugen V- Rundhaugen Ø- Kistua-Anderstøa og Ramsberget i Mosvik kommune. Den årlige produksjonen er satt til 180 tonn for begge lokalitetsområdene. Saken har vært lagt ut til offentlig ettersyn og behandlet politisk i kommunen. Under den lokale høringen er det ikke kommet inn uttalelser som går imot søknaden slik den fremgår etter justering av tidligere søknad. Skalldyr er en filtreringsorganisme og filtrerer ut alger, organisk stoff, bakterier m.m. fra vannmassene. Det forekommer ikke fôring eller tilsetning av næringsstoffer eller organisk stoff ved skjellanlegg. Ved høsting av skjellene vil det tas ut biomasse fra resipienten. Verrasundet er en smal og lang fjord. Den er på det dypeste 112 meter og har en innsnevring ved Tronsundet før den vider seg ut igjen. Lokaliteten ligger langs sørsiden av Verrasundet. Det er ikke foretatt miljømålinger og det er derfor usikkert hvordan strømmen i området går og hvor sterk den er. Området Rasinusstøa, Kvalan og Skalnestangen V er grunnere enn området Rundhaugen V, Rundhaugen Ø, Kistua, Anderstøa og Ramsberget. Det skal produserer 150 tonn på sistnevnte området, mens det på innerste området bare skal produsere 30 tonn. Da dette ikke er av de store anleggene og området det skal produseres på er langstrakt, pålegger ikke fylkesmannen bedriften å ta sedimentprøver i første omgang. Fylkesmannen anbefaler bedriften at det foretas en strømmåling på områdene slik at bedriften vet hvor sterk strømmen er og hvilken vei den går. Er strømmen svak og at det forekommer sedimentering av døde dyr etc, vil miljøvernavdelingen kunne gi pålegg om miljømålinger også for dette anlegget. Jfr. Pk 7 i denne utslippstillatelsen.
Side 3 av 6 TILLATELSENS RAMME Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått konsesjon etter oppdrettslova. Tillatelsen gjelder for utslipp fra oppdrett av skalldyr; blåskjell (mytilus edulis) med en årsproduksjon på maksimalt 180 tonn for begge lokalitetsområdene pr år. Arealbruken er begrenset til 124 daa med en bøyestrekke på 30.00 meter for lokaliteten Rundhaugen V-Anderstøa. Arealbruken er begrenset til 27 daa med en bøyestrekke på 14.000 meter for lokaliteten Rasinusstøa-Skalnestangen V. Ved ytterligere utvidelse og/eller ved at tilleggsareal blir tatt i bruk, må det søkes om dette. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr, medisinering og avfallsbehandling knyttet til anleggets egen virksomhet. TILLATELSENS VILKÅR 1. UTSLIPP TIL VANN 1.1 Kjemikalier Anvendelse og utslipp av insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 1.2 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom m.m. må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 2. UTSLIPP TIL LUFT Spyling, rengjøring og tørking av produksjonsutstyr, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved anlegget skal foregå på en slik måte at de ikke fører til luktulemper av betydning for naboer m.m. 3. STØY Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyulemper. Fylkesmannen kan sette nærmere krav til støybegrensende tiltak. 4. AVFALL OG SLAM 4.1 Produksjonsavfall Døde skalldyr, slam, o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Oppdrettsanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv død av skalldyr.
Side 4 av 6 Brenning, nedgraving, dumping i sjø, på fyllplass eller annet sted av døde skalldyr eller annet produksjonsavfall, er ikke tillatt. 4.2 Kjemikalierester. Ubenyttede rester av insekticid samt andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. 4.3 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 4.1 og 4.2 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5. OPPBEVARING AV KJEMIKALIER Insekticider, kjemikalier m.m. skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell e.l. ikke slippes ut men kan samles opp. Dette kan sikres, f.eks. ved oppsamlingstanker eller ved å støpe kanter på gulvet som gir tilstrekkelig volum. 6. KONTROLL 6.1. Rutiner for vedlikehold. Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med produksjonsutstyr, eventuelle renseanlegg m.m., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 7. RESIPIENTUNDERSØKELSE Dersom fylkesmannen finner det nødvendig, kan fylkesmannen med hjemmel i Forurensningsloven 18 pålegge miljøundersøkelser og kreve tiltak for å hindre eller redusere forurensning fra anlegget og tilknyttet virksomhet. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet. 8. GENERELT 8.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. I følge Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) fastsatt 6. desember 1996, skal konsesjonsinnehaver ha et internkontrollsystem som sikrer at vilkårene i tillatelsen er oppfylt til enhver tid.
Side 5 av 6 8.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av kjemikalier e.l. Dersom det oppstår akutte utslipp, skal fylkesmannen varsles så snart som mulig. 8.3 Forurensningsgebyr og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan i henhold til forurensningsloven 73 fatte vedtak om forurensningsgebyr for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap.10. 8.4 Endring av utslippstillatelsen Dersom fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra oppdrettsanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet forutsatt at kravene i forurensningsloven 18 "om endring og omgjøring av tillatelse" er oppfylt. 8.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter en konkurs, må det gis melding om dette til forurensningsmyndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding om til forurensningsmyndigheten, jfr. forurensningslova 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte område, jfr. forurensningslova 20. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter tillatelsens ikrafttredelse, skal konsesjonsinnehaver sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. I medhold av forurensningslovens 18, kan fylkesmannen oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake. I alle tilfeller kan tillatelsen tilbakekalles eller endres når det er gått 10 år etter at den er gitt. 8. 6 Erstatningsansvar, klageadgang m.v. Tillatelse til utslipp fritar ikke for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. forurensningslovens 10, 2. ledd. Tillatelse kan påklages til Statens Forurensningstilsyn av sakens parter eller andre med særlig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til fylkesmannen.
Side 6 av 6 Dersom tillatelsen blir påklaget trer den ikke i kraft for de punkter som berøres av klagen, før sake er endelig avgjort. Fylkesmannen eller SFT kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Tillatelsen bortfaller dersom den ikke benyttes innen 2 år etter at den er gitt. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Gjenpart av tillatelsen er sendt sakens øvrige parter.