Årsmelding og regnskap 2003. Landbrukets Arbeidsgiverforening

Årsmelding og regnskap 2003 Landbrukets Arbeidsgiverforening

Innhold Sunn fornuft er lønsamt...3 Det startet i 2003, men vil skje i 2004...4 Organisasjonsforhold...5 Overenskomstforhold...13 Medlemsservice...18 Strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeispartnere...21 Sekretariatet...24 Resultatregnskap 2003...28 Balanse pr 31.12.2003...29 Noter til regnskapet 2003...30 Revisjonsberetning...34

Berre på eitt år har dei fleste makroøkonomiske tilhøve vorte snudd fullstendig opp ned. Lønsmoderasjon har gitt låg rente, låg rente har gitt rekordlåg valutakurs. Summen av dette er sterkt forbetra konkurranseevne for norsk næringsliv. Arbeidslivet er ikkje friskmeldt enno. Men om vi let fornuften råde, vil avvikling av arbeidsplassar avta og sysselsetjinga ta til å stige. Landet har vore i liknande situasjon tidligare. Verknaden kan avlesast på statistikken. Høg relativ lønsvekst gjev fall i sysselsetjing, moderat vekst ikkje berre stoppar fallet i syssel setjing, men auka sysselsetjing i Noreg. Ingen tvil om at dette er sunt for landet. Verknaden for den enkelte person vil sjølvsagt variere med den enkelte sin kapita l situasjon. For den som har lån av betying, er det stor gevinst å avstå frå 3% lønstillegg av 300.000 i inntekt, kr. 9000 i reduser lønstillegg. Om følgjene er 3% lågare rente på eit millionlån, sparar vedkommande kr. 50.000 i renter. Kr. 41.000 betre familieøkonomi med moderat lønstillegg. Sunn fornuft lønnar seg. Sunn fornuft er lønsamt 3 For 2003 er norsk lønsvekst berekna til 4,5 %. Talet vil variere med kva lønsglidinga viser seg å bli. Samanhalde med prisutvikling er lønsveksten framleis høg. For LA sine verksemder er lønsveksten anslått til 3,96 %. Dette er såleis venta å bli noko under gjennomsnittet for landet. Grunnen til det er først og fremst mindr e overheng og forventa mindre lønsgliding. Denne skilnaden gjev grunnlag for å seie at LA og våre avtale partnar har bidratt litt meir til ansvarleg lønsutvikling og til å rette opp skakkøyrd makroøkonomi. Lat oss alle lære av dei ekstreme utslag vi har hatt dei 5 siste åra. Også når vi kjem til framtidige lønsoppgjer.

4 Det startet i 2003, men vil skje i 2004 Ved flere anledninger i 2003 har det i media vært drøftet og spekulert om: Den forestående EU utvidelsen Sigbjørn Johnsen og pensjonskommisjonens innstilling Arbeidet i Arbeidslivslovutvalget Vil vi oppleve sosial dumping? Vil folketrygden kunne sikre vår alderdom? Vil vi fortsatt ha rigide verneregler for de ansatte? Spekulasjonene har vært mange. EU utvidelsen vil gi landbruket en kjærkommen tilgang på arbeidskraft, men den må ikke misbrukes. Uheldige oppslag i media i 2003 har fått næringen til å være på vakt, og alle organisasjonene arbeider nå seriøst med å påvirke medlemme ne til en etisk standard mht hvordan en skal behandle ansatte. Næringen tåler ikke flere overtramp. Hvordan skal vi sikre en anstendig økonomisk plattform for pensjonisttilværelsen? Dagens system gjør det ikke. Både hvordan den skal sikres og hvem som skal ta ansvar, vil stå sentralt i debatten. Denne vil prege overskriftene utover året. Arbeidslivslovutvalget skal legge frem en innstilling vedrørende hvordan rettigheter og plikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal reguleres i fremtiden. Debatten som har pågått i 2003 viser med all tydelighet stor uenighet mellom partene. I tillegg har myndighetene klart å provosere fagforeningene med enkelt e lite gjennomtenkte utspill. Her vil vi oppleve mange harde tak fremover. Disse sentrale og aktuelle emnene vil prege hverdagen for oss som arbeider innen det personalpolitiske området. I tillegg skal vi gjennom et hovedoppgjør. Med dagens økonomisk e situasjon får vi håpe at fornuften vil prege forhandlingen e. 2004 vil bli et krevende og spennende år. Engasjement og kløkt må til for at det skal bli slik vi håper.

Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) er en selvstendig arbeidsgiverforening for landbruksrelaterte virksomheter. Ved utgangen av 2003 har LA 736 medlemmer som til sammen sysselsetter 10907 ansatte i minst 1/2 stilling. LA SITT FORMÅL ER Å arbeide for et godt forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, herunder å avverge og løse arbeidstvister Å inngå tariffavtaler på medlemmenes vegne Å veilede medlemmene om lønns- og arbeidsvilkår og yte bistand under tviste r med arbeidstakerne og deres organisasjoner Å representere medlemmene overfor offentlige myndigheter i saker vedrørend e lønns- og arbeidsvilkår Å ivareta medlemmenes interesser i arbeidsgiverspørsmål for øvrig Organisasjonsforhold 5 ÅRSMØTE 2003 LAs årsmøte ble avholdt torsdag 6. mars 2003. Årsmelding og regnskap ble godkjent uten debatt. Foto: Aud Klingen Sjøvik, Bondebladet

Styret Etter årsmøtet har styret hatt følgende sammensetning: Styreleder: Bonde Steinar Dvergsdal, Felleskjøpet Øst/Vest 6 Nestleder: Bonde Marit Bårnes, TINE BA Styremedlemmer: Gartnerieier Einar Svinningen, Ragnar J. Svinningen AS Konserndirektør Stein Aasgaard, TINE BA Bonde Laurits Stokkeland, Hå Gårdsrekneskapslag 1. vararepresentant: Bonde Ole Festad Lund, Hoff Norske Potetindustrier 2. vararepresentant: Daglig leder Unni Furumo, Troms Landbrukstjenester 3. vararepresentant: Daglig leder Gunnar Alu, Bøndernes Kontor, Rudshøgda Det har vært avholdt 6 styremøter i 2003.

LA SIN STRUKTUR LA er inndelt i 3 seksjoner, hvor medlemmene plasseres ette r vedtak i styret. På den enkelte seksjonskonferanse velge s seksjonens leder. LAs seksjonsinndeling, seksjonsvise gruppering av medlemmen e, samt ledere av seksjonene er: Valgkomite Valgkomite for årsmøte er: Fra Seksjon Primær: 7 Seksjon Næringsmiddelindustri Meierier Iskremfabrikker Fjordland Felleskjøp Innkjøpslag Kornsiloer/møller Potetindustri GENO Norsvin Seksjonsleder: Ole Festad Lund, HOFF Norske Potetindustrier Medlem: Narve Huseby Wiker Varamedlem: Gustav Thorsø Mohr Fra Seksjon Næringsmiddelindustri: Medlem: Steinar Grimsrud Varamedlem: Wenche Stuvland Knygh Medlem: Ola Jordhøy Varamedlem: Tore Ruud Seksjon Primær Gartnerier/hagebruk Avløserlag Avløserringer Direktemedlemmer Norske Landbrukstjenester (NLT) Seksjonsleder: Einar Svinningen, Ragnar J. Svinningen AS Fra Seksjon Service/ Rådgivning: Medlem: Liv Kjuus Varamedlem: Ole Martin Aasen Leder for valgkomiteen er Ola Jordhøy

8 Seksjon Service/Rådgivning Regnskapslag Forsøksringer Dyreklinikker Norges Bondelag Norsk Bonde- og småbrukarlag Norges Bygdeungdomslag Norsk Sau- og geitalslag BoviBank AS Bygdefolkets Studieforbund Landbrukets HMS - tjeneste Norsk Landbrukssamvirke Agrikjøp LIM Landbrukssamvirkets Informasjonskontor Midt - Norge Debio Norsk Gartnerforbund OIKOS Økologisk Landslag Seksjonsleder: Gunnar Alu, Bøndernes Kontor, Rudshøgda

FORHANDLINGSUTVALG I følge vedtektene treffer styret beslutning om hvilke medlemsgrupperinger som skal opprette egne forhandlingsutvalg. Valgene til de respektive forhandlingsutvalgene skjer på seksjonskonferansene. Etter seksjonskonferansene i 2003 har forhandlingsutvalgene følgende sammensetning: Jordbruk/gartneri Bonde Svein Folkvord, Sandnes Gartnerieier Einar Svinningen, Asker Gartnerieier Per Osmund Espedal, Lier Bonde Steen Høj, Løten 9 LAs styre har besluttet å supplere dette utvalget med : Daglig leder Unni Furumo, Troms Landbrukstjenester Gartnerieier Trygve Hafskjold, Rosegården AS Bonde Arne Løfsgård, Flisa Gartnerieier Kristin Bue, Hofstad gård Felleskjøp/Innkjøpslag/Kornsiloer Personalsjef Liv Schou, Felleskjøpet Trondheim Personalsjef Anders Frydenlund, Felleskjøpet Øst/Vest Adm. dir. Per Henry Eide, Nordmøre og Romsdal Felleskjøp Daglig leder Toralf Hvidsten, Østfold Korn Potetindustrien Ass. direktør Ingvar Hage, Hoff Norske Potetindustrier, Gjøvik Fabrikksjef Anders Haugum, Hoff Norske Potetindustrier, Sundnes Bonde Ole Festad Lund, Hoff Norske Potetindustrier Regnskapslagene Bonde Elisabeth Skjærvik, Skatval regnskapskontor Daglig leder Gunnar Alu, Bøndernes Kontor AL Bonde Lars Skramstad, Løten Regnskapskontor

I følge vedtektene kan styre oppnevne et sentralt forhandlingsutvalg som skal forestå forhandlingene av overenskomster som berører flere medlemsgrupper. Følgende er oppnevnt i det sentrale forhandlingsutvalg: 10 Ass. direktør Ingvar Hage, Hoff Norske Potetindustrier, (leder) Personalsjef Einar Langeland, TINE Midt - Norge Personalsjef Anders Frydenlund, Felleskjøpet Øst/Vest Administrasjonssjef Knut Hoff, Norges Bondelag TINE BA velger selv sitt forhandlingsutvalg for meieriindustrien. Følgende er for tiden oppnevnt: Stein Aasgaard, TINE BA Kjetil Høvde, TINE-meieriet Nord Jorunn Sandsdalen, TINE-meieriet Sør Odd Skrøvset, TINE-meieriet Vest Jan Ove Tryggestad, TINE BA SEKSJONSKONFERANSER I følge LAs vedtekter skal det hvert 2. år avholdes seksjonskonferanser. Seksjonskonferansene ble avholdt 21.10. 22.10.03 (Seksjon Service/ Rådgivnin g), 22.10. 23.10.03 (Seksjon Primær) og 05.11. 06.11.03 (Seksjon Næringsmiddelindustri). I tillegg til de vedtektsfestede valgene av blant annet medlemmer av forhandlingsutvalgene og utsendinger til årsmøtet var følgende temaer behandlet på alle tre konferansene: Likestilling en del av personalpolitikken og Reguleringsforhandlinger 2003 foran tariffrevisjonen 2004.

MEDLEMSFORHOLD Ved utgangen av 2003 har LA 736 medlemmer. Medlemssammensetning, samt antall ansatte fordelt på seksjoner og undergrupper, fremgår av tabellen under. Antall medlemmer fordelt på seksjoner og undergrupper: 11 31.12.2002 31.12.2003 Seksjon Primær Direktemedlemmer 247 240 Avløserringer 29 25 Avløserlag 103 104 Avløserlag uten arbeidsgiveransvar 3 3 Gartneri/hagebruk 88 89 NLT 1 1 Seksjon Næringsmiddelindustri TINE - meierier 6 6 Iskrem 1 1 Kornsilo og møller 13 11 Potetindustri 2 2 Kjøttindustri 2 2 Felleskjøp 6 7 Innkjøpslag 16 15 Andre 4 5 Seksjon Service/Rådgivning Regnskapskontor/lag 121 119 Forsøksringer 93 89 Andre 13 17 Til sammen 747 736

Antall ansatte fordelt på seksjoner og undergrupper: 31.12.2002 31.12.2003 12 Seksjon Primær Direktemedlemmer 163 110 Avløserringer 24 18 Avløserlag 2198 1770 Gartneri/hagebruk 801 642 Seksjon Næringsmiddelindustri TINE - meierier 4379 4441 Iskrem 520 496 Kornsilo og møller 101 88 Potetindustri 330 317 Kjøttindustri 232 226 Felleskjøp 1433 1488 Innkjøpslag 141 141 Andre 75 89 Seksjon Service/Rådgivning Regnskapskontor/lag 610 624 Forsøksringer 219 178 Andre 251 279 Til sammen 11477 10907

FORHANDLINGER HOVEDMÅL Tariffavtaler som LA er part i, skal ha et innhold som bidrar til at medlemmene kan få realisert egne forretningsmessige målsetninger. Generelt Lønnsoppgjøret 2003 var et såkalt mellomoppgjør, dvs. at det i utgangspunktet kun er lønn som er forhandlingstema. Overenskomstforhold 13 LA sitt styre fattet følgende vedtak før årets oppgjør: Lønnsreguleringen 2003 innen LA områdene, må ha som utgangspunkt å følge lønnsutviklingen innen privat sektor LO/NHO området. De føringer som ble lagt i privat sektor for øvrig var i korte trekk som følger: - Avtaleområder under 85 % av gj.snitt industri: Kr 2,85 pr time pr 1. april - Avtaleområder fra 85 % til 95 % av gj.snitt industri: Kr 1,95 pr time pr 1. april - Avtaleområder over 95% av gj.snitt industri: Ingen sentrale tillegg - Det inntektspolitiske samarbeidsforum hadde en målsetting om å få lønnsveksten ned mot det nivået våre handelspartnere ligger på, dvs. ned mot 3,5 % LA For LAs vedkommende begynte årets forhandlinger med overenskomsten for jordbruks- og garterinæringen i slutten av april. Siste forhandling i mellomoppgjøret fant sted medio september, da overenskomsten mellom LA og Selgerforbundet ble forhandlet.

Nedenfor følger en tabellarisk oversikt som viser årets resultat for de forskjellig e områdene. Prosentene uttrykker den antatte årslønnsveksten (ÅLV). Mellomoppgjøret 2003: Overenskomst: Årslønnsvekst i %: Akad./NaFo-meieri: 3,03 NML-meieri: 3,17 14 YS/NOFU-Regnskapskontor: 3,36 LO/NNN-Mølle: 3,56 LO/NNN-Potet: 3,75 LO/Fellesforbundet-Primær: 3,84 YS-NOFU-meieri: 3,92 Akad./NaFo-forsøksringene: 4,09 LO/Handel og kontor-lands: 4,15 LO/NNN-meieri: 4,32 Selgerforbundet: 4,32 YS/NOFU-forsøksringene: 4,38 LO/Handel og Kontor-meieri: 4,43 LO/Transport-grossist: 4,51 Veid gjennomsnitt LA: 3,96 Ovennevnte tall representerer resultat fra forhandlingene og en forventet glidnin g ut ifra erfaring. Endelig resultat vil først være kjent når statistikk foreligge r. Gjennomsnittelig lønnsvekst for AS Norge forventes å bli ca 4,5 %. Fellesforbundet Overenskomsten for jordbruk og gartneri Partene viste til protokoll fra tariffrevisjonen 2002 og var enige om at protokollen s forpliktelser vedrørende harmonisering er oppfylt ved mellomoppgjøret 2003. Partene er imidlertid enige om å fortsette harmoniseringsarbeidet ved kommende lønnsoppgjør, og arbeidet skal skje innenfor den årlige ramme som ligger til grunn for oppgjørene.

NNN-potet Det ble her vist til pkt V i meklingsprotokollen av 2003 mellom LO og NHO ad. lokale forhandlinger, og slike forhandlinger ble forutsatt gjennomført. Det ble videre vist til protokolltilførsel fra tariffrevisjonen 2002 om gjennomgang av statistisk materiell, og denne ble bestemt videreført i annet avtaleår. Videre er partene enige om at utvalgets mandat utvides til å omfatte vurdering av hvorvidt avtalen skal utvikles til en minstelønnsavtale. 15 HK Landsoverenskomsten og Meierioverenskomsten Disse avtalene ble i år forhandlet i fellesskap. Forhandlingene ble gjennomført av et utvalg sammensatt av FU-fk og FU-meieri. Handel og Kontor fikk en reforhandlingsklausul som ga dem rett til å kreve justeringsforhandlinger dersom andre sammenlignbare grupper innenfor bransjeområdet oppnår et bedre lønnsoppgjør enn HK totalt sett. Hvorvidt en slik klausul får effekt blir ikke klart før det foreligger statistikk for 2003. NaFo og NOFU overenskomstene for forsøksringledere Også disse forhandlingene ble gjennomført i fellesskap, og resulterte også i felle s resultater. Bl.a. ble det på dette området gjort noe med kjøregodtgjørelsen, som økte med kr 0,20 pr km. NaFo/NOFU understreket imidlertid at kjøregodtgjørelsen ikke er endelig fastsatt, men at man ville komme tilbake til dette når et partssammensatt utvalg har lagt frem sin innstilling. NaFo - overenskomsten for produsenttjensten Arbeidet med nytt lønnssystem og stillingsvurderingsverktøy har vært sentralt. Under forhandlingene ble partene enige om at nytt stillingsvurderingssystem vil sikre en bedre sammenlignbarhet arbeidstakergrupper mellom. Nytt stillingsvurderingssystem skal være innført innen 1. juni 2004. Harmonisering av lønnsnivået som følge av innplassering i det nye systemet skal skje over en periode på inntil 3 år.

Nofu-Pf meieri Også på dette området er det i perioden arbeidet med nytt lønnssystem og bruk av gode verktøy for stillingsvurderinger. 16 NML overenskomsten meieri Etter forhandlinger i fellesmøter og særmøter konstaterte partene at enighet ikke kunne oppnås i årets reguleringsforhandlinger, og NML krevde brudd i forhandlinge ne. Dette var det eneste oppgjøret som havnet i meklin g. Videreføring av arbeidet med utarbeidels e av et nytt lønnssystem innenfor dette området har vært sentral t. NNN overenskomsten meieri Partene ble enige om at det settes ned et engere utvalg som skal utrede, og se på konsekvensene ved å redusere lønnsansiennitetsstigen fra dagens 0 10 år til 0 4 år. Det skal legges vekt på å styrke lønnsgruppe 2, tabell 2.1 i forhold til lønnsgruppe 1 og lønnsgruppe 2, tabell 2.2. NOFU/LRK Med utgangspunkt i det NOFU/LRK betraktet som et alt for lavt tilbud fra LA sin side, så valgte de i, som en protest mot LA s lønnspolitikk, å avstå fra lønnstilleg g i år.

NOFU/LRK vil komme tilbake med problemstillingen rundt lønns fastsettelse ved neste hovedoppgjør. LA er av den oppfatning at tilbudet, som ville medført en årslønnsvekst for denn e gruppen på 3,86 % er i tråd med de retningslinjer og normer som ble trukket opp gjennom det inntektspolitiske samarbeid og oppgjøret i privat sektor for øvrig. Selgerne Her ble partene enige om at det innen 1. mai 2004 legges frem en omforent rappor t som beskriver hvordan den lokale lønnsfastsettelsen er gjennomført. 17 KONKLUSJON LA hadde som målsetting at vi skulle ha en utvikling på linje med privat sektor for øvrig. Som det fremgår av tabellen ovenfor får vi en forventet gjennomsnittlig årslønnsvekst på om lag 4%. Arbeidet med mer lokal og individuell lønnsfastsettelse på de områdene hvor medlemmene ønsker dette, skal fortsette På de avtaleområdene hvor dette nå skjer er det utviklet gode verktøy for stillingsvurderinger (FAKIS). Det er satt i gang opplæring i bruken av disse og i hvordan lokal lønnsfastsettelse bør gjennomføre s lokalt.

18 Medlemsservice HOVEDMÅL: LA skal ha en stab og et faglig nettverk som samlet har en kompetanse som til enhver tid kan sette medlemmene i stand til å ivareta gode og langsiktige samarbeidsforhold med arbeidstakerne. En betydelig andel av sekretariatets arbeidstid benyttes til rådgivning overfor medlemmene innenfor hele det personalpolitiske området. Særlig er etterspørselen etter juridisk bistand stor. Sekretariatets ansatte anvender også mye tid til arbeid i ulike utvalg og prosjekte r. KURSVIRKSOMHET LA har ikke utgitt egen kurskatalog dette året, men har lagt vekt på ved forespørsel å gjennomføre bedriftsinterne kurs hos medlemmene. Det er gjennomført kurs hovedsakelig innenfor arbeidsrett, fusjonsprosesser og lederutvikling. I forbindelse med arbeidet med å innføre stillingsvurderingssystemet FAKIS i TINE er det avholdt en rekke kurs for ledere og ansattes tillitsvalgte. Det er også gjennomført kurs i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke og TINE Kompetansesenter. FAGOPPLÆRING Sentralt lærlingeutvalg TINE Meieriene Sentralt lærlingeutvalg skal arbeide for og tilrettelegge for fagopplæring i meieriindustrien. Utvalget er satt sammen av representanter fra arbeidsgiversiden, arbeidstaker siden, TINE Personal og kompetanse og LA. I 2003 ble det holdt ett møte og en samling for Fagopplæringskoordinatorene i TINE. Det er oppnevnt fag opplæringskoordinatorer i hver region og hensikten er å skape en felles forståels e, og økt kunnskap om Fagopplæring i TINE.

Fagopplæringen innenfor andre bransjer i seksjon Næringsmiddelindustri utvikle r seg også positivt. Næringsmiddelkonferansen 2003 Den årlige næringsmiddelkonferanse som er et sammarbeidsprosjekt mellom LA, KIFF, NBL, FHL og TINE Personal og Kompetanse ble holdt i Bergen den 24 og 25 september. Det var deltakere fra næringsmiddelindustrien og skoleverket. Programmet var allsidig og godt, og med hovedvekt på fagbrev. Arrangørene er innstilt på å legge mer vekt på kompetanseutvikling ut over fagbrevniv å. 19 Etter og videreutdanningsfond LA NNN Etter- og videreutdanningsfondet til LA og NNN gir støtte til etter- og videreutdanning for medlemmer i NNN etter gitte kriterier. Fondet har i 2003 gitt kr.113500,- i støtte. Støtten gis hovedsakelig til medarbeidere som tar fagbrev på fritiden. PROSJEKTER Inkluderende Arbeidsliv Som kjent underskrev arbeidslivets parter og staten i oktober 2001 en intensjons - avtale med forpliktelse om å arbeide for redusert sykefravær, redusere uførepensjonering og øke den reelle pensjonsalder. LA undertegnet en Tiltredelseserklæring til intensjonsavtalen i sin helhet den 4. oktober 2001. Pr. 11. desember hadde 5675 virksomheter inngått avtale om inkluderende arbeidsli v, hvor 951100 ansatte var omfattet. Dette utgjør totalt 50,2% av antall ansatte. Tilslutningen til å tegne avtaler for våre medlemsbedrifter har vært noe varierend e men den 13. november 2003 undertegnet TINE en konsernavtale med Trygdeetatens Arbeidslivssenter, noe som forhåpentligvis vil sette fart i arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Likestilt kvinnelønn et prosjekt for norsk arbeidsliv LA deltar i prosjektet Likestilt kvinnelønn et prosjekt for norsk arbeidsliv opprettet av Barne-og Familie departementet. Prosjektledelsen har engasjert konsulentfir maet Hartmark Consulting til å teste ut sitt eget utvikle de lønns-/ stillings vurderings system i flere virksomheter/organisasjoner. Systemet er et PC-basert arbeidsvurderingssystem benevnt FAKIS (Faktorbasert Kompetanseutvikling I Stilling ) Hensikten med dette er å klarlegge forskjeller i stillinger og bidra r til at stillingene i virksomheten blir vurdert på en kjønns-

nøytral, objekti v og ensartet måte. Ved hjelp av systemet vurderes de reelle arbeids oppgav er i hver stilling i forhold til de krav stillingen setter til stillingsinnehaver. Resultatet blir en sikrere måte å klarlegge størrelsen på ulike stillinge r og gir grunnlag for å etablere en riktigere stillings- og lønnsstruktur. På et møte i Barne- og Familiedepartementet i høst ble de foreløpige resultate r presentert. Resultatet av arbeidet viser hittil lovend e resultater. 20 LA sin informasjonsstrategi I år 2002 utarbeidet LA en ny informasjons strategi. Med denne som utgangspunkt, har det i 2003 vært arbeide t for å forbedre informasjonsflyten til medlemme ne gjennom hyppiger e utsending av nyhetsbrev. LA har hatt en målsetnin g om å bli mer synlig i samfunnet, og det er satset på å forbedre og øke LAs eksterne informasjo n. LAs Web-sider har til tider ikke vært tilfredsstillende oppdatert, og brukervennligheten har heller ikke vært god nok. Det har imidlertid vært jobbet med forbedringer. Sidene gjennomgikk endringer høsten 2003. Arbeidet med å forbedr e LAs hjemmesider vil fortsette i 2004. LA-Aktuelt Gjennom bladet LA-Aktuelt har LA som mål å utgi et medlemsblad som behandl er faglige spørsmål, orienterer om LAs utvikling og aktiviteter, og som kan bidra til faglig og organisasjonsmessig debatt. LA-Aktuelt utkom i 2003 med sin 9. årgang. Bladet fikk nytt utseende i 2002 da design/lay-out ble satt bort til Lobo Media. Sekretariatet har siden den gang, hatt som målsetning å fungere som en samlet redaksjon. Dette har fungert bra i 2003 og resultert i et medlemsblad med bredt faglig innhold. LA-Aktuelt utkom i 2003 med fire utgivels er.

HOVEDMÅL: LA skal arbeide for å samle landbrukstilknyttede virksomhet er i en arbeidsgiverforening. I tillegg skal LA inngå i et forpliktende samarbeid med andre organisasjoner for å øke LAs faglige kompetanse, skape forståelse for LAs virksomhet og øke LAs anseels e. Samarbeid med andre arbeidsgiverforeninger De største arbeidsgiverforeningene i Norge, dvs. NHO, Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Norges Arbeidsgiverforening for virksomhet er med offentlig tilknytning (NAVO), Finansnæringens Arbeidsgiverforening, Rederiforbundet og LA, har over de siste år utviklet et meget godt samarbeid. Dels har innholdet i kontakten vært av informativ karakte r og dels dypere samarbeid om konkrete saker. Samarbeidet har også omfatte t staten som arbeidsgiver og KS. Samarbeidet har de par siste årene antat t en slik form at det er blitt satt et navn Arbeidsgiversamtalene (ASAM) på det og møter avholdes regelmessig og med forberedt dagsorden. I tillegg til samarbeid omkring lønnsoppgjørene, er utveksling av kompetanse og ressurser et viktig område. Nordisk Samarbeid De nordiske arbeidsgiverorganisasjonene i landbruket har et formalisert samarbeid og holder hverandre orientert om utviklingen innen faglige, arbeidsrettslige og tariffmessige forhold. Hvert annet år holdes en større konferanse for primærseksjonene, hvor både organisasjon enes styrer og sekretariat deltar. I år var Skogs-och Lantarbetsgiverforbundet SLA i Sverige vertskap. Konferansen ble holdt i Skara og fra LA deltok Steinar Dvergsdal, Marit Bårnes, Per Osmund Espedal, Narve Huseby Wiker, Steen Høj, Petter Nilsen, Nikolai Astrup Westlie og Ola Arnstad. På konferansen blir det redegjort fra hvert land om - økonomiske forhold - politiske forhold - arbeidsrettslige/avtalemessige forhold Strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeispartnere 21

Hovedtemaet dreide seg om hvordan SLA hadde engasjert seg i arbeidet med å rekruttere arbeidskraft til landbruk/gartneri fra andre bransjer/land. LA sitt sekretariat var også i Stockholm og besøkte SLA sitt sekretariat hvor det ble utvekslet faglige tema. 22 LAs sekretariat representert av Westlie, Nilsen og Arnstad deltok også på et møte i SALA i København, hvor det ble utvekslet erfaringer rundt temaet lokal lønnsfastsettelse. Utenlandsk arbeidskraft LAs styre har ved flere anledninger i 2003 diskutert LAs strategi vedrørende ansettels e av utenlandsk arbeidskraft, og hvilket syn foreningen bør ha vedrørende avlønning. LA ønsker å bidra til at vi i 2004 opplever ryddige ansettelsesforhold for utenlandske arbeidstakere, og at vi unngår negative medieoppslag av den typen vi har sett i 2003. Dette vil foruten å svekke landbrukets anseelse også bidra til konkurransevridning mellom produsenter som tilbyr ordnede lønnsforhold, og de som tilbyr lønnsforhold, man ikke ville tilbudt norske arbeidstakere. Det ble i 2003 inngått et samarbeid mellom landbruksorganisasjonene og med Fellesforbundet og Direktoratet for Arbeidstilsynet for å samordne synspunkter og informasjonstiltak og for å utforme en felles strategi til arbeidsgivere/ myndighete r vedrørende ansettelse av utenlandsk arbeidskraft. I beretningsåret har Sekretariatet fått en rekke henvendelser der vi er blitt bedt om å kommentere flere medieoppslag vedrørende lønns- og arbeidsforhold for utenlandske arbeidstakere. LAs syn på dette er ellers belyst gjennom avisinnlegg, foruten flere artikler i LA-Aktuelt. LA ser det som svært positivt dersom EU-utvidelsen bidrar til at norsk landbruk vil få økt tilgang på arbeidskraft. Det er således positivt at norske myndigheter har signalisert at man ikke ønsker å innføre noen former for overgangsordninger. Gjennom flere år har LA arbeidet for at det skal bli mulig å ansette også ufaglært arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Dette arbeidet har vært nedprioritert i 2003, fordi det forventes at EU-utvidelsen i 2004 vil bidra til økt arbeidsinnvandring.

Med unntak av sesongarbeidskraft, stiller myndighetene krav om at utenlandske arbeidssøkere, utenfor EØSområdet, må inneha spesialistkompetanse for å kunne ansettes i norsk e arbeidsforhold. I beretningsår et har LA veiledet medlemmer når det gjelder å ansette arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. LA har også engasje rt seg i enkeltsaker hvor det har vært gitt avslag til utenlandsk arbeidssøk er, og har forsøkt å få omgjort slike avslag. Dette viser seg imidlertid alltid å være svært vanskeli g, enten fordi aktuell søker ikke tilfredsstiller myndighetenes krav om spesialist-/fag kompetanse, eller fordi arbeidets art, etter myndighetenes syn, gjør det unødvendig med slik spesialist kompetanse. 23 LA vil i 2004 på selvstendig grunnlag, og sammen med andre organisasjoner fortsette å gi veiledning hva angår ansettels e av utenlandsk arbeidskraft.

24 Sekretariatet Sekretariatet har i beretningsåret bestått av 10 personer. Oversikt over de ansatte, se nedenfor. LA inngikk 03.09.03 Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med Trygdeetatens arbeidslivssenter. Avtalen er fulgt opp med blant annet utarbeidelse av målsetting om å holde det arbeidsrelaterte sykefraværet lavt; samt at det er gjennomført ulike aktiviteter i den forbindels e. Som et ledd i arbeidet med å fremme likestilling i sekretariate t ble det ansatt en kvinnelig advokatfullmektig i januar 2003. En kvinnelig ansatt har fått økonomisk støtte til videreutdannelse. En annen har fått permisjon for å videreutvik le sin kompetanse. Trond W Nygren, direktør Direkte 22 05 71 23 trond.w.nygren@la.no Mobil 93 08 77 38 Er advokat og daglig leder. Arbeider aktivt ut mot medlemmene og har ansvar for noen av foreningens kurs. Nikolai Astrup Westlie, Direkte 22 05 71 25 forhandlingssjef Mobil 90 17 43 09 nikolai.westlie@la.no Har overordnet ansvar for LAs forhandlinger. Driver dessuten medlemsservice innenfor de ulike tariffområdene. Ola Arnstad, spesialrådgiver Direkte 22 05 71 26 ola.arnstad@la.no Mobil 93 08 76 56 Har spesielt ansvar for medlemsservice for Seksjon Næringsmiddelindustri.

Stein Opsand, advokat Direkte 22 05 71 22 stein.opsand@la.no Mobil 95 77 24 26 Representerer medlemmene i rettssaker og yter medlemsservice spesielt rettet mot industri. Har dessuten ansvar for HMS, internkontroll mv. Camilla Berhoftsen, Direkte 22 05 71 27 advokatfullmektig Mobil 40 84 23 30 camilla.bernhoftsen@la.no 25 Har ansvar for spørsmål vedrørende arbeidsrettslige problem stillinger, og prosederer saker for medlemmene. Petter Nilsen, rådgiver Direkte 22 05 71 28 petter.nilsen@la.no Mobil 90 68 58 90 Redaktør av LA-aktuelt. Har spesielt ansvar for medlemsservice for Seksjon Primær og Seksjon Service/Rådgivning. Hjørdis Berg, Direkte 22 05 71 30 økonomisekretær hjordis.berg@la.no Har ansvar for lønnsstatistikk, lønn, og pensjonsforsikringer. Svarer på spørsmål knyttet opp mot dette. Jorunn Syversen, Direkte 22 05 71 31 økonomisekretær Mobil 91 62 86 98 jorunn.syversen@la.no Ansvar for føring av foreningens regnskap. Svarer dessuten på spørsmål om sykelønnsordninger og pensjonsforsikringer.

Trine Hansen adm.sekretær Direkte 22 05 71 24 trine.hansen@la.no Mobil 41 42 51 19 postmaster@la.no Ansvar for administrative rutiner og medlemssystem. Har oversikt over møter, kurs og konferanser. 26 Lillebil Larssen, rådgiver Direkte 22 71 05 29 lillebil.larssen@la.no Mobil 90 01 91 99 Permisjon fra sekretariatet f.o.m. 1. mars 2003. Gjeninntrer 1. mai 04. Ansvar for ulike prosjekter samt IT-ansvar i sekretariatet. Yter dessuten medlemsservice for Seksjon Næringsmiddelindustri. Einar Brændshøi Direkte 22 05 71 26 einar.brandshoi@la.no Mobil 99 32 88 06 Tiltrådte sekretariatet 1. januar 04. Ansvar for medlemsservice innenfor Seksjon Næringsmiddelindustri. Svarer spesielt på spørsmål om lønns- og arbeidsforhold.

27 Styret mener at grunnlaget for fortsatt drift er tilstede Oslo, 31. desember 2003 Oslo, 28. januar 2004 Steinar Dvergsdal Styreleder Marit Bårnes Styrets nestleder Stein Aasgaard Styremedlem Laurits Stokkeland Styremedlem Einar Svinningen Styremedlem Trond W. Nygren Direktør

28 Resultatregnskap 2003 2003 2002 Kontingenter 1) 8 369 425 8 045 940 Inngått oppl.- og utvikl. fondene 3 073 306 3 629 590 Etter/utdanningsfond LA/NNN/HK 36 039-590 Refundert fellesutgifter o/u 750 000 750 000 Andre inntekter 3) 63 735 69 290 Sum inntekter 12 292 505 12 494 230 Lønnskostnader og arbeidsgiveravgift 7) 4 519 746 4 394 512 Honorarer 4) 138 474 134 002 Sosiale kostnader 539 160 488 043 Lønn og sosiale kostnader 5 197 380 5 016 557 Bilkostnader 78 085 78 163 Kostnader kontor 2 784 323 2 700 809 Reise- og møteutgifter 792 840 933 993 Avskrivninger 94 838 183 591 Fremmede tjenester 388 167 619 890 Brukt oppl. og utvikl.fondene 4 681 572 3 791 009 Sum kostnader 8 819 825 8 307 455 Driftsresultat -1 724 700-829 782 Renteinntekter opplysnings- og utv.fond 155 049 216 184 Renteinntekter 1 436 125 1 673 825 Bankomkostninger -19 028-16 520 Sum finansielle poster 1 572 146 1 873 489 Nedskrevet verdipapirer 0-277 965 Årsresultat -152 554 765 742 Disponering av årsresultatet: Overført oppl.- og utvikl.fondene -1 417 178 54 175 Overført egenkapital 1 264 624 711 567-152 554 765 742