Like dokumenter
Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning

Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell

Vitalisering av sentrum

BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER: VITALISERING AV SENTRUM I BYEN

Strategi- og handlingsplan

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

God miljømessig og økonomisk vital sentrumsutvikling

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

NYHETSBREV.

NYHETSBREV.

Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?

Velkommen til Stavanger. Ole Martin Lund Seniorrådgiver

Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Nye rapporter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Økt digitalisering i kommunal sektor

Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering

Vedtak i sak om grensejustering mellom Hole og Bærum kommuner

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Samfunnsutviklingsdagene Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

KDP Stavanger Sentrum

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781

Ø. Nesttunvei 6, 5221 Nesttun Tlf

Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Kristin Gustavsen, prosjektleder

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Nettverk for regional og kommunal planlegging 7. desember 2017

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF ARKIVSAK: 2019/6625 STYRESAK: 054/19

Rapport om arbeidet i 2012 Utredning og utprøving av BID

Logistikknuten i Trøndelag

nærmiljøet - to sider av samme sak

Strategi for stedsutvikling

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF

Bygater og utbyggingsavtaler - særlig om bidrag til fylkeskommunal infrastruktur. Advokat Kristin Wiese Bromander 30.

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:

Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 ::

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Ullensaker kommune Plan og næring

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/4378. Formannskapet

UTREDNING AV GRENSEJUSTERING MELLOM SØRUM OG NES KOMMUNER

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Valg av styremedlemmer, kompetanse, fremgangsmåte og habilitet

PÅGÅENDE BYMILJØPROSJEKTER GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN. OLAV TRYGGVASONS GATE Kollektivgate med sykkelfelt SANDGATA KANALPARK

Kommuneplan for Vadsø

Transkript:

Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende - etter avstemming vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne.

Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Nasjonale- og lokale myndigheter har som som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge, og har derfor satt fokus på sentrumsutvikling. Miljøverndepartementet har i temarapporten Utvikling og drift av sentrum» (2007) anbefalt at det vellykkede internasjonale konseptet Business Improvement District utredes som et mulig verktøy for vitalisering av sentrum i norske byer og tettsteder. Med støtte fra både MD og KMD har Norsk Sentrumsutvikling utredet BID, og foreslår at det etableres en lovfestet ordning i Norge basert på én av to modeller: En BID-ordning basert på et eget lovverk En BID-ordning basert på en justering av jordskifteloven.

Fakta- og kunnskapsbasert sentrumsutvikling Handlevaneundersøkelse 2 0 1 3 Oppdragsgivere Trondheim Kommune, Rådmannens fagstab Samarbeidsgruppen Midtby n Gjennomføring Vitalisering av sentrum må være basert på fakta og kunnskap - både om forhold som fører til forvitring, og om relevante tiltak for å gjøre sentrum attraktivt og økonomisk bærekraftig. NSU har gjennomført et prosjekt for vitalisering av sentrum, rådført seg med næringsliv og kommuner i aktuelle pilotbyer (Stavanger, Brekstad, Hamar og Trondheim), utredet alle nødvendige juridiske forutsetninger, og påsett at en BID - ordning har overføringsverdi og lar seg realisere. 1

Alle må bidra! Det mest fremtredende trekk i sentrum som har lykkes er at det er etablert et samarbeid og en samhandling som fungerer i praksis. Samarbeidet bygger på erkjennelsen av at næringsdrivende på en rekke områder sammen kan få til langt bedre tiltak og løsninger enn om de opptrer hver for seg. Business Improvement District er et avgrenset geografisk område, der gård- og grunneiere - etter avstemming vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Tiltakene forutsettes å komme i tillegg til dem kommunen selv har ansvar for å finansiere og gjennomføre. Samarbeid er lønnsomt!

Uten handel - dør sentrum Handelen i sentrum svekkes og flyttes til effektive kjøpesentre i byenes randsoner. Uten handel dør sentrum i byen! Sentrum i norske byer trenger BID, fordi dagens frivillige organisering ikke gir tilstrekkelig økonomisk bærekraft til å motvirke at sentrum i norske byer forvitrer. BID initieres av næringslivet, drives av næringslivet og styres av næringslivet, basert på anerkjente demokratiske prinsipper.

Kommune vs næringsliv Det sentrale formålet med «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder» er å tilrettelegge et samarbeid mellom næringsdrivende for å vitalisere sentrum i byen. Loven skal også fremme samarbeidet mellom næringsdrivende og kommunen. Ordningen skal supplere kommunens egne planer, og styrke driftssiden i kommunens tiltak i sentrum. Når næringslivet selv ønsker å etabler BID, ligger det i ordningen at næringslivet selv skal betale for tiltakene.

Jordskifte Departementet har - i tillegg til en forvaltningsmodell ønsket å få vurdert om BID kan etableres og forvaltes med basis i jordskifteloven. Det er klargjort at jordskifteretten som instans kan være egnet til å administrere og gjennomføre en BID-ordning. Skal den nye jordskifteloven kunne gi juridisk grunnlag for etablering av BID må det tas inn endringer loven.

Forvaltningsmodell Det er i prinsippet intet til hinder for at jordskiftemodellen kan brukes som hjemmelsgrunnlag for en norsk BIDordning. Jordskiftemodellen er i langt større grad enn forvaltningsmodellen et kompromiss, uten dette nødvendigvis betyr at jordskifteloven er uegnet som juridisk hjemmel for en norsk BID-ordning. Etter NSUs vurdering er likevel en BIDordning etter forvaltningsmodellen best egnet til å løse flere av utfordringene sentrum står overfor.

Avstemming og etablering av et BID: BID initieres av næringslivet Næringslivet i området fastsetter vitaliseringsplan og påser at den gjennomføres. Vitaliseringsplanen gjelder for 5 år av gangen. Initiativet godkjennes av kommunen etter visse kriterier. Alle gårdeiere i det berørte området blir informert og invitert til å delta i avstemmingen. Vitaliseringsplanen vedtas gjennom avstemming etter bestemte regler for dette, og en vedtatt plan forplikter alle innenfor det definerte området til å bidra økonomisk. Dette i følge norsk lov. Avstemmingen gjennomføres av kommunen. Avstemmingen er et ja eller nei til en vitaliseringsplan med tilhørende finansiering. Kommunen godkjenner avstemmingsresultatet når 2 kriterier er oppfylt: over 50% av antall stemmer må være ja, over 50 % av den totale ligningsverdien må stemme ja. Dersom disse kravene oppfylles, skal vitaliseringsplanen godkjennes. Det opprettes et eget styre for BID. Styrets medlemmer er representanter fra næringslivet i det aktuelle BID området.

Oppsummert Det er behov for å vitalisere sentrum i norske byer og tettsteder. Business Improvement District er et velegnet verktøy for å bidra til dette. BID skal være en lovbestemt ordning; et anliggende for både næringsdrivende og for kommunen. BID er basert på en vitaliseringsplan med konkret beskrivelse av visjon, tiltak og finansiering. Ordningen skal bekostes av de næringsdrivende selv - dersom disse fatter lovlig vedtak om å etablere den.

Oppsummering forts. Norsk Sentrumsutvikling har med særskilt fokus på kommunenes oppdrag og rolle, og på de behovsmessige rammevilkår som næringslivet har påpekt og etterspurt utredet en norsk BID-ordning basert på et eget lovverk. NSU har i utredning: Begrunnet behovet for en norsk BID-ordning og beskrevet ordningen. Utarbeidet et konkret utkast til lovtekst for ordningen, samt kommentarer til lovutkastet. Vurdert jordskifteloven som en mulig basis for en norsk BID-ordning Avveid ulike modeller som basis for ordningen Avveid og avklart kommunenes rolle i ordningen i samråd med kommunene selv Avklart og eksponert næringslivets ønsker og behov i samarbeid med næringslivet selv. Rapporten kan bestilles på post@norsk-sentrumsutvikling.no