Perspektiv redesign av antikvariske bygg. Ombygging til moderne bruk NAL, Ellen M Devold

Like dokumenter
Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Høyer Finseth KUNNSKAPS- OG KULTURPARK KONGSBERG KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ. Ill. Code og Mecanoo

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002

Kulturminner i kommunen -lokale verdier. Leidulf Mydland Seksjonssjef (SAP) Riksantikvaren

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Hvordan sikre kulturminner i kommuneplan? Kristian A Svendsen, Riksantikvaren

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Gamle hus representerer store ressurser

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL


Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Energisparing i gamle murgårder

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.

Forventningsnotat planforum reguleringsplan Gibostadbukta

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Verneverdige bygg - en utfordring

Fotografier v. Erling G Baasen 3

HAUSHALLENE - VERKSTED III 29 AUGUST 2018

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato

Energieffektivisering eller bygningsvern? Ja, takk begge deler!

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

BYGNING Brøsetv Bygg 03 - sykeavdeling

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

KLAGE PÅ VEDTAK BLEKEBAKKEN 7 GNR 166 BNR 43

Saksbehandlingsrutiner

Detaljreguleringsplan Godkjent

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T

Svar til Kirkebakken 26 - gbnr. 200/1300- Østre Porsgrunn kirke - Oppføring av ny kirke - uttalelse. Porsgrunn kommune

Riksantikvarens bystrategi

Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken

KOMPLEKS Forvalterboligen

R 118av. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Selberg Arkitektkontor og datert

Byutvikling med kvalitet -

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

Lovlige og presise planbestemmelser

Bruksendring, restaurering og ombygging

Bygningsfysiske problemstillinger og løsninger. Pål Kjetil Eian og Thor-Oskar Relander, avdeling Bygningsfysikk, Norconsult AS

ambassade Rehabilitering og tilbygg

Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

Hvilke TEK 10 krev gjelder når? Per-Arne Horne Enhetsleder Plan- og bygningsetaten Oslo kommune

3.1 Arealbruk Området skal benyttes til kirke med menighetslokaler og presteboliger.

Saksnr.: /15 Saksbeh.: MFSA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar

KULTURMILJØET GJELLEBEKK KU KULTURMINNER. 1.1 Historisk kontekst NOTAT INNHOLD

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål.

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra arealbestemmelsene i plan - to fritidsboliger på GB 21/13 - Monsøya

Utviklingsplan for Storbrygga

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf Sud Åbø- ID /3 - Hjartdal kommune

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje.

Tilskudd til istandsetting av kulturminner

KOMPLEKS 3397 Jusbygget

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

KOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen

Notat Kulturminnevurdering av fem bygninger på og ved Jørpeland ungdomsskole og Fjelltun skole Gnr/bnr: 44/12, 28 og 90 Strand kommune Rogaland 2015

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren SØNDRE VESTFOLD FENGSEL, LARVIK AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden

2015 per region. Fornebu Oslo Stor Oslo Innlandet Østfold Midt-Norge Rogaland Totalt

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch.

Kulturvernkonsulent Kari Grethe Svensøy

Prosjektanvisninger og byggehåndbøker. Arkitekt Knut Nesje

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Plan- og bygningsetaten Oslo - Noen erfaringer med stasjonær energi. Presentasjon ved Camilla Norlén, koordinator Plan- og Bygningsetatens Miljøteam

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

Vedr. Gnr 86 bnr. 264, Tranga 8, revidert planinitiativ.

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - GNR 152 BNR 8 - GARNTØRKA - KLAGE PÅ AVSLAG - OMBYGGING/INNGLASSING

Fredning og vern i Kirkeparken.

Innlandsbykonferansen

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

KULTURMINNEDOKUMENTASJON YTREBYGDA. GNR 37 BNR M.FL.

Transkript:

Perspektiv redesign av antikvariske bygg Ombygging til moderne bruk 22.09.15 NAL, Ellen M Devold

To spørsmål 1. Hvilke verdier finnes i eldre bygninger? 2. Hvordan ha dialog med antikvariske myndigheter for bevaring av kulturhistoriske verdier? - og eksempler

Hvilke bygg har kulturhistorisk verdi? Eldre bygg kan ha høy kulturhistorisk verdi eller mindre verdi. Også temmelig nye bygninger vurderes ofte å ha kulturhistorisk verdi. «Antikvariske perspektiver» omhandler mao. her også «nyere, eldre «bygninger. Ifm. med vern er det enklere å bevare bygninger som er nyere og mer intakt, enn de som har forfalt og nesten forsvinner. Likevel, eller nettopp derfor har arkeologisk kulturminner i Norge et strengere vern enn stående bygninger dvs. kulturminner som det er mer igjen av. Bygningene representerer en historie noens historie.

Verneverdier Estetisk verdi opplevelsesverdi Symbolsk verdi noe vi vil huske har skjedd her eller vært her Kildeverdi spor som vi ved hjelp av undersøkelser kan lære om fortida av Bruksverdier Ressurser ombruk. Kan spare miljøet. Gir økonomisk verdi

Estetiske verdier og symbolverdier Gjøvik gård med hageanlegg Grotten, hvor Wergeland, Øverland og Nordheim har bodd

Kildeverdier - materialbruk og verktøyspor

Kildeverdier - byggeteknikk og bruksspor

Hva ser du og hva forstår du? Dokumentasjon kan være nødvendig for å forstå

Verdifullt hvorfor og for hvem? For folk Som minner For å lære For å oppleve For å huske For å bli overrasket For ydmykhet For å gi perspektiv For kontinuitet For å vise og dokumentere For å oppleve tid; fortid nåtid og framtid. For de som kommer etter oss

Dialog med antikvariske myndigheter Hvordan bevare verdier og kvaliteter og samtidig ta i bruk? En utfordring til arkitekten må jobbe med bygget ikke mot det ser landskapet ser konteksten men ser dere egenskapene og fortrinnene det vernete bygget har? En utfordring til antikvarisk myndighet realitetsorienter dere og vær åpne et bygg i dårlig forfatning som skal bevares, må settes i stand og utbygger bør få tenke langsiktig vurder vernet mot samfunnshensyn formidle formålet med vernet se sammenhenger mellom vernet og byutvikling og bruksmuligheter Akersgata 35-39, eier er Storebrand

Hva er handlingsrommet? Utbyggers målsetting sett opp mot antikvariske myndigheters målsetting Definere handlingsrommet En metode for enklere dialog Forstå utbyggers mål og ambisjoner Finn formålet med vernet Vurder kulturminnets egenskaper og sårbarhet Vurder konsekvenser av ulike ombyggings- og utbyggingsalternativer

Identifisering av verdier og formål med vernet Hva er formålet med vernet? Er det definert? Hvis ikke, foreslå en definisjon, presenter denne for antikvariske myndigheter og jobb i henhold til den. Så kan «handlingsrommet» defineres Alternativer løsninger kan måles opp mot dette handlingsrommet. Er tiltaket i strid med formålet eller ikke? Innenfor denne rammen kan prosjektering skje Planlegg en gjennomførbar prosess.

Vernevurdering Dersom verneverdien og formålet med vernet er uklare må man enes om hvilken kontekst verdien skal måles opp mot: Lag historisk oversikt/finn typiske trekk for epoken, funksjonen, området Vurder egenskaper ved bygningen/kulturminnet De verdiene som skal prioriteres høyest, defineres

Utbyggers behov og ambisjon Finn ambisjonen i prosjektet mht. de ulike kravene: Miljømessig, kostnadsmessig, fleksibilitet, universell utforming, klima og energi, kvalitet og krav til bevaring. Hvilke føringer gjelder? Be om/lag en kvalitetsplan med alle kravene med oppfølgingspunkter. En omforent plan som de involverte forstår og er lojal mot.

3 eksempler 1. Østbanehallen. Vellykket ombygging med mange dispensasjoner. 2. Kunnskap og kulturpark Kongsberg. Nytt bygg i gammel kontekst. En konsekvensanalyse for kulturmiljøet bidro til valg av alternativ og justering av byggeprosjektet 3. Energieffektivisering og Breeam-sertifisering for bevaringsverdige bygninger i Akersgata. - og referanser til andre eksempler

Østbanehallen Fungerer vernet? Fungerer vernet? Målet var å revitalisere anlegget bygge hotell Rydde i og oppgradere hallen for ny aktivitet Oppstart i 2010. Ferdigstilt i 2015. Flere prosjekter og entrepriser. Fasadene ute og inne og enkelte rom er fredet G. A. Bull /Schrimer og von Hanno/ Mellbye Interiør og arkitektur AS

Formålet er langt og omfattende og dispensasjoner gis..

Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno 1854 Bygningene har fra første stund vært bygninger med høy status. Bygningenes fasader er prioritert framfor samferdselstekniske sider av kulturminnet G. A. Bull 1882-13

Tilbakeføring fasader Ombygging fleste rom Delvis bevaring og delvis tilbakeføring i enkeltrom Sporene er samferdselshistorisk viktig, men ikke fredet Oversiktsplan Østbanehallen, Kulturminnesøk

Hva er bevart? Hallen er her Togsporene er borte og kontakten mot dem er fjernet, men de er i nærheten Byen er jo her Enkelte av rommene har en god del bevart Noe av preget er bevart i hallen og gir tidsdybde. I resepsjonen er de fleste historiske trekkene borte. Hvordan anlegget ble brukt måtte ha blitt dokumentert på annen måte skal vi forstå det i dag. Ved fotografier, tegninger, film, intervjuer, flytskjema. Referanser gir forståelse.

En vellykket modernisering sett ut fra forutsetningene. God dialog med antikvariske myndigheter men veldig mange dispensasjoner Fredningsvedtaket er omfattende og lover kanskje i overkant av hva som er mulig å formidle?

KKP - Krona - Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark

Konsekvensanalyse av alternativer Oppgaven var å finne konsekvenser av ulike alternativer i forhold til overordnete planer og mål. Ill. Code Med bygget søker en å forbinde dalen med det historiske platået

Vernverdiene var overveldende men hva bidrar til forringelse og hva beriker kulturmiljøet?

Metodikk fra KU ble benyttet Metodikk fra Statens vegvesens håndbok 140 for konsekvensutredning (nå V 712): Verdien til kulturmiljøet beskrives Omfang av de ulike tiltakene/alternativene vurderes Konsekvensen av de ulike tiltakene for kulturmiljøet vurderes Avbøtene tiltak beskrives

Vurdering av konsekvenser med utgangspunkt i de 5 spørsmålene som ble stilt Alternativenes betydning for bevaring av sammenhengende bygningsmiljø jfr sentrumsplanen. Herunder diskuteres bla byggets tilknytning til omkringliggende by med gatenett og plasser. Avstand mellom ny bebyggelse og kulturmiljøet rundt Kirketorget Innvirkning på opplevelsen av bygningsmiljøet fra Kirketorget og fjernvirkning fra vest. Herunder hvordan alternativenes ulike høyder, avtrappinger og totalvolum virker inn. Hvordan ny bebyggelse tilpasser seg og forholder seg til omliggende historisk bebyggelse og terrengform. Opplevelsen av «Kongsberg-platået» som den historiske bebyggelsen ligger på

Oppsummerende tabell for omfang og konsekvens for to alternativer Spørsmål Alt 1 Alt 2 1. Hvordan ny bebyggelse tilpasser og forholder seg til omliggende historisk bebyggelse og terrengform. Lite negativt omfang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Middels negativ konsekvens. (--). Lite positivt omfang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Lite til middels positiv konsekvens (+) til (++). 1. Betydning for avstand mellom ny bebyggelse og kulturmiljøet rundt Kirketorget Middels negativt omfang. Bygningsmiljøet m torget har høy verdi. Middels negativ konsekvens. (--). Lite negativt omfang. Bygningsmiljøet m torget har høy verdi. Liten negativ konsekvens (-).

Resultat ser du på stedet Arkitekt: Code med Mecano Entreprenør: Strøm Gundersen mfl. Rådgiver kulturminner: Høyer Finseth Byggeår: 2013 2015. Utbygger: KKP Eiendom AS. Areal: 24 500 m2. Flerbruksbygget er snart ferdig bygget Forbindelse fra dalen til platået er etablert Det nye bygget er stort og har betydning for opplevelsen av miljøet Kulturminnene, kirka, Kirketorget, Bergseminaret oa. med «nasjonal verdi» er bevart KU-arbeidet bidro i dialogen med antikvariske myndigheter

Akersgata 35-39 Revitalisering og Breeam-sertifisering Mål Mer fleksible og moderne kontorlokaler Ta i bruk bakgårdene bedre Bedre komfort Breeam Very good Lønnsom drift og utleie Opprettholde de kulturhistoriske verdiene og høy arkitektonisk kvalitet Regulert til bevaring og listeført Verrneformålet var ikke utdypet

Akersgata 39 Føringer Fasadene skal ikke endres Innvendig isolering yttervegg må begrenses pga fare for frostspregning Innvendige tiltak kan utføres Tiltak Ren energikilde og tiltak ventilasjon og varmevekling mulig Utvendig isolering mulig i gavler og bakgård og deler av tak Tetting ved vinduer Evt noe innvendig isolering

Akersgata 35 Føringer Fasaden ønskes bevart, men steinen er dårlig Etterisolering ønskelig Overganger til nabobygg må ivaretas Alle løsninger mot glass, gesims og vinduer må ivaretas

Løsningsforslag er å fordele isolasjon utvendig og innvendig. Mindre arealkrevende inne og mindre endring ute. Nytt glass og nye tilpasninger ved søyler og mot veggliv for butikkarealer

Foreløpig plan 03 for rammesøknad, DARK arkitekter Utbygger: Storebrand Arkitekt: DARK Breeam rådgiver kulturmiljø: Høyer Finseth

Fortsatt under arbeid Forbedringspunkter Bedre definisjon av formål for vernet tidligere Vellykket God dialog underveis med myndigheter og rådgivere Utbygger som ser verdi av prosjektering og dialog for å oppnå resultatene

To tips om referanser Regenerativ design norske eksempler Sintef ved Solvår Wågø, Matthias Haase mfl. Task 47, International Energy Agency. Et program som har gått over flere år og som oppsummeres i rapporter og eksempelsamlinger. Norsk deltaker er bla Fritjof Salvesen, Asplan Viak

Oppsummering Jeg er ikke så opptatt av forskjellen på antikvariske bygninger og øvrig bebyggelse: Eksisterende bygninger er en ressurs samfunnet bør ivareta. For å sikre at verdier ikke går tapt være seg kulturhistoriske, ressursmessige eller økonomiske, må bygget med kontekst og juridiske føringer analyseres. En metode må følges for å kartlegge verdier og formål både mht vern og utvikling. Handlingsrommet må defineres. Alternativer må vurderes opp mot hva som går tapt, om formålet opprettholdes og om målsettingen med ombyggingen og revitaliseringen nås. Først når verdier, formål og alternativer beskrives konkret, kan diskusjon skje og svar gis. Alle involverte bør tenke merverdi ikke kun kortsiktig vinning. Det være seg utbygger, leietaker, antikvar eller prosjekterende.

Når både målet for ombyggingen og handlingsrommet mht vernet er definert tidlig blir hele prosjekterings- og byggeprosessen enklere. Vi skaper da i beste fall noe nytt og bra uten å forringe kulturminneverdiene.

- Høyer Finseth for miljøriktig bygningsforedling