Miljøpolitikk og miljøledelse i Borregaard. Kjersti Garseg HMS og Kvalitetssjef

Like dokumenter
Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Borregaard verdens mest avanserte bioraffineri. Kristin Misund Ph.D. Forskningssjef

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Utslipp til Glomma fra Borregaard: Fokus på å redusere disse

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Norsk Skogforum heading

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften?

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

EIDSBERG KOMMUNE 6. nov 2012

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

Fra tradisjonell treforedling til verdens mest avanserte bioraffineri

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

B e d r e b y l u f t f o r u m ; E r f a r i n g e r f r a a n l e g g s e i e r - B o r r e g a a r d

Produkter fra raffinering av

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje.

Fylkesmannens krav til energiledelse

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Miljøinnkjøp i Agder

HVORDAN BLI BLANT DE BESTE PÅ BÆREKRAFTSKOMMUNIKASJON? Tone Horvei Bredal Kommunikasjonssjef Borregaard

Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten

spar penger og miljø med naturens eget bindemiddel

Oversikt over utførte miljøprosjekter Vedlegg 8. År (Bev. år) Hvor Prosjekt Kostnad (mill NOK)

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

S y s t e m e n e f o r v u r d e r i n g o g o p p f ø l g i n g a v m i l j ø r i s i k o.

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Det handler om vår identitet

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Innovasjon og forretningsutvikling i Borregaard nye muligheter for skogsråstoffet

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 %

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

ISO Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Fag- og yrkesopplæringen - forskningsbehov og utfordringer

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE?

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Bærekraftsrapport Breeze Gruppen AS

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Bærekraftsrapport Breeze Gruppen AS

Myter og fakta om biodrivstoff

Haraldrud energigjenvinningsanlegg

Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø Mai 2018

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Miljøledelse og miljøstyring

Biologic Waste Management & Consulting

Årsrapport Energi og miljø

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

NORSKOG. 1. Næringspolitikk 2. Forretningsdrift. 3. Administrasjon 4. Organisasjon. Kommersiell del Strategisk del Kombinasjon

DAF09. Dissolved Air Flotation

Bærekraftig og Klimanøytral

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Akvakulturaksjonen 2011

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Grønt sykehus grønn standard

Miljøstrategi

VURDERING AV OM BORREGAARDS TILLATELSE TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET TILFREDSSTILLER

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Nye Oslo lufthavn effekten av innovative anskaffelser

Kommunens klima- og energiplan. 40 % redusert utslipp i 2030 Klimanøytral kommune innen 2050

vanilje Mmm det dufter svakt av

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene?

Miljørapport Helse - Miljø Sikkerhet

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet

Miljørapport - Eggen Grafiske

Områdene som er sertifisert, er regelmessig renhold, temporært renhold, drift av vaskeri, og betjening av kantiner.

Miljøvennlig godstransport.

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Sirkulær plast Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri. Forum for fossilfri plast

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Siv Hege W. Grøvo Miljøsjef Norsk Gjenvinning-konsernet

KLP Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Transkript:

Miljøpolitikk og miljøledelse i Borregaard Kjersti Garseg HMS og Kvalitetssjef

Agenda Borregaards miljøpolitikk Hva betyr miljøledelse for Borregaard?

Verdens mest avanserte bioraffineri Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og bærekraftige alternativer til oljebaserte produkter

Verdens mest avanserte bioraffineri I verdens mest avanserte bioraffineri utnyttes hele tømmerstokken til produkter og energi 400 KG TØMM MER 1000 0 KG RENSERI KOKERI ETANOL- FABRIKK BLEKERI VANILLIN- FABRIKK TØRKE- MASKIN LIGNIN- FABRIKK SPESIAL- CELLULOSE 400 KG LIGNIN 50 KG 3 KG ETANOL VANILLIN

Borregaard i hverdagen Biodrivstoff Bygningsprodukter Legemidler Mat Aromastoffer Jordforbedring, gjødsel Dyrefôr Støvbinding Maling Tekstiler, brilleinnfatninger Bilbatterier, dekk, bilpleieprodukter

Olje eller biomasse grønt eller sort karbon? GRØNT KARBON SORT KARBON Bærekraftige kjemikalier, materialer, ingredienser, drivstoff

Grønn virksomhet? Hele verdikjeden må vurderes Råstoffet Prosessene Produktene Naturlig Fornybart Ikke giftig Reduserte utslipp Enøk og fornybar energi Høy råstoffutnyttelse Risikohåndtering God ytelse Erstatter oljebaserte produkter Betydelig CO2-lagring

Ledende på klimanytte Borregaards produkter Sammenlignet med Forhold Cellulose Cellulose fra bomull + Bioetanol Etanol fra etylen (oljebasert) Bioetanol fra sukkerrør Lignin Superplasticizer - betongtilsetning + BioVanillin Vanillin fra guaiacol (oljebasert) + + + Sammenlignbare oljebaserte produkter gir opp til 200 % høyere klimagassutslipp

2. Generasjons bioetanol Borregaard vant kontrakt på CO2-regnskap Kilde: Østfoldforskning. Standard dieselbuss bruker 4,7 liter diesel/mil, etanolbuss 8 liter Plan for introduksjon av Svanemerket bioetanol

Forskning og utvikling Over 25% av Borregaards salg kommer fra nye produkter Forskningssenter med 60 ansatte, 25 med dr.grad Nye cellulosebaserte materialer FoU-innsats på nær 100 mill kr i året Miljøvennlige produkter for landbruket Søkt patent på ny prosess for bioetanol Utvikle bedre prosesser ift. HMS Bruk av nye fornybare råvarer i tillegg til tømmer

Borregaard Sarpsborg Hovedkontor FoU Produksjon: spesialcellulose ligninprodukter finkjemikalier vanillin etanol fra tømmer basiskjemikalier energi 800 ansatte 2,5 mrd. kr i omsetning

Borregaards miljøpolitikk Miljø Bevissthet og kompetanse om systemet for forebyggende miljøarbeid skal skapes gjennom systematisk opplæring og gjennom holdningsskapende påvirkning i linjen. Arbeidsmiljø Arbeidsforholdene skal tilrettelegges slik at arbeidsmiljøet blir godt med hensyn på ergonomi, trivsel og jobbinnhold. Alle skal bidra til å skape trivsel og gode arbeidsforhold. Arbeidsmiljøet skal kartlegges regelmessig og nødvendige forbedringer iverksettes. Ytre miljø Borregaard Fabrikkers styringssystem er i overensstemmelse med kravene i ISO 14001 og forpliktelser i henhold til Responsible Care. Ledelsen forplikter seg til å følge de lover og forskrifter som gjelder for dette området. Virksomheten skal i minst mulig grad være til sjenanse for naboer eller for omgivelsene for øvrig. Utvikling av nye prosesser og anskaffelser av produksjonsutstyr skal vurderes på forhånd i forhold til mulige effekter på ytre miljø. Borregaard skal kontinuerlig arbeide med å redusere: Utslipp av organisk materiale, klororganiske forbindelser, fiber og metaller til vann Utslipp av støv og gasser til luft Avfall, støy og lukt fra produksjonen Ekstern biltransport

Hva betyr miljøledelse? Borregaard ble iso14001-sertifisert i 2004 Sertifiseringsprosessen gir et løft i forhold til arbeidsform og systematikk rundt arbeidet med reduserte utslipp. Kvalitetsstempel Overfor kunder kan vi henvise til at vi er sertifisert, trenger å dokumentere i mindre grad KLIF og de andre HMS-etatene Det har ikke ført til færre inspeksjoner, ser det i mindre grad som en verdi. Drivkraft for å bli bedre på miljø?

Miljøinvesteringer siste 20 år År Tiltak Mill kr 1990-94 Biologisk renseanlegg 160 1994 Barkforbrenningsanlegg 50 1997 Ny kloralkalifabrikk med kvikksølvfri teknologi 200 1997 Nytt renseanlegg for svovelsyrefabrikken 23 1999 Gjenvinningsanlegg for kobber 22 2000-01 Div. enøk tiltak 25 2001 Hydrolyseanlegg i vannrenseanlegget 6 2001 Bygging av intern vei 4 2003 Utbedring av kai i Melløs 10 2003 Forbrenningsanlegg for restavfall 170* 2004 Nytt SO2-anleg 60 2004 Bioforbrenningsanlegg for flytende restprodukter 330 1990-2004 Sum miljøtiltak i egen regi (inkl inkl. avfallsforbr.) 890 (1060) 2005-2007 2007 Tiltak i forbindelse med ny konsesjon 280 2008-2009 Tiltak etter stans av biologisk renseanlegg 40 *) Ekstern eier all energi benyttes av Borregaard

Fra sort til grønn energi - sterk reduksjon i klimagassutslippet 1200 1000 800 600 400 200 0 Dampproduksjon Topplast (flis/bark) 2002 2006 2010 2013 Fyrhus(olje) Hafslund 1 (avfall) Østfold Energi (avfall) Barkkjele SO2 (varmegjenvinning) Biokjel Svovelsyre (varmegjenvinning) I løpet av 2010 vil Borregaard ha dekket sitt grunnlastbehov med fornybare kilder og avfall. Fyrhuset med egne olje- og elektrokjeler dekker resterende topplastbehov og backupbehov ved utfall av andre anlegg. Nytt topplastanlegg vil erstatte resterende oljeforbruk fra 2012

Reduksjon i SO 2 utslipp SO 2 Utfordringer: 1600 SO2 utslipp fra produksjonsprosessen Tiltak: tonn/år 1200 800 Ny fyrhuspipe med skrubber installert i 2008. Skrubbing av biogas for H2S Tiltak for å redusere utslipp fra kokeri. 400 0 92 9394 95 9697 98 9900 01 0203 04 '05'06 '07 '08'09 10 11 Borregaards betydning Av resultatene for 2009 fremgår at luften i Sarpsborg, registrert ved målestasjonen i Vollgata, i mer enn 99 % av tiden var lite forurenset i henholdt til grense i forurensningsforskriften.

Reduksjon i kobberutslipp Kobber Utfordringer: Kobber benyttes som katalysator i vanillinfabrikkene og følger vannstrømmene via etanol- og ligninfabrikkene. Tiltak: Gjenvinningen av kobber har økt ved investering i nytt kobbergjenvinningsanlegg. tonn/år Borregaards betydning: Kobberutslipp til Glomma = 50 tonn/år (kilde NIVA) Kobberutslipp fra Borregaard = 6 tonn/år

Omdømme viktig drivkraft for arbeid med miljø

IPPC direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control) IPPC-direktivet gir rammebetingelser for Borregaards utslippsnivåer og utslippsmål Borregaards utslippstillatelse fra 2005 er basert på denne Best available technology BAT er beskrevet i BREF-dokumenter for vår bransje Borregaard gjorde investeringer på 280 mill NOK i 2006/2007 for å møte kravene i ny utslippstillatelse BREF dokumentet for vår bransje er nå under revisjon. Vi forventer strengere krav når denne BREF blir gjeldene (2-3 år) Viktig med konkurransedyktige rammebetingelser

Oppsummering Borregaards bioraffinerikonsept gir et bærekraftig alternativ til oljebaserte produkter Videreutvikling gjennom forskning Over 1,3 milliard kr i miljøinvesteringer siden 1990 Energiløsninger med betydelig lavere CO2-utslipp Prosesser med lavere utslipp av organisk materiale til Glomma Rensetiltak med betydelig lavere SO2-utslipp Økt fornybar kraftproduksjon i fossen IPPC-direktivet vil gi strengere utslippskrav i fremtiden Godt omdømme er en viktig drivkraft for å være gode på miljø Miljøledelse viktig for å sikre god arbeidsform og kvalitetsstempel hos kunder/andre berørte grupper