Beregning av satser til frittstående grunnskoler for 2016 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/ Ved publisering av endelige tall for 2014, 15. juni 2015, hadde SSB endret sine nettsider. Nedenfor får du en beskrivelse på hvor du finner tabellene du skal bruke i satsberegningen. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/ gå til Statistikkbanken Offentlig sektor KOSTRA Kommuneregnskap velg tabell 05065 Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) velg region, regnskapsomfang (kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/ gå til Statistikkbanken Utdanning Grunnskoler Elevar i grunnskolen velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole grunnlagsdata (K) velg statistikkvariabel, Antall kommunale grunnskoler, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format og lagres. Beregning av tilskuddssatser til frittstående grunnskoler i Norge Modellen for beregning av knekkpunkt og ukorrigerte satser er basert på en regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner grunnlaget for den videre beregning av satsene. I grunnlaget for 2014 ligger knekkpunktet på 53 elever. En skole med 60 elever vil for de første 53 elevene få tilskudd etter en høy sats, og tilskudd etter en sats som er lavere for de 7 siste elevplassene. En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 53 elevene etter en høy sats og for de 197 siste etter den laveste satsen. 1
Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er derfor høyere enn på barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende øremerkede tilskudd til de frittstående skolene i tillegg til satsene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2016 bygger på regnskapstall fra kommunene for 2014. Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2014 til 2015 og fra 2015 til 2016. Kostnadsgrunnlag Beregningsmodellen er basert på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler. Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i 2014. Faktorer satsene bygger på: Korrigerte brutto driftsutgifter - funksjon 202 grunnskole - kommunekonsern Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 Korrigerte brutto driftsutgifter - funksjon 222 skolelokaler - kommunekonsern Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 Minus Kilde i KOSTRA / GSI Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tall i 1000 kroner 291 023 1 026 32 772 35 Avskrivinger skolelokaler 14 813 Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Sum kostnader Halden kommune 307 921 2
Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i frittstående skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket beregnes ved å finne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. I modellen beregnes kostnaden til spesialundervisning ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA / GSI Antall årstimer Årstimer spesialundervisning Årstimer særskilt norskopplæring Årstimer morsmålsopplæring Årstimer tospråklig fagopplæring Sum Halden Årstimer til undervisning Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Dette tallet hentes fra GSI, velg følgende på 1. Linje med knapper: grunnskole, 2014-15, Komm. og interkomm. gr. skoler og komm. sentralt. Velg følgende fra 2. linje med knaper: rapport velg annet, årstimer til satsberegning, velg nivå hele landet og kommuner 2014-15, visning 29 761 7 857 114 7 820 45 552 193 162 For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: 3
Andelen av disse kostnadene beregnes slik: 45 552 * 100 / 193 152 = 23,58227809 Kostnadene utgjør: 291 023 kr * 23,58227809 / 100 = 68 629,85315952 kr (tall i tusen kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: [(291 023 1 026 + 32 772 35-14 813) 68 629,85315952] kr = 239 291,14684048 kr (tall i tusen) Trekk for øremerket tilskudd til økt lærertetthet Fra høsten 2013 fikk noen kommuner utbetalt tilskudd til økt lærertetthet etter gitte kriterier i henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen. Tilskudd gis til offentlige skoler, frittstående skoler er ikke omfattet av denne ordningen. Utbetalt tilskudd trekkes derfor fra tilskuddsgrunnlaget i de kommunene som har fått slik tilskudd, før en kjører regresjonsanalysen for å finne knekkpunkt. Liste over utbetalt tilskudd for 2014 ligger ved som vedlegg. Korrigert tilskuddsgrunnlag for Halden kommune for 2014 blir slik: 239 291,1468 5 846 = 233 445,1468 Beregning av knekkpunkt Knekkpunktet for differensiering av satsene beregnes ved hjelp av regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I denne regresjonsanalysen er sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte data (kostnader) minimert. Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik: Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig skolestørrelse. Eksempel, Halden kommune: Antall elever i denne kommunen 3 565 Antall skoler i denne kommunen 12 Gjennomsnittlig skolestørrelse 3 565 elever / 12 skoler = 297 elever pr skole Kostnad pr skole Tilskuddsgrunnlag 233 445 / 12 skoler = 19 454 Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for regresjonsanalysen. Kommuner som ikke har rapportert kostnader holdes utenfor analysen. Utdanningsdirektoratet har brukt statistikkprogramvaren SPSS til å utføre analysen. Analysen viste følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRA-tallene i 2014: Antall elever Ukorrigert sats Til og med 53 139,71270242 Fra 53 60,54224132 4
For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden pr elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Forskjellen i kostnadene beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Faktorer satsene bygger på: Antall elever 1. 7. årstrinn Antall elever 8. 10. årstrinn Antall elever i kommunale grunnskoler Lærertimer barnetrinn Lærertimer ungdomstrinn Kilde i KOSTRA Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Antall elever 417 497 180 725 598 222 23 210 604 10 990 726 Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet 23 210 604) / (elever barnetrinnet 417 497) = 55,59466056 (Lærertimer ungdomstrinnet 10 990 726) / (elever ungdomstrinnet 180 725) = 60,81464103 Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 55,59466056/ 60,81464103 = 0,914165728 DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 8,5 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet 598 222/[417 497 + (180 725 /0,914165728)] = 0,972416834 Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn 598 222/[180 725 + (417 497 /0,914165728)] = 1,063720510 5
Kontroll av beregningen: [(417 497 * 0,972416834)+ (180 725 * 1,063720510)]/ 598 222= 1,0 På bakgrunn av flere lærertimer i ungdomsskolen enn i barneskolen, fordeles de ukorrigerte satsene mellom barne- og ungdomstinn slik: Eksempel for de 53 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT): kr 139,71270242* 0,972416834 = kr 135,8590 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT): kr 139,71270242 * 1,06372050 = kr 148,6153 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT 53 139,7127 135,8590 148,6153 Fra og med 54 60,5422 58,8723 64,4000 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) I følge friskolelova, 6-1 skal frittstående grunnskoler få innarbeidd 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Vi må derfor øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole Lønnsutgifter til grunnskole, Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Lønnsutgifter er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskoler eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole. 36 732 862/ 51 638 872 = 71,5080 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X = 117,65 6
Økning i satsen for de 53 første elevene på grunn av 100 % SPK beregnes slik: Lønnsandel av sats 135,8589 * 71,508 % = 97,1500 Andel SPK 97,1500 * 12,25 % = 11,9010 Omregna tillegg for 100 % SPK 11,9010 * 1,1765 = 14,0010 Økning i sats pga 100 % SPK 2,1001 Ny ukorrigert sats for de 53 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT Til og med 53 135,8590 135,8590 Økt SPK 2,1001 137,9595 Endringen i ukorrigerte satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir slik: Barnetrinn Ungdomstrinn Ukorrigert sats 53 elever 135 859 148 615 Lønnsandel sats (71,508 %) 97 150 106 272 Andel SPK 11 901 13 018 Omregna tillegg for 100 % SPK 14 001 15 316 Økning i stats pga 100 % SPK 2 101 2 298 Korrigert sats til og med 53 elever - 100 % SPK 137 959 150 913 Ukorrigert sats fra og med 54 elever 58 872 64 400 Lønnsandel sats (71,508 %) 42 098 46 051 Andel SPK 5 157 5 641 Omregna tillegg for 100 % SPK 6 067 6 637 Økning i stats pga 100 % SPK 910 996 Korrigert sats fra og med 54 elever - 100 % SPK 59 783 65 396 7
Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPKavgift og timetallsutvidelse på ungdomstrinn Satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene. Grunnlaget inneholder kommunenes kostnader til frukt og grønt for våren 2014. Det gjennomføres derfor et trekk for frukt og grønt for våren 2014. Trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskudd til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager våren 4,91 * 106 = kr 520,46 pr elev Da satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene, må de også korrigeres med forventet lønns- og prisvekst på 3,3 % fra 2014 til 2015 og 2,9 % fra 2015 til 2016. Videre korrigeres satsene med endring i SPK-avgiften fra 2014 til 2016 med 1,1 %, vektet med en lønnsandel på 71,5080 %. Eksempel på korrigering av satsen til de 53 første elevene på ungdomstrinn: Sats for de 53 første elevene på ungdomstrinnet justert for 100 % SPK: 150 912,9969 Minus Tilskudd til fukt og grønt pr elev 520,4600 Forventet lønns- og prisvekst 2014 2015 (3,3 %) = Korrigert sats 2015 nivå 4 962,9537 155 355,4906 Forventet lønns- og prisvekst 2015 2016 (2,9 %) 4 505,3092 = Korrigert sats 2015 nivå 159 860,7998 Minus Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2014 til 2016 1 257,4462 = Korrigert sats 2015 nivå justert for endring SPK-avgift 158 603,3536 Økt timetall høsten 2014 0,85 % 1 340 4655 = Korrigert sats 2016 159 943,8191 Avrundet sats 2016 159 900 8
Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser for 2016: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 53 elever Fra og med 54 elever Barnetrinn 145 500 63 000 Ungdomstrinn 159 900 69 000 Beregning av satser til frittstående grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter - funksjon 202 grunnskole - kommunekonsern Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet - funksjon 202 grunnskole - kommunekonsern Korreksjonsfaktoren beregnes slik: Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 51 368 872 Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 506 192 Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskoler og spesialskoler dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, konsern 506 192 / 51 368 872 = 0,99 % Satser til frittstående grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 0,99 % og vi får følgende satser til frittstående skoler i utlandet for 2016 (avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 53 elever Fra og med 54 elever Barnetrinn 146 900 63 700 Ungdomstrinn 161 500 69 700 Sist oppdatert 7. oktober 2015 9
Vedlegg: Tilskudd til økt lærertetthet i kommunene - 2014. Sum tilskudd Kommunenr. Kommune 2014 0101 Halden 5 845 563 0104 Moss 1 948 521 0105 Sarpsborg 5 196 056 0106 Fredrikstad 4 546 549 0111 Hvaler 1 299 014 0124 Askim 1 948 521 0125 Eidsberg 3 247 535 0128 Rakkestad 2 598 028 0136 Rygge 3 247 535 0211 Vestby 1 948 521 0213 Ski 3 247 535 0217 Oppegård 1 299 014 0221 Aurskog-Høland 1 948 521 0226 Sørum 4 546 549 0229 Enebakk 1 948 521 0230 Lørenskog 5 196 056 0231 Skedsmo 2 598 028 0235 Ullensaker 6 495 070 0236 Nes i Akershus 3 247 535 0237 Eidsvoll 3 247 535 0238 Nannestad 3 247 535 0301 Oslo 37 671 406 0402 Kongsvinger 1 299 014 0403 Hamar 2 598 028 0412 Ringsaker 1 299 014 0417 Stange 1 948 521 0427 Elverum 4 546 549 0428 Trysil 1 948 521 0502 Gjøvik 2 598 028 0528 Østre Toten 2 598 028 0538 Nordre Land 1 299 014 0602 Drammen 3 247 535 0605 Ringerike 2 598 028 0624 Øvre Eiker 3 897 042 0625 Nedre Eiker 5 196 056 0701 Horten 5 196 056 0702 Holmestrand 2 598 028 0704 Tønsberg 5 196 056 10
0706 Sandefjord 9 093 098 0709 Larvik 9 093 098 0711 Svelvik 1 948 521 0716 Re 2 598 028 0719 Andebu 1 948 521 0722 Nøtterøy 5 845 563 0805 Porsgrunn 5 196 056 0806 Skien 12 990 140 0814 Bamble 1 948 521 0817 Drangedal 1 299 014 0834 Vinje 649 507 0906 Arendal 5 196 056 0926 Lillesand 2 598 028 1001 Kristiansand 11 041 619 1002 Mandal 4 546 549 1003 Farsund 1 948 521 1004 Flekkefjord 2 598 028 1014 Vennesla 3 247 535 1017 Songdalen 1 948 521 1102 Sandnes 9 093 098 1103 Stavanger 10 392 112 1106 Haugesund 3 247 535 1120 Klepp 3 247 535 1121 Time 2 598 028 1124 Sola 1 299 014 1149 Karmøy 2 598 028 1201 Bergen 7 144 577 1221 Stord 1 948 521 1243 Os i Hordaland 3 247 535 1246 Fjell 3 247 535 1247 Askøy 2 598 028 1253 Osterøy 2 598 028 1426 Luster 649 507 1503 Kristiansund 6 495 070 1528 Sykkylven 2 598 028 1535 Vestnes 1 299 014 1554 Averøy 1 948 521 1601 Trondheim 14 938 661 1638 Orkdal 1 948 521 1648 Midtre Gauldal 1 948 521 1657 Skaun 1 948 521 11
1663 Malvik 1 948 521 1702 Steinkjer 3 247 535 1714 Stjørdal 5 196 056 1719 Levanger 3 897 042 1721 Verdal 3 247 535 1738 Lierne 649 507 1751 Nærøy 1 948 521 1804 Bodø 2 598 028 1820 Alstahaug 649 507 1824 Vefsn 3 247 535 1826 Hattfjelldal 649 507 1828 Nesna 649 507 1833 Rana 1 299 014 1870 Sortland 2 598 028 1871 Andøy 1 299 014 1902 Tromsø 7 794 084 1927 Tranøy 649 507 1931 Lenvik 1 299 014 2004 Hammerfest 1 948 521 12