Årsmelding 2006 Kirkens SOS i Norge Kirkens SOS. Vi er her. Alltid.
Tall og visjon Kirkens SOS i Norge er en sammenslutning av 13 SOS-sentre fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. SOS-sentrene er selvstendige enheter med menigheter og/eller organisasjoner som eiere. Finansiering av Kirkens SOS er delvis statlig, delvis kommunalt, fra eiermenigheter/organisasjoner, private givere, næringsliv og regionale støttespillere som helseforetak og fylkeskommuner. SOS-tjenesten utføres av om lag 1000 frivillige medarbeidere som uten godtgjøring betjener den døgnåpne SOS-telefonen 815 33 300, og besvarer SOS-meldinger via vår nettside www. kirkens-sos.no. Det var i 2006 30 lønnede årsverk i sammenslutningen. I 2006 besvarte Kirkens SOS 201.000 henvendelser til krisetelefonen, samt 6700 SOS-meldinger via Internett. De frivillige medarbeiderne betjener også Forsvarets Grønn Linje og Teksttelefon for Døve. Sammenslutningen går ut av 2006 med et positivt resultat på kroner 393.108 som en konsekvens av nøktern drift. Utgangspunktet for Kirkens SOS sin virksomhet er at livet er en gave fra Gud, og at man gjennom tjenesten ønsker å fremme livsmot og håp. Kirkens SOS ønsker å framholde alle menneskers likeverd og ønsker å møte dem som tar kontakt med respekt som bekrefter menneskeverdet og egen verdi. Kirkens SOS sin visjon er å omsette Jesu nestekjærlighet i praksis gjennom å gi tid, ha tro på og fremme håp for mennesker i krise. Vi ønsker at den som kontakter oss så raskt som mulig blir i stand til å fatte egne valg og leve et liv uten vår støtte, ut fra egne forutsetninger. Særpreget ved Kirkens SOS er frivillige mennesker som lytter og som møter alle som tar kontakt med åpenhet og respekt. Kirkens SOS ønsker å være en krisetjeneste preget av tilgjengelighet, der det alltid er noen når man trenger det, og hvor man også kan være anonym. Målsetninger Kirkens SOS arbeider i perioden 2006 2008 i særlig grad for å oppnå tre hovedmålsetninger: Vi vil i perioden synliggjøre ensomheten i samfunnet. Vi vil i perioden fremheve at det er en faglig forankring for at frivillig baserte krisetjenester virker selvmordsforebyggende. Vi vil i perioden befeste vår rolle som Norges største krisetjeneste på telefon og internett. Hovedutfordringer Kirkens SOS har de siste årene arbeidet kontinuerlig for å heve svarprosenten, blant annet gjennom arbeid med vaktturnus og andre tiltak, for å sikre at flere får svar når de ringer 815 33 300. Tiltakene ser ut til å ha effekt, i den forstand at stadig flere henvendelser blir besvart. Utfordringen er at antall henvendelser samtidig øker mer enn økningen i antall besvarte henvendelser. Totalt ble 815 33 300 oppringt 307 000 ganger i 2006, men det ble besvart 201 000 ganger. Kirkens SOS sine telefonlinjer har vært tilgjengelig 65.000 timer i 2006, like mange timer som i 2005. Samtidig har antall timer i samtale i 2006 økt til 44.000 mot tilsvarende 41.300 i 2005, noe som viser at vi har klart å disponere tilgjengelige frivillige ressurser bedre enn i fjoråret. Det er svært viktig for Kirkens SOS å være i stand til å møte innringerne når de trenger oss. Skal visjonen om å gi tid til mennesker i krise realiseres, må vi øke tilgjengeligheten på de tidene av døgnet hvor svarprosenten er lav. Det er imidlertid vanskelig å motivere et tilstrekkelig antall frivillige medarbeidere til vakter på disse tidspunktene. Vår viktigste utfordring nå er derfor å rekruttere nye frivillige medarbeidere, samt bevare de eksisterende medarbeiderne i tjeneste over en lengre periode. Til dette trenger vi en betydelig økning i driftsmidler i sammenslutningen, da rekrutteringsaktivitet, ivaretagelse av våre medarbeidere og kvalitetssikring krever økt bemanning og økte ressurser til synliggjøring. Sammendrag
4 I INNLEDNING........................................................ 5 II Fakta om Kirkens SOS................................................ 6 III ORGANISASJON OG LEDELSE............................................ 7 Landsmøtet................................................................. 7 Landsstyret i 2006........................................................... 7 Landssekretariatet........................................................... 7 IV KIRKENS SOS VIRKSOMHET............................................ 8 Tall fra virksomheten......................................................... 9 Frivillig innsats............................................................... 9 Statistikk fra krisetelefonen................................................... 11 SOS-meldinger.............................................................. 13 Utfordringer ved nettbasert kommunikasjon (SOS-meldinger).................... 16 Refleksjon rundt økning i henvendelser........................................ 16 Økonomi.................................................................... 17 Aktiviteter - i forhold til tiltaksplan 2006....................................... 18 1) Ressurser - disponering av ressurser og forutsigbarhet i drift.................. 18 2) Medarbeider i fokus........................................................ 21 3) Selvmordsutsatte grupper.................................................. 21 4) Informasjonsarbeid........................................................ 23 5) Fokus på ensomhet og viktigheten av følelsesmessig avlastning................ 24 Annen aktivitet i sammenslutningen........................................... 25 Nasjonalt / landssekretariatet:................................................. 25 Avslutning.................................................................. 27
I - Innledning Frivillighet er undervurdert Kirkens SOS er en frivillig organisasjon i egentligste forstand. Det er mange organiserte fellesskap som betegnes som frivillige. Men det store flertallet av de som driver virksomheten er ofte lønnet. Frivillig er da forstått som en motsetning til offentlig. Selve motoren i Kirkens SOS består av frivillige. Det er annerledes. Det er ikke bare fordi vi ikke har budsjetter til noe annet. Det er rett og slett fordi vi tror at dette er det aller beste for å nå hovedmålsetningen: Å være til stede for mennesker som trenger noen å snakke med. Vi tror at hun eller han som har meldt seg, uten å få noen annen lønn enn å være der for andre, vil fylle akkurat den oppgaven best. Kirkens SOS legger vekt på at de som stiller seg til disposisjon skal ha distanse til egne kriser og ha den nødvendige ballast for å kunne møte ulike mennesker og situasjoner på telefonen. Våre frivillige skal ha den nødvendige menneskelige innsikt for å kunne opptre med innlevelse, respekt og evne til å stille de gode spørsmål når de lytter seg inn i andres liv. Men vi ser ikke noen grunn til å profesjonalisere tjenesten. Den skal være genuint medmenneskelig. Dette er en kvalitet som trolig er sterkt undervurdert i et samfunn der vi stadig oftere kjøper oss til løsninger. Ikke et vondt ord om behovet for profesjonell hjelp. Det er mange mennesker som befinner seg i kriser som må håndteres av personer med fagkunnskaper fordi sykdom eller konflikter krever spesiell innsikt bygget på lang opplæring og erfaring. Men dette gir ingen grunn til å nedvurdere frivillig medmenneskelig nærvær som en kvalifikasjon i seg selv. Bevisstheten om at du er du og jeg er jeg, og sammen skal vi forsøke å gjennomføre en samtale med sikte på å lindre, lufte ut, kanskje klare å skape en mulighet til å reise seg opp og komme videre i et liv som har traslet seg til det er noe vi må ta vare på som en kvalitet. Den må belønnes. Ikke med lønn til den enkelte, men med sterkere støtte til fellesskapet som kan gi denne kvalifikasjonen bedre vilkår til å utfolde seg. Det er enorm etterspørsel etter akkurat dette. Takk til alle frivillige som stiller med denne kvalifikasjonen gjennom dager og netter for Kirkens SOS. Tjenesten foregår oftest stillferdig. Sannsynligvis altfor stillferdig når vi vet hva som trengs av oppmerksomhet for å skaffe driftsmidler og ny rekruttering av mennesker som vil ta nye økter. Vi lever i et konkurransedrevet interessedemokrati som krever mye for å nå gjennom lydmuren. Vi må med frimodighet peke på erfaringene med å ha en motor som består av så mye kvalifisert medmenneskelighet. Over 200 000 henvendelser i 2006 er et tydelig tegn på at frivilligheten i forunderlig stor grad virker etter hensikten. Oslo, januar 2007 Helge Kjøllesdal leder i landsstyret for Kirkens SOS i Norge 5
II - Fakta om Kirkens SOS Kirkens SOS i Norge er en sammenslutning av 13 SOS-sentre: Kirkens SOS i Agder................................................... Kristiansand Kirkens SOS i Bjørgvin...................................................... Bergen Kirkens SOS i Borg............................................... Fredrikstad/Askim Kirkens SOS i Buskerud.................................................. Drammen Kirkens SOS i Hedmark/Oppland.................................. Lillehammer/Gjøvik Kirkens SOS i Møre og Romsdal............................................. Ålesund Kirkens SOS i Nord-Hålogaland.............................................. Tromsø Kirkens SOS i Oslo........................................................... Oslo Kirkens SOS i Rogaland.................................................. Stavanger Kirkens SOS i Sør-Hålogaland.................................................Bodø Kirkens SOS i Telemark...................................................... Skien Kirkens SOS i Trøndelag.................................................Trondheim Kirkens SOS i Vestfold...................................................... Stokke Hvert SOS-senter har eget styre og eget representantskap. Ved 12 av våre sentre er det menigheter og organisasjoner som står som eiere, mens Kirkens SOS i Oslo i sin helhet eies av Kirkens Bymisjon i Oslo. Imidlertid har også sentrene i Nord- og Sør-Hålogaland, samt i Trøndelag en tydelig forankring i Bymisjonen. Fordelt på 13 sentre og landssekretariat er det til sammen 30 lønnede årsverk i sammenslutningen. Sammenslutningens landssekretariat ligger i Oslo, og var i 2006 bemannet av tre ansatte. De styrende organer for Kirkens SOS i Norge er Landsmøtet og Landsstyret. SOS-tjenesten utføres av om lag 1000 frivillige medarbeidere som uten godtgjøring betjener den døgnåpne SOS-telefonen 815 33 300, og besvarer SOS-meldinger via vår nettside www.kirkens-sos.no. I 2006 besvarte Kirkens SOS 201.000 henvendelser til krisetelefonen, samt 6700 SOS-meldinger via Internett. De frivillige medarbeiderne betjener også Forsvarets Grønn Linje og Teksttelefon for Døve. Kirkens SOS i Norge er assosiert medlem av IFOTES (International Federation of Telephonic Emergency Services) og av Befrienders, som for tiden koordineres av Samaritans i Storbritannia. Sammenslutningen er også medlem i Frivillighet Norge, paraplyorganisasjonen for frivillige organisasjoner i Norge. Kirkens SOS i Norge står også som medlem i Rådet for psykisk helse. 6
III - Organisasjon og ledelse Landsmøtet Landsmøtet trer sammen hvert år, og består av tre delegater fra hvert senter og to delegater fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo. Landsmøtet 2006 ble avholdt på Lillehammer. Landsstyret i 2006 (april desember) Leder: Helge Kjøllesdal, Oslo Nestleder: Jorun Ur, Oslo Styremedlemmer: Gry Stålsett Follesø, Modum Elin Høgås, Trondheim Trond Solvang, Oslo Erik Landmark, Stavanger Karl Dag Bærug, Kirkens SOS i Bjørgvin, valgt av og blant de ansatte i Kirkens SOS F.v: Kåre Dag Mangersnes Martine Prag Sømme Nora Blaasvær Varamedlemmer: Kjetil Hardeng, Oslo Helen Nordeide Johansen, Bergen Camilla Blokhus, Bergen Generalsekretær møter fast på landsstyremøtene som sekretær og referent. Rådgiver deltar på landsstyremøtene ved behov. Landsstyret har hatt 6 møter i 2006, og behandlet 48 saker. Landsstyrets arbeidsutvalg (AU) har bestått av: Helge Kjøllesdal Jorun Ur Karl Dag Bærug Generalsekretær AU har ikke avholdt møter i 2006. Landssekretariatet: Nora Blaasvær (generalsekretær) Kåre Dag Mangersnes (rådgiver) Martine Prag Sømme (organisasjonskonsulent, fra oktober 2006) Torunn Holst (deltidsstilling som konsulent, fram til 31.august 2006) 7
IV - Kirkens SOS virksomhet VISJON OG VERDIER FOR SOS-TJENESTEN Utgangspunktet for Kirkens SOS sin virksomhet er at livet er en gave fra Gud, og at man gjennom tjenesten ønsker å fremme livsmot og håp. Kirkens SOS ønsker å framholde alle menneskers likeverd og ønsker å møte dem som tar kontakt med respekt som bekrefter menneskeverdet og egen verdi. Kirkens SOS sin visjon er å omsette Jesu nestekjærlighet i praksis gjennom å gi tid, ha tro på og fremme håp for mennesker i krise. Vi ønsker at den som kontakter oss så raskt som mulig blir i stand til å fatte egne valg og leve et liv uten vår støtte, ut fra egne forutsetninger. Særpreget ved Kirkens SOS er frivillige mennesker som lytter og som møter alle som tar kontakt med åpenhet og respekt. Kirkens SOS ønsker å være en krisetjeneste preget av tilgjengelighet, der det alltid er noen når man trenger det, og hvor man også kan være anonym. Det er et mål at alle som kontakter Kirkens SOS skal kjenne seg anerkjent, bli møtt med omsorg og innlevelse og oppleve seg styrket gjennom kontakten. Kirkens SOS i Norge (landssekretariatet og landsstyret) samordner SOS-arbeidet, ivaretar sentrenes felles interesser, bidrar til å sikre SOS-tjenestens faglige nivå, er sammenslutningens talerør utad og sprer kunnskap om SOS-arbeidet i alle relevante sammenhenger. Kirkens SOS i Norge søker om sentrale offentlige tilskudd og andre midler til virksomheten som helhet. Videre arbeider vi aktivt for å sikre at SOS-sentrenes aktiviteter drives i henhold til de formål, normer og virksomhetsstandarder som følger av vedtektene eller som til enhver tid er vedtatt av landsmøtet. De ansatte i Kirkens SOS Det var i 2006 til sammen 30 lønnede årsverk i sammenslutningen, fordelt på landssekretariat og de 13 sentrene. De ansattes oppgaver består hovedsakelig av å administrere tjenesten, rekruttere og veilede frivillige medarbeidere, drive inntektsbringende arbeid og utadrettet virksomhet. 8
Tall fra virksomheten Frivillig innsats Rundt 1000 frivillige medarbeidere gjør tjeneste på telefonen og via Internett, og frivilligheten er således den bærende kraft i Kirkens SOS. Utgangspunktet vårt er at vanlige mennesker er kvalifisert til å møte medmennesker i krise. I Kirkens SOS har vi ulike typer frivillighet, hvor hoveddelen av våre frivillige bemanner krisetjenesten, mens andre gir av sin tid og kompetanse gjennom lokale og sentrale tillitsverv i sammenslutningens styrende organer. Det utbetales heller ikke styrehonorar i Kirkens SOS. De frivillige medarbeiderne bemanner krisetjenesten fra de 13 lokale SOS-sentrene. Mens sentrene i Oslo og i Bergen har kontraktsfestet 24 timers døgndrift, har de andre sentrene variable åpningstider på dag-, kvelds og nattestid. Til sammen utgjør dette en døgnåpen krisetjeneste. Om lag 70 % av de frivillige medarbeiderne i Kirkens SOS er kvinner, mens menn utgjør rundt 30 %. Selv om flesteparten er i alderen mellom 50 og 70 år, er den frivillige staben preget av mangfold, både i forhold til alder, yrkes- og livsbakgrunn. Alle frivillige medarbeidere gjennomgår en omfattende inntaksprosedyre før de tegner kontrakt som frivillig medarbeider i Kirkens SOS. Medarbeiderskap i Kirkens SOS kan sammenlignes med et arbeidsforhold, der man er i kontraktsbundet tjeneste, og alle frivillige medarbeidere har både rett og plikt til å motta veiledning gjennom hele sitt medarbeiderskap i Kirkens SOS. Kirkens SOS i Norge driver også Grønn Linje på vegne av Forsvaret. Grønn Linje er en døgnåpen krisetelefon for sivilt og militært ansatte i Forsvaret, og er en del av Forsvarets selvmordsforebyggende arbeid. Linjen bemannes av frivillige medarbeidere ved Kirkens SOS i Oslo. Det utarbeides en egen årsrapport for Grønn Linje. Samarbeidet med Forsvaret er utviklende og interessant for Kirkens SOS. Gjennom Grønn Linje møter Kirkens SOS særskilte problemstillinger knyttet til Forsvarets virksomhet i inn- og utland. Det avgjørende er likevel at Kirkens SOS til enhver tid holder fast ved det som er vår oppgave og vår kompetanse; å tilby et lyttende medmenneske som tar i bruk sin medmenneskelighet som viktigste ressurs. Kirkens SOS i Bjørgvin driver Teksttelefon for døve, på vegne av sammenslutningen. Teksttelefonen er et døgnåpent tiltak for døve og hørselshemmede. Også denne tjenesten bemannes av frivillige medarbeidere. I Norge er det om lag 4.500 mennesker som er avhengige av tegnspråk, og som derfor er potensielle brukere av dette tilbudet. Antallet årlige henvendelser til teksttelefonen er lavt, men fagmiljøet rundt teksttelefonen vurderer tilbudet som viktig. Statistisk er det påvist høy grad av psykisk smerte, ensomhet og selvmordstanker blant målgruppen for dette tjenestetilbudet. Kirkens SOS i Bjørgvin driver aktivt informasjonsarbeid for tjenesten. Sammenslutningen har de siste årene økt antallet ekstra vaktrom/satellitter. Denne type virksomhet innebærer opprettelse og drift av eget vaktrom lokalisert innenfor et senters region, men utenfor selve senteret. Hovedmålsetningen bak tiltaket er å stimulere til økt frivillighet i regionene. I 2006 har flere sentre arbeidet med opprettelse av satellittvirksomhet, og ved utgangen av året er både Kirkens SOS i Agder og Kirkens SOS i Hedmark og Oppland i gang med åpningen av egne vaktrom i henholdsvis Arendal og på Hamar. I tillegg er også sentrene i Telemark og i Bjørgvin kommet langt i oppstartsplanene i sine respektive regioner. Det er spennende å følge utviklingen i disse satsingene. Kirkens SOS i Oslo tilbyr sjelesorg ved oppmøte, og har et eget samtaletilbud for lesbiske, homofile og bifile, kalt ROM. Tilbudene finansieres lokalt av Kirkens SOS i Oslo og deres eier Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, men er tilgjengelig for alle og er noe det henvises til via våre tjenestetilbud. 9
Måldokument for Kirkens SOS På Landsmøtet i 2006 vedtok sammenslutningen et måldokument for perioden 2006-2008, som viser Kirkens SOS sine felles hovedmålsetninger for perioden. Dokumentet er et ledd i den stadig pågående prosessen med å skape en felles plattform for forpliktelser blant medlemmene i sammenslutningen. Ved årets slutt erfarer vi at måldokumentet har blitt en inspirasjonskilde som gir felles retning og fokus innenfor de prioriterte områdene. I oktober 2006 var også medlemmer av de lokale Kirkens SOS-styrene samlet til helgeseminar i Oslo, der måldokumentet var sentralt tema. Det er inspirerende å erfare at Kirkens SOS blir stadig mer opptatt av å løfte i flokk, og at det å se i felles retning både øker fellesskapsfølelsen og styrker det faglige arbeidet. 10
IV - Kirkens SOS virksomhet Statistikk fra krisetelefonen I 2006 besvarte Kirkens SOS hele 201.000 henvendelser til krisetelefonen 815 33 300. Dette representerer en økning på over 23.000 henvendelser fra 2005 (178.000). Tallene viser at trenden med økning i antall besvarte henvendelser fortsetter fra tidligere år. Økningen fordeler seg jevnt over året, hvor kun en måned hadde færre enn 16.000 besvarte anrop. Desember var den måneden hvor det ble besvart flest henvendelser, med over 19.000 besvarte anrop. Men med en stor økning i antall henvendelser, er Kirkens SOS sin utfordring at svarprosenten ikke går tilsvarende opp. For hele 2006 var den 66% mot 64 % i 2005. Kirkens SOS har de siste årene arbeidet for å heve svarprosenten, blant annet gjennom arbeid med vaktturnus og andre tiltak, for å sikre at flere får svar når de ringer 815 33 300. Tiltakene ser ut til å ha effekt, i den forstand at flere henvendelser blir besvart. Utfordringen er at antall henvendelser samtidig øker mer enn økningen i antall besvarte henvendelser. Totalt ble 815 33 300 oppringt 307 000 ganger i 2006, men det ble bare besvart 201 000 ganger. 25000 Besvarte anrop 2004-2006 I 2006 besvarte Kirkens SOS hele 201.000 henvendelser til krisetelefonen 815 33 300. Dette representerer en økning på over 23.000 henvendelser fra 2005 (178.000). Tallene viser at trenden med økning i antall besvarte henvendelser fortsetter fra tidligere år. Økningen fordeler seg jevnt over året, hvor kun en måned hadde færre enn 16.000 besvarte anrop. 20000 15000 10000 2006 2005 2004 5000 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 11
IV - Kirkens SOS virksomhet Totalt har Kirkens SOS sine telefonlinjer vært tilgjengelig 65.000 timer i 2006, like mange timer som i 2005. Samtidig har antall timer i samtale i 2006 økt til 44.000 mot tilsvarende 41.300 i 2005, noe som viser at vi har klart å disponere tilgjengelige frivillige ressurser bedre enn i fjoråret. Det er svært viktig for Kirkens SOS å være i stand til å møte innringerne når de trenger oss. Skal visjonen om å gi tid til mennesker i krise realiseres, må vi øke tilgjengeligheten på de tidene av døgnet hvor svarprosenten er lav. Utfordringen er imidlertid at det er vanskelig å motivere et tilstrekkelig antall frivillige medarbeidere til vakter på disse tidspunktene. Tabellen nedenfor viser summen av antall besvarte og ubesvarte anrop per måned i 2004 til 2006: 35000 Totale anrop, 2004-2006 30000 25000 20000 15000 Antall anrop 2006 Antall anrop 2005 Antall anrop 2004 10000 5000 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 12
Fordeling mellom sentrene Som tabellen nedenfor viser, har økningen i besvarte anrop fordelt seg noe ulikt mellom SOS-sentrene. Kirkens SOS i Hedmark og Oppland og Kirkens SOS i Vestfold har begge hatt en økning i antall besvarte anrop på over 30%, noe som er et betydelig løft og et viktig bidrag til sammenslutningen. Senter 2005 2006 Endring Endring i prosent Agder 16 035 16 644 609 4 % Bjørgvin 6 094 39 667 3573 10 % Borg 16 029 18 939 2910 18 % Buskerud 7 448 8 137 689 9 % Hedemark/Oppland 8 504 11 658 3154 7 % Møre/Romsdal 13 250 14 625 1375 10 % Nord-Hålogaland 6 740 6 997 257 4 % Oslo 6 771 30 890 4119 15 % Rogaland 17 369 18 910 1541 9 % Sør-Hålogaland 764 3 063 299 11 % Telemark 7 940 8 255 315 4 % Trøndelag 12 029 15 076 3047 5 % Vestfold 7 058 9 471 241 4 % Fremstillingen nedenfor viser hvordan kapasiteten for besvaring av henvendelser per telefon fordeler seg mellom sentrene i sammenslutningen. Trøndelag 7 % Telemark 4 % Sør-Hålogaland 2 % Nord-Hålogaland 3 % Vestfold 5 % Rogaland 9 % Fordeling pr senter 2006 Borg 9 % Oslo 15 % Agder 8 % Bjørgvin 21 % Møre/Romsdal 7 % Buskerud 4 % Hedemark/Oppland 6 % SOS-meldinger I 2006 besvarte Kirkens SOS 6700 SOSmeldinger. Dette utgjør en økning på 1400 meldinger fra fjoråret (5300). Senter Prosent 2005 Prosent 2006 Svar Bjørgvin 31 % 26 % Svar Borg 8 % 9 % Svar Buskerud 9 % 12 % Svar Oslo 44 % 48 % Svar N.Håloga. 2 % 1 % Svar Telemark 3 % 2 % Svar Vestfold 3 % 2 % Tabellen ovenfor viser sentrenes andel av besvarte meldinger, sammenliknet med fjoråret. Følgende 7 SOS-sentre er i dag operative på å besvare SOS-meldinger; Kirkens SOS i Oslo, Kirkens SOS i Bjørgvin, Kirkens SOS i Buskerud, Kirkens SOS i Nord-Hålogaland, Kirkens SOS i Borg, Kirkens SOS i Telemark og Kirkens SOS i Vestfold. Kirkens SOS lover innskriverne å svare på meldinger i løpet av 24 timer. Besvaring av SOS-meldinger er en tidkrevende del av SOS-tjenesten. Medarbeidere bruker forholdsvis lang tid på å besvare, og kvalitetssikringsrutinene innebærer at en medvakt skal lese gjennom og godkjenne svaret før det sendes til innskriver noe som er med på å gjøre tjenesten omfattende hva gjelder ressursbruk. Kirkens SOS har av kapasitetshensyn vært opptatt av å ikke synliggjøre tilbudet for sterkt enda, da vi til enhver tid må være sikre på at vi kan betjene tjenesten i henhold til de løfter vi gir innskriverne. I 2006 besvarte Kirkens SOS 6700 SOS-meldinger. Dette utgjør en økning på 1400 meldinger fra fjoråret (5300). Det er betydelig flere kvinner enn menn som skriver SOSmeldinger. Vi mener at det likevel er mulig å si noe om forskjeller i hva de skriver om. Menn skriver blant annet mer om eksistensielle problemer, ensomhet, relasjonsproblemer og økonomi. Kvinner skriver mer om fysiske og psykiske problemer, seksuelle overgrep, selvskading og spiseforstyrrelser enn det menn gjør. 13
IV - Kirkens SOS virksomhet Temaer i SOS-meldingene 2006 SOS-meldingstjenesten vokser fortsatt i et jevnt tempo. Utviklingen gjennom året er ikke entydig, men antall meldinger er i gjennomsnitt pr måned høyere i 2. halvår enn i første, og totalt antall meldinger som er besvart har altså økt fra 5300 til 6700 fra 2005 til 2006. Alders- og kjønnsfordeling Fordelingen mellom kjønnene hos innskriverne er forholdsvis lik fra 2005 til 2006. I 2005 var det 89 % kvinner og 11 % menn, mens det i 2006 var 90 % kvinner og 10 % menn. Alder klassifiseres i 10-årsbolker, fra 10 til 19, 20 til 29, 30 til 39 og så videre. For aldersgruppene over 50, har det kun vært mottatt et fåtall meldinger. Andelen av innskrivere under 20 år har gått opp fra 44 % til 49 % fra 2005 til 2006, mens andelen mellom 20 og 30 år har gått ned fra 45 % til 42 %. Fremdeles er andelen innskrivere under 30 år på rundt 90 %. Ca 5 % er mellom 30 og 40 år, og ca 5 % er over 40. Disse prosentene viser til de av innskriverne vi faktisk vet alderen på. Innhold Kirkens SOS fører også statistikk over innholdet i meldingene. Statistikken baserer seg på medarbeidernes vurdering og er således ikke eksakt, men gir likevel en god oversikt over hva tema er i meldingene. For hver melding er det mulig å velge flere tema. På slutten av 2005 fikk vi inn tre nye kategorier; seksuelle overgrep, selvskading, og spiseforstyrrelser. For alle tre fortsetter trenden fra 2005, men det er første gang i 2006 at vi har tall for et helt år. Flere av kategoriene viser nedgang, noe som kanskje kan tyde på at meldingene blir mer spisset, og ikke dekker så mange felter. Størst er nedgangen for Problem psykisk, noe som kanskje har sammenheng med at vi har fått nye kategorier, som tidligere ble plassert her. 14
Kjønnsforskjeller Som nevnt over, er det betydelig flere kvinner enn menn som skriver meldinger. Vi mener at det likevel er mulig å si noe om forskjeller i hva de snakker om. Menn skriver blant annet mer om eksistensielle problemer, ensomhet, relasjonsproblemer og økonomi. Kvinner skriver mer om fysiske og psykiske problemer, seksuelle overgrep, selvskading og spiseforstyrrelser enn det menn gjør. Størst er forskjellene når det gjelder de tre siste. Aldersforskjeller Forholdene mellom alder og tema er forholdsvis stabil fra 2005 til 2006. Likevel vil vi trekke frem noen observasjoner. Det ser ut til å være en sammenheng mellom at aldersgruppen 20-29 skriver mer om ensomhet enn de andre gruppene, samtidig som de skriver mindre om relasjonsproblemer. Sammenhengen er noe svakere enn i 2005, men likevel tydelig. Dette kan ha sammenheng med at de under 20 bor hjemme og de over 30 i større grad er etablert med partner, mens de mellom 20 og 30 bor alene. Ansvar for andre er hyppigst nevnt i alderen 30 og oppover, og øker med alder. Seksuelle overgrep er hyppigst tema i gruppen mellom 20 og 30. Selvskading er dobbelt så ofte tema i gruppen under 20 som i gruppen mellom 20 og 30 (14 % mot 7 %). For de over 30 er det nesten ikke et tema. Økonomi er nesten ikke et tema for aldersgruppene under 30, mens det er tema i over 10% av meldingene for de som er over 30. Psykiske problemer er tema i nesten 60 % av meldingene for dem mellom 20 og 30, mens det ligger på rundt 40 % for de andre gruppene. Nesten 3 % av de mellom 30 og 39 skriver om abort-problematikk, mens det for de andre gruppene er under 1 %. Eksistensielle spørsmål ser ut til å følge alder, med 4 % for dem under 20 år, og 9 % hos dem over 40. 15
IV - Kirkens SOS virksomhet De digitale immigrantene ser på internett som et fremmedelement de forholder seg til som noe spennende og nytt, men selv om det blir en del av deres hverdag, klarer de ikke å utnytte alle muligheter. I motsetning til de digitale immigrantene finner vi de digitale innfødte, som på sin side ikke kan huske en tid uten internett. For digitale innfødte er kommunikasjon via tastatur og skjerm like naturlig som å snakke i telefonen. 16 Utfordringer ved nettbasert kommunikasjon (SOS-meldinger) For mange frivillige oppleves SOS-meldingene som den mest krevende delen av SOS-tjenesten. Hovedårsakene til dette er at problematikken i meldingene som regel er mer krevende enn det de hører på telefonen, og at det oppleves vanskelig å skulle skrive gode nok svar. I denne sammenheng kan det være spennende å se på hvordan den teknologiske utviklingen de siste årene har skapt nye skiller. For mennesker i Vesten kan man trekke et skille mellom såkalte digitale immigranter og digitale innfødte når det f.eks. gjelder mestring av kommunikasjon over internett. De digitale immigrantene ser på internett som et fremmedelement de forholder seg til som noe spennende og nytt, men selv om det blir en del av deres hverdag, klarer de ikke å utnytte alle muligheter. I motsetning til de digitale immigrantene finner vi de digitale innfødte, som på sin side ikke kan huske en tid uten internett. For digitale innfødte er kommunikasjon via tastatur og skjerm like naturlig som å snakke i telefonen. Digitale innfødte lever store deler av livene sine på nettet, har venner som de bare kjenner herfra, de handler og deler opplevelser med andre på internett, og de bruker dataverktøy med like stor fortrolighet som en snekker bruker hammer og sag. Det er vanskelig å si hvor høy alderen din må være i forhold til om du kan kalles en digital innfødt, men vi ser idag at det vokser frem nye generasjoner som forholder seg til internett, slik vi tidligere forholdt oss til telefon og papiraviser. På tross av at enkelte frivillige opplever det som problematisk å svare på SOS-meldinger, vet vi samtidig at andre opplever det som mer meningsfullt å kunne jobbe med meldingstjenesten enn telefontjenesten. De får kommunisert med en yngre brukergruppe, og det oppleves meningsfullt å kunne gå inn i tyngre problemstillinger sammen med brukerne. Frivillige som har jobbet med svartjenesten en periode, etterspør ofte faglig fordypning innen tema som ofte berøres på svartjenesten. Kombinasjonen av de to tjenesteformene, telefon og internett, oppleves som en god balanse hos de sentrene som betjener begge tilbudene. Generelt gir arbeidet med SOS-meldinger de frivillige økt bevissthet om betydningen av gode spørsmål og forsiktig tilnærming til brukerne av telefontjenesten. Vi tror at aktivt arbeid med SOS-meldinger gjør våre frivillige til bedre telefonmedarbeidere. SOS-meldingstjenesten skjerper den språklige bevisstheten og øker ferdighetene i møte med krevende problemstillinger. SOS-meldingstjenesten viser at endring tar tid, og at vi må nærme oss hverandre med milde ord og forsiktighet. Kirkens SOS ser på SOS-meldingstjenesten som en arena det er viktig å være på, både som krisetjeneste og som et kirkelig diakonalt tiltak. Refleksjon rundt økning i henvendelser Som landets største krisetjeneste disponerer Kirkens SOS 1000 frivillige som til enhver tid er lytteposter for andre menneskers smerte, og forvalter dermed en enorm tillitskapital. Samtidig viser tall fra fjoråret at stadig flere enn før ringer oss stadig mer, og ønsker seg stadig mer kontakt, nærhet og støtte - og igjen gir dette utfordringer. I 2006 har Kirkens SOS jobbet grundig med den spenningen som skapes mellom sammenslutningens egenart og den store pågangen. I måldokumentet for 2006-2008 tallfester Kirkens SOS en ønsket svarprosent (andel som får svar på første forsøk) på 80 %. Når vi i 2006 ikke klarte å øke svarprosenten fra fjoråret, slik vi ønsket, må dette sees i lys av at også antall henvendelser økte i 2006. På tross av at kapasiteten har økt, har altså pågangen økt enda mer. En forklaring på den økte pågangen kan muligens forklares med medieoppslag i året som har gått. Gjennom oppmerksomhet i mediene, har Kirkens SOS skapt oppmerksomhet rundt arbeidsfeltet og problemstillingene. Samtidig kan medieoppmerksomheten også ha bidratt til økt kunnskap og informasjon rundt tjenestetilbudene våre, som igjen kan ha generert nye brukere.
Kirkens SOS ønsker selvsagt å være der for alle som trenger oss, men økt pågang tvinger oss igjen til å gjennomgå vårt mandat og vår målsetting, samt til å vurdere hvorvidt vi er tydelig nok til å kommunisere dette ut. I normene for Kirkens SOS er det tydelig nedfelt at sammenslutningens virksomhet er å drive selvmordsforebyggende tiltak gjennom uforpliktende herognåmøter på telefon og internett. I møte med økt pågang til våre tjenester, ser vi igjen behovet for å nettopp kommunisere tydelig ut hvem som er vår hovedmålgruppe: selvmordsnære mennesker og andre mennesker som befinner seg i eksistensielle eller følelsesmessige kriser. Kirkens SOS sier at vi alltid er her, men et resultat av den økte etterspørselen, kan være at vi ikke lenger kan være her alltid for alle. Kanskje må vi utøve metodisk avgrensning for å nå målsettingen om å være tilstede for vår hovedmålgruppe. Dette kan handle om avgrensning i møte med innringere som enten misbruker eller i stor grad overforbruker SOS-tjenesten. Kirkens SOS sine normer er også tydelig på at vårt tilbud aldri verken skal eller kan erstatte vanlig sosial kontakt eller behandling/terapi. Med denne bakgrunnen og ønsket om å klare å redusere antall henvendelser til tjenestene våre, er det at vi nå har utformet en informasjonskampanje som lanseres i 2007. Hovedbudskapet for kampanjen er å oppfordre folk til å snakke mer med hverandre, og å understreke viktigheten av det å kunne dele følelser med andre mennesker. Likevel - det er godt å kunne rapportere om nok et år der frivilliges innsats har gitt tilgjengelige telefonlinjer døgnet rundt, året rundt. Stadig flere nettbrukere har blitt møtt av interesserte og oppmerksomme mennesker som bruker dager og netter på vakt for Kirkens SOS til å ta imot alt som kommer. En nylig publisert kanadisk undersøkelse av krisetelefontjenester i Nord Amerika, viser at frivillig baserte krisetelefontilbud har en mer positiv innvirkning på innringer enn profesjonelle tjenester. Det er forskjeller som telefonvaktenes empati, varme og genuinitet de frivillige tjenestene scorer høyest på hos innringer. Det at telefonvakten selv er motivert av uegennyttig nestekjærlighet, virker også livgivende i seg selv. Funnene har vært spennende lesning for Kirkens SOS og de både skjerper og inspirerer oss i arbeidet. Ikke minst gir de oss forsterket tro på at frivillighet i seg selv en beskyttelsesfaktor for mennesker som har det vanskelig. Økonomi For Kirkens SOS i Norge har 2006 vært et nøkternt år med hensyn til drift. Planlagte satsninger mot eksterne relasjoner, næringsliv, legater, fonds og givertjeneste har ikke kunnet prioriteres grunnet langtidssykemelding i landssekretariatet. Dette er beklagelig for de inntektsbringende aktivitetene, samtidig som Kirkens SOS i Norge rapporterer om et år der alle større interne satsninger er gjennomført og har vært av god og målrettet kvalitet. Grunnet udisponerte lønnsmidler som følge av sykemelding, nøktern drift og dermed lavere driftskostnader for landssekretariatet, samt mindre utgifter til inntekts erhvervelse (vi hadde lagt inn langsiktige inntektsforventninger utover regnskapsåret 2006) endte året med et overskudd, mot et forventet og budsjettert underskudd. Overskuddet for 2006 er på 393.108 kroner. Driftstilskuddet til Kirkens SOS i Norge fra Helse- og omsorgsdepartementet beløp seg i 2006 til 11.000.000 kroner. Av dette ble 8.300.000 kroner fordelt til drift av SOS-sentrene, mens den resterende sum ble fordelt på diverse fellestiltak for sammenslutningen, og til drift av landssekretariatet. Fellestiltak i 2006 har hovedsakelig bestått av veiledningsprogrammet, rekrutteringsaktiviteter, og synlighet. En nylig publisert kanadisk undersøkelse av krisetelefontjenester i Nord Amerika, viser at frivillig baserte krisetelefontilbud har en mer positiv innvirkning på innringer enn profesjonelle tjenester. Det er forskjeller som telefonvaktenes empati, varme og genuinitet de frivillige tjenestene scorer høyest på hos innringer. Det at telefonvakten selv er motivert av uegennyttig nestekjærlighet, virker også livgivende i seg selv. 17
IV - Kirkens SOS virksomhet Aktiviteter - i forhold til tiltaksplan 2006 Overskriftene refererer seg til Kirkens SOS i Norges tiltaksplan for 2006, der de oppsatte mål og tiltak for året finnes. Tiltaksplanen vedtas årlig av landsmøtet. 1) Ressurser - disponering av ressurser og forutsigbarhet i drift Mål: Stadig bedre disponering av frivillige ressurser og økt forutsigbarhet i drift av krisetjenesten. Tiltak 1: Gjennomføre rekrutteringskampanje nasjonalt og regionalt i januar og august. Beskrivelse: Den frivillige medarbeideren er den viktigste ressursen hos Kirkens SOS. SOS-sentrene driver kontinuerlig rekrutteringsarbeid gjennom hele året, og årlig avholdes det ett eller to innføringskurs hos det enkelte senter. De siste års erfaringer med rekrutteringsarbeid viser at synlighet gjennom medier, både redaksjonelt og annonseringer, er det som i størst grad gir nye interesserte. På denne bakgrunn har det vært ønsket fra sammenslutningen at Kirkens SOS i Norge bidrar med koordinering og profesjonalisering av rekrutteringen, for å gi drahjelp til sentrene i dette viktige arbeidet. I 2005 mottok Kirkens SOS økonomiske midler til bruk for dette arbeidet i 2006, og forslaget ble tiltaksfestet til en rekrutteringskampanje i dagspressen gjennom 2006, som også ble gjennomført. Vurdering: Kirkens SOS rykket i 2006 inn annonser i flere riksdekkende aviser, bl.a. VG og Vårt Land. Videre ble Internett utprøvd som mediekanal i august/september, med annonser på nettstedene www.forskning.no, www.caplex.no og www.hybel.no. Av disse var det www.forskning.no som genererte flest besøk til vår hjemmeside. For å styrke SOS-sentrene som skulle ha innføringskurs, ble det gitt tilskudd til lokal annonsering. Kirkens SOS fikk også redaksjonell omtale i flere medier (bl.a. Vårt Land) med utfordringene med å skaffe frivillige medarbeidere, og dette ble gjort tett opp til annonseringen. Annonseringen resulterte i flere henvendelser, de fleste fra personer i og rundt Oslo. Totalt sett bidro ikke annonsene til et høyt antall nye frivillige, men vi vet av erfaring at det ofte er en lang prosess før folk bestemmer seg for å gå inn i et engasjement som frivillig medarbeider i Kirkens SOS. Uavhengig av dette har annonseringen bidratt til å øke vår profil som et sted å gjøre frivilligtjeneste, og vi tror arbeidet har vært viktig som et ledd i det kontinuerlige arbeidet med å rekruttere nye medarbeidere. Hovedtyngden av dette arbeidet vil alltid måtte skje lokalt. 18
Tiltak 2: Videreføre arbeid for bedret svarprosent, gjennom turnusdøgn, informasjon og motivasjonsarbeid. Beskrivelse: Kirkens SOS har de siste årene opplevd en betydelig økning i antall besvarte henvendelser på vår krisetelefon. Samtidig har økningen i totale henvendelser vært så stor at svarprosenten har stått stille. Fremdeles blir kun to av tre henvendelser til 815 33 300 besvart. Kirkens SOS har som mål for perioden 2006-2008 at svarprosenten skal heves til 80. Flere tiltak har vært satt i verk, blant annet ny fordeling av vakter mellom SOS-sentrene, og arbeid med å sikre kvaliteten på tjenesten. Vurdering: 1.1.2006 innførte Kirkens SOS ny vaktturnus. Flere av sentrene fikk utvidede vakttider, mens andre omorganiserte til nye og mer krevende vakttider. Sentrene har gjort en stor innsats i å motivere sine medarbeidere i å ta ansvar også for nattevakter. Flere SOS-sentre har arbeidet mye med å styrke metodene for samtalene, slik at medarbeiderne raskere kan skille mellom de samtalene som har prioritet, og de som kan avsluttes. Utfordringen med arbeidet er den sterkt voksende pågangen, som resulterer i at justeringene som er foretatt, i stor grad går med til å håndtere økningen. Arbeidet med økt svarprosent vil bli videreført i 2007. Tiltak 3: Øke fokus på givertjeneste og innhenting av navn til denne. Beskrivelse: Den nasjonalt koordinerte givertjenesten for sammenslutningen, Bakstøtte, har ved utgangen av 2006 vært operativ i nesten fire år. Foruten Kirkens SOS i Norge, deltar åtte SOS-sentre i givertjenesten. Givere som ikke ønsker å forplikte seg til månedlige bidrag, kontaktes fortsatt av Kirkens SOS gjennom tre årlige giveraksjoner; høst-, jule- og vår/sommeraksjon. Vurdering: Grunnet redusert bemanning ved landssekretariatet gjennom hele 2006 har ikke tiltaket blitt prioritert. Tiltaket vil bli igangsettes umiddelbart i 2007. Tiltak 4: Søke å framskaffe ekstern finansiering for pilotprosjekt: Krisetelefon for minoritetsgrupper Beskrivelse: Det finnes mange mennesker med minoritetsbakgrunn i Norge, og mange klarer seg godt i det norske samfunnet, har arbeid og nettverk som gir et meningsfylt liv. Samtidig vet vi at endel av disse menneskene strever med livene sine. Å komme til et nytt land med en ukjent kultur, et fremmed språk og en annen religion kan i seg selv være en stor utfordring. I tillegg vet vi at mange med flyktning- og innvandrerbakgrunn bærer med seg traumatiske hendelser, har levd uten sikkerhetsnett og erfart undertrykkelse og trusler som gjør dem sårbare. Det er iverksatt mange gode hjelpetiltak for mennesker med minoritetsbakgrunn, både i offentlig og privat regi. Kirkens SOS sin antakelse er at minoritetsgruppene, så vel som nordmenn generelt, kan trenge en krisetjeneste der anonymitet og empati utgjør rammeverket. På denne bakgrunnen ønsker Kirkens SOS i Norge å etablere et pilotprosjekt for å utrede nærmere hvorvidt det antatte behovet eksisterer. Sammenslutningen forutsetter at prosjektet finansieres eksternt. Vurdering: Ved utgangen av 2006 er prosjektbeskrivelsen fortsatt under utarbeidelse, og av denne grunn har det ennå ikke vært gjort forsøk på å skaffe økonomisk finansiering til prosjektet. Arbeidet med å avklare ansvarsforholdene mellom Kirkens SOS i Oslo som prosjektutøver og Kirkens SOS i Norge som oppdragsgiver pågår fortsatt. 19
IV - Kirkens SOS virksomhet Mål: Evaluere og vurdere potensialet i opprettelse av ekstra vaktrom/satellitter. Tiltak 5: Intensivere arbeidet med å bygge relasjoner både innenfor privat og offentlig sektor. Beskrivelse: Kirkens SOS i Norge ser at det stadig blir viktigere å utvikle relasjoner innenfor relevante departementer, andre frivillige organisasjoner og næringslivet, da disse er viktige instanser i forbindelse med å øke samfunnets bevissthet rundt Kirkens SOS, men også for å videreformidle den kunnskapen arbeidet har gitt oss, ikke minst den som er ervervet gjennom det våre innringere velger å dele med oss. En annen målsetning ved tiltaket er at det kan utløse økonomiske midler, både frie og de knyttet til drift, i tillegg til prosjektmidler. Vurdering: Grunnet langtidssykemelding i landssekretariatet har arbeidet ikke blitt prioritert i 2006. Tiltak 1: Sammenfatte sammenslutningens foreløpige erfaringer i forhold til planlegging, opprettelse og drift av ekstra vaktrom/satellitter som et ressursmateriale for sentrene som vurderer slike opprettelser. Beskrivelse: Gjennom økonomisk støtte fra Helse og Rehabilitering og Kirkens SOS i Norge ble det i 2000 startet to satellitter, en på Gjøvik tilknyttet Kirkens SOS i Hedmark og Oppland, og en på Sortland, knyttet til Kirkens SOS i Sør-Hålogaland. Idag lever satellitten på Gjøvik fremdeles i beste velgående, mens Sortland-satellitten ble lagt ned i desember 2003. I slutten av 2003 forelå det en gjennomgang av disse to prosjektene. Siden den gang har flere SOSsentre valgt å satse på satellittvirksomhet. Foruten satellitten på Gjøvik, driver Kirkens SOS i Borg en satellitt i Askim, og Kirkens SOS i Hedmark og Oppland starter sin andre satellitt/vaktrom på nyåret 2007. I tillegg jobber Kirkens SOS i Agder og Kirkens SOS i Telemark med å starte opp hver sin satellitt. På denne bakgrunn har sammenslutningen ønsket en gjennomgang av erfaringene med etablering av satellitt/ekstra vaktrom, der en vurdering av potensialet ved en slik drift særlig vektlegges. Vurdering: Landssekretariatet gjennomførte i desember 2006 en spørreundersøkelse blant de aktuelle sentrene, hvor resultatene vil bli forelagt Landsmøtet i 2007. Økonomiske konsekvenser for sentrene ved etablering av ekstra vaktrom har ikke kunnet måles da sammenlignbare parametre ikke har vært etablert i sammenslutningen. Følgende hovedpunkter kan leses av materialet: Ekstra vaktrom utløser ny frivillighet, om ikke i mengder. Lokal forankring og nettverksarbeid er sentralt i slike nyetableringer. Lokal tilpasning er viktigere enn standardkriterier for vaktromsdrift. Rutiner for kvalitetssikring ved ekstra vaktrom bør gjennomgås av sammenslutningen for å sikre at den geografiske avstanden mellom SOS-senteret og det ekstra vaktrommet ikke innvirker negativt på tjenestens kvalitet. Nye prosjekter gir inntekt, oppmerksomhet og inspirasjon. 20
2) Medarbeider i fokus 3) Selvmordsutsatte grupper Mål: Forsterke veiledningen som det viktigste kvalitetssikringsverktøy i SOS-tjenesten. Mål: Gjøre Kirkens SOS til en stadig mer relevant samtalepartner for unge mennesker. Tiltak 1: Videreføre veiledningsprogrammet Se, favne, vokse til trinn 2 som inkluderer gruppeledere ved alle SOS-sentrene. Beskrivelse: I 2004 ble det utviklet og igangsatt et landsomfattende tretrinns veiledningsprogram for Kirkens SOS i Norge. Programmet er organisert slik at ansatte ved virksomheten tilhører trinn 1, gruppeledere ved SOS- sentrene sorterer under trinn 2 og alle frivillige medarbeidere involveres på trinn 3. Programmet ble i 2006 videreført både ved fortsettelse av det første trinnet (ansatte) og oppstart av trinn 2 (gruppeledere). Vurdering: Faggruppen som har utviklet veiledningsprogrammet Se, favne, vokse, har laget et undervisningsopplegg for gruppeledere ved SOS-sentrene, og i juni 2006 ble ansatte med veiledningsansvar i sammenslutningen kurset i opplegget. Høsten 2006 ble alle gruppeledere invitert til helgesamling, enten lokalt eller regionalt (sammen med et annet SOS-senter), der undervisningsopplegget ble gjennomført. Tilbakemeldingene fra gruppeledersamlingene er positive, der gruppelederne hovedsakelig trekker fram verdien av å samles, viktigheten av et felles fokus i SOS-arbeidet, og at samlingen gav dem gjentatt eller ny bevissthet rundt sin rolle. Umiddelbart etter gruppeledersamlingene, beskrev ansatte med veiledningsansvar opplevelsen som krevende, både tidsmessig og faglig, men i etterkant av opplegget har ansattes tilbakemelding likevel vært gode, både hva gjelder egen trygghet i undervisningssituasjonen og en generell opplevelse av at arbeidet var meningsfullt. Tiltak 2: Fortsette arbeidet med veiledning for alle sammenslutningens ansatte gjennom gruppearbeid, praksis og personalsamling. Beskrivelse: Som nevnt i forrige tiltak, valgte sammenslutningen å videreføre satsingen på veiledning for alle ansatte, også etter at trinn 1 i veiledningsprogrammet formelt var avsluttet. Dette fordi man så at satsingen fikk store positive konsekvenser, både for det faglige og kollegiale fellesskapet i Kirkens SOS. Alle ansatte er nå inndelt i grupper som gjennom året gjennomfører telefonmøter med refleksjonsoppgaver av faglig karakter. Vurdering: Veiledningsprogrammet har vist seg svært verdifullt for ansatte i sammenslutningen. I november 2006 var alle ansatte samlet til en tredagers personalsamling i Kristiansand, der veiledning var en av de faglige temaene som ble gjennomgått. Evalueringene fra personalsamlingen og telefonmøtene gjennom året har vært positive, og sammenslutningen kan allerede høste fruktene av økt samhandling på tvers av sentrene, i tillegg til at vi ser at sentrene i stadig større grad samkjører rutiner og strategier. Vi tror på økt trygghet også i veiledningsarbeidet lokalt, men her er det vanskeligere å se konkrete effekter på det nåværende tidspunkt. Deltakerne i programmet forteller at de føler seg tryggere som samtalepartnere i dialogen med de frivillige medarbeiderne, og dette representerer i seg selv en stor grad av måloppnåelse for veiledningsprogrammet. Tiltak 1: Gjøre nettjenesten mer guttevennlig. Beskrivelse: Ekstern finansiering gjorde det mulig å bruke ressurser på å utvikle en nettside innenfor Kirkens SOS som vi ønsker skal appellere til særskilt gutter/menn. Nettsidens arbeidstese er at gutter og menn trenger tid til å bli trygge på å anerkjenne sine følelser. Gjennom Bønneveggen og SOS-meldingene har Kirkens SOS sin nettside flere tilbud for dem som liker å uttrykke seg skriftlig, men nettstedet mangler aktiviteter som hjelper deg til å bruke tid til å bli trygg på egne følelser før du beskriver dem for andre. Nettsiden som skal hete www.tafem.no, vil inneholde flere aktiviteter hvor du på ulikt vis kan utforske dine egne følelser, i tillegg til at den vil inneholde noen enkle tips og aktiviteter som kan virke motiverende i forhold til å ta tak i din egen situasjon. Vurdering: Nettsiden www.tafem.no ferdigstilles og lanseres i begynnelsen av 2007, så man kan ennå ikke si noe om effekten. I forbindelse med utvikling av sidene har Kirkens SOS benyttet et e-læringsbyrå for å sikre den tekniske så vel som den innholdsmessige kvaliteten. Tilbakemeldingene fra eksterne fagmiljøer har så langt vært positiv. 21
IV - Kirkens SOS virksomhet Mål: Tydeliggjøre Kirkens SOS som en selvmordsforebyggende virksomhet. 22 Tiltak 1: Øke kunnskapen om selvskading gjennom innhenting av ekstern fagkompetanse. Beskrivelse: Gjennom SOS-meldingstjenesten møter Kirkens SOS unge mennesker som skader seg selv. Erfaringene fra våre frivillige medarbeidere er at selvskadingstematikk er ukjent for mange, og at den berører dem sterkt. Sammenslutningen har de siste årene jobbet med å øke vår forståelse av selvskading som fenomen og som mestringsstrategi for unge mennesker med vanskelige liv. Vurdering: Kirkens SOS i Norge har i 2006 ikke systematisk samlet kunnskap eller erfaringer knyttet til selvskading. Likevel har dette foregått lokalt ved flere av våre SOS-sentre, som har benyttet eksterne fagpersoner som ressurser i møte med de frivillige medarbeiderne. Her kan særskilt nevnes Kirkens SOS i Buskerud som i forbindelse med sin jubileumsfeiring i november arrangerte en fagkonferanse med selvskading som tema. Konferansen samlet 250 deltakere fra ulike fagmiljøer, deriblant også frivillige og ansatte ved andre SOS-sentre. Tiltak 2: Videreutvikle metodikk og rutiner for SOS-samtaler med selvmordsnære mennesker. Vurdere tydeligere rutiner for risikovurdering i krisetjenesten. Beskrivelse: Kirkens SOS er et selvmordsforebyggende tiltak, og våre frivillige medarbeidere kurses i å samtale med selvmordsnære mennesker, og i å intervenere ved akutt selvmordsfare. Våre statistikker fra krisetelefonen viser at kun om lag 5 % av samtalene inneholder selvmordstanker som tema, mens det tilsvarende tallet for SOS-meldingstjenesten ligger på hele 30 %. Samtidig viser ny internasjonal forskning innenfor krisetelefoni at et urovekkende høyt antall selvmordsnære innringere til selvmordsforebyggende krisetelefoner ikke blir avdekket som selvmordsnære i kontakten med tjenesten. Dette har gjort Kirkens SOS bevisst på våre egne rutiner og praksis når det gjelder avdekking av selvmordsfare. Vurdering: Gjennom hele 2006 har man i generalsekretærens rådgivende organ, Lederforum, jobbet med å utvikle rutiner for avdekking av selvmordsfare på krisetelefonen. Høsten 2006 deltok generalsekretær med rådgiver og styreleder på en internasjonal konferanse innen krisetelefoni i regi av Samaritans, der de også besøkte Samaritans` hovedkontor og diskuterte disse faglige utfordringene innenfor krisetelefonien. På denne bakgrunn vil sammenslutningen i løpet av første halvår i 2007 implementere nye og skjerpede rutiner for risikovurdering. Målsettingen er at våre frivillige medarbeidere skal bli bedre til å avdekke selvmordsfare blant de som bruker tjenesten. Tiltak 3: Øke kunnskap om selvmordsrisiko blant minoritetsgrupper i Norge. Beskrivelse: Per i dag finnes det svært lite dokumentasjon på andel selvmordsnære blant etniske minoritetsgrupper i Norge. I forlengelsen av at Kirkens SOS i Norge vurderer et mulig krisetelefontilbud for etniske minoritetsgrupper, har sammenslutningen ønsket å øke sin kunnskap på dette feltet. Vurdering: Tiltaket har ikke blitt prioritert i 2006.