Løsningsforslag øving 6 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer

Like dokumenter
SIE 1020 Elektriske kraftsystemer. Øving 6

TET4115 ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMER EKSAMEN 15. DESEMBER LØSNINGSFORSLAG

41255 Elektroinstallasjoner

HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi. ENE 201 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen Oppgave 1. a) T

AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A. ØVING 1 - Løsningsforslag

41255 Elektroinstallasjoner

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 6. Mål: Eksamensforberedende øving PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite

(tel ) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

Forskriftskrav jordfeil

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK HOVEDOPPGAVE

41255 Elektroinstallasjoner

Jordfeil. Agenda/læringsmål

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 5


FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A LØSNINGSFORSLAG ØVING 3

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Konduktans, susceptans og admittans er omregningsmetoder som kan benyttes for å løse vekselstrømskretser som er parallellkoplet.

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Formålet med jording i elektriske anlegg

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Løsningsforslag Eksamen i Elektriske Maskiner TELE2006 HIST 19 mai 2015 PGli

Jording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen

LØSNINGSFORSLAG ØVING 5

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Feilene i 66 kv nett under Minne og Frogner den Kjetil Ryen Nettutbygging, Stasjoner, Transformatorer, BST

Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i kv-anlegg

LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODUKSJON TIL LABØVINGEN

Løsningsforslag TELE2005_A14V_ GT

Dimensjonering. Forskjellig regelverk like prinsipper. av elektriske kurser

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Dårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

grunnlaget for hele elektroteknikken. På litt mer generell form ser den slik ut:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi LØSNINGSFORSLAG OPPG 1-6 KRAFTNETT LØSNINGSFORSLAG TELE3005-A 14H. Elektriske forsyningsanlegg

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Norges vassdrags- og energidirektorat

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m

41307 Kraftelektroniske motordrifter Løsningsforslag Kapittel 5 Likestrømsmaskiner

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Lysbuevern og andre tiltak

Øving nr. 4. LØSNINGSFORSLAG

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Jordfeildeteksjon i spolejorda distribusjonsnett

Tekniske krav - Plusskunde

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

41255 Elektroinstallasjoner

HIST PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK St.Øv.

Dimensjonering av hovedjordleder og potensialutjevningsleder

DATABLAD NULLPUNKTSIKRINGER

Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene

Andre del: Generelle bestemmelser

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

EKSAMENSOPPGA VE. Antall sider inkludert forside: 5 Alle, også notater, kalkulator

Norges vassdrags- og energidirektorat

Saksbehandler/Adm. enhet: '... S!d.tr!>.. " ". Ansvarlig/Adm. enhet: Anne Sofie Ravndal Risnes /Systemfunksjonalitet. s 1gn. avvifa 9.

Radiorør kurskveld 4. klikk på lenken Rørkurs. Petter Brækken

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Tirsdag 27. mai 2008 kl

ehøgskoleni østfold Av sensor

Vern mot dårlig kvalitet

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS Tirsdag 16. Oktober Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)

Løsning eks Oppgave 1

Jording I Kraftforsyning. Arne Leif Strømsnes

Løsningsforslag til EKSAMEN

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

Tekna, Trondheim 5. januar Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Energiforsyning Side: 1 av 62

Notat. Statnett. OA-v. Sak:

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9

Relevern ganske enkelt! RefleX2

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64

Ukontrollerte pendlinger i polhjulsvinkel på generatorer i regionalnettet

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner

Transkript:

Løsningsforslag øving 6 IE 020 Elektriske kraftsystemer OPPGAVE.. Pu beregninger. Lokal pu-referanse for transformator (ref. 2 kv): Z 2 2 tref = ---------- = 87.2 ohm 20 Global pu-referanse (ref. 2 kv): Z 2 2 2ref = ---------- = 7.2 ohm 00 Transformator s impedanser i global pu: z tko z tk+ = j 0. 22 ---------- ---------- 00 = j 0.5 pu 20 2 2 z tmo 0 z tk+ = j 5 pu.2 Beregning av kortslutningseffekt. 00 kv-nettets kortslutningseffekt: 00 2 knett, = ---------- = 5000 MVA 8 Transformator 2 s kortslutningseffekt: t2, n k, t2 z t2k+ Kortslutningseffekt på samleskinne 2: k, 2 = -------------------------------- = ----------------------------- 5000 250 -------------- + ---------- 250 + 5000 = 000 MVA. Ekvivalentskjemaer = ------------- = --------- 00 = 250 MVA 0.08 k, nett kt2,

a) Det positive system: z k+ :e j0 2 z m+ z 2k+ z l+ z 2m+ jx n+ I n -2jx cd -2jx cd b) Det negative system: z k- :e -j0 2 z m- z 2k- z l- z 2m- jx n- -2jx cd -2jx cd c) Nullsystemet: z ko 2 z 2ko z lo z 2mo jx no -2jx aj -2jx aj. Etablering av impedansmatriser. a) Det positive system. er bort fra transformatorenes magnetiseringsimpedanser og linjekapasiteter.

krittvis oppbygging, starter med ssk. : Z + = jx n+ Tar med ssk. 2 (magnetiseringsimpedans neglisjert) i en ny radialgren: 2 Z 2+ = jx n+ jx n+ jx n+ jx n+ +z 2k+ 2 Tar med ssk. (linjekapasiteter neglisjert) i en ny radialgren: 2 jx n+ jx n+ jx n+ Z 2+ = jx n+ jx n+ +z 2k+ jx n+ +z 2k+ 2 jx n+ jx n+ +z 2k+ jx n+ +z 2k+ +z + Tar med ssk. : 2 jx n+ jx n+ jx n+ jxn+ e j0 Z 2+ = jx n+ jx n+ +z 2k+ jx n+ +z 2k+ (jxn+ +z 2k+ ) e j0 2 jx n+ jx n+ +z 2k+ jx n+ +z 2k+ +z l+ (jxn+ +z 2k+ ) e j0 jx n+ e -j0 (jx n+ +z 2k+ ) e -j0 (jx n+ +z 2k+ ) e -j0 jx n+ +z 2k+ +z k+ Ordner matrisen etter stigende ssk. nr.: 2 jx n+ +z 2k+ +z l+ jx n+ +z 2k+ (jxn+ +z 2k+ ) e j0 jx n+ Z + = jx n+ +z 2k+ jx n+ +z 2k+ (jxn+ +z 2k+ ) e j0 jx n+ 2 (jx n+ +z 2k+ ) e -j0 (jx n+ +z 2k+ ) e -j0 jx n+ +z 2k+ +z k+ jxn+ e -j0 jx n+ jx n+ jxn+ e j0 jx n+

Tallverdier innsatt: 2 2. e j90 0. e j90 0. e j20 0.02 e j90 Z + = 0. e j90 0. e j90 0. e j20 0.02 e j90 2 0. e j60 0. e j60 0.6 e j90 0.02 e j60 0.02 e j90 0.02 e j90 0.02 e j20 0.02 e j90 b) Det negative system: Identisk etableringsprosedyre som for det positive system, bortsett fra at n - = n + * Innsetting av tallverdier gir: 2 2. e j90 0. e j90 0. e j60 0.02 e j90 Z - = 0. e j90 0. e j90 0. e j60 0.02 e j90 2 0. e j20 0. e j20 0.6 e j90 0.02 e j20 c) Nullsystemet. 0.02 e j90 0.02 e j90 0.02 e j60 0.02 e j90 krittvis oppbygging, starter med ssk. : Z o = -jx caj Tar med ssk. 2 i en ny radialgren: 2 Z 2o = -jx caj -jx caj -jx caj z lo -jx caj 2 Tar med ssk. (som ligger isolert i forhold til det øvrige system): 2 -jx caj -jx caj 0 Z 2o = -jx caj z lo -jx caj 0 2 0 0 Tar med ssk. : 2

-jx caj -jx caj 0 0 -jx caj z lo -jx caj 0 0 2 Z o = 0 0 0 z 0 0 0 2mo jx -------------------------- no + z 2mo jx no Tallverdier: 2 -j7.07 -j7.07 0 0 Z o = -j7.07 -j69.0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 j0.02.5 Kortslutningsberegninger..5. Trefase kortslutning på ssk. 2..5.. Det positive systems Theveninekvivalent m.h.p. ssk. 2: U 2b + Z 22+ Z 22+ = 0. e j90 pu U 297 2b = -------- = 0.99 pu 00.5..2Kortslutningsstrøm: I k2 U 2b = ---------- = -------------------- 0.99 = 9.9 e j90 pu 0. e j90 Z 22+ Dette tilsvarer kortslutningseffekten: k2 = U 2b I k2 = 0.99 9.9 = 9.80 pu 980. MVA I pkt..2 forutsettes kortslutning fra tomgang. Derfor forskjellen..5.2 Enfase kortslutning på ssk..

R T.5.2. Feilbetingelser og systemligninger: Dvs.: U R = -I R R f ) I = 0 2) I T = 0 ) U + +U - +U o = -(I + +I - +I o ) R f h 2 I + +h I - +I o = 0 h I + +h 2 I - +I o = 0 I tillegg kommer systemligningene: U + = U b +Z + I + ) U - = Z - I - 5) U o = Z o I o 6) Lign. ), 2), ), ), 5) og 6) gir den oppgitte formel..5.2.2 penningen U 2R. I k+ = I k- = I 0.99 ko = --------------------------------------------------------------------------------------- =.75 e j90 0.02 e j90 + 0.02 e j90 + 0.02 e j90 U 2+ = U 2b+ + Z 2+ I k+ = 0.99+ 0.02 e j90.75 e j90 = 0.75 pu U 2- = Z 2- I k- = 0.02 e j90.75 e j90 = 0.275 pu U 2o = Z 2o I ko = 0.75 e j90 = 0 U 2R = U 2+ + U 2- + U 2o = 0. pu U 2R = 0. 2 -------- =.5 kv

.5. Tyngdepunktsmetoden. Kapasitetene til jord er (i nullsystemet): T N C aj R C aj C aj C aj Innfører jordslutning på fase R, og erstatter C aj på fase og T med 2C aj i tyngdepunktet T, dvs. midt mellom og T: T T N C aj R 2C aj C aj Vi ser at vi har en drivende spenning U R,T =.5 U R,N i kortslutningskretsen, som har impedansen /(2 j ω C aj ). Dette gir feilstrømmen: I k =.5 U R, N 2 C 0.99 aj = ----------------- = 0.0 pu 7.07 Tyngdepunktsmetoden kan brukes i dette tilfellet hvor vi har -fase jordslutning på ssk. : ) Vi skal beregne en usymmetrisk feilstrømmen med retur i jord.

2) Z o >> Z +.6 Kompensasjonsspole..6. Det er kun ved usymmetriske jordfeil at forholdene ved de ulike former for systemjording er forskjellige. Dette er imidlertid viktige forskjeller, bl.a. fordi jordfeil er de hyppigste feil. Dessuten vil valg av systemjording være viktig fordi: - Det er strømmer med retur i jord som gir størst utbredelse av induserte overspenninger. Derfor må man, enten kunne begrense disse strømmene (ved valg av systemjording), eller beskytte seg mot overspenningene. - Det er ved usymmetriske jordfeil at man kan få problemer med høye usymmetriske fasespenninger. Oppsummert er fordeler og ulemper ved ulike former for systemjording: Direkte jordet Isolert system polejordet Fordeler Fasespenninger holdes under kontroll. Usymmetri i kapasiteter har liten/ingen innvirkning på fasespenningene må feilstrømmer ved -fase jordfeil. elvslukking av lysbuer opp til en viss nettstørrelse. Ytterligere reduksjon av feilstrømmer (i forhold til isolert system). elvslukking av lysbuer i større nett. Ulemper tore feilstrømmer, også ved -fase jordfeil. Dette gir stor utbredelse av høye induserte spenninger i andre sterk- og svakstrømsanlegg. Fasespenninger blir usymmetriske ved usymmetriske kapasiteter. Ved -fase jordfeil blir fasespenning lik linjespenning. Usymmetri i fasespenninger forsterkes. Ved -fase jordfeil kan fasespenning bli større enn linjespenningen. elektivitet ved vern blir vanskeligere pga. at feilbeheftet linje ikke nødvendigvis har største feilstrøm..6.2 Motiv for kompensasjonsspole. Motivet for å installere en kompensasjonsspole er å redusere feilstrømmer ved jordfeil (-fase), slik at man kan oppnå selvslukking av lysbuer, og små induserte spenninger i paralleltgående ledninger..6. Dimensjonering av kompensasjonsspole. I det aktuelle 2 kv-nett har de kapasiteter som skal kompenseres en admittans som er lik: y caj = ω C aj = ------------ = 0.07 pu 7.07 Det vil være hensiktsmessig å overkompensere med ca. 0%, dvs. at kompensasjonsspolens admittans blir:

y L =. y caj = 0.052 pu z L = j 22. pu j 858 ohm L z = ------- L = 858 ω 2 -------------------- = π 50 2. H.6. Nye impedansmatriser pga. kompensasjonsspolen. Det positive- og det negative system er upåvirket av installasjonen av spolen. Ekvivalentskjemaet for nullsystemet får i tillegg z L som jordingsimpedans for transformator 2: 2 z ko z L z 2ko z lo z 2mo jx no -2jx aj -2jx aj I tillegg til den gamle Z o -matrisen, må vi ta med en gren, z L +z 2ko, mellom ssk. 2 og. z L +z 2ko = j 66.2 + j 0.08 = j 66.5 pu Ny matrise med serieadgang i den nye grenen mellom ssk. 2 og blir (når man setter inn tallverdier direkte): 2 s -j7.07 -j7.07 0 0 -j7.07 -j7.07 -j69.0 0 0 -j69.0 2 Z o = 0 0 0 0 0 0 0 j0.02 -j0.02 -j7.07 -j69.0 0 -j0.02 -j2.9 s Eliminerer spalte og linje s, og får elementene i korrigert matrise: j 7.07) j 7.07) Z' = j 7.07 ----------------------------------------------------------- j 2.9) = j 7 pu Z' 22 = j 69.0) j 69.0) j 69.0 ----------------------------------------------------------- j 2.9) = j 569 pu Z' =

Z' = j 0.02 ( ----------------------------------------------------------- j 0.02) j 0.02) = j 0.02 pu j 2.9) Z' 2 = Z' 2 = j 7.07 ----------------------------------------------------------- j 69.0) j 7.07) = j 652 pu j 2.9) Z' Z' 0 j 0.02) j 7.07) = = ----------------------------------------------------------- = j 0.795 pu j 2.9) j 0.02) j 69.0) Z' 2 = Z' 2 = 0 ----------------------------------------------------------- = j 0.755 pu j 2.9) Z' = Z' = 0 Z' 2 = Z' 2 = 0 Z' = Z' = 0 Med kompensasjonsspole blir da impedansmatrisen for nullsystemet: 2 j7 j652 0 j0.795 Z o = j652 j569 0 j0.755 2 0 0 0 j0.795 j0.755 0 j0.02.6.5 Feilstrøm ved -fase jordslutning. Feilstrømmens symmetriske komponenter: I k+ = I k- = I 0.99 ko = --------------------------------------------------------- = j 0.566 0 pu j 2. + j 2. + j 7 Feilstrømmen ved -fase jordslutning på ssk., fase R: I kr = I k+ = j.7 0 pu Pga. kompenseringen er feilstrømmen blitt vesentlig mindre..6.6 penningen U 2R. Feilstrømmens symmetriske komponenter ved enpolet kortslutning på ssk. : I k+ = I k- = I 0.99 ko = ------------------------------------------------------------------------------------------ =.69 e j90 0.02 e j90 + 0.02 e j90 + 0.02 e j90 U 2+ = U 2b+ + Z 2+ I k+ = 0.99+ 0.02 e j90.69 e j90 = 0.76 pu U 2- = Z 2- I k- = 0.02 e j90.69 e j90 = 0.27 pu U 2o = Z 2o I ko = j 0.755.69 e j90 = 0. pu

U 2R = U 2+ + U 2- + U 2o = 9.89 pu U 2R = 9.89 2 -------- = 75.7 kv Ved usymmetrisk feil i 00 kv-nettet får vi i dette tilfellet uakseptable spenninger i 2 kv-nettet. Dette skyldes installasjon av kompenseringsspolen, som gjør at transformator 2 slipper igjennom null-strømmer fra 00 kv- til 2 kv-nettet..6.7 Mulige tiltak - Opphevelse av jordingen på 00 kv-siden av transformator 2. Dette vil gjøre forholdene helt akseptable, siden det da ikke kan gå nullstrøm fra 00 kv- siden til 2 kv-siden. - Flytting av kompensasjonsspolen til transformator. Dette vil også gjøre forholdene helt akseptable: * Ingen nullstrømmer fra 00 kv- til 2 kv-nettet. * Trekantvikling på 22 kv-siden på transformator hindrer nullstrømmer fra å gå fra 2 kv- til 22 kv-nettet. - Flytting av kompensasjonsspolen til 00 kv-siden av transformator 2. Bare tull! - Utskifting av transformator 2 med en treviklingstransformator med trekantkoblet tertiærvikling vil gjøre forholdene bedre men ikke akseptable, siden det fremdeles kan gå nullstrømmer fra 00 kv- til 2 kv nettet.